Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-identitet/orientering

 

STIGMATISERING OG DISKRIMINERING

Vi har i det nedenstående inkludert eksempler på stereotypier, stigmatisering og diskriminering for å illustrere sammenhengen mellom fenomenene og levekårene for gruppene uten at vi har vurdert om hver enkelt sak nødvendigvis ville kvalifisert til en diskrimineringssak ifølge en ny diskrimineringslov. Vi benytter kun norske eksempler, selv om utenlandske saker i større grad kunne bidratt til å illustrere bredden og dybden av diskriminering.

Det skal også nevnes at Diagnoseutvalget Revise F65 gjennom årene tre ganger har prøvd å få i stand forskning og levekårsundersøkelser overfor norske fetisjister og bdsm-ere uten å lykkes. Vi har hatt kontakt med kvalifiserte studenter som er villig til å foreta undersøkelsen. Vi har kontaktet respektive fetisj/bdsm-foreninger som var villig til å hjelpe til med å formidle kontakt med informanter, deltagere, medlemmer. Hver gang har det endt opp med at den som skulle være veileder av ukjente årsaker har trukket seg før arbeidet skulle starte eller at vi ikke har fått innvilget nødvendige midler.

Selvstigmatisering og usynliggjøring

Som fetisjist/bdsm-er risikerer du tap av jobb, omsorg for barn, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Derfor velger mange å leve skjult med sin orientering med den frykt det kan innebære for “avsløring”. Det har vært hevdet at fetisjister og sadomasochister ikke kan sammenlignes med homofile når det gjelder omfang av diskriminering.Som eksempel 5 antyder, kan homofile som også er bdsm-ere føle at bdsm-orienteringen er mer problematisk overfor omverdenen enn den homofile identiteten fordi samfunnets toleranse overfor homofile er kommet lengre. På den andre siden kan åpne homofile oppleve mer diskriminering enn bdsm-ere som lever mer skjult. Mindre diskriminering overfor bdsm-ere behøver derfor ikke bety at gruppen er mer akseptert i samfunnet enn f.eks. homofile, snarere tvert imot. NOU 2009: 14 poengterer imidlertid at det ikke er ønskelig at noen grupper skal pekes ut som mer sårbare eller utsatte enn andre. Det skal ikke være noen konkurranse om hvem som blir mest diskriminert. De bdsm-ere som utsettes for mest diskriminering i dag, er blant annet de tordenskjolds soldater som våger å stikke hodet fram og fronte saken offentlig.

Siste: En internasjonal undersøkelse publisert 11. januar 2013, viser at tre av fire bdsm-ere ikke var åpne om sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering overfor familie og kolleger (side 4). Undersøkelsen omfatter over 4300 respondenter og bekrefter tilsvarende levekårsundersøkelser publisert av NCSF, the National Coalition for Sexual Freedom, i 1998 og 2008 som viser at flertallet av gruppen lever skjult. 2008-undersøkelsen inkluderte 3058 deltagere fra 41 land, inkludert Norge og Europa, i tillegg til USA (83,4%). (NCSF, 2008).

EKSEMPEL 1

Maskeringen i fetisj/bdsm-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 2011 kan symbolisere dette (bilde til høyre). Ansiktsløse skjuler styremedlemmer og medlemmer av SMil-Norge sin identitet fordi konsekvensene av åpenhet er for store. Selv om paraden skal være symbol på synliggjøring, valgte mange å maskere seg for ikke å bli gjenkjent av kolleger, familie, venner, osv. For SLM-Oslo sin del, så deltok kun tre personer av foreningens over 300 medlemmer i fetisj/bdsm-seksjonen.

Usynliggjøring er kanskje den mest forekomne form for diskriminering i dag, slik det var for homofile for 30 år siden. De fleste fetisjister og bdsm-ere velger å leve skjult overfor blant annet arbeidsgiver, kolleger og familie. NCSFs undersøkelse fra 2008, som også inkluderer norske respondenter, viser hva folk frykter og hvorfor de føler seg tvunget til å leve et dobbeltliv i skapet. De fleste lever skjult i angst for å bli avslørt av familien. Andre er redde for å miste jobben, møte sosiale sanksjoner, å bli avvist av venner, frykt for trakassering, angst for å miste omsorgen for egne barn, frykt for avvisning av egen partner, klassekamerater, naboer eller romkamerater. Noen er også redde for represalier overfor egne barn (rekkefølge etter forekomst, høyest forekomst først) (NCSF, 2008).

