Categories
Arkiv 1997 - 2002 Norsk

Norske lærhomser i humanistblad

Denne artikkelen er en redigert utgave av artikkel fra Skeive nyheter 10.12.98

Den norske foreningen for lærhomser, SLM eller Scandinavian Leather Men, har et flott oppslag i siste nummer av bladet til Human Etisk Forbund “Fri tanke”. SLM-Oslo sitt anti nazi-vedtak nådde helt til topps i den europeiske lærsammenslutningen ECMC.

Fri Tanke refererer vedtaket der det heter at “rasistiske og nazistiske holdninger, ytringer, handlinger og medlemsskap i udemokratiske organisasjoner er uforenlig med medlemsskap i lærhomseforeningene”.

Svein Skeid forteller til humanistbladet at vedtaket er ment som et håndslag til lærhomser fra andre kulturer enn den norske og til de mange europeiske lærklubbene som opplever høyrevold og naziterror. Skapnytt har tidligere fortalt om den økende høyrevolden mot svenske homo- og lærklubber.

Under mottoet “Leder gegen Rechts”, har tyske lærhomoklubber lenge motarbeidet høyreekstremistisk vold. Flere andre lærklubber har også engasjert seg seksualpolitisk for å informere omverdenen om den grunnleggende forskjellen på naziskinheads og homoseksuelle fetisjister og sm-ere.

ECMC, European Conferation of Motorcycle Clubs som neste år kan feire sitt 25-års-jubileum, ble stiftet i kjølvannet av homofrigjøringen på slutten av 1960-tallet. Sammenslutningen består i dag av 50 ikke-kommersielle lærklubber i femten europeiske land.

Det er andre gangen Fri Tanke bringer stoff om dette tabubelagte området. Forrige gang var i april 1997 da bladet brakte et intervju med den amerikanske sexologen og humanist-lederen Vern Bullough som mente at humanister nå må ta ansvaret for den seksuelle revolusjonen. I intervju med Levi Fragell fremhevet Bullough at absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd er nøkkelordene også i sadomasochisme. – De fleste sadomasochister lever et helt normalt, lovlydig og samfunnsgagnlig liv, uttalte Bullough og fortsatte: Sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold. – Det går en grense mot det inhumane, og føyde til at de fleste forgrunnsfigurer under den seksuelle revolusjon har vært humanister, selv om de ikke uttrykkelig har henvist til humanismen i sitt virke.