RAPPORTERING PÅ TILSKUDD 2012 – SMIA OSLO

STATSBUDSJETTET 2012 – KAPITTEL 719, POST 70 – NASJONAL HIVSTRATEGI ”AKSEPT OG MESTRING” – PROSJEKT ’FORSKNING, DISKRIMINERINGSVERN OG INTERNASJONAL FRISKMELDING’

 

SIDE 1 MOTTAKER

Skjema er utfylt av Svein Ola Skeid, fødselsdato 190950

Organisasjonsnummer 995 152 266

Organisasjonsnavn: SMia Oslo

Adresse: Postboks 2816, Tøyen

Postnr./-sted: 0608 Oslo

Organisasjonsform: Forening

E-postadresse: [email protected]

Webadresse: www.reviseF65.org

Kontonummer: 0536 45 47147

Merknad på utbetaling av tilskudd: SMia Oslo

Kopiadresse: Svein Skeid, Enerhauggata 7, 0651 Oslo.

Kontaktperson: Svein Skeid, mobil 95802985, 22 686 686, [email protected]

 

Samarbeidspartnere i prosjektet

SMia og Wish samarbeider med Revise F65 om tiltaket.

Hva består samarbeidet av?

SMia Oslo/Wish Oslo er undergruppe i LLH Oslo og Akershus.

Revise F65 er utvalg i LLH sentralt (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner).

Smia og Wish. Smia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, transpersoner og interseksuelle (etablert 2010), arrangerer bdsm og fetisj-workshops, seminarer, konferanser og arbeider seksualpolitisk for å følge opp friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere fra 2010. SMia Oslo, etablert 1995, er primus motor i LLHs bdsm- og fetisjutvalg ReviseF65 (Diagnoseutvalget).

Revise F65, etablert 1996, la grunnlaget for helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister, transvestitter og sadomasochister i Sverige, Norge og Finland 2009 – 2011. Ved siden av fortsatt arbeid overfor WHO, Verdens helseorganisasjon, følges friskmeldingen opp med arbeid for videre seksualreform, inkludert fortsatt helse- og seksualpolitisk arbeid for å bedre levekårene for målgruppen. Utvalget samarbeider med fagfolk innen sexologi, psykologi, psykiatri og jus, samt representanter for Smia-Oslo, Wish-Oslo, SLM-Oslo, SMil-Norge og UngBDSM. Begreper og organisasjoner er definert og presentert nærmere i søknaden for 2013 på side 3, prosjektbeskrivelse.

SMia/Wish/ReviseF65 har hatt totalt 45 samarbeidspartnere i 2012 og utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige. Mer om det under “Regnskap” og “Samarbeid og nettverksskapende arbeid”.

 

SIDE 2 TILSKUDDSORDNING

Tema for tilskuddet: Seksuell helse, Nasjonal hivstrategi – Aksept og mestring

År dere rapporterer for: 2012

Rapporteringsperiode: Årsrapport/sluttrapport

Saksnummer merket ”vår referanse” i siste brev dere mottok under ordningen: 2008001757

 

SIDE 3 RAPPORTERING

Rapportering på måloppnåelse

Tittel på prosjektet

’Forskning, diskrimineringsvern og internasjonal friskmelding’

I tillegg til måloppnåelse for tilskuddsåret 2012, er det naturlig å ta for seg måloppnåelse før og etter friskmeldingen av bdsm-ere og fetisjister i 2010 for å se helheten i tiltakene:

Måloppnåelse 2003-2010. Grunnmuren bygges. Friskmelding en forutsetning for psykisk helse og seksuell autonomi.

Helsedirektoratets friskmelding av bdsm-ere og fetisjister i 2010 innebar en fullstendig måloppnåelse av 16 års hiv- og helseforebyggende arbeid.

I utlysningen for 2013 vektlegger Helsedirektoratet prosjekter som synliggjør sammenhenger mellom utsatthet for hivsmitte og psykisk helse og rus. Disse sammenhengene har gjennomsyret SMias arbeid gjennom alle år. Allerede i 1997 skrev SMias leder Svein Skeid innlegg i SLMs medlemsblad Lenka med tittelen ”Fetisj er rus god nok”. Senest i 2011 produserte SMias samarbeidspartner Halvor Frihagen korsstingsplakaten ”No drugs” som henger i SLM-baren.

Sammenhengen mellom seksualpolitiske reformer, levekår og økt risiko for nysmitte av hiv hos en sårbar dobbeltminoritet går som en rød tråd gjennom SMia og ReviseF65 sine prosjekter også på 2000-tallet, hvilket utgjorde det faglige grunnlaget for fjerningen av fetisj- og bdsm-diagnosene.

Friskmeldingen 1.2.2010 var en forutsetning for videre helseforebyggende arbeid. Eller som Kim Friele poengterte på telefon fra Finse 14.6.2012: ”Man kan ikke begynne å bygge taket på et hus først. Man må starte med grunnmuren. Skal man bli hørt av øvrigheten, kan man ikke ha et stempel som mentalt syk.”

Helsedirektoratets friskmelding i 2010 innebar for SMias del derfor etter vår oppfatning en fullstendig måloppnåelse av 16 års seksualpolitisk arbeid, illustrert av de hiv-forebyggende prosjektene  “Sikker, sunn og samtykkende 2003”, “Diagnoser, diskriminering og hiv 2004”, “Informasjon og mestring 2005”, “Gjennombrudd 2006”, “Mangfold 2007”, “Stigma 2008” og “Friskmelding 2009”.

 

Måloppnåelse 2010-2012: “Fra diagnose til sextrend”

Har friskmeldingen dermed hatt noen innvirkning på målgruppens levekår og seksuelle autonomi?

SMia og ReviseF65 sin levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 antyder at friskmeldingen i 2010 og Helsedirektoratets påfølgende inkludering av fetisjister og bdsm-ere i gruppen ”seksuelle minoriteter” samme år, har begynt å gi resultater. Symbol- og signaleffekten av friskmeldingen har redusert den verste toppen av fordommer og lagt et grunnlag for bedre seksuell helse og mestring i målgruppen.

Tre år etter friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister kan det se ut som om norske advokater og rettsvesen ikke lenger anser bdsm-ere som uegnet til å oppdra barn. I motsetning til før 2010, har vi etter friskmeldingen ikke sett noen flere saker der foreldre er fradømt omsorgen for egne barn, for eksempel i forbindelse med skillsmisse.

“Folk kan puste litt friere og kanskje ikke være fullt så redd for å miste jobb eller omsorg for egne barn”, slik Svein Skeid formulerte det på Tv2-nyhetene 19. januar 2009.

En vesentlig funksjon av reformer for seksuelle minoriteter vil være signaleffekten i forhold til normsetting og opinionsdannelse, ikke minst overfor presse og media. Vi ser flere positive reportasjer i media, ved siden av at flere bdsm-ere våger å stå offentlig fram, blant annet i høyt profilerte tv-programmer som NRK3s Trekant og Normal galskap på NRK1.

NRK Sørlandet oppsummerte sågar på årets siste dag i 2012 utviklingen de siste tre årene som ”Fra diagnose til sextrend” der fetisjisme og bdsm stadig oftere beskrives som en normalvariant i stedet for som et avvik.

SMia og Revise F65 sine hiv-forebyggende prosjekter “Synliggjøring, identitet og internasjonal friskmelding 2010” og “Veien videre etter friskmeldingen” (2011) beskriver behovet for fortsatte seksualpolitiske reformer hånd i hånd med opplysning og likemannsarbeid.

Selv om vi ikke har statistikk på det, så er vi ikke i tvil om at dette etterhvert vil føre til holdningsendringer, bedre levekår og økt seksuell mestring i en tungt stigmatisert og sårbar målgruppe.

 

Måloppnåelse i 2012. Oppfølging av friskmeldingen: Grunnmuren er på plass, bygget trenger vegger og tak. Krav om forskning og diskrimineringsvern.

Mens det store løftet i 2011 var litteraturgjennomgang om forskning på fetisjisme og sadomasochisme på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon for å sikre fortsatt kunnskapsbaserte tiltak, så dokumenterte tiltaket ’Forskning, diskrimineringsvern og internasjonal friskmelding’ i 2012 de levekår og den diskriminering målgruppen opplever. Slik dokumentasjon er etter vår vurdering helt avgjørende for å synliggjøre sammenhengen mellom utsatthet for hivsmitte og psykisk helse.

Diskriminerings- og levekårsrapporten fra SMia og ReviseF65 til Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012, viser at bdsm-ere og fetisjister er usynliggjort i offentlige levekårstiltak og seksualreformer som er en selvfølge for andre seksuelle minoriteter. Satsing på forskning og inkludering i antidiskrimineringslovverket er etter vår oppfatning en naturlig oppfølging av friskmeldingen i 2010. Grunnmuren er på plass og bygget trenger vegger og tak.

Til tross for at SMia og Revise F65 avdekket alvorlige menneskerettsbrudd i 2012, ser vi ingen vilje til å gi bdsm-ere diskrimineringsvern på linje med andre minoriteter. Dobbeltminoriteter med høy nysmitte av hiv blir ikke prioritert og eksisterende tiltak fjernes. Mens unge bdsm-jenter mobbes og voldtas, tier topper i departementer og lhbt-miljøer.

Vi lærte på Helsedirektoratets Midtveiskonferanse 16.-17. April, at dobbelminoriteten lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv, sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn. Ifølge seniorrådgiver i Helseutvalget Bera Moseng er dette et gjennomgående trekk over hele Europa. Det homofile lærmiljøet var spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er ifølge Moseng det antagelig fremdeles.

Følg viruset

Som fremgikk av SMia og Revise F65 sin presentasjon under Pride House 24. juni 2012, så får en ikke noe helhetlig hiv-forebyggende arbeid overfor gruppen Menn som har sex med menn dersom ikke de mest sårbare gruppene ivaretas. Det gamle prinsippet ”følg viruset” er etter vår oppfatning mer aktuelt enn noensinne. Den gruppen som er mest marginalisert og får minst oppmerksomhet, står antagelig for den største andelen av nysmitte. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen.

Til tross for alarmerende hivtall, valgte Helseutvalget og Helsedirektoratet i 2012 å fjerne brosjyren ’SM og fetisjsex mellom menn’ fra sine nettsider. Brosjyren er basert på brukermedvirkning, er produsert i nært samarbeid med medlemmer av SLM og SMia og er eneste skriftlige tiltak rettet mot målgruppen. På Helseutvalgets julebord 11.12.12 lovet Helseutvalgets leder Rolf Angeltvedt å linke brosjyren opp igjen på nett, men i skrivende stund glimrer brosjyren fremdeles med sitt fravær både på Helseutvalgets og Helsedirektoratets nettsider.

Rettighetsarbeid og helse

I et helsides intervju i oktoberutgaven 2012 av tidsskriftet Blikk, poengterte SMia og Revise F65s leder Svein Skeid hvordan diskrimineringsvern og menneskerettighetsarbeid overfor fetisjister og bdsm-ere er hivforebyggende arbeid. Dersom marginaliserte grupper ikke føler at de er noe verdt, er det også vanskeligere å ivareta egen helse. Bdsm-ere er ikke noen ressurssvak gruppe som folk skal synes synd på, men samtidig står vi overfor en sosialt stigmatisert og helsemessig sårbar gruppe som trenger både seksualpolitiske reformer og fortsatt holdningsdannende arbeid for bedre levekår.

Internasjonale undersøkelser indikerer at hver tredje bdsm-er opplever trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner.

Myten om vold

Tre år etter Helsedirektoratets friskmelding av fetisjister og bdsm-ere er myten om voldelige sadomasochister, ifølge psykolog Thore Langfeldt, fremdeles lys levende. Overgrep mot bdsm-ere, avdekket i 2012, dokumenterer dette.

Myten om at bdsm er vold, er blitt opprettholdt av psykiatrien gjennom over hundre år, og får alvorlige følger for gruppens levekår, når voldtekt mot unge jenter helt ned i 14 års alder henlegges av politiet fordi offeret er bdsm-er og ”må forventes å like slike overgrep”. Tre slike personlige beretninger kom fram på et møte om diskrimineringvern i regi av gruppa Kaffe, Kaker & Kink i Fredrikstad der undertegnede holdt innledning 23.11.2012.

Levekårsrapporten til Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 viser blant annet hvordan en kvinnelig bdsm-leder på en fest i et lokalt idrettslag ble holdt fast og tatt kvelertak på av en jevnaldrende mann med den begrunnelse at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”.

Sammen med flere eksempler og undersøkelser, beskriver rapporten blant annet hvordan en bdsm-ungdom ble mobbet ut av videregående skole og hvordan en funksjonshemmet bdsm-ere ble trakassert av hjelpepersonell i eget hjem.

SMia og Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt med å informere om forskjellen på bdsm og vold. Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke. Begrepet vold kan ikke bare forstås som bruk av makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade. Artikkelen “Forskjell på BDSM og vold” ble vesentlig oppdatert 22.11.2012.

På bakgrunn av den artikkelen, og på initiativ av SMil Norge, bestemte forsker og professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen, seg 29.10.2012 for å fjerne volds-betegnelsen på bdsm i sine fremtidige seksualvaneundersøkelser.

Det foregår en prosess i Verdens Helseorganisasjon WHO blant annet for å endre fetisj- og bdsm-diagnosene. Blant annet jobber Revise F65 for et skille mellom vold og sadomasochisme. 13. august 2012 bidro psykolog Odd Reiersøl til prosessen ved å kommentere et forslag til nytt kapittel F65.5: ”Coercive sadistic disorder” som erstatning for ”Sadomasochisme” slik det står i dag.

SMia og Revise F65s leder Svein Skeid fikk anledning til å forklare forskjellen mellom bdsm og overgrep blant annet i NRKs p3- dokumentar 12. april 2012, samt i avisa Nordlys 27. april 2012 som svar på et hatsk leserinnlegg av Marianne Store.

SMil Norges og Helsedirektoratets brosjyre “BDSM – berikende samspill” som ble presentert på bdsm-konferansen i Trondheim 3. mars 2012, bekrefter også forskjellen på bdsm og vold (bl.a. side 9) og refererer undersøkelser som viser at bdsm-ere ikke er mindre opptatt av likestilling enn andre. Brosjyren bygger blant annet på Revise F65’s forskningsrapport til Verdens helseorganisasjon fra 2011 (jfr side 43).

Krav om forskning og diskrimineringsvern

En første versjon av levekårsrapporten til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ble overlevert 11.10.2011. Etter en første positiv tilbakemelding fra statsråd Lysbakken, ser det imidlertid ikke så lyst ut i 2012 med ny minister ved roret. Mens Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 inkluderte fetisjister og bdsm-ere sammen med de andre seksuelle minoritetene, ser ikke Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet ut til å ha samme inkluderende holdning.

Det oppleves nesten som å starte på skratsj som da arbeidet med friskmeldingen startet i 1994. I motsetning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sitter Helse- og omsorgsdepartementet, etter alle disse årene med tett samarbeid, på kunnskap om fetisjister og bdsm-ere som seksuelle minoriteter som, i likhet med lhbt-gruppen, ”har vært diskriminert lenge og som har vært stigmatisert lenge”, slik Helsedirektoratets seniorrådgiver Ulla Ollendorff uttrykte det i Dagsnytt Atten 30. juli 2012. Ollendorff fremhevet også kjærlighet og forelskelse som vesentlige elementer i bdsm, miljøets eget fokus på sikkerhet og grensesetting, samt behovet for å ”styrke bdsm-gruppens identitet for å mestre sine seksuelle liv i det helseforebyggende arbeidet”.

Forskning er veien til kunnskap og kunnskap er nøkkelen til å bryte ned fordommer.  Vi er bekymret over rettssikkerheten til unge bdsm-ere lurer på hvordan myndighetene kan se på at gruppen skeive fetisjister gjennomsmittes av hiv. Til tross for alarmerende smittetall og menneskerettighetsbrudd, blir de mest sårbare gruppene ikke prioritert i forskning og antidiskrimineringslovverk.

Krav om, og dokumentasjon av behovet for, forskning og diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsm-orientering ble i 2012 fremmet av SMia og tre andre bdsm-foreninger i møte med LHBT-senteret 9. mars, overfor likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik personlig og per mail 18. og 19. april, i plenum overfor Barne, likestillings og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen på Homotinget 29. juni, skriftlig og personlig overfor Aps homonettverk 18. september, skriftlig overfor representantskapet i Oslo Arbeiderparti 30. oktober, skriftlig fra LLH i møte med Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet 28. september, samt av SMia i møte med LHBT-senteret og BUF-direktoratet 2. november 2012.

I tråd med Helsedirektoratets holdning, utgjør seksuelle minoriteter i Norge et mangfold som også inkluderer bdsm-ere og fetisjister. Overstående viser etter vår oppfatning at tiden er overmoden for synliggjøring, inkludering, forskning og seksualpolitiske reformer overfor målgruppen. Som også resten av denne rapporteringen viser, jobber SMia, Wish og Revise F65, med sine begrensede ressurser, kontinuerlig for målgruppens seksuelle helse og vi har i det overstående prøvd å dokumentere at vi beveger oss i riktig retning i forhold til måloppnåelse på seksuell autonomi og mestring. Som det også fremgår, er fordommene fremdeles sterke, og vi trenger alle gode krefters støtte for å nå det målet.

 

Annen rapportering

Øvrig medieprofilering og synliggjøring

Utifra sin 25 år lange mediaerfaring, holdt leder i SMia Oslo og ReviseF65, Svein Skeid, foredrag om ”Bdsm og media” under kink-konferansen i Trondheim 3. Mars 2012. For dette årelange arbeidet ble Skeid dagen etter utnevnt til hedersmedlem på livstid i SMil Norge. Fra før er Skeid æresmedlem i lærklubben SLM Oslo (2000) og innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003.

Årets største satsing på mediafronten var Svein Skeids opptreden på tv-sendingen til NRK Østlandssendingen 4. oktober, samt samarbeidet med Ingar Thomassen i siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november. Blant annet ble den årelange innsatsen bak Helsedirektoratets friskmelding i 2010 poengtert ved siden av bdsm-miljøets fokus på sikkerhet, grensesetting og samtykke. Dette verdigrunnlaget muliggjør den helsebringende effekt som bdsm-deltagere opplever, i programmet illustrert med sikrere sex-plakater støttet av Helsedirektoratet. Vi fikk dusinvis av positive tilbakemeldinger på Facebook, Gaysir, SMil-forum, Fetlife, PM, SMS, telefon og IRL. Vi ”knuste fordommer”, ”flørtet med kamera”, var”modige”, ”troverdige”, ”seriøse”, ”informative”, ”humoristiske”, ”sjarmerende” og ”pirrende”.

Wish Oslo og UngBDSM svarte på spørsmål om bdsm og den kommende bdsm-konferansen i Oslo på RadioRakel 3. oktober.

I papirutgaven av Adresseavisa 21. september 2012 var psykolog Odd Reiersøl ekspertkommentator.

Reiersøl holdt også foredrag på Pride House 24. juni sammen med Svein Skeid. Temaet var faren for at diagnosene som ble fjernet av Helsedirektoratet for tre år siden kan bli gjeninnført når WHOs reviderte ICD-11 om noen år skal oversettes til norsk.

Wish og SMia deltok på sexologikonferansen ved Universitetet i Agder 4. juni 2012 der temaet var forvaltning av seksuelle tenningsmønstre. Konferansen ga kompetanse på brukermedvirkning og likemannsarbeid overfor de mange av våre medlemmer som opplever følelse av skam og isolasjon.

3. september 2012 arrangerte Wish to workshops på Oslo Queer festival som vi også har samarbeidet med før. Den første workshopen handlet om bdsm og hadde ca. 15 deltakere. Den andre var et kurs i tau-bondage som varte 4 timer og hadde 22 deltakere.

Wish Oslo arrangerte 12.-14. oktober 2012 konferanse for for kvinner, trans- og intersex-personer med 27 deltagere. Temaene som ble tatt opp var forhandlinger, sikkerhet, psykisk helse, hygiene og fitter, pustekontroll, tau-bondage og hvordan å leke når man har traumer. Det var også flere samtalegrupper og erfaringsdelinger. Denne konferansen ble arrangert i samarbeid med SMil og LLH Oslo og Akershus.

Kinkseksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 30. juni 2012 krevde at fetisj- og bdsm-orientering må inkluderes i et nytt norsk diskrimineringsvern under ”seksuell orientering”. ReviseF65, SMia, Wish, SLM, SMil og UngBDSM bar et flott nytt banner med budskapet ”Sunn, sikker, samtykkende” og hva det innebærer av sikkerhet, grensesetting, samtykke og ikke minst glede og berikende samspill. Budskapet ble også formidlet i løpesedler som vi delte ut.

27. Juni 2012 arrangerte Wish fest i SLM sine lokaler under Skeive dager med 36 deltakere.

 

Samarbeid og nettverksskapende arbeid

SMia/Revise F65 har i 2012 utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige, hvorav 250 timer i regi av Wish Oslo. Les mer under ‘Regnskap’.

SMia, Wish og ReviseF65 har hatt 45 samarbeidspartnere i 2012:

SMil Norge, UngBDSM, SLM Oslo, LLH Oslo og Akershus, Pride House, Skeive dager, Skeiv Ungdom, LLH sentralt, Arbeiderpartiets homonettverk, Olafiaklinikken, Oslo Queer festival, Kaffe, Kaker & Kink Fredrikstad, Val Eyja Drammen, Troms BDSM og Fetisjklubb, Sol & Måne Trondheim, SM Bergen, Chains Møre og Romsdal, SM Sør Kristiansand, Telemark BDSM, Helsedirektoratet, Helseutvalget, LHBT-senteret, Diskriminerings- og likestillingsombudet, Universitetet i Agder, Menneskerettsalliansen, Kulturhistorisk museum, psykolog Odd Reiersøl, advokat Halvor Frihagen, psykolog Elsa Almås, lege Esben Esther Pirelli Benestad, advokat Oddvar Thorbjørnsen, Kim Friele, psykolog Thore Langfeldt, seksualvaneforsker Bente Træen, sosiolog Hanne Grasmo, sexolog Astrid Krog, sykepleier Sindre Ringvik, etnolog Tone Hellesund, førsteamanuensis Svein Gullbekk, fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty, Verdens helseorganisasjon WHO, svenske RFSU, tyske BVSM, Wish Gøteborg og amerikanske NCSF – National Coalition for Sexual Freedom.

Internasjonalt nettverksskapende arbeid

3. juli 2012. Mailkorrespondanse med Dr. Sam Winter som er medlem i en gruppe i Verdens Helseorganisasjon som jobber med endringer av kapittel F65 som inkluderer fetisj- og sm-diagnosene som Helsedirektoratet fjernet i 2010. Han hadde lest ReviseF65 sine to rapporter til WHO og var imponert over dem.

17. januar 2012. Revise F65 mottok en melding fra Jörg Reimers i den tyske landsomfattende bdsm-organisasjonen ‘BVSM e.v.’ der de ba om råd om hvordan de skulle fjerne de tilsvarende tyske fetisj- og bdsm-diagnosene. Vi fortalte hvordan vi hadde fjernet de norske og nordiske diagnosene, inkludert det faglige grunnlaget for denne seksualreformen som Helsedirektoratet sto for 1.2.2010.

17. januar 2012. Henvendelse fra en polsk bdsm- og transaktivist som prøver å organisere en lokal parallell til ReviseF65. Han forteller om et repressivt katolsk land der folk blir forfulgt og dømt for bdsm-sex i sine egne hjem. Vi hjalp ham blant annet med linker til våre seksualpolitiske ressursdokumenter.

28. april 2012. Henvendelse fra en tsjekkisk psykologistudent som trengte råd om hvordan starte en rådgivnings- og krisetelefon for bdsm- og lhbt-personer. Henvendelsen ble oversendt Smil Norge.

Wish Oslo deltok på oppstarten av Wish Gøteborg som er en av våre søster-nettverk i Sverige. Der var også RFSU fra stockholm som vi ønsker å samarbeide med for å drive med opplysning og erfaringsdeling og bdsm-politikk.

 

Tidligere artikler og rapporter publisert på nett i 2012

4. september 2012. VG måtte trykke beklagelse i papirutgaven 4.9.2012 for materiale de to dager tidligere hadde stjålet fra hjemmesiden til Revise F65 om ”Historiske SM/fetisjpersoner”.

”Tror BDSM er vold”. – Nå som helsemyndighetene i hele Skandinavia har fjernet fetisj- og SM-diagnosene fra sykdomslisten ICD, må helsearbeidere, lærere, forskere og andre yrkesgrupper oppdatere sin kunnskap på området, skriver Hanne Grasmo i en artikkel publisert på Cupidonett 30. januar 2012. Hun refererer en artikkel i «Tidsskrift for Psykisk helsearbeid» nr 4-2010 av Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

4. januar 2012. “I 1991 kom Svein Skeid med den første pamfletten med ”Sikrere sex for lærhomser”. Fem år senere distribuerte Svein brosjyren ”Sikrere SM-sex” til alle medlemmene i norske sm/fetisjforeningene. I 2005 ble et lignende prosjekt støttet av Helsedirektoratet i brosjyre-form og på nettet.”  Portrettintervjuet ”Gummikledt frigjører” med Svein Skeid fra Cupido nr 1-2007 lagt ut på Cupidonett 4.1.2012.

11. august 2012. ”Ikke akkurat Cubus”. Tidligere Cupidointervju med blant annet Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, handler blant annet om fetisjisme som en form for degenetalisering, der fokuset ikke nødvendigvis behøver å være på mer eller mindre smittefarlig penetrerende sex.

Cupido 29. juni 2012: Flaut med følsomme bryst? Tidligere Cupidointervju med Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, fokuserer på erogene brystvorter som type sikker sex og alternativ til eller supplement til mer risikoutsatt penetrerende seksuell praksis.

14. april 2012. Tre offisielle rapporter fra Revise F65 oversendt for inkludering i LHBT-senterets nettbaserte kunnskapsbase.

Første rapport til Helsedirektoratet og WHO 2009

Faglig grunnlag for å fjerne SM- og fetisjdiagnoser etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon

http://www.revisef65.org/notat.html

http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Andre rapport til Helsedirektoratet og WHO 2011

Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon

http://www.revisef65.org/forskning.html

http://www.revisef65.org/supportWHO.html

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-orientering

Overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.11.2011. En vesentlig oppdatert rapport ble overlevert statsråd Inga Marte Thorkildsen 28. september 2012, samt overlevert LHBT-senterets kunnskapsbase 2.11.12.

http://www.revisef65.org/diskrimvern.html

27. april 2012. Kvinnegruppa Wish etablerte ny nettside http://www.clubwish.no

15. mars 2012: Nye oppdaterte linker på Helsedirektoratets orginale annonsering av friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere 1.2.2010 og inkludering av fetisjister og sadomasochister som ”seksuelle minoriteter” ifølge mail fra rådgiver Hilde Bryn i Helsedirektoratets faggruppe for seksuell helse:

http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

http://www.revisef65.org/friskmelding.html

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf

http://www.revisef65.org/supportWHO4.html

http://www.revisef65.org/forskning8.html

 

SIDE 4 REGNSKAP

Inntekter

Tilskuddsbeløp fra Helsedirektoratet: 40000 kroner

Utgifter

Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser: 23085

Konsulenttjenester: 1500

Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader: 5289

Driftsutgifter, forbruksmateriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi: 10298

Sum utgifter: 40000

Netto

Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter.

Tilskudd fra Helsedirektoratet: 40000

Sum utgifter: 40000

Ubrukt tilskudd på tidspunkt for rapporteringen: 0

Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd: 0

Egenfinansiering: 0

Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har lagt i prosjektet fra egen virksomhet.

Frivillig innsats:

SMia/Revise F65 har i 2012 utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige, hvorav 250 timer i regi av Wish Oslo. Dette tilsvarer ca 60 prosent av et årsverk på 1750 timer. Dette er et anslag basert på hver enkelt post og hver enkelt frivillig. Sannsynlig feilmargin +- 20%. Tidligere arbeid publisert på nett i 2012 ikke medregnet.

 

SIDE 5 VEDLEGG: ”Egenført prosjektrelatert regnskap for 2012”.

Revisoruttalelse. I tilskuddsbrevet er det ikke krav om revisoruttalelse. Jeg har forstått det slik at det ikke er noe krav om revisjon på søknadsbeløp under 50.000 kroner.

 

SIDE 6 GODKJENNING

Svein Ola Skeid

Leder i SMia Oslo og Revise F65

2013: Årsberetning for SMia og Revise F65

Årsrapport for 2013 kan leses på http://www.revisef65.org/2013rapport.html

SMia og Revise F65 sin søknad til Helsedirektoratet for 2013 kan leses på http://www.revisef65.org/2013soknad.html

SMia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, transpersoner og interseksuelle driver idéelt, sosialt, identitetsskapende og helsefremmende menneskerettsarbeid for sm/fetisj-befolkningen, inkludert workshops, seminarer, konferanser og seksualpolitisk arbeid for å følge opp friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere fra 2010. SMia Oslo er aktivitetsgruppe i LLH Oslo og Akershus, og er, i henhold til sitt mandat, primus motor i Revise F65, et utvalg i LLH sentralt.

Revise F65, etablert 1996, er et utvalg i LLH sentralt. Utvalget la grunnlaget for helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister, transvestitter og sadomasochister i Sverige, Norge og Finland 2009 – 2011. Ved siden av fortsatt arbeid overfor WHO, Verdens helseorganisasjon, følges friskmeldingen opp med arbeid for videre seksualreform, inkludert fortsatt helse- og seksualpolitisk arbeid for å bedre levekårene for målgruppen. Utvalget samarbeider med fagfolk innen sexologi, psykologi, psykiatri og jus, samt representanter for Smia-Oslo, Wish-Oslo, SLM-Oslo, SMil-Norge og UngBDSM.

SMia/Revise F65 har i 2013 jobbet i forhold til hiv-krisen blant lærhomser, blant annet ny brosjyre og flere andre tiltak. Mye tid har gått med å dokumentere Revise F65 sitt mandat overfor LLH sentralt samt lobbing av stortinget mht ny diskrimineringslov.


HIV-KRISEN I SLM

SMia/ReviseF65 er godt fornøyd med det hivforebyggende samarbeidet med Helseutvalget og SLM i 2013. Samtidig karakteriserer Helseutvalget i p3-dokumentaren ‘Hiv-jegeren’ 24.10.2013 SLM som én av flere høyrisikoarenaer med stort smittepress der ungdom ikke anbefales å debutere. Den norske EMIS-rapporten i 2012 viste at lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor forekomst av hiv, sammenlignet med resten av gruppen ’menn som har sex med menn’. Ifølge seniorrådgiver i Helseutvalget Bera Moseng er dette et gjennomgående trekk over hele Europa. Det homofile lærmiljøet var spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er ifølge Moseng det antagelig fremdeles.

Til tross for dette, fjernet Helseutvalget og Helsedirektoratet i 2012 tiltaket ‘SM og fetisjsex mellom menn‘ fra sine nettsider. Brosjyren som er basert på brukermedvirkning, ble produsert i nært samarbeid med medlemmer av SLM og SMia i 2005 og var eneste skriftlige tiltak rettet mot målgruppen.

SMia/ReviseF65 ved undertegnede slo alarm, og på Helseutvalgets julebord 11.12.2012 lovet HUs leder Rolf Angeltvedt å ta affære. Etter et tett samarbeid mellom SMia, Helseutvalget og SLMs informasjonssekretær, var en ny nettbasert brosjyre på plass 22. juni 2013. Da hadde Helseutvalget allerede gjennomført sin første hurtigtest-aften på SLM 8. juni 2013 (bilde) og klubbens lokaler ble oppdatert med hiv-forebyggende plakater og strategisk plasserte kondompakker med SLM og SMia sine logoer. 

Takket være midler fra Revise F65/Helsedirektoratet, ble det mulig for SLM å ha en flott stand på Pride park Rådhusplassen fra 26.-29. juni for første gang på flere år. Og Helsedirektoratet støttet opp ved å inkludere lærflagget (bildet) sammen med regnbueflagget og bamseflagget i banner-annonseringen for gratis kondomer på nettstedet Gaysir. I tillegg til tusener av info-brosjyrer og flyers, ga engasjementet SLM mediaeksponering blant annet på Gaysir og p3s Juntafil, ved siden av deltagelsen i paraden 29. juni.

Det er behov for fortsatt langsiktig holdnings- og helseforebyggende innsats overfor det norske lærhomse- og fistemiljøet. Ettersom SMia/Revise F65 heretter ikke lenger søker hiv-forebyggende midler, har undertegnede anbefalt SLM å søke midler fra Helsedirektoratets hiv-pott for 2014, noe som har støtte fra styret i SLM.

 

DELSEIER I STORTINGET

Etter tre års arbeid og lobbying fra Revise F65, sier et klart flertall på Stortinget nei til diskriminering av fetisjister og bdsm-ere. Men gruppene blir ikke inkludert i selve loven.

Diskrimineringsloven ble behandlet i Stortinget 10. juni 2013, og et flertall, bestående av Ap, SV, Sp og Høyre uttaler at ”forskjellsbehandling på grunnlag av fetisjisme, sadomasochisme og liknende forhold som er omfattet av privatlivet ikke kan anses som saklig grunn i arbeidsmiljøloven, husleieloven og andre spesiallover, selv om det ikke er omfattet av det spesielle vernet i loven”.

– Det som er viktig i denne loven er at den også peker på seksuelle uttrykk, som fetisjisme og BDSM, som er viktig fordi det kan være utgangspunkt for diskriminering, sa LLH-leder Bård Nylund til Blikk.no 11.6.2013. 

Senterpartiets politiske rådgiver Lars Vangen uttalte overfor Revise F65 23. mai 2013 at det er ”flere gode poenger” i Revise F65 sitt diskrimineringsnotat. Han fremhevet spesielt den prinsippielle siden ved saken ved at de offisielle norske minoritetene er forskjellsbehandlet i inkluderingsdepartementets proposisjon av 20.3.2013. Helsedirektoratet definerer 6 offisielle seksuelle minoriteter/identiteter/orienteringer. Likevel er 2 av dem ekskludert i prop 88L (side 63, 110, 159). 

Svein Skeid hadde æren av å bli invitert til mottagelse i Statsministerens representasjonsbolig (bilde) 27. juni i forbindelse med Skeive dager 2013. Her fikk jeg blant annet snakket med SVs representant i Familie- og kulturkomiteen Rannveig Kvifte Andresen. Dessuten kom Senterpartiets politiske rådgiver Ingvild Størksen bort og berømmet uoppfordret Revise F65 sin rapport som lå til grunn for Familie- og kulturkomiteens merknad. 

At Høyre valgte å slutte seg til de rødgrønnes merknad er spesielt hyggelig etter at vi hadde lobbet dem via Oktay Dahl og Bjørgulv Borgundvaag til Høyres representant i Familie- og kulturkomiteen, Olemic Thommessen. Vanligvis regner en med at en slik reform krever en ti års modningstid. I vårt tilfelle hadde vi knapt tre år på oss etter friskmeldingen i 2010.

 

FOREDRAG OM DISKRIMINERINGSVERN

Revise F65 ved Svein Skeid holdt to foredrag om diskrimineringsloven i 2013.

På SMil Norge sin Kinkferanse i Drammen 8.-10. mars 2013 ble jeg i detalj fortalt den hjerteskjærende historien (eksempel 30) om voldtektsmannen som gikk fri fordi det unge kvinnelige offeret er bdsm-er. Det er første gang jeg har måttet gå på do å gråte i den perioden jeg har samlet eksempler til diskrimineringsrapporten. Den etterfølgende presentasjonen besto av innledning, gruppearbeid og oppsummering og fikk meget god mottagelse i den påfølgende evalueringen, inkludert Fetlife. Mest oppmerksomhet fikk naturlig nok politiets opprørende henleggelse av voldtektssaken mot den unge kvinnen. 

Foredraget på Pride House 22. juni 2013 handlet om flertallsmerknaden i forbindelse med ny diskrimineringslov under tittelen: ”Nok et fremskritt for fetisjister og bdsm-ere”. Oppropet i forkant av komitebehandlingen fikk støtte fra 16 norske fetisj- og bdsm-organisasjoner for å snu regjeringens negative proposisjon til en positiv merknad fra familie- og kulturkomiteen. Dette sikrer at vi ikke får dårligere vern enn tidligere og for første gang er våre grupper synliggjort med en positiv vinkling. At vi nådde fram med deler av våre krav, er et godt utgangspunkt for inkludering av fetisj- og bdsm-orientering/identitet, i en ny universell likestillings- og antidiskrimineringslov, slik den blå-blå regjeringen varslet i sin politiske plattform. 

MIDORI I NORGE

I tråd med Smias formål, har SMil Norge, etter anmodning, mottatt 6500 kr som delfinansiering av fire sikrere sex-workshops i Oslo helgen 11-12. mai 2013 i regi av den skeive amerikanske seksualpedagogen Midori. Midori holdt fire workshops og foredrag som blant annet økte kompetansen i det norske bdsm-miljøet på forhandling og sikrere bdsm-sex, i tillegg til å gi trygghet til å leke med ulike roller i samspill med en eller flere partnere. Hvert av foredragene hadde mellom 10 og 20 deltagere, og samtlige tilbakemeldinger i etterkant var svært positive.

KUNST-PROSJEKTER

SMia/Revise F65 har vært engasjert i tre kunstprosjekter i 2013.

14. januar hadde Revise F65 ved Halvor Frihagen og Svein Skeid møte med blant annet fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty og førsteamanuensis Svein Gullbekk ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo i forbindelse med utstillingen “Frihet” som skal vises ved grunnlovsjubileet 2014. “Bdsm er frihet til å bestemme over egen kropp. Bdsm er frihet fra å bli diskriminert på grunn av sin kjærlighet. Bdsm er frihet til å sette grenser for seg selv og andre.” 16. juni tok Lill-Ann Chepstow-Lusty bilder av en pyntet fetisjgjeng med viftende norske flagg på Eidsvolds plass foran Stortinget.

Under Skeive dager 20. juni 2013 var det vernissage på utstillingen ”I See Rainbows” på galleri Kunstplass 5 med kronprinsesse Mette-Marit til stede. Blant bildene var serien ”10 blå menn” fra 1985 av Fin Serck Hansen, med blant annet fetisj-bildet av Svein Skeid, som er blitt del av den norske nasjonalkunstskatten på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Det hører med til historien at bildet av den lettkledte lærhomsen ble nektet opphengt i restaurant Metropols lokaler etter styrebehandling i DNF-48, til tross for at ”det tross alt er lærhomsene og skrullene som har gått i bresjen for oss” slik Fin Serck Hansen har uttrykt det til månedsavisa Blikk.

3. oktober 2013 hadde Svein Skeid et møte med arkitekt Martin Braathen og mailkorrespondanse med kunsthistoriker Even Smith Wergeland angående en planlagt utstilling på Henie-Onstad Kunstsenter om det omdiskuterte lokket over Arne Garborgs plass. Politiet gikk i 1960 imot prosjektet fordi ”en overbygget plass som denne utvilsomt vil bli et samlingssted for gauker, halliker og homoseksuelle..” Toalettet i muren under Deichmanske bibliotek hadde siden 1940 vært treffsted for byens homoseksuelle og stamgjestene med generalsekretær i DNF-48 Kim Friele i spissen holdt tale og la ned minnekrans ved stengningen i 1967.

Kilde: Oslo bystyre, “Sak nr. 233”, i Bystyrets forhandlinger, Oslo: Oslo kommune, 20. mai, 1960, s. 10.

 

”Fra pissoarer til statsministerboligen”

HOMOFILES KLASSEREISE

Historien gir kunnskap om nåtiden og videre strategier. Homoseksuelles historie er som en gedigen klassereise, som startet med uforpliktende treff på byens toaletter, hvilket dannet nettverk som etter hvert ble til en organisert homobevegelse med et mangfold av minoriteter i minoriteten. Og de aller første lederne og homopionerene, de var det vi i dag kaller bdsm-ere.

Hvert år under skeive dager inviterer Svein Skeid til homohistorisk byvandring ulike steder i hovedstaden. I år sendte Østlandssendingen direkte fra byvandringen på NRK p1 28. juni 2013. Turen i år gikk nedover Karl Johans gate med historier om hvordan homoseksuelle menn traff hverandre for over hundre år siden; galgenhumor, kallenavn og kampen mot politi og bøllegjenger. 

Homofiles klassereise illustreres også av en reportasje i lokalavisen Ditt Oslo dagen i forveien. Da var Svein Skeid, sammen med et hundretall andre homser, lesber, bifile, transpersoner, fetisjister og bdsm-ere invitert til mottagelse i statsministerens representasjonsbolig i Parkveien.

 

LLH OG LHBT-SENTERET

1950-tallets SM-ere måtte leve skjult overfor sine egne, akkurat som homofile generelt har måttet leve skjult overfor samfunnet for øvrig. Historien gjentar seg dessverre. Fremdeles må homoledere og andre leve skjult med sin fetisj- og bdsm-legning. 

Til tross for store helse- og levekårsutfordringer, var fetisjister og bdsm-ere utelatt fra Nova-undersøkelsen i 1999 og er heller ikke inkludert i levekårsundersøkelsen “Seksuell orientering og levekår” publisert 7.11.2013.  

Den gripende svenske tv-serien ”Tørk aldri tårer uten hansker” viser at det ikke er mer enn 20 år siden også homoseksuelle ble ansett som ”perverse”. Hvem er dere som kan sitte og se på at deres egne gjennomsmittes av hiv eller er rettsløse overfor overgripere?

Årsmøtet i Arbeiderpartiets homonettverk vedtok 11. februar 2013 at mandatet for LHBT-senteret må utvides til også å omfatte bdsm- og fetisjorientering. Ap-nettverket uttalte også at kompetansen om bdsm- og fetisjorientering må styrkes i helsevesen og skole og at bdsm- og fetisjorientering må inkluderes i arbeidet med antidiskrimineringslovverket på linje med kjønnsidentitet og homo- og bifil orientering.

Etter tre forsøk og utførlig dokumentasjon til LLHs sentralstyre 30.8.2013, fikk ‘Diagnoseutvalget Revise F65’ høsten 2013 omsider fornyet mandatet fra LLH sentralt. Vi har gjennom et års tid, men uten hell, også bedt om en navneendring til ‘BDSM og fetisj-utvalget Revise F65’ i tråd med vedtak på Landsmøtet 2012 om at skeive bdsm-ere og fetisjister som en særlig utsatt gruppe skal følges opp med helseforebyggende arbeid, forskning og tiltak mot diskriminering. 

 

WISH

I tråd med myndighetenes prinsipp om kjønnsperspektiv, er lærlesbene i bdsm-gruppen Wish (en del av SMia) også i år tilgodesett med sin del av midlene til SMia/Revise F65.

Wish har arrangert 4 fester i 2013, 1, mars, 24. mai, 14. juni og 7. september. Deltagertallet varierte fra det minste på 16 og det meste på 35 under skeive dager. Vi har for det meste hatt en god blanding av nye og gamle medlemmer. Alle arrangementene har vært rus og alkoholfrie.

Wish deltok som vanlig på Wish Sommerkonferansen i Smøgen i Sverige. Vi var 5 deltagere, Deltagerne var godt spredd utover og vi fikk deltatt på de fleste av workshopene. I tillegg fikk vi snakket litt om nordisk organisering osv. Tre av oss dro også på Wish Stockholms eget langhelg seminar i september.

Vi har hatt 6 styremøter og har vært 4 stykker i styret i løpet av året.

Tiltak for 2014: Få rekruttert til nytt styre etter at gammel leder trakk seg fordi han har andre prosjekter og går gjennom kjønnsbytte. Samtidig som han ikke er noen døgnflue som klarer å holde seg våken på fest etter kl 11. Noe som han mener rekrutterer godt fra trans*miljøene, men ikke så godt fra de lesbiske miljøene. Et nytt styre må opp å gå. Arrangere kvelder på lesbebaren SO, for å holde på medlemsmassen. Kanskje ha en fest under Skeive Dager, Europride, om vi kan finne finansiering.

SVEIN TAKKER FOR SEG

Revise F65 arrangerte 22. november 2013 en mottagelse på SLM i anledning av at Svein Skeid (tv på bildet) gir seg etter 35 år som homo- og bdsm-aktivist. Et 80-talls personer av alle kjønn, legninger, orienteringer og fetisjer med LLH, LHBT-senteret, Helseutvalget, SMil og SLM i spissen, hedret Svein med taler og gaver når han nå trekker seg som leder av SMia og ReviseF65. Svein er blant annet æresmedlem i SLM-Oslo, SMil Norge og innehaver av LLHs Homo ærespris 2003. Friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i 2010 er et høydepunkt. Men Sveins homoaktivisme strekker seg tilbake til 1978, blant annet gjennom Homofil bevegelse i Tromsø, LLH Hedmark, Fritt Fram/Blikk (1989-2001), Skeive nyheter (1998-2001) og LLH-Oslo og Akershus. Synliggjøring, identitets- og miljøskapende arbeid i forhold til hiv og helse, homohistorie, anti-nazi-arbeid, ungdom i komme ut-fasen, lesbiske generelt og lærlesber spesielt, teatergruppe, samtalegrupper, lekestuer, bok, foredrag og ikke minst, internasjonalt samarbeid med bortimot 30 land, spesielt nær kontakt med England, Finland, Canada, USA, Tyskland og Sverige. Gjennom årene har det blitt over 100 mediaoppslag, inkludert radio- og tv-opptredener, ikke minst for å redusere tabuer overfor fetisj- og bdsm-gruppen. 

FRA SKAM TIL RESSURS

Ved siden av Svein Skeid, er psykolog Odd Reiersøl (70) den som har lengst fartstid i Revise F65 og ble også hedret for sin mangeårige innsats 22.11.2013 (bilde). Odd sto åpent frem som fetisjist i Cupido nr 8/2010. Og da bladet ”Vi over 60” spurte om intervju, stilte Odd opp nok en gang 10. desember 2013. Artikkelen, som er planlagt publisert i mars 2014, handler om hvordan Odds nylonstrømpefetisj er en ressurs også på eldre dager og kan berike et parforhold når man ikke lenger er den samme sexakrobat som man var i yngre år. Odds kone, som også stiller opp i intervjuet, har en muskelsykdom som kan gjøre vanlig sex vanskelig, og da er vi heldig som har min fetisj som en erotisk variant, sa Odd Reiersøl til Cupido for tre år siden. Men slik har det ikke alltid vært. Fetisjisme var svært skambelagt for 40 år siden. Odd ble over 30 år før han for første gang fortalte et annet menneske om sin hemmelighet. 

FRIVILLIGTIMER

SMia/Revise F65 har i 2013 utført anslagsvis 1200 frivilligtimer fordelt på 80 ulike frivillige inkludert planlegging, avvikling og etterarbeid til hver enkelt aktivitet (se oversikt under). Styremøter (4), arbeidsmøter (8) og andre møter (9) kommer i tillegg. Her er ikke medregnet SLMs og SMils eget organisatoriske arbeid i samarbeid med Revise F65.

Revise F65 har hatt fire møter i 2013; 11. mars, 27. mars, 20. april og 11. september (felles styremøte mellom SMia og Revise F65).

Smia Oslo har siden siste årsmøte 26.8.2010 hatt et styre bestående av Svein Skeid (leder), Emil Wilmar (kasserer) og Finn Christen Hansen (styremedlem). Internrevisor er Vidar Nordberg.

SMias gruppe på Gaysir har pr 16.1.2014 158 medlemmer http://www.gaysir.no/interaktiv/grupper/visgruppe/index.cfm?&GID=5728

Frivilligtimer i samsvar med rapport til LLH OA:

Forklaring: Dato, varighet, tittel, antall deltagere inkludert ”publikum”, antall frivillige, antall frivilligtimer pr. frivillig (i parentes: antall frivilligtimer totalt).

11.02.2013. 2t. Vedtak homo-AP. Publikum 60. 4. (70 timer). 17,5.

00.03.2013. 16t. 4 x Wish, Nonna. 3. (66 timer). 22.

09.03.2013. 2,5t. Kinkferanse Drammen. 17. (60). 1. 60.

00.03.2013. 78t. Diskrim oppdatert rapport. 11. 2. (78). 39.

00.04.2013. 85t. Opprop diskrimvern. ”Publikum” 20. 6. 14,2.

11-12.05.2013. 6t. Midori i Norge. Publikum 30. (75). 4. 18,8.

00.05.2013. 55t. Lobbe storting. Lobbet 15 personer. 4. 13,8.

16.06.2013. 1,5t. Foto 200årsjub. 12 deltagere. 12 frivillige. (122). 10,2.

20.06.2013. 1,5t. Ti blå menn inkl tekst. Publikum 150. (40 timer). 2. 20.

22.06.2013. 1,5t. Foredrag Pride House. 15 deltagere. (15 timer). 1. 15.

22.06.2013. 44t. HU-brosjyre. 2500. 5 frivillige. 8.8.

25.06.2013. 5t. Wish konf. Publikum 30. (88 timer). 5. 17.6.

27.06.2013. 1,5t. Mottagelse statsministeren. Publikum 100. 1. 5.

29.06.2013. 2,5t. Paradefrokost 12 deltakere. (8). 5 frivillige. 1,6.

29.06.2013. 2,5t. Lærseksjon parade. (55). 30 personer. Publikum: 30000. 3. 18,3.

00.07.2013. 30t. Wish Stockholm. Publikum 150. (150 timer). 5. 30.

30.08.2013. 55t. Mandat LLH sentralt. Sendt til 10 mottagere. 1. 55.

14.10.2013. 11t. Ny SMil-brosjyre. 3000. 1. 11.

22.11.2013. 2t. Mottagelse SLM. (85). 60 publikum. 6. 14,2.

10.12.2013. 3t. Odd intervju ’Vi over 60’. 8000. (30). 2. 15.

28.12.2013. 33t. Rapport 2013. 40. (33). 1. 33.

SAMARBEIDSPARTNERE

SMia/Revise F65 har hatt 43 samarbeidspartnere i 2013:

SMil Norge, SLM Oslo, LLH Oslo og Akershus, Pride House, Skeive dager, Skeiv Ungdom, UngBDSM, LLH sentralt, Arbeiderpartiets homonettverk, SV, Ap, Sp og Høyres partiorganisasjoner/politiske rådgivere og representanter i Familie- og kulturkomiteen, Kaffe, Kaker & Kink Fredrikstad, Val Eyja Drammen, Troms BDSM og Fetisjklubb, Sol & Måne Trondheim, SM Bergen, Chains Møre og Romsdal, SM Sør Kristiansand, Telemark BDSM, Oslo BDSM, Helsedirektoratet, Helseutvalget, LHBT-senteret, Menneskerettsalliansen, psykolog Odd Reiersøl, advokat Halvor Frihagen, Tore Holte Follestad, Kim Friele, sexolog Astrid Krog, førsteamanuensis Svein Gullbekk Kulturhistorisk museum, fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty og hennes hund, arkitekt Martin Braathen og kunsthistoriker Even Smith Wergeland vedr. Henie-Onstad Kunstsenter, Bjørn Hatterud, Martin Halsos og historiker Runar Jordåen, svenske RFSU, Wish Stockholm og Gøteborg. Omsider en hjertelig takk til våre “egne” medier som Blikk, Gaysir og Cupido.

Beste hilsen Svein Skeid, avtroppende leder av SMia og Revise F65

Årsrapport for 2012: http://www.revisef65.org/2012LLHOA.html
Årsrapport for 2011: http://www.revisef65.org/2011LLHOA.html

Hei igjen

Jeg viser til mail av 4. februar og telefonsamtale samme dag angående problemer med Altinn. Jeg sender herved søknaden for 2013 per mail som avtalt. Rapport og regnskap for 2012 kommer i neste mail.

Beste hilsen Svein Skeid

 

SØKNAD OM TILSKUDD – SMIA OSLO

STATSBUDSJETTET 2013 – KAPITTEL 719, POST 70 – NASJONAL HIVSTRATEGI ”AKSEPT OG MESTRING” – PROSJEKT ”FØLG VIRUSET”

 

SIDE 1 MOTTAKER

Skjema er utfylt av Svein Ola Skeid, fødselsdato 190950

Organisasjonsnummer 995 152 266

Organisasjonsnavn: SMia Oslo

Adresse: Postboks 2816, Tøyen

Postnr./-sted: 0608 Oslo

Organisasjonsform: Forening

E-postadresse: [email protected]

Webadresse: www.reviseF65.org

Kontonummer: 0536 45 47147

Merknad på utbetaling av tilskudd: SMia Oslo

Kopiadresse: Svein Skeid, Enerhauggata 7, 0651 Oslo.

Kontaktperson: Svein Skeid, mobil 95802985, 22 686 686, [email protected]

Organisasjonsstruktur. Moder-, søster- eller datterorganisasjoner

Fullstendig organisasjonsoversikt:

SMia Oslo/Wish Oslo er undergruppe i LLH Oslo og Akershus.

Revise F65 er utvalg i LLH sentralt (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner).

Smia og Wish. Smia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, transpersoner og interseksuelle (etablert 2010), arrangerer bdsm og fetisj-workshops, seminarer, konferanser og arbeider seksualpolitisk for å følge opp friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere fra 2010. SMia Oslo, etablert 1995, er primus motor i LLHs bdsm- og fetisjutvalg ReviseF65 (Diagnoseutvalget).

Revise F65, etablert 1996, la grunnlaget for helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister, transvestitter og sadomasochister i Sverige, Norge og Finland 2009 – 2011. Ved siden av fortsatt arbeid overfor WHO, Verdens helseorganisasjon, følges friskmeldingen opp med arbeid for videre seksualreform, inkludert fortsatt helse- og seksualpolitisk arbeid for å bedre levekårene for målgruppen. Utvalget samarbeider med fagfolk innen sexologi, psykologi, psykiatri og jus, samt representanter for Smia-Oslo, Wish-Oslo, SLM-Oslo, SMil-Norge og UngBDSM.

Svein Skeid er homo- og bdsm-aktivist gjennom over 30 år, blant annet innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003, æresmedlem i SLM (2000) og SMil Norge (2012). Svein er leder i SMia og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65, som jobbet fram friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i 2010.

SMia/Revise F65: milepæler

1994 Arbeidet begynner uformelt
1996 Mandat fra LLH
2002 Etablert nettsider, reviseF65.org
2006 Boka Sadomasochism Powerful Pleasures
2010 Norsk friskmelding
2011 Nordisk friskmelding
2014 Diskrimineringsvern?
2015 Internasjonal friskmelding?

Samarbeidspartnere i prosjektet

SMia og Wish samarbeider med Revise F65 om tiltaket. Se over hva samarbeidet innebærer. Se også øvrige samarbeidspartnere under punktet ”Beskrivelse av samarbeid og brukermedvirkning” lenger ned i søknaden.

SMia/Wish/ReviseF65 har hatt 45 samarbeidspartnere i 2012 og utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige. Les mer om det i rapporten for 2012.

 

SIDE 2 TILSKUDDSORDNING

Tema for tilskuddsordningen:

Tilskuddsordning, Seksuell helse, Nasjonal hivstrategi – Aksept og mestring

År dere søker om å motta tilskudd: 2013

Nytt prosjekt

 

SIDE 3 PROSJEKTBESKRIVELSE

Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene.

Tittel for prosjektet: Følg viruset!

Kort beskrivelse:

“Følg viruset” er et hiv- og helseforebyggende prosjekt for en dobbeltminoritet som er så stigmatisert med sannsynlig høy nysmitte av hiv at seksualpolitiske reformer må gå hånd i hånd med informasjon og likemannsarbeid for å redusere minoritetsstress som middel til økt mestring og seksuell autonomi.

Bakgrunn for prosjektet. Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk.

Først en definisjon og kort presentasjon av relevante organisasjoner:

Begrepet ‘bdsm’ brukes i denne søknaden synonymt med ‘SM’ eller ‘sadomasochisme’, som en avtalt maktrollelek mellom samtykkende likeverdige parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke.

LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og bdsm-interesserte menn, i denne søknaden også kalt lærhomser.

SMil-Norge er en landsdekkende forening for bdsm-ere og fetisjister.

UngBDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom med et rusfritt miljø for unge bdsm-ere.

 

Psykisk helse og rus

I følge utlysningen vektlegger Helsedirektoratet i 2013 prosjekter som synliggjør sammenhenger mellom utsatthet for hivsmitte og psykisk helse og rus, og prosjekter der brukermedvirkning og samarbeid med andre aktører på feltet er sentrale virkemidler.

Sammenhengen mellom utsatthet for hiv-smitte og psykisk helse og rus

Det er nettopp på grunn av den nære sammenhengen mellom utsatthet for hiv-smitte og psykisk uhelse og rus, at SMia/Revise F65 med høy mediaprofil gjennom mange år systematisk har jobbet for å bedre målgruppens levekår. Vi har ved flere anledninger tatt oss den frihet å kalle vårt banebrytende menneskerettighetsarbeid for både hiv- og helseforebyggende.

SMia og ReviseF65 sin oppdaterte rapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 dokumenterer hvordan samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet,  fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med andre sårbare minoriteter. Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer. Dobbeltminoriteter som opplever multippel diskriminering (interseksjonalitet) er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er.

Rapporten til departementet antyder blant annet at gruppen lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn. Dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles.

Vi har kalt årets prosjektsøknad for ”Følg viruset”. Det er et gammelt slagord i kampen mot hiv, men mer aktuelt enn noensinne. Den gruppen som er mest marginalisert og får minst oppmerksomhet, står kanskje for den største andelen av nysmitte. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest sårbare gruppene ivaretas.

Mht rus, så er det et følsomt tema både å snakke om og skrive om. Nova-rapporten fra 1999 beskriver økt forekomst av rus og dop blant homofile generelt. Selv om vi mangler forskning på det, så er det vel forsiktig sagt ingen grunn til å tro at målgruppen lærhomser er mindre utsatt på dette området enn homofile generelt.

SMia og ReviseF65 sin levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 antyder at friskmeldingen i 2010 og Helsedirektoratets påfølgende inkludering av fetisjister og bdsm-ere i gruppen ”seksuelle minoriteter” samme år har begynt å gi resultater. Symbol- og signaleffekten av friskmeldingen har redusert den verste toppen av fordommer og tabuer og lagt et grunnlag for bedre seksuell mestring i målgruppen.

Allikevel ser vi at bdsm-ungdom mobbes ut av videregående skole og at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem. Ungdom helt ned i 14 års alder utsettes for voldtekt uten at politiet tar det på alvor med den begrunnelse at offeret var bdsm-er.

Fortsatte seksualreformer og identitetsskapende arbeid er påkrevet for å bedre gruppens seksuelle autonomi. Derfor har seks norske fetisj- og bdsm-organisasjoner, SMia/Wish, ReviseF65, SLM, SMil og UngBDSM, lagt frem en firepunktsplan for oppfølging av friskmeldingen fra 2010.

1. Bdsm- og fetisjorientering må inkluderes i arbeidet med antidiskrimineringslovverket på linje med kjønnsidentitet og homo- og bifil orientering.

2. Kompetansen om bdsm- og fetisjorientering må styrkes i helsevesen og skole i forhold til elevenes alder og utvikling, med vekt på grensesetting, sikkerhet og samtykke.

3. Mandatet for LHBT-senteret (Nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet) må utvides til også å omfatte bdsm- og fetisjorientering.

4. Norge må videreføre arbeidet med å fjerne bdsm- og fetisjdiagnosene fra WHOs diagnosesystem. Her har Helsedirektoratet uttalt at de vil følge opp saken, men så vidt oss bekjent har ingen ting skjedd.

Liksom det mangeårige arbeidet med friskmeldingen, er det ikke noe ”enten eller”, men et ”både og”. Arbeid for seksualreformer og formelle rettigheter går i samarbeid med andre aktører på feltet hånd i hånd med likemannsarbeid, brukermedvirkning, synliggjøring og informasjonsarbeid overfor målgruppen og storsamfunnet for å redusere stigmatisering, selvstigma, skam, minoritetsstress og internalisert bdsm-negativitet.

 

Målene (målsetting) for året dere søker om tilskudd. Hva vil dere oppnå? (måloppnåelse). Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette.

Beskrivelse av tiltaket og hvilke resultater som forventes

Målsettingen for tiltaket “Følg viruset” er gjennom informasjon og likemannsarbeid i alle tilgjengelige kanaler å løfte en stigmatisert gruppe og øke deres status for å oppnå større mestring og reduserte tall for nysmitte av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Dette er en prosess for bedre seksuell helse fra SMia og ReviseF65 sin side som har pågått nasjonalt og internasjonalt i snart 20 år og vil fortsette så lenge det er pust i oss. Så langt har norske helsemyndigheter vært en viktig medspiller i dette identitetsskapende arbeidet for fetisjister og bdsm-ere som få andre aktører dessverre later å engasjere seg nevneverdig i.

Helseutvalget har startet et nytt hurtigtest-tilbud som blant annet ble presentert på julebordet 11.12.12. Jeg snakket med Walter, som lovet at også lærhomsene i SLM vil bli tilbudt dette. Når det er sagt, så må jeg poengtere at kondomer, testing og kunnskap er viktige virkemidler, men jeg vet av egen erfaring at dette ikke tilstrekkelig dersom ikke målgruppen og enkeltpersonene føler at de er verdifulle og ivaretatt på en god måte av samfunnet. Så langt er vi på langt nær kommet dessverre, med den stigmatisering som fremdeles finnes, og som var Helsedirektoratets hovedbegrunnelse for friskmeldingen av målgruppen i 2010.

“Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt […] influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.”
Fra myndighetenes tidligere Handlingplan mot hiv/aids-epidemien side 25 og 33).

Formål – hvilke av handlingsplanens delmål tiltaket skal bidra til å oppnå

Av delmålene i strategiplanen “Aksept og mestring”, er delmål 3.3, “Redusere nysmitte – særlig blant sårbare grupper”, og delmål 3.1: “Øke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i befolkningen”, de som best dekker vårt arbeid og vår prosjektsøknad. Revise F65 sitt mangeårige arbeid overfor Verdens helseorganisasjon WHO, berører også delmål 3.7 om internasjonalt samarbeid. Vårt kunnskapsbaserte arbeid berører også delmål 3.8 om forskning og forebygging.

 

Målgrupper for tiltaket

I samsvar med myndighetenes prioriteringer, er primærmålgruppen for tiltaket grupper med høy sårbarhet for hiv, i vårt tilfelle stigmatiserte seksuelle minoriteter med seksuell identitet, orientering og praksis i forhold til fetisj og bdsm, med spesiell vekt på menn som har sex med menn, inklusive hivpositive. Dette er en gruppe med flere sårbarhetsgrunnlag ettersom lærhomser møter sterk stigmatisering i samfunnet og må komme ut av skapet både som homofile og eventuelt som fetisjister/sm-ere (og hivpositive).

Utifra prinsippet om kjønnsperspektiv, inkluderer vår målgruppe også lærlesbene, bdsm-lesbene og transpersonene i Wish Oslo, som i dagens samfunn, homomiljøet inkludert, møter den kanskje aller verste form for diskriminering, nemlig usynliggjøring. Diagnoseutvalgets forskningsrapport, skrevet på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon, tyder på at også bifile og heterofile fetisj/sm-folk bør inkluderes i vår målgruppe i likhet med tidligere års søknader. Overnevnte målgrupper er de samme som Helsedirektoratet samarbeidet med i forhold til friskmeldingen 1.2.2010.

I samsvar med Strategiplanens delmål 3.1, inkluderes også befolkningen som helhet som utvidet målgruppe med fokus på informasjon og holdningsdannelse, ikke minst gjennom ulike typer presse, radio og riksdekkende tv. Herunder inkluderes også studenter, helsepersonell, politiske og helsepolitiske myndigheter, inkludert Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon WHO, som for tiden reviderer sykdomslista ICD til versjon 11.

 

Beskrivelse av hvordan målgruppenes kjønn, alder, seksualitet, sosiale- og kulturelle bakgrunn blir tatt hensyn til i prosjektet

– Kjønn: Kvinnegruppa Wish Oslo har siden starten i 2010 vært en del av SMia Oslo og ivaretar dermed kjønnsperspektivet (og bidrar til aldersspredning) i tiltaket.

– Alder: En fin blanding av veteraner og unge har preget arbeidet i 2012 og vil gjøre det i 2013. Målgruppenes alder tas hensyn til blant annet ved at SMia samarbeider med UngBDSM, som fra 2011 er et utvalg i Skeiv Ungdom, om flere prosjekttiltak.

– Seksuell orientering/identitet: Takket være Helsedirektoratets friskmelding i 2010, ble fetisjister og bdsm-ere i direktoratets pressemelding benevnt som ’seksuelle identiteter’ og høsten 2010 inkludert sammen med andre ’seksuelle minoriteter’ på Helsedirektoratets nettsider. Finske helsemyndigheter, flere forskere og sexologikongressen WAS betegner fetisj- og bdsm-gruppen som en ”seksuell orientering”. SMia og Revise F65 sitt arbeid blant annet med diskrimineringsvern de siste to årene hadde ikke vært mulig uten Helsedirektoratets friskmelding av gruppen som ’seksuell identitet’.

– Kulturell bakgrunn: SMias og Diagnoseutvalget Revise F65s statutter, mandat og arbeid er bygget på flerkultuelt mangfold, hvilket er viet et eget kapittel i Diagnoseutvalgets forskningsrapport til WHO (www.revisef65.org/forskning4.html).

 

Metoder, kunnskap eller erfaring. Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på.

Kunnskapsbasert tiltak

SMias og Revise F65 sitt arbeid har i alle år bygget på kunnskapsbaserte metoder, dokumentasjon og tiltak, hvilket fremgår av tidligere søknader og rapporter.

Ved siden av høyst kompetente seksualpolitikere, består Revise F65 sin ressursgruppe av sexolog, psykolog, jurist og psykiater (Astrid Krog, Odd Reiersøl, Halvor Frihagen og Reidar Kjær). Sistnevnte har pt permison fra utvalget, men har bidratt vesentlig til arbeidet gjennom mange år. Våre mer profilerte støttespillere spenner fra Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad, til Haakon Aars og Thore Langfeldt. http://www.revisef65.org/pressemelding.html

Revise F65 sin levekårs- og diskrimineringsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 28. september 2012 er blant annet forankret i verdens kanskje mest omfattende og oppdaterte litteraturstudie om sadomasochisme skrevet av Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon. Vårt faglige grunnlag er også dokumentert i Psykologisk Tidsskrift (Kjær & Skeid, 2005), Boken Sadomasochism: Powerful pleasures (Reiersøl & Skeid, 2006a), Journal of Homosexuality (Reiersøl & Skeid, 2006b), Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Reiersøl, 2008) og Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Reiersøl & Skeid, 2010). Det faglige grunnlaget er også publisert i elektronisk form: SM: Causes and diagnoses (Reiersøl, 2002), Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser (Revise F65 (2009a) på oppdrag av Helsedirektoratet, samt ICD Revision White Paper (Revise F65 (2009e) på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon.

Nettsidene til Revise F65 er todelte, en menneskerettighetsdel og en faglig/helsefaglig del. Tildels overlapper disse hverandre. Her finnes fagartikler og samlesider over forskning som ligger til grunn for vårt arbeid. ”Site map” gir fullstendig oversikt over all vår kunnskapbaserte informasjon. 

Revise F65 sin faglige plattform og forankring er grunnlaget for at vi blir tatt på alvor av norske og internasjonale helsemyndigheter og kanskje også noe av årsaken til at vi ikke har opplevd noe hylekor fra psykiatrien etter helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister og sadomasochister i 2010.

 

Metoder i prosjektet

Metoden ”Følg viruset” handler om at de antatt mest sårbare gruppene prioriteres i det hiv- og helseforebyggende arbeidet. Slik er det dessverre ikke i dag. Forøvrig er forebyggingsstrategiene og metodene for SMia og Revise F65s hiv-forebyggende tiltak beskrevet i tidligere års søknader, blant annet i “Friskmelding 2009”, søknaden for 2010; “Synliggjøring, identitet og internasjonal friskmelding” og rapporten for tiltaket “Stigma 2008”. Vi har i alle år tilstrebet å benytte et bredest mulig mangfold av metoder og tiltak for å redusere antall nysmittede av hiv/soi, samt motvirke stigmatisering og diskriminering av målgruppen. Dette innebærer et mangfold av skriftlig, elektronisk og personlig informasjonsformidling med vekt på selvbestemt synliggjøring som forebyggingsstrategi, prinsippet om aktiv informasjon, inkludert fetisj- og bdsm-miljøets moralsk etiske prinsipp ”Sunn, sikker, samtykkende”, likemannsarbeid inkludert sosialisering til mestring via miljøets rollemodeller, kommunikasjonsprinsippet, kab-modellen Knowledge-attitude-behavior, fokusering på ikke-penetrerende lavrisikosex utifra miljøets mangfoldige interessespekter, bruk av internett og sosiale medier som en spesielt viktig arena for MSM, fortløpende samarbeid med berørte interesseorganisasjoner, samt fagpersoner og fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt for å ivareta en kunnskapsbasert plattform, prinsippet om likebehandling/kondombruk for alle uavhengig av aktuell hiv-status, CD4-tall og virusmengde for å motvirke stigmatisering av hivpositive, betydningen av å tilstrebe ”empowerment” på individ- og gruppenivå, herunder betydningen av å arbeide for minoriteters levekår og seksuelle autonomi ved å motarbeide stigmatisering og styrke den enkeltes handlingskompetanse, og sist, men ikke minst, verdien av seksualreformer for alternative seksuelle minoriteter nasjonalt og internasjonalt i samsvar med Helsedirektoratets eksplisitt uttrykte ønske, målsetting og norske friskmelding 1.2.2010.

 

Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd (tidsramme og fremdriftsplan). Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet.

De viktigste nasjonale utfordringene framover blir å følge opp målgruppens levekår etter friskmeldingen. Til tross for økende nysmitte av hiv blant MSM de siste årene, er det etter vår oppfatning viktig å fastholde kunnskapsbaserte metoder og tiltak i tråd med myndighetenes handlings- og strategiplaner og egen opparbeidet erfaring (jfr avsnittet Metode). SMia og Revise F65 tiltak for 2013, ’Følg viruset!’ foregår parallelt i flere informasjonskanaler.

Skriftlig informasjonsformidling består i denne sammenheng av blant annet av paradebannere, boka Sadomasochism – Powerful pleasures, profilering i presse og tidsskrifter og brosjyren ”SM og fetisjsex mellom menn” fra 2005.

Elektronisk informasjonsformidling skjer via sosiale medier, rådgivningstelefon og kontaktmail annonsert blant annet i Blikk og på Gaysir, kontakt med medlemmene på SMias temagruppe på Gaysir, mediaprofilering i presse, radio og fjernsyn, samt videreutvikling av nettbaserte databaser på norsk og engelsk www.revisef65.org/updates.html

Den elektroniske versjonen av brosjyren ’SM og fetisjsex mellom menn’, har ligget nede en stund, men Rolf Angeltvedt lovet på Helseutvalgets julebord 11.12.12 å linke den opp igjen på nett. Det samme håper vi at Helsedirektoratet gjør, da det er stor etterspørsel etter denne type informasjon tilpasset vår målgruppe.

Personlig informasjonsformidling skjer via samtaler, undervisning, holdningsdannelse og nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt. Synliggjøring og informasjonsarbeid overfor fagfolk innen psykisk og fysisk helsevern. Deltagelse i den årlige fetisj/bdsm-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo, deltagelse på kongresser, workshops og seminarer. En viktig del av jobben består også å være ressursperson, premissleverandør og vaktbikkje i utvalg, programkomitéer og landsmøter for foreninger og organisasjoner som LLH, SMil Norge og SLM Oslo.

Blant konkrete tiltak som jobbes med i 2013, som vi har oversikt over i skrivende stund, inkluderer blant annet paraden under Skeive dager, arbeidet for internasjonal friskmelding overfor Verdens Helseorganisasjon WHO og fortsatt arbeid for å få på plass et diskrimineringsvern. Blant annet planlegges et foredrag om diskrimineringvern på den landsomfattende bdsm-konferansen i Drammen i mars. Det budsjetteres og planlegges også for blant annet fem workshops, fem fester og én bdsm-konferanse i regi av Wish Oslo, i tillegg til en temakveld om psykisk helse og bdsm.

Forøvrig defineres arbeidet fra dag til dag i forhold til hvilke hiv- og helserelaterte saker som detter ned i fanget vårt.

 

Beskrivelse av samarbeid og brukermedvirkning

SMia og Revise F65 har i rapporten for 2011 og søknaden for 2012 gjort rede for 35 samarbeidspartnere og 26 samarbeidsland, samt hva dette samarbeidet består av.

Som nevnt over, har SMia/Wish/ReviseF65 hatt 45 samarbeidspartnere i 2012 og utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige. Dette beskrives i rapporten for 2012.

SMias likeverdige hovedsamarbeidspartner om dette tiltaket/søknaden er som tidligere år LLHs fetisj og bdsm-utvalg Revise F65 og Wish Oslo (etablert 2010) som er en del av SMia (se beskrivelse lenger opp).

Ved siden Revise F65 sitt brede faglige og seksualpolitiske nettverk nasjonalt og internasjonalt, står psykolog Odd Reiersøl i en særstilling som faglig hovedressurs. Dessuten er advokat Halvor Frihagen en hovedressurs på det juridiske området.

SMias samarbeidspartnere er videre primærmålgruppene for denne søknaden: SLM, Wish Oslo, SMil Norge og UngBDSM som alle er representert i LLHs fetisj- og bdsm-utvalg Revise F65.

På grunnlag av en meget foreløpig aktivitetsoversikt for 2012 (skrevet før 14.12.2012), har vi blant annet hatt følgende samarbeidspartnere i året som gikk:

LLH Oslo og Akershus, Pride House og Skeive dager, LLH sentralt, Helseutvalget for bedre homohelse, LHBT-senteret, Olafiaklinikken, Homonettverket i Arbeiderpartiet, Skeiv Ungdom, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet og Verdens Helseorganisasjon WHO.

Wish Oslo har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2012 og vi har samarbeidet både telefonisk og ved møter. Vi har hatt mange møter med psykolog Odd Reiersøl og blant annet samarbeidet om respons overfor Verdens helseorganisasjon WHO og i forhold til et profilert foredrag på Pride House under Skeive dager. Advokat Halvor Frihagen har vært en ressurs og pådriver i forhold til rapporten om diskrimineringsvern, i tillegg til at han har vært behjelpelig med å fremme forslag til inkludering av bdsm og fetisjisme i Arbeiderpartiets partiprogram. SLM har vi stadig personlig kontakt med, blant annet for å klargjøre om de er villig til samarbeid med Helseutvalget og Olafiaklinikken om testtilbud på klubben. Med SMil Norge og UngBDSM holder vi fortløpende kontakt om alt som måtte skje på det seksual- og helsepolitiske feltet. På den landsomfattende bdsm-konferansen i Trondheim 4.3.12 ble Svein Skeid utnevnt til Hedersmedlem på livstid! Svein holdt også et foredrag om mediastrategi. Vi har samarbeidet om SMils nye brosjyre ’BDSM – berikende samspill’ og mye mer som kommer i endelig årsrapport. SMia har deltatt på to aktivitetsgruppemøter i regi av LLH Oslo og Akershus. Dessuten har undertegnede deltatt på flere delegatmøter i regi av LLH Oslo og Akershus i forbindelse med LLHs landsmøte i Stavanger, der bdsm-rettigheter enstemmig ble stemt inn i arbeids- og prinsipprogram. SMia har deltatt på parademøte i regi av Skeive dager og vi har hatt kontakt med LLH sentralt ved flere anledninger, blant annet i forbindelse med oppdatering av diskrimineringsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Blant annet på Helsedirektoratets Midtveiskonferanse hadde vi nyttige samtaler med Rolf, Bera og Walter i Helseutvalget for bedre homohelse, samt Sindre Ringvik i Olafiaklinikken om mulig fortsatt samarbeid med lærhomsene i SLM Oslo, der undertegnede er æresmedlem. LHBT-senteret arrangerte et eget møte med norske bdsm-organisasjoner og psykolog Odd Reiersøl 9.3.12. Forøvrig har SMia deltatt på to kontaktmøter med BUFdir og brukerne av LHBT-senteret i 2012. SMia fikk direkte dialog med statsråd Inga Marte Thorkildsen på Homotinget 29.6.12 i regi av Homonettverket i Arbeiderpartiet. Møte i Homonettverket førte til at bdsm-rettigheter kan komme på dagsorden i partiprogrammet. Lederen i Skeiv Ungdom er en viktig støttespiller som vi treffer både på felles møter og ved besøk på homohuset i Tollbugata 24. Ved åpningen av homohuset 18.4.12 hadde vi en uformell samtale med likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik om muligheten for et nytt diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsmorientering. Helsedirektoratet er alltid en viktig samarbeidspartner. Blant annet ga de to møtene ifm Midtveiskonferansen 14. mars og 16-17. april, samt møtet med hiv-organisasjonene 20.11.12 god anledning til nettverksbygging. Ved det første møtet fikk jeg hyggelig kontakt med Aksept, som det hender jeg besøker på tirsdager, og ved det siste møtet benyttet undertegnede anledningen til å rose Ulla Ollendorff for hennes innsats i Dagsnytt Atten om den nye BDSM-brosjyren til SMil Norge. I tillegg er det flere samarbeidspartnere og mediehus som vi kommer tilbake til i den endelige årsrapporten på nyåret 2013.

Beskrivelse av brukermedvirkning

Jeg vet ikke om det er “brukermedvirkning” å få anledning til å informere om sunn, sikker og samtykkende bdsm i beste sendetid på NRK1, slik undertegnede gjorde i siste episode av programmet Normal Galskap 21. november 2012. I alle fall var tilbakemeldingene overveldende positive fra SMia og Revise F65 sine målgrupper. I et sekstitalls tilbakemeldinger på Facebook, Gaysir, Fetlife, SMil-forum, PM, SMS, telefon og IRL fikk jeg vite at jeg var ”modig”, ”troverdig”, ”seriøs”, ”informativ”, ”pirrende”, ”humoristisk”, ”sjarmerende”, ”flørtet med kamera” og ”knuste fordommer”. Slikt er jo mildt sagt svært motiverende for videre arbeid med gruppens rettigheter.

I all beskjedenhet må jeg kunne gi uttrykk for at jeg, om ikke daglig, så iallfall ukentlig, får skryt blant annet fra representanter i målgruppen for at jeg synliggjør gruppen på en representativ og positiv måte utad.

Personlig (unnskyld uttrykket) vasser jeg i hivpositive venner og ekskjærester som oppdaterer meg på hvilken utfordring det kan være å leve med viruset. De aller fleste av disse tilhører lærmiljøet der jeg har flere venner og bekjente. I tillegg besøker jeg Aksept litt oftere enn bare når det er hagekonsert under Skeive dager, oftest på tirsdager med en venn. Det samme gjelder SLM der det er fest annenhver lørdag.

Det er vel ikke helt galt å si at SMia/ReviseF65 ved ‘likemannsarbeid’ og ‘kommunikasjonsprinsippet’ i alle informasjonskanaler, inkludert sosiale medier og IRL, benytter erfaringen, holdningen, kunnskapen, nettverket og statusen til mentorene i miljøet for alt det er verdt til å lytte, til kommunikasjon, holdnings- og adferdspåvirkning (hederspriser, mediaprofilering og internasjonal anerkjennelse).

Homofile, og ikke minst lærhomser, er spesielt ivrige brukere av sosiale medier. Blant annet SMias gruppe på Gaysir med 187 medlemmer. Som eksempel på slik ‘brukermedvirkning’ kan jeg nevne samtalen med lærgutt ole (42) på Gaysir 27.8.2012.

”du som har vært i gamet så mange år, hvilke forholdsregler lønner det seg å ta for å unngå hiv smitte. Du får vel ikke hiv av å suge kuk, drikke sperm og piss, det er vel mer ved knulling uten kondom, er litt usikker.”

Jeg svarte:

”La oss ta det hyggelige først da. Piss er sterilt og skal være ufarlig å drikke. Jeg drikker iallfall piss uten å være noe redd for hiv.

Suge pikk regnes som lavrisiko så lenge man ikke svelger sæd. Svelging av sæd frarådes, men er ikke like risikofylt som knuliing uten kondom. Ubeskyttet analsex er grunnen til å hiv-epidemien fortsatt sprer seg.

Suger jeg så pikk uten kondom? Ja, enn så lenge gjør jeg det fordi smitterisikoen regnes som liten. Men snart blir antagelig gonoré umulig å behandle med antibiotika. Dersom det skjer, så vil jeg overveie å slutte med suging uten kondom.

Håper det hjalp.

Klem fra Svein”

Jeg presiserte også at mine valg er mine egne, og at han selv, og ingen andre, er ansvarlig for hans egne valg basert på tilgjengelig kunnskap. Det må også legges til at nettbrosjyren ”SM- og fetisjsex mellom menn”, som SMia har vært med å lage, på det tidspunktet dessverre var fjernet både fra Helseutvalget og Helsedirektoratets nettsider. Det er svært beklagelig, da det er så praktisk å kunne gi linken til interesserte i målgruppen. Helseutvalgets leder lovet 11.12.12 at brosjyren skal lenkes opp igjen og jeg håper at også Helsedirektoratet vil gjøre det samme.

Det blir mer uformell og formell brukermedvirkning i 2013, blant annet brukerrettede workshops og seminarer i regi av Wish og SMia.

 

Risikofaktorer. Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene?

Tja. En eller flere nøkkelpersoner kan jo bli syke, overarbeidet, utbrent, you name it. Bare å fylle ut denne søknaden innen fristen 14. desember er jo en prøvelse 😉 (i tillegg har jeg gått gjennom teksten nok en gang i uke 6 2013, etter beskjeden 4. februar 2013 om svikten i Altinn).

Det er sjelden at alle aktiviteter går som planlagt gjennom et prosjektår. Men så har man flere baller å spille på og vektlegger litt andre tiltak. Nå søker ikke akkurat SMia/Wish og ReviseF65 om noe millionbeløp. Jeg håper og tror at brukerne og Helsedirektoratet også i 2013 får uttelling for kronene vi søker om, et beskjedent beløp der mesteparten av utgiftene er til selvkost og storparten av arbeidet er ubetalt og frivillig.

Dessuten er det ingen hemmelighet at forebyggende helsearbeid generelt og hiv-forebyggende arbeid spesielt er en vanskelig øvelse. For vår del må vi, som tidligere nevnt, ta oss den friheten å se langsiktig på arbeidet, eller som Tor Albert Frøysland uttrykte det da han mottok frivillighetsprisen på Helseutvalgets julebord 11. desember 2012 (svært fritt og unøyaktig gjengitt etter hukommelsen): “Små positive endringer eller enkeltpersoners takk eller adferdsendring er belønning nok for strevet.” Tilsammen blir mange frivillige som jobber på ulike måter en stor å som kan snu den negative trenden.

 

Kontrolltiltak. Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås.

Jeg har forstått det slik at det ikke er noe krav om revisjon på søknadsbeløp under 50.000 kroner.

 

SIDE 4 BUDSJETT

Søknadsbeløp: 40.000,- kroner

Utgifter

Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser: 13000

Konsulenttjenester: 7000

Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader: 7000

Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi: 13000

Sum utgifter: 40000

Netto: 0

Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd: 0

Egenfinansiering: 0

 

SIDE 5 VEDLEGG: ingen vedlegg.

 

SIDE 6 GODKJENNING

Svein Ola Skeid

Leder i SMia Oslo og Revise F65

Hei Erik

Her kommer svarene mine.

Beste hilsen fra Svein

Først:

Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig og for å skade. Fetisjisme og bdsm ble fjernet som psykiatriske diagnoser i Norge i 2010 etter innsats fra LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 der jeg er leder.

Når ble du interessert i bdsm?

Jeg fant ut at jeg var interessert i fetisj (gummi, lær, blant annet) og bdsm samtidig med at jeg kom ut av skapet som homofil, da jeg var 22 år gammel. Når du tilhører en dobbeltminoritet må du vanligvis komme ut av skapet to ganger, i mitt tilfelle først som homofil og deretter som fetisjist/bdsm-er. I dag kommer de fleste bdsm-ere ut på et vesentlig tidligere tidspunkt.

Er det noe du alltid har vært tiltrukket av?

Jeg kan huske episoder som tyder på at interessen for fetisj og bdsm oppsto ganske tidlig i livet. Slik er det nok for mange. Norsk og internasjonal forskning konkluderer med at at bdsm, liksom homoseksualitet, kan være en seksuell orientering som oppdages tidlig i livet og som verken kan behandles eller velges bort. Bdsm-ere må komme ut overfor seg selv og omverdenen på samme måte som homoseksuelle.

Er fetisj og bdsm noe du kommer til å legge på hyllen en dag?

For meg, som så mange andre lærhomser og bdsm-ere, så er fetisj og bdsm en verdifull og meningsfull del av mitt liv som jeg ikke vil være foruten. Seksuaiteten er vel for de fleste en livsberikende kraft som gir en glede og styrke. Slik er det også med bdsm, om en praktiserer det som et krydder i sexlivet eller om en, slik som meg, ser det som en del av ens seksuelle identitet og som en seksuell orientering på linje med andre minoriteter som transpersoner, bifile, lesbiske eller homoseksuelle.

Hvordan ble du interessert i bdsm?

Jeg fant ut av min fetisj- og bdsm-interesse via homomiljøet. Vi vet i dag at bdsm-ere har vært sentrale i homobevegelsen helt siden starten i 1950, men at de har måttet leve skjult overfor sine egne på samme måte som homofile har måttet leve skjult overfor heterosamfunnet.

Klarer du å si litt om hvorfor du har disse lystene? Har det vært noe som har trigget det?

Spørsmålet er selvfølgelig like umulig å svare på som om hvorfor mange blir heterofile eller bifile. Spørsmålet for meg blir mer hvorfor kan vi ikke kan få være som vi er så lenge vi praktiserer vår seksualitet på en sunn, sikker og samtykkende måte.

Når det er sagt, så regner idrettssosiologer med at én av ti er biologisk disponert for å ha et større behov for spenning i livet slik som blant annet kommer til uttrykk i ulike typer ekstremsport og kanskje også innen bdsm. Slike høystimulisøkende personlighetstyper har i særlig grad positive lystopplevelser knyttet til sterke sanseopplevelser og opplevd risiko, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse. De oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer.

Den britiske sosiologen Anthony Giddens mener høystimulisøkende personlighetstyper kjennetegnes av evne til tillit, samarbeid og mestring som grunnlag for endring, omstilling, fornyelse og utvikling og at denne gruppen til alle tider har vært innovative samfunnbyggere som har brøytet nye løyper. Giddens mener at spenningssøkingen spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da “the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Motet er nettopp det som testes om igjen og om igjen i risikosport og kultivert risikotaking som for eksempel bdsm. Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på flere undersøkelser som viser at bdsm-ere har utdannelse, inntekt og formue over gjennomsnittet av befolkningen.

Foretrekker du å være dominant eller slave? Hvorfor?

Det er maktrolleleken, eller illusjonen om dominans og underkastelse som er vesentlig i bdsm og samtidig det som skiller det fra ufrivillig vold.

Selv er jeg, i likhet med en stor andel av bdsm-erne, switch. Det vil si at jeg liker begge roller i bdsm, både som Master og som slave. Det har jeg ifølge forskning til felles med en stor andel av bdsm-ere. Det kan derfor se ut som om det for mange mennesker er innholdet i bdsm-rollespillet som er det avgjørende og ikke hvilken spesiell rolle hver enkelt utøver.

For meg er det også felles interesser og gjenkjennelsen/empatien/innlevelsen i den andre personens følelser som er viktig uansett hvilken rolle jeg selv til enhver tid praktiserer. Mange bdsm-ere bytter på rollene, enten i samme setting, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid. Flere utøvere har tidligere praktisert den mottagende rollen – en viktig erfaring for å bli en god utøver.

Klarer du å svare på hva det er med det som gjør at det pirrer deg.

Rett og slett fordi det gir meg stor glede og god helse (liksom annen sex antagelig). Fetisj og bdsm har i motsetning til tradisjonell penetrerende sex, et stort register å spille på. Nesten som en goumetmeny der man har et nesten ubegrenset register å velge i av ulike aktiviteter. Dessuten stimulerer vi i bdsm, liksom i den helsebringende finske bjørkeris- og saunakulturen, store deler av kroppen, selv om det kun skjer med lett berøring på sårbare områder.

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave fra 1998 om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, hvordan bdsm-ere defokuserer nytelse fra kjønnsorganene til å inkludere hele kroppen som erotisk felt. Den franske filosofen Michel Foucault kaller dette for degenetalisering av seksuell nytelse der ikke-genitale områder som brystvorter, anus og hele kroppsoverflaten tas i bruk. Bdsm representerer en revurdering av hva som skal være kroppens erotiske områder. I en bdsm-sammenheng spiller ikke penis hovedrollen. Den utgjør kun en liten del av en seksuell situasjon. Foucault kalte dette et oppgjør med det erotiske monopolet som har satt kjønnsorganene i sentrum. Mange bdsm-slaver bruker blindfold for øynene nettopp for å stenge ute ytre inntrykk og kunne fokusere på den kroppsllige stimuleringen. Kanskje er denne helhetlige tilnærmingen også noe av forklaringen på bdsm’s sannsynlige helsebringende effekt.

Har dere et kodeord dere bruker når det gjør for vondt?

Svaret er ja. Kodeordet eller stoppordet er nettopp et vesentlig forhold som skiller bdsm fra vold. Kodeordet er sikkerhetsnettet om du vil som man kan bruke dersom noe føles galt, fysisk eller psykisk. Noe som strammer på feil måte, hender som visner, etc. Sikkerheten er viktig, liksom i lagsport eller ekstremsport som har en del felles trekk med bdsm.

Bdsm starter i folks hoder. Både samarbeid og fantasiens kraft er påkrevet for å gjennomføre forestillingen om at den mottagende part er under utøverens nådeløse kontroll. Mer korrekt kan bdsm kanskje derfor beskrives som ”en iscenesatt illusjon om seksuell dominans og underkastelse”. Bdsm blir en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner. Utøveren kan befale mottageren å utføre underdanige ritualer, som for eksempel å legge seg ned på gulvet og uttrykke hengivenhet. Det kan kombineres med fetisjistisk stimulering ved at mottageren for eksempel må slikke utøverens støvler.

Dessuten kan sadomasochisme innbefatte bondage (binding) og smerte for å øke opplevelsen av rollespillet som noe “virkelig”. Det er en myte at bdsm-ere primært er ute etter smerte, tvert i mot er det nytelsen man søker. På samme vis som det er en nytelse å motta, kan det være en nytelse å gi. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte. For ytterligere å markere sin autoritet, er det ikke uvanlig at utøveren tøyer grenser, hvilket ytterligere bidrar til mottagerens følelse av at det som foregår er “ekte”. Av sikkerhetsgrunner foregår pisking eller spanking gjerne på kjøttfulle steder som lår og rumpe.

For å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning, må deltagerne være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill. I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil. Denne fasen kan også foregå nonverbalt ved hjelp av påkledning, kroppsspråk og ulike signalkoder. For eksempel kan et dominerende kroppsspråk og tøff påkledning med håndjern på venstre side signalisere at vedkommende inntar den utøvende rollen. 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet er gjerne usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Etterspillet eller landingsfasen gir anledning til å evaluere sesjonen, for eksempel med kos og godsnakk for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som bdsm gjerne gir.

Balansen mellom lyst og smerte

Nå viser en litteraturstudie foretatt av LLHs Diagnoseutvalg på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon at nettopp tillit, samarbeid og mestring er grunnleggende forutsetninger for at et bdsm-samspill skal lykkes ved omhyggelig og detaljert planlagt og riktig dosert smerte. Den gode bdsm-smerten starter i hodet og er omhyggelig iscenesatt av alle involverte som en kjærlighetens alkymi for å skape lyst og frigjøre indre energi. Balansen mellom lyst og smerte er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. Masochisten får ikke nytelse av tilfeldig smerte, skade eller påført ytre vold som for eksempel et besøk hos tannlegen eller ved at en gjenstand faller på tåen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men balansen mellom lyst og smerte, som kan variere underveis, etter dagsformen og fra person til person. Bdsm-smerte er bare godt for den ene parten så lenge det også oppleves tilfredsstillende for den andre. Dette i kontrast til overgriperen som reduserer offerets selvtillit ved  å påføre uønsket skade.

Endorfiner øker smerteterskelen

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926) var den første som forsto at bdsm-ere søker nytelse, ikke smerte. Ved seksuell stimulering øker smerteterskelen med opptil 100 prosent, hvilket kan forklare smertetoleransen hos sadomasochister. Dette skyldes ikke minst kroppens egne smertestillende endorfin-hormoner, som ble oppdaget i 1973. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Bdsm er altså ikke så tøft som det ser ut til. Dessuten varierer smerteterskelen med personlig fysikk, fantasienes intensitet, dagsform og forholdets erotiske spenning.

Hvor ofte holder du på med det?

Ofte i helgene, alene eller sammen med andre.

Har det noengang skjedd noen ulykker/gått for langt?

Mye forskning gjenstår for å forklare den glede, energi, spenning og positive helseeffekt mange opplever ved sadomasochistisk samspill – eller “power exchange” som det kalles på engelsk. I motsetning til skadelige overgrep, er bdsm en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende hormoner. Bdsm-ere fyller ikke opp norske akuttavdelinger. Paradoksalt nok er bdsm relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Liksom i mange sportsgrener er en også i bdsm avhengig av fortløpende kommunikasjon med en partner en har tillit til. ”Sunn, sikker og samtykkende” har i over 20 år vært et internasjonalt akseptert moral-etisk verdigrunnlag for bdsm-bevegelsen. Opplæring og utdanning i sikkerhet er en vesentlig del av seriøs bdsm.

En viktig del av “Sunn, sikker og samtykkende” er å holde rus/alkoholforbruker på et lavt nivå. Det er heller ingen god idé å praktisere avansert bdsm alene eller sette seg selv i bondage alene. En spesielt farlig variant er leker med pustekontroll på egen hånd. Her har det skjedd dødsfall også i Norge fordi man ikke har hatt noen partner til å redde en dersom det går galt.

Har du “vanlig” sex? Hvis “ja”, er det noe du klarer å forholde deg til, uten å ha bdsm-referanser i hodet?

Da jeg deltok i tv-programmet Studio FEM, fikk jeg nettopp det spørsmålet om vi også kan ha “normal” sex. Jeg pleier å svare at jeg velger det som er best for meg, i stedet for en unnskyldende forsikring om at “ja, da, vi har normal sex også”. Av den grunn har jeg MASSE deilig fetisj- og bdsm-sex!

Men ja, jeg har også “vanilje-sex”, også med bdsm-ere! Min beste venn i Bergen, var på besøk tidligere i høst. Han orket ikke så mye smerte, sa han, fordi han var så sliten den dagen. “Ok”, tenkte jeg. “Hva i all verden finner vi på da?” Enden på visa var at vi hadde den skjønneste “vanilje”-sex som jeg kan huske på lenge med masse kos, klem, berøring, penetrering og orgasme! Det var faktisk like bra som bdsm, bare på en annen måte. Det ene utelukker ikke det andre!

Du har ingen spørsmål om bdsm og kjærlighet:

Selv om kjærligheten er usynliggjort i psykiatribøker, oppslagverk og dagspresse, forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Selv har jeg levd i et forpliktende samliv med en annen bdsm-er i 20 år (han døde i 2011).

Er det noen utenfor bdsm-miljøet som vet at du holder på med det?

Absolutt alle som måtte ha interesse av det, kjenner til min bdsm-orientering. Men så er jeg vel også Norges mest profilerte bdsm-er.

Dessverre lever de aller fleste bdsm-ere i skapet, i motsetning til mange homofile og lesbiske.

Du stiller heller ingen spørsmål om fetisjister og bdsm-ere som minoritet, slik man vanligvis gjør overfor andre minoriteter. Hvordan er det å leve som minoritet i samfunnet? Hvor mange bdsm-ere er det? Har samfunnet noe å lære av bdsm-ere og er bdsm-ere diskriminert? Derfor har jeg inkludert de spørsmålene.

Det amerikanske Kinseyinstituttet regner med at 5-10 prosent av befolkningen har en eller annen form for bdsm-interesse eller orientering.

Bdsm-ere er en ingen ressurssvak gruppe som man skal synes synd på. Gruppen skiller seg ikke ut fra normalbefolkningen når det gjelder selvkontroll, empati, kjærlighet, likeverd og likestilling. Samfunnet har opplagt noe å lære for eksempel av bdsm-eres verdier, forhandlinger og grensesetting.

Men det hjelper ikke det vesentlige mindretallet som opplever diskriminering på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Internasjonale undersøkelser viser at en tredel av den undersøkte bdsm-gruppen har fått redusert livskvaliteten eller begrenset sin livsutfoldelse på grunn av trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Dessuten oppgir 60 prosent av respondentene at de lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering. Grunner til denne kanskje verste form for undertrykkelse kan være angst for å bli avslørt av familie, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner (rekkefølge etter forekomst).

Har du noen andre interesser/hobbyer?

Byhistorie og homohistorie er to av dem. Har en bok i magen om homofile og erotiske oaser over hundre år tilbake i tiden. Mosjonsidrett inne og ute er en annen interesse (trylling og frimerker sluttet jeg med for 40 år siden ;-))

Hvilke filmer og musikk liker du?

Liker det meste av musikk. Favorittene er så mange at jeg ikke vet om jeg har plass. Beatles-fan var jeg tidlig. Deretter ble Queen den store favoritten. Den musikken var bare såå homo at jeg skjønte det første gangen jeg hørte Freddy Mercury på radioen. Ellers er det utrolig mange bra norske visesangere, Halvdan Sivertsen er én av dem. Mye bra nordnorsk musikk (jeg bodde to år i Tromsø og ble bitt av basillen). Filmer ser jeg lite av. Gjerne dokumentarer på tv som en kan lære noe av.

Hvordan tilbringer du en typisk søndag?

Halve dagen i bakrus ettersom jeg for tiden gjerne dater og går ut på byen lørdager for å ha det gøy, men også for å jakte på og date menn, etter at min samboer gjennom 20 år døde for snart to år siden. Ellers treffer jeg gode venner til middag, sånn som i dag, eller vi går tur i marka eller trener på Actic som har åpent på søndager også (tidligere Nautilus helsestudio).

ÅRSRAPPORT 2012 FOR SMIA/WISH/REVISE F65

Bdsm-ere og fetisjister usynliggjort i offentlige levekårstiltak

Til tross for at ytterligere grove menneskerettsbrudd ble avdekket i 2012, ser vi ingen vilje til å gi bdsm-ere diskrimineringsvern på linje med andre seksuelle minoriteter. Dobbeltminoriteter med høy nysmitte av hiv blir ikke prioritert og eksisterende tiltak fjernes. Mens unge bdsm-jenter mobbes og voldtas, tier topper i departementer og lhbt-miljøer.

Vi lærte på Helsedirektoratets Midtveiskonferanse 16.-17. april, at dobbelminoriteten lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv, sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn. Ifølge seniorrådgiver i Helseutvalget Bera Moseng er dette et gjennomgående trekk over hele Europa. Det homofile lærmiljøet var spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er ifølge Moseng det antagelig fremdeles.

Følg viruset

Som fremgikk av SMia og Revise F65 sin presentasjon under Pride House 24. juni 2012, så får en ikke noe helhetlig hiv-forebyggende arbeid overfor gruppen Menn som har sex med menn dersom ikke de mest sårbare gruppene ivaretas. Det gamle prinsippet ”følg viruset” er etter vår oppfatning mer aktuelt enn noensinne. Den gruppen som er mest marginalisert og får minst oppmerksomhet, står antagelig for den største andelen av nysmitte. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen.

Til tross for alarmerende hivtall blant skeive fetisjister, valgte Helseutvalget og Helsedirektoratet i 2012 å fjerne brosjyren ’SM og fetisjsex mellom menn’ (bildet) fra sine nettsider. Brosjyren er produsert i nært samarbeid med medlemmer av SLM og SMia og er eneste skriftlige tiltak rettet mot målgruppen. På Helseutvalgets julebord 11.12.12 lovet Helseutvalgets leder Rolf Angeltvedt å linke brosjyren opp igjen på nett, men i skrivende stund glimrer brosjyren fremdeles med sitt fravær både på Helseutvalgets og Helsedirektoratets nettsider.

Rettighetsarbeid og helse

I et helsides intervju i oktoberutgaven 2012 av tidsskriftet Blikk, fremhevet SMia og Revise F65s leder Svein Skeid hvordan diskrimineringsvern og menneskerettighetsarbeid overfor fetisjister og bdsm-ere er hivforebyggende arbeid. Dersom marginaliserte grupper ikke føler at de er noe verdt, er det også vanskeligere å ivareta egen helse. Bdsm-ere er ikke noen ressurssvak gruppe som folk skal synes synd på, men samtidig står vi overfor en sosialt stigmatisert og helsemessig sårbar gruppe som etter vår oppfatning både trenger seksualpolitiske reformer og fortsatt holdningsdannende arbeid for bedre levekår.

I følge internasjonale undersøkelser opplever hver tredje bdsm-er trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner.

Myten om vold opprettholder overgrep

Tre år etter Helsedirektoratets friskmelding av fetisjister og bdsm-ere er myten om voldelige sadomasochister, ifølge psykolog Thore Langfeldt, fremdeles lys levende. Overgrep mot bdsm-ere, avdekket i 2012, dokumenterer dette.

Myten om at bdsm er vold, er blitt opprettholdt av psykiatrien gjennom over hundre år, og får alvorlige følger for gruppens levekår, når voldtekt mot unge jenter helt ned i 14 års alder henlegges av politiet fordi offeret er bdsm-er og ”må forventes å like slike overgrep”. Tre slike personlige beretninger kom fram på et møte i regi av gruppa Kaffe, Kaker & Kink i Fredrikstad der undertegnede holdt innledning 23.11.2012.

Blant annet viser en rapport fra LLH/ReviseF65 til Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012, hvordan en kvinnelig bdsm-leder på en fest i et lokalt idrettslag ble holdt fast og tatt kvelertak på av en jevnaldrende mann med den begrunnelse at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”.

Sammen med flere eksempler og undersøkelser, beskriver den ferske rapporten blant annet hvordan en bdsm-ungdom ble mobbet ut av videregående skole og hvordan en funksjonshemmet bdsm-ere ble trakassert av hjelpepersonell i eget hjem.

SMia og Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt med å informere om forskjellen på bdsm og vold. Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke. Begrepet vold kan ikke bare forstås som bruk av makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade. Artikkelen “Forskjell på BDSM og vold” ble vesentlig oppdatert 22.11.2012.

På bakgrunn av denne artikkelen, og på initiativ av SMil Norge, bestemte forsker og professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen, seg 29.10.2012 for å fjerne volds-betegnelsen på bdsm i sine fremtidige seksualvaneundersøkelser.

Det foregår en prosess i Verdens Helseorganisasjon WHO blant annet for å endre fetisj- og bdsm-diagnosene. Blant annet jobber Revise F65 for et skille mellom vold og sadomasochisme. 13. august 2012 bidro psykolog Odd Reiersøl til prosessen ved å kommentere et forslag til nytt kapittel F65.5: ”Coercive sadistic disorder” som erstatning for ”Sadomasochisme” slik det står i dag.

SMia og Revise F65s leder Svein Skeid fikk anledning til å forklare forskjellen mellom bdsm og overgrep blant annet i NRKs p3- dokumentar 12. april 2012, samt i avisa Nordlys 27. april 2012 som svar på et hatsk leserinnlegg av Marianne Store.

SMil Norges og Helsedirektoratets brosjyre “BDSM – berikende samspill” som ble presentert på bdsm-konferansen i Trondheim 3. mars 2012, bekrefter også forskjellen på bdsm og vold (bl.a. side 9) og refererer undersøkelser som viser at bdsm-ere ikke er mindre opptatt av likestilling enn andre. Brosjyren bygger blant annet på Revise F65’s forskningsrapport til Verdens helseorganisasjon fra 2011 (jfr side 43 i brosjyren).

Krav om forskning og diskrimineringsvern

Det viktigste løftet i 2012 var overlevering av en vesentlig oppdatert levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28. september 2012. Etter positiv tilbakemelding fra departementet i 2011, ser det imidlertid ikke så lyst ut i 2012 med ny minister ved roret. Mens Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 inkluderte fetisjister og bdsm-ere sammen med de andre seksuelle minoritetene, ser ikke Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet ut til å ha samme inkluderende holdning.

Det oppleves nesten som å starte på skratsj som da arbeidet med friskmeldingen startet i 1994. I motsetning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sitter Helse- og omsorgsdepartementet, etter alle disse årene med tett samarbeid, på kunnskap om fetisjister og bdsm-ere som seksuelle minoriteter som, i likhet med lhbt-gruppen, ”har vært diskriminert lenge og som har vært stigmatisert lenge”, slik Helsedirektoratets seniorrådgiver Ulla Ollendorff uttrykte det i Dagsnytt Atten 30. juli 2012. Ollendorff fremhevet også kjærlighet og forelskelse som vesentlige elementer i bdsm, miljøets eget fokus på sikkerhet og grensesetting, samt behovet for å ”styrke bdsm-gruppens identitet for å mestre sine seksuelle liv i det helseforebyggende arbeidet”.

Forskning er veien til kunnskap og kunnskap er nøkkelen til å bryte ned fordommer. Vi er bekymret over rettssikkerheten til unge bdsm-ere og lurer på hvordan myndighetene kan se på at gruppen skeive fetisjister gjennomsmittes av hiv. Til tross for alarmerende smittetall og menneskerettighetsbrudd, blir de mest sårbare gruppene ikke prioritert i forskning og antidiskrimineringslovverk.

Krav om og dokumentasjon av behovet for forskning og diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsm-orientering ble i 2012 fremmet av fire bdsm-foreninger i møte med LHBT-senteret 9. mars, overfor likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik personlig og per mail 18. og 19. april, i plenum overfor Barne, likestillings og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen på Homotinget 29. juni, skriftlig og personlig overfor Aps homonettverk 18. september, skriftlig overfor representantskapet i Oslo Arbeiderparti 30. oktober, skriftlig fra LLH i møte med Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet 28. september, samt av SMia i møte med LHBT-senteret og BUF-direktoratet 2. november 2012.

Øvrig medieprofilering og synliggjøring

Utifra sin 25 år lange mediaerfaring, holdt leder i SMia Oslo og ReviseF65, Svein Skeid, foredrag om ”Bdsm og media” under kink-konferansen i Trondheim 3. Mars 2012. For dette årelange arbeidet ble Skeid dagen etter utnevnt til hedersmedlem på livstid i SMil Norge. Fra før er Skeid æresmedlem i lærklubben SLM Oslo (2000) og innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003.

Årets største satsing på mediafronten var Svein Skeids opptreden på tv-sendingen til NRK Østlandssendingen 4. oktober, samt samarbeidet med Ingar Thomassen i siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november. Blant annet ble den årelange innsatsen bak Helsedirektoratets friskmelding i 2010 poengtert ved siden av bdsm-miljøets fokus på sikkerhet, grensesetting og samtykke. Dette verdigrunnlaget muliggjør den helsebringende effekt som bdsm-deltagere opplever, i programmet illustrert med sikrere sex-plakat laget for SLM og støttet av Helsedirektoratet (bilde til venstre). Vi fikk dusinvis av positive tilbakemeldinger på Facebook, Gaysir, SMil-forum, Fetlife, PM, SMS, telefon og IRL. Vi ”knuste fordommer”, ”flørtet med kamera”, var”modige”, ”troverdige”, ”seriøse”, ”informative”, ”humoristiske”, ”sjarmerende” og ”pirrende” (klikk på bildene for større versjoner).

Wish Oslo og UngBDSM svarte på spørsmål om bdsm og den kommende bdsm-konferansen i Oslo på RadioRakel 3. oktober.

I papirutgaven av Adresseavisa 21. september 2012 var psykolog Odd Reiersøl ekspertkommentator.

Reiersøl holdt også foredrag på Pride House 24. juni sammen med Svein Skeid (bilde ovenfor). Temaet var faren for at diagnosene som ble fjernet av Helsedirektoratet for tre år siden kan bli gjeninnført når WHOs reviderte ICD-11 om noen år skal oversettes til norsk.

Wish og SMia deltok på sexologikonferansen ved Universitetet i Agder 4. juni 2012 der temaet var forvaltning av seksuelle tenningsmønstre. Konferansen ga kompetanse på brukermedvirkning og likemannsarbeid overfor de mange av våre medlemmer som opplever følelse av skam og isolasjon.

3. september 2012 arrangerte Wish to workshops på Oslo Queer festival som vi også har samarbeidet med før. Den første workshopen handlet om bdsm og hadde ca. 15 deltakere. Den andre var et kurs i tau-bondage som varte 4 timer og hadde 22 deltakere.

Wish Oslo arrangerte 12.-14. oktober 2012 konferanse for for kvinner, trans- og intersex-personer med 27 deltagere. Temaene som ble tatt opp var forhandlinger, sikkerhet, psykisk helse, hygiene og fitter, pustekontroll, tau-bondage og hvordan å leke når man har traumer. Det var også flere samtalegrupper og erfaringsdelinger. Denne konferansen ble arrangert i samarbeid med SMil og LLH Oslo og Akershus.

Kinkseksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 30. juni 2012 krevde at fetisj- og bdsm-orientering må inkluderes i et nytt norsk diskrimineringsvern under ”seksuell orientering”. ReviseF65, SMia, Wish, SLM, SMil og UngBDSM bar et nytt banner med budskapet ”Sunn, sikker, samtykkende” og hva det innebærer av sikkerhet, grensesetting, samtykke og ikke minst glede og berikende samspill. Budskapet ble også formidlet i løpesedler som vi delte ut.

27. Juni 2012 arrangerte Wish fest i SLM sine lokaler under Skeive dager med 36 deltakere.

Samarbeid og nettverksskapende arbeid

SMia/Revise F65 har i 2012 utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige, hvorav 250 timer i regi av Wish Oslo. Dette tilsvarer ca 60 prosent av et årsverk på 1750 timer. Dette er et anslag basert på hver enkelt post og hver enkelt frivillig. Sannsynlig feilmargin +- 20%. Tidligere arbeid publisert på nett i 2012 er ikke medregnet.

SMia Oslo/Wish Oslo

Smia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, trans og intersex, arrangerer bdsm og fetisjfester og workshops og arbeider seksualpolitisk for å følge opp friskmeldingen fra 2010 som primus motor i LLHs BDSM- og fetisjutvalg ReviseF65.

SMia Oslo: Svein Skeid, www.reviseF65.org, sskeid(a)online.no

Wish Oslo: www.clubwish.no, post(a)clubwish.no

Økonomi: Som andre aktivitetsgrupper jobber Smia Oslo/Wish Oslo frivillig og til selvkost. I 2012 mottok vi 40.000 kroner fra Helsedirektoratet for dekking av utgifter til vårt helseforebyggende arbeid (hiv-potten). Wish Oslo har også mottatt noen midler direkte fra LLH Oslo og Akershus.

SMia, Wish og ReviseF65 har hatt 45 samarbeidspartnere i 2012:

SMil Norge, UngBDSM, SLM Oslo, LLH Oslo og Akershus, Pride House, Skeive dager, Skeiv Ungdom, LLH sentralt, Arbeiderpartiets homonettverk, Olafiaklinikken, Oslo Queer festival, Kaffe, Kaker & Kink Fredrikstad, Val Eyja Drammen, Troms BDSM og Fetisjklubb, Sol & Måne Trondheim, SM Bergen, Chains Møre og Romsdal, SM Sør Kristiansand, Telemark BDSM, Helsedirektoratet, Helseutvalget, LHBT-senteret, Diskriminerings- og likestillingsombudet, Høyskolen i Agder, Menneskerettsalliansen, Kulturhistorisk museum, psykolog Odd Reiersøl, advokat Halvor Frihagen, psykolog Elsa Almås, lege Esben Esther Pirelli Benestad, advokat Oddvar Thorbjørnsen, Kim Friele, psykolog Thore Langfeldt, seksualvaneforsker Bente Træen, sosiolog Hanne Grasmo, sexolog Astrid Krog, sykepleier Sindre Ringvik, etnolog Tone Hellesund, førsteamanuensis Svein Gullbekk, fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty, Verdens helseorganisasjon WHO, svenske RFSU, tyske BVSM, Wish Gøteborg og amerikanske NCSF – National Coalition for Sexual Freedom.

Internasjonalt nettverksskapende arbeid

3. juli 2012. Mailkorrespondanse med Dr. Sam Winter som er medlem i en gruppe i Verdens Helseorganisasjon som jobber med endringer av kapittel F65 som inkluderer fetisj- og sm-diagnosene som Helsedirektoratet fjernet i 2010. Han hadde lest ReviseF65 sine to rapporter til WHO og var imponert over dem.

17. januar 2012. Revise F65 mottok en melding fra Jörg Reimers i den tyske landsomfattende bdsm-organisasjonen ‘BVSM e.v.’ der de ba om råd om hvordan de skulle fjerne de tilsvarende tyske fetisj- og bdsm-diagnosene. Vi fortalte hvordan vi hadde fjernet de norske og nordiske diagnosene, inkludert det faglige grunnlaget for denne seksualreformen som Helsedirektoratet sto for 1.2.2010.

17. januar 2012. Henvendelse fra en polsk bdsm- og transaktivist som prøver å organisere en lokal parallell til ReviseF65. Han forteller om et repressivt katolsk land der folk blir forfulgt og dømt for bdsm-sex i sine egne hjem. Vi hjalp ham blant annet med linker til våre seksualpolitiske ressursdokumenter.

28. april 2012. Henvendelse fra en tsjekkisk psykologistudent som trengte råd om hvordan starte en rådgivnings- og krisetelefon for bdsm- og lhbt-personer. Henvendelsen ble oversendt Smil Norge.

Wish Oslo deltok på oppstarten av Wish Gøteborg som er en av våre søster-nettverk i Sverige. Der var også RFSU fra stockholm som vi ønsker å samarbeide med for å drive med opplysning og erfaringsdeling og bdsm-politikk.

Tidligere artikler og rapporter publisert på nett i 2012

”Tror BDSM er vold”. – Nå som helsemyndighetene i hele Skandinavia har fjernet fetisj- og SM-diagnosene fra sykdomslisten ICD, må helsearbeidere, lærere, forskere og andre yrkesgrupper oppdatere sin kunnskap på området, skriver Hanne Grasmo i en artikkel publisert på Cupidonett 30. januar 2012. Hun refererer en artikkel i «Tidsskrift for Psykisk helsearbeid» nr 4-2010 av Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

4. januar 2012. “I 1991 kom Svein Skeid med den første pamfletten med ”Sikrere sex for lærhomser”. Fem år senere distribuerte Svein brosjyren ”Sikrere SM-sex” til alle medlemmene i norske sm/fetisjforeningene. I 2005 ble et lignende prosjekt støttet av Helsedirektoratet i brosjyre-form og på nettet.” Portrettintervjuet ”Gummikledd frigjører” med Svein Skeid fra Cupido nr 1-2007 lagt ut på Cupidonett 4.1.2012.

11. august 2012. ”Ikke akkurat Cubus”. Tidligere Cupidointervju av Jostein Pedersen med blant annet Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, handler blant annet om fetisjisme som en form for degenetalisering, der fokuset ikke nødvendigvis behøver å være på mer eller mindre smittefarlig penetrerende sex.

Cupido 29. juni 2012: Flaut med følsomme bryst? Tidligere Cupidointervju med Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, fokuserer på erogene brystvorter som type sikker sex og alternativ til eller supplement til mer risikoutsatt penetrerende seksuell praksis.

4. september 2012. VG måtte trykke beklagelse i papirutgaven 4.9.2012 for materiale de to dager tidligere hadde stjålet fra hjemmesiden til Revise F65 om ”Historiske SM/fetisjpersoner”.

14. april 2012. Tre offisielle rapporter fra Revise F65 oversendt for inkludering i LHBT-senterets nettbaserte kunnskapsbase:

Første rapport til Helsedirektoratet og WHO 2009
Faglig grunnlag for å fjerne SM- og fetisjdiagnoser etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon
http://www.revisef65.org/notat.html
http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Andre rapport til Helsedirektoratet og WHO 2011
Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon
http://www.revisef65.org/forskning.html
http://www.revisef65.org/supportWHO.html

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-orientering
Overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.11.2011. En vesentlig oppdatert rapport ble overlevert statsråd Inga Marte Thorkildsen 28. september 2012, samt overlevert LHBT-senterets kunnskapsbase 2.11.12.
http://www.revisef65.org/diskrimvern.html

27. april 2012. Kvinnegruppa Wish etablerte ny nettside http://www.clubwish.no

15. mars 2012: Nye oppdaterte linker på Helsedirektoratets orginale annonsering av friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere 1.2.2010 og inkludering av fetisjister og sadomasochister som ”seksuelle minoriteter” ifølge mail fra rådgiver Hilde Bryn i Helsedirektoratets faggruppe for seksuell helse:
http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html
http://www.revisef65.org/friskmelding.html
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf
http://www.revisef65.org/supportWHO4.html
http://www.revisef65.org/forskning8.html

Diskrimineringsvern for BDSM-ere
Hvorfor trenger vi det og hvordan kommer vi dit?

Tanker etter minikonferansen i regi av Kaffe, Kaker & Kink 23.11.2012

Av Svein Skeid, leder i fetisj- og bdsmutvalget ReviseF65

Den desidert sterkeste opplevelsen på Kaffe, Kaker & Kink sin minikonferanse om diskrimineringsvern fredag 23. november 2012 var tre personlige beretninger om voldtekter som ble henlagt av politiet med den begrunnelsen at ofrene var bdsm-ere og måtte forventes å like slike overgrep. Historiene underbygger et bilde der bdsm-ungdom helt ned i 14 års alder risikerer trakassering, vold og sågar voldtekt på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Det er også uakseptabelt at bdsm-ungdom for eksempel mobbes ut av videregående skole eller at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem.

Det var ifølge referatet fra møtet, enighet om at det trenges et diskrimineringsvern for bdsm-ere og fetisjister og at dette bør legges lunder diskrimineringsgrunnlaget “seksuell orientering” for å ha et likeverdig sikkerhetsnett med andre minoritetsgrupper slik at man ikke havner i en offerrolle. Dette er i samsvar med konklusjonen fra Revise F65 sin oppdaterte rapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD):

Se hele sammendraget av momenter fra konferansen her:
http://www.kaffekink.org/20121123Konferanse.pdf

Ressurser og sårbarhet

Bdsm-ere er ikke noen ressurssvak gruppe som folk skal synes synd på. Gruppen skiller seg ikke ut fra normalbefolkningen når det gjelder selvkontroll, empati, kjærlighet, likeverd og likestilling. Tvertimot kan samfunnet ha noe å lære av bdsm-eres verdier, forhandlinger og grensesetting.

Men det hjelper ikke det vesentlige mindretallet som opplever usaklig forskjellsbehandling på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Revise F65 sin rapport viser at norske bdsm-ere opplever diskriminering som reduserer livskvaliteten og begrenser livsutfoldelsen. Dette bekreftes av internasjonale undersøkelser foretatt av National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) i 1999 og 2008 som viser at 36-37 prosent av den undersøkte bdsm-gruppen på flere tusen respondenter opplever trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold.

Dessuten oppgir 60 prosent av respondentene den kanskje verste formen for undertrykkelse, å måtte leve skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering. Grunner til ikke å være åpen kan være angst for å bli avslørt av familie, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner (rekkefølge etter forekomst).

Det private blir offentlig

Selv om sjansen for usaklig forskjellsbehandling er størst for de relativt få som velger å leve åpent, så er det å være i skapet ingen garanti mot diskriminering. Flere av de som lever skjult oppgir som grunn at ingen har noe med privatlivet deres. Samtidig ser vi at seksuell preferanse eller orientering ikke er noen privatsak dersom det brukes mot deg for eksempel i en arbeidskonflikt eller barnefordelingssak. Det private blir offentlig i det øyeblikket du utsettes for forskjellsbehandling eller sosiale sanksjoner. Myten om at det går an å skjule ethvert spor på at man er bdsm-er holder etter min oppfatning ikke stikk i virkeligheten. Man legger igjen spor som blir oppdaget av alt fra små barn til forsmådde partnere eller ektefeller.

Ingen har rett til å putte andre i båser. Enhver har rett til selv å definere sin egen seksualitet og identitet på egne premisser. Men rapporten til BLD viser at diskriminering rammer uavhengig av om du er åpen eller skjult, om bdsm er din identitet, om du lever 24/7 eller bdsm kun er et krydder i sexlivet.

Oppfølging av friskmeldingen

Friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i Norge, Sverige og Finland de to siste årene skjedde på grunn av diskriminering og hatmotivert vold som gruppene opplever på grunn av sosiale stigma knyttet til deres seksuelle preferanse eller orientering. SMil, SLM, SMia, Wish og UngBDSM satte seg etter dette ned i regi av ReviseF65 for å meisle ut en strategi for oppfølging av den norske friskmeldingen. Etter initiativ av SLM, ble det utarbeidet en rapport om diskrimineringsvern som LLHs leder overleverte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i oktober 2011. Tilbakemeldingen fra daværende statsråd Lysbakken var positiv. Diskrimineringsvernet for lhbt-gruppen skulle styrkes og de rådene vi fikk var at bdsm bør inkluderes under diskrimineringsgrunnlaget “seksuell orientering”. Dette ble enstemmig vedtatt på LLHs landsmøte i 2011 med støtte fra blant annet Skeiv Ungdom og senere også av homonettverket i Arbeiderpartiet.

Etter at BLD skiftet statsråd ble det sommeren 2011 klart at saken ikke lenger lå på statsrådens bord. LLHs jurist Oddvar Torbjørnsen oppfordret oss til å styrke ReviseF65s rapport med flere eksempler og en vesentlig oppdatert rapport ble overlevert statsråd Thorkildsen 28. september 2011. SMil Norge jobber også med et eget innspill som skal overleveres departementet.

Jeg mener at dette er blitt en solid og nyansert rapport bygget på internasjonal forskning, referanser og norske eksempler som underbygger kvantitative funn. Rapporten er bedre dokumentert enn for eksempel høringsuttalelsene som førte til rettsvern for homofile i 1981. Den gang hadde man for eksempel ingen undersøkelser å vise til.

Rapporten er forankret i forskningsbasert kunnskap fra en litteraturgjennomgang skrevet av ReviseF65 på oppdrag av Verdens helseorganisasjon. Rapporten og litteraturgjennomgangen er kvalitetssikret av advokat Halvor Frihagen, LLHs jurist Oddvar Torbjørnsen og psykolog Odd Reiersøl.

Kvalitativt og kvantitativt

Som tidligere nevnt, er det rapportens styrke at kvalitative eksempler i hvert kapittel underbygges av forskning, litteraturstudier og kvantitative internasjonale undersøkelser. Det som kvalitative eksempler mangler i representativitet, oppveies av empirisk materiale i større kvantitative studier. Det kvalitativ statistikk mangler i dypde, utdypes av eksempler fra norsk virkelighet. Det gir derfor et ufullstendig bilde å løsrive isolerte eksempler fra sammenhengen de hører hjemme i.

Fortielse og usynliggjøring

En annen fallgrube er er å utelate de som lever skjult fra diskrimineringsmaterialet, ettersom denne vesentlige gruppen antagelig er vel så utsatt som de som opplever åpen diskriminering. Ettersom såpass mange ikke er åpne overfor familie, kolleger og sågar egne terapeuter, kan vi faktisk risikere økt diskriminering etter hvert som flere bdsm-ere kommer ut av skapet.

Rapporten til departementet dokumenterer hvordan samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet,  fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med andre utsatte minoriteter. Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer. Dobbeltminoriteter som opplever multippel diskriminering (interseksjonalitet) er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er. Rapporten til departementet antyder blant annet at gruppen lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv, sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn.

Saklig og usaklig forskjellsbehandling

For å kunne kvalifisere som diskriminering må det følge NOU 2009:14, foreligge en usaklig direkte eller indirekte forskjellsbehandling, eller  trakassering, basert på fordommer eller stereotypier som fører til at noen personer eller grupper  får en dårligere stilling i samfunnet enn andre. En slik hypotetisk saklig grunn til forskjellsbehandling kunne være dersom vedkommende har promotert seksuelt eksplisitte ytringer på nettet eller ellers.

Svært få, om noen, av eksemplene i rapporten til departementet er av en slik erotisk natur at de kunne klassifiseres som saklig grunn til forskjellsbehandling. Fem – 5 – av rapportens 36 eksempler handler om å avmystifisere eller informere om sikrere sex eller bdsm-metoder i tråd med en praksis Helsedirektoratet har støttet i 15 år (eks. 11, 16, 28, 34). Eksempel 15 handlet om en kvinne som mistet jobben fordi hun ble outet av en kollega etter å ha stilt opp som modell i en ikke-pornografisk sammenheng. Resten av sakene, 31 eksempler, handler om klart usaklig forskjellsbehandling eller  trakassering, basert på stigma og fordommer knyttet til vedkommendes fetisj-/bdsm-preferanse eller orientering.

Fordommer og diskriminering

Rapporten til BLD skiller tydelig mellom fordommer og diskriminering. Men i samsvar med NOU 2009:14 og moderne stigmaforskning, er det en dynamisk og flytende overgang mellom stereotypier, fordommer, selvstigmatisering, skam, usynliggjøring, hatmotivert diskriminering, vold og voldtekt. Manglende forståelse for mekanismene bak fenomenet diskriminering kan gjøre det vanskelig å forstå hva diskriminering innebærer uansett hvilken samfunnsgruppe vi snakker om.

Helse- og skadeforebyggende tiltak

I arbeidet med friskmeldingen så vi hvordan informasjon var halve jobben, både i forhold til vårt eget miljø og samfunnet. Gruppearbeidet på konferansen til Kaffe, Kaker & Kink viser at det samme gjelder et diskrimineringsvern. Det er ikke snakk om enten eller, men både og. Saklig informasjonsarbeid må gå hånd i hånd med synliggjøring, lovverk og opplysning, ikke minst i skolen, med vekt på verdier, grensesetting og samtykke. Det ble i gruppearbeidene advart mot sirkus og ekstreme aktiviteter som ikke treffer essensen i bdsm og som folk kjenner seg fremmede overfor.

Det helseforebyggende aspektet, ikke minst overfor ungdom, ble fremhevet som et sentralt argument for et rettsvern. Vi vet at redusert selvfølelse er risikofaktor for seksuelt overførbare infeksjoner. Når du f.eks. først er hiv-smittet, så er skaden allerede skjedd. Signaleffekten av lovverket sammen med tilpasset informasjon i skole, helsestasjoner, krisesentre og samfunnet forøvrig, skal forebygge helseskader slik at bdsm-ungdom for eksempel ikke blir seksuelle flyktninger. I dag må mange flytte til større byer og sågar utlandet for å kunne leve ut sin legning.

Et nei er et nei også om du er bdsm-er. Vårt samtykke er like mye verdt som andres. Politiet skal ikke har mulighet til å bruke bdsm-orientering eller tilknytning til bdsm-miljø som formildende omstendighet ved overgrepsanmeldelse. Det er helt uakseptabelt at bdsm-ere er rettsløse i forhold til f.eks. voldtekt og at politiet ikke tar anmeldelser på alvor fordi man er bdsm-er. Én av de tilstedeværende på møtet, som selv hadde opplevd å få saken sin henlagt, uttrykte det slik: “Vi er vanlige mennesker. Det at jeg velger å leke seksuelt med noen jeg stoler på og gir tillatelse, betyr ikke at noen skal ha rett til å begå overgrep mot meg.”

Helsemessig gevinst

Inkludering av bdsm- og fetisjorientering i antidiskrimineringslovverket innebærer ingen særbehandlng, men bringer gruppen på linje med kjønnsidentitet, homo- og bifil orientering under fellesbetegnelsen “seksuell orientering”. En slik sidestilling og likestilling vil være en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet og signalisere at samfunnet ikke anser fetisj- og bdsm-orientering som noen ”legitim” grunn for mobbing eller forskjellsbehandling. Et diskrimineringsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og bdsm-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.

Avisa Nordlys 27.4.2012: Leder i Diagnoseutvalget Revise F65 Svein Skeid svarer på en svært personlig måte på et hatsk leserinnlegg mot bdsm av Marianne Store i avisa Nordlys 23. april 2012.

BDSM og kjærlighet

Min kompis er akkurat gått ut av døren. Vi forlot hverandre med en gjensidig latter. Så det stemmer nok at bdsm-ere har humor, slik Marianne Store ironisk konstaterer i innlegget “Lek og ufarlig moro bare alle samtykker?” i Nordlys 23. april. Min venn var takknemlig og jeg satte tilsvarende pris på praten og opplevelsen vi delte, både forspill, samspill og aftercare for å lande etter den endorfinrushet som bdsm gjerne gir.

Av Svein Skeid, bdsm-er/sadomasochist og leder av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65

Ingen barn var til stede eller ble skadet da min venn fikk klyper på brystvortene og nøt balansen mellom lyst og smerte. Ikke heller da jeg fikk dildoen opp i anus.

Dildoer er ikke noe nymotens påfunn, slik Store ser ut til å tro. De tidligst kjente dildoer stammer fra istidens Europa og antikkens Egypt. Anal og vaginal bruk av slike sexhjelpemidler skal være både sunt og svært utbredt ifølge undersøkelser ved Indiana University i USA.

Selv har jeg ikke funnet noe nytt forhold så langt, etter at min kjæreste døde for vel et år siden etter over 20 års samboerskap. Men vi er ikke alene om å leve i langvarige forpliktende kjærlighetsforhold. Mellom halvparten og tre firedeler av undersøkte bdsm-utøvere levde i forpliktende parforhold i følge en litteraturstudie foretatt av LLHs Diagnoseutvalg på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon.

Dette står i motsetning til Stores udokumenterte påstander om traumatiserte og ødelagte familieforhold. Det finnes heller ingen dokumentasjon på at bdsm-ere skulle ha mindre evne til omsorg og kjærlighet overfor sine barn enn andre.

Noe å lære av bdsm-ere?

Liksom annen sex, innebærer bdsm risiko for skade. Men i motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer”, så er bdsm generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ofte ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte.

Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver bdsm-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til bdsm-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer. At bdsm-utøvere ikke fyller medisinske akuttmottak hver weekend, kan være en indikasjon på at miljøenes eget sikrere sex-arbeid har effekt. Undersøkelser tyder på at bdsm-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver. Åtte av ti utøvere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første bdsm-opplevelse og homser på en lærbar følte seg tryggere enn tilfeldige møter på et vanlig heterofilt utested.

Likeverdige parter

Store skriver mye om vold og sammenligner det med bdsm. Kanskje er nettopp takknemligheten etterpå en av flere forskjeller på bdsm og vold. Et voldsoffer føler ingen takknemlighet og opplever redusert selvtillit og egenverdi. I bdsm er det stikk motsatt ettersom den mottagende parten selv har satt det hele i scene og sitter med det forløsende stoppordet dersom noe skulle føles galt underveis. Bruk av makt er etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig til å definere begrepet ‘vold’. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade.

Bdsm-lek derimot forhandles frem mellom likeverdige parter som blir enige om grenser og stoppord. En overgriper bestemmer alene hva som skal skje og tar ikke hensyn til offerets ønsker, behov og grenser. Dessuten bytter mange bdsm-ere på rollene, enten i samme setting, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid. Flere utøvere har tidligere praktisert den mottagende rollen – en viktig erfaring for å bli en god utøver.

Bdsm og homobevegelsen

Store mener bdsm-ere melker den homofile og lesbiske frigjøringskampen. Sannheten er nok snarere tvert imot. Bdsm-ere har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen i 1950, som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Både LLHs og Skeiv Ungdoms landsmøter har vedtatt å følge opp Helsedirektoratets friskmelding fra 2010 med tiltak for å inkludere fetisjister og bdsm-ere i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering.

Dette er på høy tid ettersom kunnskapsbasert forskning antyder at hver tredje fetisjist og bdsm-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering som for eksempel sosial ekskludering, jobbdiskriminering og tap av omsorg for egne barn.

Når 5-10 prosent av befolkningen allikevel praktiserer ulike former for bdsm, så handler det først og fremst om at det er så rått digg til glede for begge parter. Her har forskere en stor oppgave med å forklare denne helsebringende effekten samt dokumentere den trakassering og diskriminering som gruppen utsettes for blant annet oppmuntret av hatske og spekulative oppslag i media.

Til LLH Oslo og Akershus

Årsrapport for SMia Oslo/Diagnoseutvalget Revise F65, inkludert kvinnegruppa Wish og UngBDSM-utvalget

Fetis/bdsm-grupper og foreninger i denne rapporten

SMia er aktivitetsgruppe i LLH Oslo og Akershus, mens Diagnoseutvalget Revise F65 er et utvalg i LLH sentralt. SMia er primus motor i Diagnoseutvalget og begge er likeverdige partnere i Helsedirektoratets årlige helseforebyggende prosjekttiltak overfor fetisjister og bdsm-ere. SMia Lady/Wish Oslo (tidligere Club Desire) er SMias kvinnegruppe, samtidig som de er aktivitetsgruppe i LLH OA. UngBDSM er nystartet utvalg i Skeiv Ungdom, samtidig som de i 2011 var en vesentlig bidragsyter i SMia og Diagnoseutvalgets prosjekttiltak. Wish og til dels UngBDSM-utvalget mottar noen midler fra SMia og Diagnoseutvalgets årlige prosjektsøknader og er del av søknaden og rapporten til Helsedirektoratet (totalt budsjett for 2011 kr 45.000). (Dertil kommer SLM Oslo og SMil Norge som deltar i Diagnoseutvalgets arbeid, men ikke er eksplisitt del av denne årsrapporten).

Antall frivillige, brukere, samarbeidspartnere og samarbeidsland

Samlet sett vil nok antall nasjonale frivillige og brukere i 2011 for SMia, Diagnoseutvalget, Wish og UngBDSM-utvalget ligge nærmere “noen tusen” enn “noen hundre” når vi regner med bidragsytere og deltagere på møter, seminarer, forelesninger, nettforum, kink-seksjonen i paraden, foredrag, fotosession/forberedelse til brosjyre, planlegging, deltagelse og chatten etter NRK3 Trekant. En utvidet brukerdefinisjon vil kunne omfatte hundretusener av mennesker dersom en regner inn antall lesere av ulike pressemeldinger, mediaoppslag og seerne på programmet Trekant samt deltagere i den påfølgende chatten på NRK p3.no. Her har vi ikke regnet med internasjonale frivillige og brukere og alle frivillige og brukere i SMil Norge.

Samarbeidspartnere

SMia og Diagnoseutvalget kan på enkelte områder kanskje betraktes som å ha en koordinerende seksualpolitisk paraplyfunksjon for brukerforeningene SLM Oslo, Wish Oslo, SMil Norge og Ung BDSM der vi sammen staker ut den videre kursen på en del overordnede seksualpolitiske områder. SMias og Diagnoseutvalgets øvrige faglige og seksualpolitiske nettverk og samarbeidspartnere består blant annet av psykolog Odd Reiersøl, advokat Halvor Frihagen, LLH sentralt, LLH Oslo og Akershus, Helseutvalget for bedre homohelse, Menneskerettsalliansen, Helsedirektoratet, Arbeiderpartiets homonettverk, Skeiv Ungdom, Homofile og lesbiske legers forening, Hanne Grasmo/lhbt-senteret, Skeive dager/Skeive filmer, Høyskolen i Agder, Norsk forening for klinisk sexologi, Klinikk Sexologen, Sex og samfunn, Sex og Politikk, psykolog Thore Langfeldt IKST, psykiater Haakon Aars, psykolog Paal Rasmussen, sexolog Astrid Krog, psykiater Reidar Kjær, FTP og spesielt god kontakt med medier som NRK Trekant, Dagens medisin, Blikk, Gaysir, Cupido og P4. Samlet blir dette 35 samarbeidspartnere.

Samarbeidsland

I tillegg kommer internasjonale aktører som Verdens helseorganisasjon WHO, Svenske RFSU, Tyske ’BVSM’ og amerikanske ’NCSF’. Dessuten har vi gjennom årene hatt kontakt med aktivister og fagfolk eller hatt strategisamtaler og holdt foredrag i land som Australia, Brasil, Canada, Chile, Cuba, Danmark, England, Finnland, Frankrike, Holland, Hong Kong, Island, Italia, Norge, Polen, Russland, Skottland, Spania, Sveits, Sverige, Sørafrika, Taiwan, Tsjekkia, Tyskland, USA og Østerrike. Samlet blir dette 26 samarbeidsland.

 

Kort historikk 1950-2010

1950. Bdsm-ere var en sentral del av homobevegelsen helt fra starten både som spydspisser og arbeidsmaur, men måtte leve skjult overfor sine egne.

1976. Fire år etter avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet, ble SLM (Scandinavian Leather Men) stiftet 7. mai 1976 som Norges første fetisj- og bdsm-forening.

1988. Inspirert av dansk seksualpolitisk arbeid, ble SMil Norge stiftet i 1988 for å “bryte ned forestillingen om SM som noe ondskapsfullt eller behandlingstrengende”.

1991. Brosjyrene “Sikrere sex for lærhomser” (SLM 1991), “Sikrere SM-sex” (SMia 1996) og “SM-og fetisjsex mellom menn (SLM og SMia 2005).

1993. “Lesber i Lær” dannet.

1994. USA reviderer sine fetisj- og SM-diagnoser i positiv retning.

1995. SMia Oslo (inkludert ‘Lesber i Lær’) etablert som undergruppe i LLH Oslo. Samme år startet LLH-leder Gro Lindstad og Diagnoseutvalget arbeidet med å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Danmark fjerner sine transvestisme- og SM-diagnoser.

1996. Diagnoseutvalget Revise F65 fikk sitt formelle mandat av LLH.

1998. SLM og SMil slutter seg til Diagnoseutvalget Revise F65.

2002. Nettsidene ReviseF65.org er starten på en mangeårig internasjonal nettverksbygging, kongresser og foredrag verden over.

2003. Homo ærespris 2003 til Svein Skeid, SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 deles ut under Skeive dager i Oslo.

2004. Fetisjister og bdsm-ere ble eksplisitt inkludert i LLHs prinsipprogram på landsmøtet i juni etter å ha vært i arbeidsprogrammet siden 1996. SMia og Diagnoseutvalgets første casestudie antyder at hver tredje bdsm-er utsettes for vold og diskriminering på grunn av sin bdsm-identitet eller orientering.

2006. SMia og Diagnoseutvalget har et aktivt år blant annet med filmproduksjon og bidrag i tidsskriftet “Journal of Homosexuality” og boka “Sadomasochism, Powerful Pleasures”.

2007. Verdens helseorganisasjon WHO inviterer for første gang Revise F65 til å samarbeide om revideringen av den internasjonale sykdomdslista ICD, International Classification of Diseases til versjon ICD-11.

2008. Etter modell av og inspirasjon fra Revise F65, annonserer Sosialstyrelsen at Sverige vil fjerne sine nasjonale fetisj- og SM-diagnoser.

2009. I januar leverer Revise F65 sin første rapport til norske helsemyndigheter, hvilket i september blir oversatt til engelsk og sendt til Verdens helseorganisasjon.

2010. Norge fjerner fem fetisj- og SM-diagnoser 1. februar 2010. LLHs landsmøte vedtar i juni å følge opp friskmeldingen med tiltak for å inkludere fetisjister og bdsm-ere i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering. Høsten 2010 blir fetisjister og sadomasochister av Helsedirektoratet benevnt som ‘seksuelle identiteter’ og offisielt inkludert i gruppen ‘seksuelle minoriteter’ sammen med resten av lhbt-gruppen.

 

Årsrapport for SMia/Diagnoseutvalget 2011

Heder til SMia og Diagnoseutvalget

Året startet med at nettstedet Gaysir 7. januar 2011 kåret SMias og Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid til én av de ti mest innflytelsesrike mannlige homofile i Norge. Homotoppen velges hvert år ut av nettstedet Gaysirs redaksjon for kandidatenes evne, vilje og mot til å gjøre samfunnet til et bedre sted for homofile.

I møte med LLHs nye leder Bård Nylund og LLHs sentralstyre 17. januar 2011 la SMia og Diagnoseutvalget sammen med SMil-Norge, SLM og Wish Oslo fram en ni-punkts plan for å følge opp Landsmøtets vedtak om forskning, informasjons- og antidiskrimineringsarbeid.

Som leder både i SMia og Diagnoseutvalget Revise F65, ble første halvår 2011 sterkt preget av den brå bortgangen til min mann gjennom 20 år, Tore Stensby 29. januar 2011, som ved sin åpenhet som lærhomse deltok i viktige seksualpolitiske tiltak gjennom årene. Les Jostein Pedersens minneord i Blikk: http://www.revisef65.org/tore.html

Finsk friskmelding

12. mai 2011 kom meldingen om at Finland har sluttet seg til den nordiske seksualreformen ved å fjerne de samme fem diagnosene som Norge tok bort året før: F64.1 Transvestisme, F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestisme, F65.5 Sadomasochisme og F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg. Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (THL) erklærte at “verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at diagnosene forsvinner” og sammenlignet disse seksuelle preferansene, identitetene og kjønnsuttrykkene med personers seksuelle orientering. Det kan også nevnes at en av arkitektene bak den finske friskmeldingen, Jussi Harviainen, hadde strategisamtaler med SMia/Diagnoseutvalget i Oslo 30. oktober 2011. Etter den finske friskmeldingen har SMias Revise F65-prosjekt blitt en norsk suksesshistorie og internasjonal eksportartikkel. Som eksempel på dette kan vi nevne at Diagnoseutvalget 17. januar 2012 mottok en melding fra Jörg Reimers i den tyske landsomfattende bdsm-organisasjonen ‘BVSM e.v.’ der de ba om råd om hvordan de skulle fjerne tilsvarende tyske fetisj- og SM-diagnosene. 28. februar vil ‘BVSM’ sende en henvendelse til det tyske instituttet for medisinsk dokumentasjon og informasjon, DIMDI, med krav om at diagnosene fjernes fra den tyske ICD-versjonen.

Skeive dager

Den finske friskmeldingen preget også fetisj/bdsm-seksjonen under Skeive dager i Oslo 27. juni 2011 med 30 deltagere der parolen lød: ”SM OG FETISJ FRISKMELDT: NORGE 2010, NORDEN 2011, VERDEN 2012?”. 18. juni 2011 samarbeidet SMia, Wish og Lilaa fra RFSU Stockholms bdsm-gruppe om to bdsm-presentasjoner på Pride House om hvordan bdsm kan praktiseres på en sunn, sikker og samtykkende måte. Onsdag 22. juni arrangerte Wish introduksjonskurs i tau-bondage hvor 30 mennesker møtte opp.

Forskningsrapport til WHO

Det største og viktigste løftet i 2011 var uten tvil forskningsrapporten til Verdens helseorganisasjon delfinansiert av Helsedirektoratet. Denne andre rapporten til WHO er en oppfølging av Diagnoseutvalgets første rapport fra 2009, og kom i stand etter direkte anmodning fra senior prosjektleder Geoffrey Reed som er ansvarlig for revisjonen av ICD-kapittelet som omhandler fetisj- og SM-diagnosene i WHOs liste over mentale sykdommer. Norsk versjon av rapporten ble sendt til Helsedirektoratet 22. august, mens en utvidet og bearbeidet engelskspråklig rapport ble sendt til WHO 11.11.2011. Allerede dagen etter fikk vi positiv tilbakemelding. Timingen var ifølge Dr. Reed perfekt ettersom komitéen som reviderer ICD-kapittelet skulle ha sitt første møte i desember 2011. Både vår første og andre rapport ville ifølge Dr. Reed være tema på komitémøtene i desember 2011 og januar 2012. Dessuten sitter Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen nå i Verdens helseorganisasjons globale styre og Helsedirektoratet har lovet å gjøre sin innflytelse gjeldende for at de fem fetisj-, transvestitt- og SM-diagnosene blir fjernet fra WHO sentrale sykdomsliste når ICD revideres fra versjon 10 til 11.

Diskrimineringsvern

I tråd med LLHs landsmøtevedtak 2010, møte med LLH sentralt 17. januar 2011, møter i Diagnoseutvalget 25.9. 2010, 6.11. 2010, 15.1. 2011 og 10.10. 2011, samt konkret initiativ fra SLM-formann Halvor Frihagen 23. juni 2011, produserte Diagnoseutvalget et innspillsnotat med forslag til diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og SM-identitet og orientering, som LLH-leder Bård Nylund overleverte i møte med inkluderingsminister Audun Lysbakken 11. oktober 2011. Rapporten dokumenterer behovet for at fetisjister og bdsm-ere inkluderes i en ny lov som vil bedre diskrimineringsvernet for hele lhbt-befolkningen ved å forby diskriminering på grunnlag av seksuell identitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på alle samfunnsområder. Rapporten konkluderer med at selv om fetisj/SM-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på ulike demokratiske verdier, lever det store flertallet skjult i frykt for sosiale sanksjoner og rapporten indikerer at kanskje hver tredje fetisjist og SM-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering. Et diskrimineringsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og SM-gruppens ikke ubetydelige størrelse (5-10 prosent av befolkningen). Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.

Møter med nasjonalt kunnskapssenter

SMia, SLM og SMil Norge var invitert til åpningen av det nye lhbt-senteret 24. november 2011. Her var hele det skeive mangfoldet i fokus med det internasjonale bdsm-flagget vaiende side om side med regnbueflagget både på bordene og i hendene på kunnskapssenterets prosjektleder Hanne Grasmo. “Jeg ser på lhbt ikke bare som disse gruppene, men som et paraplybegrep – på samme måte som ‘skeiv’ ”, uttalte Grasmo, ifølge ulike media. Fredag 9. desember 2011 var et dusin bruker- og interesseorganisasjoner invitert til møte med BUF-etat, inkludert SMia og SLM, der gruppene fikk anledning til å presentere seg og uttrykke hvilke forventninger de har til det nye senteret.

Seniorrådgiver Bjørn Lescher-Nuland, som har ansvar for SM/fetisj-organisasjonene på lhbt-senteret, inviterte SLM og SMia til et samarbeidsmøte på nyåret 2012. Ettersom kunnskap og forskning står i fokus, ba vi om at også Diagnoseutvalgets psykolog Odd Reiersøl får være med på dette møtet. Vi mener at all tilgjengelig lhbt-kompetanse må med på dette møtet. Diagnoseutvalgets forskningsrapport til WHO og innspillsnotatet til statsråd Lysbakken viser at de ulike bdsm-gruppene opplever ulike typer helseproblemer og stigmatisering i møte med samfunnet. Derfor bør etter vår oppfatning kvinnegruppa Wish være selvskrevet på dette møtet sammen med UngBDSM-utvalget i Skeiv Ungdom for å ivareta ulike erfaringer, kvinneperspektivet og en variert alderssammensetning. Diagnoseutvalget har over femten års erfaring med gruppens levekår og bør også være representert. SMil Norge har vært en aktiv del av Diagnoseutvalget siden 1998 og deres kompetanse vil etter vår oppfatning også kunne tilføre viktig kunnskap.

Innklaging av sakkyndige i MMS-legesaken

Helsemyndighetene slår fast at diagnosen ’sadomasochisme’ ikke har vært i praktisk bruk i de nordiske landene før friskmeldingene i Sverige, Norge og Finland henholdsvis i 2009, 2010 og 2011. Diagnoseutvalget er heller ikke kjent med at diagnosen noensinne tidligere er benyttet i en norsk rettssal. Til tross for at diagnosen er fjernet av norske helsemyndigheter, ble den benyttet på en 39 år gammel tidligere overlege i den såkalte MMS-legesaken ved dom i Hedmarken tingrett 11.7.2011 og i Eidsiva lagmannsrett 22.12.2011. I brev av 26.8.2011 klaget LLH ved Diagnoseutvalget, rettens sakkyndige inn for Helsetilsynet, Rådet for legeeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening for bruk av en ugyldig diagnose som virker stigmatiserende på en vesentlig seksuell minoritet i samfunnet. Innklagingen fikk pressedekning blant annet i tidsskriftet Dagens medisin, Østlendingen og på P4-nyhetene. Samtlige klageinstanser avviste saken med ulike formelle begrunnelser uten å realitetsbehandle klagen. Helsetilsynet konstaterte at sakkyndige fagpersoner i rettsaker er underlagt deres tilsyn, men mente at tilsynsmyndigheten må være forsiktig med å gå inn vurderingen av sakkyndiges arbeid for retten fordi dette kan kan “komme i konflikt med domstolens selvstendige funksjon som dømmende instans.” Rådet for legeetikk uttalte at de ikke ville behandle saken “siden spørsmål om diagnostisering er et rent medisinsk-faglig spørsmål som Rådet for legeetikk ikke kan behandle.” Fagetisk råd i Norsk Psykologforening avviste å behandle saken fordi “klager ikke er part i saken.”

Mediadekningen av bdsm svinger i takt med aktivitetsnivået til Revise F65

17. november 2011. Journaliststudent ved Høgskulen i Volda, Rune Granberg, skriver bachleroppgave med temaet “Bdsm i media” og mener at Revise F65 har mye av æren for den betydelige økningen artikler om temaet, ikke minst etter etableringen av “Skeive nyheter” i 1998 og oppbyggingen av ressursdatabasen ReviseF65.org fra 2002. Foreløpige topper er 2010, 2008 og 2006 med henholdsvis norsk friskmelding, svensk friskmelding og film og bokutgivelse fra Revise F65. Kurvens minuspunkter faller tilsvarende sammen med datakrasj og nedetid på Revise F65 sine nettsider henholdsvis i 2004, 2007 og 2009. Dokumentasjon: Blant annet http://www.revisef65.org/updates.html

Mediadekning av BDSM 1949-2011:

 

Det ble i løpet av høsten 2011 fra kilder i Kvinnefronten klart at foreningen på ukjent tidspunkt skal ha fjernet sin tidligere programfestede fordømmelse av bdsm fra 1997. Ved nærmere sjekk på Kvinnefrontens nettsider er den tidligere fordømmelsen ikke mulig å oppdrive. Den amerikanske kvinneorganisasjonen NOW fjernet en tilsvarende fordømmelse i 1999.

Trekant på NRK3 21. desember 2011

I nært samarbeid med UngBDSM-utvalget og SMil-Norge startet SMia og Diagnoseutvalget forberedelsene til høstens bdsm-episode av NRK3s ungdomsserie Trekant allerede 1. juni 2011. Takket være tidlig premissetting overfor NRK, ble personlig grensesetting, samspill og kommunikasjon sentrale temaer i bdsm-episoden, i motsetning til flere av de andre Trekant-episodene som har blitt kritisert for mangel på diskusjon av det følelsesmessige aspektet ved seksualitet. Episoden fremhevet bdsm som en seksuell identitet, at sadomasochisme som samtykkende maktrollelek ikke lenger er en sykdomsdiagnose i Norge og at essensen i bdsm er ”kjærlighet, samtykke, likeverd og respekt”, slik NRK beskrev det i sin nettquiz i forbindelse med programmet. Bdsm-episoden ble avsluttet med chat på NRK p3 onsdag 21. desember, der SMia og UngBDSM-utvalget/SMil Norge blant annet svarte på spørsmål fra seerne om betydningen av omsorg, ansvar og såkalt ’aftercare’ i bdsm. I alt deltok kanskje et tjuetalls frivillige i planlegging, gjennomføring og chatten etter årets Trekant-program.

Diverse

Takket være bistand fra SMil/UngBDSM-utvalget fikk vi i 2011 installert søkemotor på ReviseF65.org til nytte og glede både for oss selv og våre besøkende på nettsiden som er blitt en ressursdatabase på 350 artikler for hele lhbt- og bdsm-bevegelsen.

 

Årsrapport for kvinnegruppa Wish Oslo 2011

Bakgrunnen for prosjektet

Vi ønsket å starte en bdsm-klubb for kvinner som liker å leke med andre kvinner. Dette ble etterhvert til har vært, vil bli, eller er kvinner fordi vi ser både nasjonalt og internasjonalt at trans og lesbiske og bifile kvinner som oftes møter opp på samme arrangement, leker med hverandre og er en del av de samme bdsm-gruppene også utenfor Norge. Dette har fungert fint. For oss var det viktig at klubben skulle være et rolig, morsomt og trygt sted å drive med bdsm fordi vi så at det var mye selvstigma, alkohol og negativ innstilling til livet hos folk som ville drive med bdsm i lesbemiljøet og det kommersielle lhbt-mijøet. Vi hadde også en opplevelse av å bli mer og mer glemt av homobevegelsen og ikke kunne møte kravene om normalitet.

Arrangementer

Fester: 29. oktober 2010, 26. mars 2011, 13. mai 2011 og 23. juni 2011 (under skeive dager).

Kvelden hadde på det meste 38 besøkende 26. mars, 29. oktober, 23. juni var det ca. 30 innom og 13. mai var vi 12. 13 mai var det minst besøkte arrangementet, men også den kvelden med mest lek og aktivitet.

Under Skeive dager 2011 hadde vi 2 foredrag på pridehouse lørdag 18 Juni. Det ene var en introduksjon til bdsm og det andre handlet om trygg lek. Begge foredragene var godt besøkt.

Onsdag 22. juni (under Skeive dager) arrangerte vi introduksjonskurs i taubondage hvor 30 mennesker møtte opp. Dette var en stor suksess og vi kommer til å ha flere kurs i løpet av 2012.

Internasjonale samarbeidpartnere

I løpet av 2011 fikk vi to skandinaviske samarbeidspartnere: Wish Club Stockholm og Wish Club København. I 2011 deltok vi på tre arrangementer i regi av Wish Stockholm og ett i regi av Wish København. I 2012 oppfordrer vi våre besøkende til å delta på Wish sommerleir rett over svenskegrensa og Wish helg i København i mai.

I perioden deltok vi på to nasjonale konferanser, en om kvinner som har sex med kvinner i regi av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og en nasjonal konferanse i Trondheim for alle bdsm-organisasjonene i Norge.

Utfordringer fremover

Finne et nytt lokale som passer for den type lek våre deltagere driver med. Kjelleren på SLM er lite utstyrt for disse aktivitetene og det blir etterspurt nytt lokale.

 

Årsrapport for UngBDSM-utvalget 2011

UngBDSM har vært et sosialt nettverk for unge bdsm-ere og fetisjister uavhengig av legning og kjønnsidentitet siden 2003. Styret har deltatt i avis-, TV- og radiointervju, holdt kaffe-møter drevet med kompetansehevning, foredrag og ikke mist driftet eget forum. Ved utgangen av 2011 har www.UngBDSM.no 900 brukere på sitt forum og hadde rekord på 80 innlegg på en dag. Styret har bestått av 5-6 styremedlemmer som har i stor grad vært stemt inn i vervene. Etter forumsmedlemmenes stemmer har det gamle styret gjort det endelige valget for å forsikre seg om spredning i alder, kjønn, orientering og bosted. Dermed blir mangfoldet reflektert i styret. UngBDSM har aldri hatt mulighet til å gjøre noe som krever økonomiske midler siden vi ikke har hatt betalende medlemmer, tidsoverskudd til kartotek eller noe spesifikt å tilby potensielle medlemmer. Styremedlemmene har betalt 100 kroner for å få sitte i styret for å dekke nettside-utgiftene hvert år og alle kostnader har vært betalt av egen lomme.

Skeiv Ungdom (SkU)

Første halvdel av 2011 hadde en mange treff i Oslo og ett i Bergen. Forumet gikk sin gang som vanlig, men tidlig vinter 2010 ble styret i UngBDSM invitert på seminarhelg hos SkU. Sammen utforsket en mulighetene for å samarbeide om brosjyrer, foredrag og seminarer. I mai 2011 innså begge gruppene potensialet ved at UngBDSM ble en del av SkU. Det var mye arbeid med vedtekter og politisk platform, men på sensommeren ble UngBDSM enstemmig valg inn i SkU som et utvalg og skiftet dermed navn fra “UngBDSM” til “UngBDSM-utvalget” (UBU). Høsten 2011 har gått mye med på å bli en del av SkU gjennom sosiale relasjoner. Prosessen har så langt gått utmerket, og en startet julen 2011 med å se på større prosjekter.

SkU Sommerleir

Skeiv Ungdom har en sommerleir hvert år som heter Jafnadhr (Jaffis). UngBDSM hadde en representant på Jaffis for å se på muligheten av å invitere unge bdsm-ere med på sommerleiren 2012. Jaffis hadde mye å tilby og medlemmer av SkU var positive til at bdsm-ere deltok på sommerleiren.

Kafé-møter

Hovedfokuset til UBU er å lage en inngangsportal til bdsm-miljøet for unge, siden det kan føles skummelt å ta del på møtene til enkelte bdsm-grupper. Derfor har vi mange møter for unge, men også treff før introduksjonskvelder hos OsloBDSM, hvor det blir holdt et lite foredrag om miljøet, sikkerhet og etikette. En har satt mye fokus på å oppdatere SkU med kunnskap rundt bdsm og bdsm-seksualpolitikk. Det har vært en givende prosess for begge parter.

Konferansen i Bergen

SMil Norge holdt en konferanse i Bergen i mars 2011 og daværende leder og nestleder for UBU deltok ved å betale reisen av egen lomme og ved litt økonomisk støtte fra SMil Norge. UngBDSM-utvalget samarbeider med andre bdsm-foreninger/grupper etter som det føles naturlig, men holder alltid på Skeiv Ungdom sine vedtekter. En har også innledet samtaler med OsloBDSM, Sol & Måne (Trondheim) og SM Bergen for å finne samarbeidsområder.

Foredragsutvalget

Stolt er seminarhelgen hos SkU for kompetansehevning. Nåværende leder er UBU sin representant i foredragsutvalget til SMil Norge, og vedkommende holdt foredrag for SkU på stolt i oktober. Vedkommende kommer til å holde to foredrag for SkU våren 2012 og UBU styret har startet planleggingen av to foredrag og to kompetansehevnings-workshops på jaffis sommeren 2012.

Konferanse Trondheim 2.–3. mars 2012

Leder for UngBDSM-utvalget skal holde foredrag om “samarbeidsplanene mellom UngBDSM-utvalget og samarbeidende bdsm-foreninger”, “prosessen som endte i at UngBDSM ble et utvalg i SkU” og “at bdsm-ere er skeive”, noe mange ikke er klar over.

Flyer

Promotering av UngBDSM som en del av SkU er viktig både overfor nye potensielle medlemmer og overfor andre bdsm-grupperinger. En har planlagt å være ferdig med flyer innen SMil Norge sin konferanse i mars.

Brosjyre

Det har lenge vært et ønske om å kunne ha en brosjyre liggende på videregående skole hos helsesøster og som er tilgjengelig når SkU eller Medisinernes SeksualOpplysning holder foredrag eller driver med seksualundervisning. Håpet var at SMil Norge sin brosjyre skulle være passende for det formålet, men brosjyren har for mye fokus på “de negative effektene av rus på bdsm” og “sikkerhetsfokus for mange former for bdsm”. Det er viktig med en brosjyre som den SMil lager, men fokuset med needleplay, wet og knifeplay blir antagelig litt for ekstremt for videregående elever. UBU har planlagt å søke midler gjennom SkU for å få en brosjyre med fokus som er mer passende for videregående elever og ungdom/unge voksne.

Revise F65

UBU har en representant i ReviseF65 og prøver å støtte ReviseF65 gjennom sitt samarbeid med andre bdsm-grupperinger og gjennom innflytelsen SkU har. Om ReviseF65 formulerer noe vi er enig i, gir vi vår støtte skriftlig i dokumentet.

 

 

Årsrapport for SMil Norge 2011

Til slutt tar vi også med årsrapporten fra SMil Norge, ettersom de er en vesentlig bidragsyter i Diagnoseutvalget Revise F65.

SMil Norge er en ikke-kommersiell, frittstående og partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for sadomasochister, fetisjister og mennesker med interesse for bdsm/SM i Norge. SMil Norge er Norges antagelig største landsdekkende forening og ble opprettet i 1988. Styret i SMil Norge er demokratisk oppbygget basert på general forsamling en gang i året hvor en stemmer inn Leder, 10 andre styremedlem, samt en web-redaktør. Webredaktøren plukker ut hvem vedkommende ønsker å ha i web-redaksjonen. Nå har SMil Norge tilsammen 17 forum-moderatorer og tekniske-moderatorer.

SMil-forumet har over 4500 brukere på sitt forum og har rundt 260 medlemmer som betaler kontingent for å støtte det idealistiske arbeidet. Det er landsdekkende, virker samlende på miljøet og er antagelig den største fellesinnsatsen på bdsm-opplæring i Norge, med tanke på alle enkeltpostene og dialogene som er med å forme bdsm-lek til å være sunt, sikkert og samtykkende. Det er ca. 1100 individuelle brukere som logger inn per døgn og rundt 2000 – 4000 personlige meldinger som sendes hvert døgn.

http://www.facebook.com/l/hAQFou0xnAQFkrNO-LJFUQ4_qSj7TGcb23ow1gRS-zMHepQ/www.SMil-Norge.no

Konferanse

SMil Norge arrangerte den første store bdsm-konferansen av sin størrelse i Norge. 14 forskjellige bdsm- og fetisjgrupper fra hele Norge møttes i Bergen for å diskutere strategier for å driver med opplysningsarbeid, drive med nettverksbygging, utveksle erfaringer, drive kompetansehevning og lete etter ressurspersoner i “miljøet”. På konferansen 2011 kom gruppene “Tromsø BDSM og fetisj klubb”, “Sol & Måne” (Trondheim), SMBergen, Batz (Bergen), “Rogaland BDSM klubb”, SM-Sør (Kristiansand), OsloBDSM, Kinky Travels (reisegruppe), SMil Innlandet, Kaffe, Kaker og Kink (Oslo), SMia (MSM bdsm-gruppe), Wish (KSK bdsm-gruppe), Val Eyja (Drammen), UngBDSM ( Landsdekkende for bdsm-ere i alderen 16 – 26), SMil Norge (Landsdekkende). Konferansen ble tatt godt imot, og det skal holde en ny konferanse i Trondheim i mars 2012.

Foredrag

Foredragsutvalget ble opprettet etter konferansen og består for øyeblikket av bdsm-ere fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad og Oslo. Det er fremdeles et relativt nytt utvalg, men har i løpet av 2011 arrangert 7 akademiske bdsm-foredrag til mellom annet Medisinernes seksualopplysning (Trondheim og Bergen), til Psykologistudentene ved Universitetet i Bergen, Sexologistudentene ved Universitetet i Agder, Studentersamfunnet i Bergen og Skeiv Ungdom.

NRK Trekant

SMil Norge følte at bdsm-episoden i NRK Trekant sesong 1 på mange måter vedlikeholdt og bekreftet en del fordommer. SMil tenkte dermed at det kunne bli bedre ved å engasjere seg og brukte kunnskapen fra foredrag artikkelsamlingene som SMil Norge har på nettsiden. Med SMil Norge i spissen og med ReviseF65, UngBDSM og andre samarbeidsforeninger med på laget bidro man til å lage en mer avmystifiserende og normaliserende bdsm-episode.

Revise F65

SMil Norge har flere representanter i ReviseF65 og støtter på de måtene vi kan. I 2011 har vi hjulpet til med mange prosjekter og med hverdagslig støtte og mange ressurspersoner med spesifikk innsikt og kompetanse. Mellom annet: WHO dokumentet, MMS-legesaken, diskrimineringsvern saken, juristhjelp, nettsidehjelp og oversettelse når den finske friskmeldingen kom. Et annet viktig arbeid som har blitt påbegynt er å lage forslag til definisjoner til ordbøker på begreper som ble påvirket av den norske friskmeldingen.

Ressursgruppen

Bdsm-miljøet er et tverrsnitt av befolkningen. Ressursgruppen er en samling med mennesker som har spesialkompetanse og taushetsplikt gjennom sitt yrke. En har sexolog, lege, jurister, prest, pedagog og filosof på listen over ressurspersoner som hjelper styret eller folk som trenger det.

Eksklusjoner

Siden bdsm-miljøet er et tverrsnitt av befolkningen har vi også overgripere og folk som ikke driver med sunn, sikker og samtykkende bdsm. Bdsm krever mye tillit og setter folk i sårbare posisjoner. Vi lager artikler, holder foredrag og driver med kompetanse og sikkerhetshevning, men det finnes enkeltindivider som bruker bdsm som en unnskyldning for å drive vold, driver med usikker lek ved å blande rus og bdsm og en har også de som “outer” andre. SMil Norge gjør det vi kan for å holde slike mennesker ute fra miljøet.

Brosjyre

SMil Norge har fått 30.000 kroner i støtte for å utarbeide en informasjonsbrosjyre om bdsm fra Helsedirektoratet. Brosjyren går i trykken om ikke så lenge og gir et generelt innblikk i bdsm, samtidig som det forklarer, på en ikke moraliserende måte, farene med forskjellig bdsm-lek og farene ved å blande bdsm og rus.

Rådgivningstelefonen

SMil Norges rådgivningstelefon tar imot spørsmål angående sikkerhet, personlige utfordringer, miljøet i Norge og fester.

Diverse

Deltagelse på Nytelsesfestivalen i Grimstad. Deltagelse i Skeive Paraden Oslo. Støtte kurs i bondage og støtte litt UngBDSM.

Bdsm-dokumentar

NRK Trekant har gitt mersmak og vi startet julen 2011 med å se etter ressurspersoner innen film og media som kan bidra til en akademisk bdsm-dokumentar som kan filmes sommeren 2013.

Sakkyndige brukte ugyldig SM-diagnose i Hedmarken tingrett
Innklaging av sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon til Statens helsetilsyn
Saksnummer 11-060329MED-HEDM

Til Statens helsetilsyn
Avdeling for tilsynsaker ved avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt
Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo
[email protected]
[email protected]
Tilsynet i Hedmark og Oppland

Vi viser til en høyt profilert sak som har versert i pressen i lengre tid og som mandag 11. juli, blant annet via NTB, ble spredt til aviser og media over det ganske land. I Hedmarken tingrett ble en 39 år gammel tidligere lege dømt til 10 års forvaring for grove seksuelle overgrep. Rettens sakkyndige, psykiater Michael Setsaas og psykolog Jim Aage Nøttestad, konkluderte med “at legen oppfyller kravene for tre forskjellige diagnoser: Dyssosial personlighetsforstyrrelse, sadomasochisme og pedofili.” (1) Aktor lente seg, ifølge omtalen, tungt på de sakkyndiges vurdering som også ble godkjent av den rettsmedisinske kommisjon.

Nå er pedofili klassifisert som en sykdom i Norge og må fortsatt være det blant annet for å kunne gi overgripere adekvat behandling. Det samme gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse. Men sadomasochisme er derimot ingen sykdom verken i Norge eller de andre Nordiske landene.

Dette er en opprørende sak som naturlig nok vekker sterke følelser, ikke minst for de mange ofrene. Det er snakk om grove tillitsbrudd og overgrep fra en betrodd overlege. Nettopp derfor er det desto viktigere med en faglig kompetent og forskningsmessig basert (2) rettsmedisinsk vurdering. Det taler i den forbindelse etter vår oppfatning ikke tii sakkyndig Setsaas sin fordel at han allerede har en alvorlig tilsynssak mot seg for brudd på Helsepersonelloven.

Mens vi på ingen måte har noe behov for å ta den dømte eks-legen i forsvar, så styrker det etter vår oppfatning ikke aktoratets sak at offentlig oppnevnte sakkyndige, sanksjonert av den rettsmedisinske kommisjon, benytter en utdatert, uvitenskapelig og stigmatiserende diagnose som er erklært ugyldig både i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Den norske og de nordiske friskmeldingene av blant annet sadomasochisme bør være vel kjent også for norsk helsepersonell. Vedtakene er behørig annonsert på Helsedirektoratets nettsider, i fagtidsskriftet Dagens medisin 2.2.2010 og 16.5.2011, samt NTB-melding til samtlige norske nyhetsredaksjoner dagen etter den norske friskmeldingen 1.2.2010 (f.eks. Stavanger Aftenblad 2.2.2010). Dessuten ble den norske friskmeldingen tildels høyt profilert i presse, nettaviser, radio og tv både før og etter 1.2.2010.

Jfr. også fjorårets fagartikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid:
Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget.
Psykolog Odd Reiersøl: Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756.

Psykolog Odd Reiersøl har verken mottatt, sett eller hørt noen innvendinger fra fagpersoner etter publiseringen av overnevnte artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2008. Undertegnede har heller ikke fått negative tilbakemeldinger av noen art på vår artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid fra desember 2010 der det faglige grunnlaget for friskmeldingen ble utførlig behandlet.

Vi spør: Er det legitimt og etisk forsvarlig for rettssakkyndige psykiatere og psykologer å benytte en diagnose som er ugyldig for bruk i Norge? Kan norske fagfolk bare fortsette som om ingen ting er hendt og trosse Helsedirektoratets vedtak?

Det oppleves problematisk å få blåst opp for eksempel i Dagbladet 11. juli at sadomasochisme skulle være en sykdom, når vi vet hvordan stereotypier og stigmatisering kan føre til diskriminering og forskjellsbehandling overfor seksuelle minoriteter. Som norske helsemyndigheter påpekte ved friskmeldingen 1. februar i fjor, så kan offentlig bruk av slike diagnoser fungere stigmatiserende overfor en stor gruppe mennesker som opplever SM eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering. På mange måter kan dette sammenlignes med situasjonen da homofili ble fjernet fra den samme sykdomslisten for 30 år siden. De sakkyndiges diagnostisering med støtte fra den rettsmedisinske kommisjonen kan dermed ramme mange uskyldige og lovlydige samfunnsborgere. Vi kan bekrefte at folk i det norske SM-miljøet har følt seg krenket av de nevnte mediaoppslag.

Vi merker oss at “diagnosen” sadomasochisme er ikke nevnt noe sted i dommen før stedet hvor retten skal legge til grunn momenter for straffeutmålingen for å understreke at vedkommende trenger forvaring (under “Forvaringsspørsmål” side 80). Basert på de sakkyndiges konklusjoner, uttaler retten at “tilstanden F 65.5 sadomasochisme og F 65.4 pedofili, anses som varige i betydningen vedvarende, i motsetning til akutt forbigående og som en del av observandens personlighetsutrustning.” “De sakkyndige er etter dette kommet til at observandens personlighetsforstyrrelse og forstyrrelse i det seksuelle objektvalg anses som risikofaktorer for fremtidig adferd av lignende art som han er tiltalt for og delvis har erkjent.” “Retten er etter dette kommet til at vilkårene for å i dømme forvaring er oppfylt, og at forvaring i dømmes.”

(Dette må vi kommentere på ett eller annet vis!)

Ved siden av sin manglende faglige oppdatering, demonstrerer de sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon etter vår oppfatning en skremmende uvitenhet om sadomasochismens mest grunnleggende prinsipper. At for eksempel ”observandens kontakt med de fornærmede primært har vært seksuelt motivert” (dommens side 80) rettferdiggjør på ingen måte bruk av den udaterte diagnosene sadomasochisme. Dommens beskrivelse av “straff” og “brudd på avtalen” under punktet “Forvaringsspørsmålet” bygger på reelle trusler og tvang og har ingen ting å gjøre med sadomasochisme der illusjonen om frivillig dominans og underkastelse er poenget.

– Tiltalte har opptrådt hensynløst og ondskapsfullt overfor jentene, uttalte aktor Dymbe i forbindelse med rettsforhandlingene i tingretten, ifølge avisa Østlendingen.

Vi regner med at dette er en korrekt fremstilling. Men sadomasochisme har ikke noe med ondskap å gjøre. Sadomasochisme er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold eller overgrep. I motsetning til overgrep, er empati fra begge parters side en grunnleggende forutsetning for alt SM-samspill.

13. juli 2011 prøvde LLHs Diagnoseutvalg å oppnå kontakt med de oppnevnte sakkyndige i saken, psykiater Michael Setsaas og psykolog Jim Aage Nøttestad. 16. juli 2011 avviste de sakkyndige problemstillingen med å henvise til at de innehar en kvalitetssikret kompetanse og at de ikke ønsker å kommentere saken. Et konkret spørsmål, som ikke angår innholdet i saken, fra journalist Øyvind Stople Sivertsen i fagtidsskriftet Dagens Medisin om de sakkyndige visste at SM diagnosen var avskaffet i Norge ble ikke besvart.

Vi stiller også spørsmål om gyldigheten av følgende uttalelse fra leder for Rettsmedisinsk kommisjon, Tarjei Rygnestad, som i Østlendingen 15.7.2011 uttalte at n“man forholder seg til de reglene som gjaldt da handlingene ble begått. Nye lover har ikke tilbakevirkende kraft.” Siden en diagnose ikke er en juridisk lov, høres dette etter vår oppfatning underlig ut. Dessuten ble handlingene begått både før og etter den norske friskmeldingen.

Rygnestad “vil derfor ikke umiddelbart konkludere med at det er feil å bruke diagnoser som ble tatt ut av sjukdomslista i fjor, på en sak som startet før diagnosen sadomasochisme ble fjernet fra lista.”

Vi må her påpeke at rettsaken startet lenge etter at diagnosen “sadomasochisme” ble avskaffet i Norge, og at et betydelig antall av overgrepene ble begått etter friskmeldingen 1.2.2010 og pågikk helt fram til pågripelsen av den daværende overlegen 25. oktober 2010.

Poenget med rettspsykiatrisk vurdering må vel være å si noe om overgriperens psykiatriske tilstand per idag (eller eventuelt om han var strafferettslig utilregnelig i gjerningsøyeblikkene). Skal han for eksempel dømmes til forvaring eller terapi på grunn av fare for gjentagelse, må dagens tilstand vurderes. I den grad det i denne vurderingen brukes diagnoser, må man derfor etter vår oppfatning benytte de diagnosene som er gyldige per i dag.

Selv om sadomasochisme var en formell diagnose da eks-legens overgrepskarriere begynte, så er det like klart at SM-diagnosen, liksom homofili-diagnosen for 30 år siden, i praksis var sovende i rettspsykiatrien, som diagnostisk hjelpemiddel og som forskningsmessig kriterium. Det var i realiteten ingen presedens for å bruke den, ifølge tall fra samtlige nordiske helsemyndigheter, Norge inkludert. Diagnosens eneste funksjon var å stigmatisere seksuelle minoriteter. Derfor er den nå også blitt fjernet fra de nordiske diagnoseregistrene. Det er etter vår oppfatning meget spesielt å anvende den i en høyt profilert straffesak etter at diagnosen ble fjernet.

Kommisjonsleder Tarjei Rygnestads uttalelse kan også tolkes dithen at de sakkyndige bevisst benyttet en foreldet diagnose til tross for at de måtte vite at den var utdatert. Hadde de sakkyndige vært uvitende om Helsedirektoratets friskmelding, hadde det vært like uprofesjonelt og skadevoldende, men da kunne man sett på det med en viss forståelse. Men en eventuell forsettlig bruk av en utdatert og stigmatiserende diagnose gjør etter vår oppfatning saken enda mer alvorlig.

Ettersom dommen nå er anket, må vi regne med at budskapet om at “SM er sykdom” kan bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid med den sedimentering av stigmatiserende holdninger det kan medføre overfor en vesentlig seksuell minoritet i samfunnet. Dessuten er det vel slik at enhver rettsavgjørelse kan bli brukt som grunnlagsmateriale for og gi presedens i andre rettsaker. Undertegnede ber derfor Statens helsetilsyn om å vurdere hvorvidt den rettssakkyndige psykiater og psykolog, samt den rettsmedisinske kommisjon i denne saken har utvist nødvendig faglig kompetanse og handlet i tråd med de regler for god yrkesskikk og fagetiske prinsipper som gjelder for kommisjonen og profesjonsgruppene.

Vi ber også Helsetilsynet vurdere om det kan være aktuelt å reise tilsynssak overfor de i saken involverte fagpersoner.

Hilsen

Svein Skeid,

Leder for LLHs diagnoseutvalg Revise F65

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Odd Reiersøl,

Psykolog og medlem av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65

Til orientering kan det opplyses at overstående sak, ved siden av Statens helsetilsyn, også er innklaget til Helsedepartementet, Rådet for legeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening.

 

NRK kunne 2. februar 2010 fortelle det norske folk

P4 hadde grundig dekning av den norske

slik Østlendingen skrev om allerede

Allerede 12. januar 2010 kunne Aftenposten fortelle om den kommende friskmeldingen av transvestitter, fetisjister og sadomasochister. Nå viser det seg at SM-diagnosen faktisk ble benyttet av medisinsk sakkyndige i en norsk rettsak for bare én uke siden til tross for friskmeldingen 1. februar 2010. Les pressemeldingen fra LLH her nedenunder.

Cc kopi til LLH-leder Bård Nylund, [email protected]

Hei Blikk: Har dere mulighet for å innhente noen kommentarer til denne pressemeldingen? I tillegg til kontaktene nederst på siden, så har sikkert Arild Johan Myrberg noe han skal ha sagt i sakens anledning. Kanskje også Bård Nylund?

Vennlig hilsen Svein

Innklages til Helsetilsynet
Sakkyndige i Hedmarken tingrett brukte utdatert diagnose

Både aktor og den rettsmedisinske kommisjon støttet de rettsakkyndiges konklusjon om at den dømte 39-åringen “led av sadomasochisme”. Nå viser det seg at den diagnosen ikke lenger eksisterer i den norske sykdomsklassifiseringen.

Det fikk bred mediaomtale da Helsedirektoratet etter krav fra blant annet fagpersoner og homofiles organisasjoner i fjor fjernet blant annet sadomasochisme (SM) fra den norske versjonen av den internasjonale sykdomslista ICD. Men det kan ikke de offentlig oppnevnte medisinske sakkyndige i “helikopterlegesaken” i Hedmark ha fått med seg.

De siste tre årene har fire nordiske land avskaffet disse diagnosene på samme måte som homofili ble tatt ut av sykdomslisten for 30 år siden. Sist ut var Finland som gjorde fetisj- og SM-diagnosene ugyldige 12. mai i år. Begrunnelsen for denne seksualreformen er at den over hundre år gamle sykdomsoppfatningen ikke var forskningsmessig basert og fungerte stigmatiserende overfor en vesentlig minoritet som oppfatter SM eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering.

– Den norske og de nordiske friskmeldingene bør være vel kjent i norske fagmiljøer, mener Svein Skeid i Diagnoseutvalget til LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Vedtaket var tildels høyt profilert i presse, nettaviser, radio, tv, fagtidsskrifter og på Helsedirektoratets nettsider både før, under og etter den norske friskmeldingen 1.2.2010.

I Hedmarken tingrett ble den 39 år gamle eks-legen mandag 11. juli dømt til 10 års forvaring for grove seksuelle overgrep. Rettens sakkyndige, psykolog Jim Aage Nøttestad og spesialist i psykiatri, Michael Setsaas, konkluderte med at eks-legen blant annet “oppfylte kravene til diagnosen sadomasochisme.” Nå risikerer begge tilsynssak.

– Det kan også bli aktuelt å innklage de sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjonen til Rådet for legeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening, sier Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65. I en sak med så grove overgrep fra en tidligere betrodd overlege, er en profesjonell fagetisk og forskningsbasert rettsmedisinsk vurdering av avgjørende betydning, sier han.

LLH påpeker også det paradoksale i at en diagnose som aldri har vært i nevneverdig praktisk bruk verken i Norge eller Norden, nå plutselig får sin renessanse i en meget omtalt rettsak, over et år etter at den ble avskaffet av norske helsemyndigheter.

Fordi dette har vært en svært profilet mediasak, så er det ifølge LLH desto viktigere å nå ut med korrekt informasjon til offentligheten. Ettersom dommen er anket, frykter Landsforeningen at budskapet om at “SM er sykdom” kan bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid med den sedimentering av holdninger det medfører. Dessuten kan en heller ikke se bort ifra at de sakkyndiges feildiagnostisering kan skade aktoratets sak i neste rettsinstans.

”Tiltalte har opptrådt hensynløst og ondskapsfullt overfor jentene”, uttalte aktor Arne Ingvald Dymbe. Men sadomasochisme har som kjent ikke noe med ondskap å gjøre, påpeker Skeid. SM er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold. Man kan ikke bare slenge rundt seg med stigmatiserende og utdaterte diagnoser på ting man ikke liker, avslutter Skeid.

Nå skal den dømte 39-åringen ha innrømmet å ha noe som de sakkyndige tolket som ”sadomasochistiske preferanser”. Men dette kan like gjerne være et påskudd for å slippe straff, mener LLH. Uansett er diagnosesetting de sakkyndiges ansvar og sadomasochisme er ikke lenger i bruk som diagnose i Norge.

Hilsen Svein Skeid,
Leder for LLHs diagnoseutvalg Revise F65
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Pressekontakt: Svein Skeid, tlf 22686686, mobil 95802985, epost: [email protected]

De offentlig oppnevnte sakkyndige:
Spesialist i psykiatri dr. Michael Setsaas, tlf 7350 9340, epost: [email protected]
Psykolog Jim Aage Nøttestad, tlf 73 57 45 52, mobil 482 10 840.

Forsvarer Svein Tømmerdal, tlf 7010 7575, mobil 915 19 950, epost: [email protected]

Den rettsmedisinske kommisjon: epost: [email protected], leder: professor Tarjei Rygnestad mobil 992 32 779, epost: [email protected]

Rettssakkyndige brukte ugyldig SM-diagnose i Hedmarken tingrett
Psykolog og psykiater vurderes innklaget til Helsetilsynet

Hei Lisbeth (ettersom mail-boksen min er full, må du svare meg på [email protected]).

Dagen Medisin har tidligere omtalt friskmeldingen av norske og nordiske SM-ere og fetisjister, senest den finske friskmeldingen (16. mai i år). Utifra pressedekningen (se nederst i mailen) skulle man tro at norsk helsepersonell nå burde være velinformert om at disse diagnosene er ugyldige for bruk både i Norge og resten av Norden.

Ikke desto mindre opplever vi at de offentlig oppnevnte rettssakkyndige i den høyt profilerte saken mot en 39 år gammel eks-lege i Hedmarken tingrett, blant annet brukte den utdaterte og ugyldige diagnosen “sadomasochisme” på den dømte, hvilket ble støttet av Den rettsmedisinske kommisjon og tillagt vesentlig vekt av aktor ved den endelige domsavsigelsen.

Ettersom dette er svært profilet mediasak, så er det desto mer viktig å få ut korrekt informasjon til det offentlige. “SM som diagnose” må ikke få bli stående uimotsagt som en “sannhet” i den offentlige opinion. LLH vurderer derfor å opprette tilsynssak overfor den sakkyndige psykologen og psykiateren. Dessuten kan det bli aktuelt å innklage de sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjonen til Helsedepartementet, Rådet for legeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening.

Enn så lenge, så er det bare Dagens Medisin som har fått denne saken. Håper dere kan lage noe på dette. (jeg har sendt cc kopi til leder i LLH og advokat Halvor Frihagen som har veiledet meg i denne saken.)

Vennlig hilsen Svein Skeid,
Leder for LLHs diagnoseutvalg Revise F65
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Pressekontakt: Svein Skeid, [email protected], telefon 22686686, mobil 95802985.

De offentlig oppnevnte sakkyndige:
Spesialist i psykiatri Dr. Michael Setsaas, Nordre gate 12 12, 7412 Trondheim, 7350 9340, [email protected].
Psykolog Jim Aage Nøttestad, Jakobslivegen 16, 7058 Jakobsli, 73 57 45 52, Mobil 482 10 840.

Forsvarer Svein Tømmerdal, 915 19 950, 7010 7575, 70154255, [email protected]

Den rettsmedisinske kommisjon: [email protected], professor Tarjei Rygnestad 992 32 779, [email protected]

Selve saken:

Den meget omtalte saken har versert i pressen i lengre tid og ble mandag 11. juli, blant annet via NTB, spredt til aviser og media over det ganske land. I Hedmarken tingrett ble en 39 år gammel tidligere lege dømt til 10 års forvaring for grove seksuelle overgrep. Rettens sakkyndige, psykolog ved St. Olavs hospital, Jim Aage Nøttestad, og spesialist i psykiatri, Michael Setsaas, konkluderte med “at legen oppfyller kravene for tre forskjellige diagnoser: Dyssosial personlighetsforstyrrelse, sadomasochisme og pedofili.” Aktor, statsadvokat Arne Ingvald Dymbe lente seg, ifølge omtalen, tungt på de sakkyndiges vurdering som også ble godkjent av den rettsmedisinske kommisjon.

Nå er pedofili klassifisert som en sykdom i Norge og må fortsatt være det blant annet for å kunne gi overgripere adekvat behandling. Det samme gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse eller manglende evne til å sette seg inn i andre menneskers følelser, det som tidligere ble kalt psykopati. Men sadomasochisme er ingen sykdom verken i Norge eller de andre Nordiske landene etter Finlands friskmelding 12. mai i år.

– Man må jo lure på om de sakkyndige mener “sadomasochisme” når det ikke er snakk om frivillighet fra begge parter, sier Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65. SM er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold. I en sak med så grove overgrep og tillitsbrudd fra en betrodd fagperson, er en solid fagetisk og forskningsbasert rettsmedisinsk vurdering av avgjørende betydning. Det er dessverre ikke tilfelle i denne saken, fortsetter Skeid.

– De sakkyndiges anvendelse av en diagnose som ikke er i bruk, er ikke mindre oppsiktsvekkende tatt i betraktning at diagnosen før fjorårets friskmelding så og si ikke har vært i praktisk benyttelse verken klinisk eller rettsmedisinsk i Norge eller resten av Norden, sier Svein Skeid. Kan fagfolk bare fortsette som om ingen ting er hendt og trosse Helsedirektoratets vedtak, spør Skeid. LLH vurderer nå om de sakkyndige skal innklages til Statens helsetilsyn for brudd på god yrkesskikk og de fagetiske prinsipper for de respektive profesjonsgruppene. Det kan ifølge Skeid også bli aktuelt å reise tilsynssak mot de involverte sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon som godkjente avgjørelsen, dersom disse opprettholder en utdatert, uvitenskapelig og stigmatiserende diagnose som er erklært ugyldig i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

– Ettersom dommen nå er anket, kan vi frykte at budskapet om at “SM er sykdom” kommer til å bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid. Som norske helsemyndigheter påpekte ved friskmeldingen 1. februar i fjor, så kan stereotype og stigmatiserende oppslag i media være en betydelig belastning for en vesentlig seksuell minoritet i samfunnet som oppfatter SM eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering, påpeker Skeid.

Nå fremgår det av NRKs artikkel at den dømte 39-åringen skal ha innrømmet å ha noe som de sakkyndige tolker som sadomasochistiske preferanser. Men dette kan like gjerne være et påskudd for å slippe straff. Uansett er diagnosesetting sakkyndiges ansvar og sadomasochisme er avskaffet som diagnose i Norge.

– Tiltalte har opptrådt hensynløst og ondskapsfullt overfor jentene, sa aktor Dymbe i forbindelse med rettsforhandlingene i tingretten ifølge avisa Østlendingen.

Dette er sikkert en korrekt fremstilling. Men sadomasochisme har som kjent ikke noe med ondskap å gjøre, sier Skeid. Man kan ikke bare slenge rundt seg med stigmatiserende og utdaterte diagnoser på ting man ikke liker, avslutter Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65.

Den norske og de nordiske friskmeldingene av blant annet sadomasochisme bør være godt kjent for norsk helsepersonell. Vedtakene er behørig annonsert på Helsedirektoratets nettsider, i fagtidsskriftet Dagens medisin 2.2.2010 og 16.5.2011, samt NTB-melding til samtlige norske nyhetsredaksjoner dagen etter den norske friskmeldingen 1.2.2010 (f.eks. Stavanger Aftenblad 2.2.2010). Dessuten ble den norske friskmeldingen tildels høyt profilert i presse, nettaviser, radio og tv både før og etter 1.2.2010.

Jfr. også fjorårets fagartikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid:
Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget

Psykolog Odd Reiersøl: Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756.
Mulige spørsmål til de offisielt oppnevnte sakkyndige:

– Mener du at de rettssakkyndige vurderinger i denne saken er forskningsmessig basert? Og i så fall hvilken forskning?
– Mener du at “Sadomasochisme” er en gyldig diagnose i Norge? (på den overgrepsdømte 39-åringen?)
– Er du klar over at diagnosen “Sadomasochisme” er ute av bruk og kjent ugyldig av norske og nordiske helsemyndigheter blant annet fordi den fungerer stigmatiserende og ikke er forskningsmessig basert?
– Er du villig til å beklage den feilaktige bruken av den ugyldige diagnosen “Sadomasochisme” i denne saken?

Rettssakkyndige bruker ugyldig SM-diagnose

Innklaging av sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon til Statens helsetilsyn for saksbehandlingsfeil i Hedmarken tingrett

Til Statens helsetilsyn
Avdeling for tilsynsaker ved avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt
Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo
[email protected]
[email protected]

Vi viser til en høyt profilert sak som har versert i pressen i lengre tid og som mandag 11. juli, blant annet via NTB, ble spredt til aviser og media over det ganske land. I Hedmarken tingrett ble en 39 år gammel tidligere lege dømt til 10 års forvaring for grove seksuelle overgrep. Rettens sakkyndige, psykolog ved St. Olavs hospital, Jim Aage Nøttestad, og spesialist i psykiatri, Michael Setsaas, konkluderte med “at legen oppfyller kravene for tre forskjellige diagnoser: Dyssosial personlighetsforstyrrelse, sadomasochisme og pedofili.”  Aktor, statsadvokat Arne Ingvald Dymbe lente seg, ifølge omtalen, tungt på de sakkyndiges vurdering og etter det vi erfarer, skal sakkyndigrapporten ha blitt godkjent av den rettsmedisinske kommisjon.

Nå er pedofili klassifisert som en sykdom i Norge og må fortsatt være det blant annet for å kunne gi overgripere adekvat behandling. Det samme gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse eller manglende evne til å sette seg inn i andre menneskers følelser, det som tidligere ble kalt psykopati. Men sadomasochisme er ingen sykdom verken i Norge eller de andre Nordiske landene etter Finlands friskmelding 12. mai i år.

Dette er en opprørende sak som naturlig nok vekker sterke følelser, ikke minst for de mange ofrene. Det er snakk om grove tillitsbrudd og overgrep fra en betrodd fagperson. Nettopp derfor er det etter vår oppfatning desto viktigere med en faglig korrekt rettsmedisinsk vurdering, samtidig som man må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Mens vi på ingen måte har noe behov for å ta den dømte eks-legen i forsvar, så styrker det etter vår oppfatning ikke akkurat aktoratets sak at offentlig oppnevnte sakkyndige, sanksjonert av den rettsmedisinske kommisjon, benytter en utdatert, uvitenskapelig og stigmatiserende diagnose som er erklært ugyldig både i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Den norske og de nordiske friskmeldingene av blant annet sadomasochisme bør være vel kjent også for norsk helsepersonell. Vedtakene er behørig annonsert på Helsedirektoratets nettsider, i fagtidsskriftet Dagens medisin 2.2.2010 og 16.5.2011, samt NTB-melding til samtlige norske nyhetsredaksjoner dagen etter den norske friskmeldingen 1.2.2010 (f.eks. Stavanger Aftenblad 2.2.2010). Dessuten ble den norske friskmeldingen tildels høyt profilert i presse, nettaviser, radio og tv både før og etter 1.2.2010.

Jfr. også fjorårets fagartikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid:
Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget

Psykolog Odd Reiersøl: Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756.

Vi spør: Er det legitimt og etisk forsvarlig for rettssakkyndige psykologer og psykiatere å benytte en diagnose som er ugyldig for bruk i Norge? Kan norske fagfolk bare fortsette som om ingen ting er hendt og trosse Helsedirektoratets vedtak? Vi konstaterer også det paradoksale i at en diagnose som aldri har vært i nevneverdig praktisk bruk i Norge, nå plutselig får sin renessanse i en høyt profilert norsk rettsak, over et år etter at den ble avskaffet av norske helsemyndigheter. Dersom dette blir en trend, er ikke dette et tankekors for myndighetene når hensiktene med friskmeldingen var det stikk motsatte?

Det oppleves provoserende å få blåst opp for eksempel i Dagbladet 11. juli at sadomasochisme skulle være en sykdom, når vi vet hvordan stereotypier og stigmatisering kan føre til diskriminering og forskjellsbehandling overfor seksuelle minoriteter. Som helsedirektør Bjørn-Inge Larsen påpekte i forbindelse med den norske friskmeldingen i fjor, så kan offentlig bruk av slike diagnoser fungere stigmatiserende overfor en stor gruppe mennesker som opplever sm eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering. De sakkyndiges og den rettsmedisinske kommisjonens saksbehandlingsfeil kan dermed ramme mange uskyldige og lovlydige samfunnsborgere.

Nå fremgår det av NRKs artikkel at den dømte 39-åringen skal ha innrømmet å ha noe som de sakkyndige tolker som sadomasochistiske preferanser. Men dette kan like gjerne være et påskudd for å slippe straff. Uansett er diagnosesetting sakkyndiges ansvar og sadomasochisme er avskaffet som diagnose i Norge.

– Tiltalte har opptrådt hensynløst og ondskapsfullt overfor jentene, sa aktor Dymbe i forbindelse med rettsforhandlingene i tingretten ifølge avisa Østlendingen.

Dette er sikkert en korrekt fremstilling. Men sadomasochisme har som kjent ikke noe med ondskap å gjøre. Sadomasochisme er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold eller overgrep. Man kan etter vår oppfatning ikke bare slenge rundt seg med stigmatiserende diagnoser på ting man ikke liker eller som ikke kan forsvares samfunnsmessig.

Ettersom dommen nå er anket, må vi regne med at tabloidenes budskap om at “SM er sykdom” kommer til å bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid på tvers av all moderne forskning. Undertegnede ber derfor Statens helsetilsyn om å vurdere hvorvidt den rettssakkyndige psykolog og psykiater, samt den rettsmedisinske kommisjon i denne saken har handlet i tråd med de regler for god yrkesskikk og fagetiske prinsipper som gjelder for kommisjonen og profesjonsgruppene. Vi ber også Helsetilsynet vurdere om det kan være aktuelt å reise tilsynssak overfor de i saken involverte fagpersoner.

Hilsen Svein Skeid,
Leder for LLHs diagnoseutvalg Revise F65
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Til orientering kan det opplyses at overstående sak, ved siden av Statens helsetilsyn, også er innklaget til Helsedepartementet, Rådet for legeetikk og Fagetisk råd i Norsk Psykologforening.

Overstående støttes av LLH, LLH Oslo og Akershus, Helseutvalget for homofile, Homofile og lesbiske legers forening, Homofile og lesbiske sosialdemokrater, Skeiv ungdom, SMil-Norge, SLM-Oslo, SMia-Oslo og Wish-Oslo.

Rettssakkyndige brukte ugyldig diagnose på voldsdømt lege
Psykolog og psykiater vurderes innklaget til Helsetilsynet

Hei Lisbeth [email protected], [email protected]

Dagens Medisin har tidligere omtalt friskmeldingen av norske og nordiske SM-ere og fetisjister, senest den finske friskmeldingen 16. mai i år. Utifra pressedekningen skulle man tro at norsk helsepersonell nå burde være velinformert om at disse diagnosene er ugyldige for bruk både i Norge og resten av Norden.

Ikke desto mindre opplever vi at de offentlig oppnevnte rettssakkyndige i den høyt profilerte saken mot en 39 år gammel eks-lege i Hedmarken tingrett, blant annet brukte den utdaterte og ugyldige diagnosen “sadomasochisme” på den dømte, hvilket ble støttet av Den rettsmedisinske kommisjon og tillagt vesentlig vekt av aktor ved den endelige domsavsigelsen.

– Dette er ikke mindre oppsiktsvekkende tatt i betraktning at diagnosen før friskmeldingen så og si ikke har vært i praktisk bruk verken i Norge eller resten av Norden, sier Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65.

– Kan norske fagfolk bare fortsette som om ingen ting er hendt og trosse Helsedirektoratets vedtak, spør Skeid. LLH vurderer nå om de sakkyndige skal innklages til Statens helsetilsyn for brudd på god yrkesskikk og de fagetiske prinsipper for de respektive profesjonsgruppene. Det kan ifølge Skeid også bli aktuelt å reise tilsynssak mot de involverte sakkyndige og den rettsmedisinske kommisjon som godkjente avgjørelsen, dersom disse opprettholder en utdatert, uvitenskapelig og stigmatiserende diagnose som er erklært ugyldig i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

– Ettersom dommen nå er anket, kan vi frykte at budskapet om at “SM er sykdom” kommer til å bli en gjenganger i media i uoverskuelig fremtid. Som helsemyndighetene påpekte ved den norske friskmeldingen 1. februar i fjor, så kan stereotype og stigmatiserende oppslag i media være en betydelig belastning for en vesentlig seksuell minoritet i samfunnet som oppfatter SM eller sadomasochisme som sin seksuelle identitet eller orientering, påpeker Skeid. SM er et avtalt maktrollespill mellom samtykkende og likeverdige voksne der målet er seksuell nytelse, og har ingen ting å gjøre med vold eller overgrep.

– I en sak med så grove overgrep og tillitsbrudd fra en betrodd fagperson, er en solid fagetisk og forskningsbasert rettsmedisinsk vurdering av avgjørende betydning. Det er dessverre ikke tilfelle i denne saken, avslutter Skeid.

Pressekontakt: Svein Skeid, [email protected], telefon 22686686, mobil 95802985.

De offentlig oppnevnte sakkyndige:
Spesialist i psykiatri Dr. Michael Setsaas, Nordre gate 12 12, 7412 Trondheim, 7350 9340, [email protected].
Psykolog Jim Aage Nøttestad, Jakobslivegen 16, 7058 Jakobsli, 73 57 45 52, Mobil 482 10 840.

Forsvarer Svein Tømmerdal, 915 19 950, 7010 7575, 70154255, [email protected]

Den rettsmedisinske kommisjon: [email protected], professor Tarjei Rygnestad 99 23 27 79, [email protected]

10.

Jfr. også fjorårets fagartikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid:
Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget

Psykolog Odd Reiersøl: Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756.

Mulige spørsmål til de offisielt oppnevnte sakkyndige:

Mener du at de rettssakkyndige vurderinger i denne saken er forskningsmessig basert? Og i så fall hvilken forskning?
Mener du at “Sadomasochisme” er en gyldig diagnose i Norge? (på den overgrepsdømte 39-åringen?)
Er du klar over at diagnosen “Sadomasochisme” er fjernet og kjent ugyldig av norske og nordiske helsemyndigheter blant annet fordi den fungerer stigmatiserende og ikke er forskningsmessig basert?
– Er du villig til (offentlig) å beklage den feilaktige bruken av den ugyldige diagnosen “Sadomasochisme” i denne saken?
bbb

på [email protected])

Dagens Medisin