Categories
Norsk

Er sm og fetisj fremdeles sykt?

Temamøte på Potpourriet, Øvre Vollgate 13, Tirsdag 24. juni kl 19.30.
“Er Sado-Masochisme og Fetisj- interesser fremdeles sykt?”

Innleder: Reidar Kjær
Spesialist i psykiatri
Leder av Homofile og Lesbiske Legers Forening (HLLF)
www.hllf.org

Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH) har tatt initiativ til et diagnoseutvalg som skal se på sadomasochisme- og fetisj diagnosene. Disse psykiatriske diagnosene brukes nesten ikke lenger i den kliniske hverdag, men finnes likevel i den norske versjonen av diagnoselisten ICD-10. Utvalget hevder at det ikke er noe faglig grunnlag for å anta at folk med SM- eller Fetisj-interesser skulle være mer psykisk syke enn andre og at diagnosene savner faglig grunnlag. Diagnosene virker stigmatiserende og bør derfor ikke lenger stå på den norske diagnoselisten. Det er en klar parallell til da diagnosen homoseksualitet gikk ut av bruk i Norge etter 1977. Diagnoseutvalget har hjemmeside www.reviseF65.org.

HLLF støtter diagnoseutvalgets arbeid.

I innlegget vil psykiatriens syn på sadomasochisme og fetisj- interesser bli presentert. De tre diagnosene som LLHs diagnose utvalg har rettet sitt arbeid mot vil bli gjennomgått, samt argumenter for og imot en fortsatt bruk av diagnosene.

Homofile og Lesbiske Legers Forening holder samme kveld korte innlegg om relevante temaer med mulighet for spørsmål og diskusjon.

Reidar Kjær: ”Presentasjon av HLLF og vår nye nettside”.
Haakon Aars: ”God sex. Får vi det til som vi vil?”.
Morten S. Selle: ”Komme-ut-prosessen. Bør unge skapsprengere få hjelp?”.
Geir Helge Roaas: ”Helsestasjon for lesbisk, homofil og bifil ungdom. Trenger vi den?”.

Reidar Kjær: ”Er sm og fetisj fremdeles sykt? Om diagnosene. (Se over)

Arrangementet er i samarbeid med LLH-Oslo. Gratis adgang.

Categories
Norsk Seksualpolitikk Uncategorized

Svein Skeid 1950-

English
text


The Norwegian Gay and BDSM activist Svein Skeid has been awarded prizes several times because of his human rights work and the ReviseF65 work to remove SM- and fetish diagnoses.

In February 2000, Skeid was awarded honorary membership of the SLM leather organization.

In June 2000 the readers of the online newspaper It-is.no appointed Skeid as the most popular male gay person in Norway.

In 2003 he was honored with the Gay Person of the year Award (“Homo ærespris”), the most outstanding distinction of the Norwegian gay movement.

In 2011 he was awarded on the top ten list “Homotoppen” – among the most influential gay persons in Norway.

March 3, 2012, Svein Skeid, as the first and only person, was awarded lifetime honorary membership of Norway’s national fetish- and BDSM organization, ‘SMil Norge’ “for his excellent efforts for sexual politics”. 



SE OGSÅ:
SVEIN SKEID I MEDIA:
Oversikt over bdsm-oppslag i media 1985-2012

De fleste bildene er klikkbare for større versjon. 

 

“Svein Skeid, talsmann for norske sadomasochister, kjemper mot sykdomsdiagnose og diskriminering. Skeid konstaterer at han har gått fra å drive homokamp til å drive rettighetskamp for både homser, lesber og heterofile. – Jeg har det jo i blodet, smiler han.”
Nettavisen 21.10.2008.
(bilde fra Baltic Battle i Stockholm 1991)

 

 



Svein Skeid ble født 19.9.1950 i Oslo som eneste barn av Olga og Sverre Skeid. Foreldrene var innflyttere til Oslo og kom begge fra store søskenflokker der foreldrene ikke hadde midler til å gi ungene en utdannelse som sto i stil med evnene. Sverre jobbet som psykiatrisk pleier ved Gaustad sykehus i Oslo. I og utenfor disse ”murene” vokste Svein opp i naturskjønne omgivelser med Oslomarka rett utenfor stuedøra (bilde til høyre). Olga var tidlig ute med kvinnefrigjøring. Kom seg ut i arbeidslivet og var yrkesaktiv store deler av sitt voksne liv. 

Annerledes allerede som syv-åring, her med påkledd teddybjørn, 1957 (øverst til venstre). 

”At Svein var en gutt som ikke brydde seg om å være som alle andre, kom fram allerede da han meldte seg ut av statskirken som sekstenåring (til venstre). Med en far som var psykiatrisk pleier ble enebarnet fra Gaustad i Oslo vest likevel penset inn i helsevesenet, der han hadde ulike småjobber i ungdommen. Fra 1973 til 1976 jobbet Svein imidlertid “for kapitalen”, som han sier, da han var avdelingsleder ved varemagasinet Steen & Strøm A/S (til høyre).”
Blikk september 2000

”Som 22-åring kom han ut som homse (til venstre), og som 30- åring attpåtil som lærhomse (til høyre: foto: Fin Serck Hanssen, 1985). Svein engasjerte seg sterkt i foreningen Scandinavian Leather Men (SLM) og var med på å bygge opp [var initiativtager og primus motor i SMia] Smia. Mange betegner ham som den som for alvor brakte politikken inn i lærmiljøene i Norge. Svein har arbeidet for sikker sm-sex og laget flere brosjyrer om dette, han har tatt initiativ til antinazi-kampanjer og kjempet for å få avkriminalisert og avdiagnostisert sadomasochisme. Særlig engasjert var han i Spanner-saken i 1987, der flere britiske sm-homser ble arrestert og dømt til tross for at alt de gjorde var frivillig.”
Blikk september 2000

 

ANDRE OM SVEIN SKEID OG SVEIN SKEID OM SEG SELV 

”Svein Skeid er rikshomse og en av ildsjelene i det offentlige Homo-Norge.”
it-is.no 19.9.2000

”Mannen som i norske lær- og sm-kretser blir sammenlignet med Kim Friele.”
Blikk september 2000

”Fanklubben på plass. Å sitte i sofaen til Svein Skeid er litt som å sitte overfor en rockeartist man lenge har beundret.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

”Svein bruker både egne sexerfaringer, bakgrunnen som fysioterapeut og andre fagfolks kunnskaper når kan snekrer sammen brosjyrer, blader og nettsteder.”
Cupido nr 1/2007

”I 30 år har Svein Skeid svingt pisken på vegne av lærhomser, gummifetisjister, SM-ere og hele spekteret av pervoer. Han slår i bordet med artikler, info-hefter, nettdebatt og seksualpolitiske ståsteder.”
Cupido nr 1/2007

”Mange sier det er typisk Svein å snakke om de farligste tingene. – Jeg føler alltid for å kjempe for det som ingen andre tør å ta i, sier Svein.”
Cupido nr 1/2007

-Jeg liker å gjøre det ingen andre gjør, sier den tidligere leketøyssjefen på Steen og Strøm A/S.
Blikk september 2000

”Hvem er så denne Skeid? Engasjert, sårbar, sjenert, provoserende, kjærlig og kreativ sier han selv.”
it-is.no 19.9.2000

”Den kontrastfylte mannen som beskriver seg som sosial og engasjert, men likevel innadvendt og ganske sjenert.”
Blikk september 2000

”Blikket hans oser autoritet når emnet er sex. Svein Skeid ser ut som en bastion. Men de stadige digresjonene og hendene som løper avslører ham som en søkende sjel.”
Cupido nr 1/2007

”- Jeg er en sint mann, sier Svein Skeid. Det er ikke så lett å få øye på aggresjonen mellom dype smilerynker og høye latterklukk. Tvert i mot treffer hans åpne ansikt og intense tilstedeværelse meg varmt i hjertet.”
Cupido nr 1/2007

”Selv om han ikke ser slik ut, så har Svein vært mye sint. Han snakker høyt og fort om manglende forståelse, fordommer, og regelrett undertrykkelse av folk på grunn av legning og lyster. Provosert av at den sterke kilden til gleden må skjules inni ett, eller flere, skap.”
Cupido nr 1/2007

”- Jeg har to virkelig sterke sider, som jeg er fornøyd med og trygg på: Min seksualitet og min evne til å formulere tekst. Disse egenskapene bruker Svein Skeid til å forandre vårt syn på hva som er sunt og hva som er sykt.”
Cupido nr 1/2007

”Svein Skeid er en mann som har hatt gummihanskene sine på mange taster. Han har skrevet inn menneskerettigheter for seksuelle minoriteter og sikrere sex i de fleste seksualpolitiske plattformer som finnes i Norge.”
Cupido nr 1/2007

”I 1991 kom Svein med den første pamfletten med ”Sikrere sex for lærhomser”. Fem år senere distribuerte han brosjyren ”Sikrere SM-sex” til alle medlemmene i norske sm/fetisjforeningene; Colorful People, SMil, SMia og SLM, samt på London Pub, Hercules sauna og My Friend Club. I 2005 ble et lignende prosjekt støttet av Sosial- og helsedirektoratet som brosjyre og på nettet.”
Cupido nr 1/2007

 

SVEINS TAKK I JEG-FORM

Takk til mor og far som tok meg med på lange turer i Nordmarka og lærte meg betydningen av fysisk aktivitet sommer som vinter. Takk til mor som poengterte hvordan jeg skulle beskytte meg og sette seksuelle grenser. Takk til far som via sitt tillitsvalgtarbeid ved Gaustad Sykehus inspirerte meg til å jobbe for svake gruppers levekår.

Mannebevegelsen og 70-tallsmiljøet ved Psykologi Grunnfag i Oslo la grunnlaget for mitt antirasistiske og feministiske engasjement.

Arbeidsgrupper for homofil frigjøring og Homofil Bevegelse og DNF-48/LLH ga meg stolthet til å våge å stå på for lesbers og homsers rettigheter.

Intern skolering ved Steen & Strøm i Oslo 1973-76 ga lederkompetanse.

Fortløpende kursing og seminarer i Fritt Fram og Månedsavisa Blikk ga grunnleggende data og “journalist”-kunnskap både fra interne og eksterne ressurser.

Min medisinske bakgrunn som fysioterapeut, videreutdanning i Psykiatrisk Orientert Fysioterapi og tjue års praksis ved ulike psykiatriske institusjoner, har vært verdifullt når jeg skulle undervise fagfolk i seksualitetetens mangfold. 

Men den kanskje aller viktigste kunnskap har jeg tilegnet meg i møte med minoritetene i minoriteten i samtalegrupper og sikrere sex-seminarer; kvinner, ungdom, fetisjister og hivpositive.

Takk også til kjettingene i lærbaren på Den Sorte Enke der jeg fant den kjærligheten mine foreldre dessverre aldri oppnådde seg imellom.

 

KRONOLOGISK 

1973. Svein kom ut som åpen homofil overfor foreldre og venner. Meldte seg inn i Det Norske Forbundet av 1948, DNF-48. Dobbelt komme ut-prosess, først som homo, deretter som lærhomo.

1976-1978. På Fysioterapihøyskolen i Oslo holdt Svein Skeid stand med informasjon om homofili, og arrangerte temamøte og fagmøte om temaet blant annet med psykolog Thore Langfeldt som foredragsholder. En av studentene uttrykte uten blygsel av det var greit å slå ned to homofile om de skulle finne på å gå hånd i hånd på Karl Johan.

1979-1980. Turnustjeneste som fysioterapeut ved Regionsykehuset i Tromsø og Åsgård Psykiatriske sykehus i Tromsø. I perioden var Svein med å starte Homofil Bevegelse i Tromsø (HBT) etter eksklusjonene fra DNF-48. Redaktør av HBTs avis “Hominor”. Informasjonsstand for ansatte og foredrag om homofili for psykologer og psykiatere ved Åsgård sykehus. Nettverksbyggende arbeid og ta imot nye- virksomhet i nærmiljøet. Sang i Sosialistisk kor i Tromsø. I kano ned Nordreisavassdraget våren 1979 (bilde til venstre). 

1980. Svein skrev åpent brev til Gruppe Lambda mot diskriminering av lærhomoer innen egne rekker. Fulgte opp med eget temamøte om fetisjisme og SM 25.3.1981:

”Svein forteller om tiden da engasjementet våknet, da han arbeidet i Tromsø og tilhørte en SV-orientert homogruppe som var seksualpolitisk korrekt og intellektuell. – Der kjempet man for homokampa, sier han med et skjevt smil. – På ett av møtene ble det holdt to flammende innlegg der man tok skarp avstand fra den kapitalistisk styrte lær- og SM-kulturen fra Statene. Det provoserte Svein fryktelig, og førte til at han satte seg ned og skrev et tresiders brev der han fortalte om SM. Svein var veldig inspirert av det danske bladet ‘Seksualpolitikk’ og et svensk homseblad som het Revolt. Brevet ble sendt til Gruppe Lambda, og Svein passet på å sende kopier til flere, slik at det ikke skulle ende opp nederst i en eller annen skuff … og det, i sin tur, førte til at Svein ble invitert til å holde foredrag på temamøte. Svein la veldig vekt på at SM er fullt mulig å praktisere, uten at man nødvendigvis må være i lomma på kapitalismen. Svein demonstrerte hvordan man kan bruke skinnbelter, eller enkle kjøkkenredskaper for å oppnå ønsket effekt. Og han understreket at dette med grenser og respekt. Det morsomme er at av de som stilte opp på møtet, dukket flere etter hvert dukket opp i miljøet rundt lærhomsene.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

1985. Ti blå menn. Fin Serck Hanssens fetisjfotografi “Ti blå menn” med Svein Skeid som modell, ble nektet hengt opp på DNF-48s restaurant Metropol. I dag er bildet innkjøpt av Nasjonalmuseet i Oslo og befinner seg i deres samlinger. Fin Serck-Hanssens utstilling “Ti blå menn” ble vist på Café de Stijl i Oslo og Uffahuset i Trondheim. Plakaten hang over hele hovedstaden, fra blomsterbutikker til gamlehjem. Hele det lange gjerdet rundt tunnellarbeidene til NSB i Studenterlunden var tapetsert med den plakaten som reklame for fotoutstillngen. Bildet er omhandlet i en hovedfagsoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo ved lærer og lektor i kunsthistorie Tone Johannessen våren 2005. I følge Aftenpostens anmelder er portrettene ”kraftfulle og utfordrende og inneholder både humor, ironi, sår brutalitet og desperat alvor”. ”Flere av fotografiene synes å formidle en ambivalens mellom selvbevissthet og sårbarhet.” Robert Meyer i Aftenposten 2.4.1985. Blikk mars 1996 side 28. Blikk februar 2006 side 16-18 www.fotohistorie.no/media.php?id=6920

1988, 22. april. “Teamet bak Hermine”: Reportasje i bladet Kommunal Rapport med fysioterapeut Svein Skeid.

1989. Svein deltok i dugnad i lærbaren på Den Sorte Enke før åpningen i januar 1989. Svein deltok i dugnaden i SLMs nye lokaler i Grønlandsleiret 73 våren 1995. Deltok i dugnaden i SLMs nye lokaler i Rådhusgata 28 etter den offisielle åpningen 3. januar 2009.

1989. Fra september 1989 ble Svein Skeid freelance medarbeider i Fritt Fram og senere månedsavisa Blikk i tolv år. Til sammen lagde Svein 130 månedlige homokryssord, pluss en del sm-kryssord i SLMs medlemsblad Lenka.

1990-1999: Svein arrangerte den årlige lærseksjonen i homoparaden under Skeive dager i Oslo på hele 90-tallet.

1990, aprilnummeret av Fritt Fram. Svein hadde dobbeltsidig sm-reportasje under overskriften “Homofil og sadomasochist – dobbelt pervers?” med intervjuer blant annet med Gro Lindstad og Kjell Erik Øie.

1990, juni. Mange døde av aids. Svein startet samtalegruppe i SLM om identitet og levekår som lærhomser der to åpne hivpositive deltok, men ingen lever i dag. Begge leverte sterke vitnesbyrd om livet, angsten og døden som ingen kunne forbli uberørt av. Fra 19. juni 1990 til jul 1990.

1990. Erotiske oaser. Juli-utgaven av Fritt Fram 1990. Kåte Kristianiahomser: Svein skrev åtte siders banebrytende historisk reportasje om erotiske oaser og treffsteder for homofile menn gjennom 130 år i homohovedstaden Oslo/Kristiania, inkludert intervju med 95 år gamle Erling Næss/Mor i nøden som drev hospitset i Dalsbergstien der DNF-48 ble dannet, pluss to siders jubileums-kryssord blant annet med Kim Friele. Senere har Skeid flere ganger arrangert homohistoriske byvandringer under Skeive dager i Oslo (bilde: byvandring under Skeive dager i Oslo 2008).
Østlandssendingen 16.7.2008

1990. Svein begynte å synge i koret ”Homofonien av 1990” i Oslo.

1990, 3. november 1990 traff Svein Tore Stensby, sin livsledsager gjennom over 20 år, inntil Tore døde av hjerteattakk 29.1.2011 (bilde til venstre; nyforelsket desember 1990).

