lærhomoer – Revise F65

Hentet fra Skeive nyheter 9.11.1999

Av Svein Skeid

Europakonferansen til den internasjonale lesbe- og homseorganisasjonen ILGA i Pisa 20.-24. oktober 1999, vedtok å støtte LLHs arbeid med å fjerne fetisjisme og sm som psykiatriske diagnoser fra sykdomslista til Verdens Helseorganisasjon, WHO. Det ble også avholdt en egen workshop som blant annet diskuterte hvordan friske mennesker faktisk kan bli syke av å bli stemplet som syke.

– Diskusjonen på workshopen viste at de frammøtte i store trekk var enige med det norske diagnose-utvalget både når det gjelder hva som bør endres i diagnoselisten og når det gjelder strategi, sier den norske delegaten Ole Johnsen til Skeive nyheter.

Ved siden av å støtte det norske arbeidet med å bygge opp et europeisk nettverk mot umyndiggjørende fetisj-diagnoser, pålegges ILGA-Europas styre å hjelpe nettverket, blant annet ved å gjøre det mulig å sende ut informasjon til medlemsorganisasjonene gjennom nyhetsbrevet Euroletter. – Ved konferansen i Bucuresti i oktober 2000 vil det være mulig å knytte prosjektet tettere til ILGA-Europas styre, sier Ole Johnsen. ILGA-vedtaket innebærer at det norske nettverket skal rapportere tilbake til neste års europa-konferanse. Ole Johnsen var delegat for LLH-Bergen og talsperson for sm/fetisj-utvalget på ILGAs europakonferanse. Ole Johnsen var leder av tidligere HBB, Homofil Bevegelse i Bergen.

I tillegg til de formelle vedtakene, knyttet Ole Johnsen verdifulle kontakter i forhold til det videre nettverkskapende arbeidet – blant annet med italienske, tyske og nederlandske ressurspersoner ved siden av et medlem av den franske gruppen som tilsvarer den norske Åpen Kirkegruppe. Vedkommende ble valgt inn i ILGA Europas styre, og Ole mener hun vil bli en god støttespiller i det videre arbeidet. Dessuten ble aktivister fra hele Europa gjort oppmerksomme på problemet, og flere vil høre om det, hvilket Ole Johnsen anser som en god start.

Konferansen ble et viktig skritt i retning av å bygge opp et europeisk nettverk for å arbeide for at fetisjisme og sm blir fjernet som psykiatriske diagnoser fra sykdomslista til Verdens Helseorganisasjon, WHO. – Det er skadelig å bli lurt til å tro at man er syk, og prinsipielt nedverdigende, sa Ole Johnsen i månedsavisa Blikks novemberutgave. Ole Johnsen tror imidlertid det er lang vei å gå før diagnosene kan bli fjernet, noe som begrunnes med den manglende interesse entusiasme fra fagmiljøet i denne saken.

I 1995 fjernet Danmark, som det første og fortsatt eneste landet i Europa, fetisjisme og sm som mentale diagnoser. I USA skjedde det en endring av de såkalte parafiliene i 1994. Da bestemte den amerikanske psykiaterforeningen å endre diagnosene slik at den bare gjelder når den seksuelle adferden, sexbehovene eller fantasiene fører til psykiske og sosiale problemer. Dette oppfatter amerikanske lærhomoer som et stort fremskritt og inspirasjonskilde for det store flertallet som praktiserer ansvarlig, samtykkende og likestilt sm-sex. Dette skjer over 20 år etter den amerikanske avdiagnostiseringen av homoseksualitet.

Den internasjonale homoorganisasjonen ILGA støttet i sin tid også de dømte lærhomsene i den engelske Spanner-saken. Ole ønsker nå å fremme et forslag for LLHs neste landsstyremøte som sanksjonerer det europeiske nettverket og LLHs rolle i det. Dette anser han som en naturlig oppfølging av vedtakene på to påfølgende LLH-landsmøter – i 1996 og 1998, som vedtok å arbeide for å fjerne sykdomsdiagnostiseringen av lær- og sm-homoer. I 1998 ble det vedtatt å sette ned et bredt sammensatt utvalg bestående fetisj, sm, transe-personer ved siden av fagpersoner på området. Vedtaket i Pisa er et resultat av utvalgets arbeid.

The umbrella organization for European gay and lesbian rights, European ILGA, issued a statement at it’s 1999 conference in Pisa, Italy, supporting the efforts to remove SM and fetish diagnoses from the ICD. The Revise F65 member Ole Johnsen (picture) also gave a workshop.
Photo: Svein Skeid.

Tidligere leder i LLH Bergen, Ole Johnsen, er godt fornøyd med sm-vedtaket på høstens konferanse i ILGA Europa
Foto: Svein Skeid.

SLM Oslo ved 20 års jubiléet i 1996

Artikkelen er opprinnelig trykket i Blikk

Av Svein Skeid

Marki de Sade var den første homopioneren, skrev Jan Olav Gatland i Løvetann nr 6 1995. Mange av våre homoledere var også “sånn”; over hele landet som spydspisser og arbeidsmaur i kampen for alle homoers rettigheter. Men sine innerste “hemmeligheter” delte de bare med noen få likesinnede…helt til SLM kom på banen 7. mai 1976.

Lærmannen var i opposisjon til det etablerte homosamfunnet. Men bak den tøffe Tom of Finland-masken visste han at uten kvinne-, homo- og borgerrettsbevegelsen hadde han ikke hatt verken røtter eller livbetingelser. Ironisk nok skulle det gå nesten 20 år før lærlesber dukket opp på scenen med SLM som fødselshjelp.

SLM, eller Scandinavian Leather Men, var som de andre lærklubbene en “motorsykkelklubb”, ikke et ord var nevnt om homoseksualitet. Da vi i 1982 leiet lokaler til den tradisjonelle mai-festen på Tåsen idrettslag presenterte vi oss som en fallskjermklubb. Idrettslaget skulle sett “fallskjermjegerne” på scenen med Peter Berg som miss Piggy og undertegnede med piskemerker på baken.

Etter et års avbrekk, var tiden i 1988 moden for SLM Oslo, en lærklubb for homoseksuelle og biseksuelle menn, i pakt med tidens åpnere klima. Nå var vi endelig homser svart på hvitt i vedtekts form, og kunne markere vår identitet som del av en mangfoldig homobevegelse. Endringen bar mange frukter: Åpne fester, homomarsj og skeive dager i lær. Og vi glemmer aldri den varme støtten fra DNF-48s Siri Kvalheim under den hete “agurk”-sommeren 1991.

Siden da har vi hvert år paradert opp Karl Johan med lær, uniformer, håndjern og pisker som symbol på tenning, seksualitet og kjærlighet mellom menn, i motsetning til hat, overgrep og krigføring, slik Olav André Manum så treffende uttrykker det i Løvetann nr 5-95.

Fremdeles stemples åpne lærhomoer som ekshibisjonister, mens normalhomoers synliggjøring er “positiv og verdifull”. I tjue år har SLM med sin homokultur tatt støyten av homohets både i og utenfor egne rekker. Retten til å være synlig forskjellig er blitt forsvart – ikke med resolusjoner og store ord, men med praktisk synliggjøring.

Lærhomser med sin store reisevirksomhet ble i begynnelsen hardt rammet av aidsepidemien, men vi tok den også svært tidlig på alvor. Allerede i 1982 skrev medlemsbladet “SLM-info” om en merkelig sykdom som rammet kroppens evne til å forsvare seg. Senere har klubben fulgt opp med hiv-informasjon og kampanjer. Lenkas temanummer “Sikrere sex for lærhomser” fra 1991 var den første av sitt slag i Norden. Foreløpige kroner på verket er fetisj/sm-seminaret på Raufoss og kveldsskolen på SLM-huset i samarbeid med Helseutvalget og Statens Helsetilsyn.

Vi vet idag at én av fire unge homofile har prøvd å ta sitt eget liv. Ut i fra egne erfaringer er det grunn til å anta at andelen sm-homser og lesber er enda større. Homofile og lesbiske har ikke nådd sine mål så lenge deler av bevegelsen fremdeles lever i angst. Det har LLHs landsmøte nå tatt konsekvensen av ved å inkludere sm- og fetisj-rettigheter i LLHs arbeidsprogram.

Kameratmiljøet i SLM har fungert som en ressursbank for bevisstgjøring og nettverksskaping i det norske homomiljøet. Flere og flere sm/fetisj-lesber og homser oppfatter sin erotiske preferanse som en seksuell orientering og integrert del av personligheten. Dette gjelder forfatteren Pat Califia, samt medlem av den tyske forbundsdagen Christina Schenk som begge er kommet ut som sadomasochister i tillegg til at de tidligere har stått fram som lesbiske. Hver fjerde lesbe sier nå at de tenner på bondage og sm i en omfattende amerikansk rapport over 8000 lesbers seksualliv. Tallene bekreftes av en norsk pilotundersøkelse fra høsten 1995. Så sent som i 1989 hang fortidens selvundertrykkelse igjen i SLMs vegger. Liksom Kim Friele førti år tidligere kruset på Karl Johan og forgjeves banket på Forbundets dør, kunne medlemssøkere i SLM tilbringe opp til et halvt år sittende foran kjettingene i lærbaren på Enka før de slapp inn i varmen.

Det måtte et generasjonsskifte til for å få luftet ut gamle spøkelser. Vi ser den samme utvikling over hele Europa. Den engelske spannersaken fra 1990 politiserte fetisjmiljøet. Kampanjen for å omstøte spannerdommen fikk støtte fra menneskerettighetsgrupper, politiske partier, fagforeninger, lesbe-, homo- og kvinneorganisasjoner både nasjonalt og internasjonalt.