Norsk

Årsrapport 2009

Årsrapport for Diagnoseutvalget Revise F65

Det er med stolthet og glede vi presenterer SMias og Diagnoseutvalgets årsrapport for 2009 (og første kvartal 2010) med det høyeste aktivitetsnivået noensinne. Les hvordan det gikk til da Helsedirektoratet fjernet diagnosene på SM og fetisjisme 1. februar 2010. Se mediadekningen i presse, radio og tv landet rundt. Det vi har klart å fange opp. Dette er del av en rapport til Helsedirektoratet, derfor mye fokus på hiv.

Kronologisk fremstilling

1. januar 2009. Etter inspirasjon og mønster av norske Revise F65 fjernet den svenske Socialstyrelsen seks diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk fra den svenske versjonen av diagnoselista ICD. Bortsett fra F64.2 “Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen”, er dette de samme diagnosene som Revise F65 anbefaler å fjerne fra den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD.

”Sadomasochister, fetisjister og transvestitter skal ikke lenger diagnostiseres som syke i Norge”, meldte ABC-nyheter feilaktig 7. januar 2009. Men bortsett fra ingressen, så er brødteksten korrekt: Friskmelding av sm-ere og fetisjister kan dreie seg om mange mennesker her i landet. “I Folkehelsas siste seksualundersøkelse ble det anslått at rundt 10 prosent av befolkningen bruker slike elementer i sitt rollespill. Vår egen nettside har rundt 4000 brukere. Så har homsene sine organisasjoner. I tillegg har vi Scandinavian Leather Man egne foreninger for masse spesielle interessegrupper. Det sier et kvinnelig styremedlem i SMil-Norge til ABC Nyheter. Hun ønsker ikke å stå fram med navn. – Dette er fortsatt relativt tabubelagt, forklarer hun.”

8. januar 2009. Enda verre ble det dagen etter da Klikk.no svært løselig siterte ABC-nyheter og meldte at ”SM-erne er friskmeldte”. Resten av artikkelen er også stort sett velment vås fra ende til annen

I telefonsamtaler med Svein Skeid 9. januar og 16. april 2009 poengterte Seniorrådgiver Arild Johan Myrberg i Helsedirektoratet betydningen av psykolog Odd Reiersøls foredrag i Sidney 2007 i regi av World Association for Sexual health, der Myrberg var tilstede som representant for Helsedirektoratet. Slik jeg oppfattet samtalene, fikk foredraget Myrberg til å se det faglige og menneskerettslige grunnlaget som Diagnoseutvalget Revise F65 bygger på.

Sammen med Diagnoseutvalgets faglige støttespillere og samarbeidspartnere psykolog Elsa Almås og psykolog Paal Rasmussen, avmystifiserte SMias og Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid SM over fem sider i Magasinet Dagbladet 10. januar 2009. Etter dette opplevde jeg, som andre SM-ledere før meg har erfart, å bli utstøtt fra deler av familien. Ytringsfriheten har sin pris for seksuelle minoriteter. Link1. Link2. Link3.

”Allerede i 2003 leverte LLHs diagnoseutvalg et brev til helseministeren med anmodning om å fjerne de aktuelle diagnosene. Vi fikk aldri noe svar. Derfor er det gledelig at norske helsemyndigheter nå vil gripe fatt i problematikken. Ikke minst i forhold til hiv-forebyggende arbeid. Det er viktig at gruppene det jobbes mot føler at de er noe verdt, uttalte Svein Skeid i Dagbladets reportasje 10.1.09.”

Blikk nett 19. januar 2009: ”Som leder av Diagnoseutvalget Revise F65 er jeg veldig stolt over å ha hjulpet svenskene til seier. Vi håper den svenske avdiagnostiseringen i neste omgang vil hjelpe Norge til samme resultat. Jeg må innrømme at det føles veldig tilfredsstillende at et over 10 år langt arbeid begynner å bære frukter. Vi har måttet kjempe like mye innad i egne rekker i homobevegelsen som utadrettet arbeid, sier Svein Skeid til Blikk Nett.”

Tv2-nyhetene 19. januar 2009: “LLH vil at sadomasochisme og transvestisme skal avdiagnostiseres. Helsedirektoratet er positive. – Folk kan begynne å puste litt friere og kanskje ikke være fullt så redd for å miste jobb eller omsorg for egne barn. Fjerning av diagnosene vil væreførste skritt i en lang prosess mot menneskeverd og like rettigheter i samfunnet, sier Svein Skeid”.

2. februar 2009 leverte psykolog Odd Reiersøl og Diagnosutvalgets leder Svein Skeid et omfattende notat til Helsedirektoratet med kunnskapsbasert dokumentasjon av det faglige grunnlaget for å fjerne norske fetisj- og sm-diagnoser, inkludert hiv- og helseforebyggende argumenter.

Filmopptak til dokumentaren “Skam og seksualitet” innen homofile miljøer med SMia og Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid 18. februar 2009 i SLMs nye lokaler. Prosjektoppgaven til Henrik Lorentzen Gulbrandsen, nestleder i Skeiv Ungdom Oslo og Akershus som er student ved Westerdals School of Communication. Jeg poengterte verdigrunnlaget Sunn, sikker, samtykkende som helseforebyggende motstrategi for å motvirke skam og øke den følelse av selvrespekt som er påkrevet for helseforebyggende arbeid, inkludert kampen mot hiv og soi.

3. februar 2009. Svein Skeid var gjest hos Karita Bekkemellom i tv-programmet Studio Fem der han blant annet forklarte forskjellen på SM og vold, og hvordan sm og fetisjisme for mange er en viktig del av identiteten som verken kan behandles eller velges bort.

14. april 2009. Diagnoseutvalgets ressursgruppe sendte bekymringsmelding til Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen over at friskmeldingen er utsatt, samt at vi ba om et møte med Helsedirektoratets avdeling for miljø og helse.

”Revise F65 har såklart betytt mycket som både informationskälla och förebild!!!” “Utan Revise F65 så hade vi kanske aldrig ens blivit uppmärksammade på problemet [med sm- og fetisj-diagnosene].” Foreningssekretær Helene Delilah i RFSU Stockholm i mail til Revise F65, 4. mai 2009.

”Jag vill passa på att tacka för den inspiration Revice-F65 varit för det arbete vi gjort i RFSU i Sverige.” RFSU sekretær Wiktor Södersten i mail til Revise F65, 5. mai 2009.

Revise F65-gruppen hadde møte med Seniorrådgiver Arild Johan Myrberg i Helsedirektoratets lokaler 11. mai 2009. Her fremgikk det blant annet at SMia/Revise F65 er innvilget økonomisk støtte til et engelsk fagnotat med kunnskapsbasert dokumentasjon overfor Verdens Helseorganisasjon. I følge vårt referat, vil Helsedirektoratet, etter en norsk friskmelding, arbeide videre overfor nordisk klassifikasjonssenter med det formål å påvirke WHO sitt kodeverk når det oppdateres til ICD-11.

I mail til Helsedirektoratet 22. juni 2009 skrev psykolog Odd Reiersøl og diagnoseutvalgets leder Svein Skeid at Revise F65 ikke anbefaler å fjerne F64.2 “Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen”, slik svenskene har gjort. “Slik vi har forstått, er dette en diagnose som kan brukes til å gi barn rettigheter, for eksempel pubertetsutsettende behandling. Dette ble klart etter diverse informasjon på WPATH konferansen i Oslo 17.-20. juni 2009. Ettersom rettighetene blir ivaretatt av andre diagnoser enn F64.2, er det muligens greit å fjerne den, men det er pr idag reell fare for at hjelpeapparatet ikke har nok oversikt til å kunne forvalte disse barnas rettigheter dersom F64.2 diagnosen blir tatt vekk.” Brevet ble skrevet blant annet etter råd fra psykolog Thore Langfeldt. Anmodningen ble senere tatt til følge av Helsedirektoratet da Norge fjernet sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser 1.2.2010.

I paraden under Skeive dager i Oslo lørdag 27. juni 2009 hadde vi håpet å kunne feire en friskmelding. I stedet bar SMil, SMia og SLM paroler med kravet ”Friskmelding nå!”.

13. september 2009. I en ny tre siders kronologisk fremstilling dokumenteres SMia og Diagnoseutvalgets banebrytende og prisbelønte informasjonsarbeid gjennom 15 år overfor myndigheter og den offentlige opinion med faglig, helsepolitisk og menneskerettslig dokumentasjon. Se også ”15 års kamp overfor norske og internasjonale helsemyndigheter”.

13. september 2009. Ny artikkel på ReviseF65.org om USAs forbedring av sine parafilidiagnoser i 1994. Endringen av daværende DSM-IV var et betydelig fremskritt og ble en inspirasjonskilde for det norske Revise F65-arbeidet gjennom 15 år.

17. september 2009. ”Site map” eller ”full page index” introdusert med fullstendig oversikt over alle artikler som Revise F65 har produsert siden etableringen av nettsidene for syv år siden. Dessuten ble de fleste engelskspråklige artiklene oppdatert, døde linker fjernet og engelsk sammendrag lagt til flere norskspråklige artikler.

ICD Revision White Paper“. Etter invitasjon fra WHO og med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, sendte Revise F65, 24. september 2009 faglig og kunnskapsbasert dokumentasjon til Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed i Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11.

I mail til Revise F65 25. september 2009, skrev Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed at vesentlige endringer i ICD er avhengig av bred vitenskapelig og politisk støtte. ”It will be helpful for the recommendations to come from as broad an international coalition as possible, if possible with the formal involvement or endorsement of scientific and professional societies or governments.”

30. september 2009. Revise F65 oppdaterte sin nettside om forskjellen på SM og vold med dokumentasjon fra Luc Granger, Ph.D., leder for Psykologisk fakultet ved Universitetet i Montreal, Canada.

5. oktober 2009: Forespørsel fra redaksjonen i Tidsskrift for psykisk helsearbeid om artikkel fra Revise F65. Diagnoseutvalget svarte positivt og bekreftende at vi kan bidra. Kanskje med en bearbeidet versjon av denne artikkelen:

Fra samfunnsfiende til friskmeldt”. Leder i SMia og Diagnoseutvalget Svein Skeid oppsummerte holdningsendringene som har skjedd fra norske helseautoriteters side i løpet av de femten årene som diagnoseutvalget har drevet informasjonsarbeid. Foredrag ved Universitetet i Agder 13. november 2009.

18. november 2009 hadde psykolog Odd Reiersøl og Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid en 40 minutter lang telefonsamtale med WHOs Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed. Han stilte flere utdypende spørsmål til det “ICD revision White Paper” som han hadde mottatt fra Revise F65. Han sa seg enig i våre synspunkter. Men det er selvfølgelig en rekke tunge aktører han eventuelt må overbevise i denne saken.

Svein Skeid var gjest i Ragnhild Silkebækkens program ”Pepper og pasjon” på NRK p1 som ble sendt fra Elverum 19. november 2009. Et gjennomgangstema var viktigheten av åpenhet og kjærligheten gjennom 19 år mellom lærhomsene Tore og Svein i Sørskogbygda i Elverum. Programlederen fremhevet dette flere ganger og henviste til reportasjen med Tore og Svein over seks sider i lørdagsVG 24. august 1991. VGs artikkel med flere flotte bilder av kjærestene, kom som et motsvar til Dagbladets beskyldninger samme sommer der SM-homsene i SLM ble gjort til syndebukker for en liten økning i nysmitte av hiv første halvår 1991. HØR LYD:http://www.blekk.org/index.php?p=pepper_og_pasjon

20. november 2009. Brosjyren “SM- og fetisjsex mellom menn” fra mai 2005 ble for første gang linket opp fra Helsedirektoratets nettsider. Dette er etter vår oppfatning et stort fremskritt, et viktig signal til omverdenen og et tiltak som gjør innholdet mer tilgjengelig for folk flest i kampen mot hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Brosjyren er et samarbeid mellom SLM, SMia og Helseutvalget, med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet.

30. november 2009. I forbindelse med Verdens Aids Dag, sendte Revise F65 for nok en gang oppfordring til Helse- og omsorgsministeren om å fjerne overflødige, uvitenskapelige, utdaterte og stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser fra den norske ICD-utgaven, undertegnet av ledende fagpersoner og organisasjoner. I brevet påpeker vi at reformen også har en vesentlig hiv-forebyggende effekt. Hiv-viruset diskriminerer ikke! Alt for mange i våre miljøer er hiv-smittet. “Å ta bort stigmatiserende diagnoser er kanskje det enkelttiltak som kan ha størst betydning for sm/fetisj-populasjonens selvfølelse og identitet på kort og lang sikt, med derav følgende mulighet til å ivareta egen helse og beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer, inklusive hiv.”

Blikk nett 2. desember 2009: ”I anledning Verdens Aidsdag 1. desember har diagnoseutvalget Revise F65 sendt et åpent brev til Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hvor det hevdes at friskmelding av norske transvestitter, fetisjister og sadomasochister er et viktig hivforebyggende tiltak. – Å få diagnosene fjernet vil bety mye for vårt miljø når det gjelder sikrere sex og helseforebygging. Alt for mange i vårt miljø er hivsmittet, noe som rammer mange, også de som ikke er smittet. Helseforebygging er fremhevet i alle strategi- og tiltaksplaner, og da må det gjelde denne gruppen også, sier Svein Skeid.”

Som svar på Diagnoseutvalgets brev, instruerte for første gang Helse- og omsorgsdepartementet 4. desember 2009 Helsedirektoratet konkret om å fjerne de aktuelle fetisj- og sm-diagnosene. Svarfrist: 21. desember 2009.

I svar til Helse- og omsorgsdepartementet 21. desember 2009, gir Helsedirektoratet forhåpninger om at diagnosesaken skal være sluttført innen 1. februar 2010, og at beslutningen om å fjerne de aktuelle diagnosene ”eventuelt umiddelbart kan implementeres i den elektroniske versjonen av ICD-10 i Norge”.

 

 

Leder i papirutgaven av tidsskriftet Cupido ved redaktør Hanne Grasmo januar 2010: ICD-10 revideres til våren og det haster med at Norge fjerner sine nasjonale sm- og fetisj-diagnoser. “Fremdeles ligger forståelsen av dette som “sykt” underliggende i for eksempel barnefordelingssaker og i behandlingen av funksjonshemmede.”

Aftenposten 12. januar 2010: ”Snart kommer friskmeldingen: Allerede i 1997 begynte det norske arbeidet med å fjerne fetisj, sm- og transvestittdiagnoser fra sykdoms- og diagnoseregisteret, ICD-10, som forvaltes av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Det var Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) som gikk i bresjen. Direktoratet tar sikte på at arbeidet skal være sluttført innen 1. februar, sier Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet til Blikk Nett.”

Vårt Land 13. januar 2010. “Disse diagnosene har vært svært lite brukt over svært lang tid, og jeg kjenner ikke til noen behandlingsformer som er knyttet til dette, sier Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.” “Det har gjennom flere år vært pressgrupper som mener at dette ikke er relevante diagnoser. Men at det er naturlige variasjoner av menneskers liv og at det føles stigmatiserende å ha en diagnose henger over seg, fortsetter Myrberg.”

21. januar 2010. I VG ble Høyres justispolitiske talsmann André Oktay Dahl kritisert for å bidra til at ”SM” og ”sadomasochisme” etableres som skjellsord i det norske samfunnet.

21. januar 2010: ”Oktay Dahl stigmatiserer SM-ere”. Leserinnlegg i Dagbladets papirutgave av Svein Skeid og Andrès Lekanger.

André Oktay Dahl beklaget sine uttalelser på Gaysir 29. januar 2010: “Det er god grunn til å stille spørsmålet om hvor solidariske LHBT-mennesker ville være mot hverandre hvis det en dag begynte å røyne litt på, også her i Norge. Jeg tviler på at den sitter sterkt – og jeg kom for eksempel nylig selv i skade for indirekte å rakke ned på enkelte i S/M-miljøet.”

Fra samfunnsfiende til friskmeldt”. Oppdatert versjon av foredraget fra 13.11.09 ble trykket i februarutgaven av månedsavisa Blikk side 22: ”I følge myndighetenes hiv-forebyggende planer, så kan en gruppes levekår påvirke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Diagnoseutvalget har lenge argumentert for at fjerning av stigmatiserende diagnoser kanskje er det viktigste og rimeligste hiv-forebyggende enkelttiltak overfor vår gruppe.”

29. januar 2010. Esben Esther Pirelli Benestad og Svein Skeid ble intervjuet på Radio Norge-nyhetene om den forestående friskmeldingen i tillegg til en lengre reportasje kl 18.40 med reporter Torkil Torsvik. ”Homofili ble fjernet fra diagnoselista på 70-tallet. Sexolog og transvestitt Esben Esther Benestad mener det er på høy tid at også transvestitter, sadomasochister og fetisjister friskmeldes.”

Bildereportasje med Diagnoseutvalget på Gaysir nett 30. januar 2010: – [Sadomasochisme/SM] dreier seg om den menneskelige seksualitetens kreativitet og friheten til å utfolde denne, mener Hanne Grasmo og får støtte av psykolog Odd Reiersøl: – Fetisjer må ansees som ressurser for din egen og andres tenning. Når man nå fjerner diagnosestempelet, betyr det at det blir lettere for folk å bruke disse ressursene til egen og felles glede. – Det er nemlig ikke uvanlig at folk stigmatiserer seg selv fordi de vet at det de tenner på er definert inn under en diagnose, mener han.

Mandag 1. februar 2010. Helsedirektoratet offentliggjorde på sine nettsider at norske helsemyndigheter fjerner fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk fra den norske versjonen av diagnoselista ICD. Dette er de samme kodene som SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 har anbefalt fjernet. Spesielt hyggelig er det at direktoratet blant annet benytter begrepet “seksuelle identiteter” for å beskrive fetisj- og sm-diagnosene. Myndighetene følger derved opp det mangeårige identitetsskapende og helseforebyggende arbeidet som SMia og Diagnoseutvalget driver for å bremse hiv-epidemien i vår målgruppe.

Helsedirektoratets friskmelding ble dekket i en rekke medier landet rundt tirsdag 2. februar 2010.

“Vedtaket [fra Helsedirektoratet] er etter vår vurdering en naturlig oppfølging av myndighetenes mangeårige folkehelsearbeid for å bedre levekårene for seksuelle minoriteter. Helsedirektoratet tar konsekvensen av sine egne strategi- og handlingsplaner om identitetsbyggende arbeid og økt selvrespekt som et viktig helseforebyggende virkemiddel, sier Svein Skeid til Blikk Nett 2.2.2010.”

Lege Esben Esther Pirelli Benestad diskuterte saken med psykiater Hans Olav Tungesvik på p4-programmet ”Sytten Tretti” ved siden av at p4 brakte saken i sine nyhetsoppslag. Benestad og Tungesvik var enige om at behandlingstrengende mennesker fortsatt skal få hjelp, men begrunnelsene deres var jo litt ulike. ”Ulykkelige mennesker skal fortsatt få hjelp”, poengterte Benestad; ”fordi omgivelsene fordømmer. Skammen og tabuene skaper 95% av de problemene vi ser.” ”Man blir syk av å bli fortalt at man er syk”, avsluttet han.

På p4-nyhetene samme dag uttalte Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen:

”Det er sikkert mange som mener at [fetisj/sm] er uvanlig, og det er det sikkert. Men det er altså ikke noen sykdom og det skal ikke behandles i helsetjenesten! Larsen forteller at verken samfunnet eller helsetjenesten ser på dette som en sykdom og at det derfor ikke hører hjemme i diagnosenes verden. – Vi pleier jo å si at samfunnet setter grenser hvis man gjør ting mot andre som andre ikke ønsker. Dette handler jo om frivillig deltagelse i seksuelle aktiviteter. Og vi kan ikke se bort fra at også andre tilstander kan komme til å bli endret i framtiden”, avsluttet Helsedirektøren.

Intervju med Svein Skeid ble sendt tre ganger på formiddagsnyhetene til Radio Norge 2. februar, samt et lengre innslag i 1715-sendingen på NRK Østlandssendingen med Kalle Tuskerud.

”Det har vært en skamplett på det norske lovverket at 100 år gamle diagnoser, basert på fordommer, har fått lov å bli stående”, skrev LLH sentralt på sine hjemmesider, i følge NRK.

Ellers ble saken omtalt blant annet i tv2-nyhetene, NRK, VG, Dagbladet, Dagens Medisin, Forskning.no, Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Sandefjord blad, Fædrelandsvennen,Adresseavisa, ABC Nyheter, Troms Folkeblad, Tønsbergs Blad, Hallingdølen, kk.no og Helse Medisin Teknikk.no. Da er papirutgavene av aviser landet rundt ikke regnet med.

4. februar 2010. Psykolog Odd Reiersøl oversatte nyhetssaken med den norske friskmeldingen til engelsk og vi sendte den deretter blant annet til Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed i Verdens Helseorganisasjon til orientering.

Den amerikanske interesseorganisasjonen National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) viderebrakte nyheten 4. Februar 2010: The Norwegian Directorate of Health takes sexual minorities off the sick list.

Anne Emilie Korilstad, nestleder FTPN, 8. februar 2010: “Foreningen for Transpersoner i Norge (FTPN) støtter selvfølgelig denne endringen og ser det som en modernisering av samfunnet. FTPN er en forening for alle typer transpersoner eller kjønnoverskridere og vi er selvfølgelig glade for å ha blitt “friske”. Man skal i denne sammenhengen allikevel ikke se bort fra de psykiske utfordringene som møter de som har denne legningen. Det er meget viktig å gå ut med informasjon til barn og unge om denne legningen slik at de ikke fordømmer seg selv eller andre.”

KITH 24. februar 2010: Etter vedtak av Helsedirektøren 1.2.2010, fjernet kompetansesenteret KITH de fem transvestisme, fetisjisme og sm-diagnosene fra den elektroniske versjonen av sykdomslista ICD-10 i Norge.

Dobbeltsidig reportasje i tidsskriftet Cupido mars 2010. “Den 1. februar 2010 ble en jublende merkedag for alle fetisjister, transvestitter og SM-ere i Norge. Denne dagen fjernet helsemyndighetene disse seksuelle identitetene som sykdomsdiagnoser.” “Lederen i Diagnoseutvalget Revise F65 Svein Skeid har kjempet for denne endringen i mange år og strålte i alle medier.”

19. mars 2010. Fem siders bildereportasje i papirutgaven av Blikk mars 2010 s. 56-61. Friskmeldingen av fetisjister og sm-ere åpner for nye typer menneskerettighetsarbeid: Friskmeldingen vil etter hvert gjøre det lettere å være åpen for dem som ønsker det. ”Når du er ung og finner ut at du tenner på sm eller fetisj, så skal du slippe å lese i en lærebok at dette er en sykelig tilstand. Det er mange som har opplevd det, som blir veldig fortvilet og tror at det er noe galt med dem. De skal slippe å ha dette første møtet med sin egen seksualitet.” Samme reportasje i nettutgaven av Blikk 19.3.10.

Drammens Tidende 20. mars 2010. Friskmeldte lyster: ”Men Tone og Arild er helt friske. Det har myndighetene slått fast. 1. februar i år friskmeldte nemlig Helsedirektoratet folk som dem. Da ble det besluttet å fjerne sadomasochisme som psykiatrisk diagnose fra den norske diagnoselisten. I BDSM- miljøet og i fagmiljøer har det lenge foregått en intern lobbyvirksomhet for å få dette gjennom. For Arild er dette strålende nyheter. – Det har ikke så mye å si for meg personlig. Men for den som verken er i miljøet eller har et nettverk rundt seg, så er det et særlig viktig signal om at man ikke trenger å gå rundt og føle seg unormal eller gal.”


På årsmøtet i SMia Oslo 13. juni 2009 ble Svein Skeid gjenvalgt som leder. Peder N ble gjenvalgt som kasserer. Styremedlem Finn CH. Revisor: Vidar N. Foreningen er nå registert med organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret. SMia har også fått tid til å arrangere noen lekestuer i året som gikk: 6. mars, 21. mai og 2. oktober. SMia har søkt og fått innvilget skjenkebevilling til disse arrangementene som skjer i samarbeid med SLM. Diagnoseutvalget har avholdt møter 17.1.09, 21.2.09, 4.4.09, 25.4.09, 27.10.09, 19.12.09 og 6.2.2010.

 

 

 

Sikker, sunn og samtykkende SM er sunt Fjern fetisj- og sm-diagnosene

SM og fetisjisme er liksom annen likeverdig sex, en positiv og helsebringende faktor i menneskers liv. Erkjennelse av egen fetisj/sm-legning, seksualitet og kjærlighet er grunnleggende for identitet, levekår og evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

Homoseksualitet har i mange år vært avskaffet som sykdom av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Men visste du at lærmenn og sm-lesber fremdeles står på sykdomslisten? Sm-sex er fremdeles ansett som en mental lidelse av WHO, til tross for at amerikanske psykiatere fjernet det fra sin DSM-liste for åtte år siden.

Hensikten med denne siden er å få sm-grupper og profesjonelle verden over til å bygge nettverk av lokale og nasjonale arbeidsgrupper med det mål å fjerne fetisjisme, sadomasochisme og transvestittisk fetisjisme som diagnoser fra ICD, den internasjonale sykdomsklassifikasjonen utgitt av Verdens Helseorganisasjon WHO.

Initiativ fra enkeltpersoner er viktig, men det kan være mest effektivt å etablere lokale og nasjonale arbeidsgrupper for å identifisere fetisjvennlige fagfolk innen psykisk helsevern og forskning.

Kvinner hardest rammet
Å stigmatisere minoriteter ved å diagnostisere deres seksuelle orientering er like respektløst som å diskriminere mennesker på grunn av rase, etnisitet eller religion. Å fjerne undertrykkede parafilidiagnoser kan være et viktig første skritt for å bedre denne store minoritetens sosiale og rettslige stilling.

Selv om fetisj- og sm-diagnosene sjelden brukes, legitimerer slik stigmatisering trakassering og overgrep mot seksuelle minoriteter. Den amerikanske Leather Leadership Conference dokumenterer at mellom én tredel og halvparten av lær/SM-befolkningen utsettes for diskriminering, vold eller forfølgelse på grunn av sin seksuelle orientering og identitet.

Som ved andre overgrep er det kvinner som rammes hardest, mister arbeidet eller til og med barna sine på grunn av sin sm-kjærlighet, livsstil og legning.

Mange tør ikke anmelde forholdene til politiet i frykt for å bli ytterligere trakassert. Dette var bakgrunnen for at FNs høykommisær for menneskerettigheter i 2001 involverte seg i saken og foretok en verdenomfattende registrering av politivold mot fetisj/sm-ere.

Trakasseringen spesielt mot lær- og sm-lesber, førte til at den store amerikanske kvinneorganisasjonen NOW i 1999 fjernet sin tidligere fordømmelse av sadomasochisme.

Blant annet den unike sm-rapporten fra den offentlig oppnevnte britiske Lovkommisjonen i 1995 (no 139, punkt 10.38), slår fast at diskriminering og lav selvfølelse alvorlig hindrer lærhomsers evne til sikrere sex og til å beskytte seg mot hiv-smitte.

Sunne lærfolk
Etter som mer forskning er blitt publisert de siste årene, har flere miljøer innen psykisk helse og medisin begynt å akseptere at SM er en trygg og legitim aktivitet.

Sadomasochisme anses som et sunt seksuelt uttrykk så lenge det ikke svekker dagliglivets funksjoner, i følge siste utgave av den amerikanske psykiaterforeningens diagnoseliste (DSM-IV) fra 1994.

Som første europeiske land fjernet Danmark fullstendig diagnosen sadomasochisme fra sin nasjonale utgave av ICD i 1995 fordi denne ikke-voldelige og sunne aktiviteten ble ansett som et privat anliggende av helsemyndighetene.

I resten av Europa og verden blir fetisjister, sm-ere og transvestitter fremdeles ansett som mentalt syke av WHOs psykiatriske autoriteter.


Friske lærfolk
Bilde fra homoparaden på Island 2001

Penger, porno og Kvinnefront

En seksuell minoritet ble trakassert i antipornokampens navn.

“Når vi studerer ordlyden i loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell legning, finner vi at denne seksuelle minoriteten er falt utenfor ordlyden. Jeg vil ikke hevde at [den ekstremradikale kvinnebevegelsen] bevisst går løs på akkurat den gruppen man antar ikke har noen lovbeskyttelse mot trakassering på seksuelt grunnlag, men jeg må ærlig si at det kan se slik ut.”

Kronikk i Dagbladet 29.9.2003

Det er umulig å godta heftet «Porno, kvinneforakt og løgn» som et seriøst forskningsarbeide, skriver forfatteren Willy Ustad i Dagbladet 29.9.2003.


I DAGBLADET
16.9.03 beklager Ragna Birkemo og Bjørg Bjørsvik at Kvinnefronten måtte betale tilbake kr 66 307, etter at John Alvheim stilte spørsmål ved Kvinnefrontens hefte «Porno, kvinneforakt og løgn». Jeg mener helseministeren gjorde rett i å kreve pengene tilbake.

For det første var pengene bevilget som «tilskudd til abortforebyggende tiltak – studiesirkel og selvforsvarskurs». Hvor et anti- pornohefte kommer inn i denne sammenhengen, kreves det nok litt spesielle briller for å se.

For det andre er det umulig å godta heftet «Porno, kvinneforakt og løgn» som et seriøst forskningsarbeide. Fordi jeg selv jobbet med research om pornobransjen i anledning av et bokprosjekt, studerte jeg heftet, og fant grunn til å se nærmere på de omtalte bladene. Min konklusjon er at man har plukket løse deler, for å bevise det man mente før «forskningen».

«FORSKNINGSARBEIDET» har bestått i å kjøpe en bunke pornoblader i en Narvesenkiosk. I en undersøkelse av norsk kioskporno ville jeg forventet en oppstilling av den prosentvise fordelingen mellom typer innhold så som bildestoff, kontaktannonser, telesexannonser, noveller, leserbrev etc. Jeg ville også ventet en redegjørelse for eierforhold, opplag og så videre, samt en vurdering av innholdet i henhold til norsk lov, ved en jurist. Spesielt ville jeg ventet at man hadde undersøkt flere nummer av hvert blad, for å påvise en helhet. Uten fakta kan man jo vanskelig trekke konklusjoner? At jeg også forventet edruelighet og sannferdighet i det som foregir å være en forskningsrapport, er en selvfølge.

Den såkalte rapporten oppfyller ikke noen av disse enkle kravene til selv den mest elementære forskermetode. Derimot fremmes det uriktige påstander om innholdet i de to bladene som utpekes særskilt; LEK og nå henfarne DUO.

I en artikkel om sprukne kondomer i Sør-Afrika skriver LEKs redaktør uttrykkelig at dette er alvorlig i et land der 9 prosent av befolkningen er HIVsmittet. Kvinnefronten fortier denne klargjøringen, siterer bare det som passer egne hensikter av artikkelen, og skriver at «de dårlige kondomene burde heller fått tankene over på Sør-Afrikas store og økende antall aids-smittede». Dette er fusk, og sverting av redaktøren i LEK.

I samme nummer av LEK hevder heftet at det finnes en artikkel på mange sider om «hvordan man kjøper kvinner» på et sted i Syden. I realiteten var dette en foto-reportasje der teksten neppe utgjorde mer enn en side tilsammen, og avsnittet om de prostituerte var kanskje en sjettedels side. Dette er en tvilsom tallmagi.

OM BLADET DUO skrives det i heftet at «novellene handler om uskikkelige skolebarn som får ris og innføring i samleie av overordnede på skolen». Dette er en klar påstand om at DUO var et blad for pedofile. Angivelig skulle det undersøkte nummeret være DUO Special nr 1-1999. Annet stoff fra DUO som nevnes i heftet finnes imidlertid i nr 4-2000, som ikke er listet opp som «undersøkt». Fordi påstanden var så sterk, sjekket jeg fire hele årganger av DUO uten å finne en eneste slik novelle. En novelleserie av psevdonymet Bad Girl handler om hvordan hun selv brukes som modell i seksualundervisning, men elevene er uttrykkelig seksten (dvs over den seksuelle lavalder), ingen samleier eller «innføring» i sådant forekommer, og den eneste som får rapp i enden er jeg-personen selv – som beskriver seg som noenogtretti. Dette er klart innenfor lovene ramme. Langt tilbake i årgangene fant jeg et leserbrev der en mann fortalte at han fikk ris av en kvinnelig kateket under konfirmasjonsforberedelsen – trolig en gang på femtitallet. Men noen «innføring i samleie» fikk han såvisst ikke. Her prøver man urettmessig å henge ut DUO som et blad for pedofile. Heftet gir seg ut på en privat tolkning av straffelovens uttrykk angående porno om «barn eller noen som framstilles som barn». Her later Kvinnefronten til å mene at en engelsk skoleuniform godtgjør at en pornoaktør er framstilt som barn.

Så enkel er ikke verden: I de fleste land må en pornoaktør minst være atten år. Men hun eller han kan framstille en rollefigur som er – juridisk talt – én dag over den seksuelle lavalder i det landet filmen vises. Hun/han kan altså lovlig framstille en sekstenåring, på en norsk TVskjerm.

Med Kvinnefrontens måte å vurdere dette på, ville faktisk et bilde av en femtiårig infantilist i bleie også være en person som er «framstilt som barn».

I HEFTET brukes det mye energi på å få trafficking, prostitusjon, barneporno, vold mot kvinner og pomografi til å bli en enhet – et slags over-onde. Dette er en tvilsom sak: Trafficking forsyner prostitusjonsmarkedet, og i noen grad et illegalt, slaverilignende arbeidsmarked uten papirer eller rettigheter.

Barneporno er en forbrytersk virksomhet som opererer via private nettverk, og den vanlige pornobransjen i USA har faktisk både utlovt og utbetalt dusører for tips som fører til pågripelse av distributører av barneporno.

På syttitallet hendte det at prostituerte spilte inn pornofilmer, men dette tok en brå slutt da AIDS ble en faktor. I dag kreves det ferske hivtester, og den som har et utsvevende sexliv utenfor jobben risikerer at ingen vil jobbe med dem.

Og ennå har ingen seriøs forskning sagt at porno avler voldtekter. Lederen av Dixie – landsforeningen for voldtatte – opplyste tvert i mot til sosiolog Kjetil Rolness at gjennom de 12-15 år hun har arbeidet med å hjelpe voldtatte, har ikke en eneste av dem nevnt pornobruk som noen faktor i sammenheng med voldtekten.

Sveriges Brottsförebyggande Råd (BRÅ) advarte i år 2000 mot «en volds- og pornodebatt der likt log ulikt sauses sammen til en eneste stor grøt». Jeg vil til min dødsdag hevde Kvinnefrontens rett til å mene at virkeligheten er en slik grøt, men jeg kan ikke se at slike konklusjoner kan komme ut av – eller ha den minste sammenheng med – en ytterst lettvint gjennomgang av en tynn bunke norske pomoblader.

DET KLEBER en del ubehagelige ting ved heftet «Porno, kvinneforakt og løgn»: De to heftene LEK og DUO får gjennomgå mest, men er det tilfeldig?

LEK er det norske pornobladet som antas å ha den største andelen av kvinnelige lesere, og er dermed en ubehagelig påminnelse for Kvinnefronten om at et stadig økende antall kvinner faktisk leser porno.

DUO var sadomasochistenes blad, og den ekstremradikale kvinnebevegelsen har brukt nettopp sadomasochistenes filmer og seksuelle praksis som skremmebilder i antiporno-korstogene siden slutten av syttitallet. For å beholde dette skremmebildet intakt, ble faktisk tre kvinnelige medlemmer av S/M-foreningen SMil i Danmark kastet ut fra et antipornoseminar i Danmark i 1984, da de gikk i rette med den framstillingen som ble gitt. Og nettopp DUO var bladet med artikler der blant annet denne saken ble dratt fram. Bladet hevdet – ikke uten rett – at en seksuell minoritet ble trakassert i antipornokampens navn. Når vi studerer ordlyden i loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell legning, finner vi at denne seksuelle minoriteten er falt utenfor ordlyden. Jeg vil ikke hevde at man bevisst går løs på akkurat den gruppen man antar ikke har noen lovbeskyttelse mot trakassering på seksuelt grunnlag, men jeg må ærlig si at det kan se slik ut.

USANNHETENE og de langsøkte konklusjonene i heftet gjør at det ikke kan kalles forskning. Det er en pamflett, beregnet på å samle tilhengere blant dem som ikke hadde sett disse bladene, eller ikke orket å kontrollere.

Det er bra at Staten støtter forskning. Men da har også Staten krav på at det virkelig gjøres forskning som fortjener betegnelsen. Heftet «Porno, kvinneforakt og løgn», var bare et ikke altfor saklig eller velfundert debattinnlegg. Og slike er det god folkeskikk å betale selv.

Sm-kvinner trakasseres av kvinner

Trashing: Sm-kvinner trakasseres av kvinner

Som ved andre typer overgrep, kan det se ut som om kvinner er spesielt utsatt. I følge Jad Keres-rapporten fra 1994, har 56 prosent av lesbiske/biseksuelle kvinner opplevd diskriminering og vold fra andre kvinner i det lesbiske miljøet på grunn av sin sm-tilhørighet.

https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

One quarter of the sm women surveyed were physically assaulted by members of the lesbian community.

Discrimination within the lesbian community affects 30% of the women surveyed because of their sm orientation, including being ejected or refused admittance from a public accommodation, denied housing, and/or refused membership in a social, recreational, political, educational or spiritual lesbian group.

Den lesbiske forfatteren Pat Califia (Patrick Califa-Rice) beskriver i et intervju i den svenske avisa Homoplaneten forfølgelsen (trashing) av amerikanske sm-aktivister:

“Sm-lesber bankes opp og utestenges fra kvinners sosiale treffpunkter. Vår litteratur brennes, de ringer våre arbeidsgivere og sier vi er perverse slik at vi mister våre jobber.”
Kilde: “Samtal med Pat Califia”. Del 1: Feminismen. RFSL: Homoplaneten 12.10.1998.http://www.rfsl.se/?p=3815&aid=4757

Ting tyder på at trashing der radikalfeminister forfølger kvinner, forekommer også i Norge. Og SM-lesber nektes også i her i landet adgang til kvinners sosiale treffpunkter.

EKSEMPEL 1
“Paroler som uttrykker støtte til sm strider imot parolegrunnlaget og 8. mars-dagens intensjon og er derfor uakseptable i toget”.
Vedtak i 8. mars-komiteen i Oslo 20.2.1997. Kilde: Brev og telefon fra 8. mars-komiteen 1997.

EKSEMPEL 2
En 32 år gammel lesbisk kvinne ble i 1997 outet og hengt ut som sm-er på sin arbeidsplass av en kjent norsk radikalfeminist. 32-åringen hadde deltatt i en avis-debatt om sm og arrangerte et møte med temaet. Feministen deltok på en undervisningssamling på offerets arbeidsplass. 32-åringen var ikke tilstede på samlingen, men figurerte som terapeut på en video som ble brukt i undervisningen. Feministen kjente igjen den lesbiske kvinnen på videoen, og uttalte overfor offerets kolleger, fagsjef og representanter for andre institusjoner at “det er sjokkerende at kvinnen jobbet som terapeut når hun er sm-er”. Da den lesbiske kvinnen kom på jobb over helgen fortalte sjokkerte kolleger hva som hadde blitt sagt. Offeret følte at hun måtte stille opp på et møte med alle ansatte og gjøre rede for seg for at det skulle være mulig fortsatt å jobbe der. Etter dette roet situasjonen seg, og kvinnen arbeider ikke lenger der nå. Kilde: Personlig dokumentasjon.

EKSEMPEL 3
Det kan virke som om enkelte radikalfeminister systematisk lærer kvinner opp til frykt overfor sm-kvinner og sm-lesber. Den samme 32 åringen opplevde i 1995 at en kollega ved en institusjon for oppsøkende ungdsomsarbeid nektet å arbeide sammen med sm-kvinnen “fordi hun ikke kunne føle seg trygg på kvinnens holdninger til vold”. Kvinnen ble innkalt til sjefen i sakens anledning, men han hadde ingen problemer med sm-lesbens seksuelle orientering. Heller ikke tredjemann i teamet; en muslimsk amerikaner, hadde problemer med dette. Kvinnen var på den tiden leder i en sm-rettighetsgruppe. Kilde: Personlig dokumentasjon.

Norske sexologer: Fjern fetisj og sm-diagnoser!

Dagbladet Magasinet 2.7.02:

Norske sexologer mener Norge bør følge etter Danmark og friskmelde sadomasochisme og fetisjisme. Danmark fjernet sm som sykdomsdiagnose i 1995 etter et politisk vedtak.


Sexolog og psykolog Elsa Almås vil friskmelde sm og fetisjer fra den internasjonale diagnoselista. Foto: Svein Skeid. Europride i Köln 2002.

Denne artikkelen lå 3.7.02 som den mest tipsede artikkel og blant de 10 mest leste artikler i Dagbladet siste døgn.


Sykeliggjøring eller diagnostisering mener Sexolog Elsa Almås bør spares til virkelige seksuelle perversjoner og overgrep.

Almås synes også vi bør revurdere spåket.

– Ordet “fetisjisme” stammer fra en epoke der sex utelukkende skulle handle om forplantning, og hvor all annen seksuell aktivitet ble avvist som avvik, sier Almås til Magasinet Dagbladet. I stedet for å gå inn for å forstå folks fetisjer, mener hun vi bør akseptere at folk tenner på forskjellige ting.

– Slik vi snakker om fetisjer i dag, er også det å tenne på pupper en fetisj, mener Almås.

I medisinsk betydning handler fetisjisme om å knytte seksuell opphisselse til et bestemt objekt. Man mener tenningen oppstår fordi objektet minner om en tidligere sterk seksuell opplevelse. Har du for eksempel hatt ditt første samleie i baksetet på en bil, kan lukten av lær få det til å krible.

– Noen tenningsmønstre oppstår i puberteten, andre i barnesenga. For noen kan fetisjen stivne på et punkt, hos andre utvikler tenningsmønsteret seg.

Fetisjisme er ifølge Dagbladet like utbredt blant homofile som heterofile.

Sexolog Elsa Almås klassifiserer tenning på pupper, penis, osv. i samme kategori som som føtter, lær og gummi.

Almås deler fetisjer i tre grupper:

Den arketypiske:
Tenner på objekter som kan assosieres med naturen. Lakk kan assosieres med vann, blonder med spindelvev (herunder hører også hår, pupper, rumpe, osv.).

Utviklingsfetisjer:
Oppstår i løpet av oppveksten. Mange er seksuelle nesten fra fødselen av, og kan etablere seksuelle assosiasjoner til forskjellige situasjoner og gjenstander. Som tiss, plastikkbukser, føtter (som barn ser når de kravler rundt på gulvet). Herunder finner vi også de tenningsmønstre som oppstår i puberteten (pupper, penis osv.).

Situasjonelle fetisjer:
Nye tenningsmønstre som oppstår når alt ligger til rette for en erotisk stemning (stearinlys, rødvis, osv.).

Les hele reportasjen med bilder på Magasinet Dagbladet online 2.7.02

Ikke mer sykelighet blant BDSM-ere

Det er ikke dokumentert at fetisjister og bdsm-ere har mer psykopatologi enn andre mennesker.

Wismeijer & van Assen (2013):
Kinky sex ikke det spor sykt

En hollandsk studie av 902 bdsm-ere, publisert i Journal of Sexual Medicine, antyder at at sadomasochistene var friskere enn kontrollgruppen på 434 repondenter. SM-erene var mindre nevrotiske, mer utadvendte og opplevde større velvære enn kontrollgruppen.

Undersøkelsen, som ble offentliggjort 16. mai 2013, antyder også at bdsm-ere er mer samvittighetsfulle og mindre følsomme for avvisning. SM-erne var imidlertid mindre vennlige enn kontrollgruppen. Særlig gjalt det den dominerende parten. De dominerende sm-erne hadde best helse, dernest kom sm-slavene og kontrollgruppen skåret dårligst.

Kinky sex er ikke spor sygt. Ekstrabladet 22. mai 2013. http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1982549.ece

Andreas A.J. Wismeijer PhD, Marcel A.L.M. van Assen PhD: Psychological Characteristics of BDSM Practitioners. The Journal of Sexual Medicine, Volume 10, Issue 8, pages 1943–1952, August 2013.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jsm.12192/abstract

Psychological Characteristics of BDSM Practitioners
http://www.andreaswismeijer.nl/wp-content/uploads/2013/05/BDSM_JSM_Wismeijer_van-Assen.pdf

Brad Sagarin et al (2009):

To studier ved Northern Illinois University i USA tyder på at SM eller sadomasochisme som er praktisert på en samtykkende måte kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Sagarin, B. J. (bildet), Cutler, B., Cutler, N., Lawler-Sagarin, K. A., & Matuszewich, L. (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200.
http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf
http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1155640.ece#ixzz15g8Ft0Gi

Cross and Matheson (2006):

Forskning publisert i boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006), spenner ben under psykiatriens tradisjonelle forestillinger om selvskadende masochister, antisosiale sadister og syke sadomasochister. Boka som utgis parallelt i verdens kanskje mest anerkjente homotidsskrift, the Journal of homosexuality, publiserer forskning som viser at sadomasochister ikke har mer sykelighet enn normalbefolkningen.

De kanadiske forskerne Cross and Matheson (2006) fant ikke noe bevis for Krafft-Ebings påstand om at masochister lider av noen form for psykisk sykdom eller at SM-sadister er antisosiale eller voldelige. De fant heller ikke støtte for Freuds teori om selvskadende masochister eller id-drevne psykopatiske SM-sadister.

Sadomasochister hadde heller ikke mer anti-feministiske patriarkalske verdier eller tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere.

Patricia A. Cross PhD and Kim Matheson PhD i boka “Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006) som ble utgitt parallellt i tidsskriftet The Journal of Homosexuality.

Connolly et al (2006):

De amerikanske forskerne Pamela Connolly (bildet) et al fant “ikke noe støtte for oppfatningen at det er mer sykelighet – inkludert depresjon, angst, manisk depressiv sykdom eller tvangshandlinger – blant medlemmer av BDSM-samfunnet enn i befolkningen forøvrig”.

SM-sadister opplevde ikke større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte.

Connolly, P.H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120.
http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Richters et al 2005:

Til overmål, så viser en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, at SM faktisk gjør folk lykkeligere. SM-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn.

SM-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere.

– Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor, sa Dr. Juliet Richters (bildet), ved Universitetet i New South Wales.

“Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er”.

Forskerne sier studien kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn og derfor skulle være “dysfunksjonelle”.

Richters, J., & Rissel, C. (2005). Doing it down under: The sexual lives of Australians. Sydney: Allen & Unwin.
http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

http://www.foxnews.com/story/0,2933,266344,00.html

Martins & Ceccarelli (2003):

En studie presentert på verdenskongressen for sexologer på Cuba 2003, antyder at ikke-konvensjonell seksuell praksis ikke kan brukes til noen form for diagnostiske kriterier. Det eneste som skiller BDSM-ere fra andre mennesker, er deres seksuelle praksis.

Bilde: Maria Cristina Martins, klinisk psykolog og spesialist i sexologi, Brasil.  Psykolog Paulo Roberto Ceccarelli. PhD i psykopatologi og psykoanalyse, Paris, Frankrike.

www.revisef65.org/cuba1.html

Tidligere studier:

I følge Moser (1999), viser tidligere mer begrensede studier ingen signifikant forskjell i psykopatologi mellom SM-gruppen og kontrollgruppen. Gosselin & Wilson (1980), Miale (1986), Moser (1979).
http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT
Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Gosselin, C, & Wilson, G. (1980). Sexual variations. New York: Simon and Schuster.
Miale, J. P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego.
Moser, C. (1979). An exploratory-descriptive study of a self-defined S/M (sadomasochistic) sample. Unpublished doctoral dissertation, Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco.


Freud og Krafft-Ebings (bildet) teorier om selvskadende masochister og antisosiale SM-sadister ble ikke støttet (Cross and Matheson 2006).

SM som seksuell orientering

Leger og psykiatere om SM som en normalvariant av voksen menneskelig seksualitet og en viktig del av folks seksuelle orientering.
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html

Pisk på moten

I dette tiåret er det sadomasochisme (SM) som er “skummelt”, og lakk og lær trenden vil nok vare til SM blir like akseptert som homofili er i dag, sier Kjersti Venaas og Berit Brønnstad i teatergruppa X3M.

Av Alexandra Beverfjord

Denne artikkelen er sakset fra Adresseavisen 6.11.1998

Når seksuelle særheter blir en ungdomsmote. For selv om lakk og lær-trenden fenger hele moteverdenen, er det på langt nær akseptabelt å stå frem som sadomasochist. – Det er ikke nok å være hetero, en må ha noe annet i tillegg, sier Sado-hunden Ole Jomar Moen. Han fleiper selvfølgelig. Ole Jomar er med i teatergruppen X3M, på scenen lar han seg piske og ydmyke på det groveste. Hadde han tent på dette på soverommet sitt, ville han neppe stilt opp med navn og bilde i avisen.

– På åttitallet var det veldig tabu å være homse, folk elsker å leke med tabuer og trenden spilte den gang veldig på homseting. I dette tiåret er det sadomasochisme (SM) som er «skummelt», og lakk og lær trenden vil nok vare til SM blir like akseptert som homofili er i dag, sier Kitty Cat (Kjersti Venaas) og Domina (Berit Brønnstad).

Alle medlemmene i X3M jobber i barnehager eller er førskolelærere og pedagoger. I to år har de spilt på lakk, lær og SM, først i revyene Djevelsk revy og Hotell Tabu, nå i deres X3M Show hvor pisking, kattemasker, lakkstøvletter og nettingstrømper er ingrediensene.

– Dette er ikke våre egne hemmelige lyster. Men vi liker å kjøre SM show for publikum og synes det er stilig med lakk og lær – selv om vi ikke tenner seksuelt på det, sier Kitty Cat og Domina legger til at når man er førskolelærer trenger man noe helt annet å koble av med.

Sexolog og lege Esben Benestad tror at fetisjistene og sadomasochistene selv er godt fornøyd med at deres seksuelle tilbøyeligheter har blitt mote: – Det øker jo tilgangen på klær og utstyr. Når en seksuell relatert trend blir veldig tydelig, åpner det samtidig for større aksept for den seksuelle tilbøyeligheten.

– Blir det flere fetisjister og sadomasochister, når dette er på moten? – Nei. Man må ha talent for fetisjisme for å bli fetisjist.

Sosialantropologer forteller at de fleste seksuelle uttrykksformer eksisterer i alle kulturer, men på den annen side: Man kan ikke være gummifetisjist hvis man lever i et samfunn uten gummi, sier Benestad.

Benestad tror de aller fleste mennesker er fetisjister i større eller mindre grad:

– Fetisjisme er et svært vidt begrep: Å være fetisjist betyr at man tenner på ting eller kroppsdeler. Det kan være alt fra mannerumper og nakker til antenner og rolex ur. Det er jo svært vanlig at folk tenner på for eksempel pupper, korsetter, sexy undertøy eller høye heler – å tenne på dette er fetisjistisk. Det som er mindre vanlig, er å bare tenne på ting. Dette kan også by på problemer fordi man ikke får noen nærhet og varme ut fra en lærjakke, for eksempel, sier Benestad.

Norske sexologer: Fjern fetisj og sm-diagnoser!


Dagbladet Magasinet 2.7.02:

Norske sexologer mener Norge bør følge etter Danmark og friskmelde sadomasochisme og fetisjisme. Danmark fjernet sm som sykdomsdiagnose i 1995 etter et politisk vedtak.

Sykeliggjøring eller diagnostisering mener Sexolog Elsa Almås bør spares til virkelige seksuelle perversjoner og overgrep.

Almås synes også vi bør revurdere spåket.

– Ordet “fetisjisme” stammer fra en epoke der sex utelukkende skulle handle om forplantning, og hvor all annen seksuell aktivitet ble avvist som avvik, sier Almås til Magasinet Dagbladet. I stedet for å gå inn for å forstå folks fetisjer, mener hun vi bør akseptere at folk tenner på forskjellige ting.

– Slik vi snakker om fetisjer i dag, er også det å tenne på pupper en fetisj, mener Almås.

I medisinsk betydning handler fetisjisme om å knytte seksuell opphisselse til et bestemt objekt. Man mener tenningen oppstår fordi objektet minner om en tidligere sterk seksuell opplevelse. Har du for eksempel hatt ditt første samleie i baksetet på en bil, kan lukten av lær få det til å krible.

– Noen tenningsmønstre oppstår i puberteten, andre i barnesenga. For noen kan fetisjen stivne på et punkt, hos andre utvikler tenningsmønsteret seg.

Fetisjisme er ifølge Dagbladet like utbredt blant homofile som heterofile.

Sexolog Elsa Almås klassifiserer tenning på pupper, penis, osv. i samme kategori som som føtter, lær og gummi.

Almås deler fetisjer i tre grupper:

Den arketypiske:
Tenner på objekter som kan assosieres med naturen. Lakk kan assosieres med vann, blonder med spindelvev (herunder hører også hår, pupper, rumpe, osv.).

Utviklingsfetisjer:
Oppstår i løpet av oppveksten. Mange er seksuelle nesten fra fødselen av, og kan etablere seksuelle assosiasjoner til forskjellige situasjoner og gjenstander. Som tiss, plastikkbukser, føtter (som barn ser når de kravler rundt på gulvet). Herunder finner vi også de tenningsmønstre som oppstår i puberteten (pupper, penis osv.).

Situasjonelle fetisjer:
Nye tenningsmønstre som oppstår når alt ligger til rette for en erotisk stemning (stearinlys, rødvis, osv.).

Om utvalget

Bakgrunn, mandat og arbeid

Fetisj/sm-utvalget ble nedsatt av Landsstyremøtet i LLH, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, 2.-4. oktober 1998 på bakgrunn av arbeidsprogram og vedtak på Landsmøtene i 1996 og -98. Mandatet ble senest fornyet på samtlige landsmøter.”

Bildet (til høyre) er fra LLHs Landsmøte 2000 som stadfestet at LLHs fetisj/sm-arbeid “skal pågå til målet er nådd”. (Foto: Svein Skeid)

Utvalgets mandat bygger på LLHs plattform/prinsipprogram.

Ytringsmessig mangfold
I grunnarbeidet for plattformen ligger den landsomfattende Lags- og medlemsundersøkelsen fra 1996, som viser at “et overveldende flertall av medlemmer/tillitsvalgte er imot diskriminering av grupper som butch, skruller, lær- og sm-homoer, og at dette ytringsmessige mangfold er en ressurs.” (Sitat fra LLHs arbeidprogram 1998-2000).

Utvalgets mandat er i sin natur grensesprengende ettersom det involverer samarbeid på tvers av seksuell orientering og landegrenser, og fordi norsk homobevegelse, som den første i verden, jobber både overfor nasjonale “helsemyndigheter, samt overfor Verdens Helseorganisasjon WHO, for opphevelse av umyndiggjørende sykdomsdiagnostisering overfor fetisjister og sadomasochister”. (Sitat fra LLHs arbeidsprogram 1996-98).

Bredt sammensatt utvalg
I tråd med mandatet har det bredt sammensatte utvalget med faste medlemmer og tilkalte fagpersoner, konstituert seg med bifile, lesbiske, homofile og heterofile ressurspersoner fra norske lær, fetisj og sm-organisasjoner, i tillegg til profesjonelle innen sexologi, psykologi og psykiatri.

Utvalget har høstet og mottar stadig faglig og strategisk inspirasjon og kunnskap fra arbeidet i USA og Danmark, land som for henholdsvis åtte og sju år siden fjernet sykdomsstempelet overfor fetisjister, transvestitter og sm-ere.

Vi har også gjennom nasjonale og internasjonale foredrag, workshops, kongresser, seminarer og annonsering i tidsskrifter og på internett, informert og fått kontakt med aktivister, fagpersoner og organisasjoner over hele Europa med samme mål som oss. Dette nettverket utvides stadig.

Utvalget har innhentet faglig dokumentasjon, relevant litteratur og undersøkelser, fra inn og utland, supplert med utvalgsmedlemmenes varierte bakgrunn og erfaring. Utlegging av denne omfattende og unike dokumentasjon på norsk og engelsk er kommet godt i gang siden den ble påbegynt sist høst på utvalgets sider http://www.revisef65.org til nytte for aktivister og fagpersoner verden over.

ILGA-støtte
Utvalget fikk i 1999 støtte fra den 21. Europakonferansen til ILGA Europa i Pisa som påla styret å hjelpe nettverket som er under oppbygging. Generalforsamlingen i den europeiske lærhomse-sammenslutningen ECMC i Milano 2000, vedtok å etablere en prosjektgruppe med samme mandat.

Den betydelige diskriminering som er dokumentert ikke minst overfor lærlesber på utvalgets nettsider, er én av årsakene til at den største amerikanske kvinneorganisasjonen NOW i 1999 fjernet sin tjue år gamle fordømmelse av sadomasochisme. En unik sm-rapport fra en offentlig oppnevnt britisk lovkommisjon har tidligere blant annet slått fast at dårlige levekår og selvfølelse hos lærhomser alvorlig skader hiv-forebyggende arbeid overfor gruppen.

LLHs banebrytende diagnoseprosjekt er et prosess som berører svært mange mennesker. En viktig del av Utvalgets arbeid er å finne allierte og støttespillere nasjonalt og internasjonalt. Det har hele tiden vært klart at slik nettverksbygging og holdningsendringer kan ta lang tid.

Som fremgår av utvalgets nettsider står nå en bred Europa-mobilisering for døren i forbindelse med sommerens Europride 2002 i Köln for å få fetisjvennlige fagfolk til å gi sin støtte overfor utvalget og WHO.

——————————–

OVERSTÅENDE RAPPORT BLE AVSLUTTET VÅREN 2002.

LES MER OM DET I UTVALGETS ÅRSBERETNING FOR 2002.

ÅRSBERETNING 2003

ÅRSBERETNING 2004

ÅRSBERETNING 2005

ÅRSBERETNING 2004-2006

Diagnoseutvalget ReviseF65 1996-2006

ÅRSBERETNING 2007

ÅRSBERETNING 2008

ÅRSBERETNING 2009

HELE UTVALGETS HISTORIE 1994-2009 (PÅ ENGELSK)

Finland slutter seg til nordisk seksualreform

Fjerde land som fullstendig fjerner fetisj- og SM-diagnoser:
“Verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at diagnosene forsvinner”

En nordisk modell for sexualreform utfordrer nå Verdens Helseorganisasjon etter at Finland fjernet fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk som relaterer seg til seksuell orientering fra landets nasjonale ICD-versjon. WHO reviderer for tiden den internasjonale sykdomsklassifiseringen til en ny oppdatert ICD-11-utgave som skal være klar i 2015.

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

Basert på den norske modellen og det banebrytende arbeidet til Revise F65-gruppen, kunngjorde det finske nasjonale institutet för hälsa och välfärd (THL) 12. mai 2011, at landet avskaffer sykdomskodene transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme og multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg. Dette er de samme diagnosene som Revise F65 arbeider for å fjerne fra WHOs internasjonale sykdomsliste. Revise F65 er et utvalg i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Finland er det fjerde landet som foretar en slik revisjon etter at det norske Helsedirektoratet gjorde de samme diagnosekodene ugyldige 1. februar 2010. Sverige gjennomførte en lignende reform i 2009, mens Danmark fullstendig avskaffet transvestisme og sadomasochisme som diagnoser i henholdsvis 1994 og 1995.

– At fire nordiske land nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonalt bruk er et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11, sier leder i LLHs Diagnoseutvalg, Svein Skeid. Den finske seksualreformen er jobbet fram av homoorganisasjonen SETA i samarbeid med eksperter fra Sexpo Foundation-gruppen. I helsemyndighetenes faglige begrunnelse fremheves det blant annet at de overnevnte diagnosene ikke er i praktisk bruk og at de fungerer stigmatiserende overfor gruppen som rammes av den.

Nordisk modell

– Vi regner med at mellom én og to millioner mennesker tilhører grupper som nå er direkte berørt av de nordiske landenes friskmeldinger basert på den veldokumenterte norske Revise F65-modellen, sier Svein Skeid. Oppdatert forskning viser at sykeliggjøring fører til vold og diskriminering mot seksuelle minoriteter og hindrer folk å søke adekvat helsehjelp. De siste to årenes utvikling viser at de nordiske landene tar seksuelle minoriteters helse på alvor. – Det ligger nå et stort ansvar på Verdens helseorganisasjon om å følge “den nordiske modellen” og fullstendig fjerne de fem fetisj, SM og trans-diagnosene i den nye ICD 11-utgaven, sier Skeid.

ICD-11 Alpha Draft

I følge ICD-11 Alpha Draft (bilde til venstre), besøkt 20. mai 2011, så er fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme og transvestisme ennå ikke fjernet fra listen over sykdommer på WHOs liste. I følge seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg, ligger WHOs arbeid med å oppdatere den internasjonale diagnosemanualen ett år etter planen.

 

Seksuell orientering

I pressemeldingen på THLs offisielle nettsider, heter det at finske helsemyndigheter “har mottatt forslag om endringer i kategorier relatert til seksuell orientering.”

“Etter å ha vurdert informasjon om kategoriene terapeutisk, deres medisinske bakgrunn, synspunkter fra eksperter på diagnosenes riktighet og nødvendighet, og de nordiske landenes praksis på området, har THL, etter instruks fra generaldirektøren, besluttet at følgende kategorier skal fjernes fra den finske versjonen av ICD-10:

F64.1 Transvestisme
F65.0 Fetisjisme
F65.1 Fetisjistisk transvestisme
F65.5 Sadomasochisme
F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg”

I følge overlege ved THL, Jorma Komulainen, er disse fem diagnosene uklare og benyttes så sjelden at verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at de forsvinner. De siste ti årene har diagnosene blitt oppgitt som årsak til behandling mindre enn én gang i året. Det kan tolkes som at heller ikke leger anser fetisjisme, transvestisme og SM som sykdommer og at man helst ikke benytter diagnosene.

 

Referanser:

THL (2011). ICD-10-tautiluokitusta päivitetään 2011. Kunngjøring 12.5.2011 fra Det finske nasjonale institutet för hälsa och välfärd (THL). Hentet 12. mai 2011 fra http://www.thl.fi/doc/fi/25489

Revise F65 (2010). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/friskmelding.html

Socialstyrelsen (2008). Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Hentet 12. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Revise F65 (1995). Danmark fjerner SM som diagnose. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.revisef65.org/danmark.html

Revise F65 (2009). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Hentet 12. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Wright, S. (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. NCSF. Hentet 12. mai 2011 frahttp://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

Wright S. (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230.