Eksempel 2 – Sagt av egne medlemmer om SMil-Norge:

Flertallet av medlemmene sitter musestille og håper at ingen skal oppdage deres seksuelle preferanser. Lederne gjør så godt de kan. De holder foredrag, er nettverksbyggere og deltar i Diagnoseutvalget. Men få er i praksis så åpne at de kan forsvare egne medlemmer utad. Folk må skjule sin fetisj- og bdsm-orientering for kolleger, arbeidsgiver, klienter, naboer, familie og kanskje også overfor venner og egen partner.

Samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet eller å skulle komme ut av skapet, fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med det lesbiske og homofile opplever (Nichols, 2006; Falco, 1991; Goffman, 1963; Revise F65, 2009a). Richters et al. (2008) påpeker også at psykologisk stress hos bdsm-utøvere kan forårsakes av sosial og profesjonell misbilligelse (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006).

Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer (Reiersøl & Skeid, 2010). Dobbeltminoriteter er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er. (Reiersøl & Skeid, 2010).

Eksempel 3 – Sagt av egne medlemmer om SLM-Oslo:

Som dobbeltminoritet må fetisj- og bdsm-homoer komme ut to ganger. Det kan se ut som om lærhomsene er overrepresentert med hensyn til rus, dop-problematikk og nysmitte av hiv. Men lite av dette har vi statistikk på ettersom fetisj/bdsm-gruppen også er usynliggjort i offentlige levekårsundersøkelser og handlingsplaner, for eksempel Nova-rapporten fra 1999.

Fetisjister og bdsm-ere nederst i hierarkiet

Skeive fetisjister og bdsm-ere av begge kjønn har vært del av den norske homobevegelsen siden starten i 1950 og jobber fortsatt for andre homoers rettigheter som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Men i dag, liksom for 60 år siden, må de leve skjult med sin fetisj- og bdsm-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet. Når homoledere må leve skjult med en så viktig del av sin personlighet kan dette få like uheldige konsekvenser som når en skaphomo må skjule sin legning.

Eksempel 4

En tidligere LLH-leder forteller hvordan det var umulig å gå på lærklubben SLM mens han var leder i LLH. Han prøvde én gang, men ”det ble så mye snakk” innad i organisasjonen at han måtte la det være. Først etter at han gikk av som leder har det blitt mulig for ham å frekventere SLM uten å møte sosiale sanksjoner (kilde: samtale med tidligere LLH-leder på SLM 30.6.2012).

Situasjonen er blitt så ille at LLHs landsmøte i Stavanger 9.-10 juni 2012 så seg nødsaget til å programfeste at ”LLH skal jobbe med stigmatisering internt”, mens fetisj- og bdsm-orientering ble inkludert i “særlig utsatte grupper” i arbeidsprogrammet. Dette er i tråd med kjønnsforskning som bekrefter at fetisjister og bdsm-ere er nederst i samfunnets seksualmoralske hierarki (Rubin, 1984/1993).

Tre ganger så mange hivpositive lærhomser

Det er ikke sånn at alle lesbiske og homofile rammes likt av diskriminering og seksuelt overførbare sykdommer. Den europeiske EMIS-rapporten som ble lagt fram 6. mars 2012 (side 35) viser at helsetilstanden er tildels dramatisk verre for enkelte homogrupper.

Eksempel 5

Fetisj-gruppen fistere har tre ganger så mange som lever med hiv enn resten av gruppen menn som har sex med menn. Og dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles. Disse tallene blir alvorlig fordi vi vet at fisting er en utbredt aktivitet blant homoseksuelle menn med fetisj og bdsm-orientering.

Diskrimineringvern anser vi som et vesentlig helseforebyggende tiltak for gruppen. Antidiskriminering og forebyggende helsearbeid er kanskje vårt viktigste redskap mot nysmitte av hiv. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest utsatte gruppene ivaretas.

En kan spørre hvor reell den grunnlovsfestede ytringsfrihet i praksis er for denne gruppen når Norges to største fetisj- og bdsm-organisasjoner knapt klarer å finne offentlige talspersoner som våger å forsvare medlemmenes rettigheter i offentligheten.

Få eller ingen tillitsvalgte er åpne nok til å uttale seg i riksmedia. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i skapet igjen fordi de fikk problemer med arbeidsgivere, kunder, klienter, elever, osv. Synlighet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.

Eksempel 6

En mangeårig leder i en av Norges største fetisj- og bdsm-foreninger var både stolt og åpen i sin jobb i et velrenommert norsk firma. Som fetisjleder valgte han fra første dag å være åpen i begrensede sammenhenger som han vurderte fra sak til sak. I forbindelse med en opphetet debatt i en større homoavis, valgte han å stå åpent fram i en konkurrerende nettavis der hans engasjement for seksuelle minoriteter var et hovedpoeng. Saken lå på nettet i flere år mens mannen steg i gradene og ble mer faglig profilert utad. Etter hvert fikk han problemer med klienter som hadde googlet ham på nettet og begynte å stille personlige i stedet for faglige spørsmål. Det hele endte med at alle seksualpolitiske artikler med hans navn totalt måtte fjernes på slutten av 2000-tallet.
Kilde: Revise F65

Eksempel 7

Et profilert styremedlem i en større norsk fetisj/bdsm-forening med stor kompetanse innen helseforebyggende arbeid, var synlig med fullt navn på en rekke nettsider for sin kulturelle og helsepolitiske innsats for homofile, fetisjister og bdsm-ere. Dette skapte problemer da han i 2011 skulle søke ny helserelatert jobb. Hans årelange frivillige innsats ble ikke ble verdsatt som kompetansehevende på cv-en. Et titalls artikler måtte fjernes fra nettet. Det hører med til historien at rent homorelaterte artikler ikke ble ansett som like stigmatiserende og forble liggende på nettet.
Kilde: Revise F65

Bdsm-ere og fetisjister er ikke noen ressurssvak gruppe i seg selv, (Revise F65, 2011d) men studiene og eksemplene i dette notatet indikerer at vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt for andre seksuelle minoriteter. Fetisjister og bdsm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møter sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og sosial ekskludering slik homser og lesber opplevde for 30 år siden.

Eksempel 8 – Sagt av egne medlemmer om kvinnegruppa Wish-Oslo:

Lesbiske/bifile og kvinner som har sex med kvinner som ønsker å drive med eller driver med bdsm og fetisj, opplever skam, minoritetsstress og psykiske helseproblemer, ved siden av mangel på kunnskap og et trygt miljø. Dette tenker vi er problemer som står i veien for folks mulighet til å leve gode liv med sin bdsm og fetisj.

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og bdsm-ere ligger inne i forarbeidene til den norske friskmeldingen 1.2.2010 (Revise F65, 2009a) og er en vesentlig årsak til at de nordiske landene de siste årene har fjernet fetisj- og SM-diagnosene. (Revise F65, 2011b, 2010c).

 

STEREOTYPIER, STIGMATISERING OG FORSKJELLSBEHANDLING

Stigmatisering i det offentlige rom

Først gjengir vi en lærhomses beskrivelse av medias stereotypi av en bdsm-er.

Eksempel 9

Brev fra middelaldrende lærhomse i MidtNorge 6.11.2005:
“Vi må ikke forveksle det folk skryter av med det de faktisk gjør. Noen bdsm-ere går lengre enn andre. Men de aller fleste lever veldig normalt. De har vanlig jobb eller studier, familie, venner, fritidsaktiviteter. Ganske mange har barn. Underdanige/masochister flest lever ikke nakne eller i lenker døgnet rundt. Dominaer går ikke rundt i lærdrakt og høyhælte sko med pisk i hånden og brøler ordrer dagen lang. Mange Dominaer gjør det knapt i det hele tatt. De fleste bdsm-ere bedriver sin bdsm privat. Og de færreste har noen egen “dungeon”. Jeg vet at dette ikke passer inn i det bildet mange har av bdsm-ere. De fleste, eller iallfall svært mange bdsm-ere, er direkte kjedelige i forhold til mytene og de svære bildene som blir skapt av bdsm og bdsm-ere i media. Bdsm-ere må også jobbe, ta eksamen, handle brød og pålegg, levere barn i barnehagen, og betale regninger.”

Ikke bare er det vanskelig å få noen til å stille opp umaskert for å informere om bdsm og fetisjisme i media. Det er også meget vanskelig å slippe til med saklig informasjon uten å måtte stille opp som bajas i lakk og lær og lage sirkus for folket.

Eksempel 10

Da registudent Lars Joakim Ringom (28) i 2006 skulle lage kortfilmen ”Lærhomsen” med en positiv humoristisk vinkling på bdsm-miljøet, møtte han motstand i høyskolemiljøet ved regiutdanningen i Lillehammer. For første gang opplevde han problemer med å skaffe seg et lyd- og kamerateam. ”Ta med pepperspray”, var rådet han fikk første gang han dro ut for å gjøre opptak. Alle ble overrasket over at det var frukt på bordet og små søte keramikkrukker på veggen. Mange av medelevene nektet å se filmen etterpå, men de som gjorde det ble overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet. Fordi Ringom var sta, utholdende og sto på sitt, ble filmen en realitet og det endelige resultatet ble godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet (Cupido, 2007).

Eksempelet illustrerer hvor vanskelig det kan være å formidle en nyansert vinkling på bdsm i media.

Eksempel 11

En journalist i en større nettavis skrev i 2008 et par reportasjer med eksempler på diskriminering av bdsm-ere i arbeidslivet og om behovet for et vern mot diskriminering. På privaten la han heller ikke skjul på sin personlige interesse for saken. Kontakten med journalisten var fin og åpen helt til han plutselig sluttet å svare på spørsmål fra Revise F65. Senere fikk jeg vite at belastningen/stigmaet ved å synliggjøre dette tabubelagte området ble for stor. At det lett blir slik at “der er han bdsm-journalisten”.
Kilde: Revise F65

Hvordan påvirkes den offentlige meningsdannelse og seksuelle minoriteters levekår, når ordet ”sadomasochisme” benyttes som skjellsord av en folkevalgt fra Stortingets talerstol? Det har faktisk skjedd og ble gjentatt offentlig av samme stortingsrepresentant tre måneder senere. Hadde skjellsordene “homo”, “neger” eller “pakistaner” blitt brukt på tilsvarende måte, hadde det garantert utløst et offentlig ramaskrik. Slik stigmatisering i det offentlige rom er spesielt uheldig overfor en marginalisert minoritet som vanligvis ikke slipper til i media for å forsvare seg. Dessuten er det som tidligere nevnt ytterst få fetisjister og bdsm-ere som våger å ytre seg i redsel for sosiale sanksjoner fra familie, jobb, osv.

Eksempel 12

I Stortingets debatt om den nye regjeringsplattformen 12. oktober 2009, karakteriserte justispolitisk talsmann for Høyre, André Oktay Dahl, Soria Moria II-plattformen som “SM II”: “Jeg tror begrepet SM i forhold til det private fellesskap er ganske dekkende med tanke på hva man faktisk har foreslått fra Regjeringens side i Soria Moria II.”

– Jeg tror det bare er sadomasochister som vil ha glede av pisking, uttalte Oktay Dahl til Dagbladet tre måneder senere, 12. januar 2010, som reaksjon på et utspill fra professor Espen Schanning ved Universitet i Oslo som mente kriminelle burde få velge mellom pisk eller fengselssoning som straff (Dagbladet, 2010).

I et innlegg i Dagbladet 21. januar 2010 påpekte Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og Andrès Lekanger i Skeivt Forum det uheldige i at Oktay Dahl bidrar tll å etablere nye typer skjellsord, samtidig som homobevegelsen kjemper en hard kamp for å fjerne tilsvarende typer sjikanøse betegnelser, ikke minst i sårbare ungdomskulturer. Sammenblandingen av vold og frivillig bdsm-rollespill er også svært uheldig. Når Oktay Dahl på VG-nett samme dag (VG, 2010) mener at ”sadomasochister må tåle en trøkk”, bekrefter han ytterligere en myte om at bdsm-ere skulle ha noe mer glede av trakassering og ufrivillig smerte enn andre samfunnsborgere (Revise F65, 2005). Det hører med til historien at Oktay Dahl senere har unnskyldt sine uttalelser både muntlig og skriftlig (Gaysir, 2010).

I forbindelse med at homofile ble inkludert i antidiskrimineringsloven i 1981, uttalte Straffelovrådets medlemmer Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld, at “Pressen må etter vår mening ta en del av ansvaret for at det nå er behov for å verne de homofile. Hvis media i større grad hadde utvist selvkontroll, ville behovet for vern av, i dette tilfellet, de homofile, vært mindre. Vi ville da vært spart for flere av de eksempler som er gjengitt foran under avsnitt II [eksempler på diskrimininering av homofile, blant annet i media].” (NOU, 1979:46, side 56).

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo hvordan denne formen for seksualitet stort sett fremstilles på en sensasjonspreget og lite informativ måte i mediene (Vinæs, 1998:36).

To svenske studier viser hvordan dagaviser og oppslagsverk blander sammen vold og sadomasochisme mellom samtykkende voksne (Ovesson, 2011; Herburt, 2009). Fordi sex selger, brukes ord som “tortur” og “voldssex” selv om begge parter samtykker (Ovesson, 2011:37). Bdsm-menn fremstilles som sexdyr uten moralske grenser (Ovesson, 2011:26,31,33,37), mens kvinner konstrueres som viktorianske dydsmønster uten egne seksuelle følelser (Ovesson, 2011:23, 32,40,44). Heller ikke i oppslagsverk beskrives sadomasochisme vanligvis som et frivillig rollespill (Herburt, 2009:418,419).

EKSEMPEL 13

Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) ble hengt ut og latterliggjort av internasjonal presse, Norge inkludert, fordi han jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende bdsm-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslo imidlertid at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør (Revise F65, 2002b).

En vesentlig funksjon av et et diskrimineringsvern for seksuelle minoriteter vil være signaleffekten i forhold til normsetting og opinionsdannelse, ikke minst overfor presse og media.

Eksempel 14

“Agurksommeren” 1991
Dagbladets krigstyper på forsiden av avisa 30. juli 1991 med ”Rå homosex i Oslo”, førte sommeren 1991 til en heksejakt der spesielt lærhomsene fikk unngjelde i presse, radio og tv. SLM ble syndebukker for en mindre økning i nysmitte av hiv første halvår 1991 mens Sissel Bennecke Osvold sammenlignet fetisjmiljøet med ”gestapos julebord”. ”Lærhomser, sadomasochistiske miljøer og massesjekking er utbredt i Oslo, og klubben Scandinavian Leather Men organiserer det hele”, skrev Dagbladet. Avisene tok ikke inn anonyme innlegg og SLM var nærmest handlingslammet. Ingen i styret var åpne med sin fetisj/SM-orientering og kunne forsvare medlemmene mot stadig nye sensasjonsoverskrifter. 23. august skjedde det første av fire hatmotiverte mord på homofile menn i løpet av det neste året. Det som før hadde vært vold, mishandling og overfall i byens parker, endte nå med drap. “Tabloidoppslagene vi har sett den siste tiden bidrar til å legitimere overgrep mot homofile”, konstaterte informasjonssekretær i DNF-48 Mette Sørensen i Blikk nr 9-1991. Stormen i presse, radio og tv ga autoritet til parkmobb og selvoppnevnt borgervern til å slå og sparke akkurat så mye hardere som er forskjellen på invalidiserende soperknusing og fatale mord. Men Dagbladets «homodebatt» var en opplagssuksess med betydelig økning i både profitt og løssalg (tegning av Trond K som så mange andre lærhomser døde av aids).

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *