BDSM og smerte

Normal galskap

Hei Steinar og Are

Dere lager en serie på 6 episoder for NRK1 underholdningsavdelingen som heter ”Normal galskap” med temaer som perfeksjonisme, avhengighet, idoldyrkelse, overtro, grensesprengning inkludert ekstremsport, samt smerte og nytelse inkludert bdsm. Dere har spurt om jeg kan stille opp i sistnevnte program om bdsm-smerte og nytelse. Ved siden av bdsm, blir noen boksere og painsolution deltagere i smerte-programmet, slik jeg oppfattet deg. Dere har også uoppfordret forsikret at målet med programserien er å normalisere og bryte ned tabuer.

Ettersom jeg har et privat lekerom for min bdsm-hobby hjemme, har jeg tilbudt NRK å gjøre opptak hjemme hos meg.

Jeg lovet å sende noen ord om hva jeg mener bør omtales i programmet og har delt det inn i 10 punkter:

1. Hva møter dere i dungeon?
2. Bdsm: Hele kroppen som erogen sone
3. Om galskap og friskmelding
4. Diskriminering og usynliggjøring av bdsm-ere
5. Bdsm-ere som høystimulisøkende personlighetstyper
6. Balansen mellom lyst og smerte
7. Endorfiner øker smerteterskelen
8. Forspill, samspill og etterspill
9. Smerte i vår kristne kulturarv
10. Bdsm-smertens helsebringende effekt

Beste hilsen Svein Skeid

Kopi til psykolog Odd Reiersøl

“Normal galskap”

Smerte og nytelse: Om bdsm-smerte

Litteraturreferanser nederst i teksten inkludert norske og utenlandske publikasjoner av Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

På engelsk bruker man uttrykket ”hurt, not harm” for å forklare forskjellen på samtykkende bdsm-smerte og voldelig smerte. Bdsm-smerte kan være del av en avtalt bdsm-maktlek mellom samtykkende parter i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke. Men maktrolleleken i bdsm kan like gjerne foregå uten smerte. Den utøvende bdsm-parten kan kalles Hersker, Master, Dom, Domina, Dominant mm). Den mottagende parten kan kalles sub, slave, underkastende, mm.

Svein Skeid er leder i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og æresmedlem av SLM Oslo og SMil-Norge, de to ledende fetisj- og bdsm-foreningene i Norge. Skeid er innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003, utdelt av LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i tillegg til flere andre utmerkelser.

1. Hva møter dere i dungeon?

Bdsm dreier seg langt på vei om å iscenesette skremmende illusjoner som får blodet til å bruse i en slavekropp selv om leken umiddelbart kan avbrytes av et såkalt stoppord. I et hjemmesnekret lekerom eller “dungeon” som min, kan antikkens andreaskors eller en middelaldersk gapestokk være ett av flere virkemidler for å gi den selvdefinerte bdsm-slaven en følelse av at det som foregår er ”ekte”. Bondage (fastbinding) og smerte kan øke opplevelsen av rollespillet som noe “virkelig”. Av andre fengslende remedier er for eksempel divere bur og en såkalt ”slynge” som er svært anvendelig og av mange grunner populær ikke minst i det homofile bdsm-miljøet. Dessuten et assortert utvalg av leketøy (”toys”) som diverse pisker, klyper, mansjetter, tau osv.

2. Bdsm: Hele kroppen som erogen sone 

I bdsm kan vi for eksempel bruke en pisk eller et spanskrør til kroppens mest kjøttfulle områder som rumpe, lår, osv. Men liksom i den helsebringende finske bjørkeris- og saunakulturen kan store deler av kroppen stimuleres, selv om det kun skjer med lett berøring på sårbare områder.

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave fra 1998 om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, hvordan bdsm-ere defokuserer nytelse fra kjønnsorganene til å inkludere hele kroppen som erotisk felt. Den franske filosofen Michel Foucault kaller dette for degenetalisering av seksuell nytelse der ikke-genitale områder som brystvorter, anus og hele kroppsoverflaten tas i bruk. Bdsm representerer en revurdering av hva som skal være kroppens erotiske områder. I en bdsm-sammenheng spiller ikke penis hovedrollen. Den utgjør kun en liten del av en seksuell situasjon. Foucault kalte dette et oppgjør med det erotiske monopolet som har satt kjønnsorganene i sentrum. Mange bdsm-slaver bruker blindfold for øynene nettopp for å stenge ute ytre inntrykk og kunne fokusere på den kroppsllige stimuleringen. Kanskje er denne helhetlige tilnærmingen også noe av forklaringen på bdsm’s mulige helsebringende effekt, som omtalt nederst i artikkelen.

For endel bdsm-ere og lærhomser kan bdsm-interessen bli en hobby som deles med kjæreste og likesinnede kompiser. Norske helsemyndigheter har etter friskmeldingen i 2010 inkludert fetisjister og SM-ere sammen med homofile i gruppen “seksuelle minoriteter“. Fetisj- og SM-orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort.

I dungeon vil NRK1 derfor også finne sikrere sex-plakater og hefter utarbeidet i samarbeid med og finansiert av Helsedirektoratet. Dere vil også finne flere varianter av lærflagget som et internasjonalt symbol på bdsm-stolthet, der kjærligheten og respekten i et bdsm-forhold symboliseres av flaggets røde hjerte. NRK vil også finne bilde og avisutklipp av min kjæreste og samboer Tore som døde brått for vel et år siden etter 20 års samliv, i tillegg til en diplomvegg med diverse utmerkelser som Svein Skeid har mottatt for sitt 30 år lange seksualpolitiske arbeid.

3. Om galskap og friskmelding

Vi mennesker har en tendens til å kalle ting vi ikke forstår for sykdom eller “galskap”, inkludert den lite eksakte vitenskapen psykiatri. Jeg burde vite hva galskap er ettersom min lille famile bodde innenfor murene på Gaustad sykehus de første årene av mitt liv. Min far var psykiatrisk pleier og jobbet sammen med ledende psykiatere som var ansvarlig for at homoseksualitet ble ansett som galskap inntil for 30 år siden. Først for to år siden, februar 2010, ble sykdomsstempelet på sadomasochisme og fetisjisme fjernet etter mangeårig arbeid fra Diagnoseutvalget i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner der Svein Skeid er leder. Jeg kom selv ut av skapet rett etter avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972. Liksom homofile og lesbiske, så har bdsm-ere nå papir på at vi er friske.

4. Diskriminering og usynliggjøring av bdsm-ere

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og bdsm-ere var en av helsemyndighetenes viktigste begrunnelser for den norske friskmeldingen i 2010. Per 2012 har hele Norden fjernet sadomasochisme som sykdomsdiagnose etter inspirasjon av norske Revise F65. Kunnskapsbasert forskning antyder at hver tredje fetisjist og bdsm-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering som for eksempel sosial ekskludering, jobbdiskriminering og tap av omsorg for egne barn. Det store flertallet lever derfor skjult med sin bdsm-orientering i frykt for sosiale sanksjoner.

5. Bdsm-ere som høystimulisøkende personlighetstyper

I vårt samfunn er vi opplært til å unngå smerte for enhver pris, mens i mer “primitive” samfunn er for eksempel smertefulle overgangsritualer ment å styrke individene i forhold til livets utfordringer. Men heller ikke i vårt samfunn er det slik at alle mennesker for enhver pris søker å unngå risiko og smerte. Idrettssosiologer regner med at én av ti er biologisk disponert for å ha et større behov for spenning i livet slik som blant annet kommer til uttrykk i ulike typer ekstremsport og kanskje også innen sadomasochisme eller bdsm. Det amerikanske Kinseyinstituttet regner med at 5-10 prosent av befolkningen har et talent for å kunne oppleve utførlig regissert smerte som nytelse.

(Det kan kanskje bli litt feil å betegne en gruppe på flere hundretusener av mennesker som “folk med interesser og lidenskaper som er litt utenom det vanlige” ettersom bdsm-ere kanskje er utgjør flere individer enn f.eks. homofile i samfunnet.)

Slike høystimulisøkende personlighetstyper har i særlig grad positive lystopplevelser knyttet til sterke sanseopplevelser og opplevd risiko, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse. De oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer.

Den britiske sosiologen Anthony Giddens mener høystimulisøkende personlighetstyper kjennetegnes av evne til tillit, samarbeid og mestring som grunnlag for endring, omstilling, fornyelse og utvikling og at denne gruppen til alle tider har vært innovative samfunnbyggere som har brøytet nye løyper. Giddens mener at spenningssøkingen spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da “the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Motet er nettopp det som testes om igjen og om igjen i risikosport og kultivert risikotaking som for eksempel bdsm.

Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på flere undersøkelser som viser at bdsm-ere har utdannelse, inntekt og formue over gjennomsnittet av befolkningen.

6. Balansen mellom lyst og smerte

Nå viser en litteraturstudie foretatt av LLHs Diagnoseutvalg på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon at nettopp tillit, samarbeid og mestring er grunnleggende forutsetninger for at et bdsm-samspill skal lykkes ved omhyggelig og detalert planlagt og riktig dosert smerte. Hjernen er vårt største erotiske organ. Den gode bdsm-smerten starter i hodet og er omhyggelig iscenesatt av alle involverte som en kjærlighetens alkymi for å skape lyst og frigjøre indre energi. Balansen mellom lyst og smerte er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. Masochisten får ikke nytelse av tilfeldig smerte, skade eller påført ytre vold som for eksempel et besøk hos tannlegen eller ved at en gjenstand faller på tåen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men balansen mellom lyst og smerte, som kan variere underveis, etter dagsformen og fra person til person. Bdsm-smerte er bare godt for den ene parten så lenge det også oppleves tilfredsstillende for den andre. Dette i kontrast til overgriperen som reduserer offerets selvtillit ved  å påføre uønsket skade.

7. Endorfiner øker smerteterskelen

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926) var den første som forsto at bdsm-ere søker nytelse, ikke smerte. Ved seksuell stimulering øker smerteterskelen med opptil 100 prosent, hvilket kan forklare smertetoleransen hos sadomasochister. Dette skyldes ikke minst kroppens egne smertestillende endorfin-hormoner, som ble oppdaget i 1973. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Bdsm er altså ikke så tøft som det ser ut til. Dessuten varierer smerteterskelen med personlig fysikk, fantasienes intensitet, dagsform og forholdets erotiske spenning.

“Liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samspill har erstattet fiendskap”.
Percy Grainger (1955), australsk-amerikansk pianist, komponist og selvdokumentert sadomasochist.

8. Forspill, samspill og etterspill

Bdsm-lek forhandles frem mellom likeverdige parter som blir enige om grenser og stoppord. Både den dominante og submissive må være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning.

I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil. Det er viktig for begge parter å sette grenser for hva en vil delta i uansett om du har myk eller hard sex. Enhver fallskjermhopper kjenner viktigheten av forskriftsmessig pakking av fallskjerm og reservefallskjerm. Man er også avhengig av gjensidig tillit i teamet mht sikkerhet. På samme måte er opplæring, trening og gjensidig tillit avgjørende i bdsm for å forebygge skade (mer om den praktiske siden av sikkerhet ved opptak).

Bdsm-scener er som et isfjell: 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet foregår non-verbalt under overflaten usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Dersom en ikke varmer opp før en konkurranse, yter en dårlig. Det vet både sports-atleten og Masteren. Master vet at skal han få slaven med på reisen, må endorfinene stimuleres slik at smerteterskelen øker. Etterhvert kan grensene tøyes ettersom smerteterskelen øker.

Tøm og røm?

Det er ingen god idé å stikke av gårde med én gang samspillet er over. Begge parter kan ha behov for etterspill eller landingsfase (“aftercare”) i form av kjærtegn, kos og reflektert samtale for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som bdsm gjerne gir. Slik selvterapi kan etablere enda sterkere bånd mellom partene enn den intensive bdsm-opplevelsen i seg selv. Samtalen og kosen etter “landingen” kan gi begge økt forståelse og etablere sterke bånd mellom partene.

9. Smerte i vår kristne kulturarv

Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har bdsm uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv.

Allerede Kama Sutra, den indiske læreboken i elskovskunst fra år 100-400 eKr., beskrev utøvelse av flere typer seksuell aktivitet som vi idag kan kalle sadomasochisme; biting, klyping, skraping og erotiske slag, med diverse tilhørende smerteskrik. Vi ser bdsm-adferd gjennom historien, tilbake til gamle Egypt og Hindukulturen i India. Det er bevis for den masochistiske siden av bdsm i 1500-tallets Europa, spredning på 1600-tallet og vid spredning på 1700-tallet.

Samtidig er smerte, straff og flagellasjon en sentral del av vår kristne kulturarv. I følge historikeren og sexologen Vern Bullough var både fysisk og psykisk smerte viktig i den jødisk-kristne tradisjonen og tukten var best hvis utøveren var glad i den som ble straffet. Lidelsen ble ledsaget av ekstatiske åpenbaringer hvis høydepunkt kan sammenlignes med det som beskrives av dagens sadomasochister. Flere bdsm-ere rapporterer en type spirituell meditativ bevissthetsutvidelse, såkalt “sub-space”, som ikke nødvendigvis er av seksuell karakter. Liksom den religiøse parallellen, så er gjensidig tillit, omsorg og kjærlighet nødvendige forutsetninger for å nå balansen mellom smerte og nytelse i bdsm, samt for å ivareta sikkerheten.

10. Bdsm-smertens helsebringende effekt

Andre reaksjoner på bdsm-samspill kan være latter og gråt og en lykkeopplevelse (eufori) som kan vare i timer, dager og uker. Mange får kontakt med dype følelser som kan gi innsikt i egen psyke. Det kan være både givende og meningsfyllt å leve ut råe eller ydmyke sider av seg selv med en partner man er trygg på.

Jeg har personlig opplevd slik bevissthetsutvidelse hos bdsm-slaver der pusten blir roligere og dypere og vedkommende i etterkant ikke bare rapporterer den vanlige smerte/lyst-nytelsen, men også en dyp følelse av å være i ett med egen kropp der ytre forstyrrelser og tanker forsvinner. Det er et stort behov for mer forskning på den helsebringende effekten av slik bdsm-smerte.

For eksempel antyder en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn at bdsm gjør folk lykkeligere. Bdsm-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn. Bdsm-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere. “Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor”, sa Dr. Juliet Richters, ved Universitetet i New South Wales. “Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er” (Richters et al., 2008).

To studier ved Northern Illinois University i USA, som målte hormonendringer før, under og etter SM-seanser, tyder på at sadomasochisme kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene (Sagarin et al., 2009). Resultatet støttes av studier av Thomsen (2002) og Cutler (2003), som rapporterte økt selvfølelse og selvrespekt hos deltagerne, samt økt intimitet mellom partene.

Referanser

Breivik, Gunnar (2004). Ekstremsport – et senmoderne fenomen? Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.idrottsforum.org/articles/breivik/breivik041214.html

Giddens, Anthony (1990). The consequences of modernity. Stanford Univetrsity Press. Stanford.

Giddens, Anthony (1991). Modernity and self-identity. Self and society in late modern age. Stanford University Press. Stanford

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuskript datert 11. mai 1955.

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006a). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press.

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006b). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Richters, Juliet (2007). Intervjuet i The Sydney Morning Herald 16.4.2007. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Skeid, Svein & Reiersøl, Odd (2011). Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme på oppdrag fra WHO, Verdens Helseorganisasjon. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.revisef65.org/forskning.html

Skeid, Svein & Reiersøl, Odd (2011). Scientific and political support for the Revise F65 reform. Second report to the World Health Organization. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.revisef65.org/supportWHO.html

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *