Svein Skeid: Tar homosaken ut på internett

Denne artikkelen er hentet fra avisa Østlendingen 29.1.2000.

Svein Skeid: Tar homosaken ut på internett

Forsidetekst Østlendingen: 29. januar 2000:
Svein Skeid i Sørskogbygda er redaktør for nettavisen Skeive nyheter for lesbiske, homofile, bifile og transvestitter. I disse dager går debatten varm på nettet om kjendishomofile og homobevegelsen. Skeid er vår lørdagsgjest.

Tidsskille for homofil frigjøring

Tekst og foto Randi Undseth, avisa Østlendingen 29. januar 2000

Da Per Kristian Foss sto fram som homofil i forrige uke, jublet Svein Skeid i Sørskogbygda i Elverum. – Det er av uvurderlig betydning når samfunnstopper står fram med sin seksuelle legning, mener han.

– Vi er kommet til et tidsskille: Nå er gevinsten ved å stå fram større en gevinsten ved å være skjult.

Svein Skeid er ikke i tvil om at når toppolitikeren Per Kristian Foss og forfatteren Anne Holt står fram, betyr de mye som forbilder for andre homofile. Dessuten tar de livet av myter og endrer samfunnets holdninger til homofile. Tross alt er en persons seksuelle legning bare en liten del av personligheten til et menneske.

– Vi lever og virker som alle andre, lager middag, vasker opp og drikker ettermiddagskaffe, sier Skeid (49).

Han har jobbet mye og aktivt i homobevegelsen i en årrekke. De siste par årene først og fremst som opphavsmann og redaktør for nettavisen «Skeive nyheter». Den skal vi komme tilbake til.

Lærhomsene i Sørskogbygda

Sjøl sto Skeid ettertrykkelig fram offentlig i VG som lærhomse sammen med samboer Tore i 1991. VG var på besøk på småbruket i Sørskogbygda og lagde en sak om kontrasten mellom de lærkledde i kjelleren på Den sorte enke i Oslo, og to forelskede karer som kysset hverandre i enga i Sørskogbygda med kua Lykkeros i bakgrunnen.

– Vi hadde akkurat truffet hverandre, og var så forelsket, smiler Svein og henter fram bildet fra den gang.

Oppslaget ble lagt merke til.

– Russen hadde to lærhomser med ei ku mellom seg i russetoget det året, humrer han.

Må smi mens jernet er varmt

Svein bor fortsatt sammen med Tore, på det samme småbruket sammen med den blinde schæferen Vanja, som tusler rundt og får godord og godbiter ved bordet. Tore serverer kaffe og et velfylt kakefat. Svein snakker om homobevegelsen og homosaken.

– Det gjelder å smi mens jernet er varmt, nå når debatten går for fullt.

Det er derfor han lar oss komme på besøk.

– Vi har en enorm debatt gående på «Skeive nyheter» om dagen. Siden i går har mer enn 300 vært innom nettsidene våre. Vi har 10.000 treff i måneden. Debatten fenger, og homofile, lesber, bifile og transvestitter trenger en arena. Dessuten har vi mye bakgrunnsstoff og nyttige adresser. Jeg henviser alle skoleelever som skal skrive prosjektoppgaver til Skeive nyheter. Det er et viktig enkelttiltak som også kan hjelpe ungdom til å finne ut av hvor de står.

Ungdom

For er det noen Svein Skeids hjerte banker ekstra hardt for, så er det ungdommene som finner ut at de er homofile, og foreldrene deres.

– Ressurssterke homofile som har funnet seg sjøl og kanskje en partner, lever stort sett bra i Norge i dag. Tore og jeg har levd bra i Sørskogbygda i ni år, og har møtt mye varme fra lokalsamfunnet. Når jeg går på Samvirkelaget er jeg Svein, ikke lærhomsen, sier han.

– Men for ungdom er det forsatt vanskelig. Å være ung og finne sin identitet kan være vanskelig nok i seg sjøl. Når alt du identifiserer deg med går stikk i strid med din egen natur, blir det en stor belastning. Som homofile er vi oppdratt til å forakte oss sjø. Vi tar inn over oss de negative holdningene fra utenverdenen og gjør dem til våre egne.

Skeid vet det kan være vondt å stå fram som homofil, likevel er det bedre enn å bli i skapet.

– Når du står fram blir du selvlysende ei stund, men det blekner etter hvert. Erfaringene viser at det er svært få som slår hånda av deg eller vender deg ryggen.

Foreldrene sliter

Foreldrene er ofte de siste som får vite om barnas homofili. Mange av dem sliter. Noen føler skam og skyldfølelse, de er bekymret for at barnet deres skal få et vanskelig liv, de sørger over barnebarna som aldri blir født…

– Ungdommen reiser ofte bort til større steder, vi kaller dem seksuelle flyktninger. Foreldrene blir sittende igjen med alle spørsmålene. Foreldre trenger også et nettverk, men hvor er de? spør Skeid.

En regner med at mellom fem og ti prosent av befolkningen er homoseksuelle. I Hedmark blir det 9.000 personer og 18.000 foreldre. I tillegg kommer besteforeldre, søsken, tanter og onkler.

Kirka sin egen fiende

Kirken, den norske, har ikke mye å skryte av i homosaken, synes Svein Skeid.

– Den er blitt sin egen fiende. De mest ekstreme i den sammenligner oss med griser, og vil ha kontakt med Exodus-bevegelsen som mener det er mulig å helbrede homofili. Maktmenneskene i kirka har et ekstremt ansvar. Selvmordsprosenten blant homofile er høyere enn i befolkningen ellers. Nova-undersøkelsen viser at én av fire unge homofile har forsøkt å ta sitt eget liv, sier Skeid.

– Men det må være lettere å forholde seg til kirka i Hedmark enn i resten av landet?

– Ja, absolutt. Her har vi en klok biskop og en fantastisk prost som heter Sevat Lappegard. Her kan vi skryte av kirka, ellers er det ikke så mye som skjer. Vi har dannet ei gruppe i Elverum som har faste møter. men det er de samme som kommer hver gang. Nylig fikk jeg en mail fra ei jente som lurte på om hun var den eneste lesbiske i Elverum. Hun visste ikke om noen andre.

Skolen og helsevesenet

Skeid tror ikke det kan bli full frigjøring for homofile før skoleverket og helsevesenet får økt kunnskap og bevissthet om homofili.

– Det må inn i utdanninga av lærere og helsepersonell. Homofile har for eksempel en annen identitetsutvikling enn andre. Det må lærere og og helsepersonell vite noe om. Det går hundrevis av historier om hvordan helsevesenet behandler homofile som for eksempel oppgir en av samme kjønn som nærmeste pårørende. Om jeg går til en lege eller psykolog vet jeg ikke om jeg blir bedre eller verre, for jeg kan risikere å få en midt i trynet!

Skeid sukker og legger mer ved i ovnen. – Her i Hedmark jobber vi med å skape et nettverk av helsepersonell for våre egne. Vi ønsker kontakt med personer med sunt folkevett der vi kan være sikret skikkelig behandling.

Et sammensatt bilde

I samtalens løp tegner Skeid et veldig sammensatt bilde av de homofiles kår i Norge idag: På den ene siden gleden over toppolitiker Foss som får trampeklapp fra Oslo Høyre etter at han har bekjent sin homofili. På den andre siden: Selvmordene, skammen, smerten, fortvilelsen og ensomheten.

– Det er slik det er, bildet er sammensatt. Det er ikke så mange år siden den eneste homofile vi visste om var Kim Friele. Det er ikke så mange år siden Wenche Lowzow (H) eller Anders Gåsland (KrFu) ofret sine politiske karrierer da de sto fram med sin homofili. Ett år etter at Siri Sunde ble gjeninnsatt som prest i Den norske kirke, viser undersøkelser at to av tre nordmenn aksepterer en homofil eller lesbisk prest. Det finnes mange lyspunkter.

– Samtidig vet vi at homofile sliter på Flisa, i Elverum og i Osen, vi vet at homse er et utbredt skjellsord, det finnes nesten ikke homofile rollemodeller lokalt, og kristne fundamentalister sammenligner oss med griser. Det er langt fram.

– Når jeg stadig orker å engasjere meg for homofil frigjøring, er det fordi jeg ikke vil at homofile ungdommer i dag skal bruke like lang tid som meg for å bli et helt menneske, sier Svein Skeid.

Mobbing og fornektelse

– Hvor lang tid brukte du?

– Det tok meg 18-20 år. Jeg kom ut av skapet da jeg var 22 år. Det var i 1972 og homofili var akkurat blitt avkriminalisert i Norge. Før det hadde det vært mye mobbing.

– Du fornektet deg sjøl, skyter Tore inn.

– Jeg prøvde å være som andre, jeg var sammen med jenter og ble fryktelig glad i dem. Men det fungerte ikke. Ikke slik. Naturens krefter ville det annerledes.

– Det var en møysommelig prosess å bygge seg opp igjen, og jeg var 40 år før jeg møtte kjærligheten. Det var lenge, men jeg falt pladask da jeg møtte Tore, sier Svein.

– Og så flyttet du på landet, mens de fleste andre homofile samles i byene?

– Jeg flyttet rett inn hos Tore. Det har mange fordeler å bo på landet. I byene danner homofile lettere ghettoer. På landet omgås homofile flere heterofile. Her hos oss kommer rett som det er vanlige folk på besøk.

– Vanlige folk!??

Svein Skeid sprekker i latter, han hører hva han har sagt.

– Helt vanlige heteroseksuelle!

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *