Category: Norsk

Oslo, april 2013

Til Stortinget

Undertegnede støtteorganisasjoner på siste side

VERN MOT DISKRIMINERING PÅ GRUNNLAG AV SEKSUELL BDSM-OG FETISJ-IDENTITET/ORIENTERING

Innspill til ny lov om diskrimineringsvern fra LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Denne levekårs- og diskrimineringsrapporten er en oppdatert versjon av brev overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.10. 2011 og 28.9.2012 av LLHs leder Bård Nylund.

En mer inkluderende diskrimineringslov

Regjeringens forslag til ny diskrimineringslov (Proposisjon 88L) styrker rettsvernet mot diskriminering for homofile, bifile og transpersoner. Undertegnede mener det er et stort framskritt, og støtter fullt ut at lhbt-personer nå skal få styrket sitt rettsvern. Men samtidig benytter den nye loven en svært snever definisjon av seksuell orientering, som i praksis innebærer at grupper som opplever fordommer og diskriminerende adferd ikke får nyte godt av det styrkede rettsvernet.

Det er vår oppfatning at ingen skal måtte oppleve diskriminering på grunnlag av sin seksuelle orientering. Det er svært positivt at regjeringen har tatt konsekvensen av de mange dokumenterte tilfellene av diskriminering av homofile og transpersoner, men uheldig at man samtidig eksplisitt ekskluderer andre sårbare grupper fra lovens virkeområde. Vi mener en lov som gir et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet ville vært sterkere og bedre.

Vi er bekymret for at regjeringens forslag om å ekskludere bdsm-ere og fetisjister fra en ny diskrimineringslov kan føre til økt stigmatisering. I proposisjonen står det på side 63:

“Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet eller seksualitet er rettet mot, om det er personer av det motsatte kjønn eller av samme kjønn. Forskjellsbehandling på grunn av særlige seksuelle preferanser eller aktiviteter som for eksempel fetisjisme eller sadomasochisme, omfattes ikke av diskrimineringsvernet.”

Undertegnede vil påpeke at de nordiske landenes helsemyndigheter i forbindelse med friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister/bdsm-ere 2009-2011, dro klare paralleller mellom homofiles situasjon på den ene side og fetisjister og bdsm-ere på den andre side. Fetisjister/bdsm-ere og homofile har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet (likhetskravet). Samtidig innebærer fetisj/bdsm-orientering vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder (vesentlighetskravet).

Videre inkluderte fagetaten Helsedirektoratet høsten 2010 eksplisitt fetisjister og sadomasochister i gruppen seksuelle minoriteter på lik linje med andre seksuelle orienteringer. I forbindelse med den finske friskmeldingen i 2011 sidestilte landets helsemyndigheter eksplisitt fetisjisme og sadomasochisme med seksuell orientering.

En litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap utført av LLHs bdsm- og fetisjutvalg Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon styrker argumentene for et slikt syn. Ledende fagfolk og forskere benytter begrepene ”fetisj-orientering” og ”bdsm-orientering” som forskningmessige kriterier og betrakter bdsm og fetisjisme som seksuelle orienteringer. Bdsm og fetisjisme dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør, og er en seksuell orientering eller identitet som verken kan behandles eller velges bort. For faglig bakgrunn og gjennomgang av behovet for rettsvern, se under.

Vi kan på denne bakgrunn ikke se at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har noe faglig eller helsepolitisk grunnlag for å ekskludere fetisjisme og sadomasochisme fra begrepet “seksuell orientering”.

Primært ønsker vi at Stortinget endrer lovteksten så den gir et generelt vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, inklusive fetisjisme og sadomasochisme. Alternativt kan gruppen inkluderes under diskrimineringsgrunnlaget «seksuell identitet» slik Helsedirektoratet benytter begrepet.

Subsidiært ønsker vi at Stortinget presiserer at det at fetisjisme og sadomasochisme ikke er inkludert i den nye lovens diskrimineringsvern og definisjon av seksuell orientering ikke skal forstås som at det er akseptabelt å diskriminere folk på grunn av deres seksuelle preferanser, uansett om det dreier seg om fetisjisme, sadomasochisme eller andre former.

Rettsvern etter menneskerettighetsloven

Den europeiske menneskerettsdomstolen har i saken Laurence Pay – United Kingdom (A. 32792/05)* uttalt at bdsm-aktiviteter skal vernes mot diskriminering som del av retten til privatlivets fred i den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8. Dette vernet er gjort til en del av norsk rett gjennom menneskerettighetsloven.

Diskrimineringslovene er ment å gi et samlet vern mot diskriminering. Da gir det liten mening å utelukke et diskrimineringsgrunnlag som følger av menneskerettighetsloven.

*Laurence Pay jobbet i fengselsvesenet i Storbritannia. Han ble oppsagt etter at fengselet han jobbet ved mottok tips om hans sadomasochistiske opptredener på nattklubber og på internett. Hans opptredener skjedde på medlemsklubber og publiserte bilder var anonymisert. Retten fant at aktivitetene var vernet under retten til privatlivets fred. Pay tapte saken fordi han jobbet med å reformere seksualforbrytere og retten anså at aktivitetene kunne påvirke de innsattes respekt for ham på en måte som skadet hans evne til å utføre arbeidet.
Saken er omtalt på side 11 i “Information Note on the Court’s case-law nummer 111”

Behovet for rettsvern

LLH, Revise F65 og SMil Norge har i brevs form og i møte med BLD flere ganger dokumentert behovet for diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsm-orientering og har bedt om at dette inkluderes i ny diskrimineringslov. Omfanget av dokumentasjon har stadig økt.

Mennesker med bdsm som seksuell orientering praktiserer avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke.

Myten om at bdsm er vold ligger bak mye av den diskriminering gruppen opplever, for eksempel når mindreårige jenter voldtas og politiet erkjenner de faktiske forholdene, men henlegger sakene fordi jentene er bdsm-ere og “må forutsettes å like slikt”. Eller når en kvinnelig bdsm-leder på en fest i et lokalt idrettslag blir holdt fast og tatt kvelertak på av en jevnaldrende mann med den begrunnelse at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”.

Selv om fetisjister og bdsm-ere er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier, så er gruppen overrepresentert med hensyn til stigmatisering, diskriminering, usynliggjøring, hiv-smitte og minoritetsstress.

Til tross for at lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv som resten av gruppen Menn som har sex med menn, er bdsm-ere og fetisjister usynliggjort i offentlige levekårstiltak og seksualreformer som er en selvfølge for andre seksuelle minoriteter.

Ethvert samfunn måles utfra hvordan det behandler sine minoriteter. Det er etter vår oppfatning uakseptabelt at bdsm-ungdom mobbes ut av videregående skole og at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem.

I følge internasjonale undersøkelser, der også norske informanter deltar, opplever hver tredje bdsm-er trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog oppleve sosiale sanksjoner fra egen partner.

English
summary
Proposal to a new Norwegian Law against discrimination of fetishists and sadomasochists delivered to the Minister of Children, Equality and Social Inclusion October 11, 2011. Updated September 28, 2012 and April 2013.

Vi anbefaler alle å lese rapporten til WHO i sin helhet HER!

<!–nextpage–>

OPPSUMMERING AV FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP

Denne oppsummeringen er kortversjon av en rapport om forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme skrevet av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til ICD-11. Rapporten er også referert andre steder i notatet. Hele den norske versjonen av WHO-rapporten ligger på http://www.revisef65.org/forskning.html (Revise F65, 2011c). Her er også fullstendig referanseliste.

Begrepene bdsm, SM og sadomasochisme brukes i dette dokumentet synonymt og defineres som et avtalt maktrollespill mellom samtykkende voksne.

Sosiolog Bente Vinæs definerer fetisjisme som en seksuell orientering som innebærer seksuell lystfølelse ved syn, hørsel, lukt, smak eller berøring av bestemte gjenstander, klesstykker eller legemsdeler hos partneren (Vinæs, 1998:13; Johansen, 1988:138).

Fetisj- og bdsm-orientering brukes for å beskrive en persons legning, orientering eller interesse i forhold til fetisjisme, bdsm, SM/sadomasochisme (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, 1996/98; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007).

Verken synd eller sykdom

Sadomasochisme ble verken betraktet som synd eller sykdom før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing i boka “Psychopathia sexualis” introduserte begrepene “sadisme” og “masochisme” etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. I motsetning til Krafft-Ebing, forsto Sigmund Freud at seksuell sadisme og masochisme var fleksible roller der sadisten og masochisten ofte bytter på dominansen i løpet av samspillet, avhengig av type aktivitet, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid.

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis var den første som forsto at sadomasochisme, i motsetning til ondskap [sic], var motivert av respekt og kjærlighet mellom samtykkende parter og at SM-ere søker nytelse, ikke smerte.

Krafft-Ebing og Freuds syn på seksuelle minoriteter har preget samfunnet og helsevesenet helt til vår tid. Først de aller siste årene har nordiske land fjernet avviksstempelet på fetisjisme og sadomasochisme på grunnlag av forskning som tilbakeviser teoriene om antisosiale SM-sadister og selvskadende masochister. Forskere påpeker helt grunnleggende forskjeller på sadomasochisme og seksualisert vold (Revise F65, 2011d). Den erfarne forskeren og professor i sosiologi Thomas S. Weinberg, skriver at det kun er illusjonen om vold, i motsetning til volden selv, som aksepteres av sadomasochister.

Smerte er ikke hovedessensen i bdsm, men ett av flere mulige virkemidler for å iscenesette illusjonen om dominans og underkastelse. Ved siden av smerte, kan blant annet bondage (binding), ulike typer fetisjer og ansvar og omsorg (!) brukes for å øke opplevelsen av maktrollespillet som noe “virkelig”. Både den dominante og submissive må være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning.

Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende, poengterer psykolog Svein Grønner Hanssen i boka “Den bakvendte erotikken” fra 1992. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene. Nøkkelen til sadistens autoritet er kunnskap og intuisjon om hva som tenner slaven. Mottakeren er den nytende part, som utøveren paradoksalt nok må tjene. “Men hvem er da i realiteten hersker, og hvem er slave?”, spør den kanadiske forfatteren Ian Young, og svarer: – Hersker og slave må være likestilte for å gi den rette balansen mellom trygghet og spenning (Young, 1973/1979:50).

Likeverdige parter

Bdsm er en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner (Revise F65, 2011e).

“Sado-masochisme er et vanlig, men svært tabubelagt fenomen”, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. “Ofte skifter partnerne med å utøve dominans; det er slett ikke den vanligste formen at den ene hele tiden har kontroll, sier han. Sexologen og historikeren Vern Bullough påpekte i det norske humanistbladet “Fri tanke” 1997 at sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold: “Liksom homoseksualitet, er absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd nøkkelordene også her”, sa Vern Bullough”. Dette bekreftes av den forskningsbaserte kunnskapen i Diagnoseutvalgets litteraturstudie (Revise F65, 2011k).

Pat Califia diskuterer det forhold at menn oftest har ledende posisjoner i samfunnet og at det ikke nødvendigvis er tilfellet i bdsm. Hun føler at det er en av årsakene til at mange mennesker, og spesielt autoritetspersoner, misliker sadomasochisme. Liz Highleyman argumenterer at ”SM-lek innebærer et mellommenneskelig maktrollespill, som er diametralt motsatt av samfunnets vanlige autoritære roller, som er typisk ensrettet. Én person er alltid på toppen og den andre alltid på bunnen. Bare unntaksvis har den som er prisgitt politiet, soldater eller fengselbetjenter mulighet til å ”bytte roller” på noen som helst måte”.

Den franske filosofen, sosiologen, historikeren og selverklærte sadomasochisten Michel Foucault påpekte hvordan SM skiller seg fra sosial makt:
”Sistnevnte er strategiske forhold som er sedimentert via samfunnsmessige institusjoner og strukturer. De strategiske forholdene mellom mennesker er statiske (”rigid”). SM-forhold er interessante fordi de er strategiske, men alltid fleksible (”fluid”). Selvfølgelig er det roller, men alle vet at de kan reverseres. Noen ganger begynner leken med Master og slave, og på slutten kan slaven ha blitt Master. Og selv om rollene er stabile, så vet du at det alltid er en lek, om rollene endres eller det er avtale om hvor grensen går, enten eksplisitt eller underforstått” (Revise F65, 2011k).

Noe å lære av bdsm-ere

Den amerikanske psykoanalytikeren og forskeren Robert Stoller som tar et kraftig oppgjør med Sigmund Freuds og psykoanalysens “sjangongmettede teorier” om sadomasochisme, konkluderer utifra sin forskning at sadomasochisters “vedvarende høye oppmerksomhet på partnerens opplevelse er mer omsorgsfull og trygg enn den klossete, utvitende og ikke-kommuniserende ufølsomheten som styrer så mange “normale” menneskers erotiske rutiner” (Revise F65, 2011d).

Klinisk psykolog Edith Thomsen Ph.D. mener at samfunnet kan ha mye å lære ved å forstå bdsm-forhandlinger fordi det handler like mye om sex som det handler om bdsm. Den australske forskeren, forfatteren og tv-programlederen Kath Albury Ph.D. poengterer hvordan bdsm tilbyr heteroseksuelle kvinner en struktur for seksuell forhandling som også kan underminere konvensjonene om tradisjonell “tvangsmessig heteroseksualitet”. I motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer”, så er bdsm generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte, skriver hun.

Weinberg, Falk, Lee og Kamel studerte bdsm-miljøet i San Francisco og New York over en syvårsperiode fra 1976. De fant at bdsm-samfunnet hadde utviklet egne teknikker, regler, læresetninger, struktur, språk og organisasjoner for å redusere muligheten for skade. Blant annet er mottoet ”Safe, sane and consensual” (Sunn, sikker, samtykkende), etterhvert blitt et internasjonalt anerkjent moral-etisk verdigrunnlag og en strategi for å motvirke minoritetsstress og internalisert skam. Undersøkelser tyder på at bdsm-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver. Åtte av ti bdsm-ere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første bdsm-opplevelse og bdsm-ere følte seg vanligvis tryggere enn kontrollgruppen som møttes på vanlige heteroseksuelle utesteder (Revise F65, 2011e).

Breslow påpeker at myten, som kan spores tilbake til Freud, om at kvinner ikke har bdsm-interesser, også er forkastet med økende tilfang av forskningsbasert kunnskap: Det er ifølge Breslow klart at det er tilstrekkelig med bdsm-kvinner til at mange menn og kvinner finner hverandre og inngår faste forhold. Norske og internasjonale tall antyder at opptil 40 prosent av fetisjister og sadomasochister er kvinner (Revise F65, 2011f).

Bdsm og kjærlighet

Baumeister (1989, 1997) har hevdet at langvarige forpliktende kjærlighetsforhold mellom bdsm-ere var sjeldne og ikke-funksjonelle. Det lille som fins av forskning på dette området motsier denne antagelse. Faste forpliktende forhold mellom bdsm-ere er ifølge Cutler (2003) rapportert av en rekke forfattere (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Abernathy, 1996; Campbell, 2000). Det er ifølge Dancer et al. (2006:85) ingen grunn til å anta at dype og omsorgsfulle følelser står i motsetning til etablering og opprettholdelse av langvarige bdsm-forhold, som rapportert av Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson og Barrett (1987) og Moser (1988). Kvalitative og kvantitative undersøkelser av henholdsvis Cutler (2003) og Dancer et al. (2006:82) antyder at “bdsm-forhold er tallrike og ofte svært velfungerende” og at “bdsm-forholdene var langvarige og tilfredsstillende for partene”. Dette siste gjelder også forhold der partene lever i et døgnkontinuerlig såkalt 24/7-forhold.

Studier av Thomsen (2002) og Sagarin et al. (2009) bekrefter at dynamikken i et bdsm-forhold kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Dette er ikke overraskende, ettersom kontroll- og kommunikasjonsaspektene i et bdsm-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002).

Grønner Hanssen (1992:145,156) beskriver inngående den gjensidige empatien, tilliten og innlevelsen i sadomasochistiske forhold som vesentlige aspekter av kjærlighet. Sammenfallende seksuell orientering er vesentlig for et fullverdig samliv. Selv om kjærligheten er usynliggjort både i psykiatribøker, tv-serier, oppslagverk (Herburt, 2009) og dagspresse (Ovesson, 2011), forelsker bdsm-ere seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

Kjærligheten spør heller ikke etter seksuell orientering. Liksom resten av befolkningen, lever også lærhomser og bdsm-lesber sammen med eller opplever kjærlighetssorg overfor en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering, ikke minst etter lovreformene og holdningsendringene til homoseksualitet de siste tjue årene.

Den prisbelønte svenske fotografen Elisabeth Ohlson, som i 1999 blant annet stilte ut bilde av Jesus omkranset av lærhomoer i Oslo Rådhus (bilde til høyre), uttrykker seg slik: “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene” (Ohlson, 1999; Revise F65, 2011c). Eller som den norske journalisten og forfatteren Olav André Manum uttrykker det i homotidsskriftet Løvetann nr 5-1995: “Jeg vil heller leve i et samfunn hvor lær og uniformer står som symboler på tenning, seksualitet og kjærlighet mellom menn, enn på hat og krigføring, slik det er nå”.

Rent symbolsk, kan kjærlgheten i fetisj- og bdsm-forhold uttrykkes av det røde hjertet i Lærflagget (til venstre), et internasjonalt symbol på fetisj/bdsm-stolthet, skapt av kunstneren Tony DeBlase i 1989.

Bdsm og demokratiske verdier

Bdsm-bevegelsen bygger på demokratiske idealer blant annet om retten til å bestemme over egen kropp og egne liv, forbilder som bygger på homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet (Revise F65, 2004a; Revise F65, 2004d).

Litteraturgjennomgangen beskriver hvordan bdsm-bevegelsen har bygget opp flerkulturelle demokratiske institusjoner og foreninger basert på likestilling og aktiv deltagelse og via antirasistisk arbeid har motarbeidet autoritære holdninger. Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver bdsm-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til bdsm-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer.

I motsetning til samfunnets utbredte stereotypier, viser forskning at bdsm-bevegelsen og enkeltpersoners seksuelle praksis er bygget på likeverd, ikke-voldsverdier og gjensidig deltagelse i teori og praksis der enkeltpersoner utifra kunnskap og egne valg stimuleres til å ta ansvar for egen helse.

Vi har sett hvordan samarbeid, respekt og informert samtykke er påkrevet for å konstruere et bdsm-samspill, på samme måte som det er grunnleggende for dynamikken i et demokratisk samfunn. I motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, så er imidlertid makten i et bdsm-samspill fleksibel. Det er vår og flere forskeres oppfatning at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten bdsm-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner.

Giddens (1992:3) ser en nær sammenheng mellom demokratiske verdier i den private sfære og samfunnets demokratiske verdier i den offentlige sfære. I likhet med Noyes (1997:30), ser han på bdsm som en mulig måte å nøytralisere aggresjon og sosial vold, samt stimulere selvutvikling og moralske konstruksjoner (Giddens, 1992:144). Ramsour (2002:147) konkluderer med at bdsm, bygget på bevegelsens egne moral-etiske normer, bør inkluderes sammen med frihetene i et liberalt demokratisk samfunn (”sadomasochism should be included under the wider expanses of liberal democratic freedom”).

<!–nextpage–>

STIGMATISERING OG DISKRIMINERING

Vi har i det nedenstående inkludert eksempler på stereotypier, stigmatisering og diskriminering for å illustrere sammenhengen mellom fenomenene og levekårene for gruppene uten at vi har vurdert om hver enkelt sak nødvendigvis ville kvalifisert til en diskrimineringssak ifølge en ny diskrimineringslov. Vi benytter kun norske eksempler, selv om utenlandske saker i større grad kunne bidratt til å illustrere bredden og dybden av diskriminering.

Det skal også nevnes at Diagnoseutvalget Revise F65 gjennom årene tre ganger har prøvd å få i stand forskning og levekårsundersøkelser overfor norske fetisjister og bdsm-ere uten å lykkes. Vi har hatt kontakt med kvalifiserte studenter som er villig til å foreta undersøkelsen. Vi har kontaktet respektive fetisj/bdsm-foreninger som var villig til å hjelpe til med å formidle kontakt med informanter, deltagere, medlemmer. Hver gang har det endt opp med at den som skulle være veileder av ukjente årsaker har trukket seg før arbeidet skulle starte eller at vi ikke har fått innvilget nødvendige midler.

Selvstigmatisering og usynliggjøring

Som fetisjist/bdsm-er risikerer du tap av jobb, omsorg for barn, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Derfor velger mange å leve skjult med sin orientering med den frykt det kan innebære for “avsløring”. Det har vært hevdet at fetisjister og sadomasochister ikke kan sammenlignes med homofile når det gjelder omfang av diskriminering. Som eksempel 5 antyder, kan homofile som også er bdsm-ere føle at bdsm-orienteringen er mer problematisk overfor omverdenen enn den homofile identiteten fordi samfunnets toleranse overfor homofile er kommet lengre. På den andre siden kan åpne homofile oppleve mer diskriminering enn bdsm-ere som lever mer skjult. Mindre diskriminering overfor bdsm-ere behøver derfor ikke bety at gruppen er mer akseptert i samfunnet enn f.eks. homofile, snarere tvert imot. NOU 2009: 14 poengterer imidlertid at det ikke er ønskelig at noen grupper skal pekes ut som mer sårbare eller utsatte enn andre. Det skal ikke være noen konkurranse om hvem som blir mest diskriminert. De bdsm-ere som utsettes for mest diskriminering i dag, er blant annet de tordenskjolds soldater som våger å stikke hodet fram og fronte saken offentlig.

Siste: En internasjonal undersøkelse publisert 11. januar 2013, viser at tre av fire bdsm-ere ikke var åpne om sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering overfor familie og kolleger (side 4). Undersøkelsen omfatter over 4300 respondenter og bekrefter tilsvarende levekårsundersøkelser publisert av NCSF, the National Coalition for Sexual Freedom, i 1998 og 2008 som viser at flertallet av gruppen lever skjult. 2008-undersøkelsen inkluderte 3058 deltagere fra 41 land, inkludert Norge og Europa, i tillegg til USA (83,4%). (NCSF, 2008).

EKSEMPEL 1

Maskeringen i fetisj/bdsm-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 2011 kan symbolisere dette (bilde til høyre). Ansiktsløse skjuler styremedlemmer og medlemmer av SMil-Norge sin identitet fordi konsekvensene av åpenhet er for store. Selv om paraden skal være symbol på synliggjøring, valgte mange å maskere seg for ikke å bli gjenkjent av kolleger, familie, venner, osv. For SLM-Oslo sin del, så deltok kun tre personer av foreningens over 300 medlemmer i fetisj/bdsm-seksjonen.

Usynliggjøring er kanskje den mest forekomne form for diskriminering i dag, slik det var for homofile for 30 år siden. De fleste fetisjister og bdsm-ere velger å leve skjult overfor blant annet arbeidsgiver, kolleger og familie. NCSFs undersøkelse fra 2008, som også inkluderer norske respondenter, viser hva folk frykter og hvorfor de føler seg tvunget til å leve et dobbeltliv i skapet. De fleste lever skjult i angst for å bli avslørt av familien. Andre er redde for å miste jobben, møte sosiale sanksjoner, å bli avvist av venner, frykt for trakassering, angst for å miste omsorgen for egne barn, frykt for avvisning av egen partner, klassekamerater, naboer eller romkamerater. Noen er også redde for represalier overfor egne barn (rekkefølge etter forekomst, høyest forekomst først) (NCSF, 2008).

Eksempel 2 – Sagt av egne medlemmer om SMil-Norge:

Flertallet av medlemmene sitter musestille og håper at ingen skal oppdage deres seksuelle preferanser. Lederne gjør så godt de kan. De holder foredrag, er nettverksbyggere og deltar i Diagnoseutvalget. Men få er i praksis så åpne at de kan forsvare egne medlemmer utad. Folk må skjule sin fetisj- og bdsm-orientering for kolleger, arbeidsgiver, klienter, naboer, familie og kanskje også overfor venner og egen partner.

Samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet eller å skulle komme ut av skapet, fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med det lesbiske og homofile opplever (Nichols, 2006; Falco, 1991; Goffman, 1963; Revise F65, 2009a). Richters et al. (2008) påpeker også at psykologisk stress hos bdsm-utøvere kan forårsakes av sosial og profesjonell misbilligelse (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006).

Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer (Reiersøl & Skeid, 2010). Dobbeltminoriteter er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er. (Reiersøl & Skeid, 2010).

Eksempel 3 – Sagt av egne medlemmer om SLM-Oslo:

Som dobbeltminoritet må fetisj- og bdsm-homoer komme ut to ganger. Det kan se ut som om lærhomsene er overrepresentert med hensyn til rus, dop-problematikk og nysmitte av hiv. Men lite av dette har vi statistikk på ettersom fetisj/bdsm-gruppen også er usynliggjort i offentlige levekårsundersøkelser og handlingsplaner, for eksempel Nova-rapporten fra 1999.

Fetisjister og bdsm-ere nederst i hierarkiet

Skeive fetisjister og bdsm-ere av begge kjønn har vært del av den norske homobevegelsen siden starten i 1950 og jobber fortsatt for andre homoers rettigheter som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Men i dag, liksom for 60 år siden, må de leve skjult med sin fetisj- og bdsm-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet. Når homoledere må leve skjult med en så viktig del av sin personlighet kan dette få like uheldige konsekvenser som når en skaphomo må skjule sin legning.

Eksempel 4

En tidligere LLH-leder forteller hvordan det var umulig å gå på lærklubben SLM mens han var leder i LLH. Han prøvde én gang, men ”det ble så mye snakk” innad i organisasjonen at han måtte la det være. Først etter at han gikk av som leder har det blitt mulig for ham å frekventere SLM uten å møte sosiale sanksjoner (kilde: samtale med tidligere LLH-leder på SLM 30.6.2012).

Situasjonen er blitt så ille at LLHs landsmøte i Stavanger 9.-10 juni 2012 så seg nødsaget til å programfeste at ”LLH skal jobbe med stigmatisering internt”, mens fetisj- og bdsm-orientering ble inkludert i “særlig utsatte grupper” i arbeidsprogrammet. Dette er i tråd med kjønnsforskning som bekrefter at fetisjister og bdsm-ere er nederst i samfunnets seksualmoralske hierarki (Rubin, 1984/1993).

Tre ganger så mange hivpositive lærhomser

Det er ikke sånn at alle lesbiske og homofile rammes likt av diskriminering og seksuelt overførbare sykdommer. Den europeiske EMIS-rapporten som ble lagt fram 6. mars 2012 (side 35) viser at helsetilstanden er tildels dramatisk verre for enkelte homogrupper.

Eksempel 5

Fetisj-gruppen fistere har tre ganger så mange som lever med hiv enn resten av gruppen menn som har sex med menn. Og dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles. Disse tallene blir alvorlig fordi vi vet at fisting er en utbredt aktivitet blant homoseksuelle menn med fetisj og bdsm-orientering.

Diskrimineringvern anser vi som et vesentlig helseforebyggende tiltak for gruppen. Antidiskriminering og forebyggende helsearbeid er kanskje vårt viktigste redskap mot nysmitte av hiv. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest utsatte gruppene ivaretas.

En kan spørre hvor reell den grunnlovsfestede ytringsfrihet i praksis er for denne gruppen når Norges to største fetisj- og bdsm-organisasjoner knapt klarer å finne offentlige talspersoner som våger å forsvare medlemmenes rettigheter i offentligheten.

Få eller ingen tillitsvalgte er åpne nok til å uttale seg i riksmedia. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i skapet igjen fordi de fikk problemer med arbeidsgivere, kunder, klienter, elever, osv. Synlighet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.

Eksempel 6

En mangeårig leder i en av Norges største fetisj- og bdsm-foreninger var både stolt og åpen i sin jobb i et velrenommert norsk firma. Som fetisjleder valgte han fra første dag å være åpen i begrensede sammenhenger som han vurderte fra sak til sak. I forbindelse med en opphetet debatt i en større homoavis, valgte han å stå åpent fram i en konkurrerende nettavis der hans engasjement for seksuelle minoriteter var et hovedpoeng. Saken lå på nettet i flere år mens mannen steg i gradene og ble mer faglig profilert utad. Etter hvert fikk han problemer med klienter som hadde googlet ham på nettet og begynte å stille personlige i stedet for faglige spørsmål. Det hele endte med at alle seksualpolitiske artikler med hans navn totalt måtte fjernes på slutten av 2000-tallet.
Kilde: Revise F65

Eksempel 7

Et profilert styremedlem i en større norsk fetisj/bdsm-forening med stor kompetanse innen helseforebyggende arbeid, var synlig med fullt navn på en rekke nettsider for sin kulturelle og helsepolitiske innsats for homofile, fetisjister og bdsm-ere. Dette skapte problemer da han i 2011 skulle søke ny helserelatert jobb. Hans årelange frivillige innsats ble ikke ble verdsatt som kompetansehevende på cv-en. Et titalls artikler måtte fjernes fra nettet. Det hører med til historien at rent homorelaterte artikler ikke ble ansett som like stigmatiserende og forble liggende på nettet.
Kilde: Revise F65

Bdsm-ere og fetisjister er ikke noen ressurssvak gruppe i seg selv, (Revise F65, 2011d) men studiene og eksemplene i dette notatet indikerer at vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt for andre seksuelle minoriteter. Fetisjister og bdsm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møter sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og sosial ekskludering slik homser og lesber opplevde for 30 år siden.

Eksempel 8 – Sagt av egne medlemmer om kvinnegruppa Wish-Oslo:

Lesbiske/bifile og kvinner som har sex med kvinner som ønsker å drive med eller driver med bdsm og fetisj, opplever skam, minoritetsstress og psykiske helseproblemer, ved siden av mangel på kunnskap og et trygt miljø. Dette tenker vi er problemer som står i veien for folks mulighet til å leve gode liv med sin bdsm og fetisj.

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og bdsm-ere ligger inne i forarbeidene til den norske friskmeldingen 1.2.2010 (Revise F65, 2009a) og er en vesentlig årsak til at de nordiske landene de siste årene har fjernet fetisj- og SM-diagnosene. (Revise F65, 2011b, 2010c).

 

STEREOTYPIER, STIGMATISERING OG FORSKJELLSBEHANDLING

Stigmatisering i det offentlige rom

Først gjengir vi en lærhomses beskrivelse av medias stereotypi av en bdsm-er.

Eksempel 9

Brev fra middelaldrende lærhomse i MidtNorge 6.11.2005:
“Vi må ikke forveksle det folk skryter av med det de faktisk gjør. Noen bdsm-ere går lengre enn andre. Men de aller fleste lever veldig normalt. De har vanlig jobb eller studier, familie, venner, fritidsaktiviteter. Ganske mange har barn. Underdanige/masochister flest lever ikke nakne eller i lenker døgnet rundt. Dominaer går ikke rundt i lærdrakt og høyhælte sko med pisk i hånden og brøler ordrer dagen lang. Mange Dominaer gjør det knapt i det hele tatt. De fleste bdsm-ere bedriver sin bdsm privat. Og de færreste har noen egen “dungeon”. Jeg vet at dette ikke passer inn i det bildet mange har av bdsm-ere. De fleste, eller iallfall svært mange bdsm-ere, er direkte kjedelige i forhold til mytene og de svære bildene som blir skapt av bdsm og bdsm-ere i media. Bdsm-ere må også jobbe, ta eksamen, handle brød og pålegg, levere barn i barnehagen, og betale regninger.”

Ikke bare er det vanskelig å få noen til å stille opp umaskert for å informere om bdsm og fetisjisme i media. Det er også meget vanskelig å slippe til med saklig informasjon uten å måtte stille opp som bajas i lakk og lær og lage sirkus for folket.

Eksempel 10

Da registudent Lars Joakim Ringom (28) i 2006 skulle lage kortfilmen ”Lærhomsen” med en positiv humoristisk vinkling på bdsm-miljøet, møtte han motstand i høyskolemiljøet ved regiutdanningen i Lillehammer. For første gang opplevde han problemer med å skaffe seg et lyd- og kamerateam. ”Ta med pepperspray”, var rådet han fikk første gang han dro ut for å gjøre opptak. Alle ble overrasket over at det var frukt på bordet og små søte keramikkrukker på veggen. Mange av medelevene nektet å se filmen etterpå, men de som gjorde det ble overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet. Fordi Ringom var sta, utholdende og sto på sitt, ble filmen en realitet og det endelige resultatet ble godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet (Cupido, 2007).

Eksempelet illustrerer hvor vanskelig det kan være å formidle en nyansert vinkling på bdsm i media.

Eksempel 11

En journalist i en større nettavis skrev i 2008 et par reportasjer med eksempler på diskriminering av bdsm-ere i arbeidslivet og om behovet for et vern mot diskriminering. På privaten la han heller ikke skjul på sin personlige interesse for saken. Kontakten med journalisten var fin og åpen helt til han plutselig sluttet å svare på spørsmål fra Revise F65. Senere fikk jeg vite at belastningen/stigmaet ved å synliggjøre dette tabubelagte området ble for stor. At det lett blir slik at “der er han bdsm-journalisten”.
Kilde: Revise F65

Hvordan påvirkes den offentlige meningsdannelse og seksuelle minoriteters levekår, når ordet ”sadomasochisme” benyttes som skjellsord av en folkevalgt fra Stortingets talerstol? Det har faktisk skjedd og ble gjentatt offentlig av samme stortingsrepresentant tre måneder senere. Hadde skjellsordene “homo”, “neger” eller “pakistaner” blitt brukt på tilsvarende måte, hadde det garantert utløst et offentlig ramaskrik. Slik stigmatisering i det offentlige rom er spesielt uheldig overfor en marginalisert minoritet som vanligvis ikke slipper til i media for å forsvare seg. Dessuten er det som tidligere nevnt ytterst få fetisjister og bdsm-ere som våger å ytre seg i redsel for sosiale sanksjoner fra familie, jobb, osv.

Eksempel 12

I Stortingets debatt om den nye regjeringsplattformen 12. oktober 2009, karakteriserte justispolitisk talsmann for Høyre, André Oktay Dahl, Soria Moria II-plattformen som “SM II”: “Jeg tror begrepet SM i forhold til det private fellesskap er ganske dekkende med tanke på hva man faktisk har foreslått fra Regjeringens side i Soria Moria II.”

– Jeg tror det bare er sadomasochister som vil ha glede av pisking, uttalte Oktay Dahl til Dagbladet tre måneder senere, 12. januar 2010, som reaksjon på et utspill fra professor Espen Schanning ved Universitet i Oslo som mente kriminelle burde få velge mellom pisk eller fengselssoning som straff (Dagbladet, 2010).

I et innlegg i Dagbladet 21. januar 2010 påpekte Svein Skeid i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og Andrès Lekanger i Skeivt Forum det uheldige i at Oktay Dahl bidrar tll å etablere nye typer skjellsord, samtidig som homobevegelsen kjemper en hard kamp for å fjerne tilsvarende typer sjikanøse betegnelser, ikke minst i sårbare ungdomskulturer. Sammenblandingen av vold og frivillig bdsm-rollespill er også svært uheldig. Når Oktay Dahl på VG-nett samme dag (VG, 2010) mener at ”sadomasochister må tåle en trøkk”, bekrefter han ytterligere en myte om at bdsm-ere skulle ha noe mer glede av trakassering og ufrivillig smerte enn andre samfunnsborgere (Revise F65, 2005). Det hører med til historien at Oktay Dahl senere har unnskyldt sine uttalelser både muntlig og skriftlig (Gaysir, 2010).

I forbindelse med at homofile ble inkludert i antidiskrimineringsloven i 1981, uttalte Straffelovrådets medlemmer Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld, at “Pressen må etter vår mening ta en del av ansvaret for at det nå er behov for å verne de homofile. Hvis media i større grad hadde utvist selvkontroll, ville behovet for vern av, i dette tilfellet, de homofile, vært mindre. Vi ville da vært spart for flere av de eksempler som er gjengitt foran under avsnitt II [eksempler på diskrimininering av homofile, blant annet i media].” (NOU, 1979:46, side 56).

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo hvordan denne formen for seksualitet stort sett fremstilles på en sensasjonspreget og lite informativ måte i mediene (Vinæs, 1998:36).

To svenske studier viser hvordan dagaviser og oppslagsverk blander sammen vold og sadomasochisme mellom samtykkende voksne (Ovesson, 2011; Herburt, 2009). Fordi sex selger, brukes ord som “tortur” og “voldssex” selv om begge parter samtykker (Ovesson, 2011:37). Bdsm-menn fremstilles som sexdyr uten moralske grenser (Ovesson, 2011:26,31,33,37), mens kvinner konstrueres som viktorianske dydsmønster uten egne seksuelle følelser (Ovesson, 2011:23, 32,40,44). Heller ikke i oppslagsverk beskrives sadomasochisme vanligvis som et frivillig rollespill (Herburt, 2009:418,419).

EKSEMPEL 13

Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) ble hengt ut og latterliggjort av internasjonal presse, Norge inkludert, fordi han jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende bdsm-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslo imidlertid at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør (Revise F65, 2002b).

En vesentlig funksjon av et et diskrimineringsvern for seksuelle minoriteter vil være signaleffekten i forhold til normsetting og opinionsdannelse, ikke minst overfor presse og media.

Eksempel 14

“Agurksommeren” 1991
Dagbladets krigstyper på forsiden av avisa 30. juli 1991 med ”Rå homosex i Oslo”, førte sommeren 1991 til en heksejakt der spesielt lærhomsene fikk unngjelde i presse, radio og tv. SLM ble syndebukker for en mindre økning i nysmitte av hiv første halvår 1991 mens Sissel Bennecke Osvold sammenlignet fetisjmiljøet med ”gestapos julebord”. ”Lærhomser, sadomasochistiske miljøer og massesjekking er utbredt i Oslo, og klubben Scandinavian Leather Men organiserer det hele”, skrev Dagbladet. Avisene tok ikke inn anonyme innlegg og SLM var nærmest handlingslammet. Ingen i styret var åpne med sin fetisj/SM-orientering og kunne forsvare medlemmene mot stadig nye sensasjonsoverskrifter. 23. august skjedde det første av fire hatmotiverte mord på homofile menn i løpet av det neste året. Det som før hadde vært vold, mishandling og overfall i byens parker, endte nå med drap. “Tabloidoppslagene vi har sett den siste tiden bidrar til å legitimere overgrep mot homofile”, konstaterte informasjonssekretær i DNF-48 Mette Sørensen i Blikk nr 9-1991. Stormen i presse, radio og tv ga autoritet til parkmobb og selvoppnevnt borgervern til å slå og sparke akkurat så mye hardere som er forskjellen på invalidiserende soperknusing og fatale mord. Men Dagbladets «homodebatt» var en opplagssuksess med betydelig økning i både profitt og løssalg (tegning av Trond K som så mange andre lærhomser døde av aids).

<!–nextpage–>

DISKRIMINERING, VOLD OG TRAKASSERING

NCSFs undersøkelse fra 2008 (N=3058) som også har norske respondenter, viser at 37,5 prosent av gruppen fetisjister og bdsm-ere hadde opplevd ulike former for diskriminering, vold og trakassering. Mange hadde opplevd flere ulike typer vold, overgrep og diskriminering (NCSF, 2008).

I forbindelse med at homofile ble inkludert i antidiskrimineringsloven i 1981, uttalte Straffelovrådets tilkalte medlemmer Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld at “gruppeidentiteten gjør at når gruppen blir utsatt for hån og diskriminering så vil det i mange tilfeller samtidig oppleves som diskriminering av den enkelte, selv på de som i dagliglivet føler seg temmelig fjernt fra gruppen.” NOU (1979:46, side 51).

Eksempel 15

Sensur av parole mot diskriminering av bdsm-ere.
1. mai 2006 sensurerte Arbeiderpartiet fire paroler, blant annet med oppfordring til sikrere sex, krav om friskmelding av fetisjister og bdsm-ere, samt oppfordring til ikke å diskriminere bdsm-ere i arbeidslivet. Arbeiderpartiet arrangerte et 1. mai-tog på internett der folk ble oppfordret til å foreslå paroler. Teksten ”Nei, til diskriminering av homofile” ble godkjent, mens “Nei til diskriminering av bdsm-ere” ble fjernet. “Sunn, sikker, samtykkende”-oppfordringen til sikrere sex ble heller ikke godtatt sammen med parolen “Fjern diagnosene, Revise F65”. LLH-lederne Christian Møllerop og Jon Reidar Øyan tok klar avstand fra sensuren. Det samme gjorde Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter Håkon Haugli og Anette Trettebergstuen, som uttalte at “saken er pinlig” for Arbeiderpartiet. Svein Skeid i LLHs diagnoseutvalg sa at “denne type sensur legitimerer den betydelige diskriminering som i dag skjer overfor denne minoriteten, som består både av homo, bi og heteroseksuelle. Ikke minst gjelder dette diskriminering i arbeidslivet.” Det hører med til historien at Helsedirektoratet i 2010, som tidligere nevnt, innfridde homobevegelsens krav og fjernet sykdomsdiagnosene overfor fetisjister og bdsm-ere. Pr. 2011 er gruppene friskmeldt i hele Norden etter forslag fra Revise F65 (Revise F65, 2006c).

Eksempel 16

Avlysing av debattmøte om sadomasochisme.
9. juni 1998 skulle Velgeraksjonen, tidligere Folk for Jagland, avholdt et annonsert informasjonsmøte om sadomasochisme med kunstner og Arbeiderpartimedlem Hans Petter Stubergh som innleder. Etter en tosiders reportasje i mai-utgaven av AUF-avisen Praksis ble møtet “utsatt på ubestemt tid”. Sekretær i Arbeiderpartiet, Solveig Torsvik uttalte til VG samme dag at hun ikke synes dette “var noe særlig smart tema å ta opp”, mens Siri Wormdal fra ”Velgeraksjonen” sier de har utsatt møtet fordi det ikke var så mange som kunne komme. Avlysningen vakte sterke reaksjoner i Arbeiderpartiets eget forum for homofile og lesbiske med Karen-Christine Friele i spissen. I et åpent brev til Ap-leder Thorbjørn Jagland, undertegnet av fire helse, homo- og fetisjforeninger påpeker Friele blant annet det inkonsekvente i å avlyse et informasjonsmøte om en stigmatisert seksuell minoritet samtidig som Arbeiderpartiets egne handlingsplaner satser på identitetsskapende og helseforebyggende arbeid overfor den samme gruppen. Det hører med til historien at det aldri kom noe svar fra Jagland på brevet var undertegnet blant annet av LLH og Helseutvalget for homofile.
Kilder: VG 9.6.1998 (VG, 1998) og brev til partileder Thorbjørn Jagland 3.7.1998.

DISKRIMINERING

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 26 prosent (804) av 3058 undersøkte hadde opplevd diskriminering på grunn av sin bdsm-orientering eller praksis (internettsjikane 35,8%, forfølgelse (persecution) 22,5%, tap av jobb eller kontrakt 20,0%, nektelse av tjenester 18,7%, manglende forfremmelse/degradering 12,2%, nektet medlemsskap 8,1%, tap av omsorg for barn 6,2%, nektet bolig 4,4%, annet 35%. I gruppen “annet” er sosial ekskludering fra familie og venner den største kategorien (NCSF, 2008).

Diskriminering i arbeidsforhold

Det finner flere eksempler på at fetisjister og bdsm-ere mister jobben på grunn av sin bdsm-tilhørighet og orientering. Andre trues med oppsigelse dersom de fortsetter å informere offentlig om gruppens menneskerettigheter.

En undersøkelse blant leserne til “The Leather Journal” i 2001 kan tyde på at én av fire fetisjister opplever jobb-diskriminering (Leather Journal, 2001).

I følge NCSFs undersøkelse fra 2008 opplevde totalt 32,2 prosent av de 804 diskriminerte jobbdiskriminering når en legger sammen tap av jobb (20%) og manglende forfremmelse/degradering (12,2%). (NCSF, 2008).

EKSEMPEL 17

Mistet jobben på grunn av bdsm-orientering

 “Anette”, en 20 år gammel kvinnelig tillitsvalgt i en lokal bdsm-forening i Rogaland jobbet i 2007 på et kommunalt pleiehjem i fylket. En mannlig kollega av henne surfet på pasientenes datamaskin i arbeidstiden i påsyn av en beboer på hjemmet. Der snublet han over bilder av Anette på en nettside for fetisj/bdsm. Bildene var av fetisjkarakter, men kan ikke anses som pornografiske. Beboeren fikk se ett eller flere av bildene og utbrøt noe slikt som “Oi, visste ikke at Anette var pornostjerne.” Episoden kom ledelsen av stedet for øre og det ble innkalt til et hastemøte. Til tross for at øverste leder ikke hadde sett bildene, fikk Anette vite at dette var “ikke etisk greit” og at “hun hadde ingen ting i helsevesenet å gjøre”. Hun fikk valget mellom en kommunal personalsak eller å gå fra stillingen på dagen. Anette orket ikke noen kamp om sitt privatliv i kommunal regi og forlot stillingen. Mannen som surfet fetisjbilder i arbeidstiden i pasienters påsyn fikk ingen reaksjon.

Det hører med til historien at Anette nettopp hadde fått fast ansettelse etter et halvt års vikariat og at det var flere på pleiehjemmet som kjempet om den stillingen. Anettes nærmeste leder, som fikk se bildene, mente at “dette ikke er porno”. Nærmeste leder sluttet på arbeidsstedet to uker etter Anette og øverste leder sluttet et halvt år etterpå.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 18

Trussel om oppsigelse
En 22 år gammel norsk mannlig bilfil musiker ble i 1996 truet av Oslo Kommune i Norge med at han ville miste jobben i en friteatergruppe for barn, dersom han ikke sluttet å informere om fetisjisme i media. Mannen var på dette tidspunkt styremedlem i fetisj-foreningen Colorful People og hadde deltatt i en debatt på TV Norge, samt et program om fetisjisme på ZTV. Mannen valgte å ofre ytringsfriheten til fordel for å beholde jobben sin.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 19

Oppsigelse som vikar
En 26 år gammel norsk heterofil kvinne mistet i desember 2000 vikarjobben sin som selger i et forsikringsselskap på Østlandet på grunn av åpenhet omkring sin bdsm-orientering til tross for at hun hadde gjennomført internopplæring med best resultat av hele kullet med nye vikarer. På et teambuilding-seminar ble deltagerne oppfordret til å fortelle sine kolleger noe om seg selv som de andre ikke visste om. Kvinnen lurte litt på å fortelle om sin bdsm-interesse, men følte at det ikke blir helt riktig, og valgte heller å bidra med noe annet. Senere samme kveld, etter at middagen var fortært og stemningen løsere, åpnet hun seg opp for 2-3 kolleger og fortalte litt om bdsm-interessen. Dette ble møtt med godt humør og tatt imot som noe “kult” av kollegene, og i de første par ukene tilbake på kontoret, ble det spøkt og fleipet litt med “kinky” vitser i pauser og slikt, spesielt mellom kvinnen og disse kollegene. Teamleder hørte spøkene, men delte ikke humoren. To uker senere fikk kvinnen sparken. Sjefen skyldte på økonomien og sa han hadde tatt inn for mange nye ansatte. Men konsulenten i vikarbyrået, som hadde sendt kvinnen til firmaet i første omgang, ga henne etterpå et vennlig hint om ikke å være så åpen i private spørsmål i neste jobb. To måneder senere, annonserte forsikringsselskapet på nytt etter nye vikarer til sine salgsteam – vikariater med muligheter for fast ansettelse. Kvinnen valgte å ikke sloss for jobben sin, med tanke på at hun kun var vikar og derfor ikke hadde like store rettigheter som en fast ansatt ville hatt. I tillegg ville hun blitt stående som en bråkmaker, og kanskje miste muligheten til arbeid gjennom vikarbyrået i ettertid. Kvinnen ble like etterpå leder i bdsm-organisasjonen SMil-Norge (Revise F65, 2003).
Kilde: Personlig dokumentasjon

Selv om unngår oppsigelse, så kan det være slitsomt og energitappende å måtte leve skjult i angst for å miste jobben eller skade karrieren, noe dette eksempelet vitner om:

EKSEMPEL 20

Fordomfritt og inkluderende arbeidsliv – bare ikke for seksuelle minoriteter

En Oslo-kvinne i 40-årene skriver i august 2012:
Jeg er ansatt i en bedrift som har sine verdier slått opp på alle tenkelige (og utenkelige) steder i glass og ramme. Den ene av verdiene er “Omtenksom”, og med dette vil de bli oppfattet som inkluderende og fordomsfrie, og behandle alle godt uansett rolle, kultur og bakgrunn. Jeg jobber i en av denne bedriftens underselskaper og snakker med lederne der hver eneste dag. Til stadighet kommer deres fordommer fram når det gjelder “avvikende” måter å leve på. Avvikende i denne sammenhengen er alt som ikke passer inn i et A4-levesett (kone og barn, bil og hund, og sannsynligvis misjonær hver lørdag;-).

Jeg lærte ganske fort at dette ikke var et fora for å være åpen om noe som helst som ikke passet inn i A4-normen, og også at f.eks tatoveringer slett ikke er godtatt. (Betraktningen min om tatoveringer har forsåvidt ikke noe med bdsm å gjøre, men er et konkret eksempel på hvor lite som skal til for å være “avvikende”.) Bare å antyde en livsstil som innebærer bdsm ville sannsynligvis gjøre noe med troverdigheten min overfor disse personene. En dag gikk jeg med et halssmykke som til forveksling kunne likne et halsbånd. Jeg hadde kjøpt det på Lindex, så det var ganske vanilje, men for meg betydde det jo litt mer og var en måte å kunne være meg selv på på en diskret måte. Med et fnys, en kommentar og et skeivt blikk fra en kollega fikk jeg så fort jeg kom på jobb konstatert at dette ikke var innenfor normen. For å unngå flere kommentarer og blikk tok jeg det av meg. Vi har ingen formell dresskode til daglig, så egentlig burde jeg vel holde hodet høyt og gå med det likevel, men det føles allerede som jeg er en “avviker”, og jeg ønsker ikke å gjøre tiden på jobben mer krevende og energitappende enn den allerede er. Jeg har aldri opplevd maken til lite toleranse og uvilje til å akseptere andre som ikke deler ens egen oppfatning av hva som er riktig. Man må vokte sitt ord vel i lunsjen, og kommer man inn på temaer som bdsm, polyamori og til og med homofili, er det ikke ordet “fordomsfri” som slår en når man hører meningene rundt bordet. Ergo holder man kjeft.

Det er ikke viktig for meg at arbeidsgiveren min vet at jeg er bdsm-er – det er det egentlig bare jeg og mine nærmeste som har noe med, men jeg bør slippe å være redd for konsekvensene dersom det skulle komme fram ved en anledning. I mange tilfeller oppleves det som slitsomt å hele tiden legge bånd på seg i forhold til hva man kan si – og er man en avviker er det ikke spesielt karrieredrivende.

Jeg ønsker meg en arbeidsgiver som ER tolerant, fordomssfri og romslig, og som ikke bare later som i glass og ramme.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Nektelse av tjeneste

EKSEMPEL 21

”Rune”, en 40 år gammel bifil Oslomann, har siden 8-9 års alder utviklet interesse blant annet for lærfetisj. Fetisjen gir ham en ubeskrivelig deilig følelse og ble etter hvert til en viktig del av hans identitet. Det gir dobbelt nytelse å kunne gå offentlig i svart lærbukse, skinnskjorte og MC-jakke slik homofile fetisjinteresserte menn, eller lærhomser, benytter. Blant annet gikk Rune i lærseksjonen sammen med SLM og SMil i paraden under Skeive dager i Oslo 2007. Selv om lærantrekket er pent og helt, og lær er en del av dagens motebilde, møter han mange ”æsj” og negative tilbakemeldinger. Folk roper ”homosvin” etter ham og på en trikketur til sentrum kommenterte to unge jenter at ”sånne eklinger som tar andre i rumpa skulle ikke fått lov til å sitte på trikken”. Det hele toppet seg sommeren 2012 da Rune som vanlig iført lær, troppet opp hos frisøren på Liertoppen kjøpesenter til en time han hadde forhåndsbestilt. Her fikk han beskjed om at ”vi har ikke ledige timer”. Da Rune fortalte at han hadde bestilt time, ble han truet med at vektere ville bli tilkalt for å kaste ham ut, dersom han ikke gikk frivillig. Rune valgte da å forlate lokalet uten å få klippet seg.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Tap av omsorg for egne barn

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 6,2% av de 804 som hadde opplevd diskriminering hadde mistet omsorg for egen barn på grunn av sin bdsm-orientering eller praksis (NCSF, 2008). Eksempel 20, 21, 22 og 23 kan kanskje antyde noe om endring i holdningen til bdsm de siste årene, ikke minst etter den norske friskmeldingen 1.2.2010. Etter friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister kan det se ut som om norske advokater og rettsvesen ikke lenger anser bdsm-ere som uegnet til å oppdra barn, men at samfunnets fordommer fremdeles muliggjør trusler og trakassering i kjølvannet av slike saker.

EKSEMPEL 22

Trakasseres etter barnefordeling

En kvinne i 40-årene bosatt i en by i Nordnorge ble i 2010 stevnet for retten i en barnefordelingssak etter en skillsmisse. Kvinnens bdsm-orientering ble av eks-mannen forsøkt brukt som argument for at kvinnen var uskikket som mor.

Selv om retten avviste eks-mannens påstander og kvinnen deretter fikk omsorgsretten for deres felles barn gjennom et forlik, fortsatte mannen å trakassere kvinnen. Blant annet sendte han maskerte bilder av kvinnen til hennes familie og felles bekjente og fortalte dem om hennes bdsm-orientering. Ved å blande bdsm sammen med seksualisert vold og påstander om hvor sykt, farlig og perverst bdsm etter hans mening er, skaper han store utfordringer for kvinnen i forhold til hennes sosiale nettverk.

Trakasseringen tapper henne for energi og fører til en usikker situasjon der hun gradvis mister troen på at folk vil henne vel. Kvinnen er urolig for hva neste skritt vil bli, vil eks-mannen for eksempel gå et skritt videre og oute hennes bdsm-orientering overfor arbeidsgiver? Også seksualiteten, som ifølge kvinnen ”skal være det fineste vi har”, har vært skadelidende. Trakasseringen påvirker hele hennes liv, inkludert sosiale relasjoner, sex-livet og jobben, og det krever mange krefter og solid fokus for ikke å gi etter for følelsen av maktesløshet i forhold til å forsvare seg.
Kilde: Personlig dokumentasjon

EKSEMPEL 23

Trusler etter skillsmisser

”Rune”, den 40 år gamle bifile lærfetisjisten fra eksempel 19, har gjennom hele sitt voksne liv blitt dratt mellom sin tiltrekning til menn og kvinner. Rune vant i 2006 retten til omsorg for sine to barn etter skillsmisse fra en kvinne som han hadde vært sammen med siden 1992. Kvinnen fant opp en historie om at hun var blitt utsatt for psykisk og fysisk vold gjennom mange år, men ble ikke trodd av retten. Kvinnen brukte også forgjeves Runes lærfetisjisme mot ham. I rettsaken vitnet en profilert norsk sexolog som paret hadde oppsøkt tidligere på grunn av problemer i samlivet. Sexologen bekreftet at det var hun som hadde rådet paret til å prøve bdsm i et forsøk på å redde ekteskapet. Etter ytterligere tre rettsaker ser Rune nå i praksis barna hver annen uke.

Rune traff en ny kvinne som han var sammen med fra 2006 til 2009 og gift med de siste seks månedene. Sammen truer de to kvinnene med å avsløre Runes lærfetisjisme og seksuelle kontakt med menn. Rune er redd for å miste samværet med sine to barn, at eks-konene skal legge ut informasjon på Facebook og sende brev til venner og arbeidsgiver som ikke kjenner til Runes fetisj-orientering. Truslene gjør det enda vanskeligere for Rune, som nå er inne i sitt tredje forhold med en kvinne, å leve i samsvar med sin bifile fetisjorientering.

EKSEMPEL 24

Mistet barna på grunn av SM-diagnosen
En 42 år gammel norsk kvinne i Østlandsområdet lot seg våren 1997 presse av sin egen advokat til å gi fra seg omsorgsretten for sine to døtre etter en skillsmisse. Advokaten mente kvinnen lå tynt an rent juridisk ettersom SM var definert som psykiatrisk sykdom i Norge. Dette skjedde etter at eks-mannen fikk tak kvinnens feriebilder som viste hennes interesse for bdsm eller sadomasochisme. Bildene ga han videre til sin advokat. De ble også kjent for barna som ble informert om kvinnens orientering. I dag lever kvinnen nesten 40 mil unna barna sine, men har delvis gjenoppnådd kontakt med dem etter flere år uten (SMil Norge-bladet, 2002).

EKSEMPEL 25

En 39 år gammel homofil norsk mann, som hadde levd åpent om sin homofile SM-orientering overfor sin kone i 12 år, mistet i 1983 delt omsorgsrett for sine tre barn (6, 10 og 12 år) på grunn av sin fetisj- og bdsm-orientering. Mannens private seksualliv ble brettet ut av kona og hennes nye mann i minste detalj i Lagmannsretten. Etter dette så han ikke barna sine på 10 år før de selv ble voksne nok til selv å ta kontakt. I dag har mannen et strålende forhold til barna, i sterk kontrast til eks-konas forhold til barna. Det hører med til historien at mannen fikk innvilget besøksrett til barna, noe som i alle år ble sabotert av eks-kona.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Anmeldt for overgrep etter skillsmisse

EKSEMPEL 26

”Thomas”, en 40 år gammel bergenser, har hatt fetisj for regntøy og latex så lenge han kan huske, iallfall siden han var 15-16 år. Dessuten kan han være switch i lettere bdsm-rollespill, hvilket betyr at han liker å bytte på rollene. Han har vært åpen om sine fetisjer overfor nåværende samboer fra dag én og sammen er de medlemmer av foreningen SM Bergen.

Slik har det imidlertidig ikke alltid vært. I sitt forrige ti år lange forhold holdt han fetisjinteressen mer skjult. Paret var gift de siste syv årene til de ble skilt i 2007 etter at kona hadde funnet bladet Duo med gummi- og lærbilder. Eks-kona prøvde å få skillsmisse på grunn av vold og anmeldte Thomas for utuktig omgang med de to særkullsbarna fra hennes forrige ekteskap. Dette ble avvist av politiet, retten og de sakkyndige og saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

Paret har også et barn sammen, men Thomas krevde ikke omsorgsretten for dette barnet ettersom han har skiftarbeid offshore. Han har nå barnet i de helgene han er hjemme fra jobb. Etter dommen sprang eks-kona til barnevernet for å få Thomas erklært som uegnet til å ha omsorg for barn. Heller ikke her kom hun noen vei og det hele endte opp med at Thomas fikk barnevernslederen sparket fra jobben.

Thomas er glad for at politi og rettsvesenet gjør jobben sin bra, også overfor seksuelle minoriteter. Samtidig er det lett å bli bitter etter en slik prosess. – Det gjør noe med en som menneske, og saken har gått ut over jobben i perioder. – Jeg har lært meg ikke å stole på noen, sier han, samtidig som han mener at saken har gjort ham sterkere. – Hadde jeg ikke hatt barn, så ville jeg tatt kampen på strak arm og gått til media, ikke minst i forhold til eks-konas advokat som i følge Thomas er kjent for å kalle motparten voldelig på sviktende grunnlag og som måtte stoppes av dommeren da hun stilte ledende spørsmål til barna i dommeravhør.

Thomas sin lærdom er at ytringsfriheten har sine begrensninger for seksuelle minoriteter og at en må være temmelig psykisk sterk og ha en god oppegående advokat for å ha en annerledes seksuell legning.

Kilde: Personlig dokumentasjon

Sosial ekskludering av familie og venner

Dette er sårbart og ømtåelig tema for de fleste bdsm-ere. Hvor langt skal en gå i å bøye seg for konformitetspress fra familie og venner for eksempel på bekostning av sin egen ytringsfrihet? I en demografisk undersøkelse av 6997 fetisjister og bdsm-ere fremgikk det at 23 prosent hadde opplevd konflikter med familien på grunn av sin fetisj/bdsm-identitet (Brame, 2000). Tre norske eksempler illusterer situasjonen for bdsm-ere som enten er blitt “avslørt” av familien eller som har tatt seg den frihet å stikke hodet fram i media.

Eksempel 27

Moren truet med å ta livet av seg

 ”Marianne”, en jente i 20-årene bodde hjemme hos foreldrene i et tettsted på Østlandet. Hun ble klar over sin bdsm-orientering åtte år tidligere og valgte høsten 2012 å melde seg inn i en bdsm-forening “for tryggheten sin del og det sosiale”, slik hun uttrykker det. Marianne fikk et A4-ark med foreningens logo, bekreftelse på medlemskap og ”Velkommen til oss”. Kvitteringen la hun på soverommet sammen med andre papirer. Marianne rakk ikke å rydde før helvete brøt løs. Moren snoket i datterens papirer og fant kvitteringen. Moren truet med å henge seg. ”Du kommer til å miste jobben”.”Bdsm-ere er kriminelle hele gjengen”. Slik hylte hun i tre kvarter. Moren truet også med at ” hun skulle fortelle hele verden om hvor syk datteren var og hva bdsm er som i hennes verden er masse knulling på Grønland med hiv-smittede sadister”. Moren dro deretter på politistasjonen for å anmelde bdsm-foreningen. Politiet tok ikke engang opp sak, “siden alt som foregår i bdsm er frivillig og lovlig”, slik Marianne uttrykker det. Marianne følte seg etter dette skikkelig ille, gråt lenge, men heldigvis fikk hun hjelp av flere i miljøet som trøstet henne. Marianne har nå flyttet hjemmefra og føler at opplevelsen har gjort henne sterkere og tryggere på at hun har gjort et riktig valg ved å leve i pakt med sin bdsm-orientering.

Hvordan reagerer familien når ”familiens sorte får” går bort? Den som har vært vid åpen i levende live går inn igjen i skapet igjen etter sin død.

Eksempel 28

En 32 år gammel profilert bdsm-aktivist døde i 2006 som følge av komplikasjoner i forbindelse med diabetes type 1. Det tok nesten fjorten dager før hin ble funnet i sin egen leilighet. Politiet hadde glemt å lete under senga. Det ble opprettet tråd på Gaysir og hele homomiljøet lette etter Eric og fulgte utviklingen fra dag til dag. Ettersom begravelsen fant sted langt fra alle vennene i Oslo, ble det arrangert egen minnestund på Nonna i Grønlandsleiret. Eric hadde vært åpen hele sitt voksne liv. Men hin gikk inn i skapet igjen etter sin død. Familien ønsket at begravelsen skulle finne sted i stillhet og blomster fra SMil-Norge var meget uønsket.
Kilde: Revise F65

Eksempel 29

En av Norges mest profilerte bdsm-aktivister fant i 1990 den store kjærligheten. Da de lykkelige lærhomsene sto fram over seks sider i Norges største avis (uten etternavn) begynte problemene med familien. I et større familiejubileum ble partneren ikke invitert og de måtte ringe og invitere seg selv. De ble ydmyket ved å få en bordplassering lengst mulig fra hverandre med ryggen mot hverandre. Da bdsm-aktivisten i 2009 informerte om sykdomsdiagnosene på fetisjisme og SM i Dagbladet og i tv-programmet Studio Fem, sendte yngste tante på farsiden følgende udaterte brev: ”Familiens eldste ringte meg i går helt sjokkert av å ha lest Dagbladet […]. Du har dratt navnet vårt ned i driten på nytt. Men mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves. Hilsen din ekstante.” En annen søster påsto at slik type fokusering i media kunne ødelegge for millionbedriften til aktivistens fetter. Det hører med til historien at familien hadde samme negative reaksjon da bdsm-aktivisten kom ut av skapet som homofil på begynnelsen av 1970-tallet. Den gang var homoseksualiteten den store skandalen. 20 år senere har de akseptert homofilien. Nå er det samme kamp på nytt i forhold til fetisj og bdsm. De to kjærestene levde sammen i 20 år til partneren døde av hjertesvikt i 2011.
Kilde: Revise F65

<!–nextpage–>

VOLD, VOLDTEKT, MOBBING OG TRAKASSERING

NCSFs undersøkelse fra 2008, som også har norske respondenter, viser at 22,6 prosent (680) av totalt 3058 undersøkte bdsm-ere var ofre for vold, trakassering og/eller seksuelle overgrep (NCSF, 2008).

Mye tyder på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering i forbindelse med jobb, bolig og omsorg for barn bare er toppen av et isfjell. Flere av de sakene vi kjenner til, kommer aldri for en dag og blir heller ikke politianmeldt, blant annet fordi ofrene ikke orker å rippe opp i de vonde følelsene knyttet til overgrepene. Pr i dag er det oftest talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering.

Av fire voldtekter overfor norske bdsm-jenter som vi kjenner til, var to av dem overfallsvoldtekter. Alle sakene ble henlagt av politiet med begrunnelse at offeret var bdsm-er. Vi bringer her ett av overgrepene som en jente har orket å bringe videre, samt tanker fra en annen kvinne etter å ha blitt avvist hos politiet.

Eksempel 30

Voldtektsanmeldelse henlagt fordi hun var bdsm-er

En mindreårig jente ble voldtatt av en fem år eldre mann på midten av 2000-tallet i en by i Sør-Norge. Det ble foretatt rutinemessig helseundersøkelse og sporsikring på legevakta som påviste gjennomført samleie. Saken ble imidlertid henlagt av politiet. Det kunne jo ikke være voldtekt, mente politiet, ettersom fornærmede måtte like det fordi hun er bdsm-er.

Å bli avvist og ikke bli trodd av politiet opplevdes vel så ille som selve voldtekten. Både jenta og familien ble svært traumatisert etter overgrepet. Jenta var avhengig av kriseterapi med oppfølging av psykolog ett år etterpå. Seks år etterpå henger overgrepet fremdeles igjen og jenta tror ikke det noen sinne kommer til å bli helt bra.

Det hører med til historien at samme mann to år senere forgrep seg på nytt med samme fremgangsmåte overfor en annen mindreårig jente. Denne gangen ble overgriperen dømt og fengslet for overgrepet.
Kilde: Personlig dokumentasjon opprinnelig fremkommet på et møte om diskrimineringsvern 23.11.2012.

En kvinne fra indre Østlandet opplevde også at politiets holdning gjorde det verre for henne etter et hun anmeldte et overgrep og saken ble henlagt blant annet fordi hun er bdsm-er. Hun uttrykker det slik:

Eksempel 31

”Vi er vanlige mennesker. Det at jeg velger å leke seksuelt med noen jeg stoler på og gir tillatelse, betyr ikke at noen skal ha rett til å begå overgrep mot meg.

Et nei er et nei også om du er bdsm-er. Vårt samtykke er like mye verdt som andres. Politiet skal ikke ha mulighet til å bruke bdsm-orientering eller tilknytning til bdsm-miljø som formildende omstendighet ved overgrepsanmeldelse. Det er helt uakseptabelt at bdsm-ere er rettsløse i forhold til voldtekt og at politiet ikke tar anmeldelser på alvor fordi man er bdsm-er.”
Kilde: Personlig dokumentasjon opprinnelig fremkommet på et møte om diskrimineringsvern 23.11.2012.

Eksempel 32

Tok kvelertak på bdsm-leder

Den 25 år gamle kvinnelige lederen av Trondheims bdsm-forening er åpen om sin bdsm-orientering i sitt lokale idrettslag. På en fest i idrettslaget i 2011, tok en jevnaldrende mann, uprovosert og uten foranledning, kvelertak på henne og holdt henne fast opp mot veggen 5-10 minutter, til tross for at hun ba ham om å slutte. Da kvinnen etterpå fortumlet spurte hvorfor han angrep henne, lo han og svarte at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”. På et tilsvarende arrangement i 2012 satte den samme mannen albuen i siden på kvinnen og dyttet henne unna, mens han lo. Kvinnen har så langt ikke politianmeldt trakasseringen fordi, som hun uttrykker det; ”dette er et lite miljø”.
Kilde: Personlig dokumentasjon.

Eksempel 33

Måtte avbryte utdanningen etter mobbing

Den bifile Østfold-jenta ”Stine” måtte sommeren 2012 avbryte fagutdanningen sin ved en av Norges største videregående skoler på grunn av fysisk og psykisk trakassering relatert til sin bdsm-orientering.

Stine er åpen bdsm-er og har stått fram i media. Av den grunn ble hun blant annet utsatt for fysisk vold av sine jevnaldrende. ”En må forvente slikt når en er på tv”, fikk hun til svar fra skolens ledelse.

Stine ble dyttet, lugget og fortalt at hun var ekkel. Det var ukentlige mobbeepisoder gjennom et helt skoleår; stygge blikk, sjikanerende lyder bak hennes rygg, nedsettende kommentarer, hånende oppførsel, sosial utfrysing og direkte fysisk vold relatert til Stines bdsm-orientering.

Skriftlig rapport til utdanningsleder og fire elevsamtaler med kontaktlærer var ikke nok til at skolen tok affære. Først da Stine i mars 2012 kontaktet LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, følte hun for første gang at hun ble tatt på alvor. LLH mente at både skolen og mobberne burde vært politianmeldt. Selv føler Stine at det hadde vært lettere å politanmelde saken dersom bdsm-orientering hadde vært inkludert i et offentlig diskrimineringsvern.

Det hører med til historien at skolen på sine internettsider skryter av at ”elevmedvirkning er ikke et honnørord, men en realitet på vår skole”. Skolen jobber forebyggende blant annet mot rus, vold og mobbing. Skolens verdigrunnlag er at “alle mennesker er likeverdige og skal behandles med respekt” for hver enkelts ulikhet og egenart.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Sosiolog Bente Vinæs skriver i sin hovedoppgave (til høyre) om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo:

Eksempel 34

“Mer enn én gang har lærhomser blitt angrepet av borgervern og blitt forfulgt av gjenger. Det var også, for en del år tilbake, en skyteepisode mot et vindu på Den Sorte Enke [1990], der det fantes en egen innredet lærbar. Flere føler seg i en sårbar posisjon, særlig hvis de går alene og i fullt utstyr. Noen tar sogar på en overtrekksdress for å skjule lærutstyr og symboler og tar den ikke av før de har kommet innenfor dørene” (Vinæs, 1998:50).

Eksempel 35

Lærhomsen “Lars” forteller i avisa Klassekampen 27. juli 1990 om skrekkopplevelsen da han ble truet og nær påkjørt av en nazi-van oversprøytet med odelsruner i Møllergata etter å ha kommet ut fra lærbaren på Den Sorte Enke i Oslo. Nazi-van-en som kjørte rundt og terroriserte folk i Oslo sentrum, ble ifølge Klassekampen også observert i forbindelse med skuddene mot Den Sorte Enke i april samme år. ”Lars”, som var kledd i fullt fetisjutstyr, hadde gjennom flere år arbeidet mot rasisme og nazisme.
Kilde: Førstesideoppslag i Klassekampen 27. juli 1990.

Flere utenlandske saker (Revise F65, 2004) bekrefter et mønster av at det å tilhøre en fetisj- eller bdsm-minoritet blir betraktet nærmest synonymt med en kriminell og voldelig adferd (Revise F65, 2006d, 2011d). Bdsm-ere blir nærmest ansett som potensielt skyldige til det motsatte er bevist. En slik stereotyp oppfatning kan også gjøre det lettere for kriminelle å begå overgrep mot medlemmer av minoriteten. Et norsk eksempel illustrerer dette.

Eksempel 36

Politivold og pressens gapestokk
En utstraffet 39 år gammel lærhomse og bdsm-aktivist, ble i 1989 utsatt for falsk anmeldelse for påstått voldtekt av en 24-årig gammel farlig kriminell med et omfattende rulleblad, blant annet brannstiftelser, tyveri , bedrageri og forsøk på mordbrann. Lærhomsen satt på glattcelle i 30 timer og ble av politiet utsatt for det Amnesty International betrakter som tortur. Mens han satt innesperret ble han truet med shæferhund og sjikanert for sin seksuelle bdsm-orientering. Etter at vakthavende advokat hadde avgjort at det ikke var grunnlag for å holde 39-åringen i varetekt, ble han løslatt iført altfor små fangeklær uten belte og ble tilbudt transport hjem i uniformert politibil i naboenes åsyn. Dette avslo 39-åringen. Politiet nektet ham drosje og lærhomsen måtte i denne tilstand gå hjem i sokkelesten til spott og spe for naboene. Da han endelig trodde at marerittet var over, ble han møtt av avisoppslag der det blant annet i VGs overskrift ble påstått at “Mann ble voldtatt” med navnet på 39-åringens borettslag angitt, samt detaljert beskrivelse av lærhomsens leilighet som var innredet blant annet med kroker i taket for frivillig bondage. Ryktene gikk i borettslaget og lærhomsens identitet ble alment kjent for beboerne med påfølgende sjikane i flere naboers påhør.
39-åringen fikk bistand av Helseutvalget for homofile og klage over trakasseringen ble sendt til politimesteren i Oslo. Etter dette sluttet pressen å konstatere at “Person ble voldtatt” uten at dom foreligger, og politiet ansatte en egen pressetalsperson for å hindre denne type lekkasjer til media. Men det hjalp ikke mye for 39-åringen som aldri mottok noen unnskyldning fra øverste politimyndighet. Han var nå avhengig av intensiv oppfølging av psykolog og var såpass nedbrutt at han ikke orket å følge opp saken ytterligere. Det ble umulig for ham fortsatt å bli boende i borettslaget og han flyttet ut av byen i flere år. Saken ble henlagt på grunn av “bevisets stilling”. Først da pyromanen nok en gang ble straffet for livstruende kriminelle handlinger, fikk lærhomsen hjelp av den tidligere nevnte advokat, som nå hadde startet privat praksis, til å få saken henlagt på grunn av “intet straffbart forhold”. Politiet hadde da rykket inn annonse i månedsavisa Blikk der de etterlyste flere ofre for brannstifteren som de siste ti årene hadde spesialisert seg på å svindle gjester på Oslos homofile utesteder. I sin telefoniske beklagelse overfor Helseutvalget for homofile 3.10.1990 fastslo advokaten at 39-åringen var “påført uopprettelig skade” på grunn av politiets trakassering.
Det hører med til historien at lærhomsen 22 år etter opplevelsen fremdeles sliter med søvnproblemer og posttraumatisk stress. Det ser heller ikke ut som om politiet har lært særlig mye av i løpet av disse årene. Da lærhomsens livsledsager gjennom 20 år døde av hjerteinfarkt i 2011, ble lærhomsen nok en gang sjikanert av en spesialmedarbeider ved Oslo politidistrikt da han etterlyste den avdøde samboerens eiendeler og obduksjonsrapport.
Kilde: Helseutvalget for homofile, psykolog og vedkommende advokat.

FORDOMMER HOS FAGFOLK/TERAPEUTER

NCSFs undersøkelse fra 2008 viser at 11,3 prosent (346) av de totalt 3058 undersøkte bdsm-ere hadde opplevd diskriminering av ulike fagfolk. Det tilsvarer 30% av alle som hadde opplevd diskriminering (1146). (NCSF, 2008).

Eksempel 37

Sjikanert av kommunal hjemmesykepleier

Den unge bifile kvinnen ”Silje” er også intervjuet i forbindelse med en kommende forskningsrapport om funksjonshemning og seksuell orientering på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2012). Hun skriver følgende om sine erfaringer:

Jeg har en funksjonsnedsettelse som gjør at jeg har behov for praktisk assistanse til deler av min hverdag. Jeg ansetter og leder til daglig mine egne assistenter, men har i perioder med mangel på ansatte vært nødt til å bruke det kommunale tilbudet til for eksempel å komme meg i seng om kvelden.

Med ukjente mennesker på ferde på soverommet har jeg valgt å legge sexleketøy og bdsm-utstyr ute av syne. Det er likevel vanskelig å unngå at blåmerker etter bdsm-aktivitet eller utstyr som kan ligge fremme i en åpen koffert blir lagt merke til, og i enkelte tilfeller har responsen vært alt annet enn profesjonell.

”Jeg tipper du liker det hvis jeg drar genseren hardt over hodet på deg”, kommenterte en av dem. ”Jeg tror du skal sjekke det opp i sexologibøkene dine”. En annen gang kommenterte hun undertøyet mitt: ”Veldig sexy truse,” før hun la til at “fargen er gyslig.” Jeg klaget vedkommende inn for kommunen etter en til tider utmattende periode på tre år med denne typen krenkende utsagn og sjikanerende oppførsel, og kvinnen fikk fortsette i et halvt år før hun forsvant.

I møte med psykologtjenesten fikk jeg som tenåring høre at bdsm var “noe jeg kom til å vokse av meg” og fikk så sent som i 2005 diagnosen “sadomasochisme” på tross av at jeg ga klart uttrykk for at dette for meg utelukkende var (og er) en berikelse.
Kilde: Personlig dokumentasjon

Kvalitative og kvantitative studier bekrefter at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som var åpne om sin bdsm-orientering (Revise F65 (2011g).

Pasienter med en opplevd fetisj/bdsm-orientering, risikerer i verste fall å bli verre av psykoterapeutisk behandling. Situasjonen tilsvarer de problemene som lesbiske og homofile tidligere og tildels fremdeles opplever i møte med helsevesenet.

Bakgrunnen for at slike holdninger henger igjen, bunner åpenbart i den over hundre år lang tradisjonen med avvikstempling og sykeliggjøring, en praksis som nå er brutt i og med Helsedirektoratets friskmelding. Hva gjør det med psykiatriens anseelse når den bygger sine uttalelser på falsk informasjon fra tabloidaviser og hundre år gamle utdaterte skrivebordsteorier? (Revise F65, 2009f). Og hva gjør det med pasientenes trygghet og opinionens holdninger når slike myter spres i ”vitenskapens” navn?

Eksempel 38

Da foreningen SMil-Norge ble etablert i 1988 kom norske sexologer og psykiatere med sterke advarsler. Overlege Jarl Jørstad, som også var kjent for sine homofobiske holdninger, uttalte ifølge Osloavisa at “sadomasochister kjennetegnes ofte ved manglende evne til å sette seg inn i andre menneskers følelser”. Overlege Pål Abrahamsen ved Oslo Hospital var redd dannelsen av sadomasochistenes forening SMil-Norge ville misjonere for et sexliv “der vold inngår som en naturlig del”. Elsa Almås uttalte til Det Nye samme år at fantasier er fantasier, men var tydelig bekymret over at SM-fantasiene skulle “ta overhånd” og gå over i praksis. I dag er imidlertid Elsa Almås en av LLH og Diagnoseutvalgets sterkeste støttespillere. Verre er det med lege og sexolog Ken Purvis. I Magasinet Dagbladet 10. mars 2001 uttalte han at “SM er et seksuelt miljø for spesielt interesserte som i noen ekstreme tilfeller involverer voldtekt og vold. Man må være svært forsiktig med å gjøre dette til en trend.”

I dag har forskning påvist at bdsm-ere ikke skiller seg fra kontrollgruppen verken med hensyn til personlighetsforstyrrelser eller sykelighet (Revise F65, 2009k, 2011d). Forskjellen på bdsm og vold bør ha sunket inn også for de fleste psykiatere (Revise F65, 2006d, 2011d). Når det gjelder Purvis’ voldtektspåstand, kjenner vi bare til ett eneste tilfelle der noe slikt er omtalt i norske media, nemlig den falske anmeldelsen av en lærhomse fra 1989 (eksempel 28) som aldri var noe overgrep. Uttalelsen blir desto mer grov når en vet at opplysning om og utdanning til sunn, sikker og samtykkende bdsm er et av SMil-Norges hovedsatningsområder, slik det er i bdsm-foreninger verden over (Revise F65, 2004).

Eksempel 39

Lars Joakim Ringoms prisbelønte opplysningsfilm ”Lærhomsen” har fått god omtale hvorenn den er vist (Revise F65, 2006e). I følge sexolog Gro Isachsen viser kortfilmen hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sunn, sikker og samtykkende måte (Dagbladet, 2006). Men da den skulle vises for en gruppe psykoterapeuter i 2006, ble den møtt med sjokk og oppstandelse og ble oppfattet som en bekreftelse på at bdsm er en sykdom.
Kilde: Revise F65

Dessverre er det slik at de færreste terapeuter i dag har kompetanse til å ivareta pasienters seksuelle identitet og integritet med hensyn til seksuelle minoriteter og møte pasienten der pasienten befinner seg kulturelt, seksuelt og livsstilsmessig (NCSF, 2008; Revise F65 (2011g).

Eksempel 40

Erik, en mann i 40 årene, er gummifetisjist og SM-er. Å underkaste seg en kvinne gir ham spesielt sterkt seksuelt kick. På grunn av et generalisert angstproblem oppsøkte han en kvinnelig psykolog, og på grunn av redsel for negative reaksjoner fra terapeuten valgte Erik ikke å si noe om sin bdsm-orientering i første omgang. De to fikk i begynnelsen god kontakt og et videre psykoterapeutisk arbeid virket lovende. Etter noen måneder fikk Erik tilstrekkelig tillit til psykologen og han vurderte å fortelle henne om sin fetisj- og bdsm-orientering. Selv om han ikke opplevde seksualiteten sin som problematisk, fant han det etter hvert unaturlig å skulle holde denne viktige delen av livet sitt hemmelig i terapitimene. Så han tok mot til seg og fortalte. Han forklarte innledningsvis også om forskjellen på bdsm og vold.

Reaksjonen han fikk var overraskende, voldsom og sjokkerende: “Etter det du sier finner jeg det påtvungent å fortelle deg at jeg er absolutt imot enhver form for vold! Jeg er faktisk medlem av Amnesty International!” Hun sa det med høyt volum og en veldig kraft, mens hun vanligvis var ganske mild i stemmen. Hun så anklagende på ham. I etterkant er det grunn til å tro at hun ble redd, for hun sa ved en senere anledning: “Du må ikke slå”.

Vi finner det viktig å presisere at Erik som voksen mann aldri har slått noen. Dette ga han tydelig uttrykk for før terapeuten kom med sin første reaksjon. Som klient var han i en sårbar posisjon, visste ikke hvordan han skulle møte terapeutens utbrudd, annet enn å si som sant var: “Jeg er også medlem av Amnesty”.

Erik ble, ikke uventet, svært lei seg og engstelig etter den omtalte timen. Han var heldigvis oppegående nok til ikke å fortsette særlig lenge hos denne terapeuten. Men vi kan jo ane mulighetene for langt større katastrofer enn den som rammet ham (Reiersøl & Skeid, 2010).

UNGE BDSM-ERE

Diskriminering rammer ungdommen vår!

Flere av eksemplene i denne rapporten har handlet om skoleelever og tildels svært unge mennesker som opplever mobbing, trusler, hat og endog voldtekt på grunn av sin bdsm-orientering. Vi avslutter med dette innlegget på Aftenposten.no 16. august 2012.

Eksempel 41

Fordommer, skremsler og hat

Denne bloggen fra en jente på 16 år sier kanskje noe om hvordan bdsm oppleves som en orientering eller legning som oppdages tidlig i livet og hvordan fordommer, skremsler og hat skader stadig yngre mennesker bare fordi de praktiserer kjærligheten og sexlivet sitt annerledes. http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Fetisjen-er-en-del-av-meg-6966847.html

<!–nextpage–>

ORGANISASJONER

Dette innspillsnotatet støttes av følgende organisasjoner og grupper: 

LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt for å avskaffe stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser fra sykdomslista ICD, International Classification of Diseases.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og bdsm-interesserte menn, i dette notatet også kalt lærhomser.

SMil-Norge er en landsdekkende forening for sadomasochister og fetisjister.

SMia-Oslo er en undergruppe i LLH-Oslo som arbeider seksualpolitisk for bdsm-ere og fetisjisters rettigheter.

Wish Oslo er undergruppe av LLH Oslo som arrangerer fester og andre arrangementer blant annet for lesbiske kvinner med interesse for bdsm og/eller fetisj.

UngBDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom med et rusfritt miljø for unge bdsm-ere.

 

REFERANSER

Abernathy, Christina (1996). Miss Abernathy’s Concise Slave Training Manual. San Francisco: Greenery Press.

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Blikk (2011). Regjeringen med ny LHBT-lov. Blikk 22. juni 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://blikk.no/nyheter/item/7189-regjeringen-med-ny-LHBT-lov

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Cross, P. A. & Matheson, K. (2006). Understanding sadomasochism: An empirical examination of four perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, page 146. New York: Harrington Park.

Cupido (2007). Med lær for frihet. Cupido nr 1/2007. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/cupido.html

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Dagbladet (2006). Lærhomsen – en vakker og nødvendig film. Dagbladet 2. juli 2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/SMfilmGro.html

Dagbladet (2010). – Bare sadomasochister vil ha glede av pisking. Dagbladet 12. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/innenriks/straff/pisking/9885181

Dagsnytt Atten (2012). BDSM-brosjyre til ungdom. Dagsnytt Atten 30.7.2012. Lastet opp 1. august 2012 fra http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/310031

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Gaysir (2010). Gjør Gud glad – aidsen tar deg. Gaysir 29. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=13970

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grønner Hanssen, Svein (1992). Den bakvendte erotikken. Sadisme og masochisme for nysgjerrige, begynnere og ille berørte. Sigma Forlag A.S.

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010. Lastet opp 26. mars 2012 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter. Lastet opp 26. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Herburt, Kim (2009). Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Lastet opp 22. august 2011 fra from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Johansen, Birgit (1988). Den skjulte lyst. En bog om fetichisme. Ekstrabladets forlag, København.

Leather Journal (2001). Job Discrimination. The Leather Journal 9. august 2001. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.theleatherjournal.com/?q=politics

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725/

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. National Coalition for Sexual Freedom. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

NOU (1979: 46). Særlig strafferettslig vern for homofile. Norges offentlige utredninger NOU 1979: 46. Avgitt av Straffelovrådet til Justis- og politidepartementet 28. juli 1979. Universitetsforlaget.

NOU (2009:14). Et helhetlig diskrimineringsvern. Diskrimineringslovutvalgets utredning om en samlet diskrimineringslov, grunnlovsvern og ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK. Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 19. juni 2009. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-2009-14.html?id=566624

Ohlson, Elisabeth (1999). – Lærhomser mine læremestre. Nettavisa Skeive nyheter 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Ovesson, Charlotte (2011). Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Lastet opp 22. august 2011 fra http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Revise F65 (2002b). Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist. Revise F65, 30.11.2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fefnsm.html

Revise F65 (2003). Mistet jobben på grunn av SM-orientering. Revise F65 15. juni 2003. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fejobbdiskriminering.html

Revise F65 (2004c). Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen. Revise F65, 29.12.2004. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Revise F65 (2004d). Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/homobevegelsen.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende som moral-etisk verdigrunnlag. Publisert første gang 29.12.2004. Oppdatert 2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2005). SM – Myter og fakta. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/myter1.html

Revise F65 (2006c). Diagnoseutvalget sensurert i Arbeiderpartiets Online 1. mai-tog. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/1.mai_2006.html

Revise F65 (2006d). Forskjellen på SM og overgrep. Revise F65 3.7.2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/voldNY.html

Revise F65 (2006e). Lærhomsen – en norsk SM-dokumentar. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/SMfilm.html

Revise F65 (2009a). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 3. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat3.html

Revise F65 (2009f). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 1. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Revise F65 (2009g). Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antall.html

Revise F65 (2009k). Ikke mer sykelighet blant sm-ere. Lastet opp 22. august 2011 http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Revise F65 (2010c). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Revise F65 (2011b). Finland slutter seg til nordisk seksualreform 12. mai 2011. Lastet opp 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/finland.html

Revise F65 (2011c). Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning.html

Revise F65 (2011d). “- Ikke mer sykelighet”. “SM kontra vold”. “- Helsebringende SM”. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning2.html

Revise F65 (2011e). “Noe å lære av SM-ere?” Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning3.html

Revise F65 (2011f). 40 prosent av SM-erne er kvinner. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning4.html

Revise F65 (2011g). Diskriminering av SM-ere generelt. Fordomsfulle terapeuter. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning5.html

Revise F65 (2011h). Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning6.html

Revise F65 (2011k). SM-identitet og orientering. Definisjonsmakten. Forskning om sadomasochisme. Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. Diagnoseutvalget Revise F65. 22. august 2011. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forskning7.html

Richters, Juliet; Richard O. de Visser; Rissel, C. E.; Grulich, A. E. and Smith, A. M. A. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

SMil Norge-bladet (2002). Mistet barna på grunn av SM-diagnosen. SMil Norge-bladet nr 2-2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/febarn.html

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Lastet opp 22. august 2011 fra http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

VG (1998). Sadomasochist får smake partipisken. VG 9. juni 1998. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=17579

VG (2010). Høyre-homo refses for sado-melding. VG 21. januar 2010. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591098

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Wright, S. (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Tidligere publisert i det svenske homomagasinet Revolt #9, 1973.