Skummel sex i annerledeslandet

Dersom partene ikke føler positivitet overfor hverandre utøver man ikke sm, sier “Ivar” i SMil Norge som også omtaler den såkalte Spanner-saken i England.

Hentet fra studentavisa Under Dusken nr 6 1996

I religionens kjølvann har ånd blitt opphøyet og kropp nedvurdert. Særlig har seksualitet blitt stemplet som noe skittent. Dette har ført til at all vestlig ideologi/politikk bevisst eller ubevisst trekker på tankegods som bygger på angst for kroppslig utfoldelse og seksuell mangfoldighet. Likevel er det gryende glasnoststemning blant f.eks. homofile og sadomasochister (S/M).

Av Torolf E. Kroglund

Kropp og seksualitet har helt siden kristendommens inntog i den vestlige verden vært et ikke-tema. I dag liker vi å tro at vi er opplyste og åpne. Den nakne sannheten kan være speilet hvor vi får erfare vår naivitet. Den amerikanske litteratur- og kulturprofessoren Camille Paglia er en av de som får mye kjeft fordi hun prøver seg på å bryte ned det illusoriske sannhetsbildet til selvutnevnte intellektuelle og radikale feminister. Paglia ser i sin provoserende mursteinsbok «Sexual personae» på seksualitetens rolle i den vestlige kulturen.

Først med bibelens og kristendommens komme ble seksualiteten farliggjort og gjemt under ektefellenes sengeteppe. Sex skulle fra nå av være forbeholdt ekteskapet. Slik ble, i følge Paglia, den unaturlige motsetningen mellom fornuft og sex skapt. Camille Paglia er mest interessert i seksualiteten som den primitive urnaturen i mennesket. Hun hevder at seksualiteten er et behov vi som mennesker er underlagt, og at vi ikke kan styre den med fornuften. Altså at fornuften er underlagt kroppen, og ikke omvendt som de naive kristne og vår tids radikale feminister har hatt for vane å tro.

Videre hevder hun at vi ikke kommer videre i kulturen før vi kan godta kroppen vår og dens primitive behov. Vi må lære oss å leve med vår seksualitet, og det finnes ingen fasitsvar eller noen allmengyldig norm for den. Det er tross alt det mangfoldige og uforståelige som er interessant og spennende.

Spannersaken

Det klareste eksempelet på den vest-europeiske holdningen til seksuell åpenhet er den såkalte Spannersaken fra det postviktorianske England. I 1991 ble 15 homofile menn arrestert og fengslet i London. Grunnen var at de hadde utøvd S/M-sex med hverandre. Dette pinlige justismordet laget bølger langt ut i EU-systemet, men etterhvert ble saken dysset ned. I år vil den sannsynligvis likevel bli tatt opp i menneskerettighetsdomstolen i Strassbourg. De femten dømte har fremdeles i rullebladet sitt at de har utført «kriminelle perversiteter», hvilket jo er helt hårreisende da dette gjaldt voksne, samtykkende mennesker. Ved å kriminalisere S/M-sex får rettsvesenet et betydelig problem med å opprettholde loven. Spørsmålet blir da nemlig hvor grensen egentlig skal gå. Skal man bøtelegge et par som riser hverandre på rompa og får seksuell glede ut av det blir spørsmålet; hva skal man da gjøre med piercing, og par som liker å bindes fast når de elsker? Hvis dette skal være loven vil det jo faktisk bety at det å påføre kjæresten et sugemerke i elskovens hete er kriminellt og vil straffes med bøter. Det det hele koker ned til er at det ikke skal gå an å eksperimentere med sex, og at sex skal underordnes «fornuften».

Makthaverne har funnet ut at alt annet enn misjonærstillingen er farlig og skadelig for den mentale helsa. Det er for eksempel et stort propagandamaskineri som har blitt satt i gang for å vektlegge betydningen av safe sex i disse «AIDS-tider». Kan denne enorme overdimensjoneringen av «farlig sex» være et tegn på makthavernes ønske om å kontrollere vår seksualitet, våre liv?

SMil til verden…

Som andre forfulgte minoriteter har S/M-ere måttet søke seg innover i små grupper og foreninger for å minske følelsen av å være utenfor og for å kunne være seg selv. I Skandinavia eksisterer det tre foreninger for S/M-ere; i Sverige, Danmark og Norge fins det én hver. Foreningen i Danmark ble startet i 1979 i København. Foreningen ble kalt «SMil» for å uttrykke humoren og gleden ved det seksuelt frigjorte. Foreningen i Norge oppsto i 1988 som en avdeling av SMil i Danmark. De ble naturligvis kalt SMil-Norge. I 1992 ble imidlertid SMil-Norge en selvstendig organisasjon med blant annet et eget medlemsblad. De to foreningene og foreningen «Club sunrise» i Sverige har et godt samarbeid, og tar gjerne et par fester sammen. SMil-Norge har ca. 300 medlemmer i dag. «Ivar» er en av grunnleggerne av SMil i Norge. I dag er han styremedlem og leder for foreningens rådgivingsgruppe. Han forteller oss at det fremdeles er veldig mange fordommer mot S/M-ere.

– Vi anbefaler normalt ikke SM-interesserte å stå fram med dette. Det kan føre til problemer på arbeidsplass, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det vel ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Så S/M er ikke bare lek, det er en god porsjon alvor med også. Situasjonen kan på mange måter sammenlignes med kampen som de homofile har gjennomført. Det var jo faktisk forbudt å utøve homofili helt fram til 1972, og de homofiles kamp er ikke forbi. Fordommene er fremdeles mange, ta for eksempel diskusjonen om homofile prester. Vi beundrer de homofiles mot i deres kamp. Det er ingen tvil om at det er mange av dem som har mistet jobben, fått sagt opp leiekontrakter eller hatt liknende opplevelser fordi de har hatt mot til å stå fram. I dag har vi en lov mot diskriminering på seksuelt grunnlag. Homofile slipper unna de mest iøyenfallende reaksjonene. Sadomasochisme er dog adskillig mer belastende. Særlig fordi S/M henger igjen som en gammel sykdomsdiagnose i psykiatrien. Vi håper dette blir fjernet innen kort tid. Det er en sovende diagnose i dag. Den er forresten fjernet både i Danmark og i USA. Men det er jo klart at det letteste når du møter på noe som er annerledes og uforståelig er å si «det er sykt!».

Vi forsøker å få bukt med disse fordommene ved å spre informasjon. Men prisen for å stå fram er det få av oss som er villig til å betale. Når dette er sagt så er det ikke noe problem å holde dette hemmelig for den enkelte. Det er jo ikke nødvendig å fortelle alle om sin seksualitet.

Hanky panky, please spank me

Hva er typisk S/M? Ivar forteller at bakgrunnen for det meste av SM-sex er det seksuelle rollespillet. Det er altså leken med roller og masker som står sterkest.

– Rollespill med tema dominans og undertrykkelse er typisk. Det være seg lærer/elev, herskap/tjener, befal/menig eller hersker /slave. Bondage og lettere ris på rompa (spanking) går ofte igjen. Klesfetisjisme er også en slager. Det bør vel nevnes at de færreste tenner på sterk smerte. Dette forbeholdes ofte et fantasi-stadie og ikke i virkeligheten. Det finnes dog noen herdede og erfarne S/M-ere som tenner på det også. Det sterkeste av S/M-leker kan være slikt som fistfucking (hele hånden inn i anus), eller bruk av smeltet stearin som helles over kjønnsorganene. Noen bruker også strøm 9V (bør ikke gjøres på hjertepasienter!). Men egentlig så utøves sterk S/M-sex for de fleste kun på fantasiplanet. S/M er en humoristisk lek med sterke følelser. Smerten skal ikke være sterkere enn at den glir over i lystfølelse. Kunsten er å begynne forsiktig og etterhvert som lystfølelsen stiger kan smerten økes noe og fremdeles føles som erotisk stimulans. Medisinsk/kjemisk utvikler kroppen noe som heter endorfiner. Disse gir lystfølelser og gjør deg istand til å tåle mer. Samtidig vil jo en masochist bli kåt og med den seksuelle opphisselsen øker også ønsket om sterkere saker. «Sado-parten» har alltid et innebygget ønske om å gi masochisten det denne vil ha. På denne måten er det paradoksalt nok masochisten som er den som egentlig bestemmer og setter grenser. Dessuten har man passord for å hindre misforståelser. Dette kan stoppe leken når som helst, kodeordet blir alltid respektert.

Mange har problemer med det de oppfatter som forholdet mellom vold og sex i S/M. Ivar blir oppgitt av en slik naivitet. – Spørsmålsstillingen er egentlig fullstendig urelevant, ettersom disse to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Det finnes ingen elementer av vold i S/M. Det finnes aldri noen form for aggressivitet, ingen er sinte. Dersom partene ikke føler positivitet overfor hverandre utøver man ikke S/M på samme måte som man ikke har sex rett etter en opprivende krangel.

S/M skjer mellom mennesker som liker hverandre. Moten er for tiden veldig opptatt av S/M-effekter. Ivar har merket at flørting med S/M er «in».

– Vel, moten er jo morsom. Men når det kommer til stykket fører den vel til mange misforståelser. Det er slett ikke noe signal om SM-interesse dersom en ungdom går i skinnklær, har piercinger en masse steder og flørter med S/M-motiver. Det kan godt hende at vedkommende ikke vet hva S/M er. De fleste artister som bruker S/M-symbolikk har heller ingen S/M-interesse. Madonna med sin «Hanky panky, please spank me» er vel et unntak i så måte. Som en fleip har vi tenkt på å utnevne henne til æresmedlem i SMil-Norge og så invitere henne på vår internasjonale fest (vi har en slik hvert år). Men tenk om hun kom, da hadde vi fått sjokk. Men vi skulle nok ordnet den spankingen! Mer informasjon om SMil finner du her.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *