Author Archive: ane

World Psychiatric Association – Symposium S08.5


World Psychiatric Association International Thematic Conference
“Diagnosis in Psychiatry: Integrating the Sciences”
Vienna, Austria June 19-22, 2003

Symposium SO8.5
Classification of Sexual Disorders
WPA Section “Psychiatry and Human Sexuality”
Friday, 20 June, 2003

I World Psychiatric Association diskuteres det ulogiske i kriteriene for tre ICD-10 diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og F65.5 Sadomasochisme slik de nå er oppført, og man må forvente en betydelig endring av diagnosene ved neste revisjon av den internasjonale diagnosemanualen ICD-10, som utgis av Verdens Helseorganisasjon.

Spesialist i psykiatri, og faglig medlem av LLHs Diagnoseutvalg, Reidar Kjær, deltok 19.-22. juni 2003 på diagnosekongressen til World Psychiatric Association (WPA) i Wien i forbindelse med den forestående revisjon av diagnosemanualen ICD-10. Det er WPA som er den viktigste fagorganisasjon i revisjonsarbeidet med psykiatridelen av World Health Organization’s diagnoseliste som er offisiell liste i Norge.

Reidar Kjær deltok blant annet med foredraget:
”Do we need all the Paraphilias?” Det var plassert i symposiet Classification of Sexual Disorders (S08.5) og ble avholdt fredag 20.juni i kongressenteret i Hofburg i Wien.

Sammendrag (abstrakt) av Kjærs foredrag:

”Do we need all the Paraphilias?”
The ICD-10 diagnoses F-65.0 (fetishism), 65.1 (fetishistic transvestism) and 65.5 (sadomasochism) are no longer used in everyday Norwegian Psychiatry. But they still figure in the International and National ICD-10 manual. This paper addresses the pros et contras in the ongoing discussion about the revision of the diagnoses. A possible approach could be that national health authorities formally decided not to use these diagnoses, as was done in Denmark with 65.5 in 1995, and propose to delete them from the ICD list at the next revision. Parts of this discussion can be followed on the website www.revisef65.org

Abstraktene til denne konferansen ble trykket i et særnummer av bladet World Psychiatry som er Official Journal of The World Psychiatric Association.
WPA har mer enn 150.000 psykiatere som medlemmer fordelt på 106 medlemsland.

Dokumentasjon:
http://www.wpa2003vienna.at/home_E.htm

http://www.mednet.org.uy/spu/wp/WPA_Symposia.pdf

Tore Stensby 1962-2011

 

Minneord av Jostein Pedersen (bildet) i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2011 (gjengitt med tillatelse fra Jostein og Blikk). 

Av og til i livet møter man mennesker som setter spor. Ikke fordi man dyrker et livslangt vennskap, deler interesser eller blir intime. Men fordi at de ER. De LEVER. Slik var Tore Stensby som plutselig har gått bort bare 48 år gammel.

Vi er mange her ute som føler tapet av Tore fra Sørskogbygda. Vi vil huske smilet, det klare blikket, de sterke meningene, omsorgen for alle og kjærligheten til Svein. Han levde i øyeblikket og fikk oss andre til å leve med. 

Tore ble født i Elverum den 25. februar 1962 som nummer fire av sju søsken. Han vokste opp på gården Josvea i Sørskogbygda med mor Undis og far Tor. Mor stelte fjøset og far arbeidet i skogen.

I følge søstrene oppdaget Tore at han var annerledes allerede på melkerampa da han var åtte. Kanskje var det derfor han aldri dømte noen og hadde et spesielt hjerte for de svakeste; dyr og eldre. Allerede på barneskolen stelte Tore for eldre og flyttet hjemmefra 14 år gammel for å stelle slektninger slik at de kunne bo hjemme. I helgene var han fjøsavløser.

Av bygdas kloke gamle kvinner lærte Tore om krigen og historien. Kunnskap som han delte med oss andre senere i livet. Han flyttet hjem på grunn av morens sykdom. Da hun døde før jul da Tore var 18, gjorde det sterkt inntrykk. Mens resten av familien var lamslått, insisterte Tore på at jula skulle gå som vanlig. Han vasket og lagde julemat slik mor Undis hadde lært ham.

Bare 19 år gammel fikk han sitt første småbruk og flyttet to år senere til småbruket Døl der han bodde til sin altfor tidlige død. Eldres fortellinger om krig og tidligere tiders fattigdom lærte Tore betydningen av selvberging. Ingen ting skulle gå til spille. Når det ble igjen noen overmodne epler, lagde Tore syltetøy. Han høstet av naturens gaver.

Tore syltet, bakte flatbrød, lefser, kaker, smultringer, kinnet smør og lagde pultost. Tore var altmuligmann like mye som kokk. Han bygde ny låve, nytt uthus, bygget våningshus og nytt hus på Furuhaugen der Tore og kjæresten Svein bodde i noen få år, før Tore vendte hjem igjen til Døl-huset. Tore stod for alle byggetegningene selv. Hver minste minste detalj ble inntegnet av møbler og inventar. Deretter var bare for arkitekten å kopiere.

Tore var sammen med damer før han kom ut av skapet. Da han var 24, var han på frierferd til Lillian med nybakt kake. Han skrev et tre siders langt brev til faren da han kom ut som homofil tre år senere. I 1990 traff han sin livsledsager gjennom over 20 år, Svein Skeid. Høsten 1991 stod de to forelskede kjærestene frem som ”Småbrukere og lærhomser” over seks sider i lørdags-VG.

I dag er det vanskelig å forestille seg hvilken oppmerksomhet dette vakte. Men Tore og Svein stod last og brast og avmystifiserte ikke bare homofili, men også til da det skjulte lærmiljøet. En lærhomo i Sørskogbygda? Norge hadde ikke sett maken. Det var en hyllest til kjærligheten og annerledesheten som vi knapt har sett maken til hverken før eller siden.

Gjennom 20 år støttet Tore Sveins menneskerettighetsarbeid overfor seksuelle minoriteter. 1. februar 2010 kunne de feire den norske friskmeldingen av fetisjister og SM-ere. De var uatskillelige: Kom Svein, var Tore i løypa – og omvendt. Utad var de det perfekte homoparet som alle så opp til, for oss utallige som kjente dem, var de bare Tore og Svein.

Visst var Tore annerledes. Han var en lærhomo fra bygda og snakket fryktelig rart for Oslo 3-homoene på by’n. Det affiserte ham ikke det minste. Det var deres problem, ikke hans.

Når Tore Stensby nå er gått bort står vi så fattige, så fattige tilbake. Han var en flott mann som bød på seg selv slik at vi andre tullinger kunne lære. “Du er deg selv, “ sa han, “hvem andre kan du være?” Hans generøsitet og omtenksomhet favnet oss alle. Og duverden som vi lo! 

I dag går vår dypeste medfølelse til Tores elskede Svein og hans nære familie. Og til oss alle andre. Vi har mistet en av våre beste.

Fred være med deg, Tore.

Lærhomsen – en vakker og nødvendig film


I sin søndagsspalte i Dagbladet 2. juli 2006 skriver sexolog Gro Isachsen at SM-dokumentaren “Lærhomsen” både er en vakker og nødvendig film.

Av Svein Skeid

– “Lærhomsen” er en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom, skriver Isachsen. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

”Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet”, fortsetter hun.

Isachsen roser deltagerne i filmen:
– Deltakere var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

Dagblad-sexologen tar også for seg norske psykiateres sykeliggjøring av fetisjister og sadomasochister.

”Når vi vi nå endelig har fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.”

– Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!, avslutter Gro Isachsen.

HER KAN DU LESE HELE ARTIKKELEN TIL GRO ISACHSEN:
(publisert med tillatelse fra Dagbladet)

Dagbladet, Sex og samliv, søndag 2. juli 2006

Avskaff diagnosene
Av sexolog Gro Isachsen

VI HAR NYLIG HATT «Skeive dager» i Oslo. En fargerik og mangfoldig feiring av at ikke alle tilhører heterofilen, men tiltrekkes av en av samme kjønn eller sier ja-takk til begge deler.

Formålet med «Skeive dager» er å synliggjøre skeiv kultur, og å bidra til økt aksept og respekt for hele mangfoldet av måter å leve på. Det å være homse, lesbe, biseksuell eller transe har i vår vestlige kultur vært sett på som mindreverdig, forbudt – ja, til og med sykt. Dette synet har heldigvis de aller fleste forlatt. Det er vel bare noen religiøse «mørkemenn» som fortsatt vil sykeliggjøre og utstøte mennesker fordi de tiltrekkes av og ønsker å leve ut sin kjærlighet med en partner av samme kjønn – eller fordi de ønsker å kle seg på tvers av de vante kjønnskarakteristika.

ALL MOTSTANDEN de innenfor det skeive mangfoldet har opplevd, har banet veien for en ny stolthet og glede over at likestillingen med den heterofile befolkningen er innen rekkevidde. Det ga årets parade klart beskjed om. Med frontfigurer som det gode mennesket Rosemarie Köhn og byrådsleder Erling Lae i Oslo, kunne vi som så på få et bedre innblikk i mangfoldet i det skeive miljøet.

MITT BIDRAG var å se paraden fra fortauskanten på Karl Johans gate. Jeg så lekne, dansende og glade mennesker, som turte å være seg selv, vise hvem de er og var stolt av det. Når jeg samtidig tenkte på at de gruppene som deltok i paraden alle har ei fortid med usynliggjøring, fortielse og skam knyttet til sin seksuelle orientering, ble paraden en rørende opplevelse for meg. Menn som hadde sex med menn risikerte i Norge å bli straffet helt fram til 1972.

FORTSATT LIDER MANGE under homofobien i samfunnet, spesielt kan det være vanskelig å stå fram på små steder. For noen blir det så vanskelig at de tar sitt eget liv. Derfor er det fortsatt viktig med synliggjøring av at det er mange måter å leve på, leve ut sitt kjærlighetsliv og leve ut sin seksualitet, selv om de verste utslagene av homofobien heldigvis er på retur.

I FORBINDELSE MED de skeive dagene så jeg filmen «Lærhomsen», en vakker, varm, humoristisk og rørende kortfilm av Lars Joakim Ringom. Filmen handler om hvordan det er å leve som lærhomse, og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.

Filmen tar opp temaer som fetisjisme og sadomasochisme, og viser aktiviteter, preferanser og legninger som fortsatt blir sykeliggjort ved at det finnes psykiatriske diagnoser knyttet til denne måten å leve ut sin seksualitet. Deltakere i filmen var foruten regissøren selv, representanter fra LLH, Smia, SLM og Diagnoseutvalget ReviseF65. Hurra for dem!

NÅR VI NÅ ENDELIG hatt fått fjernet de verste utslagene av sykeliggjøringen av homofile og lesbiske, er det på tide å gå videre og fjerne øvrige diagnoser på sex mellom samtykkende voksne mennesker. Om folk vil kle seg i blonder, lakk eller lær, festes til sengestolpene med tau eller håndjern, danskes på rumpa eller bli kledd opp i sko med stiletthæler – så er de vel ikke syke av den grunn? Dette gjenspeiler jo mange av de vanligste fantasiene folk har, og som mange også lever ut.

Å sykeliggjøre og diagnostisere en seksuell praksis de fleste i dag ser på som normalvarianter, viser at vi fortsatt trenger mer informasjon og synliggjøring av vårt erotiske mangfold.

Og er det ikke på tide at de mest konservative av psykiaterne tar seg sammen og kommer på nivå med resten av befolkningen? Nå er tiden overmoden for å stryke diagnosene for fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og sadomasochisme!

Hilsen Gro


Les mer om “Lærhomsen” – den første norske SM-dokumentaren.




Bilde fra innspillingen av “Lærhomsen”. Regissør Lars Joakim Ringom til venstre og Svein Skeid knelende til høyre. 

Lærhomsen – en norsk SM-dokumentar (publisert 26. juni 2006)

En norsk dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom

Uten store ord, avvæpner den 25 minutter lange norske dokumentaren på en varm og humoristisk måte de vanligste mytene om SM og lærmiljøet som en minoritet i den homofile minoriteten. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid guider oss inn i de mørkeste kroker av Nonna i Grønlandsleiret og synliggjør fetisj ved sentrale maktinstitusjoner i Oslo.

Regissør Lars Joakim Ringom vant Big Brother 2001. Filmen er hans eksamensoppgave ved Høgskolen i Lillehammer juni 2006. Både filmen og de medvirkende medlemmer av SMia, SLM og LLH, fikk meget god evaluering av sensorene. De mente Ringom “hadde laget et morsomt/underholdende, og varmt portrett av noe som ellers blir sett på som skremmende, og “farlig””. Lars Joakim “hadde kastet seg ut på en vanskelig oppgave og klart det veldig bra”.

“Det er ingen tung film, men en underholdende. Det går raskt i svingene, og de som hadde negative oppfatninger før jeg viste den, syntes den var bra”, skriver Lars Joakim i en mail 19. juni 2006. “Noen kom bort til meg etterpå og sa at, så lenge begge parter er med, og det er frivillig, ser jeg ingen grunn til at de ikke kan drive med dette”.

Det er ingen hemmelighet at filmprosjektet møtte til dels stor motstand i høyskolemiljøet på Lillehammer før opptakene startet. Men Ringom sto på sitt, og det endelige resultatet ble altså godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet.

Filmen balanserer bra mellom fokus på menneskene bak maska, enkel informasjon og skildring av SM-aktivitet uten å være “spekulativ” eller “pornografisk”.

Lærhomsen (The Gay Leatherman)
En norsk 25 minutters dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom.
Medvirkende: Svein Skeid og medlemmer av SMia, SLM og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65.
Regi/klipp: Lars Joakim Ringom.
Foto/klipp: Elin Sørheim.
Lyd/klipp: Kristian Karlsen.
Animasjon: Espen Willander.
Veiledere: Aleksander Røsler, Rolv Håan, Thomas Østby og Geir Ove Thorsveen.
Produsert med støtte fra Fritt Ord, Høgskolen i Lillehammer og Film3 AS Kortfilmfondet v/Terje Gloppen.
Filmen forefinnes på DVD i HD-format 16:9 i norsk og engelsk tekstet versjon.
Engelske undertitler: Louise Hjorth.

Filmen Lærhomsen fikk hederlig omtale ved Dokumentarfilmfestivalen i Volda 26.4.2007.
VG 18.4.2007 www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=191045
Dagbladet 2.7.2006 www.revisef65.org/SMfilmGro.html
P4-nyhetene 19.4.2007 www.p4.no/story.aspx?id=228115
Skeive filmer 26.6.2007 http://www.oglff.org/2007/filmer/laerhomsen/
Blikk 18.4.2007 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=8021
Blikk 22.9.2006 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=6417
Wikipedia om Lars Joakim Ringom http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Joakim_Ringom
Om Svein Skeid www.revisef65.org/fesveinhomoaerespris.html
“Lærhomsen” vises under homofestivalen Skeive dager i Oslo 26. juni 2007 og er valgt ut av Skeive Filmer-komiteen til å representere Norge på internasjonale homofestivaler i året som kommer.
Stående ovasjoner for filmen Lærhomsen i Tyskland 2.7.2007.

Text in English

Filmen Lærhomsen er ikke til salgs eller tilgjengelig på annen måte. Filmskaperen har foreløpig heller ikke hatt noe ønske om offentlig publisering utenom enkelte visninger ved filmfestivaler og private arrangementer.

STÅENDE OVASJONER FOR “LÆRHOMSEN” (2.6.2007)
Filmen Lærhomsen ble møtt med begeistring på sommerens kongress for Tysklands største SM-organisasjon BVSM. Nettstedet sklavenzentrale.com beskriver filmen som kongressens høydepunkt og forteller hvordan den ble møtt med stående ovasjoner for sin “avbalanserte blanding av innlevende dokumentasjon, situasjonskomikk, uventede vendinger og og fremstilling av en intensiv SM-sesjon”.
LES MER


Les sexolog Gro Isachsens anmeldelse av “Lærhomsen” i Dagbladet 2. juli 2006. 


Bilde fra filmopptakene på Nonna 26.4.2006. Foto: Lars Joakim Ringom

SM is healthy


How to delete SM/Fetish diagnoses
Workshop in the Sonntags-Club, Greifenhagener Strasse 28, Berlin
Sunday, 05. September 2004, 12.00

My name is Svein Skeid. I am leader of the Revise F65 project which aim is to delete SM and Fetish diagnoses from the International Classification of Diseases (ICD) published by the World Health Organization (WHO). I have been working in the field of SM human rights for two decades. I am a Norwegian registered physiotherapist. My professional background is in psychiatry. I am Gay Person of the Year in Norway 2003, and have a special membership of the Norwegian gay Leatherclub – Scandinavian Leather Men Oslo, SLM. Together with the mainly heterosexual organization SMil-Norway, SLM have financed this journey from Oslo, Norway for Ole Johnsen and myself. Ole Johnsen is moderator of the Revise F65 mailing list.

First of all I like to thank all you persons in BVSM, SMart Rhein Ruhr and BDSM-Berlin for making this lecture possible at a very short notice. I am impressed by the German work for SM human rights and what you in a short time have done with German Modification of the ICD-10 diagnoses.

Kathrin Passig in BDSM Berlin has helped The ReviseF65 group since 2000 among other things with translations and the special bibliography concerning the F65 classification system on our ReviseF65 website extracted from Datenschlag’s BISAM bibliography.

Uli – or Tai Gin
 edited a fantastic ICD-10 special number of SMart-Info in September 2002 after my visit to Europride in Cologne. Shortly afterwards you started to build up BVSM e.v. which was established in May 2003.

And Raven in BVSM e.v. is much of the reason for why Ole, Erik and I are here this weekend in Berlin. Raven wrote me 11th of August and offered us to have ReviseF65 flyers at their booth during Folsom Europe. I am overwhelmed by your helpfulness and the information you all have given about what is going on in Germany. On Monday Raven gave me the translated text to a BVSM-flyer stressing among other things the negative influence of these diagnoses on the trust and relationship between client and therapist.

Martin in SMart Rhein-Ruhr e.V. has told about the campaign you organised to the German Modification of ICD-10 this year including data protection and civil liberties.

And Manuela in BVSM e.v. wrote about challenges in the work and asked important questions that I will try to answer here today.

Manuela wrote in her mail:

Right now there are two main problems:

1. We don’t quite know how to bring the diagnosis codes (…) into the general public. Right know it’s just a fact that is known inside the scene. How do you deal with that problem?

2. Our proposal for removing the f65 diagnosis from the ICD-10-GM wasn’t successful. We need a better argumentation and more scientific works to quote. Because of that we’re interested in your literature list. Especially the argumentation that lead to the deletion of “Homosexuality” in the ICD could be interesting, too.

Hi Manuela

We do use the experience from the process that lead to the deletion of the diagnosis of homosexuality in the ReviseF65 work. Even though we are a pansexual SM and Fetish committee with both gay/straight activists and professionals in psychology and psychiatry, we have our mandate from the national (LLH 1998) and international (ILGA 1999) lesbian and gay movement.

The Gay Movement more than 30 years ago considered it of fundamental importance to first delete the diagnosis of homosexuality, before any further major human rights improvement was possible. The ReviseF65 movement apply the same appraisement today. We think that unprofessional and stigmatising SM and Fetish-diagnoses are possibly one of the biggest obstacles to the acceptance of our human rights. Abolishing them is a very important step to decrease prejudices towards the SM/Leather/Fetish- population.

We learned that it is a tradition to evaluate one single or several selected diagnoses, and then delete them from the international ICD or the national translated versions. The latter was what happened when Transvestism and Sadomasochism was no longer recommended to be used by the State of Denmark in 1994/1995. (They were very lucky because the Health Minister was a liberal lesbian. Danish psychiatrists were very angry and upset after the political decision. We also know that there has been a serious debate about sadomasochism in Denmark for decades, much longer than in Norway… and Germany. www.revisef65.org/denmark.html)

Prejudices and discrimination

For the rest of us, who are not so lucky as the Danes, we have to use the experience from the gay movement. And we have to realize that this can be a long-term project. Even though we see more and more SM and Fetish expressions in the media and the public space, there are still much prejudices.

Like the earlier diagnosis of Homosexuality that is no longer applied by the WHO, the SM and Fetish diagnoses are rarely used in clinical practice as a means to assist people. On the contrary the stigma attached to the diagnoses justifies various forms of harassment and discrimination of this sexual minority from laymen. The ReviseF65 group can document that people are losing their jobs, the custody of their children etc., because of their SM-love, lifestyle and self-expression.

The US National Coalition for Sexual Freedom and the Leather Leadership Conference documents that between one-third and one-half of the leather/SM population suffer discrimination, violence or persecution because of their sexual orientation and identity. As with other forms of assault, women are often the chief sufferers. And much of the discrimination is directly or indirectly a result of the diagnoses.

A Norwegian example:

In 1997, a 42–year-old woman in Eastern Norway let herself be pressured by her own lawyer to give up the custody of her two daughters after a divorce. The lawyer considered that the woman had a poor legal case because SM is defined as a psychiatric illness in Norway. This happened after her ex-husband got hold of the woman’s holiday photographs which showed her interest in SM – sadomasochism. He passed the photographs on to his lawyer. The children were also informed about the woman’s orientation. Today, the woman lives 250 English miles away from her children, but has partially regained contact with them after many years without contact.
Source: SMil-bladet, no. 2, 2002. The whole case is described in more detail at www.revisef65.org/febarn.html (unfortunately currently only in Norwegian).

Professional support

Two members of SMart Rhein Ruhr and the previous BDSM-Netzwerk e.V. in 2002 learned me the expression “Blind Activism” as a waste of effort when you go public without a good plan and a solid professional foundation. Before we go public, we need professional mental health arguments directly concerning the three ReviseF65 codes and we need to gain support from mental health professionals.

And as with the earlier diagnoses of homosexuality, ReviseF65 aim at support from professional mental health organizations. Last year we asked for and got support from the Norwegian Association of Gay and Lesbian Physicians (HLLF) and the Norwegian Society for Clinical Sexology (NFKS). The next goal is to get support from the Norwegian Psychiatric Association. Experience from the homosexual diagnoses show us that this latter organization is the key to the national removal of diagnoses!

As with the diagnosis of homosexuality: In 1977 homosexuality was no longer recommended to be used by the Norwegian Psychiatric Association. Several years later it was taken out of the list with the next ICD revision that came in the early nineties.

Just as with Homosexuality 30 years ago, the ReviseF65 and the German Modification of ICD-10 is a groundbreaking pioneer work. Nobody has formed the basis for us. We have to do it ourselves. And that is just what the ReviseF65 professionals are in the process of doing. A work that will be of importance for SM activists and kink friendly professionals worldwide.

Professional articles

The process is started to establish a professional basis for the removal of SM and Fetish diagnoses. Psychologist and member of the ReviseF65 group Odd Reiersøl and myself have written an article about the diagnoses and on the Revise 65 project that will be published in a forthcoming special, double issue of the US periodical Journal of Homosexuality on SM. The article will be published simultaneously by The Haworth Press INC as a book on SM. (The article is “in press”).

This magazine and book will moreover contain a lot of other scientific SM-material and information that can be used in the ICD work. Therefore we all have to be a little bit patient.

In addition, psychiatrist and member of the ReviseF65 group, Reidar Kjær, held an important lecture about F65.0 Fetishism, F65.1 Fetishistic transvestism and F65.5 Sadomasochism in June 2003 at the International Conference on Diagnosis in Psychiatry in Vienna Austria, arranged by the World Psychiatric Association. This lecture is essential because it is directed specially towards psychiatrists. The profession that is in the position to revise the F65 chapter of ICD. Dr. Kjaer‘s article will soon be published. But it is not “in press” yet.

Outdated, unprofessional and stigmatising

The mental health specialists Reiersøl and Kjær in their articles conclude that the ICD diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism and Sadomasochism are outdated, unprofessional, inaccurate, illogical, stigmatising… and even moralistic and ridiculous in my own point of view.

Although established by the WHO in 1948, their contents have not undergone any significant changes the last hundred years. They are not up to the scientific standards of the ICD manual because new research has not influenced the paraphilias concerning safe, sane and consensual behaviour between adult persons. The SM and Fetish diagnoses are at best completely unnecessary. At worst, they are stigmatizing, cause minority stress and discrimination.

Let me mention a few examples from my point of view. I have to say, there is also something ridiculous about the so-called paraphilias – which earlier was called perversions.

Unusual. According to the diagnostic criteria, the F65 chapter focus on “unusual objects or activities”. A traditional attitude that victimize minorities. We can ask: Is this a statistical or normative issue? How much or how little is unusual? Nevertheless a very inaccurate and little scientific referral. Extreme sports and flagellation ceremonies can also be considered unusual activities, but this far, base-jumpers and flagellants has not been labeled perverts.

Distress. Another diagnostic Criteria for F65 is that “The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them.” But as we know it is society’s reactions to SM activities that causes the distress, not the SM activities itself. Yet, “traditional” intercourse may result in emotional distress as well.

As you can see from the leaflet I have given you, there is some importantant differences between the official version from the World Health Organization, and the German Modification (ICD-10-GM).

German psychiatrists have taken away to of the most ridiculous sentences when they translated the Fetishism and Sadomasochism paragraps.

Intercourse. According to the World Health Organization Fetishism is an illness because it does not have procreation as its purpose and interferes with intercourse! Yes, you are correct. That’s the argument or the moral basis. “Fetishistic fantasies are common, but they do not amount to a disorder unless they lead to rituals that are so compelling and unacceptable as to interfere with intercourse and cause the individual distress”. Today non-procreative sex is regarded as a healthy pursuit also by most psychiatrists, but obviously not by the WHO. This is more moralistic than scientific if you ask me. I suppose German psychiatrists have understood this. But remember that the WHO version still is the official one that we have to fight against in our argumentation.

Violence. My most serious objection to the F65 chapter from the WHO, is the mix up of voluntary and consensual SM sex on one side, and violence, harassment and spouse abuse on the other side. ICD-10 mix together consensual and nonconsensual sexual behaviors. Abusers are being classified and diagnosed in the same general category as individuals with non-abusive interests. This violence part has also been removed by German translaters.

“Sexual sadism is sometimes difficult to distinguish from cruelty in sexual situations or anger unrelated to eroticism. Where violence is necessary for erotic arousal, the diagnosis can be clearly established.”

On the web site http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html/#Psychiatrists, Park Elliot Dietz – one of the worlds leading authorities on the relationship between aggression and sex – documents the basic differences between violent sadism and SM sadism.

Human rights movements

This is the way we work in the ReviseF65 committee. We try to pick apart the inconsequences of attitudes and texts that are more than hundred years old. Yes, Richard von Krafft-Ebing, who in 1886 introduced the “perversions” in “Psychopathia Sexualis”, was also an eagers spokesman for the “degeneration theory”. Not only was homosexuals, sadomasochists and fetishists degenerated. The scientific incorrect degeneration theory also included women in general, poor people and other races. May be today’s alternative sexualities experience the “racism” or “sexism” of our time. Some researchers talk about the phenomena of “sadomasophobia”. I have myself introduced the word “fetishphobia”.

Thanks to the women liberation movement, the gay movement and the civil rights movement in the US, the scientific “truth” of the attitudes leading to sexism, homophobia and racism has become history. Now it is up to the SM movement to get rid of the “science” that leads to sadomasophobia and fetishphobia.

 


Pictures by Svein Skeid from Europride 2002 in Cologne. 

Picture left is from the CSD, Gay and lesbian Days in Oslo, Norway 2003, when Svein Skeid received Gay Person of the year award. 

How to remove SM and Fetish diagnoses


Introduction to workshops held at SM Pride August 2nd in London, August 24th in Manchester (one for women and one general) and August 28th in London 2003.

Founded in Norway –
Serving the world

About us and the ReviseF65 group

My name is Svein Skeid (picture right). I have been working in the field of SM human rights for two decades. I am Gay Person of the Year in Norway 2003, and have a special membership of Scandinavian Leather Men Oslo (SLM). Today, I represent the ReviseF65 group, whose aim is to remove SM and Fetish diagnoses from the the International Classification of Diseases (ICD) published by the World Health Organization (WHO).

Eric Barstad (picture below) is a female to unisexual leather/SM/rubber transgender person. Eric is the President of the lesbian/gay SM/Fetish group Smia-Oslo and a member of the ReviseF65 committee and SLM-Oslo).

We will talk about what our project group is all about: why it was established and which diagnoses are to be removed. We will also tell you about why these diagnoses need to be abolished and how to remove them.

SM Pride: I have traveled from Norway to this festival because I always have wanted to attend SM Pride and the SM Pride March which started in 1992, the year before the Spanner Verdict which made some SM play illegal in the UK.

Europride: We have traveled from Norway to Manchester, not only because of this year‘s Europride, but also because this is the very town where the Spanner Case startet in 1987. As you possibly know, the 1993 Spanner Verdict made some SM play illegal in the UK.

In the 1990’s members of our group campaigned and set about fund-raising to help the gay defendants in the Spanner Case (a total of £2000 was raised). We gained support of several dozen Norwegian political organizations, including women‘s rights groups and trade unions, not to mention the unanimous backing of the Lesbian and Gay movement.

Take a look at our Spanner website www.smia-oslo.no/spanner.html (unfortunately only in Norwegian).

In our view, the ReviseF65 work is a logical follow-up of the Spanner campaign. Even if the Spanner fight is not won yet and Spanner Trust still have a long way to go, the ReviseF65 group considers it necessary to start the long-term national and international project to get rid of discriminatory SM diagnoses. We understand that the Spanner Trust trustees are of the same opinion.

And as we shall see, there is similarities between the law and psychiatric diagnoses.

Even though the diagnoses of Fetishism, Transvestism and Sadomasochism are rarely applied, the stigma attached to them is used to justify various forms of harassment of these sexual minorities.

Fetishism, transvestism and sadomasochism are still considered mental illnesses by the World Health Organization (WHO) and most countries, despite the fact that US psychiatrists revised their DSM manual nine years ago and Denmark in 1995 was the first European country to totally remove the diagnosis of Sadomasochism.

The ReviseF65 project concerns both gays, straights and transgender people. Therefore the group consists of Leather/SM/Fetish men and women who represent organizations of Leather and SM gays, lesbians, bi- and heterosexuals, as well as professionals in sexology, psychology and psychiatry.

The name “F65” is a chapter in the International Classification of Diseases (ICD) describing the so called “Paraphilias”, earlier called “perversions”. It also contains other paraphilias. Obviously, we are only rallying for the SM and Fetish diagnoses that concern consenting adults.

Why do we want to abolish these diagnoses?

The Revise F65 project group is of the opinion that stigmatizing minorities by considering their sexual orientation as a psychiatric condition is as disrespectful as if you discriminate against people because of their race, ethnicity or religion.

The stigma attached to these diagnoses is used to justify harassment. The ReviseF65 group can document that people are losing their jobs, the custody of their children etc., because of their SM-love, lifestyle and self-expression.

Sadomasochists as prosecution witnesses face similar difficulties in credibility as heterosexual women. In law courts, murderers and rapists are acquitted despite confessing to their crime. The only reason why is that the victim is a masochist. Several courts have done this because of the diagnoses.

Because people are considered “sick” or “perverted”, the victim is placed beyond the protection of the law. This is some of the same “illiberal nonsense” as in the Spanner case. Because you are a “pervert” your consent place you beyond the protection of the British law.

Lack of legal security for SM-ers

Leitner v. State (1983) 631 So. 2d 278-9. The “sadomasochist” is often seen as having given up h/er rights to protection from violence or abuse. It is clear that homosexual men as prosecution witnesses face similar difficulties in credibility as heterosexual women. In August of 1993, an appellate court released a man convicted of murder because the murder victim had written a long sadomasochistic sexual fantasy in his journal and the trial court had refused this journal entry as evidence at trial. The fantasy is reproduced for the delight of the court in its entirety in the published case. The unspoken implication here is that a man who fantasizes about homosexual sadomasochism has somehow consented to a brutal murder: “The journal excerpt was essential to the appellant’s defense. It suggested Craven may have desired to be involved, and may have been involved in voluntary sadomasochist sex when he was killed. If he suffered from these desires, then he might have sought out an amenable partner”[20] who eventually killed him. (That wasn’t very “amenable” of the partner if you ask me). Again, the law has constituted the sadomasochist as an always-already willing victim, even to the point of death.[21] This opinion also highlights the idea of “voluntary sadomasochistic sex” as a “desire” that one “suffers from,” a common thread in much of this discourse. The official status of “perverse” desire is thus situated as a medical and psychiatric condition that places those “afflicted” beyond the protection of the law and unworthy of inclusion in “civilized” society. www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

The US National Coalition for Sexual Freedom and the Leather Leadership Conference documents that between one-third and one-half of the leather/SM population suffer discrimination, violence or persecution because of their sexual orientation and identity. As with other forms of assault, women are the chief sufferers, losing their jobs, or even their children, because of their SM love, lifestyle and self-expression.

In fact, staying in the closet doesn’t protect people – only one-third of those who suffered violence or discrimination reported that they are “out”. The other two-thirds were minding their own business and keeping their mouths shut when they were either harassed or discriminated against.

A lot of people fear loss of child custody, losing their job or the possibility of harming family relations because of their SM orientation.

A Norwegian example: 

In 1997, a 42–year-old woman in Eastern Norway let herself be pressured by her own lawyer to give up the custody of her two daughters after a divorce. The lawyer considered that the woman had a poor legal case because SM is defined as a psychiatric illness in Norway. This happened after her ex-husband got hold of the woman’s holiday photographs which showed her interest in SM – sado-masochism. He passed the photographs on to his lawyer. The children were also informed about the woman’s orientation. Today, the woman lives 250 English miles away from her children, but has partially regained contact with them after many years without contact.
Source: SMil-bladet, no. 2, 2002. The whole case is described in more detail at www.revisef65.org/febarn.html (unfortunately currently only in Norwegian). 

Once more we see the the law and the psychiatry walk hand in hand, as was the case concerning homosexuality in earlier days.

Possible strategies to remove the SM/fetish diagnoses

We have in recent years seen three strategies used to remove SM and Fetish diagnoses.

1) Political actions directed towards the government and the health administration. This was the strategy used when Denmark withdrew SM from their national list of psychiatric diagnoses in 1995. It was a political decision resulting from a single letter from a SM organization. Maybe the chairman of the SM group “The Black Society” had an “easy match”, because the Health Minister of that time – Yvonne Herløv Andersen – was a liberal lesbian lady. we also know that there has been a serious debate about sadomasochism in Denmark for decades. www.revisef65.org/denmark.html

2) The second strategy is coordinated action from kink-friendly mental health professionals towards the board that is responsible for decision-making concerning the diagnoses. This is what happened when the American Psychiatric Association, APA, considerably revised their Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) in 1994. SM and Fetishism is now considered to be a healthy form of sexual expression in the US, as long as it does not impair the daily functioning of the subject, according to the latest edition of DSM-IV.

According to DSM-IV, SM and Fetishism only becomes a diagnosable dysfunction when urges, fantasies or behaviors “cause clinically significant distress or impairment in social, occupational or other important areas of functioning.” In addition APA clearly indicate that “a paraphilia must be distinguished from the non-pathological use of sexual fantasies, behavior or objects as a stimulus for sexual excitement.”

3) In the ReviseF65 group we have discussed which strategy to choose for some time. My visit to Europride in Cologne last summer was a great help as it gave me the opportunity to discuss strategy with German SM activists.
You could say that we have chosen the slow and labour-demanding way: building up support from federations of mental health professionals. Last winter, we received important support from both the Norwegian Association of Gay and Lesbian Physicians and the Norwegian Society for Clinical Sexology. Next year, we hope to be able to receive support from the Organization of Psychiatrists in Norway. In this way, we will build a professional foundation for an initiative by the health authorities to remove the diagnoses.

On an international level, we have for several years tried to stimulate the building-up of a growing international activist and professional network that shares our goals.

The more countries that abolish their national SM and Fetish diagnoses, the bigger the possibility that the World Health Organization will follow suit.

We have also gained support from other organisations in Europe. So far we have got support from the International Lesbian and Gay Association (ILGA Europe), and the European Confederation of Motorcycle Clubs (ECMC).

This third “hard way” strategy is much like the one used by the lesbian and gay movement to get rid of homosexuality as a diagnosis (this was in fact in the same F65 chapter as the SM diagnosis is now).

Professional articles

The support we have obtained this far, is not least due to systematic professional work from the mental health specialists in the ReviseF65 committee. An article by psychologist Odd Reiersøl can be found at www.reviseF65.org/reiersol1.html. So far, this article has been translated by other webpages to German, Portuguese, Spanish, Italian and Russian, in addition to English and Norwegian. Another article, written by Reiersøl and I, will be published in a SM edition of the American publication “The Journal of Homosexuality”. A third article addressed to psychiatrists, written by our project psychiatrist Reidar Kjaer, will also soon be accessible to the public in a scientic magazine.

Last June, Kjaer was a speaker at a symposium on the SM/fetish diagnoses at the International Psychiatric Conference in Vienna, Austria, which was arranged by the World Psychiatric Association. A first step can be that the WHO will change the ICD diagnoses in a similar way that happened in the US in 1994 when DSM-IV was established.

Research

In spite of several attempts, we have not been able to carry out research projects as yet. We wanted to find out whether SM/fetish people have a higher degree of psychopathology than the rest of the population. Unfortunately, the efforts were aborted, due to collaboration difficulties and lack of support from the educational and political institutions approached.

But no, evidence has so far showed that there is any more severe psychopathology to be found in the persons that can be labeled with any of these three diagnoses.

Results from a research project by Connolly et al 2003, among a group with bondage and sadomasochistic interests (BDSM) showed that “no evidence was found to support the notion that major disorders–including depression, anxiety, mania/bipolarity, and obsessive-compulsivity–are more prevalent among members of the BDSM community than among members of the general population. Indeed, if anything, our findings suggested that members of the BDSM community are less likely than others to present with major disorders.”

They also “found no support for the view that BDSM players present greater-than-average levels of psychological sadism or masochism. Clearly, then, earlier assumptions that severe psychopathology underlies all BDSM erotic play were not supported”.
Ref. (Connolly et al. in press)

How can we co-operate?

The purpose of this introduction has been to get individuals, SM groups and kink-friendly mental health professionals in the UK involved in the network-building efforts to reach the goal of getting the diagnoses repealed. We think that specific strategies should be determined at the local and national level, depending on the professional and political situation in your own country. The support and work of leather men and women, SM community-leaders and kinky organizations are crucial to reaching this goal. The initiative of individuals is always to be welcomed. Even more effective can be the formation of local and national working groups, which are able to approach the professionals in question.

Is there any possibility that UK activists can rally against this diagnoses even though some forms of SM is still illegal in the UK?

Is it possible that medical and judicial suppression of SM people are two aspects of the same case? That legal thinking to some extent is grounded on psychiatry, and that psychiatric thinking to some extent is grounded on the judicial situation?

Is it possible that the removal of SM diagnoses could make it easier to legalize SM in Great Britain?

Is it possible for British SM human rights activists to collaborate with the ReviseF65 group?

To be informed and have your voice heard – you can join our e-mail discussion group at www.revisef65.org/moderator.html

Svein Skeid
www.reviseF65.org

UK rapport – August 2003


Rapport fra England august 2003
IML 2003 med offisiell støtte til ReviseF65

John Pendal, som er International Mr Leather 2003, har svart ja på å være offisiell støtteperson for diagnoseutvalget eller ReviseF65. Pendal vil dermed promotere arbeidet med å fjerne fetisj- og sm-diagnoser, når han reiser verden rundt i kraft av sin tittel.

Målet med utvalgets satsing i Manchester og London var å spre informasjon om arbeidet vi driver, samt å motivere andre til på sikt å engasjere seg for samme mål. Liksom satsingen under Europride i fjor, var det også viktig å få råd og tilbakemelding om det arbeidet vi driver.

I løpet av august holdt vi fire workshops med over femti deltagere totalt. SM Pride i London 2. august, Europride i Manchester 24. august – én generell og én for kvinner, samt på Central Station i London 28. august. På alle workshopene deltok ledere for ulike SM og fetisj initiativer fra flere land, inkludert USA, i tillegg til noen profesjonelle innen psykiatri/psykologi. Allerede dagen etter første workshop strømmet nye medlemmer til diskusjonslista vår. I løpet av august har antallet økt med 50 prosent og det har aldri vært så mange innlegg på lista i løpet av en måned. International Mr Leather, John Pendal (bilde tv), deltok overraskende på én av workshopene i Manchester. Samme dag erklærte han seg som offisiell supporter av ReviseF65 prosjektet, hvilket han 26. august presenterte på sin Support side. Vi håper at dette på sikt vil gjøre at flere blir oppmerksom på arbeidet vårt.

(Klikk på bildet av John Pendal for å se ham forrest i MSCs lærseksjon i Europride-paraden.)

At vi var to personer på siste del av reisen, Eric og Svein, gjorde den totale arbeidsbelastningen mindre, også i forhold til de mange timene som er gått med til forberedelser, skriving av individuelt rettede brev/mail til flere dusin organisasjoner og aviser.

I motsetning til under fjorårets Europride, fikk vi i år svar fra og kontakt med flere homofile lær- og rettighetsorganisasjoner – ECMC-klubber og Spanner Trust. I tillegg til heterofile SM-organisasjoner, sendte vi mail til endel britiske ECMC-klubber.

Sekretær i ECMC-klubben Midland Link, Anders D. C., har i denne forbindelse spilt en konstruktiv rolle. Under forberedelsene til vår reise, fikk vi en hyggelig tilbakemelding der Anders takket for vårt initiativ. Han kjente godt til det arbeidet som SLM har gjort gjennom årene for å stimulere det seksualpolitiske arbeidet i lær-sammenslutningen ECMC med sine 50 europeiske medlemsklubber. Og han verdsatte at formelle vedtak blir fulgt opp i praksis. Ettersom de britiske lærklubbene skulle avholde sitt regionale FUKC-møte 19. juli, påtok Anders seg å informere de andre lærklubbene om vårt besøk, hvilket vi senere har fått stadfestet at han gjorde. Anders satte oss også i direkte kontakt med sekretær Ian Allan i MSC Manchester Superchain. Dette skulle få stor betydning for resultatet av vårt besøk. Liksom flere andre vi møtte i London og Manchester, mente Anders at vi burde delta med en orientering om arbeidet til ReviseF65 på ECMCs årlige generalforsamling i Hamburg 3.-5. oktober. Han sendte derfor mailen til oss som cc til ECMC-sektretær Chris B..

Ved å inkludere hovedstaden London i årets Europride-satsing, nådde vi betydelig flere ressurspersoner, enn om vi bare skulle besøkt Manchester.

Vi fikk mediaomtale blant annet i homo-avisa The Pink Paper (bilde til høyre). Dette var den direkte foranledningen til at vi fikk kontakt med Ian Gurnhill i SM rettighetsorganisasjonen the Spanner Trust (bilde lenger ned). Han inviterte oss på middag og deltok på den siste workshopen i London 28. august. Ian G bodde i USA på begynnelsen av 90-tallet og kjente godt til Race Bannons DSM-prosjekt som endret den amerikanske diagnoselisten i 1994.

Vi var heldige og fikk gratis lokaler for å holde workshop på alle de fire ulike stedene 2/8, 24/8, 24/8 og 28/8.

Det ble både “representasjons”-middager, strategisamtaler og mailkontakt med blant annet Moira C. – leder av SM Pride, Yaz – leder i SM Dykes Manchester, Anders D. C – sekretær i lærklubben Midland Link, Ian A – sekretær i MSC Superchain, Ian Gurnhill i Spanner Trust og IML 2003 John Pendal. Disse personene har intern kontakt seg i mellom og informerte hverandre og omverdenen om våre besøk.

Under SM Pride fikk vi kontakt med Benita Roshall i den amerikanske SM-organisasjonen Society of Janus. Hun var svært interessert i vårt prosjekt. Hun ville bringe informasjon videre til medlemmene og skrive om oss i bladet deres. Også mer provinsielle britiske workshop-deltagere har i ettertid fått tekster med seg som de videreformidler til sine lokale klubber – hetero- som homofile.

Liksom i fjor, fikk vi også i år anledning til synliggjøring og parade-profilering av ReviseF65-parolen vår: “Safe, sane and consensual. Remove Fetish, BDSM, TV‘ism diagnoses! www.reviseF65.org”. Se bilder i høyre kolonne.

Dessuten fikk vi liksom i fjor tatt mange flotte bilder til nettsidene både fra SM Pride i London og Europride i Manchester, noe vi ser på som en viktig del av utvalgets presentasjon på internett.

Den type nettverksarbeid vi i år har drevet i England gir naturlig nok ikke umiddelbare resultater, men forhåpentligvis ringvirkninger på lengre sikt. Foruten støvelslikking, slavetrening og annen personlig inspirasjon, fikk vi blant annet synspunkter på at vi i revise-arbeidet bør konsentrere oss (mer) om intern jobbing overfor psykiatrien og definere den faglige delen av arbeidet bedre på våre nettsider. Utvalgets nettsider er derfor i september totalt omarbeidet med et klarere skille mellom fagartikler og menneskerettighetsnyheter. Se forøvrig forløpende oppdateringer på www.revisef65.org/updates.html. En rekke helt nye fagartikler er også kommet til.

Et annet gjennomgående synspunkt var at diagnosearbeidet kan gjøre det lettere for britiske rettighetsorganisasjoner å fjerne diskriminerende lovverk overfor SM-ere (jfr Spanner-dommen fra 1993). Derfor fikk vi mye anerkjennelse for det arbeidet Revise-gruppen driver.

Et hjertesukk kom fra Ian Gurnhill i Spanner Trust (bilde th), som jobber med å endre den britiske SM-lovgivningen. Til tross for at de også de får støtte fra International Mr Leather, føler de ofte at de driver en ensom kamp der ikke så altfor mange lar seg engasjere.

En erfaring vi tar med oss i det videre arbeid, er å legge enda mer jobbing i individuelle henvendelser, samt om mulig å få enda tidligere kontakt for å bli en offisiell del av Europride-programmet, slik vi klarte i SM Pride-programmet.

Vennlig hilsen Eric Barstad og Svein Skeid


  In English – click here

Alle bilder ved www.smia-oslo.no

Les introduksjonen til ReviseF65 workshopene i London og Manchester her (engelsk tekst).

Bildet under viser Svein Skeid og International Mr Leather 2003, John Pendal, på Legends Bar i Manchester 24. august, etter at John annonserte at han offisielt støtter ReviseF65 prosjektet. Foto ved Johns partner Dave Harris. Bilde og tekst er sakset fra Augustdagboken på Johns offisielle IML nettside.

Bildereportasje fra SM Pride i London 2. august

Bildereportasje fra EuroPride i Manchester

EuroPride 2003 ble for første gang avholdt i England. Lederen for EPOA, som grunnla Europride, mener at Europride i Manchester har vært det beste noensinne, til tross for at festivalen bare tiltrakk seg en brøkdel av de over én million deltagerne som var på Europride i Køln i fjor.

EPOA-leder Robert Kastl, sier til flere homoaviser, at “Dette Europride har vært fantastisk, det beste Europride så langt. Paraden var den mest fargerike og kunstneriske jeg noen gang har sett i Storbritannia.”

Mer enn 250.000 mennesker deltok i den ti dager lange festivalen. De besøkte 150 ulike arrangementer og donerte 124.000 pund til ulike hiv- og lesbe/homse-formål.

Det var et sterkt inntrykk også for oss norske å møtt velkommen av regnbueflagget som vaiet foran Manchester Rådhus (bilde over). På alle puber og utesteder i Gay Village hadde Great Manchester Police lagt ut flotte magasiner som ønsket lesber og homser velkommen til Manchester. Heftene var fulle av informasjon blant annet om hvordan forebygge hatmotivert vold og informasjon om hvordan lesber og homser kan bli politifolk! Se bilde til venstre.

– Hvilken forskjell fra 15 år tilbake da jeg for første gang kom til Manchester og marsjerte gjennom gatene med krav om å få fjernet antihomoloven Section 28, uttalte skuespiller Sir Ian McKellen, som marsjerte først i årets Europride-parade.

Europride startet 15. august. Som du ser av bildene på linken over, så var fetisj, sm og lærfolket godt representert i paraden, selv om det kommersielle innslaget var vel stort. La oss håpe på like bra lær-representasjon når Oslo forhåpentligvis får Europride 17. – 27. juni 2005.


ReviseF65-parolen i SM Pride-marsjen i London lørdag 2. august 2003.


Eric og Ruth sammen med en fyr fra SM Gays i London før Europride-paraden i Manchester 23. august.