Categories
Norsk

Årsberetning 2004

Årsberetning for Diagnoseutvalget ReviseF65 2004

Hver krone som brukes til internasjonal kontakt blir til gull i diagnose-arbeidet. Etter målrettet innsats og besøk fra ReviseF65, har to europeiske land i 2004 startet arbeidet med å avskaffe de uprofesjonelle og stigmatiserende SM/fetisj-diagnosene.

Etter strategisamtaler under Europride i Køln 2002 og workshop under Folsom Europe i Berlin 2004, arbeider den nye landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser.

Etter fem ReviseF65-workshops ved Europride 2003 i Manchester, ved SM Pride i London samme år, og ved Kinkfest i London desember 2004, har England også programfestet arbeidet med å fjerne landets SM-diagnoser.

I desember kom også nyheten fra USA om at arbeidet med den doble SM-utgaven av The Journal of Homosexuality og forlaget Haworths SM-bok, er fullført av redaktørene. Dermed kan vi forhåpentligvis vente utgivelse i 2005 av ReviseF65-artikkelen til Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

På det faglige området har ReviseF65 i 2004 også vært representert med foredrag på to internasjonale psykiatri-kongresser.

International Mr Leather 2003, John Pendal, som er utvalgets offisielle supporter, besøkte Diagnoseutvalgets arbeidsgruppe i Oslo i mai. John har også i hele 2004 fortsatt sitt internasjonale arbeid som ambassadør for utvalget. Han skrev en artikkel om sm/fetisj som sykdomsdiagnoser i sin april-spalte for leatherpage.com. I Johns desember-spalte oppsummerte ReviseF65 sammen med flere andre menneskerettighetsgrupper de mest positive hendelsene i året som gikk.

Utvalgsleder Svein Skeid ble intervjuet i mars-utgaven av månedsavisa Blikk, og skrev en artikkel om seksuelle dobbeltminoriteter i bladets september-utgave. Svein holdt også tale under åpningen av Skeive Dager i spikersuppa 19. juni og sammen med byrådsleder Erling Lae, delte han ut Homo ærespris til Åpen Kirkegruppe på Rådhusplassen 26. juni.

Et data-krasj i februar, førte til at flere sentrale dokumenter måtte rekonstrueres og de engelsk-språklige nettsidene ble ikke oppdatert før i august. De norske nettsidene ble først oppdatert 29. desember 2004. 7 helt nye artikler ble lagt ut på norsk.

På LLHs landsmøte i juni ble Diagnoseutvalget og sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Formuleringene i plattformen er spesielt viktige fordi sm/fetisj-gruppen har en tendens til stadig å falle ut av LLHs arbeidsprogrammer, budsjett, forskning og plattform.

I august ble Diagnoseutvalget egen post på LLHs budsjett. Men det hjelper ikke så mye så lenge foreningen ikke har noe penger å bevilge til kontoen. ReviseF65 har i 2004 måttet klare seg med 10.000 kr fra SLM og 5000 kroner fra Smil-Norge.

Diagnoseutvalget opprettet på slutten av året egen konto og opprettet samtidig en “Make a donation”-knapp på ReviseF65 sin nettside www.reviseF65.org.

Eventuelt bedret økonomi i 2005 kan gjøre det mulig å utvide nettverksarbeidet til flere land. Dette er viktig, fordi desto flere land som på sikt klarer å avskaffe sine nasjonale sm/fetisj-diagnoser, jo større blir presset på WHO sentralt om å fjerne diagnosene.

Svein Skeid
Leder av Diagnoseutvalget

Categories
English Sexual politics

How to remove SM and Fetish diagnoses


Introduction to workshops held at SM Pride August 2nd in London, August 24th in Manchester (one for women and one general) and August 28th in London 2003.

Founded in Norway –
Serving the world

About us and the ReviseF65 group

My name is Svein Skeid (picture right). I have been working in the field of SM human rights for two decades. I am Gay Person of the Year in Norway 2003, and have a special membership of Scandinavian Leather Men Oslo (SLM). Today, I represent the ReviseF65 group, whose aim is to remove SM and Fetish diagnoses from the the International Classification of Diseases (ICD) published by the World Health Organization (WHO).

Eric Barstad (picture below) is a female to unisexual leather/SM/rubber transgender person. Eric is the President of the lesbian/gay SM/Fetish group Smia-Oslo and a member of the ReviseF65 committee and SLM-Oslo).

We will talk about what our project group is all about: why it was established and which diagnoses are to be removed. We will also tell you about why these diagnoses need to be abolished and how to remove them.

SM Pride: I have traveled from Norway to this festival because I always have wanted to attend SM Pride and the SM Pride March which started in 1992, the year before the Spanner Verdict which made some SM play illegal in the UK.

Europride: We have traveled from Norway to Manchester, not only because of this year‘s Europride, but also because this is the very town where the Spanner Case startet in 1987. As you possibly know, the 1993 Spanner Verdict made some SM play illegal in the UK.

In the 1990’s members of our group campaigned and set about fund-raising to help the gay defendants in the Spanner Case (a total of £2000 was raised). We gained support of several dozen Norwegian political organizations, including women‘s rights groups and trade unions, not to mention the unanimous backing of the Lesbian and Gay movement.

Take a look at our Spanner website www.smia-oslo.no/spanner.html (unfortunately only in Norwegian).

In our view, the ReviseF65 work is a logical follow-up of the Spanner campaign. Even if the Spanner fight is not won yet and Spanner Trust still have a long way to go, the ReviseF65 group considers it necessary to start the long-term national and international project to get rid of discriminatory SM diagnoses. We understand that the Spanner Trust trustees are of the same opinion.

And as we shall see, there is similarities between the law and psychiatric diagnoses.

Even though the diagnoses of Fetishism, Transvestism and Sadomasochism are rarely applied, the stigma attached to them is used to justify various forms of harassment of these sexual minorities.

Fetishism, transvestism and sadomasochism are still considered mental illnesses by the World Health Organization (WHO) and most countries, despite the fact that US psychiatrists revised their DSM manual nine years ago and Denmark in 1995 was the first European country to totally remove the diagnosis of Sadomasochism.

The ReviseF65 project concerns both gays, straights and transgender people. Therefore the group consists of Leather/SM/Fetish men and women who represent organizations of Leather and SM gays, lesbians, bi- and heterosexuals, as well as professionals in sexology, psychology and psychiatry.

The name “F65” is a chapter in the International Classification of Diseases (ICD) describing the so called “Paraphilias”, earlier called “perversions”. It also contains other paraphilias. Obviously, we are only rallying for the SM and Fetish diagnoses that concern consenting adults.

Why do we want to abolish these diagnoses?

The Revise F65 project group is of the opinion that stigmatizing minorities by considering their sexual orientation as a psychiatric condition is as disrespectful as if you discriminate against people because of their race, ethnicity or religion.

The stigma attached to these diagnoses is used to justify harassment. The ReviseF65 group can document that people are losing their jobs, the custody of their children etc., because of their SM-love, lifestyle and self-expression.

Sadomasochists as prosecution witnesses face similar difficulties in credibility as heterosexual women. In law courts, murderers and rapists are acquitted despite confessing to their crime. The only reason why is that the victim is a masochist. Several courts have done this because of the diagnoses.

Because people are considered “sick” or “perverted”, the victim is placed beyond the protection of the law. This is some of the same “illiberal nonsense” as in the Spanner case. Because you are a “pervert” your consent place you beyond the protection of the British law.

Lack of legal security for SM-ers

Leitner v. State (1983) 631 So. 2d 278-9. The “sadomasochist” is often seen as having given up h/er rights to protection from violence or abuse. It is clear that homosexual men as prosecution witnesses face similar difficulties in credibility as heterosexual women. In August of 1993, an appellate court released a man convicted of murder because the murder victim had written a long sadomasochistic sexual fantasy in his journal and the trial court had refused this journal entry as evidence at trial. The fantasy is reproduced for the delight of the court in its entirety in the published case. The unspoken implication here is that a man who fantasizes about homosexual sadomasochism has somehow consented to a brutal murder: “The journal excerpt was essential to the appellant’s defense. It suggested Craven may have desired to be involved, and may have been involved in voluntary sadomasochist sex when he was killed. If he suffered from these desires, then he might have sought out an amenable partner”[20] who eventually killed him. (That wasn’t very “amenable” of the partner if you ask me). Again, the law has constituted the sadomasochist as an always-already willing victim, even to the point of death.[21] This opinion also highlights the idea of “voluntary sadomasochistic sex” as a “desire” that one “suffers from,” a common thread in much of this discourse. The official status of “perverse” desire is thus situated as a medical and psychiatric condition that places those “afflicted” beyond the protection of the law and unworthy of inclusion in “civilized” society. www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

The US National Coalition for Sexual Freedom and the Leather Leadership Conference documents that between one-third and one-half of the leather/SM population suffer discrimination, violence or persecution because of their sexual orientation and identity. As with other forms of assault, women are the chief sufferers, losing their jobs, or even their children, because of their SM love, lifestyle and self-expression.

In fact, staying in the closet doesn’t protect people – only one-third of those who suffered violence or discrimination reported that they are “out”. The other two-thirds were minding their own business and keeping their mouths shut when they were either harassed or discriminated against.

A lot of people fear loss of child custody, losing their job or the possibility of harming family relations because of their SM orientation.

A Norwegian example: 

In 1997, a 42–year-old woman in Eastern Norway let herself be pressured by her own lawyer to give up the custody of her two daughters after a divorce. The lawyer considered that the woman had a poor legal case because SM is defined as a psychiatric illness in Norway. This happened after her ex-husband got hold of the woman’s holiday photographs which showed her interest in SM – sado-masochism. He passed the photographs on to his lawyer. The children were also informed about the woman’s orientation. Today, the woman lives 250 English miles away from her children, but has partially regained contact with them after many years without contact.
Source: SMil-bladet, no. 2, 2002. The whole case is described in more detail at www.revisef65.org/febarn.html (unfortunately currently only in Norwegian). 

Once more we see the the law and the psychiatry walk hand in hand, as was the case concerning homosexuality in earlier days.

Possible strategies to remove the SM/fetish diagnoses

We have in recent years seen three strategies used to remove SM and Fetish diagnoses.

1) Political actions directed towards the government and the health administration. This was the strategy used when Denmark withdrew SM from their national list of psychiatric diagnoses in 1995. It was a political decision resulting from a single letter from a SM organization. Maybe the chairman of the SM group “The Black Society” had an “easy match”, because the Health Minister of that time – Yvonne Herløv Andersen – was a liberal lesbian lady. we also know that there has been a serious debate about sadomasochism in Denmark for decades. www.revisef65.org/denmark.html

2) The second strategy is coordinated action from kink-friendly mental health professionals towards the board that is responsible for decision-making concerning the diagnoses. This is what happened when the American Psychiatric Association, APA, considerably revised their Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) in 1994. SM and Fetishism is now considered to be a healthy form of sexual expression in the US, as long as it does not impair the daily functioning of the subject, according to the latest edition of DSM-IV.

According to DSM-IV, SM and Fetishism only becomes a diagnosable dysfunction when urges, fantasies or behaviors “cause clinically significant distress or impairment in social, occupational or other important areas of functioning.” In addition APA clearly indicate that “a paraphilia must be distinguished from the non-pathological use of sexual fantasies, behavior or objects as a stimulus for sexual excitement.”

3) In the ReviseF65 group we have discussed which strategy to choose for some time. My visit to Europride in Cologne last summer was a great help as it gave me the opportunity to discuss strategy with German SM activists.
You could say that we have chosen the slow and labour-demanding way: building up support from federations of mental health professionals. Last winter, we received important support from both the Norwegian Association of Gay and Lesbian Physicians and the Norwegian Society for Clinical Sexology. Next year, we hope to be able to receive support from the Organization of Psychiatrists in Norway. In this way, we will build a professional foundation for an initiative by the health authorities to remove the diagnoses.

On an international level, we have for several years tried to stimulate the building-up of a growing international activist and professional network that shares our goals.

The more countries that abolish their national SM and Fetish diagnoses, the bigger the possibility that the World Health Organization will follow suit.

We have also gained support from other organisations in Europe. So far we have got support from the International Lesbian and Gay Association (ILGA Europe), and the European Confederation of Motorcycle Clubs (ECMC).

This third “hard way” strategy is much like the one used by the lesbian and gay movement to get rid of homosexuality as a diagnosis (this was in fact in the same F65 chapter as the SM diagnosis is now).

Professional articles

The support we have obtained this far, is not least due to systematic professional work from the mental health specialists in the ReviseF65 committee. An article by psychologist Odd Reiersøl can be found at www.reviseF65.org/reiersol1.html. So far, this article has been translated by other webpages to German, Portuguese, Spanish, Italian and Russian, in addition to English and Norwegian. Another article, written by Reiersøl and I, will be published in a SM edition of the American publication “The Journal of Homosexuality”. A third article addressed to psychiatrists, written by our project psychiatrist Reidar Kjaer, will also soon be accessible to the public in a scientic magazine.

Last June, Kjaer was a speaker at a symposium on the SM/fetish diagnoses at the International Psychiatric Conference in Vienna, Austria, which was arranged by the World Psychiatric Association. A first step can be that the WHO will change the ICD diagnoses in a similar way that happened in the US in 1994 when DSM-IV was established.

Research

In spite of several attempts, we have not been able to carry out research projects as yet. We wanted to find out whether SM/fetish people have a higher degree of psychopathology than the rest of the population. Unfortunately, the efforts were aborted, due to collaboration difficulties and lack of support from the educational and political institutions approached.

But no, evidence has so far showed that there is any more severe psychopathology to be found in the persons that can be labeled with any of these three diagnoses.

Results from a research project by Connolly et al 2003, among a group with bondage and sadomasochistic interests (BDSM) showed that “no evidence was found to support the notion that major disorders–including depression, anxiety, mania/bipolarity, and obsessive-compulsivity–are more prevalent among members of the BDSM community than among members of the general population. Indeed, if anything, our findings suggested that members of the BDSM community are less likely than others to present with major disorders.”

They also “found no support for the view that BDSM players present greater-than-average levels of psychological sadism or masochism. Clearly, then, earlier assumptions that severe psychopathology underlies all BDSM erotic play were not supported”.
Ref. (Connolly et al. in press)

How can we co-operate?

The purpose of this introduction has been to get individuals, SM groups and kink-friendly mental health professionals in the UK involved in the network-building efforts to reach the goal of getting the diagnoses repealed. We think that specific strategies should be determined at the local and national level, depending on the professional and political situation in your own country. The support and work of leather men and women, SM community-leaders and kinky organizations are crucial to reaching this goal. The initiative of individuals is always to be welcomed. Even more effective can be the formation of local and national working groups, which are able to approach the professionals in question.

Is there any possibility that UK activists can rally against this diagnoses even though some forms of SM is still illegal in the UK?

Is it possible that medical and judicial suppression of SM people are two aspects of the same case? That legal thinking to some extent is grounded on psychiatry, and that psychiatric thinking to some extent is grounded on the judicial situation?

Is it possible that the removal of SM diagnoses could make it easier to legalize SM in Great Britain?

Is it possible for British SM human rights activists to collaborate with the ReviseF65 group?

To be informed and have your voice heard – you can join our e-mail discussion group at www.revisef65.org/moderator.html

Svein Skeid
www.reviseF65.org

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Homo ærespris 2003 til Svein Skeid

Homo ærespris:

Homo ærespris 2003 til Svein Skeid

Svein Skeid (52) ble søndag 28. juni tildelt Homo ærespris 2003, blant annet for sitt arbeid med å fjerne stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser i regi av LLH, Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring.

Etter at homofili-diagnosen ble fjernet i USA i 1973 og har vært ute av bruk i Norge siden 1977, er mennesker med fetisjisme og sm som orientering eneste gruppe i homomiljøet som fremdeles har en psykiatrisk diagnose på grunn av sin seksuelle orientering.

Arbeidet med å fjerne fetisj-diagnosene drives av et utvalg nedsatt av LLH.

– Alle i utvalget har gitt vesentlige bidrag til arbeidet, sier Skeid. Dette langsiktige arbeidet er ikke mulig uten et nært teamarbeid. Både LLH, Smia, SLM-Oslo og heterofile SMil-Norge bidrar økonomisk til arbeidet.

– Prisen er også en seier for retten til å være annerledes. Også for minoritetene i minoritetene innad i homobevegelsen, sier Skeid. Den er dermed en anerkjennelse til hele lærmiljøet som gjør en viktig jobb med å sosialisere folk til sikker, sunn og samtykkende sex.

LLHs diagnoseutvalg støttes av Homofile og lesbiske legers forening, Norsk forening for klinisk sexologi, den europeiske lærsammenslutningen ECMC og den internasjonale homosammenslutningen ILGA.

Juryen som delte ut Homo ærespris sier i sin begrunnelse at “Skeid i årtier har vært en spydspiss i SM-bevegelsen ved å bidra til å bryte ned fordommer som har vært, og er, mot lærhomsene/lesbene, fetisjistene, sadomasochistene og transvestittene”.

LLH-Oslos jury sier videre at: “I 25-30 år har han aktivt jobbet med menneskerettigheter, først og fremst innen bondage og SM-miljøet. Han startet “Lesber i lær” i 1993, før “Verkstedet Smia-Oslo” ble startet i 1995. De siste årene har han vært drivkraften bak ReviseF65-gruppen, som jobber for å fjerne diagnosebegrepene for fetisjisme, sadomasochisme og transvestisme, blant annet på WHOs diagnoseliste (Verdens Helseorganisasjon). Han utviser stort mot, engasjement, kunnskap og respekt, og har gjort et stort stykke arbeid innad i homobevegelsen, og ikke minst utad, med å bryte ned fordommer. Vi er stolte over denne mannens arbeid!”

Tidligere mottagere av Homo ærespris er blant annet Kim Friele, Kjell Erik Øie, Arne Walderhaug og Brita Møystad Engeseth.

Samme sak på Gaysir. 

 

Categories
Arkiv 1997 - 2002 Norsk

Årsberetning for fetisj/sm/transvestittutvalget 2002

Se også “Om Utvalget” – bakgrunn, mandat og arbeid 1998-2002
 

Årsberetning for fetisj/sm/transvestittutvalget 2002

2002 har vært det hittil mest aktive og interessante året i utvalgets funksjonstid. Vår nyetablerte nettside på norsk, engelsk, tysk og portugisisk, samt besøk i inn og utland, har satt diagnoseproblematikk på dagsorden blant profesjonelle og aktivister verden over, og ført flere nye medlemmer til mailinglista. Ved årets slutt kan det se ut som om vi står foran et internasjonalt gjennombrudd i vårt arbeid. Både utvalgsmedlemmer og utenlandske deltagere på mailinglista vil i 2003 bidra på internasjonale fagkongresser med fetisj/sm-diagnoser som tema. Dette avspeiler seg også i en budsjettert økning i utvalgets utgifter fra vel kr 26.000,- i 2002 til kr 40.000,- i 2003.

[…] “There is something very exciting about connecting up with others who work towards the same goals across the world. Thank you for making this possible.”

Sincerely, Peggy
Psykolog Peggy J. Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada.
Mail til utvalget 30. juli 2002.

Vinterens oppbygging av reviseF65.org med faglig dokumentasjon, relevant litteratur og undersøkelser, fra inn og utland, supplert med utvalgsmedlemmenes varierte bakgrunn og erfaring, har ført til nye viktige kontakter verden over, både via mail og reiser i inn og utland; Norge, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Østerrike, Spania, Nederland, Russland, Canada, Hong Kong – og ikke minst: USA og Brasil.

Nettkonseptet som ble etablert av Ole Johnsen og Stein Losnegård, er i løpet av året bygget opp av Svein og oversatt til engelsk av vår alltid hjelpsomme geistlige venn og til tysk av SLMs Stein Losnegård og BDSM-Berlins Kathrin Passig (bildet). Engelske tekster er oversatt til norsk av Stein F og Svein. Den brasilianske legen Beatriz Kotek, som også er medlem av vår mailingliste, har på eget initiativ oversatt sidene våre til portugisisk på sin utdanningsside www.desejosecreto.com.br.

Moderator Ole Johnsen har i løpet av året godkjent en netto tilvekst på 32 nye medlemmer på utvalget sin mailingliste, deriblant en rekke fagfolk verden rundt.

Utvalgmedlem og psykolog Odd Reiersøls banebrytende fagartikkel på revise-sidene (www.revisef65.org/reiersol1.html) har vært en inspirasjonskilde både nasjonalt og internasjonalt. Den er i løpet av året blitt oversatt til portugisisk og BDSM-Berlins Kathrin Passig har signalisert at hun kommer til å oversette den til tysk.

Diagnoseutvalget har avholdt fem møter i 2002. 14. mars, 30.mai, 29. august, 10. oktober og 28. november, med tildels intenst arbeid, mailkontakt flere ganger ukentlig, nasjonal og internasjonal møtevirksomhet, workshops, foredrag, deltagelse på kongresser, seminarer og festivaler mellom utvalgsmøtene. I tillegg har en nystartet samtalegruppe, eller “lære av hverandre-treff” avholdt to møter 2. oktober og 18. november 2002.

Mandatet fra LLH
Smias kontaktperson og leder i LLH-Oslo, Ole Håvard Lundvold gjorde en gedigen innsats under LLHs landsmøte i Trondheim i begynnelsen av mai, etter at Landsstyret støttet av avtroppende LLH-ledelse ønsket å fjerne fetisj/sm/transvestitt-utvalgets langsiktige prosjekt fra LLHs arbeidsprogram. Fôret med argumenter fra Svein, hjelp fra Ole Johnsen og støtte fra LLH-Trondheim, beholdt utvalget imidlertid sitt LLH-mandat som nå er stadfestet av fire påfølgende landsmøter (1996, 1998, 2000 og 2002).

I slutten av mai så Stein Losnegård seg nødt til å trekke seg fra utvalget, i det minste for en periode, på grunn av stort arbeidspress. Bent Hvale sa seg villig til å overta funksjonen som utvalgets sekretær. Høsten 2002 overtok Øyvind Aamodt (bilde fra Skeive Dager i Oslo 2002) som representant for SLM i utvalget. Det er fremmet forslag for SLMs generalforsamling i februar 2003 om vedtektsendring som pålegger foreningen å arbeide for gruppens menneskerettigheter i tråd med SLMs mangeårige internasjonale engasjement, samt forslag om å opprette en egen budsjettpost for dette og for utvalget som SLM har deltatt i siden 1998. (SLM støttet enstemmig utvalgets budsjett ved å bevilge 10.000 kroner på generalforsamlingen 15. februar 2003).

Köln
I sommer hadde Svein på vegne av utvalget – og for egne sparepenger – viktige strategisamtaler både nasjonalt og internasjonalt. Under Europride i Köln fikk utvalget i samarbeid med lokale krefter – en flott markering, både i den store paraden med en million tilskuere, parolen ble sitert i Köln største avis, samt intervju og dybdeartikler i temanummer av bladet til den største SM-organisasjonen i området – SMart-Rhein-Ruhr (http://www.smart-rhein-ruhr.de/index.html?02_smart_aktuell/vereinsinfo_neu/2002_04_aug_sep/body.html~Hauptteil). Ikke minst hadde den mer seksualpolitiske “utbrytergruppen” BDSM-Netzwerk e.V. mye å bidra med. Tyskerne v/SMart-redaktør Uli har allerede kvittert for besøket ved å avlegge Oslo en overraskende gjenvisitt i september. Ved siden av Svein, hilste han på Smias Eric Bartad og SMils Kelly Andreassen, som begge sitter i diagnoseutvalget. Resultatet ble nok en reportasje i SMart-info, denne gang en helside: “Ein wiedersehen in Oslo” med bilder fra lokalene i Grønlandsleiret.

Den norske, engelske og tyskspråklige presentasjonen av utvalget i forbindelse med Köln-reisen – underskrevet av samtlige utvalgsmedlemmer – ble sammen med utvalgets nye nettsider, presentert av SLMs Stein Losnegård på lærhomseklubbenes Top of Europe (ToE)-møte i Helsingfors i juni. Det er uvisst om dette er blitt fulgt videre opp.

Litteratur-oversikt
Både før og etter Köln-reisen har utvalget hatt kontakt med BDSM-Berlins leder Kathrin Passig som i august skrev innlegg om diagnosene i SMart-info og som på tampen av året har tilført reviseF65-sidene en biografisk litteraturoversikt som utvalget lenge har manglet – én liste med diagnoserelatert litteratur, og én liste med anbefalt generell fetisj og sm-litteratur (www.revisef65.org/bibliography1.html).

Grimstad
Bilde av Elsa Almås, Svein Skeid og Esben Esther Pirelli Benestad.

Sommerens Nytelsesfestival i Grimstad ble også en flott anledning til inspirerende strategisamtaler med leger, sexologer og psykologer – blant annet Åshild Skogerbø, Elsa Almås, Esben Esther Pirelli Benestad og Haakon Aars. Svein Skeid og SMil-Norges Kelly Andreassen holdt begge stand på Nytelsesfestivalens “Erotikktorg”, der vi hver for oss representerte Smia og SMil, og sammen representerte utvalget. I en uformell idédugnad klekket vi ut mottoet: “Sikker, sunn og samtykkende” som en brukbar oversettelse av “Safe, sane and consensual”, som har vært et internasjonalt anerkjent etisk SM-prinsipp gjennom 15 år.

Etter invitasjon fra Åshild Skogerbø, har Bent skrevet en presentasjon av diagnoseutvalget arbeid tiltenkt Sexologiforeningens bulletin. Når web-sidene er oppe, vil Åshild og Odd forsøke å dra igang en debatt som etter planen skal munne ut i et diagnose-seminar i Sexologiforeningens regi. Dette forventes i neste omgang å legge grunnlaget for en faglig støtte-uttalelse fra Norsk forening for klinisk sexologi til utvalgets arbeid.

Bilder og ord
Et viktig resultat av sommerens reiser er også hundrevis av egenproduserte bilder som høyner kvaliteten på revise-sidene og illustrerer grunnleggende SM-prinsipper om kjærlighet, glede, likeverd, respekt, humor og gjensidighet. Bildereportasjer fra Europride i Köln og Nytelsesfestivalen i Grimstad ligger på http://www.smia-oslo.no, inkludert bilder fra Skeive Dager i Oslo, der utvalget/Smia også var representert med paroler. Liksom de fleste andre tiltak i 2002, er også nødvendig utstyr til dette arbeidet finansiert med private midler.

Kelly Andreassen (bilde fra Grimstad 2002, Esben Esther Pirelli Benestad til venstre) ga også på utvalgets mailingliste i sommer sitt bidrag på engelsk til spørsmålet om diskriminering av SM-ere i Norge. Det viser seg dessverre at opptil flere SM-ledere, talspersoner og andre som har valgt å stå åpent fram, enten har blitt truet med å miste jobben, eller faktisk har blitt sparket på grunn av sin SM-legning. Vi har i løpet av året også fått dokumentert SM-ere som mister omsorgen for barn i Norge.

Strategiendring
Sommerens erfaringer førte til en delvis endring av utvalgets strategi, hvilket avspeiles i den nye engelske teksten på www.revisef65.org/amsterdam1.html. Vi ser det på nåværende tidspunkt som lite hensiktsmessig å be enkeltstående sexologer, psykologer og psykiatere om å henvende seg direkte til WHOs “Collaboration-sentre” med sin støtte, uten at fagforeningene står bak. Vi har derfor i teksten skissert flere mulige strategier, avhengig av lokale forhold i hvert enkelt land. Som eksempler på mulige strategier, har vi nevnt endringen i Danmark i 1995 som skjedde via et politisk vedtak, endringen i USA i 1994 som skjedde via et nettverk av kinky-positive fagfolk innen psykisk helsevern, samt strategien i Norge, som ved siden av å koordinere det internasjonale arbeidet, søker å få støtte fra sexologi, psykolog og psykiaterforeninger, samt Homofile legers forening, for å legge et profesjonelt fundament for fremtidige politiske beslutninger.

Kontakt med USA
I slutten av juli fikk utvalgets mailingliste to prominente medlemmer etter at Svein hadde postet “Köln-presentasjonen” av utvalget på mailingslista til [email protected]. Psykolog og Dr Peggy Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Kanada, og legen og sexologen Charles Moser som blant annet har skrevet en rekke faglige sm-bøker, arbeider med fullstendig å fjerne fetisj-diagnosene fra den viktige amerikanske diagnosemanualen DSM. De arbeider også med å utgi et SM temanummer av det amerikanske tidsskriftet “The Journal of Homosexuality”. Odd og Svein har levert et bidrag, som vi etter diverse revisjoner håper å få antatt. Kontakten over Atlanteren er i skrivende stund intens, med daglige mailer mellom Ottawa, San Fransisco, New York, Oslo og Berlin.

Både Peggy Kleinplatz, Charles Moser, spanske Manuel og danske Pia Klit Larholm har på mailinglista etterlyst materiale og beskrivelser om diskriminering av SM-ere. Det er uvisst om disse har fått noe svar på sine spørsmål.

På utvalgsmøtet i slutten av august var nettsosiolog Anette Knutsen spesielt innbudt for å presentere et mulig diagnose-relatert forskningsprosjekt. Dette er så vidt vites foreløpig ikke fulgt opp.

Møte med LLH sentralt
Etter invitasjon fra LLHs nye Arbeidsutvalg og administrasjonen ble det avholdt et viktig møte med utvalget 7. september. Det ble bestemt at LLH AU skal ha én fast representant på utvalgets møter (Petter Møller) slik praksisen var fra starten i 1998. LLH var også innstilt på å oppfylle vedtakene på fire påfølgende landsmøter i LLH ved å dekke utvalgets utgifter. Et budsjett for 2003 er satt opp med forslag til fordeling av utgiftene mellom de deltagende organisasjonene. Det var også enighet om at utvalget fortløpende blir informert om kommende landsstyremøter, slik at rapport om utvalgsarbeidet kan leveres i god tid. LLHs arbeidsutvalg og administrasjon var også innstilt på mer eksplisitt å inkludere lær, sm og transepersoner som en positiv og verdifull del av organisasjonens mangfold i den nye plattformen som er på trappene, slik tilfellet er i vårt naboland Sverige. Det ble også fra utvalgets side nevnt at vårt banebrytende diagnosearbeid ikke er representert med ett eneste forskningsprosjekt fra LLHs sin side. Og utvalgets nettsider, som en periode var lenket opp fra LLHs sentrale sider, er nå dessverre fjernet igjen.

Utvalget v/Svein skrev rapport til det nye landsstyremøtet i LLH 11-13. oktober 2002, inkludert en del bakgrunnsinformasjon ettersom de fleste delegatene var nye og ikke kunne forventes å kjenne så mye til utvalgets tidligere arbeid.

I november deltok Eric Barstad (bildet) på den internasjonale SM-lesbe-kongressen WALP i Amsterdam. 148 deltagere fra et dusin land hørte hennes orientering om fetisj/sm-utvalget. Dessuten holdt hun en mini-workshop og knyttet viktige internasjonale kontakter. LLH støttet reisen med kr 1000,-, Smia med 1500 kroner.

Ved siden av uvissheten om Odd og Sveins artikkel blir antatt i “The Journal of Homosexuality”, har vi på slutten av året også levd med en intens spenning om hvorvidt psykiater og utvalgsmedlem Reidar får holde et symposium på en internasjonal diagnosekongress i juni. I skrivende stund ser det ut til kaballeggerne i Wien har bestemt seg for å holde på Reidars innlegg. Men ting kan endre seg; det er mange som skal ha plass til sine innlegg og det er også mange ulike oppfatninger innen WPA.

På tampen av året kunne vi på mailinglista lese den hyggelige melding at den brasilianske psykolog og sexolog Maria Cristina Martins og den franskbrasilianske professor og psykolog Dr. Paulo Roberto Ceccarelli har utført diagnosekritisk forskning som vil bli lagt fram på den 16. verdenskongressen i Sexologi i Havana på Cuba i mars 2003.