Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser

Oslo 29. januar 2009

Faglige og helsepolitiske argumenter for å fjerne norske SM- og fetisjdiagnoserwww.revisef65.org/notat.html

Engelsk versjon sendt til Verdens Helseorganisasjon 24.9.2009www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

 

Notat til Helsedirektoratet v/ seniorrådgiver Arild Johan Myrberg fra Diagnoseutvalget Revise F65

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

1. januar 2009 tok Socialstyrelsen bort diagnoser knyttet til ”vissa sexuella beteenden” og ”företeelser som har med könsidentitet att göra” fra den svenske versjonen av sykdomsklassifiseringen ICD-10, International Classification of Diseases (1).

Det norske Diagnoseutvalget Revise F65 har i flere år arbeidet med diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestisme og F65.5 Sadomasochisme. Det er disse vi primært ønsker fjernet fordi vi anser dem som overflødige, utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende.

Ettersom F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg er en kombinasjonsdiagnose der både F65.0, F65.1 og F65.5 inngår, bør denne også utgå.

Diagnoseutvalget har ikke jobbet med F64-diagnosene. Men vi anbefaler at Norge i likhet med Sverige også fjerner F64.1 Transvestisme.

  • De fem diagnosene som ønskes fjernet er (25):
  • F65.0 Fetisjisme
  • F65.1 Fetisjistisk transvestisme
  • F65.5 Sadomasochisme
  • F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg
  • F64.1 Transvestisme


HELSEPOLITISKE ARGUMENTER

Den nasjonale fjerningen av sm- og fetisj-diagnosene i Sverige (2009), samt transvestisme- og sm-diagnosene i Danmark (1994/95) ble vedtatt av helsemyndighetene med overveiende helsepolitisk, helseforebyggende og menneskerettslig argumentasjon. Det er også tungtveiende faglige grunner for å følge Sveriges eksempel. Det kan i det nedenstående være glidende overganger mellom helsepolitiske og faglige vurderinger.

  • Socialstyrelsen:
    “inte perverst” (2,3)
    “inte sjukdomar” (1,2)
    “privat angelägenhet” (2)
    “fullvärdiga medborgare” (2)
    “inte förstärka fördomar” (1,2,4)
    “stammar från tidligare tider” (2)
    “risk för social stigmatisering” (1,4)
    “skal få självkänsla liksom homosexuella” (2)

Privatsak

Det danske vedtaket i 1995 ble foretatt av sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen med den begrunnelse at denne type seksuell preferanse er et privat anliggende som samfunnet ikke har noe med å gjøre.

  • Herløv Andersen fant det beklagelig at sadomasochisme inngår i sykdomsklassifikasjonen ICD og var enig i at seksuell preferanse er et helt privat anliggende (5).
  • “De här individernas sexuella preferenser har samhället inte med att göra”. Generaldirektør i Socialstyrelsen Lars-Erik Holm i Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).
  • “Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle flere av disse diagnosene for sykdom”. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Nettavisen 17.11.08(3).

Stigmatisering

Den svenske endringen ble tatt av Socialstyrelsen ved generaldirektør Lars-Erik Holm, blant annet fordi sykdomsdiagnosene “kan bidra till att bevara och förstärka fördomar i samhället, vilket i sin tur ökar risken för social stigmatisering hos enskilda.” (1)

Det norske Helsedirektoratet skal ha ros for sitt arbeid med Antistigmaåret 2007 og det forhold at “stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter” siden 2008 har vært ett av hovedmålene ved tildelingen av offentlig tilskudd fra Kap. 719 post 70 (6).

  • Myndighetenes strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner fra november 2001 poengterer “farene ved stigmatisering og diskriminering av utsatte grupper i det forebyggende arbeid, samt viktigheten av en helhetlig tilnærming til seksuell identitet, seksuell helse og seksuell atferd.”

En norsk avdiagnostisering i tråd med det svenske vedtaket vil etter vår oppfatning bidra til å redusere stigmatiseringen av fetisjister og sm-ere slik myndighetenes fjerning av homofilidiagnosen bidro til i 1982.

  • “Att vi tog bort homosexdiagnosen tror jag till viss del har bidragit till att folk har en annan syn på homosexuella i dag än på 60- och 70-talet. Det gav de homosexuella en självkänsla i och med att de inte längre hade en sjukdomsstämpel på sig. Och det hoppas vi att den här förändringen också ska åstadkomma”, uttalte Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter 16.11.08 (2).

Helseforebyggende tiltak

Fjerning av diagnosene kan også styrke det ”identitetsskapende arbeidet” overfor sm/fetisj-populasjonen og bidra til den “kollektive selvrespekt” som er påkrevet for å nå gruppen med hiv- og sos-forebyggende tiltak.

  • “Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt … influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.” (fra myndighetenes tidligere Handlingplan mot hiv/aids-epidemien sidene 25,33).I tilskuddsbrev til SMia-Oslo fra Sosial- og helsedirektoratet 25.4.2002 til via kap. 719 post 70, poengterer Direktoratet at “Formålet med aktivitetene er å bedre sm-gruppens selvfølelse og identitet og derved skape grunnlag for å øke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.”

Diskriminering

En psykiatrisk diagnose kan ha stor innflytelse på en persons jobbmuligheter og vurdering av evne til omsorg for barn for eksempel ved skillsmisse. Ved å bli kvitt sykdomsstemplet kan seksuelle minoriteter puste litt friere og bli mindre redd for privat og offentlig diskriminering.

  • LLHs case-materiale viser at F65-diagnosene fungerer stigmatiserende og legitimerer diskriminering (7).
  • I brev til Diagnoseutvalget 11.6.2003 uttaler Norsk Forening for Klinisk Sexologi: “NFKS vil med denne støtteerklæringen markere at bruk av psykiatriske diagnoser i forhold til homofile, heterofile og bifile fetisjister, sadomasochister og transvestiske fetisjister er stigmatiserende, og dermed et overgrep mot denne gruppen i sin helhet.”

Sunn, sikker, samtykkende

Det er liten tvil om at SM-bevegelsen også har blitt ”voksen” de siste 20 årene med etablering av stoppord, sikkerhetsrutiner og andre normgivende tiltak slik som det internasjonalt anerkjente moralsk-etiske verdigrunnlaget ”Sunn, sikker, og samtykkende”. I motsetning til skadelige overgrep, er SM en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende og helsebringende hormoner.

  • Blant annet: Richters et al 2003 (8,9)

 

FAGLIGE ARGUMENTER

Diagnosene er overflødige

Eventuelle psykiske lidelser hos medlemmer av den aktuelle gruppen vil som for alle andre kunne dekkes av de vanlige psykiatriske diagnosene som for eksempel depresjon, tvang, angst, personlighetsforstyrrelse eller psykose.

Dersom en person for eksempel er så opptatt av sin fetisj at det blir et problem i hennes hverdag, så kan hun f.eks. diagnostiseres med “tvangslidelse”. Det er ikke fetisjen i seg selv som er hennes problem.

  • I forbindelse med fjerningen av homofili som diagnose i 1977 uttalte Norsk Psykiatrisk Forening det som ”betenkelig å anvende psykiatriske diagnoser på isolerte aspekter av atferd.” En person som utfører spesiell atferd får ikke diagnose etter atferden, men på bakgrunn av de symptomer han eller hun fremviser. ”Ideelt sett skulle psykiatriske diagnoser relateres til årsakssammenhenger i en videre forstand, et bredere aspekt av lidelse, nedsatt sosial funksjon og/eller et ønske om behandling”, uttalte de.

Sovende diagnoser

Liksom den tidligere homofilidiagnosen er fetisj- og sm-diagnosene sovende. De er ikke i bruk som redskap for å behandle folks sykdommer.

  • “The main objective of diagnosis is patient care”. (IGDA workgroup WPA 2003; The WPA International Guidelines for Diagnostic Assessment by the World Psychiatric Association 2003.)
  • I brev til SMil-Norge 19.12.2008 opplyser Helsedirektoratets Spesialisthelsetjenesteavdeling at “ingen av de aktuelle diagnosekoder er rapportert til Norsk pasientregister i 2007 eller 2008. Dette gir en sterk indikasjon på at kodene ikke brukes.”
    Helsedirektoratet opplyser til Dagens Medisin at ifølge Norsk pasientregister ble ingen av de tre tidligere nevnte kodene benyttet i fjor (10).
    Det ovenstående stemmer overens med tall fra den svenske Socialstyrelsen, samt norske SINTEF-data fra 2000, 2001 og 2002 innhentet av Revise F65 (1,11).

Diagnosenes eneste funksjon blir å stigmatisere en befolkningsgruppe og legitimere diskriminering. Dette bryter etter vår mening med legeyrkets hippokratiske etikk om ikke å volde skade (12).

Vitenskap og fordommer

Det vanlige i psykiatrien forøvrig, er å anse folk som friske, så lenge det ikke kan påvises alvorlig psykopatologi hos gruppen. Internasjonal forskning viser samme tendens om undersøkelsene er kvalitative eller kvantitative, om de foretas telefonisk, via internett eller ved personlige intervjuer: Sadomasochister har ikke flere psykiske problemer eller forstyrrelser enn andre. “Snarere tvert imot, psykologer og psykiatere har påvist en økt selvfølelse, ved at de tar egne følelser på alvor og aksepterer seg selv for den de er.”

  • Elsa Almås i Magasinet Dagbladet 10.1.09 (13a)

Det må etter vår oppfatning forventes at sykdomsdiagnoser på fetisjisme og SM i 2009 baserer seg på vitenskapelige bevis, ikke på kulturelt forutinntatte holdninger (8).

Sykdom å være annerledes?

Et etter vår mening svært uklart, verdiladet og uvitenskapelig kriterium for å stemple folk som syke i kapittel F65, er ifølge hovedkriterium G1: ”[] begjær og fantasier som involverer uvanlige objekter eller aktiviteter”.

Fetisjister og sm-ere representerer kanskje en gruppe på 5-10 prosent av befolkningen og betraktes mer og mer som en normalvariant i samfunnet (14).

  • I 2007 gjennomførte MMI en landsomfattende undersøkelse om nordmenns seksuelle preferanser. 1 prosent av de spurte svarte at de tenner på seksuell dominans og underkastelse i ”meget stor grad”, mens 14 prosent svarte at de tenner på dette i ”ganske stor grad” eller i ”mindre grad”. Magasinet Dagbladet 10.1.09 (13b).

Vi spør: Er begrepet “uvanlig” statistisk eller normativt ment? Tidligere ble en rekke seksuelle praksiser ansett som unormale. Dette var for eksempel tilfelle med homoseksualitet, onani, oral og anal-sex. Ekstremsport og religiøs pisking kan også betraktes som uvanlige aktiviteter. Men så langt er verken basehoppere eller flagellanter blitt stemplet som perverse (15).

Syk uten samleie?

I hiv-forebyggende arbeid anses ikke-penetrerende fetisj- og sm-sex som én av flere metoder for å redusere nysmitte i målgruppen. Dette står i motsetning til ICD-10 der manglende samleie er et av hovedargumentene for å stemple fetisjisme som patologisk.

  • “Fetisjistiske fantasier er vanlige, men de er først sykdommer når de fører til ritualer som er så tvingende og uakseptable at de hindrer seksuelt samleie […]” Fra retningslinjene til ICD-10 (F65.0 Fetisjisme).

Kanskje bør Verdens Helseorganisasjon begynne å se på ikke-penetrerende sex som en av flere måter å stoppe hiv-epidemien og verdens befolkningseksplosjon på?

  • “De här diagnoserna stammar från en tid då allt annat än heterosexuell missionärsställning sågs som sexuella perversioner.”
    Generaldirektör för Socialstyrelsen Lars-Erik Holm (2)

 

 

Sammenblanding av SM og vold

  • Enhver form for seksualitet kan perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke.
    Esben Esther Pirelli Benestad.

Vold forstås vanligvis ikke bare som bruk av fysisk makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade.

ICD-10 skiller ikke mellom samtykkende SM og skadelig vold. Dette står i motsetning til moderne forskning og bidrar til å opprettholde et tyngende stigma overfor vår gruppe.

“Seksuell sadisme er til tider vanskelig å skille fra grusomhet i seksuelle situasjoner eller sinne relatert til erotikk. Der vold er påkrevet for seksuell opphisselse, kan diagnosen klart fastslås.”
Kapittel F65.5 Sadomasochisme.

  • I en undersøkelse fra 2006 fant professor i psykologi Pamela Connolly at SM-sadister ikke opplever større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte (8).
  • Dette bekreftes av psykologene Cross og Mathesons undersøkelse fra 2006. De fant ikke noe bevis for påstander om antisosiale, psykopatiske eller voldelige SM-sadister (8).
  • John Noyes (1997) går videre og sier: “Sadomasochisme som en iscenesatt aggresjon kan endog bidra til å redusere sosial vold og fremme alternative og sosialt levedyktige modeller for å mestre aggresjon på en måte som minimaliserer dens negative effekter (16).
  • Se også: ”Forskjellen på SM og vold” (17).

Psykologisk stress

Et annet hovedkriterium for kapittel F65 er G2:

“The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them.” Begrepet “distress” forekommer også som kriterium under “F65.0 Fetisjisme”.

Kriteriet tar ikke høyde for oppdatert stigmakunnskap. Samfunnets stigmatisering fører til selvstigma, skyld, skam og psykologisk stress i minoritetsgrupper (22). Det er ikke nødvendigvis sm eller fetisj-aktiviteten i seg selv som er problematisk.

Den amerikanske DSM-listen (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) innførte i 1994 et B-kriterium som sier at fetisjister og SM-ere ikke er syke med mindre det medfører vesentlige psykiske, fysiske eller sosiale problemer.

  • “The fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning.” (24)

DSM-revisjonen i 1994 ble den gang sett på som et fremskritt, men er langt fra tilfredsstillende. Stigmakunnskap viser at mange psykiske, fysiske og sosiale problemer ikke skyldes personen selv, men tabuer, fordommer og diskriminering som man påføres av omgivelsene. Se også Svein Skeid i Blikk online 19.1.2009 (23).

Ingen homogen helhet

Det er mulig at WHO sentralt foretrekker at enkeltdiagnoser ikke fravikes i perioden mellom hovedrevisjonene. Det er imidlertid et faktum at klassifiseringskoordinator Dr. Bedirhan Üstün MD (ustunb@who.int) ved WHO i Geneve, i mail av 7.5.2007 ønsket Revise F65 velkommen til samarbeid om den forestående av ICD-revisjonen (ICD-11):

  • “The revision process of ICD from 10 to 11 is about to start and will be revised for the 11th version tentatively in 2015. The revision work will include special attention to Chapter V Mental and behavioural disorders (F00-F99). Thanks for your interest in the ICD work and we hope to collaborate with you in the revision process.” T. Bedirhan Ustun, M.D., Coordinator, Classifications, Assessment and Terminology, World Health Organization, Geneva, Switzerland.

Kapittel F65 representerer heller ikke noen homogen helhet. Ulike diagnoser uten logisk sammenheng kombineres på en uklar og uvitenskapelig måte kun fordi de er ”uvanlige fenomener”.
Hovedkriterium G1 for kapittel F65.

Det er tradisjon for at enkeltdiagnoser fjernes fra de nasjonale ICD-versjonene. Dette var svært utbredt i tiårene før WHO fjernet homofili-diagnosen i 1990. Nok en gang fraviker nå enkeltland fetisjisme, transvestisme og sadomasochisme i sine nasjonale ICD-versjoner. Også denne gang er de skandinaviske land pionérer.

Felles nordisk holdning?

  • Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm vil også kontakte sine nordiske kolleger. “Men jag vet inte hur framgångsrika vi kommer att vara. Det finns enormt olika uppfattningar om detta i olika länder, men det vore ju bra om åtminstone vi i Norden har en samsyn”, sier han til Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).

Revise F65 håper vi kan feire en norsk friskmelding under Skeive dager i slutten av juni 2009. Dernest håper vi at Helsedirektoratet i likhet med den svenske Socialstyrelsen vil arbeide for at Verdens Helseorganisasjon også fjerner tilsvarende diagnoser.

  • “Det framtidige målet blir at Verdens Helseorganisasjon (WHO) fjerner SM fra sine lister også, men dette vil eventuelt ikke skjer før om noen år”, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg til Blikk 19.1.2009 (23).
  • “Socialstyrelsen tänker nu arbeta för att samma förändring ska göras i det internationella diagnossystem som tas fram av WHO och som utgör grunden för det svenska systemet”, uttaler Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).

 

Se også:

Svein Skeid: ”SM – myter og fakta” (18).

Psykolog Odd Reiersøl (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 6, 754-756. (19).

 

Med vennlig hilsen

Svein Skeid (leder)                          Odd Reiersøl (psykolog)

Diagnoseutvalget Revise F65
Et utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) (21)

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 er nedsatt på tvers av kjønn og seksuell orientering med det mål å arbeide for at fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme ikke lenger bør anvendes som diagnoser. Utvalget består av fagfolk innen sexologi, psykologi og psykiatri, samt ressurspersoner fra norske sm og fetisj-organisasjoner (10,20,21).

 

 

LINKER OG FOTNOTER

Fotnote 1.

http://www.revisef65.org/Sweden.html [kun engelsk tekst]

Fotnote 2.

http://www.dn.se/nyheter/sverige/nu-ska-sara-claes-slippa-bli-stamplad-som-sjuk

Fotnote 3.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Fotnote 4.

http://www.qx.se/samhalle/8544/sa-blev-transvestiter-friska-over-en-natt

Fotnote 5.

http://www.revisef65.org/danmark.html

“Sadomasochisme er ingen sygdom”. (1.4.1995). Politiken, side A7.

Fotnote 6. (Helsedirektoratet: død link)

Fotnote 7.

http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Fotnote 8.

http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Fotnote 9.

http://www.revisef65.org/sikker.html

Fotnote 10.

http://www.dagensmedisin.no//nyheter/2008/11/17/transvetittisme-ikke-lenge/index.xml

Fotnote 11.

http://www.revisef65.org/sintef.html

Fotnote 12.

http://no.wikipedia.org/wiki/Hippokratiske_ed

Fotnote 13a.

Fotnote 13b.

Fotnote 14.

http://www.revisef65.org/antall.html

Fotnote 15.

Reiersøl og Skeid i ”Sadomasochism, Powerful Pleasures” (2006). Utgitt parallellt i The Journal of Homosexuality Volum 50, issue 2/3 2006.

Fotnote 16.

Noyes, J. K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism. Ithaca, NY: Cornell University Press, side 30.

Fotnote 17.

http://www.revisef65.org/voldNY.html

Fotnote 18.

http://www.revisef65.org/myter1.html

Fotnote 19.

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2&sok=1

Fotnote 20.

http://www.reviseF65.org

Fotnote 21.

http://no.wikipedia.org/wiki/ReviseF65

Fotnote 22.

Goffman, E. (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Fotnote 23.

http://www.blikk.no/arkiv/item/3859–gj-r-som-svenskene

Fotnote 24.

American Psychiatric Association (1994). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed.). Washington DC.

American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed., Text Revised). Washington DC.

Fotnote 25.

World Health Organization (1992). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Clinical descriptions and diagnostic guidelines. Geneva, Switzerland.

World Health Organization (1993). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva, Switzerland.

Fotnote 26.

Ansvar og omtanke – Strategiplan for forebygging av hiv og soi (bl.a. sidene 3, 13, 21, 26 og 40.)
[død link]

Fotnote 27.

Feilaktig informasjon på ABC-nyheter og Klikk.no:

http://www.abcnyheter.no/node/80935

http://www.klikk.no/samliv/sex/article394225.ece

Fotnote 28.

Brev til Helsedepartementet 28.11.03 som aldri ble besvart.

http://www.revisef65.org/helse.html

Fotnote 29.

SMia og ReviseF65: 15 års kamp for å fjerne sm- og fetisjdiagnosene.

http://web.mac.com/olavtrygg/iWeb/1ReviseF65/kamp.html [død link]

Fotnote 30.

SMias ”Sikrere SM ABC” 2002.

http://www.smia-oslo.no/sikrere1.html

Fotnote 31.

”SM- og fetisjsex mellom menn” 2005.

http://www.helseutvalget.no/tpl.html?catid=33

Fotnote 32.

http://www.revisef65.org/fesveinhomoaerespris.html

Fotnote 33. [se fotnote 9]

http://www.revisef65.org/sikker.html

Fotnote 36.

http://www.revisef65.org/indexnorsk.html

Fotnote 39.

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Høringer/2007/Felles%20ekteksapslov/Sosial_og_helsedirektoratet.pdf

Fotnote 40.

http://www.smia-oslo.no/

Fotnote 41.

http://www.revisef65.org/SMfilm.html

Fotnote 42.

Syke sadomasochister? Svein Skeid i tv-programmet Studio FEM 3.2.09

http://www.fem.no/programportaler/studio_5/studio_5_sesong_3/nyheter/164019

Fotnote 43.

Studio 5 med Svein Skeid på web-tv 3.2.09

http://www.fem.no/programportaler/studio_5/studio_5_sesong_3

Fotnote 44.

Er dette sykt?

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033658&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 45.

Hva er SM:

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033657&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 46.

Svenskene friskmelder SM

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033656&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 47.

I tilskuddsbrev til SMia-Oslo fra Sosial- og helsedirektoratet 25.4.2002 via kap. 719 post 70, poengteres det at “Formålet med aktivitetene er å bedre sm-gruppens selvfølelse og identitet og derved skape grunnlag for å øke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.”

Fotnote 48.

“Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt […] influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.” Handlingplan mot hiv/aids-epidemien 1996 sidene 25,33).

Fotnote 49.

Helsedirektoratets utlysningstekst for tilskudd over kap. 719 post 70 der ett av tre hovedmål er å ”motvirke stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter […].

Fotnote 50.

Sosial- og helsedepartementet omtaler SLM direkte og SMia indirekte (som undergruppe i LLH) som sentrale aktører “i det hiv-forebyggende og identitetsskapende arbeidet.” Handlingplan mot hiv/aids-epidemien 1996 side 46).

Fotnote 51.

RFSUs henvendelse til Socialstyrelsen kom én måned etter de hadde mottatt dokumentasjon fra Revise F65

http://www.thelocal.se/13974/20080827/

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *