Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-identitet/orientering

Vi anbefaler alle å lese rapporten til WHO i sin helhet HER!

OPPSUMMERING AV FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP

Denne oppsummeringen er kortversjon av en rapport om forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme skrevet av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til ICD-11. Rapporten er også referert andre steder i notatet. Hele den norske versjonen av WHO-rapporten ligger påhttp://www.revisef65.org/forskning.html (Revise F65, 2011c). Her er også fullstendig referanseliste.

Begrepene bdsm, SM og sadomasochisme brukes i dette dokumentet synonymt og defineres som et avtalt maktrollespill mellom samtykkende voksne.

Sosiolog Bente Vinæs definerer fetisjisme som en seksuell orientering som innebærer seksuell lystfølelse ved syn, hørsel, lukt, smak eller berøring av bestemte gjenstander, klesstykker eller legemsdeler hos partneren (Vinæs, 1998:13; Johansen, 1988:138).

Fetisj- og bdsm-orientering brukes for å beskrive en persons legning, orientering eller interesse i forhold til fetisjisme, bdsm, SM/sadomasochisme (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, 1996/98; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007).

Verken synd eller sykdom

Sadomasochisme ble verken betraktet som synd eller sykdom før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing i boka “Psychopathia sexualis” introduserte begrepene “sadisme” og “masochisme” etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. I motsetning til Krafft-Ebing, forsto Sigmund Freud at seksuell sadisme og masochisme var fleksible roller der sadisten og masochisten ofte bytter på dominansen i løpet av samspillet, avhengig av type aktivitet, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid.

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis var den første som forsto at sadomasochisme, i motsetning til ondskap [sic], var motivert av respekt og kjærlighet mellom samtykkende parter og at SM-ere søker nytelse, ikke smerte.

Krafft-Ebing og Freuds syn på seksuelle minoriteter har preget samfunnet og helsevesenet helt til vår tid. Først de aller siste årene har nordiske land fjernet avviksstempelet på fetisjisme og sadomasochisme på grunnlag av forskning som tilbakeviser teoriene om antisosiale SM-sadister og selvskadende masochister. Forskere påpeker helt grunnleggende forskjeller på sadomasochisme og seksualisert vold (Revise F65, 2011d). Den erfarne forskeren og professor i sosiologi Thomas S. Weinberg, skriver at det kun er illusjonen om vold, i motsetning til volden selv, som aksepteres av sadomasochister.

Smerte er ikke hovedessensen i bdsm, men ett av flere mulige virkemidler for å iscenesette illusjonen om dominans og underkastelse. Ved siden av smerte, kan blant annet bondage (binding), ulike typer fetisjer og ansvar og omsorg (!) brukes for å øke opplevelsen av maktrollespillet som noe “virkelig”. Både den dominante og submissive må være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning.

Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende, poengterer psykolog Svein Grønner Hanssen i boka “Den bakvendte erotikken” fra 1992. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene. Nøkkelen til sadistens autoritet er kunnskap og intuisjon om hva som tenner slaven. Mottakeren er den nytende part, som utøveren paradoksalt nok må tjene. “Men hvem er da i realiteten hersker, og hvem er slave?”, spør den kanadiske forfatteren Ian Young, og svarer: – Hersker og slave må være likestilte for å gi den rette balansen mellom trygghet og spenning (Young, 1973/1979:50).

Likeverdige parter

Bdsm er en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner (Revise F65, 2011e).

“Sado-masochisme er et vanlig, men svært tabubelagt fenomen”, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. “Ofte skifter partnerne med å utøve dominans; det er slett ikke den vanligste formen at den ene hele tiden har kontroll, sier han. Sexologen og historikeren Vern Bullough påpekte i det norske humanistbladet “Fri tanke” 1997 at sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold: “Liksom homoseksualitet, er absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd nøkkelordene også her”, sa Vern Bullough”. Dette bekreftes av den forskningsbaserte kunnskapen i Diagnoseutvalgets litteraturstudie (Revise F65, 2011k).

Pat Califia diskuterer det forhold at menn oftest har ledende posisjoner i samfunnet og at det ikke nødvendigvis er tilfellet i bdsm. Hun føler at det er en av årsakene til at mange mennesker, og spesielt autoritetspersoner, misliker sadomasochisme. Liz Highleyman argumenterer at ”SM-lek innebærer et mellommenneskelig maktrollespill, som er diametralt motsatt av samfunnets vanlige autoritære roller, som er typisk ensrettet. Én person er alltid på toppen og den andre alltid på bunnen. Bare unntaksvis har den som er prisgitt politiet, soldater eller fengselbetjenter mulighet til å ”bytte roller” på noen som helst måte”.

Den franske filosofen, sosiologen, historikeren og selverklærte sadomasochisten Michel Foucault påpekte hvordan SM skiller seg fra sosial makt:
”Sistnevnte er strategiske forhold som er sedimentert via samfunnsmessige institusjoner og strukturer. De strategiske forholdene mellom mennesker er statiske (”rigid”). SM-forhold er interessante fordi de er strategiske, men alltid fleksible (”fluid”). Selvfølgelig er det roller, men alle vet at de kan reverseres. Noen ganger begynner leken med Master og slave, og på slutten kan slaven ha blitt Master. Og selv om rollene er stabile, så vet du at det alltid er en lek, om rollene endres eller det er avtale om hvor grensen går, enten eksplisitt eller underforstått” (Revise F65, 2011k).

Noe å lære av bdsm-ere

Den amerikanske psykoanalytikeren og forskeren Robert Stoller som tar et kraftig oppgjør med Sigmund Freuds og psykoanalysens “sjangongmettede teorier” om sadomasochisme, konkluderer utifra sin forskning at sadomasochisters “vedvarende høye oppmerksomhet på partnerens opplevelse er mer omsorgsfull og trygg enn den klossete, utvitende og ikke-kommuniserende ufølsomheten som styrer så mange “normale” menneskers erotiske rutiner” (Revise F65, 2011d).

Klinisk psykolog Edith Thomsen Ph.D. mener at samfunnet kan ha mye å lære ved å forstå bdsm-forhandlinger fordi det handler like mye om sex som det handler om bdsm. Den australske forskeren, forfatteren og tv-programlederen Kath Albury Ph.D. poengterer hvordan bdsm tilbyr heteroseksuelle kvinner en struktur for seksuell forhandling som også kan underminere konvensjonene om tradisjonell “tvangsmessig heteroseksualitet”. I motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer”, så er bdsm generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte, skriver hun.

Weinberg, Falk, Lee og Kamel studerte bdsm-miljøet i San Francisco og New York over en syvårsperiode fra 1976. De fant at bdsm-samfunnet hadde utviklet egne teknikker, regler, læresetninger, struktur, språk og organisasjoner for å redusere muligheten for skade. Blant annet er mottoet ”Safe, sane and consensual” (Sunn, sikker, samtykkende), etterhvert blitt et internasjonalt anerkjent moral-etisk verdigrunnlag og en strategi for å motvirke minoritetsstress og internalisert skam. Undersøkelser tyder på at bdsm-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver. Åtte av ti bdsm-ere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første bdsm-opplevelse og bdsm-ere følte seg vanligvis tryggere enn kontrollgruppen som møttes på vanlige heteroseksuelle utesteder (Revise F65, 2011e).

Breslow påpeker at myten, som kan spores tilbake til Freud, om at kvinner ikke har bdsm-interesser, også er forkastet med økende tilfang av forskningsbasert kunnskap: Det er ifølge Breslow klart at det er tilstrekkelig med bdsm-kvinner til at mange menn og kvinner finner hverandre og inngår faste forhold. Norske og internasjonale tall antyder at opptil 40 prosent av fetisjister og sadomasochister er kvinner (Revise F65, 2011f).

Bdsm og kjærlighet

Baumeister (1989, 1997) har hevdet at langvarige forpliktende kjærlighetsforhold mellom bdsm-ere var sjeldne og ikke-funksjonelle. Det lille som fins av forskning på dette området motsier denne antagelse. Faste forpliktende forhold mellom bdsm-ere er ifølge Cutler (2003) rapportert av en rekke forfattere (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Abernathy, 1996; Campbell, 2000). Det er ifølge Dancer et al. (2006:85) ingen grunn til å anta at dype og omsorgsfulle følelser står i motsetning til etablering og opprettholdelse av langvarige bdsm-forhold, som rapportert av Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson og Barrett (1987) og Moser (1988). Kvalitative og kvantitative undersøkelser av henholdsvis Cutler (2003) og Dancer et al. (2006:82) antyder at “bdsm-forhold er tallrike og ofte svært velfungerende” og at “bdsm-forholdene var langvarige og tilfredsstillende for partene”. Dette siste gjelder også forhold der partene lever i et døgnkontinuerlig såkalt 24/7-forhold.

Studier av Thomsen (2002) og Sagarin et al. (2009) bekrefter at dynamikken i et bdsm-forhold kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Dette er ikke overraskende, ettersom kontroll- og kommunikasjonsaspektene i et bdsm-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002).

Grønner Hanssen (1992:145,156) beskriver inngående den gjensidige empatien, tilliten og innlevelsen i sadomasochistiske forhold som vesentlige aspekter av kjærlighet. Sammenfallende seksuell orientering er vesentlig for et fullverdig samliv. Selv om kjærligheten er usynliggjort både i psykiatribøker, tv-serier, oppslagverk (Herburt, 2009) og dagspresse (Ovesson, 2011), forelsker bdsm-ere seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

Kjærligheten spør heller ikke etter seksuell orientering. Liksom resten av befolkningen, lever også lærhomser og bdsm-lesber sammen med eller opplever kjærlighetssorg overfor en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering, ikke minst etter lovreformene og holdningsendringene til homoseksualitet de siste tjue årene.

Den prisbelønte svenske fotografen Elisabeth Ohlson, som i 1999 blant annet stilte ut bilde av Jesus omkranset av lærhomoer i Oslo Rådhus (bilde til høyre), uttrykker seg slik: “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene” (Ohlson, 1999; Revise F65, 2011c). Eller som den norske journalisten og forfatteren Olav André Manum uttrykker det i homotidsskriftet Løvetann nr 5-1995: “Jeg vil heller leve i et samfunn hvor lær og uniformer står som symboler på tenning, seksualitet og kjærlighet mellom menn, enn på hat og krigføring, slik det er nå”.

Rent symbolsk, kan kjærlgheten i fetisj- og bdsm-forhold uttrykkes av det røde hjertet i Lærflagget (til venstre), et internasjonalt symbol på fetisj/bdsm-stolthet, skapt av kunstneren Tony DeBlase i 1989.

 

Bdsm og demokratiske verdier

Bdsm-bevegelsen bygger på demokratiske idealer blant annet om retten til å bestemme over egen kropp og egne liv, forbilder som bygger på homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet (Revise F65, 2004a; Revise F65, 2004d).

Litteraturgjennomgangen beskriver hvordan bdsm-bevegelsen har bygget opp flerkulturelle demokratiske institusjoner og foreninger basert på likestilling og aktiv deltagelse og via antirasistisk arbeid har motarbeidet autoritære holdninger. Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver bdsm-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til bdsm-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer.

I motsetning til samfunnets utbredte stereotypier, viser forskning at bdsm-bevegelsen og enkeltpersoners seksuelle praksis er bygget på likeverd, ikke-voldsverdier og gjensidig deltagelse i teori og praksis der enkeltpersoner utifra kunnskap og egne valg stimuleres til å ta ansvar for egen helse.

Vi har sett hvordan samarbeid, respekt og informert samtykke er påkrevet for å konstruere et bdsm-samspill, på samme måte som det er grunnleggende for dynamikken i et demokratisk samfunn. I motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, så er imidlertid makten i et bdsm-samspill fleksibel. Det er vår og flere forskeres oppfatning at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten bdsm-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner.

Giddens (1992:3) ser en nær sammenheng mellom demokratiske verdier i den private sfære og samfunnets demokratiske verdier i den offentlige sfære. I likhet med Noyes (1997:30), ser han på bdsm som en mulig måte å nøytralisere aggresjon og sosial vold, samt stimulere selvutvikling og moralske konstruksjoner (Giddens, 1992:144). Ramsour (2002:147) konkluderer med at bdsm, bygget på bevegelsens egne moral-etiske normer, bør inkluderes sammen med frihetene i et liberalt demokratisk samfunn (”sadomasochism should be included under the wider expanses of liberal democratic freedom”).

 

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *