Author Archive: salto

Photogallery 1 “Friends and lovers”

Photogallery 1 “Friends and lovers”

Photogallery 1 “Friends and lovers” – Lær og kjærlighet – Love and Leather/ rubber

LEFT: An open relationship?

BELOW: – Give me a golden shower!

Both pictures from Rob‘s leather/rubber-section in the Europride parade Saturday August 23rd 2003.

 

 

Leather dykes celebrates Europride in Sackville Street Manchester

 

 

These leather lovers (below) in Sackville Street wanted to be on the ReviseF65 pages when we told them about the purpose to remove fetish and SM diagnoses.
MIDDLE AND RIGHT: Rubber and leather lovers before the Saturday parade

 

 

Picture from Rob‘s leather/rubber-section in the Europride parade Saturday August 23rd 2003.

 

Fetisj-seier

Ian Farmer har fått medhold mot politiet som arresterte ham under Londons homomarsj fordi han bar en militær uniform.

Ved sommerens homomarsj i London ble Ian Farmer pågrepet av to politimenn fordi han bar en militær uniform. Farmer anmeldte hendelsen til politiets internutredning og nå foreligger rapporten der Farmer får medhold.

– Jeg er lykkelig over at rapporten mener det er nok av bevis for at hendelsen må prøves for en domstol, kommenterte Farmer i en pressemelding.

Det er helt feil at mennesker i en maktposisjon misbruker den tilliten de får i kraft av å bære en uniform og at de får anledning til å krenke homoseksuelle. Jeg er glad for at de nå stilles til ansvar for sin oppførsel.

Kilde: QX

Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten

En kronologisk fremstilling

Ethvert samfunn må vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter, lesbe- og homsesamfunnet inkludert. Homofile og lesbiske har ikke nådd sine mål så lenge deler av bevegelsen fremdeles lever i angst for trakassering og latterliggjøring.

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia Sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

Den homofile europeiske sm/fetisj-tradisjonen har røtter tilbake til 1920-årenes liberale Weimar-republikk, inntil nazistene kvalte Berlins homomangfold på begynnelsen av 1930-tallet.

Amerikanske lær- og sm-homoer etablerte seg med utgangspunkt i amerikanske MC-miljøer etter 2. verdenskrig. Seksualforskeren Alfred Kinsey traff under sitt arbeid med Kinseyrapportene (1948/53) flere av disse og introduserte noen av dem for hverandre.

Sadomasochister og fetisjister har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Faktisk var mange av homopionerene som endret vår felles historie sm-ere, inkludert noen kvinner. Men de måtte leve skjult overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet.

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for lær- og sm-homoer har nær sammenheng med kvinne- homo- og borgerretts-bevegelsene på slutten av 1960-tallet som brakte homser og lesber ut av årtiers anonymitet og fornedrelse. Første forening på det europeiske kontinentet var den britiske homofile Sixty Nine Club i 1965.

Bare fire år etter den norske avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972, så SLM (Scandinavian Leather Men) dagens lys 7. mai 1976. Allerede året etter (1977) startet samarbeidet med homobevegelsen. SLM leide lokaler i Metropol-kjelleren Wimpy Bar og kopierte medlemsbladet SLM-info i DNF-48 sine lokaler. SLM-info var tidlig ute med informasjon om hiv og aids. Allerede i 1982 hadde bladet en reportasje fra USA som beskrev en sykdom som rammet kroppens evne til å forsvare seg. Samarbeidet med Helsemyndighetene beskrives på nettsiden http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Den homofile paraplyorgansisjonen for lærklubber, ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) ble stiftet 19.1.1974 og består i dag av over 50 medlemsklubber.

I motsetning til lærhomser og heterofile sadomasochister, som ble seksualpolitisk aktive flere tiår etter dannelsen av sosiale institusjoner, etablerte lesbiske sadomasochister allerede fra starten en utadrettet agenda ved dannelsen av Samois i San Francisco 1978 og Lesbian Sex Mafia i New York 1981.

Hiv-epidemien på 1980-tallet skapte mer åpenhet rundt ulike seksuelle uttrykksformer. New York-baserte GMSMA (Gay Male S/M Activists) satte i 1983 fokus på sm/fetisj som alternativ til usikker sex med mottoet Safe, Sane and Consensual (Sikker, sunn og samtykkende). I 1987 marsjerte tusener i regi av National Leather Association (NLA) gjennom Washington DC under denne parolen, som etterhvert ble et verdigrunnlag for sadomasochister og fetisjister verden over.
http://www.revisef65.org/sikker.html

Den overveiende heterofile SM organisasjonen SMil Norge ble stiftet i 1988 med det formål å bekjempe myter og fordommer mot gruppen. 40 prosent av medlemmene er kvinner hvorav flere bifile (2003).

Det amerikanske Kinsey institituttet uttalte i 1990 at mellom fem og ti prosent av befolkningen tilhører gruppen fetisjister, sm-ere og transvestitter.
http://www.revisef65.org/antall.html

DNF-48 sentralt og DNF-48 Oslo leverte sensommeren 1991 flere sterke forsvar for det homofile lær- og sm-miljøet som daglig ble angrepet i en rekke aviser med Dagbladet i spissen. “Vi avviser ikke den lille delen av vårt miljø som liker lær, gummi og SM, for vi har kunnskap, rygg og moral nok til å inkludere dem”. Siri Kvalheim, leder i DNF-48s Oslo-avdeling i Dagbladet 27.8.1991.

Norske lær- og sm-lesber dannet “Lesber i lær” i 1993, og menneskerettighetsgruppen Smia Oslo ble etablert 12. mai 1995 som en undergruppe av LLHs Oslo-lag (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring). En tredel av Smia-medlemmene er lesber.

De britiske Spanner-rettsakene mot frivillig homofil fetisj- og sm-sex (1987-1997) skapte ytterligere seksualpolitisk mobilisering i USA og Europa.

Fra demonstrasjonen mot Spanner-saken og Storbritannias antihomolover foran den britiske ambassade i Oslo i 14.2.1991. Foto: Smia-Oslo.

Den internasjonale lesbe- og homse-organisasjonen ILGA støttet Spanner-homsenes kamp og LLHs landsmøte ga en sterk støtteresolusjon i 1996. Sammen med SLM, samlet Smia Oslo inn støtte og 20.000 kroner til de Spanner-dømte fra en samlet homobevegelse, samt fra grupper og partier fra AKP og Oslo SV, Sosialistisk Ungdom og Oslo AUF, til Unge Venstre, Senterungdommen og Fridemokratene. http://www.smia-oslo.no/spanner.html

Den amerikanske Jad Keres-rapporten fra 1994 antydet at over halvparten av sm- og fetisj-lesber utsettes for diskriminering, trakassering og endog vold fra sine kvinnelige medsøstre. De kvinnelige norske Smia-aktivistene opplevet noe av det samme under Spanner-kampen i 1996/97. Bl.a. http://www.revisef65.org/kvinnediskr.html

En offentlig oppnevnt britisk Lovkommisjonen påpekte i 1995 at trakassering og lav selvfølelse blant annet hindrer lærhomsers evne til sikrere sex og til å beskytte seg mot hiv-smitte. (http://www.revisef65.org/lawcomm1.html).

Den amerikanske psykiaterforeningen APA endret i 1994 sine sykdomsdiagnoser slik at frivillige og samtykkende sm/fetisj-personer i praksis ikke rammes av diagnosene.

Danmark avskaffet i 1995, som første europeiske land, de nasjonale sykdomsdiagnosene på transvestisme og sadomasochisme.

Den amerikanske paraplyorganisasjonen National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) fra 1997, påpekte i flere undersøkelser omfattende vold og diskriminering på grunn av folks sadomasochistiske orientering og leveform. Smia og Diagnoseutvalgets egen rapport med case-historier fra 2003 underbygger de amerikanske undersøkelsene. Som ved andre overgrep, kan det se ut som om kvinner rammes hardest.
http://www.revisef65.org/diskriminering.html

LLHs landsmøte slo i 1998 fast at det ytringsmessige mangfoldet sm/fetisj/transeperson-gruppen representerer er en ressurs. Vedtaket bygget på lags- og medlemsundersøkelsen fra 1996 der det fremgikk at et overveldende flertall av medlemmer og tillitsvalgte var imot diskriminering av grupper som butch, skruller, lær- og sm-homoer.

Landsmøtet satte samtidig (1998) ned et bredt sammensatt Diagnoseutvalg, ReviseF65, av fagfolk, lær- og sm-homser, -lesber, -bifile og -heterofile, med det formål å avskaffe stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser nasjonalt og internasjonalt. Utvalget, der Smia-Oslo er primus motor, støttes økonomisk av LLH, SLM-Oslo og SMil-Norge.

Europakonferansen til den internasjonale lesbe- og homseorganisasjonen ILGA vedtok i 1999 å støtte det norske Diagnoseutvalgets arbeid med å fjerne diagnosene fra ICD – sykdomslista til Verdens Helseorganisasjon WHO.

Den prisbelønte fotografen Elisabeth Ohlssons utstilling Ecce Homo ble i 1999 vist i Oslo Rådhus i regi av LLH og Åpen Kirkegruppe. Ohlsson inkluderer sm- og fetisjfolket i homomangfoldet. I “Veropet” (bilde til høyre) er Jesus omkranset av lærlesber og -homser. – Bildet “Veropet” er min favoritt, uttalte uttalte Ohlson på den siste omvisningen i Oslo Rådhus 30. mai 1999. “Lærhomser, transvestitter og hiv-positive er de grupper som har lavest status av alle. Derfor har jeg valgt dem i mine bilder”, sa hun. I homomiljøer forekommer det at man rangordner hverandre, fortsatte Ohlsson. Og da havner lærhomser og transvestitter langt ned i hierarkiet, ettersom man skammer seg over dem som man ikke anser burde være en av oss. For er det noen krets i homoverdenen som har vært «menneskelige læremestre» for Elisabeth Ohlson så er det lærhomsene. – Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av dem, sa hun til en svensk forsamling av kristne lesber og homser.
http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

LLHs landsmøte (bildet) støttet i 2000 igjen Diagnoseutvalget og uttalte at “Diskriminering av butch, skruller, lær- og sm-homoer/bier, knebler ytringsmessig mangfold og setter rammer for menneskers egenutvikling og selvaksept.”

Diagnoseutvalget ReviseF65 fikk i 2003 faglig støtte til sitt arbeid fra Homofile og lesbiske legers forening og Norsk forening for klinisk sexologi.

Diagnoseutvalget dokumenterte i 2003 det manglende faglige grunnlaget for dagens stimatiserende diagnoser overfor sadomasochister, fetisjister og transvestitter. En av de to fagrapportene vil bli offentliggjort i bokform på Haworth og i tidsskriftet The Journal of Homosexuality.

I november 2003 overleverte LLH et politisk initiativ til Helseminister Dagfinn Høybråten som blant annet påpeker hvordan stigmatiserende og ufaglige diagnoser legitimerer diskriminering, vold og trakassering overfor sm/fetisj-populasjonen.
http://www.revisef65.org/diskriminering.html
http://www.revisef65.org/helse.html

På LLHs landsmøte i juni 2004 ble sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Dette er en seier for lærmiljøets 10 års lange kamp for å komme inn i plattformen. Bildet til høyre er fra lærseksjonen i homoparaden under Skeive Dager i Oslo 1994. Smias første leder, Ruth Almedal, bærer parolen med kravet: ”Hele mangfoldet inn i LLHs plattform”.

Etter målrettet innsats og besøk fra Diagnoseutvalget ReviseF65, arbeider den nye tyske landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser.

I desember 2004 kom også nyheten fra USA om at arbeidet med den doble SM-utgaven av The Journal of Homosexuality og forlaget Haworths SM-bok, er fullført av redaktørene dr. Charles Moser og psykolog Peggy Kleinplatz. Dermed kan vi forhåpentligvis vente utgivelse i 2005 av ReviseF65-artikkelen til Smia-leder Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl. På det faglige området har ReviseF65 i 2004 også vært representert med foredrag på internasjonal psykiatri-kongress i Firenze i november.

https://www.revisef65.org/1Bilder/islandpridestor.jpg

Lærhomoer har alltid vært en del av homobevegelsen.

 

Mer informasjon oppdatert fram til 2009 finnes på
http://www.revisef65.org/omutvalget.html
og i engelsk versjon oppdatert i 2009
http://www.revisef65.org/aboutrevisef65.html

Diagnoseutvalgets nettsider: http://www.revisef65.org
Smia Oslo sin nettsider: http://www.smia-oslo.no
SLM-Oslo sine nettsider: http://slm-oslo.no

SM-bevegelsens historie

Av Svein Skeid
SM-bevegelsens historie – en oversikt
Fra sosiale sirkler til seksualpolitiske organisasjoner

Ulike sadomasochistiske uttrykksformer, med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv. Allerede indiske Kamasutra beskrev for snart 2000 år siden dominans, spanking og smerteleker som elementer av kjærlighetens mangfold.

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia Sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

De første sosiale sirkler av heteroseksuelle sadomasochister i USA kan spores tilbake til seksuelle flyktninger fra 30-årenes nazityskland. Homoseksuelle fetisjister og sadomasochister etablerte seg med utgangspunkt i amerikanske MC-miljøer etter 2. verdenskrig. Seksualforskeren Alfred Kinsey traff under sitt arbeid med Kinseyrapportene (1948/53) flere av disse og introduserte noen av dem for hverandre.

70-tallet: Organisering

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for sadomasochister og fetisjister hadde nær sammenheng med homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet. Første forening på det europeiske kontinentet var homofile Sixty Nine Club i 1965. Nederlandske VSSM (Vereniging Studiegroep Sado-Masochisme) ble etablert 11.mars 1970 og The Eulenspiegel Society i New York ble stiftet som opplysningsorganisasjon vinteren 1971. Den homofile paraplyorgansisjonen ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) ble stiftet 19.1.1974 og består i dag av over 50 medlemsklubber.

Bare fire år etter avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972, så SLM (Scandinavian Leather Men) dagens lys 7. mai 1976, mens SMil Norge ble etablert i april 1988. Begge foreninger ble dannet etter dansk mønster, hvilket også gjenspeilet seg i deres vedtekter. Danske SMil ble stiftet i 1979 og bladet Seksualpolitik satte, med sine kvinnelige medarbeidere, sadomasochisme på dagsorden i Danmark på slutten av 1970-tallet.

80-tallet: Politisering

I motsetning til lærhomser og heterofile sadomasochister, som ble seksualpolitisk aktive flere tiår etter dannelsen av sosiale institusjoner, etablerte lesbiske sadomasochister allerede fra starten en utadrettet agenda ved dannelsen av Samois i San Francisco 1978 og Lesbian Sex Mafia i New York 1981.

Hiv-epidemien på 1980-tallet skapte mer åpenhet rundt ulike seksuelle uttrykksformer. New York-baserte GMSMA (Gay Male S/M Activists) satte i 1983 fokus på sadomasochisme som alternativ til usikker sex med mottoet Safe, Sane and Consensual (Sikker, sunn og samtykkende). I 1987 marsjerte tusener i regi av National Leather Association (NLA) gjennom Washington DC under denne parolen, som etterhvert ble et verdigrunnlag for sadomasochister verden over.

De britiske Spanner-rettsakene (1987-1997) skapte ytterligere seksualpolitisk mobilisering i USA og Europa. Smia-Oslo ble blant annet av denne grunn dannet 12. mai 1995 som undergruppe av Oslo-laget til LLH (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring).

90-tallet: Panseksuelt samarbeid

Den amerikanske paraplyorganisasjonen National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) fra 1997, påpekte i flere undersøkelser omfattende vold og diskriminering på grunn av folks sadomasochistiske orientering og leveform. Som ved andre overgrep, kan det se ut som om kvinner rammes hardest – ikke minst av sine egne medsøstre (Jad Keres-rapporten 1994).

I 1997 inngikk også norske homo- og heteroseksuelle sadomasochister et panseksuelt samarbeid i form av Diagnoseutvalget ReviseF65 med mandat fra LLH. Utvalget, der SLM-Oslo, SMil Norge og Smia-Oslo bidrar økonomisk, dokumenterte i 2004 det manglende faglige grunnlaget for dagens stimatiserende diagnoser overfor sadomasochister, fetisjister og transvestitter. Flere land har påbegynt arbeidet med å fjerne sine nasjonale diagnoser etter strategisamtaler og foredrag fra ReviseF65.

Historiske SM/fetisj-personer

Av Svein Skeid

Algernon Charles Swinburne (1837-1909). Den homoseksuelle engelske dikteren erkjente åpent sin masochisme, savnet piskebenken på Eton hele sitt liv og skrev mange dikt om flagellasjonens gleder. SM-porno fikk han av Frederick Hankey (1823-1882). Pisking fikk han av homodikteren Simeon Solomon hjemme hos dikteren Rossetti. Swinburne skal også ha vært redaktør for overklassemagasinet ”The Pearl” med flagellasjon som tema.

Weinberg, Thomas S. / Magill, Martha S.: “Sadomasochistic Themes in Mainstream Culture”. In: Thomas S. Weinberg (Ed.), “S and M: Studies in Dominance and Submission”, Prometheus Books, New York 1995, pp. 223–230, p. 226.
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Angelina Jolie (født 1975). Den oscar-vinnende amerikanske skuespillerinnen har gått åpent ut med sin biseksualitet, fetisjisme og sadomasochisme.

http://punkten.se/filmotv/artikel.phtml?id=10144 [død link] Kathleen Tracy: “Angelina Jolie” (2001).

Anne Linnet (født 1953). Dansk biseksuell rockemusiker, komponist og protestsanger hvis privatliv og sexliv er en integrert del av musikken, mens hun kjemper for kjærligheten og seksuelle minoriteters rettigheter. Allerede i ”Marquis de Sade” (1983) sang hun om sadomasochisme mens hun i fetisj-antrekk herset rundt med en halvnaken fyr i lenker på danske provinsscener.

Bob Flanagan (1952-1996). Amerikansk performance artist, stand-up komiker, poet, masochist og cystisk fibrose pasient. Han fant ut at han kunne bruke sin BDSM-legning for å gjøre smerten om til lyst i en meditativ prosess. Filmskaperen Sheree Rose ble hans perfekte kone og domina. Den prisbelønte dokumentaren “SICK: The Life & Death of Bob Flanagan, Supermasochist”, følger den unike kunstneren i hans siste leveår. Filmen er dypt rørende, sinnsykt morsom og lar oss oppleve Flanagan’s varme, mot og særlig, hans gode humoristiske sans.

Wikipedia, http://www.nfi.no/filmbutikken/tittel.html?id=10607 [død link]

Charles Baudelaire (1821—1867). Fransk dikter, oversetter og kunstkritiker. Hans innflytelse over moderne litteratur kan neppe overdrives, og han fremstår fremdeles som en av verdenslitteraturens største forfattere. Baudelaires dikt kretser ofte om det morbide og makabre, men rommer samtidig en streben mot det skjønne og en søken mot det fullkomne. I Baudelaires diktning forenes derfor idealisme og destruktivitet. Han mente at kunsten måtte skape skjønnhet selv fra de mest moralsk fordervede og “ikke-poetiske” situasjoner. Mangler kilder om hans seksuelle ståsted.

Christian 7
(1749-1808). Den vakre dansk-norske enevoldskongen overtok tronen 16 år gammel og giftet seg året etter, men han hadde alt på forhånd uttalt at han regnet ekteskapet som den største av alle byrder. Sammen med sine svirebrødre og søstre, ledet kongen nattlige bordellbesøk, gatekamper og sadomasochistiske orgier på slottet. Christian spilte gjerne offerets rolle i henrettelsesscener og lot seg piske av sine lakeier, grev Holck og Københavns mest beryktede hore. Omgivelsene mente kongen var sinnsyk på grunn av uhemmet onani i puberten.

Jan Olav Gatland i Fritt Fram nr 7/8 1989 s. 30. Øystein Sørensens bok “Helt Konge” (2003).

Christian Schenk (Christina Schenk født 8.7.1952). Tysk diplomfysiker og parlamentsmedlem 1990-2002. Kom i 1992 åpent ut som sadomasochist i tillegg til at hun tidligere har stått fram som lesbisk. Begynte kjønnsskifteprosess i 2002, og byttet i 2006 navn fra Christina til Christian.

http://www.revisef65.org/feschenk.html og http://www.christina-schenk.de/politik/bundestag/index.html

Dag Hammarskjöld (1905-1961). Svensk diplomat, sosialøkonom, politiker, FNs annen generalsekretær (1953 til sin død) og post mortem Nobelprisvinner. Selverklært homse ifølge egne notater utgitt som “Markings” i 1964. Hammarskjöld beskrev i sine dagbøker også fantasier og handlinger som bare kan forstås dersom vi aksepterer at han var masochist. Under et forsøk på å få i stand våpenhvile i Kongo, styrtet Hammarskjöld med et fly i Nord-Rhodesia (Zambia) 17.-18. september 1961. I følge den sør-afrikanske Sannhetskommisjonen i 1988, ble Hammarskjöld myrdet før flyet styrtet.

Store norske leksikon. “Leathersex Q&A” by Joseph Bean. Professor Åsmund Bjørnstad i Aftenposten 29. juli 2005 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1087732.ece

Dagny Juell (Dagny Juell Przybyzewska 1867-1901). Mye tyder på at den norske forfatterinnen, pianistinnen og bohemdronningen var masochist og at hennes elsker Gustav Vigeland (1869-1943) hadde et “eierforhold” til henne. Juell er, sammen med Oda Krogh og kanskje Ragnhild Jølsen, den mest fascinerende kvinneskikkelse fra denne epoken. Andre av Juells elskere var Henrik Ibsen, August Strindberg og Edvard Munch. I 1901 ble Dagny Juell skutt, 32 år gammel, i Georgias hovedstad Tblisi av sin unge elsker. Trenger kilder

Ernest Hemingway (Ernest Miller Hemingway 1899-1961). Amerikansk forfatter, krigshelt, nobelprisvinner, kvinnejeger, fetisjist, masochist og mulig skaphomse.

Hemingway’s Fetishism: Psychoanalysis and the Mirror of Manhood (Suny Series in Psychoanalysis and Culture) Hemingway’s Fetishism. Carl P. Eby (2005). Hemingway’s masochism, sodomy, and the dominant woman. 22.9.2003. Richard Fantina, The Hemingway Review. http://spurious.typepad.com/spurious/leiris/index.html Trenger flere kilder

Feodor Dostoeovski (1821-1881). Russisk forfatter som er blitt verdenskjent gjennom et stort antall filmatiseringer og teateroppsetninger. Både som dikter og tenker har han hatt kolossal innflytelse, ikke minst på 1900-tallet. Ivan Sergejevitsj Turgenjev (1818-83) kalte ham “den russiske Marquis de Sade”. Dostoeovskis erotiske fantasier inkluderte både simulert og reell kroppsavstraffelse. Forfatterens brev til sin elskede Anna er krydret med direkte referanser til hans fetisj for hennes føtter.

Store norske leksikon.
Irving Wallace og andre: “Rowohlts indiskrete Liste. Von Kleopatra bis Elvis Presley. Ehen, Verhältnisse, Amouren und Affären berühmter Frauen und Männer”, Rowohlt Verlag, Hamburg 1981.
Andre skrivemåter: Fyodor Dostoevsky – Fjodor Dostojewski – Fjodor Dostojevskij

Francis Bacon (1909–1992). En av de mest betydningfulle billedkunstnere i nyere tid. Bacon snakket åpent som sine seksuelle preferanser, inkludert homofili og sadomasochisme. Hans nære venn, David Sylvester, gir i boka “Interviews with Francis Bacon” (1987), en av de mest fascinerende beskrivelsene av en kunstners psyke som noen gang er publisert.

Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Friedrich Nietzsche (1844-1900). Joachim Köhler nyanserer i sin Nietzschebiografi oppfatningen av den tyske professoren som en maktfilosof, og gir bilde av et menneske som tvinges til å skjule sin sadomasochistiske homoseksualitet fra omverdenens ondskap med tusen masker. Nietzsche pleide omgang med en gift kvinne som han pisket og som, kledt som en mann, spanket ham før de hadde samleie. Et bilde fra mai 1882 viser Nietzche sammen med Paul Rée, hvor de to agerer hester. De trekker en vogn hvor man kan se Lou Andreas Salome som bøyer seg fremover med en hevet oksepisk. I Norden var blant annet Strindberg og Ibsen påvirket av Nietzsche.

DeBlase: Leather time line og Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Georges Bataille (1897-1962). Den franske forfatteren, antropologen og filosofen var en selverklært disippel av Marki de Sade. Han så en egenverdi i kinky sex, ikke fordi den er frigjørende, men for å utfordre sosiale tabuer. Han publiserte flere utgivelser under pseudonym og ble mye oversett mens han levde. Men etter sin død hadde han betydelig innflytelse på forfattere som Michel Foucault, Philippe Sollers, Jacques Derrida and Jean Baudrillard.

http://instruct.uwo.ca/mod-lang/clc023/lecture60.html [død link]

Goldsworthy Lowes Dickinson (1862-1932), eller “Goldie” blant venner, var engelsk historiker, politisk aktivist og støvelfetisjist. Hans lyster ble mer enn gjerne tilfredsstilt av hans mange Cambridgeelever. Som han skrev om en ung mann i sin dagbok: “Jeg likte at han stod på meg når vi møttes”. Dickinson var midtpunktet for de såkalte Cambridgeapostlene. Goldies innflytelse på sine elever framgår av E.M.Forsters biografi om sin store lærer.

Graham Greene (1904-1991). Den britiske forfatteren, spionen og skaphomsen (?) hadde et sadomasochistisk forhold til Catherine Walston som han brant med sigaretter. Skuespillet “A House of Reputation” (ca. 1950) har sadomasochistiske temaer.

“Was Graham Greene a masochist?” The Times, 14. September 2000, p. 11. Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link] Trenger flere kilder

Henri 3 (1551-1589). Den franske kongen, som ikke fikk noen barn, henga seg i de siste årene av sin regjeringstid til “hedonistiske” transseksuelle og sadomasochistiske nytelser. Kongen insisterte på å bli betraktet som en kvinne, omga seg med kjekke unge menn (”mignons”) og elsket å piske ryggene til sognebarna når de gikk i hellige prosesjoner. Trenger kilder

Henry Havelock Ellis (1859-1939). Den biseksuelle britiske psykologen, forfatteren og legen giftet seg med en lesbe og gjorde en betydelig innsats for forståelsen av sadomasochisme som et gjensidig og frivillig rollespill. Han var selv en ivrig onanist og fant kvinnelig urinering svært stimulerende. I sin selvbiografi forteller han hvordan hans egne erfaringer gjorde det mulig å forstå perversjonenes natur. Ellis ble sitert av forsvarer Lawrence Lershen i den engelske spannersaken 1993.

Havelock Ellis: „My Life“, 1939.
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]
(http://www.smia-oslo.no/spanner.html)

Ian Fleming (Ian Lancaster Fleming 1908–1964). Den engelske journalisten og James Bond-forfatteren avslører SM-interesse allerede i brev til sin fremtidige kone. “Jeg er det utvalgte instrument for Vår Herre til å piske noe av djevelen ut av deg, og jeg må gjøre min plikt uansett hvor mye smerte det volder meg. Så vær beredt til å drikke dine coctails stående noen dager fremover.” I følge forfatteren John Lanchester drev Ian og Ann Fleming med spanking. Forleggeren Simon Winder sier rett ut at Flemming var sadomasochist. SM gjennomsyrer også Flemmings bøker. For eksempel i boken “Casino Royal”, der James Bond sitter på en stol med et hull der testiklene blir slått med en teppebanker.

James Dean (James Byron Dean 1931-1955). Tidenes største filmikon gjorde ingenting for å benekte ryktene om at han var masochist. Det blir sagt at han foretrakk å bli brent med sigaretter, sparket og tråkket på. At han som bifil sadomasochist i visse kretser skal ha gått under tilnavnet “the human ashtray” tilhører derimot sladderens og ryktenes sfære etter at legenden døde i en bilulykke 30 september 1955.

James Joyce (1882-1941). Den irske forfatteren og Ibsen-beundreren beskrev i sine kjærlighetbrev til Nora Barnacle eksplisitt SM, våtsex og fetisj-interesse. Selv om vi ikke har Noras svarbrev, går det fram at Joyce brukte brevvekslingen som sex-fantasi mens de to var fra hverandre. James var 27 år da han skrev dette til sin fremtidige kone. Selv om de hadde vært sammen i fem år, var åpenbart den erotiske ild fremdeles sterk.

To Nora (Barnacle)
Dublin
13 December 1909
“Punish me as much as you like. I would be delighted to feel my flesh tingling under your hand . Do you know what I mean, Nora dear? I wish you would smack me or flog me even. Not in play, dear, in earnest and on my naked flesh. I wish you were strong, strong, dear, and had a big full proud bosom and big fat thighs. I would love to be whipped by you, Nora love! I would love to have done something to displease you, something trivial even, perhaps one of my rather dirty habits that make you laugh: and then to hear you call me into your room and then to find you sitting in an armchair with your fat thighs far apart and your face deep red with anger and a cane in your hand. To see you point to what I had done and then with a movement of rage pull me towards you and throw me face downwards across your lap. Then to feel your hands tearing down my trousers and inside clothes and turning up my shirt, to be struggling in your strong arms and in your lap, to feel you bending down (like an angry nurse whipping a child’s bottom) until your big full bubbies almost touched me and to feel you flog, flog, flog me viciously on my naked quivering flesh!!”

http://gloria-brame.com/domidea/kinklit.htm
http://www.arlindo-correia.com/joyce.html [død link]
Restuccia, Frances L., 1985, Molly in Furs: Deleuzean/Masochian
Masochism in the Writing of James Joyce.


Janet Jackson (Janet Damita Jo Jackson født 16.5.1966). Den amerikanske popartisten innrømmer overfor Dagbladet at hun liker å bli bundet til senga og ha bind for øynene, samtidig som hun poserer i full gummidrakt og piercing i brystvorta. Hun har utgitt den sterkt SM-inspirerte plata ”The Velvet Rope”. I låta ”Rope Burn” synger hun om gledene ved å bli bundet mens glovarm stearin renner nedover ryggraden.

Jean Genet (1910-1986). Prisbelønnet fransk forfatter, politisk venstreaktivist, sadomasochist og åpen homoseksuell. I ”Miracle de la rose”, for eksempel, beskriver han lykken over å blii spyttet på av en medfange. Genet levde første del av sitt liv blant samfunnets utstøtte, og de fleste av hans romaner, som Notre Dame des fleurs (1942), Miracle de la rose (1945), Querelle de Brest (1947; filmatisert av R. W. Fassbinder 1982) og Pompes funèbres (1948), henter sine motiver fra kriminalitetens verden. I sitt forfatterskap kjemper han imot rasemessige og sosiale fordommer.

Lars Ullerstam, De seksuelle minoriteter, 1964.
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Jean-Jaques Rousseau (1712-1778). I følge hans åpenhjertige selvbiografi Confessions, fikk den franske filosofen og forfatteren som elleveåring ris av sin 30 år gamle lærerinne Miss Lambercier. Bortsett fra et forhold, levde han resten av livet som ufullendt masochist. Kun én gang hadde han en domina som straffet ham, men selv hun nektet å realisere hans ønske om å bli spanket.

Jean-Paul Gaultier (født 24.4.1952). Den åpent homofile franske motedesigneren er tydelig påvirket av SM-scenen, ulike fetisjistiske ytringer og dragverdenen. – Alt som berører meg interesserer meg. Det behøver ikke bety at jeg utøver det, men det er sant at det fins ting jeg selv liker og som jeg kan gjøre, sier han til den franske homoavisa Rebel. Svenske Reporter nr 8-1993, s. 19.

Klaus Mann (1906-1949). Sønn til Thomas Mann. Den homoseksuelle tyske forfatteren var hatet av faren Thomas Mann og mistet sitt statsborgerskap av det tyske naziregimet. Han ble amerikansk statsborger i 1943 og arbeidet i den amerikanske hæren under 2. verdenskrig. Forfatteren Klaus Mann “er sadomasochistisk bundet til kjønnet og dødens skjønnhet”.

Bo I. Cavefors i svenske Reporter nr 3-1993, s. 34. Trenger flere kilder

Larry Wachowski (Laurence Wachowski født 21.6.1965). En av de to regissørbrødre bak Matrix-filmene. I januar 2001 oppsøkte han, antagelig ikke for første gang, en SM-dungeon i West Hollywood for å bli dominert som transvestitt. Et sterkt forhold utviklet seg mellom den underkastende Larry og dungeon-innehaver Ilsa Strix. Larry kaller seg nå Laurenca Wachowski og paret, som begge er skilt fra sine tidligere ektefeller, opptrer gjerne sammen i offentlige sammenhenger.

Lawrence of Arabia (Sir Thomas Edward Lawrence 1888–1935). Krigshelt og homofil sadomasochist som ble ble udødeliggjort i filmen med samme navn. Den britiske legenden dedikerte sitt mesterstykke “Seven Pillars of Wisdom” til sin kjærlighet Salim Ahmed. I årevis betalte Lawrence også den unge skotten John Bruce for å piske seg regelmessig. Lawrence døde etter en motorsykkelulykke.

Blant flere kilder: Intervju med John Bruce i Sunday Times 1968. Dagbladet 5.1.1998 s. 48.
DeBlase: Leather timeline http://www.backdrop.net/bdsm-history/timeline.html

Leopold von Sacher-Masoch (1836-1895*) formidlet sosialistiske og humanistiske idéer i sitt forfatterskap. Sacher-Masoch brakte avtalen eller kontrakten mellom voksne mennesker inn i sadomasochismen. Hans roman, ”Venus i pels”, som ble en bestselger, beskriver et avtalt forhold mellom den dominerende kvinnen Wanda og den underkastende Severin. Etter dette dannes den første spiren til en sadomasochistisk subkultur av folk som søker etter likesinnede med henvisning til Sacher-Masochs forfatterskap. Ved sin død hadde Sacher-Masoch publisert 80 romaner og mer enn 100 noveller og skuespill. I sin levetid ble han en anerkjent forfatter, ikke minst elsket i Frankrike som æret ham med medaljer og gode kritikker. Først da Krafft Ebing i 1890 koblet hans navn med ”perversjoner”, ble Venus i pels redusert fra et kritikerrost mesterverk til en tabubelagt giftskapsroman. I 1905 utga Wanda von Sacher-Masoch sin selvbiografi “Meine Lebensbeichte” (My life’s confession) der hun distanserer seg fra SM og sier at hun ble forledet til det av Leopold von Sacher-Masoch. Wandas påstander ble imøtegått av Sacher-Masochs utgiver Schlichtegroll i den påfølgende offentlige debatt.
*9. mars 1895 er Sacher-Masochs offisielle dødsdag, oppgitt av familien. I følge andre kilder døde han i 1905 i et sinnsykeasyl i Mannheim.

Wikipedia og http://homepage.newschool.edu/~schlemoj/imptopia/sacher-masoch.html
Sander J. Breiner.: “Leopold von Sacher-Masoch and Masochism”. Journal of the American Academy of Psychoanalysis, 22 (4), 1994, pp. 639–661, p. 639-661.
Peter Bahnen: “Zur Sozialgeschichte des Sadomasochismus”. In: “Homosexualität und Wissenschaft II”, Schwulenreferat im ASTA / FU Berlin, Verlag Rosa Winkel, Berlin 1992, pp. 11–26.

Madonna (Madonna Louise Veronica Ciccone født 16.8.1958). Madonna har flere ganger uttalt at hun ikke finner bedre sex enn når hun kan legge hele kontrollen i hendene på en dominant mann og at hun liker smerten ved straff. Boken «Sex» (1992) består av erotiske bilder av Madonna selv med lesbiske og sadomasochistiske innslag, med både pisker, masker og motorsykler.

Marc Almond (Peter Mark Sinclair Almond, født 9.7.1957). Den britiske popstjernen sier til homoavisa Gay Times at han at han alltid har levd det livet han har sunget om. Helt siden debutplaten med bandet Soft Cell har den britiske popstjernen vært tiltrukket av alternative sex-former. Han oppsøkte SM-klubber, og Hellfire Club ble inspirasjon for mange tekster og gjorde et uslettelig inntrykk på sangeren.

Månedsavisa Blikk mai 1999 og tidligere Radiator.no.

Marcel Proust (1871-1922). Fransk homoseksuell forfatter. Så godt som samtlige personer i På sporet av den tapte tid – unntatt jeg-personen selv – viser seg å være av bifil, homofil og tildels sadomasochistisk legning. Trenger flere kilder

Marki de Sade (Donatien-Alphonse-Francois de Sade 1740-1814). Den franske adelsmannen tilbrakte sammenlagt halve livet i fengsel og på sinnsykehus. Han regnes i dag som en av opplysningstidens mest betydelige personligheter. De Sades forfatterskap fremstår som pornografisk fordi hans filosofiske tankegods ble fjernet før utgivelse. De Sade var sterk motstander av dødsstraff i en tid der kirkens menn, som fordømte hans usedelighet, selv var ansvarlig for femti millioner lemlestede, torturerte, levende brendte menn, kvinner og barn. De Sade var også første europeer som i 1795 informerte om og forsvarte homoseksualitet. Sammen med forfatteren Leopold von Sacher-Masoch har de Sade ufrivillig gitt navn til begrepet sadomasochisme.

http://www.dagbladet.no/kultur/2001/03/14/247194.html [Denne Dagblad-artikkelen henviser til Skeive Nyheter, og er i stor grad bygget på en artikkel av Svein Skeid i Skeive nyheter 18.7.1999 http://www.revisef65.org/fedesade.html]
Jan Olav Gatland i tidsskriftet Løvetann nr 6 1995 s. 42.
Jens Bjørneboe i forordet til ”Justine” av Marki de Sade. Pax Forlag 1980.

Michel Foucault (1926-1984). Den franske filosofen gjorde ingen hemmelighet av sin SM-interesse. I et langt intervju med homotidsskriftet The Advocate fortalte han om sine homoseksuelle erfaringer, og sin fascinasjon for sadomasochisme. ”SM er de sanne oppfinnelsen av nye muligheter til nytelse. Man har til nå ikke hatt den fjerneste idé om hva dette innebærer”, uttalte han ifølge Karsten Alnæs i Dagbladet 20.6.93.

Michael Hutchence (Michael Kelland John Hutchence 1960-1997). Leder, vokalist og låtskriver i det australske rockebandet INXS døde sannsynligvis pga seksuell kvelning (auto-erotisk asphyxia) etter å ha deltatt i sadomasochisme sammen med to kvinner. Superkjendisens bror, Rhett Hutchence, bekrefter overfor forfatteren Vince Lovegrove at Michael praktiserte sadomasochisme.

Paul Oscar (Páll Óskar Hjálmtysson født 16.3.1970). Den åpent homofile islandske sangeren, tekstforfatteren og låtskriveren, som ble kjent for sin opptreden i lær og gummi under under den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1997, sier at han absolutt kan tenke seg å ha sex i lær, på samme måte som han elsker å opptre i lær og gummi. Han opptrer også sammen med en enda mer kjent homofil SM-er, Marc Almond. Kilde: eurogay.de

Pave Paul 2 (1417-1471). Den homoseksuelle paven skal ha dødd av hjerteattakk eller kvelning mens han var slave under sin mannlige favoritt sex-mester. Som ung mann skrev han lettsindige romaner. Som pave ble han ironisk kalt “Maria Pietissima, Our Lady of Pity”.

Percy Grainger (George Aldridge Grainger 1882–1961). Australsk-amerikansk pianist, komponist og selvdokumentert sadomasochist. Venn av Edvard Grieg og fremragende tolker av den norske komponistens musikk. Grainger og kona Ella praktiserte spanking som daglig rutine, hvilket er dokumentert i Grainger-museet i Melbourne, Australia, der Graingers piskesamling også kan beskues.

Engelsk wikipedia

Pier Paolo Pasolini (1922-1975). Italiensk samfunnskritisk forfatter og filmregissør som tidlig sto fram som homofil. Filmen “120 dager i Sodoma” er en Marki de Sade-inspirert skildring av en fascistisk SM-orgie, som ble forbudt i flere land, inkludert Norge. “Pier Paolo Pasolini er en mystiker, en sensibel masochist av samme slag som Thomas Edward Lawrence”. ”Pasolini har aldri skjult sin kjærlighet til menn og det finnes sterke innslag av sadomasochistisk nytelse i hans seksualitet.” Pasolini ble funnet myrdet og stygt maltraktert under krusing 2.11.1975.

Bo Cavefors i det svenske homotidsskriftet Reporter nr 3/1993. Bo Cavefors http://www.geocities.com/mjolkochhonung/doldabudskap.htm [død link] Trenger flere kilder

Rainer Werner Fassbinder (1946-1982). Den tyske filmregissøren, teaterinstruktøren, forfatteren og skuespilleren bar sin homoseksualitet og sadomasochisme som en fane. Druknet ung i alkohol og stoffer.

DeBlase: Leather timeline

Rob Halford (Robert John Arthur Halford, født 25.8.1951). Den lærkledte britiske Judas Priest-vokalisten, også kalt “metal guden”, kom i 1998 ut av skapet som homofil i et intervju på MTV. Halford avviser at hans sceneantrekk med nagler, lær og pisk, har noe med hans seksuelle legning å gjøre. Halford er imidlertid påtruffet av den svenske homoavisa Reporters medarbeider på en av de homoseksuelle lærklubbene i Amsterdam.

Robert Mapplethorpe (1946-1989). Amerikansk fotograf og homoseksuell sadomasochist. Hans temaer er blomster, portretter av kjente mennesker og homoerotisk sadomasochisme. Mapplethorpe skildret SM-miljøet som han selv var en del av, inkludert sadomasochistiske selvportretter. Han viste alltid følelsene og mennesket bak læret, naglene og kjettingene. For Mapplethorpe handler SM-kulturen om tillit og intimitet, ikke om vold. Eller som han selv uttrykte det: “For meg betyr S&M “sex og magi” (sex and magic), ikke sadomasochisme. På grunn av stadig sensur av hans bilder, ble Mapplethorpe også et symbol på kampen for ytringsfrihet. Han ble en kunstaktivist for et mer mangfoldig samfunn.

Blant flere kilder: Patricia Morrisroe (1995) Robert Mapplethorpe: A Biography.

Rudolf Nurejev (1938-1993). Homoseksuell russisk-britisk koreograf, skuespiller, operasjef og en av verdens mest anerkjente ballettdansere. Han var kjent for sin kjærlighet for det litt røffe og fikk råd av en venn: Jeg fortalte ofte Rudi at han kunne være så rampete som han bare ville, men at hvis han ikke var mer forsiktig ville de finne han en morgen i et smug i Soho, men hode smadret av en spade. I 1993 døde Nureyev av aids. Trenger flere kilder

Sting (Gordon Sumner født 1951). Den britiske sangeren, komponisten og filmskuespilleren har stått offentlig fram som masochist. Sting er også engasjert i Amnesty International, kampen for regnskogen, indisk hinduistisk religion og ulike yogaformer. Trenger kilder

Theodor Reik (1888-1969). Den østerrikske psykoanalytikeren og masochisten var en av Freuds første studenter. I 1940 publiserte Reik sitt hovedverk “Durch Leiden Freuden“ (Lykke gjennom lidelse). Etters hans oppfatning er masochisme en utviklingsfase i alles menneskers liv som holder aggressive og antisosiale krefter under kontroll.

Theodor Reik „Aus Leiden Freuden“. Imago, London 1940.
Reik, T. (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.
I “Myth and Guilt” (1957) forsket Reik på skyldfølelsen og masochismens rolle i religion.

Thomas Mann (1875-1955). Den tyske forfatteren og nobelprisvinneren er tydelig inspirert av Sacher-Masochs Venus i pels, når han i debattboken “Betrachtungen eines Unpolitischen” skriver om “vekselsspillet mellom sadisme og masochisme”. Både Mann og Sacher-Masoch beskriver den katteaktige nesten nakne pelskledte kvinne som med sine vakre nette hender like gjerne kan kose som å slå.

Bo I. Cavefors http://www.geocities.com/mjolkochhonung/doldabudskap.htm [død link] Trenger flere kilder

Victor Emmanuel 2 (1820-1878). Den første konge av et samlet Italia skal ha vært fotfetisjist.

William A. Rossi’s “The Sex Life of the Foot and Shoe”. Routledge & Kegan Paul, 1977. Trenger flere kilder

William Ewart Gladstone (1809-1898). Britisk reformpolitiker, selvdokumentert flagellant og statsminister fire ganger for det liberale partiet. Han pisket seg selv både som straff og for erotisk glede, hvilket er behørig dokumentert i hans dagbøker.

http://www.victorianweb.org/history/pms/gladwom.html
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Wolfgang von Goethe (1749—1832). Tysk dikter, forfatter, humanist, naturvitenskapsmann og en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethe snakker ikke om homoseksualitet eller om sadomasochisme mellom menn, men benytter begrepet det “hedniske” som dekkord for “vennskap” og “skjønnhet”. I følge William A. Rossi var Goethe sannsynligvis fotfetisjist.

William A. Rossi’s “The Sex Life of the Foot and Shoe”. Routledge & Kegan Paul, 1977. Bo I. Cavefors http://www.geocities.com/mjolkochhonung/doldabudskap.htm [død link]

Yukio Mishima (Kimitake Hiraoka 1925-1970). Japansk forfatter og skuespiller. En homoseksuell mann med sans for sadomasochisme samtidig som han levde i et heteroseksuelt ekteskap. “Confessions of a Mask”, 1946, er en selvbiografisk bok om blodig sadomasochisme og en ung mann som må skjule sin homoseksualitet bak masker for å passe inn i samfunnet. ”Forbidden Colors” med SM-overtoner 1953. ”Madame de Sade” 1965. Begikk selvmord 25.11.1970 i et fascistisk inspirert japansk rituale.

DeBlase: Leather timeline

SM versus abuse

Among other sources, this text is collected from Jay Wiseman’s book “SM 101” and Park Elliot Dietz, one of the worlds leading authorities on the connection between sex and violence
http://www.greenerypress.com/articles.htm
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html/#Psychiatrists

SM versus violence

1. Perhaps the biggest difference between a violent sadist and an SM Master is that the former destroys the self confidence, value and dignity of the victim. An SM Master does the opposite.

2. SM sexual games have neither perpetrators nor victims. An SM scene is a win-win situation for mutual satisfaction.

3. The submissive partner wishes and longs for the domination. Most people do not want to be abused, and consensual domination is not abuse.

4. Planning, communication and warming up (like in extreme sports) are essential for preventing damage. Sadistic psychopaths, on the other hand, damage their victims, physically and emotionally, deliberately.

5. A sadistic psychopath has usually a history of sexual abuse like rape and incest. Sadomasochists are, as a rule, ordinary people without criminal records or criminal interests.

6. SM is played out in safe settings and safe ways. Abuse is out of control.

7. SM games are negotiated beforehand by equal partners. They decide upon limits and safe words. A perpetrator decides unilaterally without any concern for the wishes, limits or the well being of the victim.

8. SM games contain rules that are mutually agreed upon. In an abusive relationship there is no agreement and the victim has no rights.

9. SM is built upon respect and confidence and is always consensual. Abuse is non consensual and ruins the relationship.

10. The violent sadist is cold and without empathy during the torture. The SM Master uses communication and empathy to find out what turns the slave on.

11. An SM relationship can be loving, intimate, and involve personal growth. Victims of violence experience anxiety, guilt, shame and powerlessness.

12. Many SM practitioners switch roles during the interaction, from time to time, or as a personal development. In an abusive relationship the roles, as a rule, are static.

13. SM is often practiced with support from friends and often in an SM environment. Abuse, on the other hand, requires isolation and secrecy.

14. The dominant in the SM relation respects the borders of the partner. To the extent the borders are stretched, it takes place according to mutual agreement.

15. Using a safe word (e.g. “red”) the slave can immediately stop the game for whatever reason, whether it is physical or emotional. A victim has no such possibility with a perpetrator.

16. SM role-playing typically ends with mutual cuddling and evaluation.

17. The SM slave typically feels grateful to the Master. A victim is not grateful.

18. SM people don’t feel that they have any rights to control their partners by virtue of gender, income or other external, circumstances. Perpetrators often do.

19. There are reasons to believe that SM, like other kinds of consensual sexual practices, liberate bodily and emotional energy, promotes health and prevent violence.

See also: Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. Self and society in late modern age. Stanford University Press. Stanford.

LEOP-What is SM?

Written by Susan Wright and Dr Charles Moser

In the last decade, SM awareness has exploded into popular culture. SM is commonly depicted in advertising, books, movies, music, and is becoming commonplace on television. SM has been positively covered by Newsweek, Time, Ms. Magazine, the New York Times and many other national publications. SM fashion accessories have become commonplace, as have jokes about SM play. Yet separating the truth about SM from the stereotypes can be difficult.

The present booklet is an attempt to educate the public about sadomasochism (SM). The following are some answers about consensual SM that are supported by scientific research.

1. SM is a Sexual Orientation or Behavior *

2. SM is Safe, Sane and Consensual *

3. SM is not Domestic Violence *

4. The Psychiatric Opinion about SM *

5. Should I be Afraid of People Who Enjoy SM? *

6. How Many People Engage in SM Activities? *

7. More Information About SM *

APPENDIX A *

Excerpt from the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition. *

1. SM is a Sexual Orientation or Behavior

SM is a sexual orientation or behavior among two or more adult partners. The behavior may include, but is not limited to, the use of physical and/or psychological stimulation to produce sexual arousal and satisfaction. Usually one partner will take an active role (top or dominant) and the other will take a passive role (bottom or submissive). SM practitioners can be heterosexual, bisexual, homosexual, transgendered or intersex individuals.

SM is not easily defined; the range of behaviors are quite broad and most participants do not enjoy all of the activities or roles. The problems with the definition are discussed at length in an article by Weinberg, Williams and Moser. They found five features present in most SM interactions they studied:

 

      1. Dominance and submission – the appearance of rule and obedience of one partner over the other;

         

         

      2. Consensuality – a voluntary agreement to enter into SM “play” (interaction) and to honor certain “limits” (ground rules of how involved and in which direction the play can proceed);
      3. Sexual content – the presumption that the activities have a sexual or erotic meaning;
      4. Mutual definition – the assumption of a shared understanding by the participants that their activities are SM or a similar concept.
      5. Role playing – the participants assume roles either for the interaction or for the relationship that they recognize are not reality.

Weinberg, M.S., Williams, C.J., & Moser, C.A. (1984). “The social constituents of sadomasochism.” Social Problems, 31, pg. 379-389.

2. SM is Safe, Sane and Consensual

SM-Leather-Fetish educational and social organizations consider the cornerstone of SM activity to be the guidelines: “safe, sane, and consensual.” While it is possible to do any activity in a reckless and dangerous manner, SM is no more dangerous than skiing or other thrilling activities.

*Safe*

Safe is being knowledgeable about the techniques and safety concerns involved in what you are doing, and acting in accordance with that knowledge. Safety includes the responsibility of protecting yourself and your partner from STD (sexually transmitted disease) infection including the HIV virus.

While the media often portrays the more extreme SM behaviors, the reality is that a lot of SM play never goes beyond a playful spanking. Just as there are ways to reduce the risk in activities such as scuba diving or driving a car, there are ways to reduce the risk and engage in SM behavior safely.

The organized SM community is active in promoting safety seminars and teaching the practitioners how to engage in these behaviors safely. The fact that SM practitioners are not clogging the emergency rooms every weekend, is an indication that these programs are working. If SM injuries were occurring, it seems obvious that the press would be highlighting this for the entertainment of its readers/viewers.

*Sane*

Sane is knowing the difference between fantasy and reality. Fictional accounts of SM are often distorted for fantasy sake, and are not representative of real situations and relationships.

Sane also distinguishes between mental illness and health. A real distinction between mental illness and health is when a behavior pattern causes problems in a person’s life. Washing your hands until the skin is peeling off, or so frequently that you can not otherwise function is a sign mental illness. SM, like any other behavior, can be a sign of psychiatric problems. However the vast majority of its practitioners find that SM enriches and promotes functionality in the other areas of their life.

*Consensual *

Consensual is respecting the limits imposed by each participant at all times.

Consent is the prime ingredient of SM. One difference between rape and heterosexual intercourse is consent. One difference between violence and SM is consent. The same behaviors that might be crimes without consent are life-enhancing with consent.

The type and parameters of control are agreed upon by the people involved, and the ongoing consent of all participants is required. Some practitioners use a safeword, which is a designated word that signals the scene must slow down or stop. Rick Houlberg writes in “The Magazine of a Sadomasochism Club: The Tie That Binds”:

“The only “cardinal” rules which the Club’s membership insists each member must uphold are that all SM activities must be consensual, nonexploitative, and safe. As children are not considered to be able to consent, all activities must be between adults. The consensual and safety rules of the Club are constantly being reinforced. Safety and etiquette issues, including restrictions on overt and heavy drug use, are strongly stressed at new-member orientations and in all written materials produced by the Club.”

Rick Houlberg (1993). “The Magazine of a Sadomasochism Club: The Tie That Binds.” Journal of Homosexuality 21 (1/2), Haworth Press: pg. 167-83.

3. SM is not Domestic Violence

Domestic violence is a pattern of intentional intimidation of one partner to coerce or isolate the other partner without consent. Abuse tends to be cyclical in nature, escalates over time, and characterized by apologies between the episodes that it will never happen again.

SM is not abuse or domestic violence because:

      1. SM is voluntary. The partners agree to erotic power exchange of their own free will and choice. Either partner is free to leave at any time. The fact that SM relationships do split (amiably or not) without retaliation or violence supports the importance of this distinction.
      2. SM is consensual. All partners involved agree to what is going to happen. Discussion of limits is usual and customary. Violation of those limits is a serious offense within the SM community.
      3. SM partners are informed. Participants involved in erotic power exchange have an understanding of the possible consequences.
      4. SM partners ask for and enjoy the behavior; they are often disappointed if the behavior does not happen. There is no apology for the behavior after it is over, rather both partners are happy and satisfied that it occurred.
      5. SM partners take great care to make sure that their activities are as safe as possible. To truly damage their partner would deny themselves of being able to participate in the behavior. Individuals that violate their partners limits soon find that they are lacking partners in which to engage in the behavior. To emphasize the point, SM groups frequent hold educational meetings on how to safely engage in the behavior.

Nonetheless, as with any group of people, you will find cases of domestic violence among SM practitioners. The organized SM-Leather-Fetish community does not condone domestic violence and actively encourages victims and abusers to seek help.

Sociologist Thomas S. Weinberg is the author of numerous professional articles on human sexuality in various scholarly journals. In Studies in Dominance & Submission, Dr. Weinberg says:

“While the individuals we have discussed are different in many ways there are, nevertheless, some common themes running through them. These similarities are all related to S&M as a form of social interaction. For example, the importance of learning both attitudes and techniques through a socialization process is evident in all of these … In order for an S&M scene to be successful, from the viewpoint of both partners, it must be collaboratively worked out. Unless there is satisfaction on the part of both master (or mistress) and slave, the relationship will terminate. Thus, there must be agreement on the scene and consent given by both parties. Adjustments must be made by participants so that they are both stimulated.”

Thomas S. Weinberg (1995). Studies in Dominance & Submission, Prometheus Books: pg. 89.

4. The Psychiatric Opinion about SM

In recent years as more research has been published, the mental health and medical communities have begun to accept that SM is a safe, legitimate pursuit.

According to the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) which defines currently recognized mental disorders, SM per se is NOT a mental disorder. In their diagnostic criteria for both sexual masochism and sexual sadism, the DSM-IV states that SM only becomes a diagnosable dysfunction when:

“the fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational or other important areas of functioning.”

In addition, the DSM-IV clearly allows for non-pathological sexual behavior:

“a paraphilia must be distinguished from the non-pathological use of sexual fantasies, behavior or objects as a stimulus for sexual excitement.”

[The entire diagnostic criteria for sexual masochism and sexual sadism are reproduced Appendix A.]

5. Should I be Afraid of People Who Enjoy SM?

You do not have to be afraid of people who engage in SM. SM players are doctors, lawyers, teachers, construction workers, fire fighters, secretaries and everything else you can imagine.

In her 1983 book Erotic Power, sociologist Gini Scott examined the dynamics of the heterosexual SM subculture. She stated:

“Unlike the psychiatrists and psychologists who deal primarily with psychologically troubled individuals who are also interested in D&S [Dominance and Submission], I did not find them to be psychologically troubled or socially inept; rather, a spirit of good humor and fun prevailed, and the participants appeared to be mostly attractive, quite ordinary-looking people who had ordinary relationships outside the D&S scene… A vast variety of people with a diverse range of erotic interests participate in sadomasochism. Their backgrounds, activities and attitudes are quite unlike the social stereotype that depicts sadomasochism as a form of violence, mischief, or mayhem perpetrated by the psychologically unstable who seek to hurt others or to be hurt themselves… At the core of the community are mostly sensible, rational respectable, otherwise quite ordinary people. Thus, quite unlike its public image, the community is a warm, close and supportive one.”

Gini Scott (1983). Erotic Power, Citadel Press: pg. x.

6. How Many People Engage in SM Activities?

A handful of significant sociological studies have been done to determine percentage of the population engages in SM activities:

The 1990 Kinsey Institute New Report on Sex reports:

“Researchers estimate that 5-10 percent of the U.S. population engages in sadomasochism for sexual pleasure on at least an occasional basis, with most incidents being either mild or stage activities involving no real pain or violence. Most often it is the receiver (the masochist), not the giver (the sadist), who sets and controls the exact type and extent of the couple’s activities. It might also interest you to know that in many such heterosexual relationships, the so-called traditional sex roles are reversed — with men playing the submissive or masochistic role. Sadomasochistic activities can also occur between homosexual couples.”

June M. Reinisch, Ph.D. with Ruth Beasley, M.L.S (1990). Kinsey Institute New Report on Sex, St. Martin’s Press: pg. 162-163.

A new Playboy poll by Dr. Marty Klein appeared in November, 1998, p. 81:

18% of the men and 20% of the women have used a blindfold during sex.

30% of the men and 32% of the women have tied someone up or have been tied up during sex.

49% of the men and 38% of the women have spanked or have been spanked as part of sex.

A survey by Hunt (1974) of 2,026 respondents found that 4.8% of men and 2.1% percent of women had obtained sexual pleasure from inflicting pain and 2.5% of the men and 4.6% of the women obtained sexual pleasure from receiving pain. These numbers are probably underestimates, because the erotic response to “pain” is only one aspect of SM. (M. Hunt, Sexual Behavior in the 1970s, Chicago: Playboy Press.)

A mid-1970s independent research organization poll funded by Playboy surveyed 3,700 randomly selected students from 20 colleges found that 12% women and 18% of the men had indicated a willingness to try bondage or master-slave role-playing. (Playboy, “What’s Really Happening on Campus”, October 1976.)

A survey by E. Hariton (1972) found that up to 49% of women fantasize about submissive scenarios during sexual intercourse with 14% doing so frequently. (E. Hariton, “Women’s Fantasies During Sexual Intercourse with their Husbands: A Normative Study with Tests of Personality and Theoretical Models'” unpublished doctoral dissertation, City University of New York.)

Paul H. Gebhard, is an anthropologist and was the executive director of the Institute for Sex Research at Indiana University from 1956 to 1983. Gebhard noted in Fetishism and Sadomasochism (Dynamics of Deviant Sexuality, 1969, pg. 79.) that “consciously recognized sexual arousal from sadomasochistic stimuli are not rare.” The Institute for Sex Research found that one in eight females and one in five males were aroused by sadomasochistic stories.

In 1929, Hamilton’s marriage habits survey reported that 28% of men and 29% of women admitted they derived “pleasant thrills” from having some form of “pain” inflicted in them. (G.V. Hamilton, A Research in Marriage, Boni, New York.)

7. More Information About SM

*Why do you call it SM instead of S&M?*

The term “S&M” stands for Sadism and Masochism, and the historical definitions and depictions of S&M are often stereotyped and nonconsensual. The term “SM” stands for sadomasochism, which is a type of sexual orientation or behavior. Many people call it SM to emphasize the need for consent since both behaviors are united in a single word. SM is also sometimes referred as “leather,” “Dominance & Submission,” “D&S” and “BDSM”.

*Where did the terms Sadism and Masochism come from?*

As the language has evolved, the contemporary definitions of sadism and masochism are changing. Sadism no longer implies non-consensuality, nor does it imply violence. It simply means that someone receives erotic gratification from the infliction of psychological or physical stimulation on a consenting partner. Conversely, a masochist is someone who enjoys receiving that psychological or physical stimulation.

The term ‘sadism’ was popularized by psychiatrist Richard von Krafft-Ebing in 1886 and stems from the writings of the Marquis de Sade (de Sade’s writing style had been referred to as “le sadisme” for years, Krafft-Ebing was the first to use the term in a clinical manner). The case histories he reported primarily concerned nonconsensual sexual violence and were not about what we now call SM.

Krafft-Ebing also coined the term ‘masochism’ to describe the enjoyment of sexual servitude. He took the term from the writings of Leopold von Sacher-Masoch, a prominent Austrian novelist, who wrote about his own masochistic desires in novel form. Sacher-Masoch was alive at the time and not very happy about having a perversion named after him, as it defamed his grandfather. Sacher-Masoch was given his hyphenated name as an honor to his maternal grandfather; his mother was the only daughter of an esteemed public health physician. Dr. Masoch convinced the Austrian government to install the sewer system of Vienna, thereby preventing uncounted epidemics. It is ironic that this public health physician is remembered for a sexual diagnosis rather than for the good he actually accomplished.

*Why do people do SM?*

We do not know why some people are heterosexual and others are homosexual. We do not know why some people eroticize breasts and others legs. We do not understand how people develop any particular eroticism. We do know that no one has found any characteristic in childhood history, birth order, etc., that is more common among SM practitioners than the general public. Specifically, there is no indication that SM practitioners are more or less likely to have been spanked as children, or to have been the victim of sexual or other abuse as children.

Andreas Spengler did the first major study of those who identified as SM practitioners (1977). The only thing these devotees had in common was their high standard of living, social status, and education. 90% were perfectly happy with their sexual preferences, with their biggest burden being the social stigma attached to these acts. (A. Spengler, “Manifest Sadomasochism of Males: Results of an Empirical Study,” Archives of Sexual Behavior, vol. 6, pp. 441-56.)

*SM is about love and pleasure*

SM is about sensation and stimulation, exchanging power, trusting one’s partner, and sharing love and pleasure. Some SM practitioners seek “pain” but they want the sensation administered in a way that is ultimately pleasurable to them.

Sociologists Weinberg and Kamel wrote in 1995:

“Much S&M involves very little pain. Rather, many sadomasochists prefer acts such as verbal humiliation or abuse, cross-dressing, being tied up (bondage), mild spankings where no severe discomfort is involved, and the like. Often, it is the notion of being helpless and subject to the will of another that is sexually titillating… At the very core of sadomasochism is not pain but the idea of control–dominance and submission.

Thomas S. Weinberg and G.W. Kamel (1995). “S&M: An Introduction to the Study of Sadomasochism,” S&M: Studies in Dominance and Submission, Prometheus Books, pg. 19.

Havelock Ellis, M.D., produced a groundbreaking study of sexuality: Studies of the Psychology of Sex, in which he wrote that the concept of pain is much misunderstood:

“The essence of sadomasochism is not so much “pain” as the overwhelming of one’s senses – emotionally more than physically. Active sexual masochism has little to do with pain and everything to do with the search for emotional pleasure. When we understand that it is pain only, and not cruelty, that is the essential in this group of manifestations, we begin to come nearer to their explanation. The masochist desires to experience pain, but he generally desires that it should be inflicted in love; the sadist desires to inflict pain, but he desires that it should be felt as love….”

Havelock Ellis, M.D. (1926). Studies of the Psychology of Sex, F.A. Davis Company, pg. 160.

APPENDIX A

Excerpt from the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition.

These criteria are listed in the Paraphilia section, pg. 525.

Diagnostic criteria for 302.83 Sexual Masochism

      1. Over a period of at least 6 months, recurrent, intense sexually arousing fantasies, sexual urges, or behaviors involving the act (real, not simulated) of being humiliated, beaten, bound or otherwise made to suffer.
      2. The fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning.

Diagnostic criteria for 302.84 Sexual Sadism

      1. Over a period of at least 6 months, recurrent, intense sexually arousing fantasies, sexual urges, or behaviors involving acts (real, not simulated) in which psychological or physical suffering (including humiliation) of the victim is sexually exciting to the person.
      2. The fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning.

Kinky Skeive dager 2013

Paradefrokost, byvandring, stand i Pride Park, fester på SLM og Cat People under Skeive dager 2013.

Velkommen til paradefrokost, verksted og vorspiel før paraden fra kl 10 lørdag 29. juni i Oslos mest kinky leilighet hos Svein Skeid, Enerhauggata 7. Mulighet for å kle deg opp til paraden, ordne med flagg, bannere, osv. Direkte utsikt til paradeoppstillingen i Åkebergveien fra min sydvendte balkong i “Gay Towers”. 2 min ned til oppstillingsplassen. Vi har brød, eggerøre, store lærflagg og regnbueflagg. Du tar med din egen drikke og noe til en buffet. Paraden starter kl 13 nede i Åkebergveien.

Byvandring. Fredag 28. juni kl 16 -18 holder Svein Skeid homohistorisk byvandring nedover Karl Johansgate med historier hvordan homsene traff hverandre over hundre år tilbake i tid, galgenhumor, kallenavn og kampen mot politi, utpressere og bøllegjenger. Oppmøte ved fontenen ved Nationaltheathret stasjon.

SLM har stand i Pride Park på Rådhusplassen onsdag 26. til lørdag 29. juni. Benytt anledningen til å melde deg inn i Norges første fetisj- og bdsm-klubb.

SLM har fetisjfest lørdag fredag 28. juni og lørdag 29. juni i Rådhusgata 28, inngang Nedre Slottsgate. Påmelding med navn og dato for fest til 41 444 666.

Oslo BDSM har Åpen kafé med intro tirsdag 25. Juni kl 19 på Nonna i Breigata 10.

Cat People arrangerer SummerCampParty lørdag 29. Juni fra kl 21 i Peder Claussønsgate 4. Påmelding 928 55 521 med navn og medlemsnr.

Er sm og fetisj fremdeles sykt?

Temamøte på Potpourriet, Øvre Vollgate 13, Tirsdag 24. juni kl 19.30.
“Er Sado-Masochisme og Fetisj- interesser fremdeles sykt?”

Innleder: Reidar Kjær
Spesialist i psykiatri
Leder av Homofile og Lesbiske Legers Forening (HLLF)
www.hllf.org

Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH) har tatt initiativ til et diagnoseutvalg som skal se på sadomasochisme- og fetisj diagnosene. Disse psykiatriske diagnosene brukes nesten ikke lenger i den kliniske hverdag, men finnes likevel i den norske versjonen av diagnoselisten ICD-10. Utvalget hevder at det ikke er noe faglig grunnlag for å anta at folk med SM- eller Fetisj-interesser skulle være mer psykisk syke enn andre og at diagnosene savner faglig grunnlag. Diagnosene virker stigmatiserende og bør derfor ikke lenger stå på den norske diagnoselisten. Det er en klar parallell til da diagnosen homoseksualitet gikk ut av bruk i Norge etter 1977. Diagnoseutvalget har hjemmeside www.reviseF65.org.

HLLF støtter diagnoseutvalgets arbeid.

I innlegget vil psykiatriens syn på sadomasochisme og fetisj- interesser bli presentert. De tre diagnosene som LLHs diagnose utvalg har rettet sitt arbeid mot vil bli gjennomgått, samt argumenter for og imot en fortsatt bruk av diagnosene.

Homofile og Lesbiske Legers Forening holder samme kveld korte innlegg om relevante temaer med mulighet for spørsmål og diskusjon.

Reidar Kjær: ”Presentasjon av HLLF og vår nye nettside”.
Haakon Aars: ”God sex. Får vi det til som vi vil?”.
Morten S. Selle: ”Komme-ut-prosessen. Bør unge skapsprengere få hjelp?”.
Geir Helge Roaas: ”Helsestasjon for lesbisk, homofil og bifil ungdom. Trenger vi den?”.

Reidar Kjær: ”Er sm og fetisj fremdeles sykt? Om diagnosene. (Se over)

Arrangementet er i samarbeid med LLH-Oslo. Gratis adgang.

BDSM og smerte

Normal galskap

Hei Steinar og Are

Dere lager en serie på 6 episoder for NRK1 underholdningsavdelingen som heter ”Normal galskap” med temaer som perfeksjonisme, avhengighet, idoldyrkelse, overtro, grensesprengning inkludert ekstremsport, samt smerte og nytelse inkludert bdsm. Dere har spurt om jeg kan stille opp i sistnevnte program om bdsm-smerte og nytelse. Ved siden av bdsm, blir noen boksere og painsolution deltagere i smerte-programmet, slik jeg oppfattet deg. Dere har også uoppfordret forsikret at målet med programserien er å normalisere og bryte ned tabuer.

Ettersom jeg har et privat lekerom for min bdsm-hobby hjemme, har jeg tilbudt NRK å gjøre opptak hjemme hos meg.

Jeg lovet å sende noen ord om hva jeg mener bør omtales i programmet og har delt det inn i 10 punkter:

1. Hva møter dere i dungeon?
2. Bdsm: Hele kroppen som erogen sone
3. Om galskap og friskmelding
4. Diskriminering og usynliggjøring av bdsm-ere
5. Bdsm-ere som høystimulisøkende personlighetstyper
6. Balansen mellom lyst og smerte
7. Endorfiner øker smerteterskelen
8. Forspill, samspill og etterspill
9. Smerte i vår kristne kulturarv
10. Bdsm-smertens helsebringende effekt

Beste hilsen Svein Skeid

Kopi til psykolog Odd Reiersøl

“Normal galskap”

Smerte og nytelse: Om bdsm-smerte

Litteraturreferanser nederst i teksten inkludert norske og utenlandske publikasjoner av Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

På engelsk bruker man uttrykket ”hurt, not harm” for å forklare forskjellen på samtykkende bdsm-smerte og voldelig smerte. Bdsm-smerte kan være del av en avtalt bdsm-maktlek mellom samtykkende parter i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke. Men maktrolleleken i bdsm kan like gjerne foregå uten smerte. Den utøvende bdsm-parten kan kalles Hersker, Master, Dom, Domina, Dominant mm). Den mottagende parten kan kalles sub, slave, underkastende, mm.

Svein Skeid er leder i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og æresmedlem av SLM Oslo og SMil-Norge, de to ledende fetisj- og bdsm-foreningene i Norge. Skeid er innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003, utdelt av LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i tillegg til flere andre utmerkelser.

1. Hva møter dere i dungeon?

Bdsm dreier seg langt på vei om å iscenesette skremmende illusjoner som får blodet til å bruse i en slavekropp selv om leken umiddelbart kan avbrytes av et såkalt stoppord. I et hjemmesnekret lekerom eller “dungeon” som min, kan antikkens andreaskors eller en middelaldersk gapestokk være ett av flere virkemidler for å gi den selvdefinerte bdsm-slaven en følelse av at det som foregår er ”ekte”. Bondage (fastbinding) og smerte kan øke opplevelsen av rollespillet som noe “virkelig”. Av andre fengslende remedier er for eksempel divere bur og en såkalt ”slynge” som er svært anvendelig og av mange grunner populær ikke minst i det homofile bdsm-miljøet. Dessuten et assortert utvalg av leketøy (”toys”) som diverse pisker, klyper, mansjetter, tau osv.

2. Bdsm: Hele kroppen som erogen sone 

I bdsm kan vi for eksempel bruke en pisk eller et spanskrør til kroppens mest kjøttfulle områder som rumpe, lår, osv. Men liksom i den helsebringende finske bjørkeris- og saunakulturen kan store deler av kroppen stimuleres, selv om det kun skjer med lett berøring på sårbare områder.

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave fra 1998 om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, hvordan bdsm-ere defokuserer nytelse fra kjønnsorganene til å inkludere hele kroppen som erotisk felt. Den franske filosofen Michel Foucault kaller dette for degenetalisering av seksuell nytelse der ikke-genitale områder som brystvorter, anus og hele kroppsoverflaten tas i bruk. Bdsm representerer en revurdering av hva som skal være kroppens erotiske områder. I en bdsm-sammenheng spiller ikke penis hovedrollen. Den utgjør kun en liten del av en seksuell situasjon. Foucault kalte dette et oppgjør med det erotiske monopolet som har satt kjønnsorganene i sentrum. Mange bdsm-slaver bruker blindfold for øynene nettopp for å stenge ute ytre inntrykk og kunne fokusere på den kroppsllige stimuleringen. Kanskje er denne helhetlige tilnærmingen også noe av forklaringen på bdsm’s mulige helsebringende effekt, som omtalt nederst i artikkelen.

For endel bdsm-ere og lærhomser kan bdsm-interessen bli en hobby som deles med kjæreste og likesinnede kompiser. Norske helsemyndigheter har etter friskmeldingen i 2010 inkludert fetisjister og SM-ere sammen med homofile i gruppen “seksuelle minoriteter“. Fetisj- og SM-orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort.

I dungeon vil NRK1 derfor også finne sikrere sex-plakater og hefter utarbeidet i samarbeid med og finansiert av Helsedirektoratet. Dere vil også finne flere varianter av lærflagget som et internasjonalt symbol på bdsm-stolthet, der kjærligheten og respekten i et bdsm-forhold symboliseres av flaggets røde hjerte. NRK vil også finne bilde og avisutklipp av min kjæreste og samboer Tore som døde brått for vel et år siden etter 20 års samliv, i tillegg til en diplomvegg med diverse utmerkelser som Svein Skeid har mottatt for sitt 30 år lange seksualpolitiske arbeid.

3. Om galskap og friskmelding

Vi mennesker har en tendens til å kalle ting vi ikke forstår for sykdom eller “galskap”, inkludert den lite eksakte vitenskapen psykiatri. Jeg burde vite hva galskap er ettersom min lille famile bodde innenfor murene på Gaustad sykehus de første årene av mitt liv. Min far var psykiatrisk pleier og jobbet sammen med ledende psykiatere som var ansvarlig for at homoseksualitet ble ansett som galskap inntil for 30 år siden. Først for to år siden, februar 2010, ble sykdomsstempelet på sadomasochisme og fetisjisme fjernet etter mangeårig arbeid fra Diagnoseutvalget i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner der Svein Skeid er leder. Jeg kom selv ut av skapet rett etter avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972. Liksom homofile og lesbiske, så har bdsm-ere nå papir på at vi er friske.

4. Diskriminering og usynliggjøring av bdsm-ere

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og bdsm-ere var en av helsemyndighetenes viktigste begrunnelser for den norske friskmeldingen i 2010. Per 2012 har hele Norden fjernet sadomasochisme som sykdomsdiagnose etter inspirasjon av norske Revise F65. Kunnskapsbasert forskning antyder at hver tredje fetisjist og bdsm-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering som for eksempel sosial ekskludering, jobbdiskriminering og tap av omsorg for egne barn. Det store flertallet lever derfor skjult med sin bdsm-orientering i frykt for sosiale sanksjoner.

5. Bdsm-ere som høystimulisøkende personlighetstyper

I vårt samfunn er vi opplært til å unngå smerte for enhver pris, mens i mer “primitive” samfunn er for eksempel smertefulle overgangsritualer ment å styrke individene i forhold til livets utfordringer. Men heller ikke i vårt samfunn er det slik at alle mennesker for enhver pris søker å unngå risiko og smerte. Idrettssosiologer regner med at én av ti er biologisk disponert for å ha et større behov for spenning i livet slik som blant annet kommer til uttrykk i ulike typer ekstremsport og kanskje også innen sadomasochisme eller bdsm. Det amerikanske Kinseyinstituttet regner med at 5-10 prosent av befolkningen har et talent for å kunne oppleve utførlig regissert smerte som nytelse.

(Det kan kanskje bli litt feil å betegne en gruppe på flere hundretusener av mennesker som “folk med interesser og lidenskaper som er litt utenom det vanlige” ettersom bdsm-ere kanskje er utgjør flere individer enn f.eks. homofile i samfunnet.)

Slike høystimulisøkende personlighetstyper har i særlig grad positive lystopplevelser knyttet til sterke sanseopplevelser og opplevd risiko, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse. De oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer.

Den britiske sosiologen Anthony Giddens mener høystimulisøkende personlighetstyper kjennetegnes av evne til tillit, samarbeid og mestring som grunnlag for endring, omstilling, fornyelse og utvikling og at denne gruppen til alle tider har vært innovative samfunnbyggere som har brøytet nye løyper. Giddens mener at spenningssøkingen spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da “the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Motet er nettopp det som testes om igjen og om igjen i risikosport og kultivert risikotaking som for eksempel bdsm.

Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på flere undersøkelser som viser at bdsm-ere har utdannelse, inntekt og formue over gjennomsnittet av befolkningen.

6. Balansen mellom lyst og smerte

Nå viser en litteraturstudie foretatt av LLHs Diagnoseutvalg på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon at nettopp tillit, samarbeid og mestring er grunnleggende forutsetninger for at et bdsm-samspill skal lykkes ved omhyggelig og detalert planlagt og riktig dosert smerte. Hjernen er vårt største erotiske organ. Den gode bdsm-smerten starter i hodet og er omhyggelig iscenesatt av alle involverte som en kjærlighetens alkymi for å skape lyst og frigjøre indre energi. Balansen mellom lyst og smerte er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. Masochisten får ikke nytelse av tilfeldig smerte, skade eller påført ytre vold som for eksempel et besøk hos tannlegen eller ved at en gjenstand faller på tåen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men balansen mellom lyst og smerte, som kan variere underveis, etter dagsformen og fra person til person. Bdsm-smerte er bare godt for den ene parten så lenge det også oppleves tilfredsstillende for den andre. Dette i kontrast til overgriperen som reduserer offerets selvtillit ved  å påføre uønsket skade.

7. Endorfiner øker smerteterskelen

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926) var den første som forsto at bdsm-ere søker nytelse, ikke smerte. Ved seksuell stimulering øker smerteterskelen med opptil 100 prosent, hvilket kan forklare smertetoleransen hos sadomasochister. Dette skyldes ikke minst kroppens egne smertestillende endorfin-hormoner, som ble oppdaget i 1973. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Bdsm er altså ikke så tøft som det ser ut til. Dessuten varierer smerteterskelen med personlig fysikk, fantasienes intensitet, dagsform og forholdets erotiske spenning.

“Liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samspill har erstattet fiendskap”.
Percy Grainger (1955), australsk-amerikansk pianist, komponist og selvdokumentert sadomasochist.

8. Forspill, samspill og etterspill

Bdsm-lek forhandles frem mellom likeverdige parter som blir enige om grenser og stoppord. Både den dominante og submissive må være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning.

I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil. Det er viktig for begge parter å sette grenser for hva en vil delta i uansett om du har myk eller hard sex. Enhver fallskjermhopper kjenner viktigheten av forskriftsmessig pakking av fallskjerm og reservefallskjerm. Man er også avhengig av gjensidig tillit i teamet mht sikkerhet. På samme måte er opplæring, trening og gjensidig tillit avgjørende i bdsm for å forebygge skade (mer om den praktiske siden av sikkerhet ved opptak).

Bdsm-scener er som et isfjell: 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet foregår non-verbalt under overflaten usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Dersom en ikke varmer opp før en konkurranse, yter en dårlig. Det vet både sports-atleten og Masteren. Master vet at skal han få slaven med på reisen, må endorfinene stimuleres slik at smerteterskelen øker. Etterhvert kan grensene tøyes ettersom smerteterskelen øker.

Tøm og røm?

Det er ingen god idé å stikke av gårde med én gang samspillet er over. Begge parter kan ha behov for etterspill eller landingsfase (“aftercare”) i form av kjærtegn, kos og reflektert samtale for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som bdsm gjerne gir. Slik selvterapi kan etablere enda sterkere bånd mellom partene enn den intensive bdsm-opplevelsen i seg selv. Samtalen og kosen etter “landingen” kan gi begge økt forståelse og etablere sterke bånd mellom partene.

9. Smerte i vår kristne kulturarv

Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har bdsm uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv.

Allerede Kama Sutra, den indiske læreboken i elskovskunst fra år 100-400 eKr., beskrev utøvelse av flere typer seksuell aktivitet som vi idag kan kalle sadomasochisme; biting, klyping, skraping og erotiske slag, med diverse tilhørende smerteskrik. Vi ser bdsm-adferd gjennom historien, tilbake til gamle Egypt og Hindukulturen i India. Det er bevis for den masochistiske siden av bdsm i 1500-tallets Europa, spredning på 1600-tallet og vid spredning på 1700-tallet.

Samtidig er smerte, straff og flagellasjon en sentral del av vår kristne kulturarv. I følge historikeren og sexologen Vern Bullough var både fysisk og psykisk smerte viktig i den jødisk-kristne tradisjonen og tukten var best hvis utøveren var glad i den som ble straffet. Lidelsen ble ledsaget av ekstatiske åpenbaringer hvis høydepunkt kan sammenlignes med det som beskrives av dagens sadomasochister. Flere bdsm-ere rapporterer en type spirituell meditativ bevissthetsutvidelse, såkalt “sub-space”, som ikke nødvendigvis er av seksuell karakter. Liksom den religiøse parallellen, så er gjensidig tillit, omsorg og kjærlighet nødvendige forutsetninger for å nå balansen mellom smerte og nytelse i bdsm, samt for å ivareta sikkerheten.

10. Bdsm-smertens helsebringende effekt

Andre reaksjoner på bdsm-samspill kan være latter og gråt og en lykkeopplevelse (eufori) som kan vare i timer, dager og uker. Mange får kontakt med dype følelser som kan gi innsikt i egen psyke. Det kan være både givende og meningsfyllt å leve ut råe eller ydmyke sider av seg selv med en partner man er trygg på.

Jeg har personlig opplevd slik bevissthetsutvidelse hos bdsm-slaver der pusten blir roligere og dypere og vedkommende i etterkant ikke bare rapporterer den vanlige smerte/lyst-nytelsen, men også en dyp følelse av å være i ett med egen kropp der ytre forstyrrelser og tanker forsvinner. Det er et stort behov for mer forskning på den helsebringende effekten av slik bdsm-smerte.

For eksempel antyder en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn at bdsm gjør folk lykkeligere. Bdsm-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn. Bdsm-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere. “Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor”, sa Dr. Juliet Richters, ved Universitetet i New South Wales. “Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er” (Richters et al., 2008).

To studier ved Northern Illinois University i USA, som målte hormonendringer før, under og etter SM-seanser, tyder på at sadomasochisme kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene (Sagarin et al., 2009). Resultatet støttes av studier av Thomsen (2002) og Cutler (2003), som rapporterte økt selvfølelse og selvrespekt hos deltagerne, samt økt intimitet mellom partene.

Referanser

Breivik, Gunnar (2004). Ekstremsport – et senmoderne fenomen? Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.idrottsforum.org/articles/breivik/breivik041214.html

Giddens, Anthony (1990). The consequences of modernity. Stanford Univetrsity Press. Stanford.

Giddens, Anthony (1991). Modernity and self-identity. Self and society in late modern age. Stanford University Press. Stanford

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuskript datert 11. mai 1955.

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006a). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press.

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006b). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Richters, Juliet (2007). Intervjuet i The Sydney Morning Herald 16.4.2007. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Skeid, Svein & Reiersøl, Odd (2011). Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme på oppdrag fra WHO, Verdens Helseorganisasjon. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.revisef65.org/forskning.html

Skeid, Svein & Reiersøl, Odd (2011). Scientific and political support for the Revise F65 reform. Second report to the World Health Organization. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.revisef65.org/supportWHO.html

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.