Author Archive: merov

Abstract Firenze Abstrakt Firenze

Abstract Firenze Abstrakt Firenze

Kjær, R.: ”Stigma, Psychiatry and the sadomasochism-fetish population”
Foredrag på World Psychiatric Association International Thematic
Conference:
” Treatment in Psychiatry: an update”. Symposium SS20.2 Firenze
11.11.2004
WPA Section “Psychiatry and Human Sexuality

Stigma, Psychiatry and the Sadomasochism – Fetish Population

The prevailing attitudes and related myths in the western societies about this population are presented, and contemporary stigma theory is used to analyze the relationship between the mechanisms of stigmatization, stereotyping and discrimination and these attitudes. Members of this population experience harassment, loss of jobs and custody of their children and this is often legitimized by lay people referring to the categorization of these three sexual orientations as diseases in the ICD system.

The ICD-10 diagnoses F-65.0 (fetishism), 65.1 (fetishistic transvestism) and 65.5 (sadomasochism) give occasion for labeling as mentally ill a large population that does not fill the ordinary scientific criteria for psychiatric disorders. Possible psychiatric problems and disorders in this population that are presented to the clinician can better be described as in any other population by using the ordinary diagnoses that are not connected to specific sexual behavior.

In contrast to the fight against stigma related to schizophrenia, the sadomasochism – fetish population as a minority group faces stigmatization, to which our non-updated psychiatric profession is contributing.

The shortcomings of the present three diagnoses in the ICD-10 are discussed. The use of diagnoses based on myths and not science also gives the psychiatric profession a bad reputation. A revision is suggested to reduce this double-stigma.

R. Kjaer
M.D. Psychiatrist. Private practice

Ytringsfrihet for hvem

Ytringsfrihetskommisjonens innstilling som ble offentliggjort 22. september, har allerede vakt betydelig debatt. Under dekke av å skulle foreta en høyst påkrevet opprydning i et 185 år gammelt lovverk, benytter Ytringsfrihetskommisjonen anledningen til å svekke rettssikkerheten til flere grupper ved blant annet å ville øke “toleransen” for rasistiske ytringer og kjønnsdiskriminerende reklame.

Homofobiske, sexistiske og rasistiske ytringer har nær sammenheng med mobbing, trakassering, vold, selvmord og mord overfor de grupper som rammes. Mobben slår mens hetsen rår. Offentlig sjikane mot hele folkegrupper, skaper angst og utrygghet hos hvert eneste individ som identifiserer seg med gruppen. Ikke minst rammer dette uetablerte unge homofile i komme ut-fasen som ifølge en NOVA-undersøkelse er betydelig overrepresentert i selvmordstatistikken med langt dårligere levekår enn befolkningen forøvrig.

Kommisjonen og partiet Høyre – som støtter innstillingen – vil kompensere skadevirkningene overfor utsatte minoriteter ved å gi såkalt rettslig vern til en “utluftende, rensende og anstendiggjørende” samtale og kritikk i det offentlige rom. Antirasistiske organisasjoner påpeker imidlertid at det ikke eksisterer noen åpen debatt på like premisser, slik kommisjonen ønsker å fremstille det. “I det norske samfunn snakker majoriteten på vegne av minoritetene”, sier S. Ananthakrishnan i Antirastistisk senter. – Minoritetene selv har liten mulighet til å få sendetid eller spalteplass i norsk offentlighet. Man kan ikke overføre argumenter for det frie marked på ytringsfrihet. Loven har en viktig plass når man skal endre folks atferd, påpeker innvandrernes talsmann.

Stigmatisering og utstøting gjør marginaliserte gruppers formelt sett likeverdige ytringsfrihet i praksis ikke-eksisterende. Lovgivning mot rasisme, homofobi og kjønnsdiskriminering har derfor en viktig holdningsdannende effekt, også når lovene ikke blir så mye brukt.

Pressens organisasjoner på sin side jubler over at folk i varetekt i enda større grad enn idag skal kunne henges ut med lett identifiserbare data uten lov og dom. Dagbladet som tidligere har gått imot kravene både om presse- og homo-ombud, er redd for at kommisjonens innstilling nå skal “males i stykker av særinteresser på sin vei til Stortinget”.

Nettopp Dagbladet var i 1991 arena for den verste antihomokampanjen vi har sett i Norge i moderne tid. I hvert fall opplevde mange homofile det slik. “Rå homosex i Oslo” smørt ut over hele forsiden rammet først og fremst lærhomsene som minoriteten i minoriteten. Det viste seg at SLM eller Scandinavian Leather Men- som tabuisert gruppe hadde svært lite å stille opp med av “likeverdig debatt”. Omkostningene for egen helse- og sikkerhet var for store til at noen turde stikke hodet fram. Like etter opplevde vi fire rå mord på homoseksuelle i løpet av like mange år. En tilfeldighet? Neppe. Parkpøbelen fikk et ekstra moralsk puff i ryggen til å slå og sparke akkurat så mye hardere som utgjør forskjellen på invalidiserende “soperknusing” og fatalt mord. Men avisens “homodebatt” var en suksess både for løssalget og profitten.

Pressen skal være samfunnets vaktbikkje og blant annet passe på den lille manns rettigheter (“VG hjelper deg”), men hvem vokter media?

Om kommisjonens forslag skulle bli satt ut i livet, ville Norge bli en sinke i internasjonalt menneskerettighetsarbeid, ettersom innstillingen forutsetter at “Norge ikke bør gå lenger enn det internasjonalt anerkjente minimum for å beskytte minoriteter mot diskriminerende ytringer.”

Ethvert samfunn kjennetegnes av hvordan det behandler sine minoriteter. Rasistiske, homofobe og sexistiske ytringer og handlinger mot kvinner, etniske og seksuelle minoriteter er et politisk ansvar, ikke noen privatsak.

Norge bør fortsatt være i første rekke på den internasjonale arena for minoriteters menneskerettigheter. I stedet for å fraskrive seg ansvaret for hatmotivert vold, bør samfunnet styrke det strafferettslige vern overfor denne type propaganda. Politikerne gjør rett i å lytte nettopp til “særinteressene” eller de svakeste gruppene, når utredningen kommer til behandling i Stortinget.

Kommentar hentet fra Skeive Nyheter 30.9.1999

Ytringsfrihets-
kommisjonens forslag kan gjøre Norge til en sinke i internasjonalt menneskerettighetsarbeid, skriver Svein Skeid. Foto: Hilde Holthe-Berg.

 

Bibliography 1 – ReviseF65


This bibliography is broken into two sections:

  1. Texts concerned with the F65 classification system
  2. Recommended general publications

This is an extract from Datenschlag’s BISAM bibliography. The complete version is available at www.datenschlag.org/english/bisam/. This version does not contain the abstracts, just the bibliographic notes.

Compiled by Kathrin Passig (picture left).
Please send corrections and additions tó [email protected].

This version: September, 2003

Bibliography 1 – ReviseF65
Texts concerned with the F65 classification system

[APA52] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1952.

[APA68] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Second Edition (DSM-II). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1968.

[APA80] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Third Edition (DSM-III). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1980.

[APA87] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Third Revised Edition (DSM-III-R). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1987.

[APA94] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Fourth Edition (DSM-IV). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1994.

[APA00] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Fourth Edition, Text Revised (DSM-IV). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 2000.

[Bay87] Ronald Bayer. Homosexuality and American Psychiatry: The Politics of Diagnosis. Princeton University Press, Princeton, New Jersey, 1987.

[Bre89] Norman Breslow. Sources of Confusion in the Study and Treatment of Sadomasochism. Journal of Social Behavior and Personality, 4(3), (1989), pp. 263-274.

[BRW93] Bernd Brosig, Klaus Rodewig, Regina Woidera. Die Klassifikation von Sexualstörungen in der ICD-10: Ergebnisse der ICD-10-Forschungskriterienstudie. In: Wolfgang Schneider (ed.), Diagnostik und Klassifikation nach ICD-10, Kap. V: eine kritische Auseinandersetzung; Ergebnisse der ICD-10-Forschungskriterienstudie aus dem Bereich Psychosomatik/Psychotherapie, vol. 17 of Monographien zur Zeitschrift für psychosomatische Medizin und Psychoanalyse. Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen, 1993. pp. 200-209.

[BB77a] Vern Bullough, Bonnie Bullough. Sin, Sickness, Sanity: A History of Sexual Attitudes. New American Library, New York, 1977.

[Bul76] Vern L. Bullough. Sexual Variance in Society and History. University of Chicago Press, Chicago, 1976.

[Bul94] Vern L. Bullough. Science in the Bedroom: A History of Sex Research. Basic Books, New York, 1994. www2.hu-berlin.de% /sexology/GESUND/ARCHIV/LIBRO.HTM.

[BDD94] Vern L. Bullough, Dwight Dixon, Joan Dixon. Sadism, masochism and history, or when is behavior sado-masochistic? In: Roy Porter, Mikulás Teich (eds.), Sexual Knowledge, Sexual Science: The history of attitudes to sexuality. Cambridge University Press, Cambridge, 1994. pp. 47-62.

[Cap91] Paula J. Caplan. How do they decide who is normal? The bizarre, but true, tale of the DSM process. Canadian Psychology, 32(2), (1991), pp. 162-170.

[FS99] L. Fischer, G. Smith. Statistical Adequacy of the Abel Assessment for Interest in Paraphilias. Sexual Abuse, 11(3), (1999), pp. 195-206.

[Gay97] J.J. Gayford. Disorders of sexual preference, or paraphilias: a review of the literature. Medicine, Science, and the Law, 37(4), (1997), pp. 303-315.

[Ger92] Bernard Gert. A sex caused inconsistency in DSM-III-R: the definition of mental disorder and the definition of paraphilias. Journal of Medicine and Philosophy, 17(2), (1992), pp. 155-171.

[HS02] Russell B. Hilliard, Robert L. Spitzer. Change in criterion for paraphilias in DSM-IV-TR. American Journal of Psychiatry, 159(7), (2002), p. 1249.

[McC99] Nathaniel McConaghy. Unresolved Issues in Scientific Sexology. Archives of Sexual Behavior, 28(4), (1998), pp. 285-318.

[Mon84] John Money. Paraphilias: Phenomenology and classification. American Journal of Psychotherapy, 38(2), (1984), pp. 164-179.

[Mos01] Charles Moser. Paraphilia: A Critique of a Confused Concept. In: Peggy J. Kleinplatz (ed.), New Directions in Sex Therapy: Innovations and Alternatives. Brunner-Routledge, Philadelphia, 2001. pp. 91-108.

[MK02] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2), (2002), pp. 16-17. http://home.netcom.com/~docx2/tf.html.

[MK03] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Paper presented on May 19, 2003 at the Annual Meeting of the American Psychiatric Association, 2003. http://home.netcom.com/~docx2/mk.html.

[MO+93] Aribert Muhs, Christina Öri, Ingrid Rothe-Kirchberger, Wolfram Ehlers. Die Klassifikation der Persönlichkeitsstörungen in der ICD-10. Ergebnisse der Forschungskriterienstudie. In: Wolfgang Schneider (ed.), Diagnostik und Klassifikation nach ICD-10, Kap. V: eine kritische Auseinandersetzung; Ergebnisse der ICD-10-Forschungskriterienstudie aus dem Bereich Psychosomatik/Psychotherapie, vol. 17 of Monographie zur Zeitschrift für psychosomatische Medizin und Psychoanalyse. Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen, 1993. pp. 132-149.

[PF+92] Harold Alan Pincus, Allen Frances, Wendy Wakefield Davis, Michael B. First, Thomas A. Widiger. DSM-IV and New Diagnostic Categories: Holding the Line on Proliferation. American Journal of Psychiatry, 149(1), (1992), pp. 112-117.

[PT94] Roy Porter, Mikulás Teich (eds.). Sexual knowledge, sexual science: the history of attitudes to sexuality. Cambridge University Press, Cambridge, 1994.

[SZ+96] H. Saß, M. Zaudig, I. Houben, H.-U. Wittchen. Einführung zur deutschen Ausgabe: Zur Situation der operationalisierten Diagnostik in der deutschsprachigen Psychiatrie. In: American Psychiatric Association (ed.), Diagnostisches und statistisches Manual psychischer Störungen DSM-IV. Hogrefe, Verlag für Psychologie, Göttingen, Bern, Toronto, Seattle, 1996. pp. IX-XXIV.

[Sch95] C.W. Schmidt. Sexual psychopathology and the DSM-IV. American Psychiatric Press Review of Psychiatry, 14, (1995), pp. 719-733.

[Sho97] Edward Shorter. A History of Psychiatry. John Wiley, New York, 1997.

[Sup84] Frederick Suppe. Classifying Sexual Disorders: The Diagnostic and Statistical Manual of the American Psychiatrical Association. Journal of Homosexuality, 9(4), (1984), pp. 9-28.

[WHO48] World Health Organization (ed.). Manual of the international statistical classification of diseases, injuries and causes of death: sixth revision of the International lists of diseases and causes of death, adopted 1948 / compiled under the auspices of the World Health Organization. WHO, Geneva, 1948.

[WHO57] World Health Organization (ed.). Manual of the international statistical classification of diseases, injuries, and causes of death: based on the recommendations of the Seventh Revision Conference, 1955, and adapted by the Ninth World Health Assembly under the WHO nomenclature regulations. WHO, Geneva, 1957.

[WHO67] World Health Organization (ed.). International classification of diseases: manual of the international statistical classification of diseases, injuries, and causes of death, based on the recommendations of the Eighth Revision Conference, 1965, and adopted by the Nineteenth World Health Assembly. WHO, Geneva, 1967.

[WHO77] World Health Organization (ed.). Manual of the international statistical classification of diseases, injuries and causes of death: based on the recommendations of the Ninth Revision Conference, 1975, and adopted by the Twenty-ninth World Health Assembly. WHO, Geneva, 1977.

[WHO92] World Health Organization (ed.). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders. Clinical descriptions and diagnostic guidelines, vol. I. WHO, Geneva, 1992.

[WHO93] World Health Organization (ed.). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research, vol. II. WHO, Geneva, 1993.

 

<!–nextpage–>

 


This bibliography is broken into two sections:

  1. Texts concerned with the F65 classification system
  2. Recommended general publications

This is an extract from Datenschlag’s BISAM bibliography. The complete version is available at www.datenschlag.org/english/bisam/. This version does not contain the abstracts, just the bibliographic notes.

Compiled by Kathrin Passig (picture left).
Please send corrections and additions tó [email protected].

This version: September, 2003

Bibliography 2 – Recommended general publications

[AS+01] Laurence Alison, Pekka Santtila, N. Kenneth Sandnabba, Nikolas Nordling. Sadomasochistically Oriented Behavior: Diversity in Practice and Meaning. Archives of Sexual Behavior, 30(1), (2001), pp. 1-12.

[All40] Clifford Allen. The Sexual Perversions and Abnormalities: A study in the psychology of paraphilia. Oxford University Press, London et al., 1940.

[Bau88] Roy F. Baumeister. Masochism as Escape from Self. Journal of Sex Research, 25, (1988), pp. 28-59.

[Bau89] Roy F. Baumeister. Masochism and the Self. Lawrence Erlbaum Associates, Hillsdale, 1989.

[Bau91] Roy F. Baumeister. Escaping the Self: Alcoholism, Spirituality, Masochism. Harper Collins, New York, 1991. 268 pages, masochism on pp. 115-138.

[Bau97] Roy F. Baumeister. The Enigmatic Appeal of Sexual Masochism: Why People Desire Pain, Bondage and Humiliation in Sex. Journal of Social and Clinical Psychology, 16(2), (1997), pp. 133-150.

[BB97] Roy F. Baumeister, Jennifer L. Butler. Sexual Masochism: Deviance without Pathology. In: Donald Richard Laws, William O’Donohue (eds.), Sexual Deviance: Theory, Assessment, and Treatment. Guilford Publications, New York, 1997. pp. ?-?

[Bie98] Robert V. Bienvenu II. The Development of Sadomasochism as a Cultural Style in the Twentieth-Century United States. Dissertation, Indiana University, 1998. www.americanfetish.net.

[BBJ93] Gloria G. Brame, William D. Brame, Jon Jacobs. Different Loving: The World of Sexual Dominance and Submission. Villard, New York, 1993.

[Bre89] Norman Breslow. Sources of Confusion in the Study and Treatment of Sadomasochism. Journal of Social Behavior and Personality, 4(3), (1989), pp. 263-274.

[BEL85] Norman Breslow, Linda Evans, Jill Langley. On the Prevalence and Roles of Females in the Sadomasochistic Subculture: Report of an Empirical Study. Archives of Sexual Behavior, 14, (1985), pp. 303-317.

[BEL86] Norman Breslow, Linda Evans, Jill Langley. Comparisons Among Heterosexual, Bisexual and Homosexual Male Sado-Masochists. Journal of Homosexuality, 13(1), (1986), pp. 83-107.

[BB77a] Vern Bullough, Bonnie Bullough. Sin, Sickness, Sanity: A History of Sexual Attitudes. New American Library, New York, 1977.

[BB94] Vern L. Bullough, Bonnie Bullough (eds.). Human sexuality: an encyclopedia. Garland, New York / London, 1994. www2.hu-berli% n.de/sexology/GESUND/ARCHIV/SEN/INDEX.HTM.

[Cap84] Paula J. Caplan. The Myth of Women’s Masochism. American Psychologist, 39(2), (1984), pp. 130-139.

[FM91] Gerald I. Fogel, Wayne A. Myers (eds.). Perversions and Near-Perversions in Clinical Practice: New Psychoanalytic Perspectives. Yale University Press, New Haven, Conn., 1991.

[Gat00] Katherine Gates. Deviant Desires. Juno Books, 2000.

[LC95] Law Commission. Consent in the Criminal Law: A Consultation Paper, vol. 139 of Law Commission Consultation Paper. Her Majesty’s Stationery Office, London, 1995.

[LMJ94] Eugene E. Levitt, Charles Moser, Karen V. Jamison. The Prevalence and Some Attributes of Females in the Sadomasochistic Subculture: A Second Report. Archives of Sexual Behavior, 23(4), (1994), pp. 465-473.

[Mos88] Charles Moser. Sadomasochism. Journal of Social Work \& Human Sexuality, 7(1), (1988), pp. 43-56. Special Issue: The Sexually Unusual: Guide to Understanding and Helping.

[Mos92] Charles Moser. Lust, lack of desire, and paraphilias: Some thoughts and possible connections. Journal of Sex and Marital Therapy, 18(1), (1992), pp. 65-69.

[Mos99] Charles Moser. Health Care Without Shame. A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers. Greenery Press, San Francisco, 1999.

[Mos99a] Charles Moser. The psychology of sadomasochism (S/M). In: Susan Wright (ed.), SM Classics. Masquerade Books, New York, 1999. pp. 47-61.

[Mos01] Charles Moser. Paraphilia: A Critique of a Confused Concept. In: Peggy J. Kleinplatz (ed.), New Directions in Sex Therapy: Innovations and Alternatives. Brunner-Routledge, Philadelphia, 2001. pp. 91-108.

[MK02] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2), (2002), pp. 16-17.. http://home.netcom.com/~docx2/tf.html.

[MK03] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Paper presented on May 19, 2003 at the Annual Meeting of the American Psychiatric Association, 2003.
http://home.netcom.com/~docx2/mk.html.

[ML87] Charles Moser, Eugene E. Levitt. An Exploratory-Descriptive Study of a Sadomasochistically Oriented Sample. Journal of Sex Research, 23, (1987), pp. 322-337. Also published in [Wei95].

[MM96] Charles Moser, J.J. Madeson. Bound to be Free: The SM Experience. Continuum, New York, 1996.

[Noy97] John K. Noyes. The Mastery of Submission. Cornell University Press, Ithaca et al., 1997.

[Oos00] Harry Oosterhuis. Stepchildren of Nature: Krafft-Ebing, Psychiatry, and the Making of Sexual Identity. University of Chicago Press, Chicago, 2000. 321 pages.

[Sar88] Thomas O. Sargent. Fetishism. Journal of Social Work \& Human Sexuality, 7(1), (1988), pp. 27-42. Special Issue: The Sexually Unusual: Guide to Understanding and Helping.

[Spe77] Andreas Spengler. Manifest Sadomasochism of Males: Results of an Empirical Study. Archives of Sexual Behavior, 6, (1977), pp. 441-456.

[Sto91] Robert Stoller. Pain and Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S\&M. Plenum Press, New York, 1991.

[Wei94a] Thomas S. Weinberg. Research in Sadomasochism: A Review of Sociological and Social Psychological Literature. Annual Review of Sex Research, 5, (1994), pp. 257-279. Also published in [Wei95], pp. 289-303.

[Wei95] Thomas S. Weinberg (ed.). S\&M – Studies in Dominance and Submission. Prometheus Books, New York, 1995.

[Wil87] Glenn Wilson (ed.). Variant Sexuality: Research and Theory. Johns Hopkins University Press, Baltimore, 1987.

[Wri99] Susan Wright (ed.). SM Classics. Masquerade Books, New York, 1999.


Love is no disease!

Text in this column by reviseF65

Europride Köln 2002. Photo: Smia-Oslo

DSM – Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders

About The American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM)

By Svein Skeid

The American Psychiatric Association, APA, considerably revised their Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) in 1994. SM and Fetishism were considered to be healthy forms of sexual expression, as long as they do not impair the daily functioning of the subject.

According to DSM-IV, SM and Fetishism only become diagnosable dysfunctions when the urges, fantasies or behaviors “cause clinically significant distress or impairment in social, occupational or other important areas of functioning.”

In addition APA said that “a paraphilia must be distinguished from the non-pathological use of sexual fantasies, behaviors or objects as a stimulus for sexual excitement.”

The DSM-IV revision, in 1994, was seen as a step forward, but is far from satisfactory. Stigma knowledge shows that many psychological, physical and social problems are not caused by the individual afflicted, but by taboos, prejudices, and discrimination imposed by the environment.

According to Charles Moser, the diagnostic criteria changed yet again in 2000 for the worse introducing version DSM-IV-TR (2000).

According to The Differential Diagnosis of the Paraphilias “A Paraphilia must be distinguished from the non-pathological use of sexual fantasies, behaviors, or objects as a stimulus for sexual excitement in individuals without a Paraphilia. Fantasies, behaviors, or objects are paraphilic only when they lead to clinically significant distress or impairment (e.g., are obligatory, result in sexual dysfunction, require participation of nonconsenting individuals, lead to legal complications, interfere in social relationships). (DSM, p. 568)

“The way this diagnosis is interpreted, any reason that you are seen by a physician or therapist (including court order, as to assess who should get custody of your children in the event of a divorce), can bring about the diagnosis even if it has nothing to do with the issue being investigated.”  Charles Moser on the ReviseF65 discussion group January 22, 2006.

In a press release November 25, 2008, NCSF, National Coalition for Sexual Freedom says about DSM-IV TR:

“We know from the hundreds of requests for help that NCSF gets every year through our Incident Response program that the Sexual Sadism, Sexual Masochism, Fetishism and Transvestic Fetishism diagnoses in the DSM reinforce the negative stereotypes and stigma against alternative sexual behaviors.”

From the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders

The DSM-IV defines mental disorders. Previous editions of the DSM listed sadism and masochism as diagnosable disorders just for having such fantasies or urges over a period of time. The new edition adds modifying criteria: with both masochism and sadism, both A & B criteria must be met in order to make a diagnosis. That is, you must have the fantasies, urges, etc., and the fact that you have them must make you effectively dysfunctional in an important area of your life.

Diagnosic criteria for 302.83 Sexual Masochism

A. Over a period of at least 6 months, recurrent, intense sexually arousing fantasies, sexual urges, or behaviors involving the act (real, not simulated) of being humiliated, beaten, bound or otherwise made to suffer.

B. The fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning.

Diagnostic criteria for 302.84 Sexual Sadism

A. Over a period of at least 6 months, recurrent, intense sexually arousing fantasies, sexual urges, or behaviors involving acts (real, not simulated) in which psychological or physical suffering (including humiliation) of the victim is sexually exciting to the person.

B. The fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning.


DSM Revision White Paper: http://ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=305

Charles Moser and Peggy J. Kleinplatz:
DSM-IV-TR and the Paraphilias:
An Argument for Removal
http://home.netcom.com/~docx2/mk.html

Denmark withdraws SM from Diagnosis-list

Denmark has taken the political decision to remove SM as a diagnosis

In 1995, as the first European country, Denmark withdrew sadomasochism completely as a diagnosis by a political decision in the Government. The decision is founded on research showing SM or sadomasochism to be no disease. The Dual-role transvestism diagnosis were repealed in Denmark August 19, 1994.

– Not a disease

In a letter to Anders Sørensen, chairman of the SM association Det Sorte Selskab (The Black Society), the former Health Minister Yvonne Herløv Andersen (picture) wrote that she finds it deplorable that sadomasochism is included in the ICD, the International Classification of Diseases.

“I think there is good reason to abandon the international disease classification on this point,” wrote Andersen, who was the Danish Health Minister from 1994 to 1996, and Social Minister before that. The Minister agreed that sexual preferences are an entirely private matter. “The acceptance of people with a different sexuality has increased, and in this area Denmark is a pioneer country”, she concluded in her letter.

The Black Society’s chairman Anders Sørensen received the decision with enthusiasm. “Many sadomasochists all over the world wish that this attitude were current in their own country, including neighbours like Sweden, Norway and England, which in other matters are regarded as enlightened and civilised states with a human attitude in the administration of justice”, the SM chairman declaired to the Danish newspaper “Politiken” (The Politics 1995, April 1, p. A7).

In the picture at the bottom, you can see a facsimile of the letter from Sundhedsstyrelsen (the Danish Board of Health), where the decision to stop using the diagnose F65.5 Sadomasochism, is announced. Click the picture for a larger version of the letter, which naturally is written in Danish. (English translation below).

Violence and SM in the same diagnosis

In today’s ICD classification there is no difference at all between voluntary and consensual SM sex on one side, and violence, harassment and spouse abuse on the other.

The above-quoted documents how Denmark in 1995 withdrew SM as a diagnose, for the precise reason that research shows that SM’ers are no more unsound than other people.
http://www.revisef65.org/psychopathology.html

On the web site
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html/#Psychiatrists;
Park Elliot Dietz – one of the worlds leading authorities on the relationship between aggression and sex – documents the basic differences between violent sadism and SM sadism.

On the same web site, the Kinsey Institute’s research report from 1990 is referred to. This report shows that 5-10 percent of the population exercise some form of SM or sadomasochism.

National rejection of diagnoses

Also in Norway and other countries we have seen, in relation to homosexuality, that single countries may reject individual diagnoses in ICD, which is controlled by the World Health Organization, WHO. The more countries that succeed in rejecting the disease classification F65 on fetishism and sadomasochism, the greater the possibility that WHO will withdraw it.

Kink Aware Professionals

Changes in the diagnosis classification ICD are now taking place almost continuously. History shows that the DSM list of the American Psychiatric Association, APA, very often affects the international ICD.

You can find a list over “Kink aware professionals” on http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=270

This list, originating in the USA, now includes the whole world, also Europe. A few European resources have already started to emerge. See also: Kink aware professionals Berlin http://www.bdsm-berlin.de/kap.html

Kink aware professionals Canada http://www.vancouverleather.com/kap

The letter from Sundhedsstyrelsen (the National Board of Health)

From the Board of Health

To: head physicians at psychiatric wards
The Psychiatric Central Register
The hospitals’ centres of information technology
County data
Ministry of Health

April 24, 1995

J.no. 6702-15 1994
Local no. 6201

 

From the Health Minister the Board of Health has received a request that the disease classification’s code for sadomasochism be no longer used in the indexing of diseases.

Consequently we request that the use of the code

DF65.5 Sadomasochism

be blocked for use with effect from May 1, 1995.

Best regards
head physician G. Shiøler (sign.)
Board of Health, Amaliegade 13, Po. box. 2020, DK-1012 Copenhagen K. Telephone 33 91 16 01.
sundhedsstyrelsenbrevstor

The former Health Minister Yvonne Herløv Andersen, who in 1995, on behalf of the Danish government, removed sadomasochism as a criteria of illness in Denmark.
“The acceptance of people with a different sexuality has increased, and in this area Denmark is a pioneer country”

Karine Haaland: Bryter ned stereotypier

Lærhomser er en del av mangfoldet i tegneseriene til prisbelønte Karine Haaland. Det samme gjelder hetero-SM-ere, fetisjister og sadomasochister i sin alminnelighet. Karine Haalands humor bryter ned stereotyper istedet for å sementere dem.

Denne artikkelen ble først lagt ut på Skeive Nyheter i 1998 og oppdatert i 2003. Kilder for sitatene er lenket opp i høyre kolonne.

Karine Haaland ønsker å bringe til torgs ting som ikke ellers er sett i offentligheten. Hennes striper og helsider behandler noen av de siste 20-25 års viktigste fenomen: Kvinnefrigjøringen, våre nye landsmenn og homofil frigjøring. Stillingen til minoriteter som lærhomser, fetisjister og sadomasochister har også en sentral plass.

Hos Karine Haaland snakker pakistanere sunnmørsdialekt, bergensk og nynorsk, mens SM-jenter snakker trøndersk. Haaland angriper alt og alle, uansett hudfarge, legning, politisk ståsted eller geografisk nedslagsfelt.

Seriene inneholder både politisk parodi og sosial satire, men det er kanskje det siste hun lykkes best med. – Når jeg tråkker på minoritetsgrupper, tar jeg for meg det jeg oppfatter som deres styrke, sier Karine Haaland. Det er kanskje grunnen til at hun får så positiv respons fra flere av gruppene. – Jeg får god tilbakemeldinger fra homofile når jeg hetser dem, sier Haaland. Det samme gjelder nok sadomasochister og fetisjister. Mange føler det nesten som en ære overhodet å bli omhandlet i en slik sammenheng. Eller som vi så på en fanside: “Karine Haalands humor bryter ned stereotyper istedet for å sementere dem.”

– Harselasen med svake grupper er ifølge Haaland nemlig ofte rettet mot de fordommene som majoriteten har mot dem. Menn takler ikke like godt Haalands bitende satire. – Jentene synes stripene mine er kule, men hetero-gutta sender hatbrev. Menn er tydeligvis lite vant til å bli tingliggjort offentlig og av flere enn kjæresten sin, flirer Haaland.

Haalands nære kontakt med homomiljøet har kanskje også sammenheng med at to av mennene hun har vært sammen med, var homofile. – Det var et nederlag, kommenterer Haaland. Om det har noe å gjøre med hennes interesse for SM-miljøet, fetisjister, lærhomser og SM-jenter, skal være usagt.

Haalands prosjekt er å beskrive samtidens kollisjoner mellom kulturer, kjønn, alder og ideologi. For eksempel når den urbane kvinnen som omsider innser at ikke alle homoer har “kultivert smak og interesse for kunst og kultur” da hun møter en hårete lærhomse.

– Det er morsomt å ta utgangspunkt i SM-miljøet, sier Haaland. Jeg liker å fremstille hvordan ting lett kan gå galt. SM må være stilig og flott for å fungere, dermed er fallhøyden stor og den humoristiske kontrasten blir desto sterkere når tings skjærer seg. Samtidig er de jo egentlig ute etter at noe skal gå galt, men ikke på den måten som det gjør i mine serier.

Haalands striper har vært å lese i blant annet Larsons gale verden, Dagbladet, Dagsavisen, Spray nett, Blikk, Ny Tid, Universitas, magasinet Camilla, Det Nye, Bergens Tidende og NRKs internettsider. De to siste har også sensurert to av hennes politiske kommentarer. Bokdebuten «Våre venner menneskene» (1999) er kommet i tre opplag og solgt i 8000 eksemplar. Oppfølgeren “Streng, men urettferdig” kom i 2002. Karine Haaland ble den første vinneren av Dagbladets tegneseriepris i 1998. I 2000 vant hun Sproing-prisen, tegneseriens svar på Amanda-prisen.

egningene er hentet fra Karine Haalands bøker: “Våre venner menneskene” (1999) og “Streng, men urettferdig” (2002). Tegninger gjengitt med tillatelse fra Karine Haaland. Klikk på bildene for fullstendig versjon.


Lærhomser -en del av mangfoldet
– De holdningene og fordommene jeg harselerer med, er også mine egne. Dagsavisen 27.4.2000

– Det er morsomt å ta utgangspunkt i SM-miljøet. Morgenbladet 13.03.1998

Karine Haaland – humor som bryter ned stereotyper istedet for å sementere dem. LINK til stripene i Spray.no

– Jeg bruker av og til den klisjégreia med lærhomser, men det har jeg bare sett én gang her i byen. Dagbladet 27.11.1999

– Jeg får god tilbakemeldinger fra homofile når jeg hetser dem. Poenget er at jeg driver demokratisk hets. Dagbladet 18.9.1998

Karine Haaland synes det er en stor anerkjennelse å bli sensurert. Steffen S. Aagedal i Universitas 9/1998

I Karine Haalands satiriske striper får alt fra politikere til sadomasochister gjennomgå. Ingrid Sande Larsen i Dagbladet15.4.2000

“Karine Haaland viser oss et annet Norge enn det landet vi er blitt vant med gjennom fjernsyn og aviser. Torbjørns tegneserieguide

Hos Haaland snakker pakistanerne bergensk, SM-jenter trøndersk (de tar ikke P-piller, men Paralgin!). Jón Sveinbjørn Jónsson i Dagbladet 22.12.1999

– Dessuten ville jeg bringe til torgs ting jeg ikke har sett ellers i offentligheten. Seriefokus 2001

Tematikken er som i Våre venner menneskene, der Jagland, hverdagsrasister, bygdeidioter og sadomasochister fikk sine pass påskrevet. Tonje T. Larsen i Universitas 18.9.2002

I “Streng, men urettferdig!” er det igjen innvandrerne hun stikker pennen i. Og selvsagt trønderne, sadomasochistene, fjortisene, homsene, vektløfterne, drosjesjåførene, de gamle sure kjerringene og de urbane 30-åringene på jakt etter menn. Hallgeir Opedal i Dagbladet 19.10.2002

Haaland angriper alt og alle, uansett hudfarge, legning, politisk ståsted eller geografisk nedslagsfelt. Mode Steinkjer i Dagsavisen 27.11.1999

I hennes satire får alle gjennomgå, fra arrogante politikere á la Carl I. Hagen til minoritetsgrupper som homofile, innvandrere – og sadomasochister. Kulturkanalen Morgenbladet 13.03.1998

.. den urbane kvinnen som omsider innser at ikke alle homoer har “kultivert smak og interesse for kunst og kultur” da hun møter en hårete lærhomse. Øyvind Holen i Bergens Tidende 12.09.2002

I Karine Haalands verden møter du levende imamer ved høylys dag, trehendte sadomasochister og bramfrie mødre som fôrer sine små med truede dyrearter. www.karinehaaland.com

Og hun byr oss lærhomser, appelsinhudfruer, turbanbøller, RBK-neandertaler, frekke snåttunger, kåte 70-80 år gamle damer, forvirrede singlemennesker og rabiate fyllefolk. Kjetil Wold i
Stavanger Aftenblad 3.12.2002

Alt fra småbarn til fetisjister er tegnet på en måte som er så beskrivende at tekst nesten er overflødig. Morten Abrahamsen i VG 9.10.2002

 

Karine Haaland loves to joke with minority groups, included gay leathermen, fetishists and sadomasochists. She does it in a way that reduces prejudices instead of building them up. Click on the pictures for bigger versions. Karine Haaland has given her permission to publish the pictures on Revise F65.org.

Support the ICD project SM is healthy Remove SM/fetish diagnoses

Support the ICD project SM is healthy Remove SM/fetish diagnoses

SM and Fetishism are positive and healthful parts of peoples lives. To accept one’s SM orientation, preference, sexuality and love is essential for a healthy life, identity and decisive for the ability to protect oneself against sexually transmitted diseases.


SM is love – not a disease
Europride in Cologne 2002. Photo by Svein Skeid,
Smia-Oslo.

Love and respect are basic parts of SM relationships. Stigmatizing minorities by diagnosing their sexual orientation is on the contrary as disrespectful as discriminating people because of their race, ethnicity or religion.

For many years homosexuality has been abolished as a disease by the World Health Organization (WHO). But did you know that leather men and SM dykes are still not reported off the sick list? SM sex is even now considered an illness by the WHO, despite the fact that US psychiatrists removed it from their DSM manual eight years ago.

In connection with Europride 2002 the ICD project asks for testimony, quoted reference and supporting evidence from psychiatrists, psychologists, sexologists and reseachers of human sexuality in order to remove Fetishism, Sadomasochism and Transvestic Fetishism as paraphilic diagnoses from ICD, The International Classification of Diseases published by the World Health Organization (WHO).

The initiative of individuals is always to be welcomed, but even more efficient would be the formation of local and national working groups which are able to approach to the professionals in question.

Women suffer the most harassment
Branding perfectly healthy sexuality is an unacceptable insult to the dignity and integrity of the people who enjoy these safe, sane and consensual practices. Stigmatizing minorities by diagnosing their sexual orientation is as disrespectful as discriminating people because of their race, ethnicity or religion.

Even though the paraphilias in question are very rarely used, the stigma of being diagnosed make harassment of sexual minorities legitimate. The U.S. Leather Leadership Conference documents that between one-third and one-half of the leather/SM population suffer discrimination, violence or persecution because of their sexual orientation and identity. As with other assaults, women suffer the most harassment, losing their job or even their children, because of their SM love, lifestyle and self-expression.

Because lesbians also experience physical attacks – approximately one out of every four SM dykes consider or actually commit suicide because of severe persecution by their fellow-sisters – the U.S. National Organization for Women, NOW in 1999 erased previous censure of sadomasochism from their “Delineation of Lesbian Rights” policy.

The United Nations High Commissioner for Human Rights in 2001 became involved in the question of such abuses, and has registered individual cases of violence against SM practitioners worldwide.

Healthy leather people
In recent years as more research has been published, also the mental health and medical communities have begun to accept that SM is a safe and legitimate pursuit.

Sadomasochism is considered to be a healthy form of sexual expression as long as it does not impair the daily functioning of the subject, according to the latest 1994 edition of American Psychiatric Association Diagnostic & Statistic Manual (DSM-IV).

Denmark, as the first European country, totally removed the diagnoses of Sadomasochism from their national version of ICD in 1995 because this non-violent and healthy activity was considered as a private matter by the Health Authority.

In the rest of Europe and the world, fetishists, SM’ers and transvestites are still considered among the mentally ill by the ICD psychiatric authorities.

Wir brauchen ICD-Arbeitsgruppen Entfernt SM und Fetisch Diagnosen

Trotz neuer Forschungsergebnisse hat sich der Blick der Psychiatrie auf die Themen SM, Fetischismus und fetischistischer Transvestitismus (TV) kaum geändert in den letzten 100 Jahren.

Die meisten Wissenschaftler, die US Psychiater und der Staat Dänemark haben im letzten Jahrzehnt Lederleute als gesund eingestuft. Trotz dieser Tatsache werden Fetischismus, fetischistischer Transvestitismus und Sadomasochismus immer noch als Geisteskrankheit gebrandmarkt von der Weltgesundheitsorganisation (WHO), die nächste Revision des WHO Diagnosehandbuchs ICD-10 ist abzuwarten. Diese Revision wird in wenigen Jahren stattfinden.

In den Vereinigten Staaten von Amerika wurden 1994 die Diagnosen im DSM – dem Diagnostic & Statistical Manual – bedeutend überarbeitet. Sadomasochismus wird als eine gesunde Ausdrucksform der Sexualität betrachtet, so lange das Alltagsleben der betreffenden Person nicht beeinträchtigt wird.

Wie früher die Diagnose Homosexualität, die bei der WHO nicht mehr existiert, werden die SM und Fetisch Diagnosen selten in der ärztlichen Praxis benutzt, um Menschen zu helfen. Im Gegensatz dazu rechtfertigt das Stigma, das diesen Diagnosen anhaftet, diverse Formen der Verfolgung und Diskriminierung dieser sexuellen Minderheit in der Gesellschaft. Die ReviseF65-Gruppe kann dokumentieren, dass Menschen ihre Arbeitsplätze, das Sorgerecht für ihre Kinder usw. verlieren wegen ihrer Vorliebe für SM, diesen Lebensstil und ihre Selbstentfaltung. Diese Diskriminierung ist großteils eine direkte oder indirekte Folge dieser Diagnosen.

Vor über 30 Jahren betrachtete die Schwulenbewegung es als eine wichtige Grundlage, zuerst die Diagnose Homosexualität aus der International Classification of Diseases (ICD) zu entfernen, bevor überhaupt weitere Verbesserungen in Bezug auf die Menschenrechtssituation möglich waren. Wenn eine Gruppe als geisteskrank betrachtet wird, hören nur sehr wenige Menschen Deinen Argumenten für den Abbau von Vorurteilen in der Gesellschaft zu.

Die ReviseF65 Bewegung hat heute dasselbe Ziel. Wir betrachten unprofessionelle und stigmatisierende SM- und Fetischdiagnosen als eines der größten Hindernisse, die dem entgegenstehen, dass für uns die Menschenrechte akzeptiert werden. Die Abschaffung dieser Diagnosen ist ein sehr wichtiger Schritt in den Bemühungen, Vorurteile gegenüber der SM-Leder-Fetisch-Bevölkerung abzubauen.

Das pansexuelle ReviseF65 Komitee mit Sitz in Norwegen konzentriert sich auf die fehlende wissenschaftliche Basis der heutigen Diagnosen und versucht, ein internationales Netzwerk von Aktivisten und Experten aufzubauen, um diese Diagnosen zu entfernen.

Was kannst Du in Deinem Land tun?

Wie früher bei der Diagnose Homosexualität; je mehr Länder ihre nationalen SM und Fetisch Diagnosen entfernen, desto größer ist die Wahrscheinlichkeit, dass die Weltgesundheitsorganisation folgen wird. Nationale ICD-Diagnosen können nur von Gruppen in den entsprechenden Ländern entfernt werden. Diese Arbeit muss von der SM-Leder-Fetisch-Bewegung selbst gemacht werden. Du kannst nicht erwarten, dass irgendwer für Deine Freiheit gegenüber solcher Diskriminierung kämpft, wenn Du es nicht selbst tust.

Die Hilfe von Individuen ist immer willkommen, aber effektiver ist es, lokale und nationale Arbeitsgruppen zu gründen, um die betreffenden Experten für mentale Gesundheit anzusprechen.

Beispiele für nationale Strategien

Wir denken, dass, abhängig von der fachlichen und politischen Situation des Landes, die Strategie entweder lokal oder national begründet sein sollt.

  • Erwerbt die Unterstützung von sexualwissenschaftlichen, psychologischen und psychiatrischen Gesellschaften auf nationaler Ebene. Die Erfahrung mit den Diagnosen über Homosexualität hat gezeigt, dass diese Organisationen der Schlüssel für die nationale Entfernung von Diagnosen sein können.
  • Beeinflusst die politische Gesundheitsverwaltung, die SM und Fetisch Diagnosen von der nationalen Liste der psychiatrischen Diagnosen zurückzuziehen, wie es der Dänische Gesundheitsminister 1995 getan hat.
  • Verbreitet die Information über die Arbeit von Revise F65 über die ICD und verlinkt die Webseite. Wenn Ihr informiert und Eure Stimme gehört werden soll, dann beteiligt Euch an der Email-Diskussionsgruppe auf http://www.revisef65.org/moderator.html und informiert andere darüber.
  • Kooperiert mit anderen schwullesbischen und Fetisch/SM Initiativen, um nationale Strategien für die Abschaffung der Diagnosen zu planen.

Unterstützung des ICD Projekts

Das ReviseF65 Projekt wurde aufgrund einer Initiative der nationalen Versammlungen der Norwegian National Association for Lesbian and Gay Liberation (LLH) 1996 und 1998 eingerichtet.

Die 21te Europäische Konferenz der ILGA in Pisa, Oktober 1999, entschied, das ReviseF65 Projekt zu unterstützen, und bat den Vorstand um Hilfe beim Zugang zu Informationskanälen.

Die Generalversammlung der ECMC in Milano, August 2000, beschloss einen Antrag auf Einrichtung einer Gruppe mit demselben Ziel.

Die Vorstände der Norwegian Association of Gay and Lesbian Physicians HLLF (rechts) und die Norwegian Society for Clinical Sexology NFKS (links) entschieden 2003, das ReviseF65 Projekt zu unterstützen.

Beteiligte Organisationen
Das ReviseF65 Projekt besteht aus SM/Leder/Fetisch Männern und Frauen, die Organisationen von Leder- und SM-Schwulen, -Lesben, -Bi- und -Heterosexuellen repräsentieren, sowie Experten aus der Sexualwissenschaft, Psychologie und Psychiatrie.

LLH, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring – Norwegian National Association for Lesbian and Gay Liberation

SLM-Oslo, Scandinavian Leather Men, Oslo

Verkstedet Smia-Oslo

SMil Norge


Gesunde Leder-Leute
Foto von der Europride in Köln 2002.

© ReviseF65.org

Ziel des ReviseF65 Projekts ist die Entfernung der Diagnoseschlüssel Fetischismus, Transvestitismus und Sadomasochismus aus der Internationalen Klassifizierung der Krankheiten, die von der Weltgesundheitsorganisation veröffentlicht wird.


Diagnoseschlüssel zur Diskriminierung – die ICD-10 und die sexuellen Minderheiten

Kink-Aware Professionals in Berlin

BVSM e.V. (Bundesvereinigung Sadomasochismus) kooperiert mit dem ReviseF65-Komitee bei den Bemühungen, die stigmatisierenden SM- und Fetischdiagnosen aus der von der WHO (Weltgesundheitsorganisation) veröffentlichten ICD zu entfernen. Die BVSM arbeitet an der Streichung dieser Diagnoseschlüssel in der nationalen ICD-Version von Deutschland.
Die Ziele der BVSM sind die Bereitstellung einer Plattform für Projekte und ein Netzwerk von Aktivisten, Wissen zu sammeln, Forschung und Lehre zu unterstützen, Information bereitzustellen, Interessenvertretung und Werben um Akzeptanz in der Öffentlichkeit.
BVSM-Archiv: wissenschaftliche BDSM-Bibliothek und historisches Archiv für die Szene.
AK Psychologie: der Arbeitskreis beschäftigt sich mit Psychologie, Sexualwissenschaft und verwandten Themen; der AK ist korporatives Mitglied der BVSM.

SMart-Rhein-Ruhr e.V. unterstützt das ICD-Projekt und hat den Abbau von Vorurteilen gegenüber SM in der Gesellschaft zum Ziel. SMart arbeitet seit 1992 mit Nichtregierungsorganisationen zusammen, seit 1996 mit nationalen wissenschaftlichen Gesellschaften und kooperiert mit ReviseF65. SMart hat 15 BDSM-Communities in 11 Städten in Deutschland.
BDSM-Bibliothek & Archiv: Wissenschaftliche BDSM-Bibliothek mit Material über das DSM und die ICD, Medizin, Psychologie, Soziologie, Philosophie, Theorie, Literatur, Kunst, Geschichte und Kultur. Beinhaltet ein Archiv der BDSM-Subkultur in Deutschland und ein Pressearchiv.

BDSM-Berlin e.V. setzet sich in Zusammenarbeit mit der “Norwegian Association for Lesbian and Gay Liberation” (LLH) dafür ein, Fetischismus und Sadomasochismus als Diagnosen aus der ICD-10 entfernen zu lassen. BDSM-Berlin organisiert auch Öffentlichkeitsarbeit und ein Verzeichnis von deutschen “Kink Aware Professionals“.

Der Papiertiger. Encyclopedia of BDSM-terms. Eine Enzyklopädie des Sadomasochismus.

Die Datenschlag-Chronik des Sadomasochismus.

Sikker, sunn og samtykkende SM er sunt Fjern fetisj- og sm-diagnosene

SM og fetisjisme er liksom annen likeverdig sex, en positiv og helsebringende faktor i menneskers liv. Erkjennelse av egen fetisj/sm-legning, seksualitet og kjærlighet er grunnleggende for identitet, levekår og evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

Homoseksualitet har i mange år vært avskaffet som sykdom av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Men visste du at lærmenn og sm-lesber fremdeles står på sykdomslisten? Sm-sex er fremdeles ansett som en mental lidelse av WHO, til tross for at amerikanske psykiatere fjernet det fra sin DSM-liste for åtte år siden.

Hensikten med denne siden er å få sm-grupper og profesjonelle verden over til å bygge nettverk av lokale og nasjonale arbeidsgrupper med det mål å fjerne fetisjisme, sadomasochisme og transvestittisk fetisjisme som diagnoser fra ICD, den internasjonale sykdomsklassifikasjonen utgitt av Verdens Helseorganisasjon WHO.

Initiativ fra enkeltpersoner er viktig, men det kan være mest effektivt å etablere lokale og nasjonale arbeidsgrupper for å identifisere fetisjvennlige fagfolk innen psykisk helsevern og forskning.

Kvinner hardest rammet
Å stigmatisere minoriteter ved å diagnostisere deres seksuelle orientering er like respektløst som å diskriminere mennesker på grunn av rase, etnisitet eller religion. Å fjerne undertrykkede parafilidiagnoser kan være et viktig første skritt for å bedre denne store minoritetens sosiale og rettslige stilling.

Selv om fetisj- og sm-diagnosene sjelden brukes, legitimerer slik stigmatisering trakassering og overgrep mot seksuelle minoriteter. Den amerikanske Leather Leadership Conference dokumenterer at mellom én tredel og halvparten av lær/SM-befolkningen utsettes for diskriminering, vold eller forfølgelse på grunn av sin seksuelle orientering og identitet.

Som ved andre overgrep er det kvinner som rammes hardest, mister arbeidet eller til og med barna sine på grunn av sin sm-kjærlighet, livsstil og legning.

Mange tør ikke anmelde forholdene til politiet i frykt for å bli ytterligere trakassert. Dette var bakgrunnen for at FNs høykommisær for menneskerettigheter i 2001 involverte seg i saken og foretok en verdenomfattende registrering av politivold mot fetisj/sm-ere.

Trakasseringen spesielt mot lær- og sm-lesber, førte til at den store amerikanske kvinneorganisasjonen NOW i 1999 fjernet sin tidligere fordømmelse av sadomasochisme.

Blant annet den unike sm-rapporten fra den offentlig oppnevnte britiske Lovkommisjonen i 1995 (no 139, punkt 10.38), slår fast at diskriminering og lav selvfølelse alvorlig hindrer lærhomsers evne til sikrere sex og til å beskytte seg mot hiv-smitte.

Sunne lærfolk
Etter som mer forskning er blitt publisert de siste årene, har flere miljøer innen psykisk helse og medisin begynt å akseptere at SM er en trygg og legitim aktivitet.

Sadomasochisme anses som et sunt seksuelt uttrykk så lenge det ikke svekker dagliglivets funksjoner, i følge siste utgave av den amerikanske psykiaterforeningens diagnoseliste (DSM-IV) fra 1994.

Som første europeiske land fjernet Danmark fullstendig diagnosen sadomasochisme fra sin nasjonale utgave av ICD i 1995 fordi denne ikke-voldelige og sunne aktiviteten ble ansett som et privat anliggende av helsemyndighetene.

I resten av Europa og verden blir fetisjister, sm-ere og transvestitter fremdeles ansett som mentalt syke av WHOs psykiatriske autoriteter.


Friske lærfolk
Bilde fra homoparaden på Island 2001

Norske sexologer: Fjern fetisj og sm-diagnoser!

Dagbladet Magasinet 2.7.02:

Norske sexologer mener Norge bør følge etter Danmark og friskmelde sadomasochisme og fetisjisme. Danmark fjernet sm som sykdomsdiagnose i 1995 etter et politisk vedtak.


Sexolog og psykolog Elsa Almås vil friskmelde sm og fetisjer fra den internasjonale diagnoselista. Foto: Svein Skeid. Europride i Köln 2002.

Denne artikkelen lå 3.7.02 som den mest tipsede artikkel og blant de 10 mest leste artikler i Dagbladet siste døgn.


Sykeliggjøring eller diagnostisering mener Sexolog Elsa Almås bør spares til virkelige seksuelle perversjoner og overgrep.

Almås synes også vi bør revurdere spåket.

– Ordet “fetisjisme” stammer fra en epoke der sex utelukkende skulle handle om forplantning, og hvor all annen seksuell aktivitet ble avvist som avvik, sier Almås til Magasinet Dagbladet. I stedet for å gå inn for å forstå folks fetisjer, mener hun vi bør akseptere at folk tenner på forskjellige ting.

– Slik vi snakker om fetisjer i dag, er også det å tenne på pupper en fetisj, mener Almås.

I medisinsk betydning handler fetisjisme om å knytte seksuell opphisselse til et bestemt objekt. Man mener tenningen oppstår fordi objektet minner om en tidligere sterk seksuell opplevelse. Har du for eksempel hatt ditt første samleie i baksetet på en bil, kan lukten av lær få det til å krible.

– Noen tenningsmønstre oppstår i puberteten, andre i barnesenga. For noen kan fetisjen stivne på et punkt, hos andre utvikler tenningsmønsteret seg.

Fetisjisme er ifølge Dagbladet like utbredt blant homofile som heterofile.

Sexolog Elsa Almås klassifiserer tenning på pupper, penis, osv. i samme kategori som som føtter, lær og gummi.

Almås deler fetisjer i tre grupper:

Den arketypiske:
Tenner på objekter som kan assosieres med naturen. Lakk kan assosieres med vann, blonder med spindelvev (herunder hører også hår, pupper, rumpe, osv.).

Utviklingsfetisjer:
Oppstår i løpet av oppveksten. Mange er seksuelle nesten fra fødselen av, og kan etablere seksuelle assosiasjoner til forskjellige situasjoner og gjenstander. Som tiss, plastikkbukser, føtter (som barn ser når de kravler rundt på gulvet). Herunder finner vi også de tenningsmønstre som oppstår i puberteten (pupper, penis osv.).

Situasjonelle fetisjer:
Nye tenningsmønstre som oppstår når alt ligger til rette for en erotisk stemning (stearinlys, rødvis, osv.).

Les hele reportasjen med bilder på Magasinet Dagbladet online 2.7.02