Fagartikler

Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen

Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen (29.12.2004)

Kvinnediskriminering

English text

Oppdatert rapport 2011
Rapport til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forslag til ny lov om helhetlig diskrimineringsvern med hovedvekt på norske forhold.

Mye tyder på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering i forbindelse med jobb, bolig og omsorg for barn bare er toppen av et isfjell. Pr i dag er det ofte talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering. Og ofte er diagnosene og sykeliggjøringen direkte eller indirekte årsak til overgrepene.

Som sm/fetisj-person risikerer du tap av jobb, omsorg for barn, problemer med naboer, den nærmeste vennekretsen og med den nærmeste familien. Og da er det vel ikke så mange holdepunkter vi mennesker har igjen i vår tilværelse. Derfor velger mange å leve skjult med sin orientering med den frykt det kan innebære for “avsløring”.

Dertil kommer at mange ikke anmelder overgrep i redsel for å bli ytterligere trakassert av politiet. Selv om 36 prosent i nedenstående amerikanske undersøkelse opplever vold og trakassering, er det hele 96 prosent som ikke anmelder forholdet! Som tabuisert minoritet opplever sm-ere og fetisjister også en betydelig grad av fortielse og usynliggjøring i samfunnet, pressen inkludert. Når vi omtales er det gjerne i forbindelse med “skandaler” der vedkommendes seksuelle sm-orientering brukes som pikanteri for å krydre historien for leserne.

Vold og trakassering

En undersøkelse (N=1017) foretatt av sm-rettighetsorganisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, NCSF, viser at sm-tilhørighet og sm-orientering i stor grad innebærer at man utsetter seg for et sosialt stigma.

36 prosent hadde blitt utsatt for vold eller trakassering på grunn av sin SM/fetisj-orientering. (Verbal sjikane 87%, fysisk vold 25%, stalking 19%, skade på eiendom 19%, utpressing 17%, seksuell trakassering 13%, voldtekt 10% og annet 7%). http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

Svenske Säpo påpeker at lesbiske og homoseksuelle er den gruppen som utsettes for mest vold og forfølgelse i vårt naboland. De verste angrepene har skjedd på arrangementer med sm og fetisj som tema. Se: www.revisef65.org/fefestninger.html

EKSEMPEL 1
Også i Norge har avisa Klassekampen (27.juli 1990) og månedsavisa Blikk dokumentert hvordan en van med nazisymboler i 1992 kjørte rundt i Oslo sentrum beskjøt og truet homofile med sm/fetisj som ytringsform.

EKSEMPEL 2
Nazistangrep mot RFSL Nazivold og mord mot homoseksuelle er et stort problem i vårt naboland. Lær- og sm-homser rammes hardest.
Kilde: Qmagazine 13.10.1998
http://www.revisef65.org/linkoping2.html

EKSEMPEL 3
Nazister angrep RFSL
Nynazister skrek “bögjävlar” og gjorde Hitlerhilsen til sm/fetisj-homsene. Nazihærverket mot homoforeningen RFSLs lokaler har satt i gang en debatt på riksnivå der RFSL krever at homoseksuelle skal omfattes av loven om hat mot folkegrupper.
Kilde: Qmagazine 19.10.1997.
http://www.revisef65.org/linkoping.html

Diskriminering

30 prosent i NCSFs undersøkelse hadde opplevd diskriminering på grunn av sin SM-orientering, preferanse eller uttrykksform. (Forfølgelse 40%, tap av jobb eller kontrakt 25%, tap av forfremmelse 17%, tap av omsorg for barn 3%, nektet medlemsskap 11%, uhjemlet arrestasjon 5%, annet 36%).
http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

Diskriminering av offentlige myndigheter

EKSEMPEL 4
Overgriper går fri fordi offeret er sm-er
Danmark: Overgriper slipper tiltale. Av Ole Martin Larsen. Politiet i København har avvist å tiltale en mann for voldtekt fordi offeret er masochist. Kvinnen slå selv alarm til politiet fra mannens hjem. Her fant en patrulje henne, oppløst i gråt, lenket med både fot- og håndjern og med blodet strømmende fra snittsår i lårene. Politiet mener likevel ikke at det foreligger beviser nok til å få mannen dømt. – Selv om jeg er masochist, så betyr nei fortsatt nei, og det skal respekteres. Og jeg sa klart fra, blant annet gjennom å tilkalle politiet. Hva er min rettsikkerhet verd, om dette ikke kan føre til en tiltale, sier offeret, en kvinnelig lege, til Berlingske Tidende. Hun har anket politiets avgjørelse til statsadvokaten. I følge sadomasochistenes organisasjon SMil er saken unik, og reiser et prinsippielt spørsmål om et nei fra en masochist er like mye verd som et nei fra andre. Dermed handler saken ifølge SMil om seksuelle minoriteters rettssikkerhet. Kilde: Berlingske Tidende/Arbeiderbladet 22.10.1994.

EKSEMPEL 5
Morder går fri fordi offeret er sadomasochist
I august 1993 løslot en amerikansk appellrett en brutal morder fordi den drepte hadde skrevet en sadomasochistisk fantasi i dagboken sin. Slik blir mennesker med rettens samtykke plassert utenfor loven til og med inn i døden grunnet sin seksuelle legning.

Leitner v. State (1983) 631 So. 2d 278-9. www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

The “sadomasochist” is often seen as having given up h/er rights to protection from violence or abuse. It is clear that homosexual men as prosecution witnesses face similar difficulties in credibility as heterosexual women. In August of 1993, an appellate court released a man convicted of murder because the murder victim had written a long sadomasochistic sexual fantasy in his journal and the trial court had refused this journal entry as evidence at trial. The fantasy is reproduced for the delight of the court in its entirety in the published case. The unspoken implication here is that a man who fantasizes about homosexual sadomasochism has somehow consented to a brutal murder: “The journal excerpt was essential to the appellant’s defense. It suggested Craven may have desired to be involved, and may have been involved in voluntary sadomasochist sex when he was killed. If he suffered from these desires, then he might have sought out an amenable partner”[20] who eventually killed him. (That wasn’t very “amenable” of the partner if you ask me). Again, the law has constituted the sadomasochist as an always-already willing victim, even to the point of death.[21] This opinion also highlights the idea of “voluntary sadomasochistic sex” as a “desire” that one “suffers from,” a common thread in much of this discourse. The official status of “perverse” desire is thus situated as a medical and psychiatric condition that places those “afflicted” beyond the protection of the law and unworthy of inclusion in “civilized” society.


EKSEMPEL 6
Engelsk voldtektsmann frikjent pga offerets sm-legning
Frifinnelse i en voldtektsak fra Leicester Crown Court England 29. november 1994 til tross for at voldtektsmannen Ben Emerson hadde innrømmet overgrepet. Men funn av sm-toys i kvinnens leilighet, samt hennes legning, gjorde at voldsmannen ble frifunnet. Ser vi noen likheter til den generelle voldtektsdebatten om «løsaktige» og lettkledde kvinner som ikke blir respektert for et Nei. Det blir faktisk hele hennes seksuelle legning som står på tiltalebenken, og ikke gjerningsmannens erkjente overgrep. Kilde: Press Association Newsfile 30 November 1994; “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case”.

1994: The “crime” of being a pervert: Despite of a self identified rapists confession, on 29 November 1994, a man was found “not guilty” of rape at Leicester Crown Court, because SM-toys was found in the female victim’s apartment. “There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable”, writes Ben Attias at the California State University of Northridge, USA. “A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always already willing.” [Ben Attias http://www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html] [“Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile, 30 November 1994].

Rape Defendant Ben Emerson

Despite this frank confession, Ben Emerson was awarded a verdict of “not guilty” of rape on 29 November 1994, after a two-minute jury deliberation at Leicester Crown Court. The judge commented to the jury, “I wholeheartedly agree with your verdict.” The judge had actually recommended to the jury that it render a quick decision before even hearing the defense’s case: “At the end of the prosecution case the judge summarized the alleged victim’s evidence and reminded the jury how she and Emerson had oral sex without her objecting at her home….the judge told the jury: ‘When he went to get some baby oil to massage her body, what is this young man to think when he finds in the drawer artificial penises, magazines designed to excite sexually? He finds a riding crop near her bed and chains on the bed,” (ibid). After the trial, a friend of Emerson stated, “Justice was served in the end.”

“Justice,” in this case, meant the release of a self-identified rapist because the “alleged” victim had committed the prior crime of being a pervert. There can be no doubt from the evidence that what was really on trial during this event was the prosecution witness’s sexuality — the mere existence of an interest in kinky sex made her charge of rape untenable. A woman’s privilege to say “no” to sex is here circumscribed by the discursive apparatus invoked by her sexuality — a woman with an interest in sadomasochism, rubber skirts, and body-piercing, judge and jury seem to have reasoned, cannot be raped. Her sexuality implicitly predisposes her to consent to sex — she is inscribed as always-already willing. Ben Emerson, quoted in “Student Cleared in Body-Piercing Rape Case,” Press Association Newsfile (30 November 1994). www.csun.edu/~hfspc002/PoliceFreeGaySlaves.html

EKSEMPEL 7
USA: Frikjent etter serievoldtekt.
Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips og Daniel Phillips ble i Ohios appellrett frifunnet for å ha utført voldtekt og mishandling hele natten igjennom 14. juli 1977. Offeret Jane Lucas hadde vært uforsiktig nok å skrive et bursdagskort til Kekich der hennes masochistiske interesse gikk klart fram. I kraft av sin seksuelle legning er hun per definisjon «alltid villig» og beredt til sex og i praksis umyndigjort til å motsette seg overgrep. Kilde: [17] State v. Battista, Case Nos. CA 4815 & CA 4816, Court of Appeals of Ohio, Fifth Appellate District, Stark County, Ohio, Slip Opinion 8 November 1978.

On 8 November 1978, an Ohio appellate court handed down a similar verdict to two men accused of rape, felonious assault, and felonious sexual penetration. The court included a detailed description of the events of 14 July 1977 in the court transcript, providing an account of victim Jane Lucas’ testimony “[a]t the risk of memorializing the conduct of the Defendants for the future delight of the sexually perverse.”[17] This invocation of a notion of potential prurient interest in the testimony of the victim is characteristic of the Court’s treatment of the issues involved — outright violence is sexualized and treated as potentially “nonserious” in the serious context of the courtroom.[18]

According to Lucas’ testimony, she drove to Donald Kekich’s apartment with the intention of having sex with him. When they got there, Kekich told her to undress and asked if she needed to use the bathroom. In the bathroom, she was grabbed by a naked man (Howard Phillips, another of the defendants), raped, and severely beaten. Kekich and Phillips continued to rape and beat her for hours, later taking her to the apartment of other friends who joined in her torture, which lasted all night and included being threatened with a shotgun, which was then shoved inside of her while pictures were taken.

The defendants were convicted of “felonious sexual penetration,” but were acquitted of rape and assault on the basis of the discursive apparatus mobilized by the following testimony: “She asked for everything. She asked to blow you, she asked to go to bed with you. I mean, every sex act that happened was through her. I mean came out of her mouth and with each and every guy,” (Bruce Battista). The appellate court vacated convictions on rape and assault charges based on testimony from a friend of Lucas’ that she had overheard Lucas express masochistic fantasies, and the following birthday card sent by Lucas to Kekich, with whom she had a sexual relationship prior to the assault:

“I think you’re a brute, an animal and a Sex Fiend! — And I want you to know I appreciate it! Happy Birthday! To a man who won’t stand anything he doesn’t like, do without anything he desires, or even be polite to people unless they please him. As mean as you are – you will live a century & then some – Happy Birthday, Turkey!

…Love, Janie Lucas”

According to the appellate court, “It is evident in the instant case that Jane Lucas who accompanied Donald Kekich, Bruce Battista, Harold Phillips and Daniel Phillips initially by invitation got much more than she bargained for. However, it is equally obvious from evidence of record and especially from the birthday card admitted as Defendants’ exhibit, supra, that had acts which followed been limited to sexual conduct it would not have been necessary to compel Jane Lucas to submit by force or threat of force and that no charges would have been filed with nothing further being heard of such occurrences.”

Here the mere suggestion that Ms. Lucas might have consented without force to a sado-masochistic sexual relationship is taken as a priori evidence that she cannot legally be raped. Again, her sexuality inscribes her as always-already willing. The appellate court’s conviction of the defendants on charges of “felonious sexual penetration” further indicates that what went wrong on July, 14, 1977, was not so much the violence and terror to which Ms. Lucas was subjected, but rather the introduction of a foreign object into one of her orifices — the defendants, in other words, were convicted of violating a dildo law. (The relevant portion of the law states as follows: “No person without privilege to do so [it is unclear who has this privilege] shall insert any instrument, apparatus, or object into the vaginal or anal cavity of another, not the spouse of the offender, when any of the following apply: (1) The offender purposely compels the other person to submit by force or threat of force…”)

 

EKSEMPEL 8
Spanner-saken: Intimsfæren truet
Den såkalte Spanner-dommen fra England har fått minimal omtale i norske media. Kulturkanalen omtaler dommen mot frivillig gjensidig sm og trangsynte kvinnegrupper som seiler under progressivt flagg. Kulturkanalen 7.3.1997. www.revisef65.org/fespannerintimsfaeren.html

Diskriminering på internett

EKSEMPEL 9
AOL diskriminerer homofile sm-personer
Homorettighetsorganisasjoner truer nå internettleverandøren AOL med boikott fordi America OnLine diskriminerer sm-ere, mens rasistiske og homofobe ytringer tolereres. Mandag demonstrerte NationalGayLobby.org utenfor rådhuset i San Francisco fordi AOL hadde fjernet brukerprofilen til en sm-homse som inneholdt ordene “submissive” (underkastende) og “bottom” (passiv). Aktivistene varsler at dette bare er den første i en serie protester om ikke AOL stopper sensuren og kaster ut homofobene. Kilde: Wired News 25.10.1999. www.wired.com/news/business/0,1367,32106,00.html

EKSEMPEL 10
Sm-sensur på Geocities
Den svenske websiden Robin1 for lesber og homser ble sensurert av Geocities etterat Robin1 la ut temasider om fetisjisme. Her kan du lese Robins historie om sensuren og om sin egen komme ut-prosess som lærhomse. Skeive nyheter desember 1997. www.revisef65.org/fesmsensurgeocities.html

Skandalisering i pressen

“Sado-mord” og “sado-voldtekt” er vanlige overskrifter når tabloidpressen skal brette ut pikante detaljer som skal få det til å grøsse nedover ryggen på leseren og bringe opplagstallene oppover. Til tross for at moderne forskning viser at det ikke er noen overrepresentasjon av kriminalitet blant sm-ere, benyttes konsekvent personens «sadomasochistiske» legning som selvinnlysende forklaring på hvorfor et overgrepet har funnet sted. Media kjører samme linje som overfor tidligere tiders homoseksuelle når det gjelder å bygge opp under stereotypier. Nettopp slike mediaovertramp var i sin tid begrunnelsen for at vi fikk en antidiskrimineringslov for homofile og lesbiske. (Else Bugge Fougner og Berthold Grünfeld i Norges Offentlige Utredninger om strafferettslig vern for homofile, 1979). NOU. Av mange mulige eksempler, nevnes her den ferske internasjonale heksejakten mot sm-eren og våpeninspektøren Harvey McGeorge.

EKSEMPEL 11
Heksejakt mot menneskerettighetsaktivist
Den amerikanske våpeninspektøren Harvey McGeorge (53) ble hengt ut av pressen over hele verden fordi han har jobbet for å informere om sikker, sunn og samtykkende sm-sex. Våpeninspektørenes svenske leder Hans Blix fastslo imidlertid at McGeorges privatliv ikke er relevant for stillingen som våpeninspektør. Kilde: Smia-info 30.11.2002. www.revisef65.org/fefnsm.html

Diskriminering i arbeidslivet

Det finner flere eksempler på at fetisjister og sm-ere mister jobben på grunn av sin sm-tilhørighet og orientering. Andre trues med oppsigelse dersom de fortsetter å informere offentlig om gruppens menneskerettigheter.

En undersøkelse blant leserne til “The Leather Journal” i 2001 kan tyde på at én av fire fetisjister opplever jobb-diskriminering.
http://www.theleatherjournal.com/?q=politics

En undersøkelse foretatt av sm-rettighetsorganisasjonen The National Coalition for Sexual Freedom, NCSF, viser at én av 13 sm-ere hadde mistet jobben på grunn av sin legning. http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=213

EKSEMPEL 12a
En britisk arbeidsrettssak illustrerer hvordan ICD-diagnosenes sammenblanding av SM og vold indirekte kan true seksuelle minoriteters menneskerettigheter.

The Observer 11. april 2004 (tips via Diagnoseutvalget sin mailingliste).

En anonym fax om britiske Laurence Pays’ bondage-hobby kostet ham jobben i “Lancashire Probation Service”, et firma som på sine internettsider skryter av sitt arbeid for mangfold og likestiling i rehabiliteringen av kriminelle.

Laurence Pays, som jobbet med sex-overgripere, snekret på fritiden høykvalitets bondage og SM-møbler til tv-produksjoner og demonstrerte sikrere SM-teknikker.

I arbeidsretten var firmaet spesielt bekymret over at Pays’ aktiviteter kunne undergrave hans arbeid med sex-overgripere, til tross for at utallige vitner kunne bekrefte hans ekspertise og profesjonalitet.

Advokater og arbeidsrettseksperter er bekymret over at Pays’ oppsigelse kan gi grønt lys for en bølge av lignende oppsigelser basert på folks privatliv og hva som opprører den moralske majoritet.

Observers artikkel på engelsk finner du her http://observer.guardian.co.uk/uk_news/story/0,6903,1189795,00.html

EKSEMPEL 12b
Trussel om oppsigelse
En 22 år gammel norsk mannlig bilfil musiker ble i 1996 truet av Oslo Kommune i Norge med at han ville miste jobben i en friteatergruppe for barn, dersom han ikke sluttet å informere om fetisjisme i media. Mannen var på dette tidspunkt styremedlem i fetisj-foreningen Colorful People og hadde deltatt i en debatt på TV Norge, samt et program om fetisjisme på ZTV. Mannen valgte å ofre ytringsfriheten til fordel for å beholde jobben sin. (Kilde: Personlig dokumentasjon).

EKSEMPEL 13
Mistet jobben pga SM-orientering
En 26 år gammel norsk kvinne mistet i desember 2000 vikarjobben sin som selger i et forsikringsselskap på Østlandet på grunn av sin SM-orientering.
www.revisef65.org/fejobbdiskriminering.html

EKSEMPEL 14
Oppsigelse av lærer i barneskolen.
Norge, ukjent sted, 2003. Person av ukjent kjønn, alder et sted mellom 20 og 40 år. Personen arbeider som lærer i barneskolen, og er aktiv i et norsk SM-miljø. I løpet av de første månedene 2003 har lokalmiljøet rundt skolen der vedkommende arbeider, blitt gjort kjent med vedkommendes SM-legning. Vedkommende har ikke stått frem selv, denne kjennskapen skyldes sladder bak vedkommendes rygg. Sladderen har nådd skolens administrasjon, og personen har fått en skarp reaksjon fra skolens ledelse: Vedkommende er blitt oppsagt fra sin stilling ved skolen. Det er håpløst å ta opp kampen mot en slik oppsigelse. Riktignok er det en ulovlig oppsigelse, men skulle personen vinne en sak mot arbeidsgiver, vil det være så og si umulig for vedkommende å komme tilbake til sin arbeidsplass. Det er alt for store muligheter for at de gjenværende arbeidstakerne sitter inne med feilinformasjon og fordommer som gjør at de ikke anser personen som skikket til å arbeide med barn, og følgelig vil støte personen ut av kollegiet. Kilde: Chattekanalen Eros på internett.

Tap av foreldrerett

EKSEMPEL 15
Mistet barna på grunn av sm-diagnosen
En 42 år gammel norsk kvinne i Østlandsområdet lot seg våren 1997 presse av sin egen advokat til å gi fra seg omsorgsretten for sine to døtre etter en skillsmisse. Advokaten mente kvinnen lå tynt an rent juridisk ettersom sm er definert som psykiatrisk sykdom i Norge.
www.revisef65.org/febarn.html

EKSEMPEL 16
En 39 år gammel homofil norsk mann, som hadde levd åpent om sin homofile sm-orientering overfor sin kone i 12 år, mistet i 1983 delt omsorgsrett for sine tre barn (6, 10 og 12 år) på grunn av sin fetisj- og SM-orientering. Mannens private seksualliv ble brettet ut av kona og hennes nye mann i minste detalj i Lagmannsretten. Etter dette så han ikke barna sine på 10 år før de selv ble voksne nok til selv å ta kontakt. I dag har mannen et strålende forhold til barna, i sterk kontrast til eks-konas forhold til barna. Det hører med til historien at mannen fikk innvilget besøksrett til barna, noe som i alle år ble sabotert av eks-kona. Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 17
En 28 år gammel norsk heterofil kvinne ble i 2000 fratatt foreldreretten til sine to små gutter under seks år, etter å ha bedt barnevernet om hjelp til avlastning etter brudd i samboerskapet med barnets far. Eks-mannen fikk senere, via ukjente omveier greie på kvinnens nye sm-interesse, og informerte barnevernet om det. sm-orienteringen ble ansett som et sykdomstegn og at kvinnen ikke var egnet til å være forelder. Dessuten ble hun anklaget for “feilstimulering” av barna. “Dommen” om tap av omsorgsrett, inkludert kvinnens sm-legning, ble forkynt av barnevernet med barna til stede. Etter dette får kvinnen kun ha barna hos seg 1,5-2 timer, 1-2 ganger i måneden, under tilsyn, og ikke hjemme hos seg selv. I ettertid er det klart at barna ikke er feilstimulert, men at det ene eller begge barna har en medfødt, mild psykisk utviklingshemming, som gjør ham noe mer krevende enn funksjonsfriske barn. Kvinnen har engasjert advokat som forfølger saken. Kvinnen ønsker også at det skal komme noe godt ut av dette; nemlig at sakkyndige i lignende saker i fremtiden, intuitivt skal vite at et voksent menneskes seksuelle preferanser – hva man nyter å oppleve på tomannshånd med sin partner – ikke har noe å si for ens kvaliteter som forelder. Kilde: Personlig dokumentasjon.

Kvinner diskriminerer kvinner

EKSEMPEL 18, 19 og 20
De siste tre eksemplene dreier seg om “trashing”, der sm-kvinner utsettes for trakassering og vold av andre kvinner.

Økt smerteterskel kan forklare SM

Smerteterskelen øker med opptil 100 prosent før en orgasme. Dette kan være med på å forklare smertetoleransen hos masochister, viser ny forskning. Smia-info 31.3.2002.

Allerede i 1990 påpekte psykiater Birgit Johansen i sin bok “Smertens lyst”, hvordan de spesielle hormonene, endorfinene, virker med til å dempe smerte under sterke affekter, at at dette er en mulig forklaring på smertetoleransen hos masochister.

Enhver smerteelskende SM-er vet det av egen erfaring. Nå har også vitenskapen bekreftet det. Før og under en orgasme øker smerteterskelen din med opptil 100 prosent.

Forskningen er først og fremst gjort på kvinner. – Men det er sikkert at smerteterskelen forhøyes hos begge kjønn, sier Per Olov Lundberg, sexolog og professor i nevrologi ved Uppsala akademiska sjukhus til Aftonbladets nettutgave.

Ved seksuell opphisselse utsondres hormonet oxytocin som i sin tur øker nivået på endorfinene. Fordi begge er naturlige opiater (morfiner) øker smerteterskelen betydelig. Oxytocin har også en beroligende virkning. Her er effekten størst hos menn, og er med å forklare hvorfor de sovner så fort etter å ha hatt sex om natta.

Nivået på hormonene øker tre til fem ganger like før en orgasme. Dette er jo nettopp det som lager kicket hos masochisten.

Forskningsresultatene kan samtidig forklare hvordan lyst og smerte hos SM-ere er avhengig av situasjonen de oppstår i. Sadomasochister har ikke noe mer glede av å gå til tannlegen enn andre mennesker.

Sunt for kropp og sinn

Forøvrig viser samme forskning hvordan sex og onani styrker immunforsvaret og kondisjonen, forebygger depresjon og forbrenner kalorier. Det er ingen ting som tilsier at ikke SM-sex gir samme effekt som vanlig sex. Det stemmer med SM-eres egne opplevelser.

Vi minnes oppfordringen fra Hans Petter Stuberg, da han holdt foredrag om SM for Medisinerstudenters forening i Tromsø i 1996:

“SM kan virke terapeutisk, ja kanskje styrke immunforsvaret. Gå ut og forsk på dette medisinere!”

Revise F65! The ICD-10 paraphilia diagnoses

In Norwegian

 

The relevant sections in “F65 Disorders of sexual preference”:

2. CHAPTER F65

In the ICD-10 the Sexual deviation category is called Disorders of Sexual Preference (DSP) and given the code F65.

“Disorders of Sexual Preference, Includes: paraphilias,

Excludes: problems associated with sexual orientation”

“Diagnostic Criteria for Research”, characterize these disorders by the following general criteria:

G1. The individual experiences recurrent sexual urges and fantasies involving unusual objects or activities.

G2. The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them.

G3. The preference has been present for at least 6 months.
F65.0 Fetishism

Reliance on some non-living object as a stimulus for sexual arousal and sexual gratification. Many fetishes are extensions of the human body, such as articles of clothing or footware [sic]. Other common examples are characterized by some particular texture such as rubber, plastic, or leather. Fetish objects vary in their importance to the individual: in some cases they serve simply to enhance sexual excitement achieved in ordinary ways (e.g. having the partner wear a particular garment).

Diagnostic guidelines. Fetishism should be diagnosed only if the fetish is the most important source of sexual stimulation or essential for satisfactory sexual response.

Fetishistic fantasies are common, but they do not amount to a disorder unless they lead to rituals that are so compelling and unacceptable as to interfere with sexual intercourse and cause the individual distress.

Fetishism is limited almost exclusively to males.

F65.1 Fetishistic transvestism

The wearing of clothes of the opposite sex principally to obtain sexual excitement.

Diagnostic guidelines. This disorder is to be distinguished from simple fetishism inn that the fetishistic articles of clothing are not only worn, but worn also to create the appearance of a person of the opposite sex. Usually more than one article is worn and often a complete outfit, plus wig and makeup. Fetishistic transvestism is distinguished from transsexual transvestism by its clear association with sexual arousal and the strong desire to remove the clothing once orgasm occurs and sexual arousal declines. A history of fetishistic transvestism is commonly reported as an earlier phase by transsexuals and probably represents a stage in the development of transsexualism in such cases.

Includes: transvestic fetishism

F65.5 Sadomasochism

A preference for sexual activity that involves bondage or the infliction of pain or humiliation. If the individual prefers to be the recipient of such stimulation this is called masochism; if the provider, sadism. Often an individual obtains sexual excitement from both sadistic and masochistic activities.

Mild degrees of sadomasochistic stimulation are commonly used to enhance otherwise normal sexual activity. This category should be used only if sadomasochistic activity is the most important source of stimulation or if necessary for sexual gratification.

Sexual sadism is sometimes difficult to distinguish from cruelty in sexual situations or anger unrelated to eroticism. Where violence is necessary for erotic arousal, the diagnosis can be clearly established.

Includes: masochism sadism

F65.6 Multiple disorders of sexual preference

Sometimes more than one disorder of sexual preference occurs in one person an none has clear precedence. The most common combination is fetishism, transvestism, and sadomasochism.

Diagnosene som ReviseF65 jobber med

In Norwegian

 

Hentet fra ICD-10: Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Helsedirektoratet. – 10. rev., norsk utgave.


“Diagnostic Criteria for Research”, characterize these disorders by the following general criteria:

G1. The individual experiences recurrent sexual urges and fantasies involving unusual objects or activities.

G2. The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them.

G3. The preference has been present for at least 6 months.

F65 Forstyrrelser i seksuelle objektvalg
Inkl:
parafilier

F65.0 Fetisjisme

Et ikke-levende objekt blir brukt som stimulus for å oppnå seksuell opphisselse og tilfredsstillelse. Mange fetisjer har relasjon til menneskekroppen (f eks klær eller fottøy). Andre vanlige eksempler på fetisjer er materialer som gir en særlig virkning ved syn eller berøring (f eks gummi, plastikk eller lær). Fetisjene varierer i sin betydning for individet. I noen tilfeller tjener de bare til å øke den seksuelle opphisselsen som oppnås på vanlige måter (f eks ved å få partneren til å bruke en spesiell påkledning).

F65.1 Fetisjistisk transvestittisme

Individet kler seg som det annet kjønn for å oppnå seksuell opphisselse og for å skape inntrykk av å være en person av motsatt kjønn. Fetisjistisk transvestittisme skilles fra transseksuell transvestittisme ved sin klare forbindelse med seksuell opphisselse og et sterkt ønske om å fjerne klærne når orgasme er oppnådd og den seksuelle opphisselsen avtar. Forstyrrelsen kan forekomme i en tidlig fase i utviklingen av transseksualisme.

F65.5 Sadomasochisme

Preferanse for seksuell aktivitet som innebærer å påføre andre mennesker smerte, ydmyke dem eller undertrykke dem. Hvis individet foretrekker å bli utsatt for slik handling, kalles det masochisme, og hvis individet foretrekker å utøve handlingen, kalles det sadisme. Ofte blir et individ seksuelt opphisset av både sadistiske og masochistiske aktiviteter.

Inkl:
masochisme
sadisme

F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg

I noen tilfeller foreligger det hos samme person mer enn én forstyrrelse av seksuelle objektvalg, uten at noen av dem får forrang. Den vanligste kombinasjonen er fetisjisme, transvestittisme og sadomasochisme.

Ok å være annerledes?

Av Siri E. Kvalheim

Homobevegelsens historie tilsier at skal vi skape en bedre verden, må vi akseptere annerledeshetene og arbeide for å alminneliggjøre dem, skriver skriver Siri E. Kvalheim i denne kronikken som er gjengitt i april-utgaven av månedsavisa Blikk. Hun mener LLH må må påvirke den moralske debatten om minoritetsproblematikk, ikke minst i lys av genteknologiens skremmende muligheter. Kvalheim er tidligere leder i Oslo-laget av Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring.

Vi gjør oppmerksom på at Siris orginalmanus er brukt som utgangspunkt for denne artikkelen, ikke Blikks noe kortere versjon.

Homobevegelsen trenger en grundig og bevisstgjørende debatt på hva selvaksept innebærer – både for vår egen del og fordi vi som minoritet må være med å prege hvilke menneskesyn vårt samfunn skal ha i fremtiden. Debatten er viktigere enn noen gang, særlig ut fra genteknologiens skremmende muligheter. Ønsker vi å normalisere homofili, graver vi vår egen grav. Å alminneliggjøre annerledeshet er det motsatte, og den eneste vei til et bedre samfunn for alle annerledesheter og minoriteter.

Med “annerledes” tenker jeg på minoritetsgrupper slik Ole.F. Einarsen definerer dem i Blikks februarnummer. Utifra sosial status og makt, med egen kultur og historie og hvor enkeltpersonene generelt sett identifiserer seg med gruppen som helhet (f.eks. svarte, samer, døve, homofile). Hvem som oppleves annerledes, avhenger av hvor man er og hvilken kultur som råder – til dels også kulturens menneskesyn. Toril Araldsen (Blikk nr 11/98) kan like det eller ikke: majoriteten i Norge er heterofil, minoriteten homofil!

Normalitetsbegrepet kommer fra ordet norm, og settes av flertallet/majoriteten ut fra hva som er normalt for dem – hva de synes er rett, riktig og dermed verdifullt. Motsatt er minoritetene unormal, feil, galt og mindreverdig.

I vårt samfunn er man normal dersom man er hvit, heterofil, hører og ser – og ikke har andre lyter. Begreper forenkler virkeligheten og beskriver fenomener, osv. Dette er ok. Utfordringen er å endre holdningene til en del av begrepene, holdninger som springer ut fra kunnskapsløshet mer enn menneskesyn. Se på endringene overfor homofile de siste 20 årene.

Å tro at holdningene endres bare man fjerner båsene, er naivt. Det er som å si at døve får bedre hørsel av å kalle seg tunghørte eller audionull! Jeg vil påstå at homoer må akseptere seg selv som annerledes for å få en fullgod livskvalitet. Ellers vil livet være en kamp for å bli så normal som mulig, en kamp man alltid vil tape. Å akseptere seg selv som “annerledes”, er slett ikke “passivt å godta” slik Tor Levin Hofgaard fremstiller det i februarutgaven av Blikk. Tvert imot krever det både stor aktivitet og bevissthet fra den det gjelder.

Skal holdninger endres, må vi se på hvordan samfunnet verdsetter mennesker, og arbeide derfra. Å benytte begreper som normalt og unormalt, er greit nok fordi det bare gir noen opplysninger om folk. Det som ikke er greit, er at menneskers egenverdi blir mål opp mot normalen. Altså jo mer normal du er eller ser ut, jo mer tror en selv og andre at du er verdt. Derfor går vi ofte via bifili før vi tør si homo, fordi bifili er litt mer normalt enn homofili Man tror man er litt mer normal og litt mer verdt enn en homo.

Ofte opplever man å falle mellom to stoler. Man ikke hører helt hjemme verken her eller der. Døve ser det samme: Tunghørte tror de er litt mer normale enn døve, lyver på seg litt ekstra hørsel og tror de blir enda mer normal – litt mer verdt. Resultat: de hører ikke hva hørende sier og forstår ikke hva døve sier (kan ikke tegnspråk). Makthierarkiet er klart, og eksemplene er mange.

Verst er det når homomiljøet bruker graderingen internt. Ser du til forveksling hetero ut og føler deg litt bedre enn de andre – vil man ofte ikke settes i samme “bås”. Man er litt mer normal, litt mer verdifull enn alle skrullene, butschene og sm-erne. Jo viktigere det er for deg å se “hetero” ut, jo større grunn til å stoppe opp. Det er helt ok å se “hetero” ut, å ha heterovenner eller ikke å like alle i miljøet. Men motivasjonen og begrunnelsen er viktig. Hvis det er fordi du føler deg litt bedre, litt mer verdifull, litt mer normal – da bør du ta deg noen runder i tankeboksen!

Menneskeverdet kommer verken fra klærne, boligen, paljettene, barna eller via heterovennene våre. Menneskeverdet kommer innenfra! Utfordringen er å få fram dette. Og der er litt av en jobb – det ser vi i vårt eget miljø.

Vår historie tilsier at skal vi skape en bedre verden, må vi akseptere annerledeshetene og arbeide for å alminneliggjøre dem. Er du homo – så er du faktisk annerledes ! Det er vel greit det? Vi vet at for heterofile så er vi annerledes – uansett hvor “normale” vi ser ut.

Som homoer burde vi vite mye om aksept. Vi har en kunnskap som heterofile aldri vil kunne tilegne seg – vårt møte med verden er annerledes. Dette gjør noe med oss – enten vi innrømmer det eller ikke. Vi føler det og lærer noe av det – på godt og vondt. Det er en grunn til at vi er forsiktige med å si det, eller ta med kjæresten på firmafester. Kyss og kjærtegn venter til vi er hjemme. Vi er redde for å bli stemplet som mindreverdige. Det er her kampen for holdningsendring ligger.

Det er faktisk naturlig at verden har annerledesheter. Slik er den sannsynligvis skapt for at vi skal lære av hverandres erfaringer og opplevelser av og i verden. Hva skal vi ellers lære av? Annerledeshetenes kunnskap er faktisk viktig for å drive verden videre.
Genteknologien er i full utvikling. Spørsmålet er: Skal vi akseptere eller eliminere annerledeshet? Hvem skal bestemme hvor grensene går? Skal dette alvorlige spørsmålet overlates til medisinerne? Skal vi være med å styre debatten? Genteknologi har mange positive sider, men den har også mange etiske sider hvor avgjørelsene og grensene blir svært alvorlige for fremtiden. Mongoloide er en utdøende rase – eliminert av ny teknologi via fostervannsprøver, aborter og vanskelige avveininger for foreldre. Noen påstår at homo-genet er funnet! Hvor mange foreldre ville juble over nyheten? Hvem skal få leve/bli eliminert – utfra hvilket grunnlag? Kanskje de finner ut at det er et skrullegen, et butschgen, et sm-gen og et gen som viser at “denne homoen ser nesten hetero ut”. Hva vil de “mer verdifulle homsene og lesbene” si til det? Hvor er solidariteten deres? Hvis elimineringen av mennesker som er annerledes gjennomføres, er det på bakgrunn av et nazistisk menneskesyn fordekt i barmhjertighet. Det vil neppe ta lang tid før man finner andre annerledesheter.

Dette fører ikke verden videre i en positiv retning. Tyskland og England revurderer nå trygdelovene i lys av genteknologi. Føder du et barn med lyter av noe slag, må du selv betale all behandling. Ingenting med oss å gjøre? Vær ikke sikker. Minoritetspolitikken kan som Einarsen sier, ikke løsrives fra homopolitikken fordi det er det samme menneskesyn som ligger bak.

Homobevegelsen har i alle år kjempet for retten til at homser og lesber skal kunne være seg selv. Ikke for at vi skal normaliseres og bli lik heterofile, men for å få de samme plikter, rettigheter og likeverd som dem. Det betyr ikke at man må skille seg ut, men at vi skal akseptere hverandre slik vi er! Homomiljøet består av ulikheter og rariteter – og takk for det! Men selv homoer diskriminerer hverandre – og det er ille! LLHs oppgave er å ivareta alle ulikhetenes interesser. Alle er vi en del av gruppa og blir rammet av det samme forkvaklete synes på annerledeshet. Verdsetting av mennesker hvor “normalen” er målestokk skjer pga av uvitenhet og egne behov for å være bedre – mer normal – enn andre.

Derfor Helen Vogt; LLH er ikke “vinglete og ufokusert” og sakene ikke tilfeldig valgt. Også i 1981 sa man “de store sakene er over”, men det har da skjedd noe siden den gang også! Generalforsamlingene vedtar sakene utfra generelle/spesielle behov – avhengig av hva som er aktuelt. Tror noen at antall medlemmer vil øke drastisk hvis LLH arbeider ut fra et “fundament av felles interesser som alle er enige om”? Det blir en organisasjon uten engasjement og debatt, fordi mangfoldet krever at vi lærer av hverandre, åpner øynene og ørene for andres ønsker/behov som kanskje er helt annerledes enn våre egne. Det kalles solidaritet. Personlig ønsker jeg verken å inngå partnerskap, adoptere barn, bli sm-er eller prest. Uten solidaritet kan jeg således altså melde meg ut idag. Det er helhetssynet som teller – der alle er en del av helheten.

LLH må være radikal og provosere fram debatter som heterofile ikke tør ta. La oss være viktige aktører i samfunnsdebatter om annerledeshet og minoritetsproblematikk, og gjerne utvide vårt engasjement i slike saker. Å si at “alle er vi jo forskjellige fra hverandre”, er å pulverisere reelle forskjeller. Da neglisjerer man viktige deler av virkeligheten og erfaringer fra våre liv. Våre gode, spesielle og viktige kunnskaper kan bidra til en bedre verden for alle – la oss få dem mer fram i lyset!

Som leder i LLH Oslo, sto Siri Kvalheim sommeren 1991 på barrikadene for de aller mest uglesette minoritetene innen minoriteten på alle lesber og homsers vegne. Foto: Svein Skeid

Friskmeld parafiliene!

Av Elsa Almås,

Hentet fra Skeive nyheter 7.11.1999

All seksualitet kan perverteres, også heteroseksualitet. Det er grunn til å ha et behandlingsmessig beredskap i forhold til uhensiktsmessig eller skadelig forvaltning av seksualitet, dette bør imidlertid gjøres på et annet grunnlag enn ved sykeliggjøring og diagnostisering av harmløse seksuelle tenningsmønstre, skriver Elsa Almås i denne kronikken, som også har stått på trykk i avisa Fædrelandsvennen.

Diagnostikk er et medisinsk redskap som skal bidra til at sykdom skal kunne forstås og behandles korrekt. Feil behandling kan i verste fall føre til at man blir påført nye lidelser, noe som blir ansett som en så alvorlig feil, at ansvarlig behandlende instans kan bli strafferettslig ansvarlig.

Diagnostikk er et viktig instrument, og bør således evalueres og revideres i tråd med aktuell sykdomsforståelse. Forståelse av sykdom er et komplisert område, ikke minst fordi sykdom omfattes av trygderettigheter. Ved å fjerne en diagnose, fjerner man også trygderettighetene. Tradisjonell sykdomsforståelse innebærer en forestilling om at kroppen lider av for mye av noe, for lite av noe, eller at kroppen er utsatt for noe den ikke tåler, som bakterier, virus eller andre ødeleggense stoffer. Sykdom oppfattes generelt som en feil som bør rettes opp, vanligvis av en lege. Sykdommer i sinnet har vært beskrevet etter samme lest som somatiske sykdommer, selv om de samtidig har vært betraktet som svært forskjellige.

Moderne forståelse av psykiske lidelser har beveget seg langt bort fra tradisjonell sykdomsforståelse, for eksempel ved at man ofte ser at psykiske lidelser oppstår som resultat av et samspill mellom sosiale, psykiske og somatiske faktorer. Ofte kan en se at en psykisk lidelse heller kan betraktes som en normal reaksjon på en unormal situasjon, enn som en unormal reaksjon på en normal situasjon. Dette gjelder ikke minst stressrelaterte sykdommer, og reaksjoner på langvarig belastning. En type diagnoser som vanskelig kan beskrives ut fra noen av disse forståelsesmåtene, er diagnoser som har med kjønn og seksualitet å gjøre.

Homoseksualitet ble “friskmeldt”, det vil si tatt ut av diagnoselistene i Norge så sent som i 1979, men det finnes fremdeles en gruppe diagnoser under samlebetegnelsen “parafilier”, som bør fjernes fra diagnoselistene av samme grunn, nemlig fordi de ikke er syke, ingen trenger trygderettigheter på grunn av sin seksuelle lyst. Ordet parafili kommer fra gresk, og betyr direkte oversatt ved siden av kjærlighet. Under betegnesen parafilier, finner vi en rekke seksuelle tenningsmønstre som for eksempel ekhibisjonisme, fetisjisme, pedofili, seksuell masochisme, seksuell sadisme, transvestittisk fetisjisme og voyeurisme. Bakgrunnen for at disse ble betraket som sykdom, tidligere også sammen med homoseksualitet, er at kun seksuell adferd i forplantningens tjeneste ble betraktet som normal seksualitet. All annen seksualitet ble betraktet som “ved siden av” – eller altså parafil. Leser man historie, synes det å ha vært en sosial kunst i mange kulturer å forvalte sitt kjærlighetsliv på flere plan, både offisielt og “off records”.

Homoseksualitet har hatt mer eller mindre gunstige vilkår gjennom historien. Klostrene var i mange tilfeller fristeder for homoseksuell omgang “off records”, mens kirkens offisielle syn medførte forfølgelse, fordømmelse og lidelse for mange mennesker. Homoseksualitet, og en rekke seksuelle tenningsmønstre, ble beskrevet og definert av Richard von Krafft-Ebing på slutten av 1800-tallet, på grunnlag av mennesker som søkte hjelp fordi de opplevde seg som “feil”. Skrekken for avvisning, utstøtelse fra samfunnet førte til at mange utviklet problemer som vi nå betrakter som psykiske lidelser: Angst, depresjon, tvangstanker, tvangsmessig seksualitet. Seksuelle tenningsmønstrene kan være problematiske fordi de ikke aksepteres av den kulturen de befinner seg i, og får for usunne kår å utvikle seg innenfor, men med kulturelle endringer, skjer det også endringer i hvordan seksualiteten fungerer og oppleves.

Fetisjisme innebærer at ikke-levende objekter blir brukt som stimulans for å oppnå opphisselse og tilfredsstillelse. Mange mennesker vil kunne kjenne igjen grader av fetisjisme i sitt eget seksualliv, uten at de føler seg syke eller spesielt avvikende av den grunn. Seksuell sadisme og seksuell masochisme blir vanligvis forvaltet i relasjoner der seksualiteten utøves som et avtalt rollespill, der masochisten er den som setter grenser. Transvestitisk fetisjisme innebærer at han eller hun bruker klær som tilhører et annet kjønn, vanligvis er det menn som blir opphisset av å bruke kvinneklær som del av det seksuelle samvær.

Det er umulig å forby seksuelle fantasier og lyster, men det er mulig å forby seksuelle aktiviteter som innebærer at noen blir forulempet eller tar skade av det. Det er ikke noe argument for å akseptere seksuelle tenningsmønstre at de er “naturlige”. Selv om det er grunn til å betrakte pedofili som en naturlig seksuell lyst, vet vi at barn i altfor mange tilfeller tar skade av å bli brukt som objekt for voksen seksualitet, og vi har valgt å ikke akseptere slike seksuelle handlinger. Det at noe er naturlig betyr ikke at det er noe som finnes hos alle mennesker – det burde være kjent nok at naturen har mange måter å variere på, også på det seksuelle område.

Når det gjelder ekshibisjonisme (blotting) og voyerisme (titting) kan man stille spørsmålstegn ved hvor skadelig det er å bli utsatt for slik aktivitet. Dette er seksuelle tenningsmønstre som både finnes hos mentalt og sosialt velfungerende individer, der psykologisk eller psykiatrisk behandling har liten hensikt, og hos mindre veltilpassede mennesker. Noen ganger er det på sin plass å behandle, det vi kan behandle er imidlertid forvaltningen av en seksuell lyst, ikke den seksuelle lysten i seg selv.

Ordet parafili erstatter det litt eldre ordet perversjon. Det kan være grunner til å gå tilbake til igjen å bruke perversjonsbegrepet, og friskmelde parafiliene. Perversjon kan beskrives som sykelig eller skadelig forvaltning av seksualitet. Noen ganger er seksuelle perversjoner også uttrykk for dypere følelsesmessige forstyrrelser. All seksualitet kan perverteres, også heteroseksualitet. Det er grunn til å ha et behandlingsmessig beredskap i forhold til uhensiktsmessig eller skadelig forvaltning av seksualitet, dette bør imidlertid gjøres på et annet grunnlag enn ved sykeliggjøring og diagnostisering av harmløse seksuelle tenningsmønstre.

 

Relaterte saker:

Sex sykeliggjøres
Åshild Skogerbø som for tiden tar sin psykologpraksis hos Elsa Almås i Grimstad, skal snakke om menneskelig seksualitet og dens diagnoser på sexologi-seminaret i Grimstad. I dag sykeliggjør forskningen enkelte seksuelle legninger uten å ha hold for det. Kjærlighet ved siden av, kaller hun legningene. – Jeg mener det er farlig å ta inn fetisjisme, transvestikk-fetisjisme og sado-machosisme som sykelige legninger. Her finnes det ingen ofre. Likevel oppfattes disse i vitenskapelig forskning som syke og får medisiner. I positiv retning finnes det nå en teoretisk og praktisk utvikling som kalles queer politics. Denne retningen vil modernisere diagnostikken og legalisere disse seksuelle adferdene. – I dag er det akseptert å være homofil. Queer politics går ut på at flere andre legninger skal legaliseres på samme måte. Jeg vil komme med en liten snert av kritikk mot den homofile gruppen som har isolert seg og ikke vært med på å åpne for flere grupper, sier Skogerbø. Agderposten 18.9.99

Vil ha høyere utdanning i sexologi
Etter en sexologikongress i Grimstad i helgen, kommer forslaget om en spesialistutdanning innen klinisk sexologi opp på nytt. Espen Benestad håper på en åpning på Høgskolen i Agder. Sexologene har tidligere fått beskjed fra departementet om at de må avklare en del forhold knyttet til selve studiet, før det kan bli aktuelt å innlemme faget i planene til Høgskolen i Agder. Nettavisen 21.9.00

Elsa Almås og Esben Benestad: Sexologi i praksis
Inge Jarl Støylen anbefaler sterkt læreboken i klinisk sexologi på grunn av sin faglige bredde og sin åpne og klokt reflekterende holdning til et vanskelig tema. Tidsskrift for norsk psykologforening

Sexologi i praksis
Psykologen Elsa Almås og legen Esben Benestad fletter på en elegant måte sammen medisinske og psykologiske problemstillinger. Samtidig trekkes det inn historiske, kulturelle, filosofiske og sosiologiske perspektiver som gjør store deler av denne boka lesverdig langt ut over legers og psykologers rekker. Utposten 4-98

Sex -helg i Grimstad
Fetisjister, transvestitter, sadomasochister, homofile og andre – både ut-grupper og in-trender tas opp i full bredde. Grimstad-konferansen er en lukket fagkongress for nordiske sexologiinteresserte. Dagbladet 19.9.99

Prisbelønnet sexolog bryter ned fordommer om SM

Hentet fra Skeive nyheter 15.4.97

Sexolog og professor i historie, Vern L. Bullough har latt seg intervjue om ulike seksuelle vern_bulloughorienteringer av Levi Fragell i bladet til Human-Etisk Forbund i Norge. Bullough er grunnlegger av “The Center for Sex Research” ved California State University, Northridge, USA og visepresident i humanistenes verdensforbund, IHEU.

Bullough påpeker i intervjuet at sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold: – Liksom homoseksualitet, er absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd nøkkelordene også her.

Vi sakser fra “Fri Tanke”, bladet til Human-Etisk Forbund:

Humanister må ta ansvaret for den seksuelle revolusjon

Blant flere temaer, uttaler visepresidenten i humanistenes verdensforbund, Vern Bullough seg om sadomasochisme i intervju med Levi Fragell:

“Grenser

– Sadomasochisme?

– Absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd er nøkkelordene også her” (liksom homoseksualitet).

“De fleste sadomasochister lever et helt normalt, lovlydig og samfunnsgagnlig liv. Du vil ikke kunne plukke dem ut verken på gata eller på arbeidsplassen.

Sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold.

– Det går en grense mot det inhumane, sier humanistlederen Vern Bullough, som føyer til at de fleste forgrunnsfigurer under den seksuelle revolusjon har vært humanister, selv om de ikke uttrykkelig har henvist til humanismen i sitt virke.”



I følge sexolog og historiker Vern Bullough (1928-2006), ble SM eller sadomasochisme verken betraktet som sykdom eller en synd før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing publiserte sin bok Psychopathia sexualis i 1886. Krafft-Ebing introduserte etterhvert begrepene Sadisme og Masochisme etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. (Bullough & Bullough 1977).

Blant mange priser, har Bullough mottatt Kinseyprisen for sitt banebrytende arbeid innen faget sexologi.