Sovende fetisj- og SM-diagnoser

Liksom homofili-diagnosen for 30 år siden, var fetisj- og SM-diagnosene i praksis sovende i rettspsykiatrien, som diagnostisk hjelpemiddel og som forskningsmessig kriterium i de nordiske landene inntil friskmeldingene kom i Sverige (1999), Norge (2010) og Finnland (2011). Det var i realiteten ingen presedens for å bruke den, ifølge tall fra norske, svenske, finske (og amerikanske) helsemyndigheter. Diagnosens eneste funksjon var å stigmatisere seksuelle minoriteter.

I følge overlege Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (THL) “er disse fem diagnosene uklare og benyttes så sjelden at verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at de forsvinner.” (Revise F65, 2011b)

Diagnosenes eneste funksjon var å stigmatisere en befolkningsgruppe og legitimere diskriminering. Dette bryter etter vår mening med legeyrkets hippokratiske etikk om ikke å volde skade. “The main objective of diagnosis is patient care”. (IGDA workgroup WPA 2003; The WPA International Guidelines for Diagnostic Assessment by the World Psychiatric Association 2003.)

I brev til SMil-Norge 19.12.2008 opplyser Helsedirektoratets Spesialisthelsetjenesteavdeling at “ingen av de aktuelle diagnosekoder [fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme] er rapportert til Norsk pasientregister i 2007 eller 2008. Dette gir en sterk indikasjon på at kodene ikke brukes.”

Helsedirektoratet opplyser til Dagens Medisin at ifølge Norsk pasientregister ble ingen av de tre tidligere nevnte kodene benyttet i 2007 [fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme]. (Dagens Medisin, 2008)

“Diagnosene som nå fjernes [fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme] rapporteres i praksis i svært liten utstrekning og har derfor liten relevans som grunnlag for statistikk basert på innholdet i Norsk pasientregister.” (Helsedirektoratet, 2010)

“De spesielle koder som nå utgår (fra den svenske ICD-klassifikasjonen) anvendes meget sjelden.” (Socialstyrelsen, 2008)

Undersøkelser utført av amerikanske National Ambulatory Medical Care, viser at av totalt 446 millioner polikliniske konsultasjoner til terapeuter og leger, ble ikke én eneste person diagnostisert med seksuell sadisme eller seksuell masochisme (Krueger, 2010).

I følge overlege Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (THL), har fetisj- og sm-diagnosene de ti siste årene “blitt oppgitt som årsak til behandling mindre enn én gang i året. Det kan tolkes som at heller ikke leger anser fetisjisme, transvestisme og SM som sykdommer og at man helst ikke benytter diagnosene.” (Revise F65, 2011b)

Referanser:

Dagens Medisin (2008). Transvestisme og SM ikke lenger en sykdom i Sverige. Dagens Medisin 17.11.2008. Lastet ned 19. mai 2011 fra http://www.dagensmedisin.no//nyheter/2008/11/17/transvetittisme-ikke-lenge/index.xml

Helsedirektoratet (2010). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010. Retrieved April 29, 2011, fromhttp://www.helsedirektoratet.no/seksuell_helse/fagnytt/helsedirektoratet_friskmelder_seksuelle_minoriteter_671694

Krueger, R. B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Lastet ned 19. mai 2011 fra http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r/

Revise F65 (2005). Diagnostisering av sm- og fetisj-diagnoser i Norge. Tall fra Sintef 9. mars 2005. Lastet ned 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/sintef.html

Revise F65 (2011b). Finland slutter seg til nordisk seksualreform. 12. mai 2011. Lastet opp 19. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/finland.html

Socialstyrelsen (2008). Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår. Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Lastet ned 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Tall fra Sintef for 2000, 2001 og 2002 viser at diagnosene fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme er i svært sjelden bruk i Norge. Det dreier seg om ca 1-3 ganger per år for de tre diagnosene. (Revise F65, 2005)

STATISTIKKEN FRA SINTEF:

Driftsåret 2000
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2000.


Ullevål sykehus og Buskerud sentralsykehus har ikke levert data i det hele tatt og Modum Bads Nervesanatorium har ikke registrert diagnoser.

Driftsåret 2001
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2001.


Molde sykehus og Ålesund sjukehus har ikke levert data. Ingen institusjon i Nord-Trøndelag, Telemark eller Buskerud fylke har levert data.
Fem døgninstitusjoner som tilhører Aker Universitetssykehus har ikke kunnet levere døgndata.

Driftsåret 2002
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2002.


Aker universitetssykehus mangler data på dag- og poliklinisk omsorgsnivå og Molde Sykehus data er ikke brukbar for året.
Sykehuset Buskerud, Sykehuset Telemark og Notodden sykehus har problemer ved registrering av data, dermed usikker datakvalitet og kompletthet.

Driftsåret 2000
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2000.


Ullevål sykehus og Buskerud sentralsykehus har ikke levert data i det hele tatt og Modum Bads Nervesanatorium har ikke registrert diagnoser.

Driftsåret 2001
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2001.


Molde sykehus og Ålesund sjukehus har ikke levert data. Ingen institusjon i Nord-Trøndelag, Telemark eller Buskerud fylke har levert data.
Fem døgninstitusjoner som tilhører Aker Universitetssykehus har ikke kunnet levere døgndata.

Driftsåret 2002
Datagrunnlag:
Diagnoser fra dag- og polikliniske behandlinger er tatt ut fra avsluttede avdelingsopphold og døgnopphold er tatt ut fra avsluttede institusjonsopphold, MBDS 2002.


Aker universitetssykehus mangler data på dag- og poliklinisk omsorgsnivå og Molde Sykehus data er ikke brukbar for året.
Sykehuset Buskerud, Sykehuset Telemark og Notodden sykehus har problemer ved registrering av data, dermed usikker datakvalitet og kompletthet.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *