SM – MYTER OG FAKTA

Av Svein Skeid, SMia-Oslo, Diagnoseutvalget ReviseF65, November 2005

Gaysir.no har gående en lengre SM-debatt der en del vanlige myter og fordommer kommer for en dag. Blant annet ble det forhold at sadomasochisme fremdeles er en diagnose i sykdomslista til Verdens helseorganisasjon, brukt til å karakterisere SM som en “personlighetsforstyrrelse”. Flere av debattantene følte dette som et angrep på dem selv, og debatten ble til tider svært personfokusert. Nedenunder vil jeg skissere en del av de vanligste myter og fakta om SM.

Å trykke psykiatriens diagnoser ukritisk til sitt bryst kan være et stort feilgrep. Psykiatriens skrivebordsteorier har gjennom historien ført til groteske overgrep overfor grupper og enkeltmennesker, blant annet på grunnlag av rase, kjønn og homofil orientering. Se blant annet Psykiatriens historie (Hermundstad 1999).

Det er etter min oppfatning et tankekors at seksuelle overgrep som for eksempel voldtekt, ikke diagnostiseres som seksuelle problemer, mens frivillig samtykkende aktivitet sykeliggjøres.

Psykiatrien er en ung vitenskap. Det de mangler i forskningsbasert kunnskap, tar de dessverre ofte igjen i arrogant påståelighet. Den amerikanske psykiaterforeningen er her et hederlig unntak, og beskriver i sin diagnoseliste DSM-IV, hvordan normalitet på seksualitetens område er kulturavhengig, og at psykiatrien må ta høyde for det. Foreningen tok i 1994 konsekvensen av nyere forskning, og friskmeldte fetisjisme og sadomasochisme, så lenge det ikke fører til betydelig funksjonstap psykisk, fysisk eller sosialt.

Det faktum at noen land, blant annet Danmark, har fjernet diagnosen, mens andre beholder den, er vel argument nok for at diagnosene ikke er noen absolutt sannhet. Det finnes ikke lenger én rett måte å lese psykiatri-bibelen på. Derfor kan det kanskje være på sin plass med litt ydmykhet fra de som dømmer andre med hånden på diagnoseboka. Norsk forening for klinisk sexologi støtter LLH og ReviseF65 i arbeidet med å fjerne diagnosene. Det samme gjør homofile og lesbiske legers forening og den internasjonale lesbe og homse-organisasjonen ILGA.

Mer og mer materiale viser at de mer enn 100 år gamle teoriene ikke holder vann. Psykiatrien er på gli. Land etter land, endrer og fjerner de mest urimelige påstandene i sine nasjonale oversettelser av ICD-10 (International Classification of Diseases).

Jeg vil i det følgende ta for meg noen av de vanligste forestillingene som sm-ere møtes med, og besvare en del ubesvarte spørsmål i SM-debatten på Gaysir.

Er SM en legning?
SM eller sadomasochisme er en seksuell orientering eller praksis. Noen betrakter sin SM-interesse som en handling – en lek eller krydder på sex-livet. Men andre opplever sin sadomasochisme som en vesentlig del av personligheten, for noen viktigere enn den homo- eller heteroseksuelle identitet. SM-legning er en grunnleggende personlig ytringsform som ikke kan behandles eller velges bort. SMia-Oslo definerer SM som et samtykkende rollespill om dominans og erotisk underkastelse mellom likestilte parter med sammenfallende seksuell orientering eller praksis.

Kan alle like eller tenne på SM?
Det amerikanske Kinsey-instituttet regner med at mellom fem og ti prosent av befolkningen praktiserer en eller annen form for sadomasochisme. I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner mellom 15 og 45 (!) prosent på ulike former for bondage og SM. Antagelig har mange nordmenn et snev av sadomasochisme i sitt seksuelle spekter uten at de definerer seg som sadomasochister. Det kan være en glidende overgang fra elskovsbitt eller å bli holdt fast av partneren, via kjærlige klaps, kiling og klyping til bindeleker, rising eller erotisk pisking. www.revisef65.org/antall.html

Er fetisjisme å tenne på døde ting?
En av klærnes funksjoner er vanligvis å skjule visse kroppssignaler. I fetisjmiljøet kler vi oss tvertimot nettopp for å fremheve og understreke signaler og følelser. At fetisjister bare tenner på ”døde ting” er en myte, ikke minst bygget opp av psykiatrien. Både gjenstander, legemsdeler og aktiviteter kan være fetisjer. For de fleste skal det nok være et menneske med i bildet. Vi tenner på mannen i uniformen, kvinnen som pisker eller den sexy fyren som tisser på deg. I andre sammenhenger, blir menneskets evne til å bruke redskaper og utstyr, regnet som et av våre fremste fortrinn fremfor dyrene. Men når det kommer til sex, er tenning på ”døde ting” plutselig et problem! Industri forbindes ofte med fremgang og velstand, bare ikke ”sex-industrien”, som nærmest er et skjellsord.

”Hva har redskaper i vagina å gjøre?”
Kvinnegruppa Ottar i Månedsavisa Blikk (ca 1995).

De tidligst kjente dildoer av leire er forøvrig funnet i gravkamre fra antikkens Egypt og pisker ble brukt i oldtidens Tessalonika. Så dette er slett ikke noe nymotens påfunn.
www.dagbladet.no/magasinet/2002/07/02/340895.html

Er misbruk og overgrep vanlig blant SM-ere?
Overgripere og misbrukere vil fort bli skviset ut av norske SM-miljøer. Enhver form for seksualitet kan perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke. SM et dynamisk samspill mellom likestilte parter der utøverens virkemidler er avhengig av masochistens reaksjoner. Nøkkelen til sadistens autoritet er innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner slaven. Gjennom forspillet, samspillet og eventuelt stoppord er det masochisten som styrer tempoet, intensiteten og retningen ved å kommunisere sine behov og grenser.

Fins det fellestrekk mellom SM, sport og religion?
SM er ingen sport. Men liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme kanskje noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samarbeid har erstattet fiendskap.
Percy Grainger, australsk komponist.

Samfunnet arbeider for å bekjempe generell vold og undertrykkelse. At sex er inne i bildet gjør det vel ikke automatisk fritt for kritisk blikk?
Dette handler ikke om vold, men om seksuelle tabuer. Så lenge du kan kalle deg fakir (painsolution, bildet til venstre), kan du få 300.000 i statsstøtte for å gjennomhulle deg selv med nåler etc. Tenner du derimot på det samme seksuelt (bildet til høyre), blir du stemplet som syk. Kulturelle ritualer, ekstremsport, religiøs pisking og kulturelle innvielsesseremonier, har mange felles elementer med SM, uten at noen setter en diagnose på det.

Er SM en personlighetsforstyrrelse forårsaket av konflikter, forakt og intoleranse i tidlig barndom.
At man finner en sammenheng mellom SM og barndomstraumer, er vel ikke direkte overraskende hvis man forsker på pasientmateriale. Slik har man “funnet ut” at både SM-ere og homofile er syke. Forholdet er påpekt av homobevegelsen [les Karen Christine Friele] de siste tredve år, og førte i sin tid til at homo-diagnosen ble fjernet. Dersom slike skader faktisk forårsaker SM, er det undelig at diagnosen ikke er mer i klinisk bruk enn det den faktisk er. Like merkelig er det at forskere ikke klarer å finne mer sykelighet i gruppen enn ellers i befolkningen (snarere tvert imot). De fleste sm-ere har hatt en normal barndom og oppvekst, og mange kommer fra familier der seksualitet ble diskutert fritt og åpent.

SM, spenning og mestring
En, etter min mening, mer nærliggende forklaring på SM, er behovet for spenning, stimulering, sanseopplevelser og tilsynelatende risiko som motvekt til samfunnets kjedsomhet og kontroll, slik man for eksempel ser det i ulike typer (ekstrem-)sport, fornøyelsesparker, sirkus, opplevelsesturisme, såkalt jackass og andre former for tv-underholdning.

Den danske forfatteren Jørgen Pagh (1985) understreker i boka ”Behovet for spænding” nettopp behovet for den frydefulle skrekk som en årsak til SM-interesse. Fangeleker og rollespill skaper illusjoner som i berg- og dalbane, på sirkus eller i trickfilmer, hvor det virker vanvittig farlig, men egentlig er ganske harmløst. Mottakeren føres ut i et grenseland hvor det lett kan skje noe galt, men loses trygt igjennom av utøveren.

Giddens (1991) mener at slik spenningssøking i idrett spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da ”the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Noen mennesker (høystimulisøkere) oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer. En av forklaringene kan være at de i særlig grad har positive lystopplevelser knyttet til sterk stimulering, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse.

Tillit, samarbeid, mestring blir dermed sentralt såvel i SM, som i andre spenningsaktiviteter. Forfatteren fremhever positive begreper som muligheter og frihet, endring, omstilling, fornyelse og utvikling, fremfor negative begreper som ofte assosieres med SM.

Slike høystimulisøkere har de ulike samfunn dradd nytte av til alle tider for å utvikle nye typer samfunnsformer og levemåter, påpeker Giddens.

Det er i denne sammenheng fristende å peke på den fremtredende rolle SM-ere har hatt i utviklingen av norsk homobevegelse. Sadomasochister og fetisjister var med å bygge bevegelsen vi alle er en del av både som spydspisser og arbeidsmaur, helt fra den første spede begynnelse til idag, og vi er fremdeles med og holder homohjulene igang fra landsende til landsende og fra topp til bånn i hierarkiet. Flere SM-ere av begge kjønn har faktisk vært blant våre viktigste pionerer som endret den norske homohistorien.

Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på de undersøkelser som viser at SM-ere (liksom homofile) har utdannelse, inntekt og formue noe over gjennomsnittet av befolkningen.

Giddens, A. (1990). The consequences of modernity. Stanford University Press. Stanford.
Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. Self and society in late modern age. Stanford University Press. Stanford.
www.idrottsforum.org/articles/breivik/breivik041214.html

Er SM selvdestruktivt eller skadelig for kropp og sjel?
Mye forskning gjenstår for å forklare den glede, energi, spenning og positive helseeffekt mange opplever ved sadomasochistisk samspill – eller “power exchange” som det kalles på engelsk. I motsetning til skadelige overgrep, er SM en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende hormoner. SM-ere fyller ikke opp norske akuttavdelinger. Paradoksalt nok er SM relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Liksom i mange sportsgrener er en også i sm avhengig av fortløpende kommunikasjon med en partner en har tillit til. ”Sikker, sunn og samtykkende” har i over 20 år vært et internasjonalt akseptert moral-etisk verdigrunnlag for SM-bevegelsen. Opplæring og utdanning i sikkerhet er en vesentlig del av seriøs SM (www.revisef65.org/sikker.html).

Sm, fetisjisme og bondage har mange muligheter i seg til sikrere sex fordi sm stimulerer mange nervebaner og tar hele kroppen i bruk som erogen sone. Mulighetene for seksuell variasjon er mange uten noen fare for hiv-smitte.

I sm tas hele kroppen i bruk som erogen sone og helsebringende endorfiner stimulerer balansen mellom lyst og smerte. Det er de samme endorfiner som produseres ved positive følelser i idrett, sport og religiøse opplevelser. Liksom i sport og idrett skal vevet varmes gradvis opp for å oppnå maksimal glede og unngå skader.

Er SM-ere sykere en andre?
Det vanlige i psykiatrien forøvrig, er å anse folk som friske, så lenge det ikke kan påvises alvorlig psykopatologi hos gruppen. Nyere forskning konkluderer med at SM-ere ikke er mer nevrotiske, deprimerte eller psykopatiske enn andre mennesker. USA og Danmark tok i 1994/95 konsekvensen av dette ved å fjerne sadomasochisme som sykdomsdiagnose.

Har diagnosen faktisk blitt brukt i norsk offentlig helsevesen så lenge ICD-10 har vært gyldig?
De tre diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og F65.5 Sadomasochisme har ikke lenger klinisk betydning, noe som viser seg i den svært sjeldne bruk. SINTEF tall fra 2000, 2001 og 2002 er ufullstendige, men det dreier seg om ca 1-3 ganger per år for de tre diagnosene. Dette tilsvarer situasjonen da homofili ble fjernet som diagnose på 70-tallet. www.revisef65.org/sintef.html

Hvorfor er folk redde for SM, og hva betyr det for holdningene at SM er en diagnose.
Liksom den tidligere homofili-diagnosen, benyttes ikke sm-diagnosen i legenes kliniske hverdag. Diagnosens eneste funksjon blir derfor å undergrave menneskerettigheter, legitimere vold og diskriminering og svekke forebyggende helsearbeid overfor gruppen. Gruppen fetisjister og sm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet opplever sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og utfrysing slik homser og lesber opplevde for 20-30 år siden.
www.revisef65.org/forebyggende.html
www.revisef65.org/diskriminering.html
www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Lær dere å lev med diagnoselista til WHO. Den styrer ikke livene deres og forhindrer dere ikke å gjøre det dere vil.
Grunnen til at sykeliggjøring av samtykkende voksen sex er så viktig å få fjernet, er at de undergraver alt annet arbeid som vi ønsker å gjøre for å bedre gruppens levekår i samfunnet. Diagnoser på friske mennesker underminerer et hvert argument fra motdebattantens side. Uansett hva du sier, faller det verdiløst til jorden, “for du er jo syk” og vet ikke ditt eget beste. “Vi er jo syke, utilregnelige, hvis meninger ikke kan tillegges betydning.”
Stigmatiserende diagnoser ligger også i bunnen også når SM-ere nektes jobb, mister jobben, trues med det eller mister omsorgen for barn på grunn av sin legning eller interesse. Den som utfører diskrimineringen behøver ikke engang å vite at vi står oppført i noen liste. Det er jo noe “alle vet”. Det er igrunnen nok å slå opp i et gjennomsnitts leksikon, så “ser” du av vi er syke.
www.revisef65.org/forebyggende.html

Er SM kvinnesak?
Ved siden av å være et menneskerettighetsspørsmål, er sm-diagnosene i høyeste grad kvinnesak. Som ved andre overgrep, er kvinner mest utsatt for mobbing, yrkesforbud og tap av omsorgsrett for barn på grunn av sin sm-kjærlighet, livsstil og legning. En av kvinnebevegelsens hovedparoler har alltid vært retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. SM-kvinner er frie, selvstendige og ansvarlige mennesker som selv klarer å sette grenser og ta vare på hverandres liv, helse og integritet, uten at noen skal fortelle oss hva som er vårt eget beste eller politisk riktig seksualitet. www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Er SM homosak?
SM er både homo- og hetero-politikk. Sadomasochister og fetisjister har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Etter at homofili-diagnosen gikk ut av bruk i Norge i 1977, er sadomasochister, fetisjister og transvestitter de eneste gruppene i homomiljøet som fremdeles har en psykiatrisk diagnose på grunn av sin seksuelle orientering. LLH jobber derfor for å fjerne sm- og fetisj-diagnosene fra listen til Verdens Helseorganisasjon.

Mange bruker år av sine liv for å komme ut av skapet, først som lesbe/homse, og senere som fetisjist/sm-er. Erkjennelse av egen sm-legning, seksualitet og kjærlighet er grunnleggende for identitet, helse og evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer. www.revisef65.org/forebyggende.html

All den stund dette sies å være et rollespill, så bør man vel skifte om på rollene også?
Erfaring, inkludert pilotundersøkelser i SLM og Smil-Norge, viser at mange bytter roller. Forskere ved The Institute of Human Sexuality i Berkeley fant at 87% av ett tusen amerikanske sadomasochister byttet på hersker og slave-rollene i SM-leker.

Er SM tillatt i Norge?
SM eller sadomasochisme er lovlig i Norge så lenge det gis samtykke og ingen påføres betydelig skade. Stoppord anbefales, for eksempel kan “Gul” bety midlertidig stopp og “Rød” full stopp. Er du kneblet, rister du på hodet om du vil ha knebelen fjernet umiddelbart. Les artikkel om SM og straffeloven på www.revisef65.org/loven.html

Er smerte og fornedrelse lystbetont i alle sammenhenger?
Nei. De fleste masochister går for eksempel til tannlegen uten spesiell vellyst og setter heller ikke pris på å bli brukt som dørmatte i hverdagen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte. Smerteterskelen varierer med personlig fysikk, fantasienes intensitet og forholdets erotiske spenning.

Sadister burde holde seg for gode til å utnytte usikre og egosvake mennesker som har vanskelig for å sette grenser.
Det er ingen ofre i sm-sex. De fleste masochister er stolte og sterke, og mange har ansvarsfulle stillinger. Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene. Mottakeren er den nytende part, som utøveren paradoksalt nok må tjene. – Men hvem er da i realiteten hersker, og hvem er slave?, spør den kanadiske forfatteren Ian Young, og svarer : Hersker og slave må være likestilte for å gi den rette balansen mellom trygghet og spenning.

Erstatter gjenstander kjærligheten mellom mennesker?
Nei. Sadomasochister forelsker seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Den homoseksuelle kanadiske forfatteren Ian Young uttrykker kjærlighetens rolle i SM slik: ”Som så mange naive mennesker har jeg en tendens til å utvikle omsorgs- eller beskyttelsesfølelser for dem jeg setter pris på. Det er antagelig en viktigere ingrediens i sadistens forhold til sin partner, enn de herre/slave-fantasier som vi også opplever. Innslaget av kjærlighet og hengivenhet er sentralt i SM, og ofte meget dype følelser, men naturligvis like vanskelig å forstå for utenforstående, som den homoseksuelle kjærligheten er for mange heteroseksuelle”.

I porno er det vanskelig å se forskjell på SM og vold.
Liksom i krim og actionfilmer er forberedelser, sikkerhetsrutiner og grunnleggende kommunikasjon oftest kuttet ut i pornofilmer. En porno- eller videofilm fokuserer ikke retten til å tenne på, forelske seg i og dele livet med en av samme seksuelle orientering. Porno gjengir ikke avtalene, forberedelsene, kosen før og etter, kommunikasjonen underveis og latteren etter en orgasme.

Flørter SM-ere med nazi-symboler?
Seksuelle fantasier er sjelden politisk korrekte og noen tenner sikkert på slike effekter uten at det har noe å gjøre med ideologi. I SM- og fetisj-miljøene finner du hele spekteret av politiske oppfatninger. Nazi-fetisjer er ikke tillatt verken i LLH, SMia, eller SLM-Oslo. Den europeiske SM-paraplyen ECMC med over femti medlemsklubber, har en klar antinazistisk formålparagraf, forøvrig etter initiativ fra SLM-Oslo. www.revisef65.org/antinazi.html

SM er resultat av det samfunnet vi lever i med vold, sex og drap på TV.
Mye tyder på at SM har eksistert til alle tider. Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har sadomasochistiske uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv. Allerede indiske Kamasutra beskrev for snart 2000 år siden dominans, spanking og smerteleker som elementer av kjærlighetens mangfold. Religiøst og erotisk inspirert bondage, piercing og erotisk pisking er skildret i fresker fra oldtidens Pompei og renessansens malerier.
Piercing er folkelig tradisjon når folk viser seg fram i Phuket Vegetarian Festival (bilde til venstre). Til høyre: en mindre utagerende versjon fra paraden under Skeive Dager i Oslo

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tysk-østerrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

Er det noen sammenheng mellom overgrep og sadomasochisme?
I følge rettspsykologen Park Elliot Dietz, en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex, er det fem grunnleggende forskjeller mellom overgripere og sadomasochister:
1. Overgripere misbruker uvillige partnere, mens SM-ere benytter et sikkerhetsord slik at masochisten hele tiden beholder kontrollen.
2. Psykopater bruker rå tvang uten hensyn til offeret, i stedet for å tilfredsstille slaven (som i SM-sex).
3. Den sadistiske overgriper er fjern og ufølsom under torturen, mens SM-sadisten har glede av å kommunisere og leve seg inn i masochistens reaksjoner.
4. Sadistiske psykopater påfører sine ofre alvorlig og varig skade, fysisk og psykisk. SM-sadisten hisser derimot partneren gradvis opp, i samsvar med forutgående avtaler, for å skape en illusjon om at slaven er uten kontroll.
5. Psykopaten har vanligvis en forhistorie med seksuelle overgrep som voldtekt og incest. SM-ere er derimot vanlige mennesker uten kriminelt rulleblad.
http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Noen vil mene at fetisj og SM er synd.
Andre kan mene at det er god moral å vise respekt for partnerens integritet og grenser. Det kan ligge mye omsorg i å ta sine dypeste følelser på alvor i gjensidig samspill med en partner med sammenfallende interesser.
Se også det moral-etiske grunnlaget Sunn, sikker, samtykkende og http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *