Norsk

Veien videre etter friskmeldingen

Veien videre etter friskmeldingen
Kunngjøringen mer enn bare en friskmelding!

Friskmeldingen av fetisjister og sm-ere som ble kunngjort av Helsedirektoratet 1. februar 2010, inneholder en godt skjult ”bonus”, et par tilleggsgevinster som ikke umiddelbart er så lett å oppdage, men som SMia og Diagnoseutvalget har lobbet myndighetene gjennom mange år for å få til.

Av Svein Skeid

Nå som vi er offisielt friskmeldt i Norge etter 16 års kamp, fikk jeg spørsmål av journalister og SMil-medlemmer: “Hva skal du kjempe for nå da?” “Hva skal Diagnoseutvalget gjøre nå som vi er friskmeldte?”

Nye muligheter åpner seg

Etter å ha tenkt meg litt om, svarte jeg: Friskmeldingen åpner nye muligheter. Det er nå jobben begynner! Dessuten har vi et internasjonalt mandat. Vi har allerede levert omfattende dokumentasjontil Verdens helseorganisasjon i Geneve med det mål at de også på sikt skal endre sine diagnoser.

Seksuell minoritet

Ved friskmeldingen 1. februar, slo Helsedirektoratet samtidig for første gang fast at fetisjister og sm-ere er “seksuelle minoriteter” på linje med lesbiske, homofile, bifile og transepersoner. De seksuelle minoritetene som handler om samtykke mellom voksne mennesker.

Seksuell identitet

Dessuten benyttet Helsedirektoratet for første gang begrepet “seksuelle identiteter” på lik linje med “seksuelle preferanser” som betegnelse på sm/fetisj-gruppen.

Disse to endringene ser SMia og Diagnoseutvalget på som vesentlige fremtidsrettede fremskritt og en viktig “bonus”, noe vi har oppnått i tillegg til selve friskmeldingen.

Ved offentlig å introdusere begrepet “seksuell identitet”, tar direktoratet høyde for at sm og fetisj for mange handler om noe dypt personlig som verken kan behandles eller velges bort. SM handler kanskje like mye om hvem vi er, som hva vi gjør.

Den massive pressedekningen i forbindelse med friskmeldingen illustrerer dette. Mens nyhetsmeldingen fra NTB var nøktern, saklig og avstigmatiserende, så signaliserte de redaksjonelle bildene noe sensasjonelt, spektakulært, for ikke å si vulgærpornografisk. Her har både SMil og Diagnoseutvalget en stor utfordring i å vektlegge respekt, tillit, kjærlighet, osv. også billedmessig. Fokusere menneskene i hver ende av pisken og mennesket bak fetisjen.

Som ”offentlig anerkjent seksuell minoritet” kan det etter friskmeldingen være lettere også for SMil Norge å bli inkludert i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering, problemer som kan tilta ettersom flere velger å leve åpent i kjølvannet av friskmeldingen.

Friskmeldingen gjør det mulig å jobbe for at lærebøker og oppslagsverk fremstiller ulike seksuelle identiteter som likeverdige normalvarianter, slik at ikke det første ungdom ser når de oppdager sin legning eller interesse, er at fetisj og sm dreier seg om sykelige avvik.

Dessuten kan fjerningen av diagnosene etter min oppfatning forebygge et backlash og demme opp for seksualfiendtlige krefter ved å danne en motvekt overfor motkrefter som roper på sensur og for eksempel vil forby privat besittelse av sm-bilder, slik vi ser i USA og Storbritannia.

Sist, men ikke minst, så må vi hindre at diagnosene blir gjeninnført! Det er en potensiell fare for at diagnosene som Helsedirektoratet fjernet 1. februar 2010 blir gjeninnført når Norge en gang i fremtiden skal oversette ny internasjonal ICD-11 til norsk. Det er ikke sikkert at internasjonal ICD-11 vil gå like langt som Norge, Sverige og Danmark har gjort. En direkte oversettelse av ICD-11 til norsk kan derfor bli et tilbakeskritt i forhold den reformen som Norge nå har gjennomført.

 

 

Se også:

Fra samfunnsfiende til friskmeldt

Leder i SMia og Diagnoseutvalget Svein Skeid (bildet) oppsummerer de store holdningsendringene som har skjedd fra norske helseautoriteters side i løpet av de femten årene som diagnoseutvalget har drevet informasjonsarbeid.

Her finner du kronologisk oversiktover arbeidet gjennom 15 år (engelsk tekst).

Se også:

Friskmeldingen fra Helsedirektoratet 1.2.2010.

Faglig grunnlag for friskmeldingen på norsk ogengelsk.

Bibliography 1 – ReviseF65


This bibliography is broken into two sections:

  1. Texts concerned with the F65 classification system
  2. Recommended general publications

This is an extract from Datenschlag’s BISAM bibliography. The complete version is available at www.datenschlag.org/english/bisam/. This version does not contain the abstracts, just the bibliographic notes.

Compiled by Kathrin Passig (picture left).
Please send corrections and additions tó [email protected].

This version: September, 2003

Bibliography 1 – ReviseF65
Texts concerned with the F65 classification system

[APA52] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1952.

[APA68] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Second Edition (DSM-II). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1968.

[APA80] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Third Edition (DSM-III). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1980.

[APA87] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Third Revised Edition (DSM-III-R). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1987.

[APA94] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Fourth Edition (DSM-IV). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1994.

[APA00] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Fourth Edition, Text Revised (DSM-IV). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 2000.

[Bay87] Ronald Bayer. Homosexuality and American Psychiatry: The Politics of Diagnosis. Princeton University Press, Princeton, New Jersey, 1987.

[Bre89] Norman Breslow. Sources of Confusion in the Study and Treatment of Sadomasochism. Journal of Social Behavior and Personality, 4(3), (1989), pp. 263-274.

[BRW93] Bernd Brosig, Klaus Rodewig, Regina Woidera. Die Klassifikation von Sexualstörungen in der ICD-10: Ergebnisse der ICD-10-Forschungskriterienstudie. In: Wolfgang Schneider (ed.), Diagnostik und Klassifikation nach ICD-10, Kap. V: eine kritische Auseinandersetzung; Ergebnisse der ICD-10-Forschungskriterienstudie aus dem Bereich Psychosomatik/Psychotherapie, vol. 17 of Monographien zur Zeitschrift für psychosomatische Medizin und Psychoanalyse. Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen, 1993. pp. 200-209.

[BB77a] Vern Bullough, Bonnie Bullough. Sin, Sickness, Sanity: A History of Sexual Attitudes. New American Library, New York, 1977.

[Bul76] Vern L. Bullough. Sexual Variance in Society and History. University of Chicago Press, Chicago, 1976.

[Bul94] Vern L. Bullough. Science in the Bedroom: A History of Sex Research. Basic Books, New York, 1994. www2.hu-berlin.de% /sexology/GESUND/ARCHIV/LIBRO.HTM.

[BDD94] Vern L. Bullough, Dwight Dixon, Joan Dixon. Sadism, masochism and history, or when is behavior sado-masochistic? In: Roy Porter, Mikulás Teich (eds.), Sexual Knowledge, Sexual Science: The history of attitudes to sexuality. Cambridge University Press, Cambridge, 1994. pp. 47-62.

[Cap91] Paula J. Caplan. How do they decide who is normal? The bizarre, but true, tale of the DSM process. Canadian Psychology, 32(2), (1991), pp. 162-170.

[FS99] L. Fischer, G. Smith. Statistical Adequacy of the Abel Assessment for Interest in Paraphilias. Sexual Abuse, 11(3), (1999), pp. 195-206.

[Gay97] J.J. Gayford. Disorders of sexual preference, or paraphilias: a review of the literature. Medicine, Science, and the Law, 37(4), (1997), pp. 303-315.

[Ger92] Bernard Gert. A sex caused inconsistency in DSM-III-R: the definition of mental disorder and the definition of paraphilias. Journal of Medicine and Philosophy, 17(2), (1992), pp. 155-171.

[HS02] Russell B. Hilliard, Robert L. Spitzer. Change in criterion for paraphilias in DSM-IV-TR. American Journal of Psychiatry, 159(7), (2002), p. 1249.

[McC99] Nathaniel McConaghy. Unresolved Issues in Scientific Sexology. Archives of Sexual Behavior, 28(4), (1998), pp. 285-318.

[Mon84] John Money. Paraphilias: Phenomenology and classification. American Journal of Psychotherapy, 38(2), (1984), pp. 164-179.

[Mos01] Charles Moser. Paraphilia: A Critique of a Confused Concept. In: Peggy J. Kleinplatz (ed.), New Directions in Sex Therapy: Innovations and Alternatives. Brunner-Routledge, Philadelphia, 2001. pp. 91-108.

[MK02] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2), (2002), pp. 16-17. http://home.netcom.com/~docx2/tf.html.

[MK03] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Paper presented on May 19, 2003 at the Annual Meeting of the American Psychiatric Association, 2003. http://home.netcom.com/~docx2/mk.html.

[MO+93] Aribert Muhs, Christina Öri, Ingrid Rothe-Kirchberger, Wolfram Ehlers. Die Klassifikation der Persönlichkeitsstörungen in der ICD-10. Ergebnisse der Forschungskriterienstudie. In: Wolfgang Schneider (ed.), Diagnostik und Klassifikation nach ICD-10, Kap. V: eine kritische Auseinandersetzung; Ergebnisse der ICD-10-Forschungskriterienstudie aus dem Bereich Psychosomatik/Psychotherapie, vol. 17 of Monographie zur Zeitschrift für psychosomatische Medizin und Psychoanalyse. Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen, 1993. pp. 132-149.

[PF+92] Harold Alan Pincus, Allen Frances, Wendy Wakefield Davis, Michael B. First, Thomas A. Widiger. DSM-IV and New Diagnostic Categories: Holding the Line on Proliferation. American Journal of Psychiatry, 149(1), (1992), pp. 112-117.

[PT94] Roy Porter, Mikulás Teich (eds.). Sexual knowledge, sexual science: the history of attitudes to sexuality. Cambridge University Press, Cambridge, 1994.

[SZ+96] H. Saß, M. Zaudig, I. Houben, H.-U. Wittchen. Einführung zur deutschen Ausgabe: Zur Situation der operationalisierten Diagnostik in der deutschsprachigen Psychiatrie. In: American Psychiatric Association (ed.), Diagnostisches und statistisches Manual psychischer Störungen DSM-IV. Hogrefe, Verlag für Psychologie, Göttingen, Bern, Toronto, Seattle, 1996. pp. IX-XXIV.

[Sch95] C.W. Schmidt. Sexual psychopathology and the DSM-IV. American Psychiatric Press Review of Psychiatry, 14, (1995), pp. 719-733.

[Sho97] Edward Shorter. A History of Psychiatry. John Wiley, New York, 1997.

[Sup84] Frederick Suppe. Classifying Sexual Disorders: The Diagnostic and Statistical Manual of the American Psychiatrical Association. Journal of Homosexuality, 9(4), (1984), pp. 9-28.

[WHO48] World Health Organization (ed.). Manual of the international statistical classification of diseases, injuries and causes of death: sixth revision of the International lists of diseases and causes of death, adopted 1948 / compiled under the auspices of the World Health Organization. WHO, Geneva, 1948.

[WHO57] World Health Organization (ed.). Manual of the international statistical classification of diseases, injuries, and causes of death: based on the recommendations of the Seventh Revision Conference, 1955, and adapted by the Ninth World Health Assembly under the WHO nomenclature regulations. WHO, Geneva, 1957.

[WHO67] World Health Organization (ed.). International classification of diseases: manual of the international statistical classification of diseases, injuries, and causes of death, based on the recommendations of the Eighth Revision Conference, 1965, and adopted by the Nineteenth World Health Assembly. WHO, Geneva, 1967.

[WHO77] World Health Organization (ed.). Manual of the international statistical classification of diseases, injuries and causes of death: based on the recommendations of the Ninth Revision Conference, 1975, and adopted by the Twenty-ninth World Health Assembly. WHO, Geneva, 1977.

[WHO92] World Health Organization (ed.). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders. Clinical descriptions and diagnostic guidelines, vol. I. WHO, Geneva, 1992.

[WHO93] World Health Organization (ed.). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research, vol. II. WHO, Geneva, 1993.

 

<!–nextpage–>

 


This bibliography is broken into two sections:

  1. Texts concerned with the F65 classification system
  2. Recommended general publications

This is an extract from Datenschlag’s BISAM bibliography. The complete version is available at www.datenschlag.org/english/bisam/. This version does not contain the abstracts, just the bibliographic notes.

Compiled by Kathrin Passig (picture left).
Please send corrections and additions tó [email protected].

This version: September, 2003

Bibliography 2 – Recommended general publications

[AS+01] Laurence Alison, Pekka Santtila, N. Kenneth Sandnabba, Nikolas Nordling. Sadomasochistically Oriented Behavior: Diversity in Practice and Meaning. Archives of Sexual Behavior, 30(1), (2001), pp. 1-12.

[All40] Clifford Allen. The Sexual Perversions and Abnormalities: A study in the psychology of paraphilia. Oxford University Press, London et al., 1940.

[Bau88] Roy F. Baumeister. Masochism as Escape from Self. Journal of Sex Research, 25, (1988), pp. 28-59.

[Bau89] Roy F. Baumeister. Masochism and the Self. Lawrence Erlbaum Associates, Hillsdale, 1989.

[Bau91] Roy F. Baumeister. Escaping the Self: Alcoholism, Spirituality, Masochism. Harper Collins, New York, 1991. 268 pages, masochism on pp. 115-138.

[Bau97] Roy F. Baumeister. The Enigmatic Appeal of Sexual Masochism: Why People Desire Pain, Bondage and Humiliation in Sex. Journal of Social and Clinical Psychology, 16(2), (1997), pp. 133-150.

[BB97] Roy F. Baumeister, Jennifer L. Butler. Sexual Masochism: Deviance without Pathology. In: Donald Richard Laws, William O’Donohue (eds.), Sexual Deviance: Theory, Assessment, and Treatment. Guilford Publications, New York, 1997. pp. ?-?

[Bie98] Robert V. Bienvenu II. The Development of Sadomasochism as a Cultural Style in the Twentieth-Century United States. Dissertation, Indiana University, 1998. www.americanfetish.net.

[BBJ93] Gloria G. Brame, William D. Brame, Jon Jacobs. Different Loving: The World of Sexual Dominance and Submission. Villard, New York, 1993.

[Bre89] Norman Breslow. Sources of Confusion in the Study and Treatment of Sadomasochism. Journal of Social Behavior and Personality, 4(3), (1989), pp. 263-274.

[BEL85] Norman Breslow, Linda Evans, Jill Langley. On the Prevalence and Roles of Females in the Sadomasochistic Subculture: Report of an Empirical Study. Archives of Sexual Behavior, 14, (1985), pp. 303-317.

[BEL86] Norman Breslow, Linda Evans, Jill Langley. Comparisons Among Heterosexual, Bisexual and Homosexual Male Sado-Masochists. Journal of Homosexuality, 13(1), (1986), pp. 83-107.

[BB77a] Vern Bullough, Bonnie Bullough. Sin, Sickness, Sanity: A History of Sexual Attitudes. New American Library, New York, 1977.

[BB94] Vern L. Bullough, Bonnie Bullough (eds.). Human sexuality: an encyclopedia. Garland, New York / London, 1994. www2.hu-berli% n.de/sexology/GESUND/ARCHIV/SEN/INDEX.HTM.

[Cap84] Paula J. Caplan. The Myth of Women’s Masochism. American Psychologist, 39(2), (1984), pp. 130-139.

[FM91] Gerald I. Fogel, Wayne A. Myers (eds.). Perversions and Near-Perversions in Clinical Practice: New Psychoanalytic Perspectives. Yale University Press, New Haven, Conn., 1991.

[Gat00] Katherine Gates. Deviant Desires. Juno Books, 2000.

[LC95] Law Commission. Consent in the Criminal Law: A Consultation Paper, vol. 139 of Law Commission Consultation Paper. Her Majesty’s Stationery Office, London, 1995.

[LMJ94] Eugene E. Levitt, Charles Moser, Karen V. Jamison. The Prevalence and Some Attributes of Females in the Sadomasochistic Subculture: A Second Report. Archives of Sexual Behavior, 23(4), (1994), pp. 465-473.

[Mos88] Charles Moser. Sadomasochism. Journal of Social Work \& Human Sexuality, 7(1), (1988), pp. 43-56. Special Issue: The Sexually Unusual: Guide to Understanding and Helping.

[Mos92] Charles Moser. Lust, lack of desire, and paraphilias: Some thoughts and possible connections. Journal of Sex and Marital Therapy, 18(1), (1992), pp. 65-69.

[Mos99] Charles Moser. Health Care Without Shame. A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers. Greenery Press, San Francisco, 1999.

[Mos99a] Charles Moser. The psychology of sadomasochism (S/M). In: Susan Wright (ed.), SM Classics. Masquerade Books, New York, 1999. pp. 47-61.

[Mos01] Charles Moser. Paraphilia: A Critique of a Confused Concept. In: Peggy J. Kleinplatz (ed.), New Directions in Sex Therapy: Innovations and Alternatives. Brunner-Routledge, Philadelphia, 2001. pp. 91-108.

[MK02] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2), (2002), pp. 16-17.. http://home.netcom.com/~docx2/tf.html.

[MK03] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Paper presented on May 19, 2003 at the Annual Meeting of the American Psychiatric Association, 2003.
http://home.netcom.com/~docx2/mk.html.

[ML87] Charles Moser, Eugene E. Levitt. An Exploratory-Descriptive Study of a Sadomasochistically Oriented Sample. Journal of Sex Research, 23, (1987), pp. 322-337. Also published in [Wei95].

[MM96] Charles Moser, J.J. Madeson. Bound to be Free: The SM Experience. Continuum, New York, 1996.

[Noy97] John K. Noyes. The Mastery of Submission. Cornell University Press, Ithaca et al., 1997.

[Oos00] Harry Oosterhuis. Stepchildren of Nature: Krafft-Ebing, Psychiatry, and the Making of Sexual Identity. University of Chicago Press, Chicago, 2000. 321 pages.

[Sar88] Thomas O. Sargent. Fetishism. Journal of Social Work \& Human Sexuality, 7(1), (1988), pp. 27-42. Special Issue: The Sexually Unusual: Guide to Understanding and Helping.

[Spe77] Andreas Spengler. Manifest Sadomasochism of Males: Results of an Empirical Study. Archives of Sexual Behavior, 6, (1977), pp. 441-456.

[Sto91] Robert Stoller. Pain and Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S\&M. Plenum Press, New York, 1991.

[Wei94a] Thomas S. Weinberg. Research in Sadomasochism: A Review of Sociological and Social Psychological Literature. Annual Review of Sex Research, 5, (1994), pp. 257-279. Also published in [Wei95], pp. 289-303.

[Wei95] Thomas S. Weinberg (ed.). S\&M – Studies in Dominance and Submission. Prometheus Books, New York, 1995.

[Wil87] Glenn Wilson (ed.). Variant Sexuality: Research and Theory. Johns Hopkins University Press, Baltimore, 1987.

[Wri99] Susan Wright (ed.). SM Classics. Masquerade Books, New York, 1999.


Love is no disease!

Text in this column by reviseF65

Europride Köln 2002. Photo: Smia-Oslo

Tore Stensby 1962-2011

 

Minneord av Jostein Pedersen (bildet) i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2011 (gjengitt med tillatelse fra Jostein og Blikk). 

Av og til i livet møter man mennesker som setter spor. Ikke fordi man dyrker et livslangt vennskap, deler interesser eller blir intime. Men fordi at de ER. De LEVER. Slik var Tore Stensby som plutselig har gått bort bare 48 år gammel.

Vi er mange her ute som føler tapet av Tore fra Sørskogbygda. Vi vil huske smilet, det klare blikket, de sterke meningene, omsorgen for alle og kjærligheten til Svein. Han levde i øyeblikket og fikk oss andre til å leve med. 

Tore ble født i Elverum den 25. februar 1962 som nummer fire av sju søsken. Han vokste opp på gården Josvea i Sørskogbygda med mor Undis og far Tor. Mor stelte fjøset og far arbeidet i skogen.

I følge søstrene oppdaget Tore at han var annerledes allerede på melkerampa da han var åtte. Kanskje var det derfor han aldri dømte noen og hadde et spesielt hjerte for de svakeste; dyr og eldre. Allerede på barneskolen stelte Tore for eldre og flyttet hjemmefra 14 år gammel for å stelle slektninger slik at de kunne bo hjemme. I helgene var han fjøsavløser.

Av bygdas kloke gamle kvinner lærte Tore om krigen og historien. Kunnskap som han delte med oss andre senere i livet. Han flyttet hjem på grunn av morens sykdom. Da hun døde før jul da Tore var 18, gjorde det sterkt inntrykk. Mens resten av familien var lamslått, insisterte Tore på at jula skulle gå som vanlig. Han vasket og lagde julemat slik mor Undis hadde lært ham.

Bare 19 år gammel fikk han sitt første småbruk og flyttet to år senere til småbruket Døl der han bodde til sin altfor tidlige død. Eldres fortellinger om krig og tidligere tiders fattigdom lærte Tore betydningen av selvberging. Ingen ting skulle gå til spille. Når det ble igjen noen overmodne epler, lagde Tore syltetøy. Han høstet av naturens gaver.

Tore syltet, bakte flatbrød, lefser, kaker, smultringer, kinnet smør og lagde pultost. Tore var altmuligmann like mye som kokk. Han bygde ny låve, nytt uthus, bygget våningshus og nytt hus på Furuhaugen der Tore og kjæresten Svein bodde i noen få år, før Tore vendte hjem igjen til Døl-huset. Tore stod for alle byggetegningene selv. Hver minste minste detalj ble inntegnet av møbler og inventar. Deretter var bare for arkitekten å kopiere.

Tore var sammen med damer før han kom ut av skapet. Da han var 24, var han på frierferd til Lillian med nybakt kake. Han skrev et tre siders langt brev til faren da han kom ut som homofil tre år senere. I 1990 traff han sin livsledsager gjennom over 20 år, Svein Skeid. Høsten 1991 stod de to forelskede kjærestene frem som ”Småbrukere og lærhomser” over seks sider i lørdags-VG.

I dag er det vanskelig å forestille seg hvilken oppmerksomhet dette vakte. Men Tore og Svein stod last og brast og avmystifiserte ikke bare homofili, men også til da det skjulte lærmiljøet. En lærhomo i Sørskogbygda? Norge hadde ikke sett maken. Det var en hyllest til kjærligheten og annerledesheten som vi knapt har sett maken til hverken før eller siden.

Gjennom 20 år støttet Tore Sveins menneskerettighetsarbeid overfor seksuelle minoriteter. 1. februar 2010 kunne de feire den norske friskmeldingen av fetisjister og SM-ere. De var uatskillelige: Kom Svein, var Tore i løypa – og omvendt. Utad var de det perfekte homoparet som alle så opp til, for oss utallige som kjente dem, var de bare Tore og Svein.

Visst var Tore annerledes. Han var en lærhomo fra bygda og snakket fryktelig rart for Oslo 3-homoene på by’n. Det affiserte ham ikke det minste. Det var deres problem, ikke hans.

Når Tore Stensby nå er gått bort står vi så fattige, så fattige tilbake. Han var en flott mann som bød på seg selv slik at vi andre tullinger kunne lære. “Du er deg selv, “ sa han, “hvem andre kan du være?” Hans generøsitet og omtenksomhet favnet oss alle. Og duverden som vi lo! 

I dag går vår dypeste medfølelse til Tores elskede Svein og hans nære familie. Og til oss alle andre. Vi har mistet en av våre beste.

Fred være med deg, Tore.

BDSM og media:

StudioFemMINSvein Skeid spanker Studio FEMs Mina Hadjian på TvNorges program Studio FEM.

Hvordan fremstilles bdsm i media i Norge anno 2012?

Ofte fremstilles fetisjisme og bdsm spekulativt i media. Men bildet er ikke entydig. Også flere positivt vinklede artikler og reportasjer begynner å se dagens lys. Svein Skeid gir i denne artikkelen råd om hvordan man håndterer media. Gli ikke inn i offerrollen, men svar på egne premisser med dine egne forberedte formuleringer. 

Av Svein Skeid

Leder i Diagnoseutvalget Revise F65 

Jeg er leder for SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 har over 20 års erfaring med å presentere bdsm og fetisjisme i norsk og utenlandsk presse, inkludert papir- og nettaviser, bøker, magasiner, radio, tv, flere kortfilmer og fotoutstilling. Jeg har også erfaring som fra den andre siden som skribent/”journalist”, foredragsholder, forfatter av flere bdsm-brosjyrer og deltager i ulike fetisj/bdsm-show og festivaler. Dette siste er ikke med i oversikten. Kun bdsm-relaterte intervjuer er nevnt.

http://www.revisef65.org/sveinmedia.html

Jeg har vært intervjuet i media et 80-talls ganger de siste tjue årene om temaet bdsm (da er andre temaer som homofili, hiv/aids, homohistorie, etc ikke regnet med).

Min erfaring med media er stort sett positiv gjennom disse årene og jeg opplever at jeg har hatt en bra læringskurve i forhold til presentasjon av bdsm. Det er fullt mulig å gjøre journalister til dine medspillere i stedet for motspillere. Ikke minst humor og en leken holdning kan bidra til dette. Jeg opplever også at presse og media med årene har blitt mer opplyste og noe mindre forutinntatt mht fetisjisme og bdsm.

Det finnes ingen norsk undersøkelse på bdsm i media, men en journaliststudent ved Høgskulen i Volda, jobber med en bachleroppgave om “BDSM i media”.

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave fra 1998 om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo hvordan denne formen for seksualitet stort sett fremstilles på en sensasjonspreget og lite informativ måte i mediene (Vinæs, 1998:36).

Charlotte Ovesson beskriver i sin studie “Sextortyr eller frigjørelse; Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011”, hvordan ord manipuleres og sitater tas ut av sin sammenheng for å øke salgstallene og bygge opp under stereotypien av den uberegnelige mannlige sadisten uten moralske grenser (Ovesson, 2011:26,31,33,37). Ord som “voldssex”, “tortur” og “sextorturnettverk” benyttes uansett om det forekommer samtykke eller ikke (Ovesson, 2011:37). Media konstruerer også en stereotypi av kvinnen som offer selv om hun deltok aktivt og frivillig i bdsm-forholdet (Ovesson, 2011:23) samtidig som dominante kvinner forties og kvinner som nyter bdsm-sex usynliggjøres (Ovesson, 2011:32,40,44).

Sammenblandingen av bdsm og vold gjennomsyrer også ordbøker og oppslagsverk. I en studie av sadomasochisme i svenske oppslagsverk 1876-2006, påpeker Kim Herburt ved Historisk fakultet Universitetet i Stockholm, hvordan oppslagsverkene sjelden beskrev sadomasochisme innen en frivillig og samtykkende kontekst (Ovesson, 2011:6; Herburt, 2009:418,419).

 

910730_homosexSommeren 1991 var hele Dagbladets forside var dekket av tittelen ”Rå homosex i Oslo”, mens Sissel Bennecke Osvold sammenlignet SLM-treff med ”gestapos julebord”. I løpet av de neste årene ble fire homofile menn myrdet i Oslo.

Norske media 

Det er vanskelig å peke på noen spesielle typer aviser, radio eller tv-kanaler som spesielt bdsm-vennlige. Det kan blant annet variere med hvilken journalist som skriver og intervjuobjektets erfaring. Ikke minst løssalgsaviser er troløse i sin iver etter pikante oppslag, gjerne med fete typer på forsiden. Personlig har jeg god erfaring blant annet med radioens p4 og fagtidsskriftet Dagens medisin.

Jeg har samlet på avisutklipp og artikler fra nettaviser gjennom 30 år, i alt 285 bdsm-artikler, med hovedvekt på de siste 10 årene. Først nå etter bdsm-konferansen i Trondheim 2.-4. mars 2012 har jeg gått gjennom og systematisert materialet. Resultatet er overraskende. Av 285 artikler var halvparten (143) det jeg vil karakterisere som ”positive” til bdsm. 91 artikler, nær én tredel av materialet, var det jeg vil kalle ”negative” og resten, 51 artikler, var det jeg vil kalle ”nøytrale”.

Dagbladet, VG, Aftenposten, Nettavisen, Dagsavisen, NRK og Tv2 utgjør størstedelen av mitt materiale, mens ialt 50 ulike media er representert med én eller flere artikler.

Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke er en vitenskapelig undersøkelse eller noe systematisk nettsøk i avisenes databaser, men et subjektivt utvalg arkivert av meg gjennom 20-30 år uten tanke på senere bruk. Det er mulig at jeg ubevisst kan ha utelatt negative artikler. Dessuten inkluderer materialet all den positive omtalen i forbindelse med friskmeldingen i 2010 (ca 25 artikler). Hva som er ”positivt”, ”negativt” og ”nøytralt” er også min subjektive vurdering. Artikler fra Blikk, Gaysir og Cupido, som overveiende er positive, er holdt utenfor materialet. En slik kvantitativ oppramsing gir heller ikke noe fullverdig bilde av den norske medievirkeligheten i forhold til bdsm. Flere av de negative oppslagene er med krigstyper på forsiden av avisen, mens positive replikker og notiser ofte har en mer beskjeden eksponering inne i avisen. Bdsm-artiklene innbefatter ”SM”, ”Sadomasochisme”, ”lærhomser”, ”fetisjisme” og ”bdsm”.

De fem reportasjene der jeg (og min tidligere livsledsager) ble intervjuet av VG innebar både dårlige og meget gode erfaringer. Av ialt 32 bdsm-relaterte reportasjer som jeg har arkivert av VGs papirutgave og nettavis, er overraskende nok hele 13 ”positive”, 11 er ”negative” og 8 er det jeg vil kalle ”nøytrale”. Men VG er nok allikevel ikke de første jeg vil sende en pressemelding til. Antagelig tar de en fleipende vri på det hele.

Den avisa som har desidert mest blod på hendene i forhold til bdsm, er nok Dagbladet, til tross for noen hederlige unntak som blant annet skyldes noen få bdsm-positive fagpersoner og medarbeidere. Avisen bruker enhver anledning til å skandalisere bdsm-miljøet. I mitt regnskap på 71 bdsm-artikler i Dagbladet papir- og nettutgave fant jeg 35 ”positive”, 40 ”negative” og 18 ”nøytrale”. En del av de negative var dertil tildels svært grove.

Mediastrategier 

Erfaringen fra SMil Norge sin bdsm-konferanse i Trondheim 2012 viser vel at mens Svein har vært stort sett alene som ”bdsm-talsperson” i Norge gjennom mange år, så begynner representanter fra flere bdsm-organisasjoner nå å få erfaring fra å presentere bdsm i media.

Erfaringene med Trekant på NRK3 høsten 2011 er også at man kan ha god kontroll med, organisering og oppfølging av en såpass stor satsning selv om man selv faktisk ikke deltar i programmet og selv om man ikke selv er åpen. Men det er åpenbart en fordel at deltagerne er åpne. Maskering vil lett kunne signalisere at man har noe å skjule.

Et tips er å gi journalisten så mye informasjon som mulig på forhånd, gjerne skriftlig. Send det uoppfordret som e-post! De fleste intervjuer vil starte med en forhåndssamtale før intervjuet starter. Husk at journalisten gjerne er mer avhengig av deg enn du er av journalisten. Benytt dette forhold til å stille betingelser og sette premisser for intervjuet eller presentasjonen. Be for eksempel om å få lese hele artikkelen før den går i trykk dersom det gjelder aviser/magasiner. Dersom du ikke får det, så kan du droppe hele avtalen (egentlig har vi bare rett til å lese våre egne sitater; argumentér med at dette er et tabubelagt tema og at faktafeil like ofte kan ligge utenfor de rene sitatene).

Spør og grav for å få mest mulig informasjon om bakgrunnen for henvendelsen, hva journalisten er ute etter, og eventuelt om det er andre deltagere i programmet. Still krav til hvem du eventuelt ønsker å møte i samme program eller artikkel. ”Hva vil du fokusere på?” ”Hva har du tenkt å spørre meg om?” (i håp om at også journalisten også vil at det skal bli bra innholdsmessig). ”Jeg vil at du skal spørre meg om det og det”.

Dersom et program bygger på et ferdiginnspilt innslag: Be om å få se innslaget på forhånd slik at vi slipper å forholde oss til det på direkten. ”Jeg kommer ikke hvis jeg ikke får se det på forhånd”. Hvilken sammenheng skal bdsm presenteres i? Koble noe som er straffbart sammen med noe som er lovlig? Narkoman, blotter og pedofil i samme program? Slike ting bør vi avklare på forhånd. Vurdere prosjektet, artikkel, radio, tv, film, etc. Etter å ha fått mest mulig informasjon kjenner du på magefølelsen din om dette er noe for deg.

Bruk også den forberedende samtalen til å fortelle journalisten hvilke budskap du ønsker å få fram og hva du mener er viktig i sammenhengen. De fleste intervjuer preges av at objekt og journalist har felles interesse av å få fram god og riktig informasjon. Gjør mer enn å svare på spørsmålene. Intervjuet er en mulig arena for strategisk kommunikasjon.  Stiller du opp til intervju bare for å svare på spørsmålene, misbruker du en gylden mulighet til å bringe gjennomtenkte budskap ut til viktige målgrupper.

SMia avholdt et todagers medieseminar i 1996 med bdsm-, homoaktivister og journalister som bidragsytere. I følge de sistnevnte har et intervjuobjekt lett for å gli inn i offerrollen. Vi underkaster oss og godtar enhver absurd problemstilling på en forutinntatt journalists premisser. Men vi er likeverdige individer. Vi skal ikke stå til rette dersom journalisten ikke skjønner noe. Rådet er derfor å gå ut av offerrollen. Som voksent menneske har vi rett til å svare på egne premisser med våre egne fraser og formuleringer! For eksempel å svare på andre spørsmål enn det som det blir spurt om. Bruk dine egne forberedte formuleringer!

Forberedelser er nøkkelen til et godt resultat. Da er det mye enklere å være spontan og ta ting på sparket. Finn ut hva du vil formidle, skriv det opp i punkter og pugg det! Gjennomfør gjerne et prøveintervju med en venn som ”journalist”. Vanskelige spørsmål kan være lettere å svare på hvis du på forhånd vet hva du vil formidle.

For eksempel da jeg deltok i tv-programmet Studio FEM spurte Mina Hadjian hvor grensen går i bdsm. I utgangspunktet et småvrient spørsmål som jeg ikke hadde forberedt meg på. Svaret ble lettere fordi jeg på forhånd hadde pugget en definisjon av bdsm: “Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig og for å skade.” Etter at jeg hadde lest opp definisjonen, ble svaret mitt derfor: ”Grensen går ved skade og ved frivillighet”.

Et råd som jeg fulgte i tv-programmet, er å bruke ”reklamespråk” og spissformulere noen utvalgte sentrale momenter på forhånd. Jeg pugget 10 poenger, hvorav syv kom med i den endelige versjonen på tv. Vi må huske på at journalister og publikum vet veldig lite. Si derfor ting som er ganske selvfølgelig for deg selv. Lange resonnementer nytter ikke. Pugg noen fraser. Gjerne noe morsomt eller noe som appellerer til folks følelser. Da kan du vinne folks hjerter nesten før du har kommet i gang.

På Studio FEM brukte jeg et par realistisk utseende masker til å illustrere poenget med at mange må komme ut av skapet to ganger, først som homofil og deretter som bdsm-er. Dermed fikk jeg fra første stund fokusert på identitet og personlighet og at bdsm verken kan behandles eller velges bort.

Grundige forberedelser gjør det også lettere å slappe av og ha en rolig fremførelse av budskapet. Anspenthet kan gjøre stemmen din tynnere og redusere troverdigheten. Har du lært en avspenningsteknikk så kan det være smart å bruke som en del av forberedelsene. Selv bruker jeg ’autogen trening’ for å få fokus på egen kropp, få en dypere stemme og stenge ute forstyrrende faktorer.

Påkledning kan være et tveegget sverd. Fetisj er ”kult” og du må regne med at journalist eller programleder vil oppfordre deg til å kle deg opp mest mulig ”spennende”. Samtidig vet vi at påkledning kan ta bort oppmerksomheten fra budskapet som formidles. Mange anbefaler bevisst å dresse ned på tv for ikke å bekrefte de verste klisjéer og stereotypier. Også her er intervjueren avhengig av dine vurderinger. Antagelig er det ikke så enkelt å finne andre personer som er åpne nok til å erstatte deg.

Sier et bilde alltid mer enn 1000 ord? 

Til slutt et kanskje kontroversielt tankekors vedrørende ”utagerende” påkledning og oppførsel. Reportasjene etter den norske friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister i 2010 var overveiende positive i media landet rundt. Det som etter min oppfatning ikke var fullt så positivt, var de ledsagende bildene. Nesten uten unntak fokuserte bildene på pisker, håndjern og nakne rumper, mens teksten i artiklene handlet om identitet, stigmatisering og menneskerettigheter. Jeg vil nesten si at bildene motsa innholdet i teksten. Og det verste av alt: flere av bildene var hentet fra paraden under Skeive dager som jeg selv hadde bidratt til. Etter dette har vi prøvd å dempe den mest ”utagerende” siden av paradens kinkyseksjon. Verken i 2010 eller 2011 så vi den type bilder i medias dekning av paraden.

Referanser 

Herburt, Kim (2009). Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Ovesson, Charlotte (2011). Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Lastet opp 22. august 2011 fra http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

PresseklippPresseklipp i forbindelse med den norske friskmeldingen 1.2.2010.

Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten

En kronologisk fremstilling

Ethvert samfunn må vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter, lesbe- og homsesamfunnet inkludert. Homofile og lesbiske har ikke nådd sine mål så lenge deler av bevegelsen fremdeles lever i angst for trakassering og latterliggjøring.

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia Sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

Den homofile europeiske sm/fetisj-tradisjonen har røtter tilbake til 1920-årenes liberale Weimar-republikk, inntil nazistene kvalte Berlins homomangfold på begynnelsen av 1930-tallet.

Amerikanske lær- og sm-homoer etablerte seg med utgangspunkt i amerikanske MC-miljøer etter 2. verdenskrig. Seksualforskeren Alfred Kinsey traff under sitt arbeid med Kinseyrapportene (1948/53) flere av disse og introduserte noen av dem for hverandre.

Sadomasochister og fetisjister har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Faktisk var mange av homopionerene som endret vår felles historie sm-ere, inkludert noen kvinner. Men de måtte leve skjult overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet.

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for lær- og sm-homoer har nær sammenheng med kvinne- homo- og borgerretts-bevegelsene på slutten av 1960-tallet som brakte homser og lesber ut av årtiers anonymitet og fornedrelse. Første forening på det europeiske kontinentet var den britiske homofile Sixty Nine Club i 1965.

Bare fire år etter den norske avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972, så SLM (Scandinavian Leather Men) dagens lys 7. mai 1976. Allerede året etter (1977) startet samarbeidet med homobevegelsen. SLM leide lokaler i Metropol-kjelleren Wimpy Bar og kopierte medlemsbladet SLM-info i DNF-48 sine lokaler. SLM-info var tidlig ute med informasjon om hiv og aids. Allerede i 1982 hadde bladet en reportasje fra USA som beskrev en sykdom som rammet kroppens evne til å forsvare seg. Samarbeidet med Helsemyndighetene beskrives på nettsiden http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Den homofile paraplyorgansisjonen for lærklubber, ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) ble stiftet 19.1.1974 og består i dag av over 50 medlemsklubber.

I motsetning til lærhomser og heterofile sadomasochister, som ble seksualpolitisk aktive flere tiår etter dannelsen av sosiale institusjoner, etablerte lesbiske sadomasochister allerede fra starten en utadrettet agenda ved dannelsen av Samois i San Francisco 1978 og Lesbian Sex Mafia i New York 1981.

Hiv-epidemien på 1980-tallet skapte mer åpenhet rundt ulike seksuelle uttrykksformer. New York-baserte GMSMA (Gay Male S/M Activists) satte i 1983 fokus på sm/fetisj som alternativ til usikker sex med mottoet Safe, Sane and Consensual (Sikker, sunn og samtykkende). I 1987 marsjerte tusener i regi av National Leather Association (NLA) gjennom Washington DC under denne parolen, som etterhvert ble et verdigrunnlag for sadomasochister og fetisjister verden over.
http://www.revisef65.org/sikker.html

Den overveiende heterofile SM organisasjonen SMil Norge ble stiftet i 1988 med det formål å bekjempe myter og fordommer mot gruppen. 40 prosent av medlemmene er kvinner hvorav flere bifile (2003).

Det amerikanske Kinsey institituttet uttalte i 1990 at mellom fem og ti prosent av befolkningen tilhører gruppen fetisjister, sm-ere og transvestitter.
http://www.revisef65.org/antall.html

DNF-48 sentralt og DNF-48 Oslo leverte sensommeren 1991 flere sterke forsvar for det homofile lær- og sm-miljøet som daglig ble angrepet i en rekke aviser med Dagbladet i spissen. “Vi avviser ikke den lille delen av vårt miljø som liker lær, gummi og SM, for vi har kunnskap, rygg og moral nok til å inkludere dem”. Siri Kvalheim, leder i DNF-48s Oslo-avdeling i Dagbladet 27.8.1991.

Norske lær- og sm-lesber dannet “Lesber i lær” i 1993, og menneskerettighetsgruppen Smia Oslo ble etablert 12. mai 1995 som en undergruppe av LLHs Oslo-lag (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring). En tredel av Smia-medlemmene er lesber.

De britiske Spanner-rettsakene mot frivillig homofil fetisj- og sm-sex (1987-1997) skapte ytterligere seksualpolitisk mobilisering i USA og Europa.

Fra demonstrasjonen mot Spanner-saken og Storbritannias antihomolover foran den britiske ambassade i Oslo i 14.2.1991. Foto: Smia-Oslo.

Den internasjonale lesbe- og homse-organisasjonen ILGA støttet Spanner-homsenes kamp og LLHs landsmøte ga en sterk støtteresolusjon i 1996. Sammen med SLM, samlet Smia Oslo inn støtte og 20.000 kroner til de Spanner-dømte fra en samlet homobevegelse, samt fra grupper og partier fra AKP og Oslo SV, Sosialistisk Ungdom og Oslo AUF, til Unge Venstre, Senterungdommen og Fridemokratene. http://www.smia-oslo.no/spanner.html

Den amerikanske Jad Keres-rapporten fra 1994 antydet at over halvparten av sm- og fetisj-lesber utsettes for diskriminering, trakassering og endog vold fra sine kvinnelige medsøstre. De kvinnelige norske Smia-aktivistene opplevet noe av det samme under Spanner-kampen i 1996/97. Bl.a. http://www.revisef65.org/kvinnediskr.html

En offentlig oppnevnt britisk Lovkommisjonen påpekte i 1995 at trakassering og lav selvfølelse blant annet hindrer lærhomsers evne til sikrere sex og til å beskytte seg mot hiv-smitte. (http://www.revisef65.org/lawcomm1.html).

Den amerikanske psykiaterforeningen APA endret i 1994 sine sykdomsdiagnoser slik at frivillige og samtykkende sm/fetisj-personer i praksis ikke rammes av diagnosene.

Danmark avskaffet i 1995, som første europeiske land, de nasjonale sykdomsdiagnosene på transvestisme og sadomasochisme.

Den amerikanske paraplyorganisasjonen National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) fra 1997, påpekte i flere undersøkelser omfattende vold og diskriminering på grunn av folks sadomasochistiske orientering og leveform. Smia og Diagnoseutvalgets egen rapport med case-historier fra 2003 underbygger de amerikanske undersøkelsene. Som ved andre overgrep, kan det se ut som om kvinner rammes hardest.
http://www.revisef65.org/diskriminering.html

LLHs landsmøte slo i 1998 fast at det ytringsmessige mangfoldet sm/fetisj/transeperson-gruppen representerer er en ressurs. Vedtaket bygget på lags- og medlemsundersøkelsen fra 1996 der det fremgikk at et overveldende flertall av medlemmer og tillitsvalgte var imot diskriminering av grupper som butch, skruller, lær- og sm-homoer.

Landsmøtet satte samtidig (1998) ned et bredt sammensatt Diagnoseutvalg, ReviseF65, av fagfolk, lær- og sm-homser, -lesber, -bifile og -heterofile, med det formål å avskaffe stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser nasjonalt og internasjonalt. Utvalget, der Smia-Oslo er primus motor, støttes økonomisk av LLH, SLM-Oslo og SMil-Norge.

Europakonferansen til den internasjonale lesbe- og homseorganisasjonen ILGA vedtok i 1999 å støtte det norske Diagnoseutvalgets arbeid med å fjerne diagnosene fra ICD – sykdomslista til Verdens Helseorganisasjon WHO.

Den prisbelønte fotografen Elisabeth Ohlssons utstilling Ecce Homo ble i 1999 vist i Oslo Rådhus i regi av LLH og Åpen Kirkegruppe. Ohlsson inkluderer sm- og fetisjfolket i homomangfoldet. I “Veropet” (bilde til høyre) er Jesus omkranset av lærlesber og -homser. – Bildet “Veropet” er min favoritt, uttalte uttalte Ohlson på den siste omvisningen i Oslo Rådhus 30. mai 1999. “Lærhomser, transvestitter og hiv-positive er de grupper som har lavest status av alle. Derfor har jeg valgt dem i mine bilder”, sa hun. I homomiljøer forekommer det at man rangordner hverandre, fortsatte Ohlsson. Og da havner lærhomser og transvestitter langt ned i hierarkiet, ettersom man skammer seg over dem som man ikke anser burde være en av oss. For er det noen krets i homoverdenen som har vært «menneskelige læremestre» for Elisabeth Ohlson så er det lærhomsene. – Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av dem, sa hun til en svensk forsamling av kristne lesber og homser.
http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

LLHs landsmøte (bildet) støttet i 2000 igjen Diagnoseutvalget og uttalte at “Diskriminering av butch, skruller, lær- og sm-homoer/bier, knebler ytringsmessig mangfold og setter rammer for menneskers egenutvikling og selvaksept.”

Diagnoseutvalget ReviseF65 fikk i 2003 faglig støtte til sitt arbeid fra Homofile og lesbiske legers forening og Norsk forening for klinisk sexologi.

Diagnoseutvalget dokumenterte i 2003 det manglende faglige grunnlaget for dagens stimatiserende diagnoser overfor sadomasochister, fetisjister og transvestitter. En av de to fagrapportene vil bli offentliggjort i bokform på Haworth og i tidsskriftet The Journal of Homosexuality.

I november 2003 overleverte LLH et politisk initiativ til Helseminister Dagfinn Høybråten som blant annet påpeker hvordan stigmatiserende og ufaglige diagnoser legitimerer diskriminering, vold og trakassering overfor sm/fetisj-populasjonen.
http://www.revisef65.org/diskriminering.html
http://www.revisef65.org/helse.html

På LLHs landsmøte i juni 2004 ble sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Dette er en seier for lærmiljøets 10 års lange kamp for å komme inn i plattformen. Bildet til høyre er fra lærseksjonen i homoparaden under Skeive Dager i Oslo 1994. Smias første leder, Ruth Almedal, bærer parolen med kravet: ”Hele mangfoldet inn i LLHs plattform”.

Etter målrettet innsats og besøk fra Diagnoseutvalget ReviseF65, arbeider den nye tyske landsdekkende organisasjonen BVSM e.V. nå mot samme mål som ReviseF65; å avskaffe sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser.

I desember 2004 kom også nyheten fra USA om at arbeidet med den doble SM-utgaven av The Journal of Homosexuality og forlaget Haworths SM-bok, er fullført av redaktørene dr. Charles Moser og psykolog Peggy Kleinplatz. Dermed kan vi forhåpentligvis vente utgivelse i 2005 av ReviseF65-artikkelen til Smia-leder Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl. På det faglige området har ReviseF65 i 2004 også vært representert med foredrag på internasjonal psykiatri-kongress i Firenze i november.

https://www.revisef65.org/1Bilder/islandpridestor.jpg

Lærhomoer har alltid vært en del av homobevegelsen.

 

Mer informasjon oppdatert fram til 2009 finnes på
http://www.revisef65.org/omutvalget.html
og i engelsk versjon oppdatert i 2009
http://www.revisef65.org/aboutrevisef65.html

Diagnoseutvalgets nettsider: http://www.revisef65.org
Smia Oslo sin nettsider: http://www.smia-oslo.no
SLM-Oslo sine nettsider: http://slm-oslo.no

SM-bevegelsens historie

Av Svein Skeid
SM-bevegelsens historie – en oversikt
Fra sosiale sirkler til seksualpolitiske organisasjoner

Ulike sadomasochistiske uttrykksformer, med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv. Allerede indiske Kamasutra beskrev for snart 2000 år siden dominans, spanking og smerteleker som elementer av kjærlighetens mangfold.

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia Sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

De første sosiale sirkler av heteroseksuelle sadomasochister i USA kan spores tilbake til seksuelle flyktninger fra 30-årenes nazityskland. Homoseksuelle fetisjister og sadomasochister etablerte seg med utgangspunkt i amerikanske MC-miljøer etter 2. verdenskrig. Seksualforskeren Alfred Kinsey traff under sitt arbeid med Kinseyrapportene (1948/53) flere av disse og introduserte noen av dem for hverandre.

70-tallet: Organisering

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for sadomasochister og fetisjister hadde nær sammenheng med homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet. Første forening på det europeiske kontinentet var homofile Sixty Nine Club i 1965. Nederlandske VSSM (Vereniging Studiegroep Sado-Masochisme) ble etablert 11.mars 1970 og The Eulenspiegel Society i New York ble stiftet som opplysningsorganisasjon vinteren 1971. Den homofile paraplyorgansisjonen ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) ble stiftet 19.1.1974 og består i dag av over 50 medlemsklubber.

Bare fire år etter avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972, så SLM (Scandinavian Leather Men) dagens lys 7. mai 1976, mens SMil Norge ble etablert i april 1988. Begge foreninger ble dannet etter dansk mønster, hvilket også gjenspeilet seg i deres vedtekter. Danske SMil ble stiftet i 1979 og bladet Seksualpolitik satte, med sine kvinnelige medarbeidere, sadomasochisme på dagsorden i Danmark på slutten av 1970-tallet.

80-tallet: Politisering

I motsetning til lærhomser og heterofile sadomasochister, som ble seksualpolitisk aktive flere tiår etter dannelsen av sosiale institusjoner, etablerte lesbiske sadomasochister allerede fra starten en utadrettet agenda ved dannelsen av Samois i San Francisco 1978 og Lesbian Sex Mafia i New York 1981.

Hiv-epidemien på 1980-tallet skapte mer åpenhet rundt ulike seksuelle uttrykksformer. New York-baserte GMSMA (Gay Male S/M Activists) satte i 1983 fokus på sadomasochisme som alternativ til usikker sex med mottoet Safe, Sane and Consensual (Sikker, sunn og samtykkende). I 1987 marsjerte tusener i regi av National Leather Association (NLA) gjennom Washington DC under denne parolen, som etterhvert ble et verdigrunnlag for sadomasochister verden over.

De britiske Spanner-rettsakene (1987-1997) skapte ytterligere seksualpolitisk mobilisering i USA og Europa. Smia-Oslo ble blant annet av denne grunn dannet 12. mai 1995 som undergruppe av Oslo-laget til LLH (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring).

90-tallet: Panseksuelt samarbeid

Den amerikanske paraplyorganisasjonen National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) fra 1997, påpekte i flere undersøkelser omfattende vold og diskriminering på grunn av folks sadomasochistiske orientering og leveform. Som ved andre overgrep, kan det se ut som om kvinner rammes hardest – ikke minst av sine egne medsøstre (Jad Keres-rapporten 1994).

I 1997 inngikk også norske homo- og heteroseksuelle sadomasochister et panseksuelt samarbeid i form av Diagnoseutvalget ReviseF65 med mandat fra LLH. Utvalget, der SLM-Oslo, SMil Norge og Smia-Oslo bidrar økonomisk, dokumenterte i 2004 det manglende faglige grunnlaget for dagens stimatiserende diagnoser overfor sadomasochister, fetisjister og transvestitter. Flere land har påbegynt arbeidet med å fjerne sine nasjonale diagnoser etter strategisamtaler og foredrag fra ReviseF65.

Historiske SM/fetisj-personer

Av Svein Skeid

Algernon Charles Swinburne (1837-1909). Den homoseksuelle engelske dikteren erkjente åpent sin masochisme, savnet piskebenken på Eton hele sitt liv og skrev mange dikt om flagellasjonens gleder. SM-porno fikk han av Frederick Hankey (1823-1882). Pisking fikk han av homodikteren Simeon Solomon hjemme hos dikteren Rossetti. Swinburne skal også ha vært redaktør for overklassemagasinet ”The Pearl” med flagellasjon som tema.

Weinberg, Thomas S. / Magill, Martha S.: “Sadomasochistic Themes in Mainstream Culture”. In: Thomas S. Weinberg (Ed.), “S and M: Studies in Dominance and Submission”, Prometheus Books, New York 1995, pp. 223–230, p. 226.
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Angelina Jolie (født 1975). Den oscar-vinnende amerikanske skuespillerinnen har gått åpent ut med sin biseksualitet, fetisjisme og sadomasochisme.

http://punkten.se/filmotv/artikel.phtml?id=10144 [død link] Kathleen Tracy: “Angelina Jolie” (2001).

Anne Linnet (født 1953). Dansk biseksuell rockemusiker, komponist og protestsanger hvis privatliv og sexliv er en integrert del av musikken, mens hun kjemper for kjærligheten og seksuelle minoriteters rettigheter. Allerede i ”Marquis de Sade” (1983) sang hun om sadomasochisme mens hun i fetisj-antrekk herset rundt med en halvnaken fyr i lenker på danske provinsscener.

Bob Flanagan (1952-1996). Amerikansk performance artist, stand-up komiker, poet, masochist og cystisk fibrose pasient. Han fant ut at han kunne bruke sin BDSM-legning for å gjøre smerten om til lyst i en meditativ prosess. Filmskaperen Sheree Rose ble hans perfekte kone og domina. Den prisbelønte dokumentaren “SICK: The Life & Death of Bob Flanagan, Supermasochist”, følger den unike kunstneren i hans siste leveår. Filmen er dypt rørende, sinnsykt morsom og lar oss oppleve Flanagan’s varme, mot og særlig, hans gode humoristiske sans.

Wikipedia, http://www.nfi.no/filmbutikken/tittel.html?id=10607 [død link]

Charles Baudelaire (1821—1867). Fransk dikter, oversetter og kunstkritiker. Hans innflytelse over moderne litteratur kan neppe overdrives, og han fremstår fremdeles som en av verdenslitteraturens største forfattere. Baudelaires dikt kretser ofte om det morbide og makabre, men rommer samtidig en streben mot det skjønne og en søken mot det fullkomne. I Baudelaires diktning forenes derfor idealisme og destruktivitet. Han mente at kunsten måtte skape skjønnhet selv fra de mest moralsk fordervede og “ikke-poetiske” situasjoner. Mangler kilder om hans seksuelle ståsted.

Christian 7
(1749-1808). Den vakre dansk-norske enevoldskongen overtok tronen 16 år gammel og giftet seg året etter, men han hadde alt på forhånd uttalt at han regnet ekteskapet som den største av alle byrder. Sammen med sine svirebrødre og søstre, ledet kongen nattlige bordellbesøk, gatekamper og sadomasochistiske orgier på slottet. Christian spilte gjerne offerets rolle i henrettelsesscener og lot seg piske av sine lakeier, grev Holck og Københavns mest beryktede hore. Omgivelsene mente kongen var sinnsyk på grunn av uhemmet onani i puberten.

Jan Olav Gatland i Fritt Fram nr 7/8 1989 s. 30. Øystein Sørensens bok “Helt Konge” (2003).

Christian Schenk (Christina Schenk født 8.7.1952). Tysk diplomfysiker og parlamentsmedlem 1990-2002. Kom i 1992 åpent ut som sadomasochist i tillegg til at hun tidligere har stått fram som lesbisk. Begynte kjønnsskifteprosess i 2002, og byttet i 2006 navn fra Christina til Christian.

http://www.revisef65.org/feschenk.html og http://www.christina-schenk.de/politik/bundestag/index.html

Dag Hammarskjöld (1905-1961). Svensk diplomat, sosialøkonom, politiker, FNs annen generalsekretær (1953 til sin død) og post mortem Nobelprisvinner. Selverklært homse ifølge egne notater utgitt som “Markings” i 1964. Hammarskjöld beskrev i sine dagbøker også fantasier og handlinger som bare kan forstås dersom vi aksepterer at han var masochist. Under et forsøk på å få i stand våpenhvile i Kongo, styrtet Hammarskjöld med et fly i Nord-Rhodesia (Zambia) 17.-18. september 1961. I følge den sør-afrikanske Sannhetskommisjonen i 1988, ble Hammarskjöld myrdet før flyet styrtet.

Store norske leksikon. “Leathersex Q&A” by Joseph Bean. Professor Åsmund Bjørnstad i Aftenposten 29. juli 2005 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1087732.ece

Dagny Juell (Dagny Juell Przybyzewska 1867-1901). Mye tyder på at den norske forfatterinnen, pianistinnen og bohemdronningen var masochist og at hennes elsker Gustav Vigeland (1869-1943) hadde et “eierforhold” til henne. Juell er, sammen med Oda Krogh og kanskje Ragnhild Jølsen, den mest fascinerende kvinneskikkelse fra denne epoken. Andre av Juells elskere var Henrik Ibsen, August Strindberg og Edvard Munch. I 1901 ble Dagny Juell skutt, 32 år gammel, i Georgias hovedstad Tblisi av sin unge elsker. Trenger kilder

Ernest Hemingway (Ernest Miller Hemingway 1899-1961). Amerikansk forfatter, krigshelt, nobelprisvinner, kvinnejeger, fetisjist, masochist og mulig skaphomse.

Hemingway’s Fetishism: Psychoanalysis and the Mirror of Manhood (Suny Series in Psychoanalysis and Culture) Hemingway’s Fetishism. Carl P. Eby (2005). Hemingway’s masochism, sodomy, and the dominant woman. 22.9.2003. Richard Fantina, The Hemingway Review. http://spurious.typepad.com/spurious/leiris/index.html Trenger flere kilder

Feodor Dostoeovski (1821-1881). Russisk forfatter som er blitt verdenskjent gjennom et stort antall filmatiseringer og teateroppsetninger. Både som dikter og tenker har han hatt kolossal innflytelse, ikke minst på 1900-tallet. Ivan Sergejevitsj Turgenjev (1818-83) kalte ham “den russiske Marquis de Sade”. Dostoeovskis erotiske fantasier inkluderte både simulert og reell kroppsavstraffelse. Forfatterens brev til sin elskede Anna er krydret med direkte referanser til hans fetisj for hennes føtter.

Store norske leksikon.
Irving Wallace og andre: “Rowohlts indiskrete Liste. Von Kleopatra bis Elvis Presley. Ehen, Verhältnisse, Amouren und Affären berühmter Frauen und Männer”, Rowohlt Verlag, Hamburg 1981.
Andre skrivemåter: Fyodor Dostoevsky – Fjodor Dostojewski – Fjodor Dostojevskij

Francis Bacon (1909–1992). En av de mest betydningfulle billedkunstnere i nyere tid. Bacon snakket åpent som sine seksuelle preferanser, inkludert homofili og sadomasochisme. Hans nære venn, David Sylvester, gir i boka “Interviews with Francis Bacon” (1987), en av de mest fascinerende beskrivelsene av en kunstners psyke som noen gang er publisert.

Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Friedrich Nietzsche (1844-1900). Joachim Köhler nyanserer i sin Nietzschebiografi oppfatningen av den tyske professoren som en maktfilosof, og gir bilde av et menneske som tvinges til å skjule sin sadomasochistiske homoseksualitet fra omverdenens ondskap med tusen masker. Nietzsche pleide omgang med en gift kvinne som han pisket og som, kledt som en mann, spanket ham før de hadde samleie. Et bilde fra mai 1882 viser Nietzche sammen med Paul Rée, hvor de to agerer hester. De trekker en vogn hvor man kan se Lou Andreas Salome som bøyer seg fremover med en hevet oksepisk. I Norden var blant annet Strindberg og Ibsen påvirket av Nietzsche.

DeBlase: Leather time line og Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Georges Bataille (1897-1962). Den franske forfatteren, antropologen og filosofen var en selverklært disippel av Marki de Sade. Han så en egenverdi i kinky sex, ikke fordi den er frigjørende, men for å utfordre sosiale tabuer. Han publiserte flere utgivelser under pseudonym og ble mye oversett mens han levde. Men etter sin død hadde han betydelig innflytelse på forfattere som Michel Foucault, Philippe Sollers, Jacques Derrida and Jean Baudrillard.

http://instruct.uwo.ca/mod-lang/clc023/lecture60.html [død link]

Goldsworthy Lowes Dickinson (1862-1932), eller “Goldie” blant venner, var engelsk historiker, politisk aktivist og støvelfetisjist. Hans lyster ble mer enn gjerne tilfredsstilt av hans mange Cambridgeelever. Som han skrev om en ung mann i sin dagbok: “Jeg likte at han stod på meg når vi møttes”. Dickinson var midtpunktet for de såkalte Cambridgeapostlene. Goldies innflytelse på sine elever framgår av E.M.Forsters biografi om sin store lærer.

Graham Greene (1904-1991). Den britiske forfatteren, spionen og skaphomsen (?) hadde et sadomasochistisk forhold til Catherine Walston som han brant med sigaretter. Skuespillet “A House of Reputation” (ca. 1950) har sadomasochistiske temaer.

“Was Graham Greene a masochist?” The Times, 14. September 2000, p. 11. Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link] Trenger flere kilder

Henri 3 (1551-1589). Den franske kongen, som ikke fikk noen barn, henga seg i de siste årene av sin regjeringstid til “hedonistiske” transseksuelle og sadomasochistiske nytelser. Kongen insisterte på å bli betraktet som en kvinne, omga seg med kjekke unge menn (”mignons”) og elsket å piske ryggene til sognebarna når de gikk i hellige prosesjoner. Trenger kilder

Henry Havelock Ellis (1859-1939). Den biseksuelle britiske psykologen, forfatteren og legen giftet seg med en lesbe og gjorde en betydelig innsats for forståelsen av sadomasochisme som et gjensidig og frivillig rollespill. Han var selv en ivrig onanist og fant kvinnelig urinering svært stimulerende. I sin selvbiografi forteller han hvordan hans egne erfaringer gjorde det mulig å forstå perversjonenes natur. Ellis ble sitert av forsvarer Lawrence Lershen i den engelske spannersaken 1993.

Havelock Ellis: „My Life“, 1939.
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]
(http://www.smia-oslo.no/spanner.html)

Ian Fleming (Ian Lancaster Fleming 1908–1964). Den engelske journalisten og James Bond-forfatteren avslører SM-interesse allerede i brev til sin fremtidige kone. “Jeg er det utvalgte instrument for Vår Herre til å piske noe av djevelen ut av deg, og jeg må gjøre min plikt uansett hvor mye smerte det volder meg. Så vær beredt til å drikke dine coctails stående noen dager fremover.” I følge forfatteren John Lanchester drev Ian og Ann Fleming med spanking. Forleggeren Simon Winder sier rett ut at Flemming var sadomasochist. SM gjennomsyrer også Flemmings bøker. For eksempel i boken “Casino Royal”, der James Bond sitter på en stol med et hull der testiklene blir slått med en teppebanker.

James Dean (James Byron Dean 1931-1955). Tidenes største filmikon gjorde ingenting for å benekte ryktene om at han var masochist. Det blir sagt at han foretrakk å bli brent med sigaretter, sparket og tråkket på. At han som bifil sadomasochist i visse kretser skal ha gått under tilnavnet “the human ashtray” tilhører derimot sladderens og ryktenes sfære etter at legenden døde i en bilulykke 30 september 1955.

James Joyce (1882-1941). Den irske forfatteren og Ibsen-beundreren beskrev i sine kjærlighetbrev til Nora Barnacle eksplisitt SM, våtsex og fetisj-interesse. Selv om vi ikke har Noras svarbrev, går det fram at Joyce brukte brevvekslingen som sex-fantasi mens de to var fra hverandre. James var 27 år da han skrev dette til sin fremtidige kone. Selv om de hadde vært sammen i fem år, var åpenbart den erotiske ild fremdeles sterk.

To Nora (Barnacle)
Dublin
13 December 1909
“Punish me as much as you like. I would be delighted to feel my flesh tingling under your hand . Do you know what I mean, Nora dear? I wish you would smack me or flog me even. Not in play, dear, in earnest and on my naked flesh. I wish you were strong, strong, dear, and had a big full proud bosom and big fat thighs. I would love to be whipped by you, Nora love! I would love to have done something to displease you, something trivial even, perhaps one of my rather dirty habits that make you laugh: and then to hear you call me into your room and then to find you sitting in an armchair with your fat thighs far apart and your face deep red with anger and a cane in your hand. To see you point to what I had done and then with a movement of rage pull me towards you and throw me face downwards across your lap. Then to feel your hands tearing down my trousers and inside clothes and turning up my shirt, to be struggling in your strong arms and in your lap, to feel you bending down (like an angry nurse whipping a child’s bottom) until your big full bubbies almost touched me and to feel you flog, flog, flog me viciously on my naked quivering flesh!!”

http://gloria-brame.com/domidea/kinklit.htm
http://www.arlindo-correia.com/joyce.html [død link]
Restuccia, Frances L., 1985, Molly in Furs: Deleuzean/Masochian
Masochism in the Writing of James Joyce.


Janet Jackson (Janet Damita Jo Jackson født 16.5.1966). Den amerikanske popartisten innrømmer overfor Dagbladet at hun liker å bli bundet til senga og ha bind for øynene, samtidig som hun poserer i full gummidrakt og piercing i brystvorta. Hun har utgitt den sterkt SM-inspirerte plata ”The Velvet Rope”. I låta ”Rope Burn” synger hun om gledene ved å bli bundet mens glovarm stearin renner nedover ryggraden.

Jean Genet (1910-1986). Prisbelønnet fransk forfatter, politisk venstreaktivist, sadomasochist og åpen homoseksuell. I ”Miracle de la rose”, for eksempel, beskriver han lykken over å blii spyttet på av en medfange. Genet levde første del av sitt liv blant samfunnets utstøtte, og de fleste av hans romaner, som Notre Dame des fleurs (1942), Miracle de la rose (1945), Querelle de Brest (1947; filmatisert av R. W. Fassbinder 1982) og Pompes funèbres (1948), henter sine motiver fra kriminalitetens verden. I sitt forfatterskap kjemper han imot rasemessige og sosiale fordommer.

Lars Ullerstam, De seksuelle minoriteter, 1964.
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Jean-Jaques Rousseau (1712-1778). I følge hans åpenhjertige selvbiografi Confessions, fikk den franske filosofen og forfatteren som elleveåring ris av sin 30 år gamle lærerinne Miss Lambercier. Bortsett fra et forhold, levde han resten av livet som ufullendt masochist. Kun én gang hadde han en domina som straffet ham, men selv hun nektet å realisere hans ønske om å bli spanket.

Jean-Paul Gaultier (født 24.4.1952). Den åpent homofile franske motedesigneren er tydelig påvirket av SM-scenen, ulike fetisjistiske ytringer og dragverdenen. – Alt som berører meg interesserer meg. Det behøver ikke bety at jeg utøver det, men det er sant at det fins ting jeg selv liker og som jeg kan gjøre, sier han til den franske homoavisa Rebel. Svenske Reporter nr 8-1993, s. 19.

Klaus Mann (1906-1949). Sønn til Thomas Mann. Den homoseksuelle tyske forfatteren var hatet av faren Thomas Mann og mistet sitt statsborgerskap av det tyske naziregimet. Han ble amerikansk statsborger i 1943 og arbeidet i den amerikanske hæren under 2. verdenskrig. Forfatteren Klaus Mann “er sadomasochistisk bundet til kjønnet og dødens skjønnhet”.

Bo I. Cavefors i svenske Reporter nr 3-1993, s. 34. Trenger flere kilder

Larry Wachowski (Laurence Wachowski født 21.6.1965). En av de to regissørbrødre bak Matrix-filmene. I januar 2001 oppsøkte han, antagelig ikke for første gang, en SM-dungeon i West Hollywood for å bli dominert som transvestitt. Et sterkt forhold utviklet seg mellom den underkastende Larry og dungeon-innehaver Ilsa Strix. Larry kaller seg nå Laurenca Wachowski og paret, som begge er skilt fra sine tidligere ektefeller, opptrer gjerne sammen i offentlige sammenhenger.

Lawrence of Arabia (Sir Thomas Edward Lawrence 1888–1935). Krigshelt og homofil sadomasochist som ble ble udødeliggjort i filmen med samme navn. Den britiske legenden dedikerte sitt mesterstykke “Seven Pillars of Wisdom” til sin kjærlighet Salim Ahmed. I årevis betalte Lawrence også den unge skotten John Bruce for å piske seg regelmessig. Lawrence døde etter en motorsykkelulykke.

Blant flere kilder: Intervju med John Bruce i Sunday Times 1968. Dagbladet 5.1.1998 s. 48.
DeBlase: Leather timeline http://www.backdrop.net/bdsm-history/timeline.html

Leopold von Sacher-Masoch (1836-1895*) formidlet sosialistiske og humanistiske idéer i sitt forfatterskap. Sacher-Masoch brakte avtalen eller kontrakten mellom voksne mennesker inn i sadomasochismen. Hans roman, ”Venus i pels”, som ble en bestselger, beskriver et avtalt forhold mellom den dominerende kvinnen Wanda og den underkastende Severin. Etter dette dannes den første spiren til en sadomasochistisk subkultur av folk som søker etter likesinnede med henvisning til Sacher-Masochs forfatterskap. Ved sin død hadde Sacher-Masoch publisert 80 romaner og mer enn 100 noveller og skuespill. I sin levetid ble han en anerkjent forfatter, ikke minst elsket i Frankrike som æret ham med medaljer og gode kritikker. Først da Krafft Ebing i 1890 koblet hans navn med ”perversjoner”, ble Venus i pels redusert fra et kritikerrost mesterverk til en tabubelagt giftskapsroman. I 1905 utga Wanda von Sacher-Masoch sin selvbiografi “Meine Lebensbeichte” (My life’s confession) der hun distanserer seg fra SM og sier at hun ble forledet til det av Leopold von Sacher-Masoch. Wandas påstander ble imøtegått av Sacher-Masochs utgiver Schlichtegroll i den påfølgende offentlige debatt.
*9. mars 1895 er Sacher-Masochs offisielle dødsdag, oppgitt av familien. I følge andre kilder døde han i 1905 i et sinnsykeasyl i Mannheim.

Wikipedia og http://homepage.newschool.edu/~schlemoj/imptopia/sacher-masoch.html
Sander J. Breiner.: “Leopold von Sacher-Masoch and Masochism”. Journal of the American Academy of Psychoanalysis, 22 (4), 1994, pp. 639–661, p. 639-661.
Peter Bahnen: “Zur Sozialgeschichte des Sadomasochismus”. In: “Homosexualität und Wissenschaft II”, Schwulenreferat im ASTA / FU Berlin, Verlag Rosa Winkel, Berlin 1992, pp. 11–26.

Madonna (Madonna Louise Veronica Ciccone født 16.8.1958). Madonna har flere ganger uttalt at hun ikke finner bedre sex enn når hun kan legge hele kontrollen i hendene på en dominant mann og at hun liker smerten ved straff. Boken «Sex» (1992) består av erotiske bilder av Madonna selv med lesbiske og sadomasochistiske innslag, med både pisker, masker og motorsykler.

Marc Almond (Peter Mark Sinclair Almond, født 9.7.1957). Den britiske popstjernen sier til homoavisa Gay Times at han at han alltid har levd det livet han har sunget om. Helt siden debutplaten med bandet Soft Cell har den britiske popstjernen vært tiltrukket av alternative sex-former. Han oppsøkte SM-klubber, og Hellfire Club ble inspirasjon for mange tekster og gjorde et uslettelig inntrykk på sangeren.

Månedsavisa Blikk mai 1999 og tidligere Radiator.no.

Marcel Proust (1871-1922). Fransk homoseksuell forfatter. Så godt som samtlige personer i På sporet av den tapte tid – unntatt jeg-personen selv – viser seg å være av bifil, homofil og tildels sadomasochistisk legning. Trenger flere kilder

Marki de Sade (Donatien-Alphonse-Francois de Sade 1740-1814). Den franske adelsmannen tilbrakte sammenlagt halve livet i fengsel og på sinnsykehus. Han regnes i dag som en av opplysningstidens mest betydelige personligheter. De Sades forfatterskap fremstår som pornografisk fordi hans filosofiske tankegods ble fjernet før utgivelse. De Sade var sterk motstander av dødsstraff i en tid der kirkens menn, som fordømte hans usedelighet, selv var ansvarlig for femti millioner lemlestede, torturerte, levende brendte menn, kvinner og barn. De Sade var også første europeer som i 1795 informerte om og forsvarte homoseksualitet. Sammen med forfatteren Leopold von Sacher-Masoch har de Sade ufrivillig gitt navn til begrepet sadomasochisme.

http://www.dagbladet.no/kultur/2001/03/14/247194.html [Denne Dagblad-artikkelen henviser til Skeive Nyheter, og er i stor grad bygget på en artikkel av Svein Skeid i Skeive nyheter 18.7.1999 http://www.revisef65.org/fedesade.html]
Jan Olav Gatland i tidsskriftet Løvetann nr 6 1995 s. 42.
Jens Bjørneboe i forordet til ”Justine” av Marki de Sade. Pax Forlag 1980.

Michel Foucault (1926-1984). Den franske filosofen gjorde ingen hemmelighet av sin SM-interesse. I et langt intervju med homotidsskriftet The Advocate fortalte han om sine homoseksuelle erfaringer, og sin fascinasjon for sadomasochisme. ”SM er de sanne oppfinnelsen av nye muligheter til nytelse. Man har til nå ikke hatt den fjerneste idé om hva dette innebærer”, uttalte han ifølge Karsten Alnæs i Dagbladet 20.6.93.

Michael Hutchence (Michael Kelland John Hutchence 1960-1997). Leder, vokalist og låtskriver i det australske rockebandet INXS døde sannsynligvis pga seksuell kvelning (auto-erotisk asphyxia) etter å ha deltatt i sadomasochisme sammen med to kvinner. Superkjendisens bror, Rhett Hutchence, bekrefter overfor forfatteren Vince Lovegrove at Michael praktiserte sadomasochisme.

Paul Oscar (Páll Óskar Hjálmtysson født 16.3.1970). Den åpent homofile islandske sangeren, tekstforfatteren og låtskriveren, som ble kjent for sin opptreden i lær og gummi under under den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1997, sier at han absolutt kan tenke seg å ha sex i lær, på samme måte som han elsker å opptre i lær og gummi. Han opptrer også sammen med en enda mer kjent homofil SM-er, Marc Almond. Kilde: eurogay.de

Pave Paul 2 (1417-1471). Den homoseksuelle paven skal ha dødd av hjerteattakk eller kvelning mens han var slave under sin mannlige favoritt sex-mester. Som ung mann skrev han lettsindige romaner. Som pave ble han ironisk kalt “Maria Pietissima, Our Lady of Pity”.

Percy Grainger (George Aldridge Grainger 1882–1961). Australsk-amerikansk pianist, komponist og selvdokumentert sadomasochist. Venn av Edvard Grieg og fremragende tolker av den norske komponistens musikk. Grainger og kona Ella praktiserte spanking som daglig rutine, hvilket er dokumentert i Grainger-museet i Melbourne, Australia, der Graingers piskesamling også kan beskues.

Engelsk wikipedia

Pier Paolo Pasolini (1922-1975). Italiensk samfunnskritisk forfatter og filmregissør som tidlig sto fram som homofil. Filmen “120 dager i Sodoma” er en Marki de Sade-inspirert skildring av en fascistisk SM-orgie, som ble forbudt i flere land, inkludert Norge. “Pier Paolo Pasolini er en mystiker, en sensibel masochist av samme slag som Thomas Edward Lawrence”. ”Pasolini har aldri skjult sin kjærlighet til menn og det finnes sterke innslag av sadomasochistisk nytelse i hans seksualitet.” Pasolini ble funnet myrdet og stygt maltraktert under krusing 2.11.1975.

Bo Cavefors i det svenske homotidsskriftet Reporter nr 3/1993. Bo Cavefors http://www.geocities.com/mjolkochhonung/doldabudskap.htm [død link] Trenger flere kilder

Rainer Werner Fassbinder (1946-1982). Den tyske filmregissøren, teaterinstruktøren, forfatteren og skuespilleren bar sin homoseksualitet og sadomasochisme som en fane. Druknet ung i alkohol og stoffer.

DeBlase: Leather timeline

Rob Halford (Robert John Arthur Halford, født 25.8.1951). Den lærkledte britiske Judas Priest-vokalisten, også kalt “metal guden”, kom i 1998 ut av skapet som homofil i et intervju på MTV. Halford avviser at hans sceneantrekk med nagler, lær og pisk, har noe med hans seksuelle legning å gjøre. Halford er imidlertid påtruffet av den svenske homoavisa Reporters medarbeider på en av de homoseksuelle lærklubbene i Amsterdam.

Robert Mapplethorpe (1946-1989). Amerikansk fotograf og homoseksuell sadomasochist. Hans temaer er blomster, portretter av kjente mennesker og homoerotisk sadomasochisme. Mapplethorpe skildret SM-miljøet som han selv var en del av, inkludert sadomasochistiske selvportretter. Han viste alltid følelsene og mennesket bak læret, naglene og kjettingene. For Mapplethorpe handler SM-kulturen om tillit og intimitet, ikke om vold. Eller som han selv uttrykte det: “For meg betyr S&M “sex og magi” (sex and magic), ikke sadomasochisme. På grunn av stadig sensur av hans bilder, ble Mapplethorpe også et symbol på kampen for ytringsfrihet. Han ble en kunstaktivist for et mer mangfoldig samfunn.

Blant flere kilder: Patricia Morrisroe (1995) Robert Mapplethorpe: A Biography.

Rudolf Nurejev (1938-1993). Homoseksuell russisk-britisk koreograf, skuespiller, operasjef og en av verdens mest anerkjente ballettdansere. Han var kjent for sin kjærlighet for det litt røffe og fikk råd av en venn: Jeg fortalte ofte Rudi at han kunne være så rampete som han bare ville, men at hvis han ikke var mer forsiktig ville de finne han en morgen i et smug i Soho, men hode smadret av en spade. I 1993 døde Nureyev av aids. Trenger flere kilder

Sting (Gordon Sumner født 1951). Den britiske sangeren, komponisten og filmskuespilleren har stått offentlig fram som masochist. Sting er også engasjert i Amnesty International, kampen for regnskogen, indisk hinduistisk religion og ulike yogaformer. Trenger kilder

Theodor Reik (1888-1969). Den østerrikske psykoanalytikeren og masochisten var en av Freuds første studenter. I 1940 publiserte Reik sitt hovedverk “Durch Leiden Freuden“ (Lykke gjennom lidelse). Etters hans oppfatning er masochisme en utviklingsfase i alles menneskers liv som holder aggressive og antisosiale krefter under kontroll.

Theodor Reik „Aus Leiden Freuden“. Imago, London 1940.
Reik, T. (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.
I “Myth and Guilt” (1957) forsket Reik på skyldfølelsen og masochismens rolle i religion.

Thomas Mann (1875-1955). Den tyske forfatteren og nobelprisvinneren er tydelig inspirert av Sacher-Masochs Venus i pels, når han i debattboken “Betrachtungen eines Unpolitischen” skriver om “vekselsspillet mellom sadisme og masochisme”. Både Mann og Sacher-Masoch beskriver den katteaktige nesten nakne pelskledte kvinne som med sine vakre nette hender like gjerne kan kose som å slå.

Bo I. Cavefors http://www.geocities.com/mjolkochhonung/doldabudskap.htm [død link] Trenger flere kilder

Victor Emmanuel 2 (1820-1878). Den første konge av et samlet Italia skal ha vært fotfetisjist.

William A. Rossi’s “The Sex Life of the Foot and Shoe”. Routledge & Kegan Paul, 1977. Trenger flere kilder

William Ewart Gladstone (1809-1898). Britisk reformpolitiker, selvdokumentert flagellant og statsminister fire ganger for det liberale partiet. Han pisket seg selv både som straff og for erotisk glede, hvilket er behørig dokumentert i hans dagbøker.

http://www.victorianweb.org/history/pms/gladwom.html
Datenschlag.org http://www.postergallerie.de/english/dachs/dachs_english.pdf [død link]

Wolfgang von Goethe (1749—1832). Tysk dikter, forfatter, humanist, naturvitenskapsmann og en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethe snakker ikke om homoseksualitet eller om sadomasochisme mellom menn, men benytter begrepet det “hedniske” som dekkord for “vennskap” og “skjønnhet”. I følge William A. Rossi var Goethe sannsynligvis fotfetisjist.

William A. Rossi’s “The Sex Life of the Foot and Shoe”. Routledge & Kegan Paul, 1977. Bo I. Cavefors http://www.geocities.com/mjolkochhonung/doldabudskap.htm [død link]

Yukio Mishima (Kimitake Hiraoka 1925-1970). Japansk forfatter og skuespiller. En homoseksuell mann med sans for sadomasochisme samtidig som han levde i et heteroseksuelt ekteskap. “Confessions of a Mask”, 1946, er en selvbiografisk bok om blodig sadomasochisme og en ung mann som må skjule sin homoseksualitet bak masker for å passe inn i samfunnet. ”Forbidden Colors” med SM-overtoner 1953. ”Madame de Sade” 1965. Begikk selvmord 25.11.1970 i et fascistisk inspirert japansk rituale.

DeBlase: Leather timeline

Årsberetning 2003

Årsberetning for Diagnoseutvalget ReviseF65

2003 overgikk alle de høye forventningene som vi hadde på slutten av 2002. Diagnoseutvalgets arbeid er i 2003 satt på den politiske og faglige dagsorden både nasjonalt og internasjonalt. Det er lagt et solid faglig grunnlag for utvalgets videre arbeid i form av psykolog Odd Reiersøl og Svein Skeids artikkel som ble endelig godkjent for publisering i The Journal of Homosexuality 21. august, samt psykiater Reidar Kjærs foredrag “Do we need all the Paraphilias?” som han holdt på den internasjonale diagnosekongressen i Wien i juni. Den første artikkelen kommer også i bokform på forlaget Haworth.

Utvalget har også satt spesiell pris på at LLH sentralt har engasjert seg sterkt i året som gikk med økonomisk støtte både til planlagte og uforutsette utgifter. Under Skeive dager i juni ble utvalget arbeid indirekte hedret av LLH da Svein Skeid ble tildelt Homo ærespris 2003. LLHs ledelse har også åpnet opp for mangfold i organisasjonen ved eksplisitt å inkludere sadomachochister, fetisjister og transepersoner i forslag til ny plattform for LLH. Som kronen på verket, kunne LLH-leder Tore Holte Follestad 28. november overlevere til Helseministeren det første offisielle og offentlige initiativ fra Diagnoseutvalget til våre politiske myndigheter.

En annen overraskende milepæl i 2003 var støtteerklæringene fra Homofile og lesbiske legers forening (HLLF) og Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) på deres styremøter 29. april og 8. mai 2003.

Mange aktører

Overstående resultater hadde ikke vært mulig uten innsatsen til minst et par dusin ulike personer som har inspirert og utfylt hverandre gjennom de åtte årene som er gått siden 1996. Noen av dem, fordi de har gitt vesentlige bidrag, andre fordi deres bidrag har vært avgjørende for utvalgets eksistens i sin nåværende form. Folk har til dels kommet og gått, men kontakten med og tilbakemeldingene til organisasjonene har sikret nødvendig nyrekruttering.

Det er også viktig å presisere at utvalgets medlemmer i løpet av et år utfører et utall større og mindre administrative og faglige oppgaver, arbeid som ikke alltid syns like godt utad, men som er helt påkrevet for diagnose-arbeidets videre utvikling. Dette kan inkludere uformelle møter, referatskriving og moderators godkjenning av nye deltagere på mailinglista. Sekretær Bent har i høst også skrevet en artikkel om Diagnose-utvalget til julenummeret av SMil-bladet. Listemoderator Ole har skrevet en artikkel om Diagnose-utvalget i det danske Pan-bladet.

Diagnoseutvalget har i 2003 avholdt seks møter; 30/1, 27/3, 22/5, 14/8, 18/9 og 20/11 med gjennomsnittlig seks tilstede hver gang.

Fagstoff

Det er gjort et betydelig arbeid med nettsidene også i 2003, etter etableringen året før. I september ble hele den engelske forside-layouten endret med en klarere faglig del, og en menneskerettighets-del, for å gjøre sidene mer tilgjengelig for fagfolk. Kathrin Passigs unike F65 diagnose-bibliografi, som kom på slutten av fjoråret, ble oppdatert i oktober 2003. Blant annet er nye fagartikler av Charles Moser/Peggy J. Kleinplatz, Dorothy Hayden og Maria Cristina Martins/Paulo Roberto Ceccarelli lagt ut på hovedsiden. Sistnevte ble holdt som foredrag på den 16. verdenskongress i Sexologi i Havanna på Cuba 10.-14. mars 2003, der også Charles Moser bidro med foredrag.

Den viktige Danmark-artikkelen er oversatt til engelsk av Lars S, og “Om utvalget” er oversatt til engelsk av Svein. Den brasilianske legen Beatriz Kotek har oversatt sidene våre til portugisisk.

Case-materiale

Også utvalgets norske nettsider har fått et stort tilfang i 2003. Hele sm/fetisj-nyhets-arkivet til Skeive nyheter gjennom åtte år, ble i våres totalt omarbeidet, oppdatert og lagt ut på utvalgets nettsider. Den norske ICD-10-teksten ble lagt ut i oktober, og ikke minst: i forbindelse med brevet til Helseministeren, ble et unikt case-materiale om diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen lagt ut på nettet.

Etter etableringen av telleverk på hovedsiden 15. oktober, har vi hatt 1989 treff fram til 15. desember, hvorav 1721 unike besøk. Det vil si 33 om dagen eller ca 226 i uken. Både SMil og LLH har i 2003 lenket opp utvalget på sine hjemmesider.

Moderator Ole har netto godkjent over 40 nye medlemmer av mailinglista i år, mot 32 i 2002. Ole og Svein har skrevet en ny veiledning til diskusjonslisten der det blant annet presiseres at språket på diskusjonslista er engelsk og at man ved å svare på en [reviseF65]-mail, sender dette til samtlige deltagere på listen for å gi informasjon eller sette i gang en diskusjon. Fordelen med en mailingliste er at man kan svare når man har tid. Deltagerne trenger ikke være online på samme tid. Likevel kan man ha en dialog gående, også med (fag)folk som ikke nødvendigvis deler utvalgets syn i alt og ett.

Bare i løpet av august økte antall medlemmer på diskusjonslista med 50 prosent og det har aldri vært så mange innlegg på lista i løpet av en måned. Dette kan mye tilskrives Reidars foredrag i Wien, samt Sveins workshop under SM-pride i London 2. august. Reidar holdt også foredraget “Er fetisj- og sm fremdeles sykt?” under Homodagene i Sør i Kristiansand 6. juni, på Potpurriet under Skeive Dager i Oslo 24. juni og på Nonna 24.oktober. Reidar hadde også et timeslangt møte med Charles Moser under årsmøtet til the American Psychiatric Association, APA, i San Francisco 16.-22. mai.

Eric og Ann Kristin representerte Diagnoseutvalget ved Nytelsesfestivalen i Grimstad 8.-10.august, samt overfor sexologistudentene ved Høyskolen i Agder 15.-16.november.

Eric og Svein holdt i løpet av august fire workshops i England for over femti personer totalt og en rekke fremtredende deltagere, blant annet International Mr Leather, John Pendal (bildet), som etterpå bestemte seg for å være moralsk verdenssponsor og promotor for Diagnoseutvalget ReviseF65. I mai 2004 vil han offisielt besøke Norge under SLMs Valhall-weekend. Svein tok hundrevis av bilder til Diagnoseutvalgets nettside som illustrerer verdigrunnlaget Sikker, sunn og samtykkende, både med heterovinkling (SM-pride) og homovinkling (Europride).

Spleiselag

Psykiater Lars L kartla i sommer i hvilken grad “våre” diagnoser benyttes her til lands. Det viste seg at diagnosene er svært lite brukt, men ikke helt ute av bruk. Lars sitt søk hos Sintef medførte en uventet regning på over 6.000 kroner, som ble dekket av LLH.

Diagnoseutvalget etablerte i 2003 for første gang et budsjett for å dekke utgifter som nevnt ovenfor. LLH, SLM, SMil og Smia bidro i fjor med over 40.000 kroner til å finansiere utvalgets virksomhet. Regnskap for 2003 og budsjett for 2004 vil foreligge til utvalgets møte 15. januar.

For Diagnoseutvalget

Svein Skeid

Diagnoseutvalgets mandat bygger på LLHs plattform og arbeidsprogram etter vedtak på Landsmøtene i 1996, 1998, 2000 og 2002. Deltagende foreninger er LLH (Petter M), SMil-Norge (Ann-Kr), SLM-Oslo (Øivind A) og Smia (Eric B). Utvalgets kontaktpersoner er sekretær Bent H og webmaster Svein Skeid. Ole Johnsen er moderator på mailingslisten. Fagmedlemmer er psykolog Odd R og psykiater Reidar K. De seks sistnevnte har deltatt siden diagnoseutvalget fikk sitt mandat av LLHs Landsstyremøte 3. oktober 1998. Utvalget supplerer seg selv for til enhver tid å representere de deltagende foreninger, prosjekter og faginstanser.

Karine Haaland: Bryter ned stereotypier

Lærhomser er en del av mangfoldet i tegneseriene til prisbelønte Karine Haaland. Det samme gjelder hetero-SM-ere, fetisjister og sadomasochister i sin alminnelighet. Karine Haalands humor bryter ned stereotyper istedet for å sementere dem.

Denne artikkelen ble først lagt ut på Skeive Nyheter i 1998 og oppdatert i 2003. Kilder for sitatene er lenket opp i høyre kolonne.

Karine Haaland ønsker å bringe til torgs ting som ikke ellers er sett i offentligheten. Hennes striper og helsider behandler noen av de siste 20-25 års viktigste fenomen: Kvinnefrigjøringen, våre nye landsmenn og homofil frigjøring. Stillingen til minoriteter som lærhomser, fetisjister og sadomasochister har også en sentral plass.

Hos Karine Haaland snakker pakistanere sunnmørsdialekt, bergensk og nynorsk, mens SM-jenter snakker trøndersk. Haaland angriper alt og alle, uansett hudfarge, legning, politisk ståsted eller geografisk nedslagsfelt.

Seriene inneholder både politisk parodi og sosial satire, men det er kanskje det siste hun lykkes best med. – Når jeg tråkker på minoritetsgrupper, tar jeg for meg det jeg oppfatter som deres styrke, sier Karine Haaland. Det er kanskje grunnen til at hun får så positiv respons fra flere av gruppene. – Jeg får god tilbakemeldinger fra homofile når jeg hetser dem, sier Haaland. Det samme gjelder nok sadomasochister og fetisjister. Mange føler det nesten som en ære overhodet å bli omhandlet i en slik sammenheng. Eller som vi så på en fanside: “Karine Haalands humor bryter ned stereotyper istedet for å sementere dem.”

– Harselasen med svake grupper er ifølge Haaland nemlig ofte rettet mot de fordommene som majoriteten har mot dem. Menn takler ikke like godt Haalands bitende satire. – Jentene synes stripene mine er kule, men hetero-gutta sender hatbrev. Menn er tydeligvis lite vant til å bli tingliggjort offentlig og av flere enn kjæresten sin, flirer Haaland.

Haalands nære kontakt med homomiljøet har kanskje også sammenheng med at to av mennene hun har vært sammen med, var homofile. – Det var et nederlag, kommenterer Haaland. Om det har noe å gjøre med hennes interesse for SM-miljøet, fetisjister, lærhomser og SM-jenter, skal være usagt.

Haalands prosjekt er å beskrive samtidens kollisjoner mellom kulturer, kjønn, alder og ideologi. For eksempel når den urbane kvinnen som omsider innser at ikke alle homoer har “kultivert smak og interesse for kunst og kultur” da hun møter en hårete lærhomse.

– Det er morsomt å ta utgangspunkt i SM-miljøet, sier Haaland. Jeg liker å fremstille hvordan ting lett kan gå galt. SM må være stilig og flott for å fungere, dermed er fallhøyden stor og den humoristiske kontrasten blir desto sterkere når tings skjærer seg. Samtidig er de jo egentlig ute etter at noe skal gå galt, men ikke på den måten som det gjør i mine serier.

Haalands striper har vært å lese i blant annet Larsons gale verden, Dagbladet, Dagsavisen, Spray nett, Blikk, Ny Tid, Universitas, magasinet Camilla, Det Nye, Bergens Tidende og NRKs internettsider. De to siste har også sensurert to av hennes politiske kommentarer. Bokdebuten «Våre venner menneskene» (1999) er kommet i tre opplag og solgt i 8000 eksemplar. Oppfølgeren “Streng, men urettferdig” kom i 2002. Karine Haaland ble den første vinneren av Dagbladets tegneseriepris i 1998. I 2000 vant hun Sproing-prisen, tegneseriens svar på Amanda-prisen.

egningene er hentet fra Karine Haalands bøker: “Våre venner menneskene” (1999) og “Streng, men urettferdig” (2002). Tegninger gjengitt med tillatelse fra Karine Haaland. Klikk på bildene for fullstendig versjon.


Lærhomser -en del av mangfoldet
– De holdningene og fordommene jeg harselerer med, er også mine egne. Dagsavisen 27.4.2000

– Det er morsomt å ta utgangspunkt i SM-miljøet. Morgenbladet 13.03.1998

Karine Haaland – humor som bryter ned stereotyper istedet for å sementere dem. LINK til stripene i Spray.no

– Jeg bruker av og til den klisjégreia med lærhomser, men det har jeg bare sett én gang her i byen. Dagbladet 27.11.1999

– Jeg får god tilbakemeldinger fra homofile når jeg hetser dem. Poenget er at jeg driver demokratisk hets. Dagbladet 18.9.1998

Karine Haaland synes det er en stor anerkjennelse å bli sensurert. Steffen S. Aagedal i Universitas 9/1998

I Karine Haalands satiriske striper får alt fra politikere til sadomasochister gjennomgå. Ingrid Sande Larsen i Dagbladet15.4.2000

“Karine Haaland viser oss et annet Norge enn det landet vi er blitt vant med gjennom fjernsyn og aviser. Torbjørns tegneserieguide

Hos Haaland snakker pakistanerne bergensk, SM-jenter trøndersk (de tar ikke P-piller, men Paralgin!). Jón Sveinbjørn Jónsson i Dagbladet 22.12.1999

– Dessuten ville jeg bringe til torgs ting jeg ikke har sett ellers i offentligheten. Seriefokus 2001

Tematikken er som i Våre venner menneskene, der Jagland, hverdagsrasister, bygdeidioter og sadomasochister fikk sine pass påskrevet. Tonje T. Larsen i Universitas 18.9.2002

I “Streng, men urettferdig!” er det igjen innvandrerne hun stikker pennen i. Og selvsagt trønderne, sadomasochistene, fjortisene, homsene, vektløfterne, drosjesjåførene, de gamle sure kjerringene og de urbane 30-åringene på jakt etter menn. Hallgeir Opedal i Dagbladet 19.10.2002

Haaland angriper alt og alle, uansett hudfarge, legning, politisk ståsted eller geografisk nedslagsfelt. Mode Steinkjer i Dagsavisen 27.11.1999

I hennes satire får alle gjennomgå, fra arrogante politikere á la Carl I. Hagen til minoritetsgrupper som homofile, innvandrere – og sadomasochister. Kulturkanalen Morgenbladet 13.03.1998

.. den urbane kvinnen som omsider innser at ikke alle homoer har “kultivert smak og interesse for kunst og kultur” da hun møter en hårete lærhomse. Øyvind Holen i Bergens Tidende 12.09.2002

I Karine Haalands verden møter du levende imamer ved høylys dag, trehendte sadomasochister og bramfrie mødre som fôrer sine små med truede dyrearter. www.karinehaaland.com

Og hun byr oss lærhomser, appelsinhudfruer, turbanbøller, RBK-neandertaler, frekke snåttunger, kåte 70-80 år gamle damer, forvirrede singlemennesker og rabiate fyllefolk. Kjetil Wold i
Stavanger Aftenblad 3.12.2002

Alt fra småbarn til fetisjister er tegnet på en måte som er så beskrivende at tekst nesten er overflødig. Morten Abrahamsen i VG 9.10.2002

 

Karine Haaland loves to joke with minority groups, included gay leathermen, fetishists and sadomasochists. She does it in a way that reduces prejudices instead of building them up. Click on the pictures for bigger versions. Karine Haaland has given her permission to publish the pictures on Revise F65.org.

Lærhomsen – en norsk SM-dokumentar (publisert 26. juni 2006)

 

Om filmen Lærhomsen i VG

Text in English

Filmen Lærhomsen er ikke til salgs eller tilgjengelig på annen måte. Filmskaperen har foreløpig heller ikke hatt noe ønske om offentlig publisering utenom enkelte visninger ved filmfestivaler og private arrangementer. 

 

SMfilm2En norsk dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom

Uten store ord, avvæpner den 25 minutter lange norske dokumentaren på en varm og humoristisk måte de vanligste mytene om SM og lærmiljøet som en minoritet i den homofile minoriteten. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid guider oss inn i de mørkeste kroker av Nonna i Grønlandsleiret og synliggjør fetisj ved sentrale maktinstitusjoner i Oslo.

Regissør Lars Joakim Ringom vant Big Brother 2001. Filmen er hans eksamensoppgave ved Høgskolen i Lillehammer juni 2006. Både filmen og de medvirkende medlemmer av SMia, SLM og LLH, fikk meget god evaluering av sensorene. De mente Ringom “hadde laget et morsomt/underholdende, og varmt portrett av noe som ellers blir sett på som skremmende, og “farlig””. Lars Joakim “hadde kastet seg ut på en vanskelig oppgave og klart det veldig bra”.

“Det er ingen tung film, men en underholdende. Det går raskt i svingene, og de som hadde negative oppfatninger før jeg viste den, syntes den var bra”, skriver Lars Joakim i en mail 19. juni 2006. “Noen kom bort til meg etterpå og sa at, så lenge begge parter er med, og det er frivillig, ser jeg ingen grunn til at de ikke kan drive med dette”.

Det er ingen hemmelighet at filmprosjektet møtte til dels stor motstand i høyskolemiljøet på Lillehammer før opptakene startet. Men Ringom sto på sitt, og det endelige resultatet ble altså godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet.

Filmen balanserer bra mellom fokus på menneskene bak maska, enkel informasjon og skildring av SM-aktivitet uten å være “spekulativ” eller “pornografisk”.

 

lekestueoversiktCROP8Bilde fra filmopptakene på Nonna 26.4.2006. Foto: Lars Joakim Ringom. 

 

Lærhomsen (The Gay Leatherman)
En norsk 25 minutters dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom.
Medvirkende: Svein Skeid og medlemmer av SMia, SLM og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65.
Regi/klipp: Lars Joakim Ringom.
Foto/klipp: Elin Sørheim.
Lyd/klipp: Kristian Karlsen.
Animasjon: Espen Willander.
Veiledere: Aleksander Røsler, Rolv Håan, Thomas Østby og Geir Ove Thorsveen.
Produsert med støtte fra Fritt Ord, Høgskolen i Lillehammer og Film3 AS Kortfilmfondet v/Terje Gloppen.
Filmen forefinnes på DVD i HD-format 16:9 i norsk og engelsk tekstet versjon.
Engelske undertitler: Louise Hjorth.

Filmen Lærhomsen fikk hederlig omtale ved Dokumentarfilmfestivalen i Volda 26.4.2007.
VG 18.4.2007 www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=191045
Dagbladet 2.7.2006 www.revisef65.org/SMfilmGro.html
P4-nyhetene 19.4.2007 www.p4.no/story.aspx?id=228115
Skeive filmer 26.6.2007 http://www.oglff.org/2007/filmer/laerhomsen/
Blikk 18.4.2007 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=8021
Blikk 22.9.2006 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=6417
Wikipedia om Lars Joakim Ringom http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Joakim_Ringom
Om Svein Skeid www.revisef65.org/fesveinhomoaerespris.html
“Lærhomsen” vises under homofestivalen Skeive dager i Oslo 26. juni 2007 og er valgt ut av Skeive Filmer-komiteen til å representere Norge på internasjonale homofestivaler i året som kommer.
Stående ovasjoner for filmen Lærhomsen i Tyskland 2.7.2007.

 

STÅENDE OVASJONER FOR “LÆRHOMSEN” (2.6.2007)
Filmen Lærhomsen ble møtt med begeistring på sommerens kongress for Tysklands største SM-organisasjon BVSM. Nettstedet sklavenzentrale.com beskriver filmen som kongressens høydepunkt og forteller hvordan den ble møtt med stående ovasjoner for sin “avbalanserte blanding av innlevende dokumentasjon, situasjonskomikk, uventede vendinger og og fremstilling av en intensiv SM-sesjon”.
LES MER

Les sexolog Gro Isachsens anmeldelse av “Lærhomsen” i Dagbladet 2. juli 2006.

 

skeivefilmer