1990. 1991, 24. august. Rikslærhomser. Seks siders reportasje i lørdags-VG om lærhomsene og småbrukerne Tore og Svein i Sørskogbygda Elverum med forsidehenvisning med bilde (bildet til høyre). Helsides forhåndsannonsering med bilde dagen før. For første gang ble ordet ”lærhomse” benyttet i media, ikke bare internt i miljøet.
it-is.no 19.9.2000

1990. 1991. ”Sjøl sto Skeid ettertrykkelig fram offentlig i VG som lærhomse sammen med samboer Tore i 1991. VG var på besøk på småbruket i Sørskogbygda og lagde en sak om kontrasten mellom de lærkledde i kjelleren på Den sorte enke i Oslo, og to forelskede karer som kysset hverandre i enga i Sørskogbygda med kua Lykkeros i bakgrunnen.”
Østlendingen 29.1.2000

1990. ”I 1990 traff Tore Stensby sin livsledsager gjennom over 20 år, Svein Skeid. Høsten 1991 stod de to forelskede kjærestene frem som ”Småbrukere og lærhomser” over seks sider i lørdags-VG. I dag er det vanskelig å forestille seg hvilken oppmerksomhet dette vakte. Men Tore og Svein stod last og brast og avmystifiserte ikke bare homofili, men også til da det skjulte lærmiljøet. Norge hadde ikke sett maken. Det var en hyllest til kjærligheten og annerledesheten som vi knapt har sett maken til hverken før eller siden.”
Minneord av Jostein Pedersen over Tore Stensby i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2011

Svein Skeid var gjest i Ragnhild Silkebækkens direktesendte radioprogram ”Pepper og pasjon” på NRK p1 som ble sendt fra Elverum 19. november 2009. Et hovedtema var viktigheten av åpenhet og kjærligheten mellom lærhomsene Tore og Svein i Sørskogbygda i Elverum. Programlederen fremhevet dette flere ganger og henviste til reportasjen med Tore og Svein over seks sider i lørdags-VG 24. august 1991. (bilde til høyre; forlovet 3.5.1991)
http://www.blekk.org/index.php?q=svein+skeid
http://www.blekk.org/index.php?p=pepper_og_pasjon

1990/1993. ”Lærhomse er han på sin hals, men urban er han bare en del av uka – de andre dagene tilbringer han på hjemgården i Sørskogbygda, sammen med sin kjære Tore. – Det har ikke alltid vært like lett, sier han og forteller at han i flere år mistet all kontakt med moren på grunn av sitt offentlige engasjement. Svein er glad for at han aldri har vært redd for å være seg selv. Det var slik han traff sin livsledsager for mange år siden på Enka. – Antrekket er jo et signal, ikke sant? sier han. – Jeg gikk i dresscode da jeg traff Tore. Hadde jeg gått kledd som alle andre, er det ikke sikkert han ville ha lagt merke til meg i det hele tatt.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

 

<!–nextpage–>

1991 -1995. Svein var redaktør av SLMs medlemsblad “Lenka” der han produserte utallige sikrere sex-annonser i samarbeid med Helseutvalget for homofile. 

1991. “Lær til begjær”. NRKs Cecilie Ellingsen lagde tv-reportasje om lær og sm-miljøet med Svein og Karl Gunnar. Vist på SLM 13.2.1991.

1991, februar-Blikk. ”Sodoma ble ikke bygd på en dag”. ”Skyt mot feige psykiatere som fremdeles svartelister «jeg-fremmede» homoseksuelle og «psykopatiske» lærhomser og SM-lesber.” 

1991, februar. Det hiv-forebyggende heftet “Sikrere sex for lærhomser” (til venstre) var det første i sitt slag i Norden da Svein oversatte det fra tysk i 1991. Temamøte på SLM 10. april 1991 i kjølvannet av brosjyren.

1991. ”Pene piker pisker ikke”: Oppslag over hele forsiden av homodagsutgaven av månedsavisa Blikk. Svein Skeid intervjuet Nina Birkeland over tre sider blant annet om hvordan sm-lesber blir frosset ut av Kvinnefronten på grunn av sin seksuelle orientering.

1991. Sikrere sex-klebermerker ble veldig populært under Skeive dager i Oslo i 1991 og ble i allfall brukt senest under homodagene i 1997. Under Skeive dager i 1991 tapetserte Svein Den Sorte Enke med veggdikt “Lær er safe sex”, “Lær er ansvar”, “Lær er tillit”, “Lær er gjensidighet”, “Lær er omsorg”, “Lær er fellesskap”, “Lær er respekt”, “Lær er gøy”, “Lær er kjærlighet”, “Lær er stolthet”, osv.

1991, 14. desember. Første show på Den sorte enke i samarbeid med Helseutvalget etter initiativ av Svein laget av amatører i SLM. Senere laget Svein show hvert år på SLM-fredagen under Skeive dager i Oslo. Arrangementene hadde en høy hiv-forebyggende profil, der Helseutvalget var en viktig deltager og samarbeidspartner. Likeså flere show senere i regi av Smia i samarbeid med Colorful People.

1992, 21. mars. Lærhomser for partnerskapsloven. Tore og Svein på stand for partnerskapsloven i Elverum sentrum. Oppslag i avisa Østlendingen. 8. mai 1992 ble Tore og Svein intervjuet om partnerskapsloven på NRK Hedmark, senere sendt på NRK nattradioen.

1993, 24. august. Svein var fødselshjelper til gruppa “Lesber i lær” under oppstarten på Homohuset St. Olavs plass. Gruppa gikk senere inn i Smia-Oslo 1995. (Blikk august 1993).

1993, oktober. Utdypende tresiders reportasje om hivpositives levekår i SLM-bladet Lenka nr 6. ”Angsten for å dø er ikke det verste, men derimot angsten for å bli oppdaget som hivpositiv”.

1993. Svein Skeids “Homoordliste” over homoslang, stjålet fra Blikks interndata 1993 og 77 definisjoner gjengitt ordrett i boka “Det Skeive Mangfald”. Saken endte i forlik 9.11.93. Erstatning til Svein Skeid på kr 4000,- ble donert til Virusgruppas trivselsfremmende tiltak for hivpositive 9.11.93. Jfr også Dagbladet 7.4.93 side 13 og Blikk okt 1990.

1994. Splitt ikke mangfoldet: Sideblikk av Svein Skeid i aprilutgaven av månedsavisa Blikk: ”– Jeg elsker hvem jeg vil, lyder parolen i homomarsjen. Nei ikke for SM-ere, hiv-positive eller dem som elsker på tvers av rasegrensene. For mange hiv-positive er angsten for å bli avslørt i homomiljøet verre enn frykten for å dø av aids. Ikke få mørkhudede, hiv-positive og SM-homoer lever i angst for angiveri og utpressing liksom 50-tallets primere og rumpenisser.”

1994. Strategisk plassert innlegg i den svenske homoavisa “Reporter”, samt lobbying overfor ECMCs årlige generalforsamling i Stockholm. Krav om at den europeiske lærsammenslutningen skal arbeide for lærhomsers menneskerettigheter blant annet i den britiske Spannersaken.

1994. Annonsen “Uten mange ord” i Lenka nr 9, problematiserer det forhold at det er mer enn én måte å snakke om sikrere sex på. Nonverbale signaler og interne koder sammen med det faktum at mange homser praktiserer sikrere sex uavhengig av partnerens hivstatus. September 1994 og Lenka10 januar 1995.

1994. Svein fikk hiv-forebygging inn i SLMs formålsparagraf på foreningens generalforsamling 22.10.94. ”Klubben skal oppmuntre til sikker og ansvarlig sex.”

1995, 12. mai. ”SM er ingen sykdom i Danmark”. Svein skrev artikkel i månedsavisa Blikk om Danmarks fjerning av sadomasochisme fra sykdomslista ICD. Se også http://www.revisef65.org/danmark.html

1995. Sideblikk av Svein Skeid i juniutgaven av månedsavisa Blikk: ”Realiteten er at lærhomoer har vært del av det homoseksuelle mangfold gjennom alle år som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Liksom skaphomoer i storsamfunnet sitter SM-homser og lærlesber med enkelte unntak fremdeles ansiktsløse i Landsforeningen, Helseutvalget og LLHs programkomite.”

1995, 12. juni. Smia-Oslo for lærlesber og lærhomser stiftet av Svein Skeid som en underavdeling av LLH Oslo. ”Svein Skeid er opphavsmann og primus motor i Smia.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

1995, 22. juli. Svein mobiliserte Smia og SLM-medlemmer til antinazi-markeringen på Jernbanetorget i Oslo.

”Så har Svein også vært med å organisere lærhomse-demo både mot rasisme og nazisme, med slagord som: ”Vi tenner på lærstøvler, men ikke når de tramper i takt”.” Cupido nr 1/2007. (sitat fra kronikk i Klassekampen 15.2.92.)

1995 Smias sm-leksikon 1995 v/Svein, Ressurs-hefte nr 1. Inkluderte viktig informasjon om sikrere sex og hivpositives situasjon.

1995, 16.-17. sept. Sikrere sex-seminar for lærhomser på Raufoss Badeland Hotell i regi av Helseutvalget. Svein var gruppeleder.

1995, desember-Blikk. SLM Oslo fikk, etter Sveins initiativ, gjennomslag i ECMC for å jobbe seksualpolitisk for å fjerne sykdomsstempling og annen diskriminering som hindrer lærhomoers menneskerettigheter.

1996, januar. Svein startet samtalegrupper i SMia-Oslo.

1996, april. Sveins/Smias hiv-forebyggende ressurshefte “Sikrere sm-sex” ble sendt ut i 1200 eksemplarer til samtlige medlemmer de største SM-fetisj-organisasjonene i Norge.

1996. Svein samlet inn 20.000 kr og moralsk støtte til de britiske spannerofrene fra organisasjoner med mange hundre tusen medlemmer fra høyre til venstre i det politiske landsskapet. 24. mars 1996 kunne kasserer David Burrows i Spanner Trust bekrefte at de innsamlede pengene på 2000 pund fra Smia og SLM var kommet vel fram til London. Støtteannonse i Klassekampen 1.3.1997. Les mer på http://www.smia-oslo.no/spanner.html

Juni 1996. “SLM 20 år”. Blikk.

15. -22. juni 1996. Fetisj fotoutstilling av Sissel Rasmussen under Skeive Dager i Oslo med modeller av begge kjønn fra SMia Oslo.

1996, juni – 1997. Ottardebatten. Svein produserte et ti-talls kronikker og innlegg i Klassekampen i debatt med Kvinnegruppa Ottar som gikk ut mot sm generelt og de dømte i Spanner-saken spesielt.

1996, 27.-28. september. Svein arrangerte to-dagers medieseminar for Smia og SLM med deltagelse blant annet fra homojournalister, LLH-leder Gro Lindstad og Siri Kvalheim.

1996. Svein holdt sm-foredrag i Bergen (med Ruth) og Trondheim (med Nina) etter invitasjon fra LLH Bergen og LLH Trondheim 1. og 20. november 1996.

1997, høsten. Humanetikeren Svein Skeid deltok i fire temamøter om homofili i regi av Elverum menighet. Oppslag over hele forsiden av avisa Østlendingen med Svein Skeid, prost Sevat Lappegard og unge homofile 12.1.1998. Oppslag med Svein Skeid over hele forsiden av Hamar Arbeiderblad 4.2.1998. I samarbeid med prost Sevat Lappegard arrangerte Svein 1. mars 1998 solidaritetsgudstjeneste i Elverum Hovedkirke.

”For er det noen Svein Skeids hjerte banker ekstra hardt for, så er det ungdommene som finner ut at de er homofile, og foreldrene deres. – Når jeg stadig orker å engasjere meg for homofil frigjøring, er det fordi jeg ikke vil at homofile ungdommer i dag skal bruke like lang tid som meg for å bli et helt menneske, sier Svein Skeid.”
Østlendingen 29.1.2000

1998, 1. mars. Svein Skeids dikt “Vi elsker som vi vil” om alle våre døde og kampen mot hiv, ble skrevet til SLM Oslos ti-års-jubileum.

1998. VG 9.6.98. Med støtte fra Kim Friele/Forum for Homofile og Lesbiske, LLH og Helseutvalget for homofile, skrev Svein åpent brev til Ap-leder Thorbjørn Jagland om fortielse av sadomasochisme i Arbeiderpartiet.

1998, juli. Skeive Nyheter, med Svein Skeid som redaktør og webmaster, startet som et pionérprosjekt for lesber, homser, bifile, fetisjister og sm-ere i juli 1998 som første hiv-forebyggende nettside i Norge nesten fire år før internett ble nevnt som satsingsområde i myndighetenes Strategiplan mot seksuelt overførbare sykdommer. Ettersom vi var alene på arenaen i nærmere to år nådde vi viktige målgrupper som for eksempel ungdom og fetisj/lærmiljøet. Totalt var det 49 artikler om hivpositives levekår, diskriminering og komme ut-problematikk i Skeive nyheter i årene 1998, 1999 og 2000 av totalt 341 hiv/aids-relaterte artikler om hiv, aids, kondombruk, smittevern, bareback og seksuelt overførbare sykdommer. Totalt var et 3961 artikler i de tre årene.

”Svein Skeid har jobbet mye og aktivt i homobevegelsen i en årrekke. De siste par årene først og fremst som opphavsmann og redaktør for nettavisen «Skeive nyheter»”.
Østlendingen 29.1.2000

”Svein Skeid er en av de virkelige pionerene i dagens Homo-Norge, ikke minst på grunn av sin rolle som gründer, webmaster og redaktør av nettstedet skeivenyheter.no. Han var den første til å være online med homo-stoff. Han er æres-lærhomse og svak for lærlesber. Hjertet banker for minoritetene i minoritetsgruppene.”
it-is.no 19.9.2000

1998, Fri Tanke 10. desember. Under tittelen “Norsk seier i lærhomo-europa”, brakte bladet til Human Etisk Forbund reportasje om Svein og SLMs vellykte initiativ for å få igjennom anti-nazi-paragraf i vedtektene til ECMC, European Confederation of Motorcycle Clubs, som er paraplyorganisasjon for alle de homofile lærklubbene i Europa. (Blikk desember 1998)

1999. Identitetsskapende og hiv-forebyggende “Homo ABC-en for unge (og foreldre) i komme ut-fasen på Skeive nyheter.

1999. Direktesendt studiodiskusjon i NRK Hedmarksendingen mellom Svein Skeid og Prost Paul Undheim i Kongsvinger, i forbindelse med kirkelig velsignelse av to homofile gutter i Trysil Nord-Østerdal.

Mai 1999. “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene”, sier den prisbelønte fotografen Elisabeth Ohlson som hadde utstillingen “Ecce homo” i Oslo Rådhus i mai 1999. Denne web-siden er satt sammen av artikler som Skeive nyheter brakte om Ecce Homo. http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

1999. “Mangfold mot nazivold”, artikkel ved Svein Skeid i Blikk juni 1999.

1999. Juni-Blikk. ECMC 25 år. Den europeiske lærhomseorganisasjonen ECMC fylte 25 år. Artikkel blant annet om lærklubbenes hiv-forebyggende arbeid av Svein Skeid i juniutgaven av Blikk. ”ECMC driver via sine regionale underavdelinger også et omfattende hivforebyggende arbeid, blant annet koordineres utgivelsen av heftet «Sikrere sex for lærhomser» som kom på norsk i 1991 som den første av sitt slag i Norden. Brosjyren er senere utgitt i de fleste europeiske land, hvorav svært mange med støtte fra vedkommende lands helsemyndigheter. Brosjyren er svært ressursorientert i det den fokuserer på de mange muligheter som lær/fetisj/sm bærer i seg for sikrere sex uten fare for hiv-smitte eller andre seksuelt overførbare sykdommer.”

2000, 19. februar. Som den andre i SLM-Oslos historie ble Svein Skeid utnevnt til æresmedlem av foreningen etter 20 års innsats for lærmiljøet. Svein Skeid var arkitekten bak SLMs forslag om å sikre demokrati og menneskerettigheter noe som i 1996 fikk gjennomslag i den europeiske lærhomse- sammenslutningen ECMC. Vedtaket gikk ut på å jobbe for å få fjernet sm og fetisj som sykdomsdiagnose. Svein var også vært en sentral pådriver for ECMCs antinazi-vedtak. Under overrekkelsen sammenliknet SLM-formannen Skeid med Kim Friele ved at begge har flyttet mot strømmen av seksuelle flyktninger – ut av hovedstaden.
Blikk april 2000

2000, juni. Avstemning blant leserne til nettavisen It-is.no, viste at Skeive nyheters redaktør Svein Skeid var mer populær blant it-is sine egne lesere enn it-is selv. Svein kom på topp sammen med Anne Holt, ett tidels prosentpoeng bak henne.

2000, september. Portrettintervju i månedsavisa Blikk, blant annet om Sveins identitetsskapende og hiv-forebyggende arbeid: “Lærhomse på ti bokstaver”.
Blikk 2000

2001, 18.november. Sadomasochisme og menneskerettigheter v/Svein Skeid. Foredrag holdt på seminar for sexologistudenter ved Høyskolen i Agder http://smia-oslo.no/menneskeretter.html

2002. “There is something very exciting about connecting up with others who work towards the same goals across the world. Thank you for making this possible.” Sincerely, Peggy (Psykolog Peggy J. Kleinplatz ved Universitetet i Ottawa, Canada i mail til Diagnoseutvalget 30.7.2002.

2002, August. Nytelsesfestivalen i Grimstad. Svein fra SMia og Diagnoseutvalget etablerte sammen med SMil-leder Kelly, for første gang den norske versjonen av det moral-etiske prinsippet “Sunn, sikker, samtykkende” (Safe, sane, consensual). Populært bare kalt “sss” (se bilde nederst i høyre kolonne). 

2002. Intervju med Svein i SMil-bladet nr 4.

2002. Diagnoseutvalget og SMias leder Svein Skeid hadde strategisamtaler med SMart-Rhein-Ruhr under Europride i Køln.

RAPPORT 2002

RAPPORT 1996-2002

 

<!–nextpage–>

2003, 29. april. Diagnoseutvalget mottok støtteerklæringer Homofile og lesbiske legers forening (HLLF) og fra Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) 11.6.2003.

2003. Svein Skeid ble 28.6.2003 tildelt homobevegelsens høyeste utmerkelse, “Æresprisen 2003″, blant annet for sitt arbeid med å fjerne stigmatiserende fetisj- og sm-diagnoser i regi av LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Juryen som delte ut prisen sa i sin begrunnelse at “Skeid i årtier har vært en spydspiss i SM-bevegelsen ved å bidra til å bryte ned fordommer som har vært, og er, mot lærhomsene/lesbene, fetisjistene, sadomasochistene og transvestittene. Han utviser stort mot, engasjement, kunnskap og respekt, og har gjort et stort stykke arbeid innad i homobevegelsen, og ikke minst utad, med å bryte ned fordommer. Vi er stolte over denne mannens arbeid!”
Gaysir og ReviseF65

2003, november. Diagnoseutvalget v/ Svein Skeid samlet inn et omfattende case-materiale om Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen i Norge og utlandet 

2003, november. Forskjellen på vold og SM

2003, 28. november. Svein Skeid og psykiater Reidar Kjær: “Sm, fetisj og transvestittisme-diagnosene bør ikke lenger brukes.” Brev overlevert Helseminister Dagfinn Høybråten [brevet ble aldri besvart] 

2003. Diagnoseutvalgets arbeid ble i 2003 satt på den politiske og faglige dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Les mer her:
RAPPORT FOR 2003

I desember 2003/januar 2004 deltok Smia-leder Svein Skeid i Smil-Norge sin programkomite, og skrev viktige deler av foreningens prinsipprogram. Se bl.a. ”Oversikt over sm-bevegelsens historie”.

2004, Blikk mars. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid ble intervjuet i månedsavisa Blikk og skrev en artikkel om seksuelle dobbeltminoriteter i bladets september-utgave.

2004, 27. mars. Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten

2004, 5.-6. juni. På LLHs landsmøte i juni 2004 ble sm/fetisj-minoriteten for første gang eksplisitt inkludert i organisasjonens politiske plattform, og prioritert i arbeidsprogrammet. Dette er en seier for Smia og ReviseF65 etter 10 års kamp for å komme inn i plattformen.

RAPPORT FOR 2004

2005. Heftet ”SM- og fetisjsex mellom menn” ble utgitt av Helseutvalget for homofile i samarbeid med SMia og SLM, og støttet av Sosial- og helsedirektoratet. SMia var medutgiver av brosjyren og SMias leder Svein Skeid deltok aktivt i hele produksjonsprosessen. 

2005, 23. juni. Svein Skeid holdt foredrag ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. To timer tidligere hadde Kultur- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland offisielt åpnet konferansen. 

2005, 27. oktober. Svein Skeid deltok i paneldebatten ved oppstarten av fetisj/sm-gruppe for lesbiske i regi av LLH på på SinPecado i Oslo.

2005, 28. oktober. Svein Skeid: ”SM – Myter og fakta” ble offentliggjort på Diagnoseutvalgets, Gaysirs og LLH-Oslos nettsider etter en flere uker lang SM-debatt på Gaysir med totalt 950 innlegg.

“Tusen takk, Svein. Du klarer å få utrykt i rette ordelag det vi andre ikke klarer, men prøver på!” Gaysir 28.10.2005

RAPPORT 2005

RAPPORT 2004-2006

10-ÅRSRAPPORT 1996-2006

7. mai 2006. Svein Skeid skrev SLMs historie i forbindelse ved foreningens 30 års-jubileum. Artikkelen ble publisert i flere sammenhenger, blant annet i medlemsbladet Lenka.

22. mai 2006. SMia, SMil og Diagnoseutvalget reagerte skriftlig overfor diskriminering fra Arbeiderpartiet første mai 2006. Møte med politisk rådgiver Kjell Erik Øie og Arbeiderpartiets homonettverk på Stortinget. 

2006, 23. juni. SMia og Diagnoseutvalgets dokumentarfilm ”Lærhomsen” (The Gay Leatherman) med Svein Skeid i hovedrollen ble for første gang vist under Skeive dager i Oslo og under Skeive filmer i 2007. Filmen fikk engelske undertekster vinteren 2007.

I følge sexolog Gro Isachsen i Dagbladet 2.7.06, er Lærhomsen en ”vakker, varm, humoristisk og rørende film om hvordan det er å leve som lærhomse og hvordan sadomasochisme kan praktiseres på en sikker, sunn og samtykkende måte.” Filmen mottok hederlig omtale på dokumentarfestivalen i Volda 26. april 2007 og ble møtt med stående ovasjoner da den ble vist på en tysk BDSM-kongress i Fulda 2.6.07 (sammen med foredrag). 

Den 25 minutter lange dokumentaren ble vist ved homofestivaler verden rundt. Blant andre steder, ble filmen ble også vist under ECMCs europeiske toppmøte for lærhomser i Stockholm 27.-29. september og på seminar for sexologistudenter ved Universitet i Agder 24. november 2007. I 2008 ble filmen vist i New York, Cleveland, San Francisco, New York og Kiel i Tyskland.

2006. 22. september. Filmen ”Lærhomsen” ble igjen vist på Nonna med regissøren Lars Joakim Ringom til stede. Ringom fortalte blant annet om hvor mye motbør han møtte blant sine egne før filmen ble ferdig:

“Da Lars Joakim Ringom skulle lage filmen ”Lærhomsen” for filmskolen på Lillehammer møtte han stor motbør. Selv i 2006 er det tabu å lage en positiv vinklet dokumentar om SM og fetisjisme. – Ta med dere pepperspray, var rådet filmteamet fikk fra medstudenter da de skulle filme inne på Nonna, SLM-klubben. Svein rister oppgitt på hodet. – Det var så vidt de ville være med Lars Joachim inn. Mange nektet å se filmen etterpå, og de som gjorde det ble veldig overrasket over at ”den farlige lærhomsen” Svein Skeid hadde vakre blomster på bordet.”
Cupido 2007

“Selv har han likt å sjokkere og pushe grenser helt siden han gikk på Venstres Hus i lær og gummi på 70-tallet. Nylig kunne nysgjerrige forbipasserende se ham foran Stortinget i heldekkende, trang og glinsende gummidrakt. Han satt der, helt naturlig på en benk og leste avisen. – Det er spennende å synliggjøre noe som er erotisk i en sosial kontekst. Her var det gjort på en kunstnerisk måte som stiller spørsmål: Er jeg et maktsymbol? Eller er jeg prisgitt maktorganisasjonene?”
Cupido 2007

2006. I boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” dokumenterte Svein Skeid og Diagnoseutvalgets psykolog Odd Reiersøl at fetisj- og sm-diagnosene utgitt av Verdens Helseorganisasjon WHO, ikke har vitenskapelig grunnlag og ikke kan forsvares faglig. De to norske bidragsyterne ble av forlaget Haworth presentert som ledende autoriteter på området. Reiersøl, O. og Skeid, S. (2006). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. I P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures. Binghampton, New York: Harrington Park Press.

2006. 3. juli. “Forskjellen på SM og vold“. Artikkel ved Svein Skeid. 

RAPPORT 2006: http://www.revisef65.org/2006arsberetning.html

Pressemeldinger om Sunn, sikker og samtykkende SM 5. februar 2007 i Gudbrandsdølen Dagningen, Oppland Arbeiderblad og Lillehammer nærradio. 

RAPPORT 2007 http://www.revisef65.org/2007arsberetning.html

2008. Svein Skeid var gjest i direktesendt Lang lunsj på Østlandssendingen 26.9.08 i forbindelse med at det var 25 år siden aids-epidemien kom til Norge. Han fremhevet hiv-positives vanskelige situasjon, blant annet at de fleste lever i skapet. ”Det er etter min mening et tankekors at fordommene overfor hiv-positive kanskje er enda større i dag, enn på 1980-tallet. Å være hiv-positiv er fortsatt en av de tøffeste sykdommene man kan ha.” 

2008. “- Avviksstempelet er på vei bort. Sm er i ferd med å bli en seksuell normalvariant, sier Skeid. – Å stå fram i media som sm-er er [imidlertid fremdeles] russisk rulett. Du har en desk i sving og folk som tenker på salg – som syns temaet er pikant. Det er helt klart farlig. Å stå fram slik kan ramme alt fra jobb og familie til egen sikkerhet.”
Nettavisen 21.10.08.

17.11.08 kunngjorde Socialstyrelsen at Sverige, som første land i verden, fra 1.1.2009 ville fjerne de samme diagnosene som Diagnoseutvalget anbefaler å avskaffe (bilde til høyre fra Sveins besøk hos RFSU i Stockholm august 2008 før den svenske friskmeldingen).

RAPPORT 2008: http://www.revisef65.org/2008arsberetning.html

2. februar 2009 leverte psykolog Odd Reiersøl og Diagnosutvalgets leder Svein Skeid et notat til Helsedirektoratet med kunnskapsbasert dokumentasjon om det faglige grunnlaget for å fjerne norske fetisj- og sm-diagnoser, inkludert hiv- og helseforebyggende argumenter (bilde til venstre; paraden under Skeive dager i Oslo 2009 med krav om friskmelding). 

3. februar 2009. Svein Skeid var gjest hos Karita Bekkemellom i tv-programmet Studio Fem der han blant annet forklarte forskjellen på SM og vold, og hvordan sm og fetisjisme for mange er en viktig del av identiteten som verken kan behandles eller velges bort.

17. september 2009. ”Site map” introdusert med fullstendig oversikt over alle artikler som Revise F65 har produsert siden etableringen av nettsidene for syv år siden. Dessuten ble de fleste engelskspråklige artiklene oppdatert, døde linker fjernet og engelsk sammendrag lagt til flere norskspråklige artikler. 

ICD Revision White Paper. Etter invitasjon fra WHO og med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, sendte Revise F65 24. september 2009 faglig og kunnskapsbasert dokumentasjon til Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed i Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11.

RAPPORT 2009

RAPPORT 1994-2006 (ENGELSK)

2010. ”Homo-, kvinne- og sm-organisasjoner har tatt innover seg Sveins skriverier. Diagnoseutvalgets artikler og nettsider er oversatt til både tysk, engelsk, spansk, italiensk og kinesisk. Wikipedia skriver: “Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige  gruppa  som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til  sadomasochister og fetisjister i Norge.””
Cupido nr 1/2007

Historisk seier 

2. februar 2010. Helsedirektoratet offentliggjorde på sine nettsider at norske helsemyndigheter fjernet fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk fra den norske versjonen av diagnoselista ICD. Dette er de samme kodene som SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 har anbefalt fjernet (se bilde til høyre: “HISTORISK SEIER“.

Mars 2010. Dobbeltsidig reportasje i marsutgaven av tidsskriftet Cupido:
“Den 1. februar 2010 ble en jublende merkedag for alle fetisjister, transvestitter og SM-ere i Norge. Denne dagen fjernet helsemyndighetene disse seksuelle identitetene som sykdomsdiagnoser.” “Lederen i Diagnoseutvalget Revise F65 Svein Skeid har kjempet for denne endringen i mange år og strålte i alle medier”. 

2010. Det er Svein Skeid, nærmest alene, med litt støtte fra LLH, som har jobbet i mange år for å få dette til. (Jeg vet han ikke har vært alene i Diagnoseutvalget, men de andre som har sittet i Diagnoseutvalget har holdt seg selv fryktelig hemmelige og usynlige. Dermed er det Svein Skeid som har gjort jobben.)
Dagens Medisin 2.2.2010

2010. SMil-bladet S&M juli 2010: ”Det var en gledesdag da mediene meldte at sadomasochisme og fetisjisme ikke lenger er psykiatriske diagnoser i Norge. Endelig! På overtid. Mesteparten av æren skal Svein Skeid ha.”
Tidligere redaktør i SMil-bladet 2000-2003.

2010. I forbindelse med friskmeldingen av fetisjister, sm-ere og transvestitter 1.2.2010, benyttet Helsedirektoratet betegnelsen ”seksuelle identiteter” om denne gruppen, samtidig som fetisjister og sadomasochister høsten 2010 ble inkludert i de offisielt aksepterte ”seksuelle minoriteter” sammen med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). 

2010. ”Gjennom 20 år støttet Tore Sveins menneskerettighetsarbeid overfor seksuelle minoriteter. 1. februar 2010 kunne de feire den norske friskmeldingen av fetisjister og SM-ere. Utad var de det perfekte homoparet som alle så opp til, for oss utallige som kjente dem, var de bare Tore og Svein” (bildet til høyre er fra Skeive dager 2010, den aller siste paraden som Svein fikk gå sammen med Tore).
Minneord av Jostein Pedersen i mars-utgaven av månedsavisa Blikk 2011

Desember 2010. Psykolog Odd Reiersøl og Svein Skeid publiserte en viktig artikkel over ni sider i Tidsskrift for psykisk helsearbeid der vi beskriver hva fetisj og SM er, det faglige grunnlaget for friskmeldingen 1.2.2010 (inklusive fetisj- og SM-sex som én av flere metoder for å redusere nysmitte av hiv i målgruppen), historikk og holdningsendringer i samfunnet, og ikke minst: konsekvenser av fordommer hos helsepersonell. Reiersøl O. & Skeid, S. Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget.
Se også: http://www.revisef65.org/samfunnsfiende.html

RAPPORT 2010: http://www.revisef65.org/2010arsberetning.html

2011. Svein Skeid ble 6. januar 2011 valgt inn på Homotoppen 2011 som én av de ti mest innflytelsesrike homsene i året som gikk for sitt arbeid for å fjerne transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme fra det norske sykdoms- og diagnoseregisteret. Nettavisa Gaysir kårer hvert år Homotoppen utifra kandidatenes bevisste engasjement, ønske, evne, vilje og mot til å fremme homofiles rettigheter og gjøre samfunnet til et bedre sted for homofile. 

2011. Blomster fra SMil Norge 31.1.2011 i forbindelse med Tore Stensbys bortgang: Tore støttet deg til seier i kampen for friskmelding. Det er vi evig takknemlig for.” (blomster også fra SLM-Oslo og Oslo BDSM). 

2011. Blomster fra LLH 5.2.2011 i forbindelse med Tore Stensbys bortgang: “Vi sender deg våre varmeste tanker. I takknemlighet til Tore fordi han gjennom mange år ga deg tid til å jobbe sammen med oss. Hilsen oss i LLH.” 

Norsk og nordisk seksualreform

2011. En bølge av seksualreform går over Norden og verden etter at også Finland, etter norsk modell, avskaffet sykdomsdiagnosene på fetisj og SM 12. mai 2011. Etter hvert som flere land normaliserer BDSM, endrer også språket seg: I følge det norske Helsedirektoratet er vi nå “seksuelle minoriteter“. I følge finske helsemyndigheter, så er fetisj/BDSM “nært relatert til seksuell orientering” og den svenske Socialstyrelsen sier til BDSM-ere at “Dere er ikke syke. Dere er ikke perverse. Dere er fullverdige samfunnsborgere.” Sverige ærklærer åpent at Diagnoseutvalget Revise F65 er deres store inspirasjonskilde. Finske helsemyndigheter kopierer den norske modellen og uttaler at de blant annet har tatt sin beslutning etter å ha studert “de nordiske landenes praksis på området”. 

”Så spørs det da om vi har flere enn en liten håndfull modige sjeler, som tør ta utfordringen og gå i kjempens fotspor – være seg selv og stå åpent frem. For det er kanskje nettopp det som må til, om Svein Skeid noensinne skal kunne pensjonere seg. Enn så lenge får vi være glade for at vi har sånne tøffinger som ham.”
SMil-bladet nr 4 – 2002

22. august 2011: Stolt og BDSM-er?
Diagnoseutvalgets litteraturgjennomgang viser at du har all grunn til å være stolt og SM-er. Diagnosen “sadomasochisme”, som nå er fjernet i de nordiske landene, bygget på forutinntatte holdninger forkledt som vitenskap. Les og lær på http://www.revisef65.org/forskning.html

Datoen 11.11.2011 ble en milepæl. Den “magiske” datoen ble andre og siste rapport på 50 sider oversendt Verdens helseorganisasjon. Og selv om vi var forsinket med arbeidet, så var også WHO-komiteen forsinket. Første rapport ble oversendt 24.9.2009. Rapportene er laget av Revise F65 på oppdrag av WHO i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11. Allerede dagen etter fikk vi positiv tilbakemelding fra Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed i WHO. Timingen var ifølge Dr. Reed perfekt ettersom komitéen som reviderer ICD-kapittelet skulle ha sitt første møte i desember 2011. Både den første og andre rapporten ville ifølge Dr. Reed være tema på komitémøtene i desember 2011 og januar 2012.

5. februar 2012: Svein Skeid utnevnt til æresmedlem i SMil Norge ” på grunn av glimrende innsats i den seksualpolitiske kampen”.

Nordlys 27.4.2012. Leder i Diagnoseutvalget Revise F65 Svein Skeid svarer på en svært personlig måte på et hatsk leserinnlegg mot bdsm av Marianne Store i avisa Nordlys 23. april 2012. http://revisef65.org/2012/04/24/bdsm-og-kjaerlighet

2011, 21, desemberTrekant på NRK3. SMia og Diagnoseutvalget deltok i hele prosessen fra forberedelser og premissetting fra 1.6.2011 helt til den avsluttende chatten på NRK3 etter sendingen av programmet 21. desember 2011. Elementer som personlig grensesetting, samspill, kommunikasjon og bdsm-identitet ble dermed ivaretatt i programmet, som involverte et tjuetalls frivillige i planlegging, gjennomføring og chat. 

2012, 28. september. SMia og ReviseF65 sin levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012, viser at bdsm-ere og fetisjister er usynliggjort i offentlige levekårstiltak og seksualreformer som er en selvfølge for andre seksuelle minoriteter. Til tross for at rapporten avdekker alvorlige menneskerettsbrudd, ser vi liten vilje til å gi bdsm-ere diskrimineringsvern på linje med andre minoriteter. Dobbeltminoriteter med høy nysmitte av hiv blir ikke prioritert. Mens unge bdsm-jenter mobbes og voldtas, tier topper i departementer og lhbt-miljøer. Rapporten antyder allikevel at friskmeldingen i 2010 og Helsedirektoratets påfølgende inkludering av fetisjister og bdsm-ere i gruppen ”seksuelle minoriteter” samme år, har begynt å gi resultater. Symbol- og signaleffekten av friskmeldingen har redusert den verste toppen av fordommer og lagt et grunnlag for bedre seksuell helse og mestring i målgruppen. 

Sveins livsledsager gjennom 20 år, Tore Stensby, døde av hjerteinfarkt i 2011.

NRK Østlandssendingen 5.10.2012. Svein Skeid er kjent som en av de som har det mest oppsiktsvekkende interiøret i høyblokkene på Enerhaugen. Svein er åpen om at han er en BDSM-er. Han er også enkemann (bilde). 

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/201210/DKOA99100512/avspillers

2012, 25.-26. oktober. Svein Skeid holdt foredrag på LHBT-senterets historiekonferanse i Bergen 26.10.2012. Møtet var vel i praksis oppstarten av Skeivt arkiv i Bergen! Jeg poengterte blant annet hvordan mitt arbeid lå til grunn for fredningsvedtak på fire funkistoaletter i hovedstaden i 1999. Nettverksarbeid blant annet i forhold til LLHs ledelse og administrasjon.  

Min artikkel i juli-utgaven av Fritt Fram 1990 rettet seg direkte mot antikvariske myndigheter: Våre fortidsminner. Ikke mye er igjen av fordums homooaser i Oslo. Kremen av tidligere  miljøer er borte for alltid, og ingen byantikvar har hatt omtanke til engang å bevare noen eksemplarer av de tidligere så tallrike grønne hus med sine ornamenter. Dette er et fortiet kapittel i Oslo bys historie, men også av homofiles egne organisasjoner.” 

2012, 29. oktober. På initiativ av SMil Norge, og på bakgrunn av Revise F65 sin dokumentasjon av forskjellen på bdsm og vold, bestemte forsker og professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen, seg for å fjerne vold-betegnelsen på bdsm i fremtidige seksualvaneundersøkelser. Jfr henvisning til Dr Luc Granger 30.9.2009.

To innslag på Østlandssendingen NRK1 28.6.2013 fra homohistorisk byvandring. Dasslokket og Tostrupkjelleren og hvilke kilder jeg har for byvandringen. 

Artikkel om homohistorisk byvandring på Ditt Oslo 27.6.2013. Fra pissoarer til statsministerboligen

VG om mottagelsen 27.6.2013: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10104634

Svein Skeid invitert til mottagelse ved Statsministerens kontor torsdag 27. juni kl 16 i forbindelse med Skeive dager 2013. 

Siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november 2012. 2012, 21. november. Sjette og siste episode av Normal galskap med Svein Skeid på NRK1 på NRK1 handlet om smerte og om bdsm. Blant annet ble den årelange innsatsen bak Helsedirektoratets friskmelding i 2010 poengtert ved siden av bdsm-miljøets fokus på sikkerhet, grensesetting og samtykke. Dette verdigrunnlaget muliggjør den helsebringende effekt som bdsm-deltagere opplever, i programmet illustrert med sikrere sex-plakater støttet av Helsedirektoratet. Vi fikk dusinvis av positive tilbakemeldinger om at vi ”knuste fordommer”, ”flørtet med kamera”, var ”modige”, ”troverdige”, ”seriøse”, ”informative”, ”humoristiske”, ”sjarmerende” og ”pirrende”. Siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november 2012. 

24 minutter ut i programmet

Det fortsetter å komme kommentarer etter NRK tvs program Normal galskap i fjor høst: 

30.8.2013. Verden går gradvis fremover. I dag møtte jeg tobarnsmammaen i etasjen rett over meg. Hun strålte da hun fortalte at hun hadde sett meg på NRK (web)tv i Normal galskap og det var bare “såå bra”. Og så modig av meg! Når barna hennes vokser opp, “skulle de få være akkurat som de føler for er riktig for dem”. De har selv to barn som går i 1. og 3. klasse på skolen. Utrolig overraskende og hyggelig samtale! 

2013, juniLenka 54 juni 2013. Den aller siste utgaven av Lenka etter 25 år og 54 utgaver. Svein Skeid var uavhengig redaktør av Lenka fra 1991 til 1996, men er ikke nevnt i oversikten over tidligere redaktører. 

2013, 22, juni. Etter et tett samarbeid mellom SMia, Helseutvalget og SLMs informasjonssekretær, var en ny nettbasert brosjyre på plass 22. juni 2013. Da hadde Helseutvalget allerede gjennomført sin første hurtigtest-aften på SLM 8. juni 2013 (bilde) og klubbens lokaler ble oppdatert med hiv-forebyggende plakater og strategisk plasserte kondompakker med SLM og SMia sine logoer. 

2013, fredag 28. juniHomohistorisk byvandring med Svein Skeid nedover Karl Johans gate med Østlandssendingen på slep. NRK p1s lokalradio for Oslo og Akershus hadde to direktesendte innslag fra byvandringen. Dagen før hadde lokalavisa Ditt Oslo forhåndsomtale under tittelen ”Fra pissoarer til statsministerboligen”, der homofiles klassereise illustreres ved at Skeid er invitert til mottagelse hos statsministeren den ene dagen og neste dag presenterer 1900-tallets lyssky møtesteder. Som fremgår av reportasjen, dannet Skeids materiale i 1999 grunnlaget for fredningen av de fire gjenværende funkistoalettene i hovedstaden

Mottagelsen på SLM 22.11.2013

2013, 22. november. Svein Skeid ble hedret med taler og gaver fra et 80-talls fremmøtte da han 22.11.2013 trakk seg etter 40 års aktivisme for menneskerettigheter med stor bredde, både geografisk og mht tema, på ulike fronter som antirastist-, kvinne-, homo- og bdsm-aktivisme. Friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i 2010 er kanskje høydepunktet, men Sveins arbeid begynte faktisk med likestillingskamp på selveste Steen & Strøm (1973), og senere homokamp på Fysioterapiskolen (1978), Homofil Bevegelse i Tromsø (1979), LLH Hedmark, Fritt Fram/Blikk (1989-2001), Skeive nyheter (1998-2001) og LLH-Oslo og Akershus (1995-2013). Svein har et spesielt engasjement i forhold til antirasistiske arbeid, hiv-forebygging, homohistorie og ikke minst; lærhomsene og lærlesbene i SLM (fra 1980), Lesber i lær (1993), SMia-Oslo og Diagnoseutvalget Revise F65 (1995-2014). Skeid er blant annet æresmedlem i SLM-Oslo, SMil Norge og innehaver av Homo Ærespris (2003). 

https://blikk.no/svein-skeid-hedres/115954

Homohistorisk busstur 2014: Funkisurinalet ved Kampen kirke står på byantikvarens gule verneliste siden 1999.

Homohistorisk sightseeing fredag 27. juni under Europride 2014 fikk forhåndsomtale på NRK Østlandssendingen samme morgen, forhåndsreportasje i Blikk, to siders reportasje i avisa Klassekampen samme dag, stor reportasje på NRK.no og ikke minst; tv-innslag på NRK Dagsrevyen samme kveld. 

NRK Dagsrevyen fredag 27.6.2014 kl 1920 (innslag nr 13 ”Homosightseeing i Oslo”)

http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19062714/27-06-2014

Ekko NRK p2 10.2.2015 kl 1030-11. Glimt fra norsk homohistorie 1913-1983 med Leif Pareli og Svein Skeid. Klipp med Finn Carling, Kim Frieles første anonyme radioopptreden, samt Alf Prøysens “Mannen på Holdeplassen” (finner ikke programmet på NRK radio). 

Kim Friele og Svein Skeid ved åpningen av utstillingen Skeivt Uteliv på Kulturhistorisk museum 2017.

Studio 2 NRK radioens p2  22.6.2017UTSTILLINGEN SKEIVT UTELIV. Homofile og lesbiske har truffet hverandre for å danse, ha det gøy – og snekre politikk – på egne utesteder i snart sytti år. Nå havner de skeives eget uteliv på museum i Oslo. Homohistorisk Osloguide Svein Skeid sammen med Bjørn Widvey og Kim Friele. 

https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/sesong/201706/MKRV20007417

Aftenposten søndag 2.7.2017. Svein Skeid sto fram som homofil samme år som det ble avkriminalisert i Norge. I dag feirer han sammen med titusenvis av andre. 

https://www.aftenposten.no/osloby/i/01oQM/Han-sto-frem-som-homofil-samme-ar-som-det-ble-avkriminalisert-i-Norge-I-dag-feiret-han-sammen-med-titusenvis-av-andre

Categories
Norsk

BDSM og smerte

Normal galskap

Hei Steinar og Are

Dere lager en serie på 6 episoder for NRK1 underholdningsavdelingen som heter ”Normal galskap” med temaer som perfeksjonisme, avhengighet, idoldyrkelse, overtro, grensesprengning inkludert ekstremsport, samt smerte og nytelse inkludert bdsm. Dere har spurt om jeg kan stille opp i sistnevnte program om bdsm-smerte og nytelse. Ved siden av bdsm, blir noen boksere og painsolution deltagere i smerte-programmet, slik jeg oppfattet deg. Dere har også uoppfordret forsikret at målet med programserien er å normalisere og bryte ned tabuer.

Ettersom jeg har et privat lekerom for min bdsm-hobby hjemme, har jeg tilbudt NRK å gjøre opptak hjemme hos meg.

Jeg lovet å sende noen ord om hva jeg mener bør omtales i programmet og har delt det inn i 10 punkter:

1. Hva møter dere i dungeon?
2. Bdsm: Hele kroppen som erogen sone
3. Om galskap og friskmelding
4. Diskriminering og usynliggjøring av bdsm-ere
5. Bdsm-ere som høystimulisøkende personlighetstyper
6. Balansen mellom lyst og smerte
7. Endorfiner øker smerteterskelen
8. Forspill, samspill og etterspill
9. Smerte i vår kristne kulturarv
10. Bdsm-smertens helsebringende effekt

Beste hilsen Svein Skeid

Kopi til psykolog Odd Reiersøl

“Normal galskap”

Smerte og nytelse: Om bdsm-smerte

Litteraturreferanser nederst i teksten inkludert norske og utenlandske publikasjoner av Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

På engelsk bruker man uttrykket ”hurt, not harm” for å forklare forskjellen på samtykkende bdsm-smerte og voldelig smerte. Bdsm-smerte kan være del av en avtalt bdsm-maktlek mellom samtykkende parter i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke. Men maktrolleleken i bdsm kan like gjerne foregå uten smerte. Den utøvende bdsm-parten kan kalles Hersker, Master, Dom, Domina, Dominant mm). Den mottagende parten kan kalles sub, slave, underkastende, mm.

Svein Skeid er leder i LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og æresmedlem av SLM Oslo og SMil-Norge, de to ledende fetisj- og bdsm-foreningene i Norge. Skeid er innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003, utdelt av LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i tillegg til flere andre utmerkelser.

1. Hva møter dere i dungeon?

Bdsm dreier seg langt på vei om å iscenesette skremmende illusjoner som får blodet til å bruse i en slavekropp selv om leken umiddelbart kan avbrytes av et såkalt stoppord. I et hjemmesnekret lekerom eller “dungeon” som min, kan antikkens andreaskors eller en middelaldersk gapestokk være ett av flere virkemidler for å gi den selvdefinerte bdsm-slaven en følelse av at det som foregår er ”ekte”. Bondage (fastbinding) og smerte kan øke opplevelsen av rollespillet som noe “virkelig”. Av andre fengslende remedier er for eksempel divere bur og en såkalt ”slynge” som er svært anvendelig og av mange grunner populær ikke minst i det homofile bdsm-miljøet. Dessuten et assortert utvalg av leketøy (”toys”) som diverse pisker, klyper, mansjetter, tau osv.

2. Bdsm: Hele kroppen som erogen sone 

I bdsm kan vi for eksempel bruke en pisk eller et spanskrør til kroppens mest kjøttfulle områder som rumpe, lår, osv. Men liksom i den helsebringende finske bjørkeris- og saunakulturen kan store deler av kroppen stimuleres, selv om det kun skjer med lett berøring på sårbare områder.

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave fra 1998 om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, hvordan bdsm-ere defokuserer nytelse fra kjønnsorganene til å inkludere hele kroppen som erotisk felt. Den franske filosofen Michel Foucault kaller dette for degenetalisering av seksuell nytelse der ikke-genitale områder som brystvorter, anus og hele kroppsoverflaten tas i bruk. Bdsm representerer en revurdering av hva som skal være kroppens erotiske områder. I en bdsm-sammenheng spiller ikke penis hovedrollen. Den utgjør kun en liten del av en seksuell situasjon. Foucault kalte dette et oppgjør med det erotiske monopolet som har satt kjønnsorganene i sentrum. Mange bdsm-slaver bruker blindfold for øynene nettopp for å stenge ute ytre inntrykk og kunne fokusere på den kroppsllige stimuleringen. Kanskje er denne helhetlige tilnærmingen også noe av forklaringen på bdsm’s mulige helsebringende effekt, som omtalt nederst i artikkelen.

For endel bdsm-ere og lærhomser kan bdsm-interessen bli en hobby som deles med kjæreste og likesinnede kompiser. Norske helsemyndigheter har etter friskmeldingen i 2010 inkludert fetisjister og SM-ere sammen med homofile i gruppen “seksuelle minoriteter“. Fetisj- og SM-orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort.

I dungeon vil NRK1 derfor også finne sikrere sex-plakater og hefter utarbeidet i samarbeid med og finansiert av Helsedirektoratet. Dere vil også finne flere varianter av lærflagget som et internasjonalt symbol på bdsm-stolthet, der kjærligheten og respekten i et bdsm-forhold symboliseres av flaggets røde hjerte. NRK vil også finne bilde og avisutklipp av min kjæreste og samboer Tore som døde brått for vel et år siden etter 20 års samliv, i tillegg til en diplomvegg med diverse utmerkelser som Svein Skeid har mottatt for sitt 30 år lange seksualpolitiske arbeid.

3. Om galskap og friskmelding

Vi mennesker har en tendens til å kalle ting vi ikke forstår for sykdom eller “galskap”, inkludert den lite eksakte vitenskapen psykiatri. Jeg burde vite hva galskap er ettersom min lille famile bodde innenfor murene på Gaustad sykehus de første årene av mitt liv. Min far var psykiatrisk pleier og jobbet sammen med ledende psykiatere som var ansvarlig for at homoseksualitet ble ansett som galskap inntil for 30 år siden. Først for to år siden, februar 2010, ble sykdomsstempelet på sadomasochisme og fetisjisme fjernet etter mangeårig arbeid fra Diagnoseutvalget i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner der Svein Skeid er leder. Jeg kom selv ut av skapet rett etter avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972. Liksom homofile og lesbiske, så har bdsm-ere nå papir på at vi er friske.

4. Diskriminering og usynliggjøring av bdsm-ere

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og bdsm-ere var en av helsemyndighetenes viktigste begrunnelser for den norske friskmeldingen i 2010. Per 2012 har hele Norden fjernet sadomasochisme som sykdomsdiagnose etter inspirasjon av norske Revise F65. Kunnskapsbasert forskning antyder at hver tredje fetisjist og bdsm-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering som for eksempel sosial ekskludering, jobbdiskriminering og tap av omsorg for egne barn. Det store flertallet lever derfor skjult med sin bdsm-orientering i frykt for sosiale sanksjoner.

5. Bdsm-ere som høystimulisøkende personlighetstyper

I vårt samfunn er vi opplært til å unngå smerte for enhver pris, mens i mer “primitive” samfunn er for eksempel smertefulle overgangsritualer ment å styrke individene i forhold til livets utfordringer. Men heller ikke i vårt samfunn er det slik at alle mennesker for enhver pris søker å unngå risiko og smerte. Idrettssosiologer regner med at én av ti er biologisk disponert for å ha et større behov for spenning i livet slik som blant annet kommer til uttrykk i ulike typer ekstremsport og kanskje også innen sadomasochisme eller bdsm. Det amerikanske Kinseyinstituttet regner med at 5-10 prosent av befolkningen har et talent for å kunne oppleve utførlig regissert smerte som nytelse.

(Det kan kanskje bli litt feil å betegne en gruppe på flere hundretusener av mennesker som “folk med interesser og lidenskaper som er litt utenom det vanlige” ettersom bdsm-ere kanskje er utgjør flere individer enn f.eks. homofile i samfunnet.)

Slike høystimulisøkende personlighetstyper har i særlig grad positive lystopplevelser knyttet til sterke sanseopplevelser og opplevd risiko, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse. De oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer.

Den britiske sosiologen Anthony Giddens mener høystimulisøkende personlighetstyper kjennetegnes av evne til tillit, samarbeid og mestring som grunnlag for endring, omstilling, fornyelse og utvikling og at denne gruppen til alle tider har vært innovative samfunnbyggere som har brøytet nye løyper. Giddens mener at spenningssøkingen spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da “the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Motet er nettopp det som testes om igjen og om igjen i risikosport og kultivert risikotaking som for eksempel bdsm.

Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på flere undersøkelser som viser at bdsm-ere har utdannelse, inntekt og formue over gjennomsnittet av befolkningen.

6. Balansen mellom lyst og smerte

Nå viser en litteraturstudie foretatt av LLHs Diagnoseutvalg på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon at nettopp tillit, samarbeid og mestring er grunnleggende forutsetninger for at et bdsm-samspill skal lykkes ved omhyggelig og detalert planlagt og riktig dosert smerte. Hjernen er vårt største erotiske organ. Den gode bdsm-smerten starter i hodet og er omhyggelig iscenesatt av alle involverte som en kjærlighetens alkymi for å skape lyst og frigjøre indre energi. Balansen mellom lyst og smerte er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. Masochisten får ikke nytelse av tilfeldig smerte, skade eller påført ytre vold som for eksempel et besøk hos tannlegen eller ved at en gjenstand faller på tåen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men balansen mellom lyst og smerte, som kan variere underveis, etter dagsformen og fra person til person. Bdsm-smerte er bare godt for den ene parten så lenge det også oppleves tilfredsstillende for den andre. Dette i kontrast til overgriperen som reduserer offerets selvtillit ved  å påføre uønsket skade.

7. Endorfiner øker smerteterskelen

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926) var den første som forsto at bdsm-ere søker nytelse, ikke smerte. Ved seksuell stimulering øker smerteterskelen med opptil 100 prosent, hvilket kan forklare smertetoleransen hos sadomasochister. Dette skyldes ikke minst kroppens egne smertestillende endorfin-hormoner, som ble oppdaget i 1973. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Bdsm er altså ikke så tøft som det ser ut til. Dessuten varierer smerteterskelen med personlig fysikk, fantasienes intensitet, dagsform og forholdets erotiske spenning.

“Liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samspill har erstattet fiendskap”.
Percy Grainger (1955), australsk-amerikansk pianist, komponist og selvdokumentert sadomasochist.

8. Forspill, samspill og etterspill

Bdsm-lek forhandles frem mellom likeverdige parter som blir enige om grenser og stoppord. Både den dominante og submissive må være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning.

I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil. Det er viktig for begge parter å sette grenser for hva en vil delta i uansett om du har myk eller hard sex. Enhver fallskjermhopper kjenner viktigheten av forskriftsmessig pakking av fallskjerm og reservefallskjerm. Man er også avhengig av gjensidig tillit i teamet mht sikkerhet. På samme måte er opplæring, trening og gjensidig tillit avgjørende i bdsm for å forebygge skade (mer om den praktiske siden av sikkerhet ved opptak).

Bdsm-scener er som et isfjell: 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet foregår non-verbalt under overflaten usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Dersom en ikke varmer opp før en konkurranse, yter en dårlig. Det vet både sports-atleten og Masteren. Master vet at skal han få slaven med på reisen, må endorfinene stimuleres slik at smerteterskelen øker. Etterhvert kan grensene tøyes ettersom smerteterskelen øker.

Tøm og røm?

Det er ingen god idé å stikke av gårde med én gang samspillet er over. Begge parter kan ha behov for etterspill eller landingsfase (“aftercare”) i form av kjærtegn, kos og reflektert samtale for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som bdsm gjerne gir. Slik selvterapi kan etablere enda sterkere bånd mellom partene enn den intensive bdsm-opplevelsen i seg selv. Samtalen og kosen etter “landingen” kan gi begge økt forståelse og etablere sterke bånd mellom partene.

9. Smerte i vår kristne kulturarv

Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har bdsm uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv.

Allerede Kama Sutra, den indiske læreboken i elskovskunst fra år 100-400 eKr., beskrev utøvelse av flere typer seksuell aktivitet som vi idag kan kalle sadomasochisme; biting, klyping, skraping og erotiske slag, med diverse tilhørende smerteskrik. Vi ser bdsm-adferd gjennom historien, tilbake til gamle Egypt og Hindukulturen i India. Det er bevis for den masochistiske siden av bdsm i 1500-tallets Europa, spredning på 1600-tallet og vid spredning på 1700-tallet.

Samtidig er smerte, straff og flagellasjon en sentral del av vår kristne kulturarv. I følge historikeren og sexologen Vern Bullough var både fysisk og psykisk smerte viktig i den jødisk-kristne tradisjonen og tukten var best hvis utøveren var glad i den som ble straffet. Lidelsen ble ledsaget av ekstatiske åpenbaringer hvis høydepunkt kan sammenlignes med det som beskrives av dagens sadomasochister. Flere bdsm-ere rapporterer en type spirituell meditativ bevissthetsutvidelse, såkalt “sub-space”, som ikke nødvendigvis er av seksuell karakter. Liksom den religiøse parallellen, så er gjensidig tillit, omsorg og kjærlighet nødvendige forutsetninger for å nå balansen mellom smerte og nytelse i bdsm, samt for å ivareta sikkerheten.

10. Bdsm-smertens helsebringende effekt

Andre reaksjoner på bdsm-samspill kan være latter og gråt og en lykkeopplevelse (eufori) som kan vare i timer, dager og uker. Mange får kontakt med dype følelser som kan gi innsikt i egen psyke. Det kan være både givende og meningsfyllt å leve ut råe eller ydmyke sider av seg selv med en partner man er trygg på.

Jeg har personlig opplevd slik bevissthetsutvidelse hos bdsm-slaver der pusten blir roligere og dypere og vedkommende i etterkant ikke bare rapporterer den vanlige smerte/lyst-nytelsen, men også en dyp følelse av å være i ett med egen kropp der ytre forstyrrelser og tanker forsvinner. Det er et stort behov for mer forskning på den helsebringende effekten av slik bdsm-smerte.

For eksempel antyder en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn at bdsm gjør folk lykkeligere. Bdsm-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn. Bdsm-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere. “Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor”, sa Dr. Juliet Richters, ved Universitetet i New South Wales. “Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er” (Richters et al., 2008).

To studier ved Northern Illinois University i USA, som målte hormonendringer før, under og etter SM-seanser, tyder på at sadomasochisme kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene (Sagarin et al., 2009). Resultatet støttes av studier av Thomsen (2002) og Cutler (2003), som rapporterte økt selvfølelse og selvrespekt hos deltagerne, samt økt intimitet mellom partene.

Referanser

Breivik, Gunnar (2004). Ekstremsport – et senmoderne fenomen? Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.idrottsforum.org/articles/breivik/breivik041214.html

Giddens, Anthony (1990). The consequences of modernity. Stanford Univetrsity Press. Stanford.

Giddens, Anthony (1991). Modernity and self-identity. Self and society in late modern age. Stanford University Press. Stanford

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuskript datert 11. mai 1955.

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006a). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press.

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006b). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Richters, Juliet (2007). Intervjuet i The Sydney Morning Herald 16.4.2007. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Skeid, Svein & Reiersøl, Odd (2011). Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme på oppdrag fra WHO, Verdens Helseorganisasjon. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.revisef65.org/forskning.html

Skeid, Svein & Reiersøl, Odd (2011). Scientific and political support for the Revise F65 reform. Second report to the World Health Organization. Lastet opp 3. mai 2012 fra http://www.revisef65.org/supportWHO.html

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Categories
English Fagartikler Professional work

The ICD-11 Revision: Scientific and political support for the Revise F65 reform Second report to the World Health Organization


The ICD-11 Revision:
Scientific and political support for the Revise F65 reform
Second report to the World Health Organization

Oslo, November 11, 2011

By Cand. Psychol Odd Reiersøl and Revise F65 leader Svein Skeid

Abstract

The interdisciplinary research-based knowledge in Revise F65’s second report to WHO, emphasizes that sadomasochism and sexualized violence are two different phenomena and that fetishists and sadomasochists do not present more psychopathology than the general population. The fetish/BDSM group is an equal contributor to the society and scores on the level with most people on psychosocial features and democratic values such as self control, empathy, responsibility, love, equality, and non-discrimination. Because the ICD fetish and SM diagnoses are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing to the fetish/BDSM minority, these diagnoses have been removed in nearly all of the Nordic countries. The diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics, nor research are affected by their abolition. The report concludes that a removal of the fetish- and SM diagnoses in the forthcoming edition of ICD-11, may have health promoting effects and be valuable to the society, in addition to an improved human rights situation regarding legal safety, real freedom of speech, and less experienced discrimination based on fetish- and BDSM identity and orientation.

Keywords: sadomasochism, fetishism, fetishistic transvestism, transvestism, SM and fetish identity, SM and fetish orientation, human rights

Background

As contributors to the book ‘Sadomasochism, Powerful Pleasures’, “Reiersøl and Skeid (2006) focused their efforts [with the Revise F65 reform project] and criticism on the ICD-10, concluding: The ICD diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism and Sadomasochism are outdated and not up to the scientific standards of the ICD manual. Their contents have not undergone any significant changes for the last hundred years. They are at best completely unnecessary. At worst, they are stigmatizing to minority groups in society” (Krueger, 2010).

May 7, 2007, Classification Coordinator Bedirhan Ustun, MD, at the World Health Organization in Geneva invited Revise F65 to cooperate with the work leading up to the ICD-11 revision.

In accordance with this invitation, Revise F65, September 24, 2009, sent the ‘ICD White Paper’ with the professional and health political foundation for completely removing fetishism, sadomasochism, transvestism and fetishistic transvestism in the new, revised version of the ICD, that is, the ICD-11 (Revise F65, 2009e).

In a mail to Revise F65 September 25, 2009, and a 40 minutes long phone conversation November 18, 2009, Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed, responsible for WHO’s revision of ICD-10 Mental and Behavioural Disorders, invited Revise F65 to provide additional scientific and political support for the Revise F65 reform to the ICD revision process.

Introduction

In accordance with this second invitation from WHO, additional scientific and political support follows for the Revise F65 sexual rights reform, consisting of research, empirical data, official national health decisions, law commissions and consultative statements, expert opinions, testimony and careful considerations from mental health professionals, researchers, historians, national health bodies and acknowledged fetish- and BDSM authorities.

In messages to WHO’s Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed February 4, 2010 and May 20, 2011, respectively, Revise F65 informed that Norway (Revise F65, 2010c) and Finland (Revise F65, 2011b), have completely removed their national versions of five SM and fetish diagnoses. Sweden removed six diagnoses of sexual behaviours in 2009 (Revise F65, 2008), among them the same classifications as Norway and Finland deleted. Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Politiken, 1995:A7).

Norway and Finland removed the following diagnoses February 1, 2010 and May 12, 2011, respectively:

F65.0 Fetishism
F65.1 Fetishistic transvestism
F65.5 Sadomasochism
F65.6 Multiple disorders of sexual preference
F64.1 Dual-role transvestism

Sweden, January 1, 2009 removed the following diagnoses:

F65.0 Fetishism
F65.1 Fetishistic transvestism
F65.5 Sadomasochism
F65.6 Multiple disorders of sexual preference
F64.1 Dual-role transvestism
F64.2 Gender identity disorder in youth
(Note: Revise F65 and Norwegian health authorities did not recommend deleting the F64.2 diagnosis because it may possibly give rights to children for important medical care).

Denmark, August 19, 1994 and May 1, 1995 respectively, removed the diagnoses:

F64.1 Dual-role transvestism
F65.5 Sadomasochism

Norwegian authorities describe BDSM and fetish as ‘sexual identities’. Finnish health authorities say that fetish/SM “has to do with sexual orientation”. The Swedish National Board of Health and Welfare says that as a fetishist or a BDSM practitioner, “You are not diseased. You are not perverse. You are a fully valued citizen!”

Definitions

The following terms are being used synonymously: ‘sadomasochism’, ‘SM’, ‘S/M’, and ‘BDSM’. They denote the phenomenon of consensual power exchange between adults.

Sigmund Freud connected the concepts of ‘sadism’ and ‘masochism’ into ‘sadomasochism’ in 1938 (Moser & Madeson, 1996:23). The concept of ‘BDSM’ was introduced in 1991 as a substitute for ‘sadomasochism’ which was often associated with an outdated notion of mental illness. While ‘sadomasochism’ is often abbreviated to ‘SM’, the acronym ‘BDSM’ implies a wider definition of three activities which may, but does not always, occur within sadomasochistic practice: ‘Bondage and Discipline’ (BD), ‘Dominance and Submission’ (DS), and ‘Sadism and Masochism’ (SM) (Ernulf & Innala, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Synonymously with ‘sadist’ and ‘masochist’, we will use the terms ‘dominant’ and ‘submissive’, ‘master’ and ‘slave’, ‘giver’ and ‘receiver’, ‘S’ and ‘M’, plus ‘top’ and ‘bottom’. ‘Leathermen’ may be used synonymously with ‘homosexuals into fetish and BDSM’.

‘SM or fetish orientation’ (Levitt et al., 1994:472; Wagenheim, 1998; Moser 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007) includes inclination or interest for BDSM and fetishism.

We define ‘fetishism’ as a sexual orientation characterized by the desire for seeing, hearing, smelling, tasting or touching certain objects, pieces of clothing or body parts of a real or imagined partner.

The terms ‘Transvestic Fetishism’ and ‘Fetishistic transvestism’ are used interchangeably. The former is the DSM term which is widely used for research purposes, the latter is the ICD term supposedly used in diagnostic practices world wide.

Sadomasochism was normative before Krafft-Ebing

According to the American historian and sexologist Vern Bullough, sadomasochism was neither classified as a sickness nor a sin before the Austro-German psychiatrist Richard von Krafft-Ebing published the book ’Psychopathia sexualis’ in 1886 (Bullough & Bullough, 1977:210; Moser, 1999b). Bullough documents that our Christian cultural tradition is permeated with sadomasochistic behavior and that Krafft-Ebing constructed a new pathology of a behaviour which had been endemic and normative in Western culture (Bullough, Dixon & Dixon (1994:59,58).

Both physical and mental pain were important in the Judaeo-Christian tradition and punishment was best if the one who did the punishing did so on a person he loved. ”Accompanying the suffering were ecstatic visions which involved a ’high’ similar to what some participants in sado-masochistic activities of today recount” (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:57,54).

The Christian ideology accepting both pain and suffering as necessary has long made the Western world prone to accept and tolerate a wide variety of behaviors which have come to be called sadomasochistic but which before the term was coined were more or less normative in our culture. ”Krafft-Ebing, without quite knowing it, made much of Western history a study of pathological behaviour” (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:51-59).

This view is supported by a submission to the British Home Office (Slemmings, 2005):
”The history of modern prejudice against BDSM appears to date back to the publication of Psychopathia Sexualis by Richard von Krafft-Ebing in 1886. Prior to this date BDSM appears to have been accepted as an eccentricity (especially among the rich) and as a form of non-penetrative ‘safe sex’ at a time when syphilis was still a killer disease. Among the working classes the sexual act itself was often referred to as “a bit of slap and tickle” which implies BDSM was also acknowledged and practised even by the poor and less well educated.”

Degeneration, perversion, and moralistic hierarchy

Krafft-Ebing constructed the terms ‘sadism’ and ‘masochism’ from the authors Marquis de Sade and Leopold von Sacher-Masoch. In a letter to Krafft-Ebing Sacher-Masoch fruitlessly objected to the misuse of his family name (Moser & Madeson, 1996:22).

According to Thompson (1994:20), Krafft-Ebing’s theory was based on “a Victorian stereotype about male and female sexual responses”. According to Krafft-Ebing sadism was a pathological intensification of the masculine character and masochism a pathological degeneration of the distinctive psychical peculiarities of women (Bullough, Dixon, & Dixon, 1994:48).

In 1879 Krafft-Ebing wrote ’Lehrbuch der Psychiatrie’ that became ’the German bible of degeneration theory’.

He described sadism and masochism in terms of the theory of degeneration as published by Bénédict Morel. This stated that characteristics such as perversions can be inherited (Morel, 1857). In 1886, Dr. Krafft-Ebing defined SM as ‘a disturbance in the evolution of the psychosexual processes sprouting from the soil of psychical degeneration‘.

Even though Freud rejected the degeneration theory of Morel and Krafft-Ebing, and made his own theory of psychoanalysis, the doctrine of degeneration, according to Sulloway (1979:297), was long retained as a coordinate concept by many, including Freud. Freud also adhered to Krafft-Ebing’s concept of perversion and developed it further.

After 1933 degeneration became a part of the Nazi ideology (Shorter, 1997:102). The first social circles of heterosexual sadomasochists in the USA can be traced back to sexual refugees from Nazi Germany (USA Today, 2002).

“Those who combine homosexuality with sadistic and masochistic aberrations are among the cruelest people who walk this earth. In ancient times they found employment as professional torturers and executioners. More recently they filled the ranks of Hitler’s Gestapo and SS” (Reuben, 1969:135). In other words, Reuben is talking about a “double perversion” and so did several other educators. US psychiatrist Dr. David Reuben is probably the most well known. The title of his book ‘Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask)’ was one of the first sex manuals that entered mainstream culture in the 1960s, and it had a profound effect on sex education and in liberalizing attitudes towards sex. It was the most popular non-fiction book of its era and became part of the Sexual Revolution of modern America. The book was translated into 54 languages and sold in 52 countries and ultimately reached more than 150 million readers. In 1972 it was parodied by Woody Allen in the comedy film of the same name. The chapter on male homosexuality has received much criticism for perpetuating stereotypes and negative images of gay men as sex obsessed beings, of homosexual expression of sexuality as almost entirely impersonal, and of abusive “butch-queen” relationships as being typical where relationships exist at all. The author asserts very clearly that he considers homosexuality to be a perversion. Also calling into question the objectivity and usefulness of the book is its assertion that all prostitutes are lesbians and all lesbians are prostitutes.

The American National Organization for Women (NOW,) that initially condemned SM lesbians as perverse, removed their 20 years old official policy against SM from their ‘Delineation of Lesbian Rights’ policy in 1999 (Wright, 2006).

The feminist writer and cultural anthropologist Gayle S. Rubin Ph.D., observed that sexual identities are arranged in a hierarchical system ranging from monogamous married heterosexuality at the top to sex workers, sadomasochists, fetishists and those who desire across generational boundaries at the bottom. Those at the top of the hierarchy are privileged while those at the bottom are stigmatized and punished (Rubin, 1984/1993). Tiefer (1997) noted in her essay, ‘Towards a Feminist Sex Therapy’: “By ignoring the social context of sexuality, the DSM nomenclature perpetuates a dangerously naive and false vision of how sex really works,” separating what Gayle Rubin (1984) once called “the charmed circle [of] good, normal, natural, blessed sexuality” from “the outer limits [of] bad, abnormal, unnatural, damned sexuality.”

Prejudice disguised as science

The american psychoanalyst and researcher Robert Stoller (Stoller, 1991), cautioned his fellow psychoanalysts against accepting as facts about sadomasochism a set of assumptions made plausible by repetition but based on very little evidence.

He noted: “…psychoanalysts, Freud included, cooked up a soup with too few ingredients. For me, most psychoanalytic theories of sadism and masochism are boiled water masquerading as gourmet’s delight….Until recently, before loading up on facts, I had no reason to doubt the psychiatric and psychoanalytic wisdom… But then I began meeting sadomasochists…” (Stoller, 1991:9,21)

Stoller described how he changed his mind after having studied bondage and SM houses in California. “Presuming that almost everyone else is as I was, it may interest you to note my change in attitude”… “So, though I found my informants’ games unappealing (just as they may find our ‘vanilla’ practices), I no longer extrapolate and think these people are freaks” (p. 21). ”Psychoanalytic explanations will have to be more precise, more anchored in clinical data, and more modest…. it is immoral for psychoanalysts to hide their moralizing in jargon-soaked theory…. when we have little or no evidence, we do best, regarding theory making, to tread lightly, and…when we recognize the low quality of our evidence, we should go out and collect better evidence….” (Stoller 1991:9,21).

The National Coalition of Sexual Freedom (NCSF) criticizes the DSM for not considering the latest research: “Because the scientific evidence contradicts the statements currently within the DSM, we must conclude that the interpretation of the Paraphilias criteria has been politically – not scientifically – based.” “Because of this, BDSM practitioners, fetishists and cross-dressers are subject to bias, discrimination and social sanctions without any scientific basis” (NCSF, 2010).

Victorian stereotypes in the media

Charlotte Ovesson points out that Krafft-Ebing’s outdated theories are still alive in Swedish reference books (Herburt, 2009) and daily newspapers. She describes this thoroughly in a social psychological oriented sociological study (Ovesson, 2011:37,44).

Words are manipulated, and quotes are taken out of context to increase sales and to promote the stereotype of the unpredictable male sadist without moral limits (Ovesson, 2011:26,31,33,37). Phrases like “violent sex”, “torture”, and “sex torture networks” are being used regardless of consent or non consent (Ovesson, 2011:37).

The media also construct a stereotype of the woman as a victim even though she participated actively and voluntarily in the SM relationship (Ovesson, 2011:23). At the same time dominant women are non existing and women enjoying SM sex are made invisible in the spirit of the victorian stereotype (Ovesson, 2011:32,40,44).

Even where sadomasochism is described positively it is evident that it is considered as a deviation from the heteronormative sexuality (Ovesson, 2011:35). Due to internalized shame, many SM people retain the stereotypes by repeating the prejudices. The word ‘sadomasochism’ is being used in reports about accidents and crimes that have nothing to do with sadomasochism (Ovesson, 2011:34).

The confounding of SM with violence also permeates dictionaries and encyclopedias. In a study of sadomasochism in Swedish reference books 1876-2006, Kim Herburt at the Historical Faculty at the University of Stockholm points out how the reference books seldom describe sadomasochism within a consensual context (Ovesson, 2011:6; Herburt, 2009:418,419).

Nowhere was it clearly stated that sadomasochism and other sexual deviations were illnesses, but they were described in the same way as illnesses because causes and treatments were part of the articles. The reader will therefore interpret the described phenomena as illnesses (Herburt, 2009:417; Ovesson, 2011:6).

Research on pathology

The Revise F65 literature review shows that regardless of how the research is conducted, whether qualitative, quantitative, via telephone, via Internet, or by face to face interviews, there is the following tendency: sadomasochists do not have any more psychopathology than others. This is supported for example by Gosselin and Wilson (1980). They did not find anything pathological about the SM group. SM people did not display particularly high guilt levels nor were they more obsessional than other people. Breslow, Evans, & Langley (1985) also found SM play practitioners to be non-pathological. “These figures do not indicate that depression plays any greater part in the lives of sadomasochists than it does in non-sadomasochist’s lives. It can be concluded that, on the whole, sadomasochists seem to have accepted their SM interest” (Breslow, 1999). Breslow underlines that there is no typical sadomasochist. “The average sadomasochist is unremarkable, he or she is just like anyone else, with the one exception of having an interest in SM” (Breslow, 1999).

A lack of psychopathology is corroborated in studies by Miale (1986), Moser & Levitt (1987/1995:109), Sandnabba et al. (1999), Spengler (1977), Levitt et al. (1994), Sandnabba et al. (2002), Damon (2003), and Stiles et al. (2007).

Connolly et al. (2006), among a group with bondage and sadomasochistic interests (BDSM) showed that “no evidence was found to support the notion that major disorders — including depression, anxiety, mania/bipolarity, and obsessive-compulsivity — are more prevalent among the sample of individuals with BDSM interests than among members of the general population” (Connolly et al., 2006:117). Of special interest is the Connolly investigation of personality disorders. ”Paranoia and borderline pathology, the severe personality disorders described in the psychoanalytic literature as ubiquitous among BDSM practitioners, were remarkable in their absence from this sample” (Connolly et al., 2006:108). However, “While this finding does not support those psychoanalytic notions that imply a narcissistic personality structure is present in all, or even most, it does point to the likelihood that some BDSM practitioners (in this case 30.23%) are ‘clinically significant’ on this measure, indicating the presence of greater-than-average levels of narcissistic features and possibly suffer from narcissistic personality disorder” (Connolly et al., 2006:108). There was also evidence of a significantly higher level of histrionic features compared with general population estimates. The authors caution against interpreting this as pathology in the BDSM population, for example: “It has been noted that people in the Los Angeles BDSM community meet frequently for ‘play parties’ in which a high level of exhibitionism is deemed appropriate” (Connolly et al., 2006:109). On dissociative identity disorder (DID): “there is no evidence of a higher-than-average likelihood of DID” (Connolly et al., 2006:110). As with all other research there are methodological issues and the authors of this study have a thorough discussion about it. They conducted a very high number of comparisons: “After conducting over 100 statistical comparisons, a significant result on one or more disorders seemed almost guaranteed on the basis of chance alone” (Connolly et al., 2006:111).

Schmidt (1995) and Schmidt, Schiavi, Schover, Segraves, and Wise (1998) on the DSM-IV Sexual Disorders Workgroup reported that literature reviews completed for DSM-IV revealed a paucity of data supporting the scientific conceptual underpinning of current diagnostic terminology for sexual psychopathology. McConaghy (1999) suggested that, in view of the lack of a relationship of SM with psychiatric pathology, that sadomasochism, like homosexuality, should not be classified as a DSM disorder.

There is more information on the Revise website (Revise F65, 2009k). While the situation is better now than it was in 1998, we acknowledge there is still a paucity of data and that more research is welcome.

Health promoting sexuality

An early sexual rights reform advocate, the Swedish psychiatrist, Lars Ullerstam had a book published about the sexual minorities, including homosexuality, fetishism, transvestism, SM, as well as other ‘perversions’ that don’t harm anybody. He argues in length for the rights of these people to enjoy their sexuality: “One more thing we can be dead certain of: the “perversions” allow considerable chances to achieve human happiness. And therefore the “perversions” are in themselves good, and therefore they ought to be encouraged” (Ullerstam, 1966:43)

Even though Moser & Madeson (1996:40) and Breslow (1999) warn against probable sampling bias, research indicates that sadomasochists are well educated with higher income than the average population (Breslow et al., 1985; Moser & Levitt, 1987/1995; Levitt et al., 1994; Sandnabba et al., 1999; Breslow, 1999; Alison et al., 2001; Haymore, 2002; Connolly, 2006:88).

A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, showed that BDSM may actually make men happier. Men into BDSM scored significantly better on a scale of psychological well-being than other men. BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse, coercion or anxiety than other Australians. “This seems to imply that these men are actually happier as a result of their behaviour, though we’re not sure why”, said Dr. Juliet Richters, of the University of New South Wales. “It might just be that they’re more in harmony with themselves because they’re into something unusual and are comfortable with that. There’s a lot to be said for accepting who you are” (Richters et al., 2007, 2008).

The implication of two studies by Sagarin et al. (2009) into hormonal changes associated with sadomasochistic activities including spanking, bondage and flogging, at the Northern Illinois University, suggests that it could bring consenting couples closer together. The increases in relationship closeness combined with the displays of caring and affection observed as part of the SM activities offer support for the modern view that SM, when performed consensually, has the potential to increase intimacy between participants. This result is supported by a qualitative study by Thomsen (2002). Several SM techniques were helpful in gaining comfort with sexual intimacy, including control/power role play, communication, trust, a sense of safety, mutual respect, an emotional bond/intimacy, and being able to get in touch with one’s body. Respondents also gained self-esteem, self-respect, and knowledge of one’s self all of which are vital to achieving comfort with sexual intimacy. Cutler (2003) and Panter (1999) also found that SM participants use SM scenes to increase the intimacy of their relationships and experience a greater sense of personal and interpersonal empowerment.


ICD Revision White Paper
Revise F65’s first report to the World Health Organization, September 24, 2009.

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006). The ICD Diagnoses of Fetishism and Sadomasochism.  In P.J. Kleinplatz and C. Moser (Eds.). Sadomasochism, Powerful Pleasures (pp. 243-262). Published simultaniously in The Journal of Homosexuality, Volume 50, Issue 2&3, May 2006.

Odd Reiersøl is educated as a psychologist at the University of Oslo. He has been working at Solverv Psychotherapy Institute in Oslo for the last 23 years as a psychotherapist with adults, couples and groups as well as educating other professionals. He also has a university degree in mathematics and mathematical statistics.

Svein Skeid is the leader of Revise F65, and has been working with gay and BDSM human rights for 30 years. He has been awarded prizes several times, included ‘Gay Person of the Year Award’ in 2003, the greatist honor of the Norwegian gay movement.

The Revise F65 project was established in 1996 with a mandate from the Norwegian National LGBT Association of lesbians, gays, bisexuals and transgenders (LLH). Revise F65 consists of gay and straight BDSM human rights organizations as well as mental health professionals. The purpose of Revise F65 is to remove Sadomasochism, Fetishism, Fetishistic Transvestism and Transvestism as psychiatric diagnoses from the International Classification of Diseases (ICD) published by the World Health Organization (WHO).

 

<!–nextpage–>

SM versus violence

The Canadian researchers Cross and Matheson (2006:144-145) found no evidence for Krafft-Ebing’s claim that masochists suffer from psychiatric illness or that SM sadists are antisocial or violent (Krafft-Ebing, 1886/1965). They neither found any support for Freud’s theory about self mutilating masochists or id-driven psychopathic SM sadists (Freud, 1900/1954, 1906/1953, 1924/1961).

‘The Leatherman’s Handbook’ by Larry Townsend was the first pioneer book that describes the psychology, communication and precautions in SM. In this way he gave the first safety rules that have been carried on for generations of gay leather men world wide. Townsend points out that emotional involvement is just as prevalent in SM as in other sexual relationships, that empathy is “the key to the game” and that the S’s “degree of insight into the M’s responses will make or break the scene” (Townsend, 1972:28).

A study by Weinberg (1994/1995) of the type and nature of SM play practices, revealed the importance of control in SM play, as well as mutual concern among its practitioners. The actual power in BDSM may lie with the ‘bottom’, who typically creates the script, or at least sets the boundaries, by which the S&M practitioners play.

The researchers Ernulf and Innala (1995) observed discussions among individuals with such interests, one of whom described the goal of “hyperdominants“. “A good top is an empathetic person who knows how to tell with the least possible feedback exactly what will blow the bottom’s mind. The top enjoys his pleasure vicariously” (Ernulf & Innala, 1995:644).

Luc Granger, Ph.D., head of the Department of Psychology at the University of Montreal, created an intensive treatment program for sexual aggressors in La Macaza Prison in Quebec; he has also conducted research on the S&M community. “They are very separate populations,” he says (Apostolides, 1999)

Fedoroff, Paul J. MD (2008:644,637) points out that sexual sadism is a heterogeneous phenomenon and sexual sadism within the context of mutual consent should not be mistaken for acts of sexual violence or aggression. “Sexual arousal from consensual interactions that include domination should be distinguished from nonconsensual sex acts.”

While consensual sexual sadomasochism may include 5-10 percent of the population (Revise F65, 2009g), ‘‘virtually all of the published papers using DSM criteria for Sexual Sadism have been done on studies of forensic populations’’ (Krueger, 2010). Even if Krueger doesn’t want to remove any diagnoses, in a report for the forthcoming DSM-V, he stresses that it is important “to distinguish individuals practicing S & M as part of consensual sexual activity from individuals who have been arrested for such activity and are in the forensic system”. “One might anticipate that therapy for those practicing S & M may involve issues other than their S & M or involve ‘‘normalizing’’ (i.e., making acceptable) their sexual fantasies or behavior (Kleinplatz & Moser, 2004; Nichols, 2006). With forensic populations, the focus would be on controlling or suppressing sadistic arousal and behavior (Krueger & Kaplan, 2002)”.

Park Elliot Dietz is a forensic psychologist who consistently tries to point out the absurdity of the link between S/M devotees and psychotic criminals. According to Dietz (1990), there are five main differences between psychotic sadistic serial murderers and SM devotees:

1. Psychotics search for unwilling partners. S/M devotees use a ‘safeword’ that the submissive can say at any time to end the scene, thus the submissive retains real control throughout the encounter.

2. Psychotics force their acts on the victim rather than aiming at pleasing the submissive (as in S/M). The psychotic sadistic acts are quite different from S/M practices, and usually include: forced anal penetration, forced fellatio, or violent vaginal-penetration with various foreign objects – rather than the penis.

3. The sadistic offenders’ demeanor is diametrically opposed to S/M devotees: usually the psychotic is detached and unemotional throughout the torture, while the S/M dominant appears to achieve a “high” or pleasure equivalent during the scene.

4. Psychotic criminals torture their victims, inflicting serious and permanent injury, trying to arouse terror in their victims. S/M devotees skillfully enhance the sexual arousal of their partner, following the rules and guidelines that were established before the scene, thus creating only the illusion that the submissive is not in control.

5. Psychotics usually have a past history of sexual crimes such as rape or incest. S/M devotees are average people who typically don’t have criminal pasts.

John K. Noyes, Ph.D. sees SM play as symbolic acts in the form of staged aggression, a kind of consensual play or acting, as distinguished from actual aggression in the form of violent, nonconsensual behavior. “As a staged aggression, it may even be in a position to defuse social violence and to put forward alternative and socially viable models of coping with aggression in a manner that minimizes its negative effects” (Noyes, 1997:30).

The sociologists took their lead from the anthropologist Paul Gebhard, whose 1969 essay ‘Fetishism and Sadomasochism’ undermined the idea of individual pathology by pointing to sadomasochism’s cultural roots, and the futility of defining a widespread and diffuse sexual practice by reference to a few “extreme” examples. He stated that S/M practices were “only prevalent in its organized form in literate societies full of symbolic meanings.” This means that far from being a manifestation of a base instinct, sadomasochism required a considerable amount of intelligence and organization (Gebhard, 1969/1995).

In a manuscript dated May 11, 1955, the Australian composer, pianist and self-documented sadomasochist Percy Grainger wrote: “Flagellantic interests may be grouped together with such games as football, wrestling, boxing in this respect: they all represent something that originally was harsh, cruel, violent and destructive, but which have now become playful rather than cruel, teasing rather than destructive, friendly rather than hostile. In other words, they are typical of a world that has shed much of its warlikeness and become really peaceable, that has replaced competition and hostility with comradeship and co-operation” (Grainger, 1955/1999).

See also: SM versus abuse (Revise F65, 2007).

Pleasure and pain

The British psychologist and medical doctor Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) was among the first who understood that SM practitioners are seeking pleasure, not pain. He also understood that sadomasochistic practices are confined to consensual situations. Among supporters of these viewpoints were (Thomsen, 2002), Iwan Bloch (Bloch, 1933/1994), and Theodor Reik (Reik, 1940, 1941).

Morphine receptors in the brain have been known since the 1970s; these are designed to receive endorphins, morphine-like substances produced by the body that are both powerful pain-killers and antidepressants (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50). The American medical doctor Lawrence Mass was wondering if the newly discovered endorphins could influence SM interactions (Mass, 1979:292). The Canadian writer, Geoff Mains, introduced the notion of endorphins as a critical component of S/M sexuality (Mains, 1984:11,64). The Danish psychiatrist Birgit Johansen, in her book “Smertens lyst” (The pleasure of pain), pointed out how the painkilling endorphins can be a possible explanation for the pain management in sadomasochists (Johansen, 1990).

Professor Emerita, Beverly Whipple PhD, and her colleagues in the 1980s did research on women, sex and pain. They found that sexual stimulation elevates pain threshold by 40 per cent and over 100 per cent during an orgasm (Whipple, 1986). Before orgasm, oxytocin, which is released from the brain, surges up to five times the normal level, which in turn causes the release of endorphins, our natural pain-killing hormones. In addition to decreasing pain, endorphins produce a spiritually elevating effect and positive perception of the environment. Most surveys are done with women, but it is certain that the pain threshold before and after an orgasm is elevated in both men and women, according to Specialist in Neurology Per Olov Lundberg, MD, PhD (VG, 2002).

Even anticipation of pain can activate a general physiological arousal which can be channelled into sexual feelings or be regarded as such by its participants. Weinberg, Williams and Moser (1984) argued that whether pain was real or apparent, light or heavy, was not important to their definition but only to the interpretation that the participants put upon it. Their definition gives as much emphasis to the psychological as to the physical (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50).

The balance between pleasure and pain is dependent on the situation. In a philosophical dissertation at Vanderbilt University, Nashville Tennessee, Ramsour (2002) points out that the only pain that works is what is thoroughly planned and with the correct dosage. The masochist does not gain pleasure or sexual satisfaction from accidental pain. Sadomasochists do not obtain more pleasure than others by visiting the dentist. The intensity of the pain does not determine the pleasure, but the individual balance between pain and pleasure (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50; Reiersøl & Skeid, 2010).

Research by Alison et al. (2001:10) indicate that tops used flagellation as a method of administering pain rather than as a way to inflict humiliation: “for the gay male group the administration and reception of pain was a more intense and real perception and that the symbolic representation of pain (humiliation) was more important for the women and the heterosexual men.”

What SM can teach us

However, most other authors point out that contrary to pain, dominance and submission or power exchange is the essence of SM/BDSM (Gebhard, 1969; Califia, 1979; Scott, 1980/1998; Kamel, 1983; Scoville, 1984; Ernulf & Innala, 1995; Cross, 1998; Weinberg, 2006:33; Cross & Matheson, 2006:158). “Pain is not the central or guiding principle of S&M. Indeed, it is not even essential to sadomasochistic activities” (Baumeister, 1988a:37; Weinberg, 1995:291). “Pain is far from unknown in S&M, but the pain is secondary” (Vail & Goode, 2007:202).

This research indicates that pain is only one of several ways to stage the illusion of dominance and submission. “The only power he’s got is what I let him have”, one of the participants in a study commented. And one master said: “To say I have the power and the control is misleading. We are out to please each other” (Cross & Matheson, 2006:157). In order to emphasize his/her authority, it is not uncommon for the master to push the limits a little to add a feeling of authenticity to the scene (Weinberg, 2006:34).

But as the examples cited above indicate, the participants do not regard the role playing as “real” (Weinberg, 2006:33). Both the power of fantasy and a mutually agreed upon definition are required to fulfill the illusion that the receiver is under total control of the master (Weinberg, 1995:300; Magill, 1982; Brodsky, 1993; Sandnabba et al., 1999; Lee, 1979:87,92).

“The imitation of humiliation is carefully constructed never to produce true humiliation. The imitation of trauma, such as when being humiliated is enacted, is not traumatic. Constant, high attention to one’s partner’s experience is more caring and safer than the blundering, ignorant, noncommunicating obtuseness that governs so many “normal” people’s erotic motions” (Stoller, 1991:21).

Besides pain, for example bondage, various fetishes and responsibility and care on part of the (almost parental) sadist may be used to maintain the illusion of a power and status differential (Cross og Matheson, 2006:157; Reiersøl & Skeid, 2010:313). In line with the results of their research, Sagarin et al. (2009) state that various aspects of care and intimacy are present at every stage in BDSM (foreplay, interaction and aftercare).

SM is symbolic power playing where the receiver as an equal partner voluntarily transfers control to the master. The master takes and administrates the control, while adapting to the wishes and reactions of the receiver (Reiersøl & Skeid, 2010; Moser, 1988:50; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Baumeister, 1988b; Brame et al., 1993; Miller & Devon, 1995; Hoople, 1996).

Furthermore, Weinberg (2006:33) states that “sadomasochistic scenes are both consensual and collaboratively produced (Baumeister, 1988b; Hoople, 1996; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980). What may appear to the uninitiated observer to be spontaneous behavior is often carefully planned.” “All parties to the interaction must agree to participate. Forced participation is not acceptable within the subculture; it is only the illusion that individuals are coerced that is approved by sadomasochists” (Weinberg, 2006:34).

As expressed by the American author Annalee Newitz: “Games in which power is exchanged, granted and, most importantly, controlled, can teach players how power works and what it means to defy it. As experienced players often report, S/M games are as much about trusting your partner(s) to take or relinquish power as they are about shiny boots and luscious whips. It’s for this reason that theories of consent are at the very core of S/M thought” (Newitz, 2000).

The researchers Patricia A. Cross Ph.D. and Kim Matheson Ph.D. (Cross & Matheson, 2006:147) found no evidence for Baumeister’s contention that masochists were more inclined to engage in escapist behaviors such as drug-taking, day-dreaming, or fantasizing than the comparison group (Baumeister, 1988a, 1989). Breslow (1999): There is a myth that masochists are high level corporate executives who need to be dominated and humiliated in order to help relieve business pressures. The people responding to the questionnaire had a large range of occupations, including, but not limited to: Medical doctors, lawyers, college professors, psychologists, social workers, fireman, policeman, carpenters, computer programmers, communication systems analysts, forest service employees, members of the armed forces, artists, housewives, clerks, postal employees, as well as welfare recipients, etc. Although a myth exists that SM interests are limited to corporate executives who have high pressure jobs and need SM to “unwind,” or “relax,” it is apparent from this list that sadomasochists have a variety of occupations, which range across all socioeconomic groups.

According to Reiersøl & Skeid (2010) both the dominant and the submissive must be involved in all the phases of foreplay, interaction and aftercare to achieve the important balance of safety and excitement (Pagh, 1985:56, Mains, 1984:65; Califia, 1979; Kamel, 1980; Lee, 1979; Weinberg, 1995:294). During the foreplay, or negotiation phase, security procedures, personal limits and safe words are agreed upon, so that the game can be interrupted in case something feels wrong to either party (Moser, 1998; Califia-Rice, 1994/2000, 1993/2002; Miller, 1995; Wiseman, 1996). This phase may also be non verbal, communicated by clothing, body language and various signals. 90 percent of the communication that takes place during the interaction phase is probably non visible for the uninitiated. The authority of the master is dependent upon her ability to empathize and communicate, as well as knowledge about what turns the partner on. The aftercare, or the landing phase, gives an opportunity to evaluate the session, for example by talking and cuddling to get grounded after the high that was produced by the endorphins during the interaction phase.

The author Annalee Newitz writes: “It’s from S/M theory that we’ve developed the concept of ‘safe words’: established phrases that signal the end of a scene (many people use the easy-to-remember ‘yellow’ to request a slow down, and ‘red’ for stop). But more importantly, S/M theory has inaugurated a whole new way of engaging in sexual communication. In the S/M community, communication is at the root of all sexual satisfaction” (Newitz, 2000).

Charlotte Ovesson writes in her study of sadomasochism in Swedish daily newspapers, 2007-2011, that “when sadomasochism is regarded as sick, that is a problem for those who are sadomasochists, but it is also a problem for the rest of society that does not learn what people with a non normative sexuality know” (Ovesson, 2011:28). Clinical psychologist Edith Thomsen Ph.D. thinks that society could learn a lot by listening to SM negotiation, because it applies to sex in general just as much as to SM (Thomsen, 2002).

The australian writer, broadcaster and researcher Kath Albury Ph. D., points out how “the practice of BDSM offers heterosexual women a structure for sexual negotiation that can also be seen to undermine the conventions of compulsory heterosexuality. ”Unlike the high level of risks — of unplanned pregnancy, STIs, regret or insufficient consent — involved in traditional heterosex, where sex ‘just happens’ (Holland et al, 1998), BDSM is generally expected to involve advanced negotiation and preagreed signals (i.e., a ‘safeword’) to indicate slow down or stop (Califia-Rice, 2000, 2002; Miller, 1995; Wiseman, 1998). This participatory approach offers a radical alternative to relationships, sexual or otherwise, in our lives in which we do not feel empowered to negotiate, sexual or otherwise (Albury, 2002:176-181). Summary by Heckert (2005:25).

SM and equality

Unlike Krafft-Ebing, Sigmund Freud saw sadism and masochism as being two forms of the same entity, and he noted that they were often found in the same person. Sadism and masochism are flexible roles where the sadist and the masochist often switch the dominance during the interaction, depending on the type of activity, from time to time, or as a means of personal development (Freud, 1938:570; Weinberg & Kamel, 1995b:17; Miller & Devon, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

According to Weinberg (1995:293) many authors have found that a significant number of sadomasochists are flexible, with the ability to switch their chosen role. (Breslow et al. 1985; Moser and Levitt, 1987; Califia, 1979; Gebhard, 1969/1995; Kamel, 1980; Moser, 1988; Naerssen et al., 1987; Spengler, 1977; Weinberg, 1978/1995). Weinberg points out that for many people it seems like the content of the role play is essential and not the particular role that each participant takes (Weinberg, 1995:293).

“Pat Califia (Califia, 1979/1995) discusses the politics of society, men usually being the ones in positions of authority, and how in SM play that is not necessarily the case. She feels that is one of the reasons that many members of society, especially those with authority, dislike SM play” (Thomsen, 2002). Liz Highleyman (1997), argued that, “SM play involves interpersonal power exchange, which is diametrically opposed to real world authoritarian roles, which are typically unidirectional. One participant is always on top, and the other is always on the bottom. Except in rare circumstances, the victim of the cop, soldier, or warden does not have the opportunity to ‘exchange’ any power whatsoever” (Highleyman, 1997). Research on 184 Finnish sadomasochistically oriented individuals found that two-thirds indicated having much flexibility in being able to switch from masochistic to sadistic positions (Sandnabba et al., 2002).

The French philosopher, sociologist, historian and self-identified sadomasochist Michel Foucault emphasizes how SM differs from social power: “What characterized power is the fact that it is a strategic relation that has been stabilized through institutions. (Through) courts, codes and so on . . . the strategic relations of people are made rigid. The SM game is very interesting because it is a strategic relation, but it is always fluid. Of course, there are roles, but everybody knows very well that those roles can be reversed. Sometimes the scene begins with the master and slave, and at the end the slave has become the master. Or, even when the roles are stabilized, you know very well that it is always a game: either the rules are transgressed, or there is an agreement, either explicit or tacit, that makes them aware of certain boundaries” (Halperin, 1995:86; Gallagher, 1989/1994).

The European Fetish and SM movement has a long tradition working against racism and Nazism. For example, in 1998 the homosexual umbrella organization ECMC, with its 50 European member clubs clearly condemned “racist and Nazi attitudes, statements, actions, and membership in such anti democratic organizations”. Such manifestations are according to their objectives incompatible with membership in ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) (Revise F65, 2004f).

Tyler McCormick was elected International Mr. Leather 2010. McCormick, a female-to-male transgender man who uses a wheelchair, bested a field of 50 contestants, from across the U.S. and around the world. This is another example of non discrimination policies within the SM and fetish movement (Revise F65, 2010b:6).

Safe, sane and consensual

Weinberg, Falk, Lee and Kamel (1983) studied the SM environment in San Francisco and New York during a seven year period from 1976. They found that the SM community had developed their own techniques, rules, tenets, structures, language and organizations in order to reduce possible damage (Thompson, 1994:122).

Likewise, the clinical psychologist Edith Thomsen found in a qualitative study (Thomsen, 2002) how “the different techniques and activities involved with SM play are infused within a structure consisting of rules, that are mutually agreed upon in advance by the participants, and framed within a context of mores held by the SM community”.

Kama Sutra, written by Vatsysayana, year 100-400, described safe practice of several types of activity which we today can call sadomasochism: erotic striking, biting, scratching, and different accompanying cry of pain. According to Moser “SM behaviors are seen throughout history, dating back at least to ancient Egypt and the Hindu culture in India…” (Moser & Madeson 1996/1999:34). There is evidence of the masochistic side of SM play in the 1500s, in Europe, of its spreading during the 1600s, and being widespread by the 1700s” (Baumeister 1989/1997:9).

“In 1788, the French doctor Francois Amedee Doppet, at the end of his article “Das Beisseln und sein Auswirkung auf den Geschlechtstrieb”, gave safety tips for flagellants. This is the first known SM safety text in modern time.” (Leather History Timeline, 1999)

Larry Townsend who wrote “The Leatherman’s Handbook” in 1972 was the pioneer who described the psychology, communication and the safety rules in SM. Technical and psychological skills were transferred from experienced to inexperienced leathermen. Even though the value of Townsend’s book has been doubted, by for example Scott (1998:xi), he did give the first hints about security rules which have been taken, expanded, and carried further by later generations of leathermen (Townsend, 1972).

As a stigmatized minority within a minority, gay leathermen were hit hard by the AIDS crisis in the beginning of the 1980’s. Simultaneously the epidemic resulted in more focus on non-penetrative sexual practices as alternatives to unsafe sex. SM is relatively safe sex that does not produce children nor does it result in sexual diseases. The latter may have contributed to the increasing popularity of sadomasochism among homosexuals (Newitz, 2000).

In the wake of the AIDS epidemic, the American gay SM group GMSMA for the very first time used the phrase “safe, sane, consensual” in 1983. Since then “safe, sane, and consensual” has become one of several recognized moral ethical principles and cornerstones of SM activity (Stein, 2002; Revise F65, 2004e).

Townsend’s message about empathy and practical SM advice were expanded to contain prevention of HIV and AIDS. In Europe, the half hundred member clubs of the gay leather umbrella organization ECMC, European Confederation of Motorcycle Clubs, published Safer sex-manuals, in many countries financed by the national heath authorities. Switzerland and Norway were the first, in 1990 and 1991 respectively (Loge 70, 1990). In Norway, this cooperation with the health authorities was the first seed that in 2010 led to the repeal of the fetish and SM diagnoses. People are not protected against STDs by labelling them as ill (Revise F65, 1997).

BDSM women

According to Weinberg (2006:32), the assumption that there were few women in the BDSM culture has been rejected. There is an increasing amount of research on this issue (Alison et al., 2001; Moser and Levitt, 1987/1995). Breslow, Evans, & Langley (1985) reported a significant number of women in the SM subculture. By combining the data of Breslow et al. (1985) and Levitt et al. (1994), a ratio of four male masochists to each female masochist was found (Moser & Kleinplatz, 2005). Fedoroff (2008:640) argues that “surveys have found no difference in frequency of sadistic fantasies in men and women.” On an internet questionnaire of 6997 Fetish/BDSM practitioners, 43 percent were female and 57 percent male (Brame, 2000). In the national Norwegian fetish and SM association SMil Norway 40 per cent of the 356 members are female (SMil-Norge, 2010).

Breslow (1999) pointed out that the Freudian myth that women don’t have SM interests doesn’t stand up to examination. ”It is evident that there are enough SM women to allow many men and women to find each other and enter into long term relationships.” The Canadian researchers Cross, PhD and Matheson, PhD (2006:146) found no evidence suggesting that sadomasochists espoused anti-feminist, patriarchal values or traditional gender roles to a greater extent that the non-SM-group.

Female Fetishism

The ICD is stuck with the notion that fetishism is almost exclusively a male phenomenon. “Fetishism is limited almost exclusively to males” (from the diagnostic guidelines in the ICD-10).

Gamman and Makinen (1994) refer to numerous studies that document female fetishists. These authors have reviewed psychoanalytical reports. After extensive reading of clinical data they concluded: “women made up a significant number of the case studies cited and yet the clinicians each claimed their own female patient was a ‘rarity’” (Gamman and Makinen, 1994:6). “At least a third of the psychoanalytic literature we have looked at contains detailed references to women who fetishise” (Gamman and Makinen, 1994:96). They further claim that more examples of female fetishists have gone undetected. “This is because, on the whole, fetishists do not see their problem as abnormal; case studies tend to arise when a fetishist enters analysis because of some other personal problem” (Gamman and Makinen, 1994:98). They think that the “phallocentric” theory of fetishism in psychoanalysis contributes to the ignoring of female fetishism: “The primacy Freudian theory gives to the fear of castration and the phallic mother has, we feel, created a blindspot that prevents the analysts and psychologists from seeing the evidence in front of their own eyes” (Gamman and Makinen, 1994:98). Being psychoanalytically oriented themselves, they offer an alternative theory of the origin of fetishism based on conflict at the oral stage, resulting in separation anxiety which in turn can create fixation on certain objects that may be sexualized (Gamman and Makinen, 1994:117). A conflict at the oral stage could of course be at least as troublesome as at the phallic stage, but conflicts do not necessarily result in pathology. Neither do “fixations”. Developing fetishes might just as well be considered healthy adaptations.

Female fetishism is underestimated also because women traditionally, for cultural reasons, were more sexually inhibited than men. Women have in fact been regarded as non sexual. As women become more aware of their sexuality, they let themselves fantasize and take initiative to various types of sex. It is reasonable to assume that there will be a lot more evidence of female fetishists as the years pass by. Unfortunately there has been very little, if any, demographic research on fetishism.

There has been several studies on SM populations, but even in that area more research is needed. We have, in our experiences, encountered many fetishists, both men and women. In our experience it is not unusual that women get sexually turned on by wearing men’s clothing, for example male underwear.

The authors of the book Different Loving (Brame et al., 1993), say:

“We believe that both genders are equally likely to be fetishistic, but that from childhood on, men are apt to be more aware of the erotic connection because their arousal is visible. As adults they are more assertive in seeking out encounters and discussing the interest. Women are liable to be unaware of the connection between object or act and personal arousal. And since women are usually discouraged from acting on their sexual impulses, they probably are more likely to hide their desires, even from themselves” (pp. 360-361).

<!–nextpage–>

 


Discrimination

The American lesbian SM-group Female Trouble in Philadelphia in 1994 published the study “Violence against SM Women within the Lesbian Community” (The “Jad Keres Report”). Based on 539 questionnaires completed by lesbian sadomasochists, the study documents that 56% of them were subjected to some form of violence from vanilla lesbians because of their SM orientation (Jad Keres Report, 1994; LLC, 1998).

Even though it seems that women are more likely than men to be discriminated against, both men and women are targeted on a large scale. The NCSF Violence & Discrimination Survey, 1999, found that 1/3 of over 1000 leather/fetish/SM persons surveyed suffered violence, discrimination and persecution — losing their job or even their children because of their sexual lifestyle and identity (NCSF, 1999).

The most up to date and the largest material that we have found is an online, internet-based survey carried out by the National Coalition for Sexual Freedom with 3,058 respondents (NCSF, 2008), showed that 37.5% of the participants indicated that they had either been discriminated against, had experienced some form of harassment or violence, or had some form of harassment or discrimination aimed at their BDSM-leather-fetish-related business. 60% of the respondents were not ‘‘out’’ about their BDSM interests; the stress of being closeted and/or coming out promotes distress and impairment in these individuals, similar to that experienced by homosexuals. 11.3% of the total number of respondents reported being discriminated against by professional or personal service providers like medical doctors and mental health practitioners. The study included respondents from 41 countries, including Europe, in addition to the United States (83,4%). More women than men responded to the survey and more women than men were discriminated against (NCSF, 2008). Susan Wright states that “Legal complications and interpersonal difficulties are common consequences of the stigma and discrimination against BDSM practices.” “Pathologizing unusual sexual interests has led to increased discrimination and discouraged individuals from seeking treatment for physical and mental health problems” (Wright, 2010).

Revise F65 has written two reports, including case studies from Norway, that confirm the NCSF’s findings (Revise F65, 2004c; Revise F65, 2011a). The latter was submitted to the Norwegian Minister of Children, Equality and Social Inclusion, Audun Lysbakken, October 11, 2011.

NCSF’ finding that 60% of the respondents were not ‘‘out’’ about their BDSM interests, illustrate an important point about non visibility of the BDSM group. People in the pride parade in Oslo, 2011, typically wore masks as a protection against being identified. This is a problem when fighting against discrimination and for equal rights. We do not know how many of the BDSM people in Oslo who chose not to participate in the parade, were ashamed of showing themselves in public. But we do know that even though the diagnoses are removed from the Norwegian diagnostic register, there is still a danger of discrimination, for example in the work place. Shame is apparently a problem that is related to discrimination. When people are shamed by others, they often internalize that shame. This is particularly true for people in a group subject to discrimination. Knowledge on stigma (Goffman, 1963) shows that many psychological, physical, and social problems are not due to the person herself, but due to taboos, prejudices, and discrimination imposed by the surroundings (Reiersøl, 2002; Reiersøl & Skeid, 2010).

Repressed sexual desires and distress over BDSM interests may signify socially imposed, internalized BDSM negativity (Nichols, 2000) similar to feelings of shame and internalized homophobia sometimes experienced by gay clients (Nichols, 2006; Falco, 1991). Richters et al. (2008) point out that distress to BDSM participants also can be caused by legal persecution (Ridinger, 2006; White, 2006) or social or professional disapproval (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006). Double minorities are especially vulnerable. For example people who are both homosexual and fetishists may have to come out of at least two closets, first as homosexual, then as a fetishist, and maybe also as an SM practitioner (Reiersøl & Skeid, 2010).

Childhood trauma?

According to Powers (2007), various case studies have tried to show a connection between sadomasochism and pathological family relations during childhood (Blos, 1991; Blum, 1991), but these reports lack empirical data. Others have asserted that the majority of BDSM people have been subjected to childhood sexual abuse (Bass & Davis, 1998). Empirical studies indicate, however, that the frequency of SM people who report early damage or sexual abuse are about the same as for the rest of the population (Santilla et al., 2000; Brame, 2000; Moser, 2002). The SM group had not experienced more corporal punishment during childhood (Gosselin & Wilson, 1980). A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse or coercion or anxiety than other Australians. Researchers said the study helps break down the reigning stereotype that people into bondage and discipline were damaged as children and were therefore “dysfunctional” (Richters et al., 2007, 2008).

One would think that if sadomasochism is due to childhood trauma, the SM diagnosis would be applied more than it actually is. Information from Norwegian, Swedish and Finnish health authorities show that the diagnosis has virtually not been in use in modern time (Revise F65, 2005/2011). American studies show that out of a total of 446 million outpatient ambulatory consultations to therapists and medical doctors, not a single person was diagnosed with sexual sadism or sexual masochism (Krueger, 2010).

A study by Powers (2007) indicate that some participants find BDSM activities to be an empowering, erotic exploration that resolves emotional or physical pain from childhood abuse, physical disability and illness. While trauma is no more common in BDSM participants than in the general population, erotic encounters can lead to “transformative intrapsychic, spiritual and interpersonal growth” (Powers, 2007; Schnarch, 1991; Maltz, 1991). In this way, healing may occur via corrective emotional experiences that transform and reintegrate a participant’s relationship with the past (Kleinplatz, 2001). This should not be surprising since clinical work with survivors of child sexual abuse (Courtois, 1993) suggests techniques paralleling those described by observers and practitioners of BDSM play (Powers, 2007; Kleinplatz, 2006; Thomsen, 2002). Adult survivors of childhood sexual abuse have difficulty trusting others and often have a great need to be in control (Courtois, 1988). The consensual exploration of trust and control are two integral elements of most BDSM play that allow participants to discover sexuality in an environment that may feel safer to them. It allows participants to consensually redefine past and present trauma through new, positive experiences (Haines, 1999). BDSM play provides a structure in which the participants can experiment with sexual activities and emotional intimacy within specific boundaries to overcome inhibitions that have evolved from part interactions (Thomsen, 2002). This may allow them to achieve emotional and sexual communication in ways that they had not been previously able to obtain. A qualitative study of eight SM practitioners in long-term committed relationships showed that SM enactments can be healing tools and tools for transformations (Hoff, 2003).

Prejudiced therapists

Reiersøl and Skeid (2010) write in the Journal of Psychological Health Work that “therapists holding prejudiced attitudes towards BDSM are at best unable to help their clients. In the worst case, they risk making their patients worse. This situation is parallel to the problems that lesbians and homosexuals used to encounter within the health care system” (Revise F65, 2011a).

Quantitative and qualitative studies confirm that psychotherapists show negative, uninformed and judgmental attitudes towards SM practice. The negative attitudes ranged from the therapist asking ignorant and judgmental questions to instances of client abandonment. Some of the SM practitioners reported avoiding any reference to SM to their psychotherapist because they feared the therapist’s reaction (Hoff, 2003, 2009; Moser & Levitt, 1987/1995; Moser, 1988; Queen, 1996; Kolmes, Stock and Moser, 2006). The psychologist and sex-therapist Margareth Nichols (2006) found that stigma will cause the practitioner to narrow the focus of therapeutic interaction to the BDSM sexuality against the will or desire of the client. Moser (1999a) stated that “health care professionals cannot give top-notch care to someone whose lifestyle they don’t understand or don’t approve of. Sexual minorities cannot get the best that the health care system has to offer if they refuse to use that system, or if they withhold information out of fear or shame.”

Animal kingdom

(Wiseman, 1996:14: “If you think there’s such a thing as “natural” sex, consider the variety of sexual expression found among animals.”)
Not only are SM and fetishism natural parts of human diversity. SM-type behavior is known even in the animal world where Ford & Beach (1951) contend that biting and aggressive behavior are common. Kinsey et al. (1953) found SM-type behavior prevalent in animal cultures. They noted that twenty-four different mammals other than humans bite during coitus, and Gebhard (1976:163) concluded that “from a phylogenetic viewpoint, it is no surprise to find sadomasochism in human beings”. According to Bagemihl (1999) the animal kingdom embraces a whole spectrum of sexual behaviour like different kinds of fetishism, transgenderism, erotic biting and even non-violent play-fights.

Ethology: Sign Stimuli.

Research by Tinbergen and others showed that stimuli stronger than the naturally appearing sign stimulus may be more effective in releasing behavior. For example, oyster catchers and other birds prefer to sit on a huge super-normal egg rather than on a normal-sized egg. This phenomenon is seen in other types of intimate behavior among birds. For example, an artificial, super-normal model of the beak of a herring gull has been perceived as more attractive than the real one (Fantino & Logan, 1979). In our thinking this can be interpreted that fetishism is a phenomenon occurring not only among humans, but also among other species. That means that fetishism is not uncommon. Rather it is a natural variation that may occur depending on the kind of exposure an individual is subjected to.

Birgit Johansen is a Danish psychiatrist who wrote a book about fetishism, largely based on her own psychotherapy practice. One of her objectives is to normalize fetishism. She equates a fetish with an ‘erotic pleasure point’. Such pleasure points can be animate and inanimate objects, scenarios, behaviors and erotic zones in a person’s body. In her thinking, everybody is a fetishist to some extent. She sees nothing problematic about fetishism. To the extent that people may be bothered by their inclinations, she helps them accept their sexuality and sometimes expand their range of pleasure points for more satisfaction (Johansen, 1988).

Transvestic fetishism/Transvestism

Blanchard (2009) acknowledges implicitly that there are ego-syntonic well-adjusted transvestites. He still argues for keeping the diagnosis with some alterations.

In his reference list is a survey by Langstrom and Zucker (2005). The sample for the study consisted of 2450 randomly selected men and women aged 18 to 60 from the general population of Sweden who agreed to participate in a larger study of sexual attitudes and behaviours. Items concerning cross-dressing behaviours were embedded in the survey questionnaire. One item asked (the dependent variable): “Have you ever dressed in clothes pertaining to the opposite sex and become sexually aroused by this?”

A total of 2.8% (n = 36) of the men and 0.4% (n = 5) of the women reported that they had ever become sexually aroused by cross-dressing. Most of these men (85.7%) reported that they were only sexually attracted to women and none reported a main or exclusive attraction to men. Among the variables that were NOT significantly associated with cross-dressing behaviour among men were socioeconomic status, history of sexual victimization, satisfaction with life in general, psychological and physical health, or current psychiatric morbidity. Among the variables that were significantly associated with cross-dressing among men were being separated from parents during childhood, being easily sexually aroused, having same-sex sexual experiences, use of pornography, and masturbation frequency.

Blanchard is following a traditional basic assumption about a “syndrome” of Transvestism (also called Transvestic Fetishism) consisting of four elements. “These four elements are: (1) cross-dressing (2) associated with sexual arousal (3) in a biological male (4) with a heterosexual orientation. ”This clinical consensus is supported by the available epidemiological data (Langstrom & Zucker, 2005)” (quotes from Blanchard, 2009). While Langstrom’s study supports the notion that there are more men than women who fit the (1) and (2) criteria above, it does not, however, support the idea that this constitutes a syndrome or that it should be diagnosed. If a phenomenon is to be called a “syndrome”, there must be strong enough evidence that this phenomenon constitutes medical or psychiatric pathology. In our opinion this is not sufficiently substantiated in Langstrom’s article. Blanchard does not refer to any other “epidemiological data” in the article mentioned.

Potentially problematic results from this study were: “Transvestic fetishism also was strongly related to experiences of sexual arousal from using pain, spying on others having sex, and exposing one’s genitals to a stranger.” There is no clarity in the report of what this really means, if for example these strangers were informed, whether they consented or not. The authors point out some limitations of this study, and cautions about the fallacy of drawing conclusions about cause and effect. One could speculate that people who get specially easily sexually aroused are more likely than others to be sexually aroused by just about anything, including “exhibitionism” and “voyeurism”. There is no reason to believe that problematic sexual behaviors or transgressions originate in transvestism. We will also argue that people who may have their sexuality diagnosed may be more likely to be sexually transgressive than others, because acting out some kind of alternative sexuality will likely be perceived as a transgression. A self image of somebody sexually transgressive could easily create self fulfilling prophesies. Also: diagnosing a specific kind of sexuality will probably increase the likelihood of becoming ego dystonic which in turn could increase the likelihood of transgressions.

An earlier study from 1996 (Brown, et. al., 1996) suggests that cross-dressers not seen for clinical reasons are virtually indistinguishable from non-cross-dressing men using a measure of personality traits, a sexual functioning inventory, and measures of psychological distress.

In an article, Moser and Kleinplatz provide a case study of a person who could be diagnosed with transvestic fetishism. They give a convincing argument for removing this diagnosis: “Should this behavior, which can be regarded as adaptive rather than distressing, be construed as psychopathological? The rationale for pathologizing a coping skill is questionable.” (Moser and Kleinplatz, 2002).

Basen together with Langstrom (2006) published a book about “unusual sex”. They try to evaluate the current thinking about the paraphilias including SM, fetishism and transvestic fetishism. Included in the book are interviews with several practitioners. ”Our goal when starting on this book was to try and understand sexual deviation or paraphilia. We encountered the project with some prejudice. We were mentally prepared for meeting “weird” people who could even be dangerous. But we met people who, apart from having statistically unusual sex, for the most part were obviously ‘usual’ ” (Basen & Langstrom, 2006: 255,256). “Socially speaking, we experienced people who comprised an average segment of the Swedish society” (Basen & Langstrom, 2006:256). “Our basic view is that every one has the right to assert his or her sexual peculiarity as long as it does no harm. It is of course not acceptable that people suffer due to intolerance and prejudice. If so, the attitudes of society should be targeted – rather than giving treatment to the individuals” (Basen & Langstrom, 2006:260, 261). We want to point out that one year after the survey by Langstrom and Zucker (2005), Langstrom in 2006 has taken a more accepting position to these sexual minorities. And we again want to emphasize that Blanchard (2009) mistakenly claims that Langstrom and Zucker’s article corroborates the notion of a “syndrome” of Transvestic Fetishism. We will further argue that such a claim could contribute to intolerance and prejudice.

According to Eisfeld, who in 2011 gave an oral presentation at the 20th World Congress for Sexual Health, there have been instances of Transvestic Fetishism being used against male to female transsexuals. People who have been seeking help for sexual reassignment have been rejected by psychiatrists who have diagnosed them with Transvestic Fetishism and therefore they have not been taken seriously as having Gender Identity Disorders. If the diagnosis of Transvestic Fetishism stands in the way of giving people appropriate treatment, this is in our opinion an additional reason to repeal that diagnosis. Eisfeld also had a comment concerning the B criteria of the paraphilias: It would be important to add that the distress, as expressed in the B criteria, is not caused by discrimination or external prejudice. (Eisfeld,J., 2011)

Masturbation

Since fetishism is very often practiced with masturbation, we have chosen to devote a section to this topic. Mostly, at least up till now, masturbation has been looked upon as a substitute for sexual intercourse. What if we reverse the order and say that intercourse could be a substitute for masturbation? There are indeed fetishists, and others, who prefer masturbation to intercourse, even if intercourse is available to them. That the ICD puts such a premium on intercourse (as seen in the definition of fetishism), sometimes creates a pressure to have intercourse for the sake of performing. These kind of performances are probably not the healthiest ones. Masturbation, whether performed as solo activities or in settings with a partner (or partners) may under certain circumstances be more satisfying, especially when it comes to fetishistic practicing.

Even though masturbation no longer has the kind of stigma that it used to a hundred years ago, when it was mostly thought to create severe illnesses and degeneration, it still is largely looked upon as a second rate activity. That is for example implied in the ICD definition of fetishism. We don’t see any advantage in always having intercourse as the ultimate goal of sexual activity in this day and age when the population explosion is threatening the planet. If masturbation is perceived as an equally valid sexual practice, much of the stigma connected to fetishism could be avoided, and the pathologizing of fetishism, due to lack of intercourse, would be absurd.

So far the most extensive written work we have found on masturbation is the 300 page plus book by Martha Cornog. It contains thorough accounts of the history of attitudes towards masturbation, as well as more modern viewpoints, whether solitary or shared pleasures (Cornog, 2003). Masturbation and intercourse may also blend into one unified act. A documented example with a known visual artist, who was a stocking fetishist, Pierre Moliniere, can be found in an essay by Peter Gorsen (Moliniere, p.22).

SM/fetish and love

Baumeister (1989, 1997) asserted that long lasting and committed love relations between SM people were rare and non functional. The sparse research in this area contradicts that assumption. Steady, committed, relationships between SM practitioners are according to Cutler (2003) reported by several authors (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Campbell, 2000). According to Dancer et al. (2006:85), there is no reason to assume that deep and caring emotions contradict the establishing and maintaining of long lasting SM relationships, as reported by Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson & Barret (1987) and Moser (1988). Qualitative and quantitative studies by Cutler (2003) and Dancer et al. (2006:82), respectively, indicate that “SM relationships are numerous and often highly functional” and that “SM relationships were long-lasting and satisfying to the respondents.” The latter consisted of committed relationships where the respondents live in a full-time so-called 24/7 SM slavery.

Bienvenu and Jacques (1999) found that 89% of 940 BDSM respondents had been involved in a BDSM relationship at some point in their lives and that 77,3% of 816 BDSM respondents were currently involved in a committed BDSM relationship. In a BDSM/Fetish Demographic Survey by Brame (2000) 55 per cent of 6997 respondents were ’permanent partnered/Married’ (38%) or lived in ’committed relationships’ (17%). It is, however, unclear whether the relationships in the Brame study were BDSM or ‘vanilla’ relationships.

Identity building

Norwegian health authorities have since 1996 pointed out the necessity in health preventive work to fight stigma and discrimination and give gay leathermen a positive SM-identity in order to stop the HIV and AIDS epidemic (Revise F65, 1997).

Revise F65 has all along cooperated with the Norwegian health authorities. This includes working on the repeal of the stigmatizing fetish and SM diagnoses. According to the governmental HIV prevention plans, the life circumstances of a group affects the ability to protect oneself against sexually transmitted diseases. One key concept in the prevention strategy is “identity building”. A central part of the strategy is to help marginalized and stigmatized groups to boost their “collective self respect” in order to empower the individual to feel the self value needed to protect oneself against STD.

“As for the repeal of the homosexuality diagnosis in 1982/1990, the deletion of the national and international fetish diagnoses is maybe the human rights reform that will have the highest significance for the self confidence and identity of the SM and fetish population. This gives increased possibilities for taking responsibility for own health and to protect oneself against sexually transmitted diseases, including HIV” (Revise F65, 2009h).

Nordic sexual reform

As Finland repealed the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and Dual-role transvestism May 12th 2011, these sexual preferences, sexual identities and gender expressions related to sexual orientation are no longer diseases in Norway, Sweden and Finland (Revise F65, 2011b). Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Politiken, 1995:A7). Revise F65 regards this as an important human rights reform affecting a sizable minority (a low estimate is probably one million people) of the Nordic population (Revise F65, 2009g).

SM and fetish identity

Norwegian and Nordic health authorities now officially use the concept of “sexual identities” to describe the fetish/SM population (Helsedirektoratet, 2010a). In 2010 fetishists and sadomasochists were explicitly and officially included in the group of sexual minorities together with the rest of the Norwegian LGBT population (Helsedirektoratet, 2010b).

There are several reasons to consider fetish and SM sex as identities or orientations. First of all, more and more of the people coming out tell us that they feel their sexuality as an orientation or identity. Secondly, this feeling of identity starts very early in life, during childhood. It is also common knowledge among clinicians trying to “cure” these conditions, that such efforts in general are futile. This is the same as for homosexuality (Hoff, 2003; Wagenheim, 1998; Moser, 1999b).

Conclusions

The interdisciplinary research-based knowledge in Revise F65’s second report to the World Health Organization concludes that sadomasochism and sexualized violence are two different phenomenona. The fetish/BDSM group is an equal contributor to the society and scores on the level with most people on psychosocial features and democratic values as self control, empathy, responsibility, love, equality, and non-discrimination. There is no typical fetishist, transvestite or sadomasochist. Except from the sexual interest and identity, he or she is like everyone else. These people do not present more clinical psychopathology or severe personality pathology than the general population.

Revise F65’s first report to the World Health Organization concluded that the ICD-10 does not distinguish between consensual SM and harmful violence, and that the ICD fetish and SM diagnoses are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing to the fetish/BDSM minority.

Research in this second report indicates that reference books, dictionaries, encyclopedias and daily newspapers, pass on this confounding of SM with violence, subjecting BDSM practitioners, fetishists and cross-dressers to discrimination and social sanctions because of their fetish/BDSM interest, identity and orientation.

Based on these professional and health political reasons, Sweden (2009), Norway (2010) and Finland (2011) decided to totally remove the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and Dual-role transvestism. Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively. This sexual rights reform probably affects one million people of the Nordic population, as a low estimate, and the Finnish National Institute for Health and Welfare concludes that the diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics, nor research is harmed by their abolition.

This second report concludes that the society can have somewhat to learn from the participatory approach of people with an alternative and non normative sexuality. At the same time every democratic society must be evaluated on the basis of how it treat it’s minorities.

The Nordic countries and the rest of the world experience a wave of sexual reform that gives hope to millions of people with fetish and BDSM orientation. The World Health Organization is the only instance that has the power to remove the badge of stigma from the forehead of millions of people.

On the basis of these two reports, it is our opinion that a removal of the fetish- and SM diagnoses in the forthcoming edition of ICD-11, will liberate human resources which will benefit society. Resources that today are used to live disguised in fear of social sanctions, may in the future be used differently. Then these resources will have health promoting effects and contribute in valuable ways to the society. We will see an improved human rights situation regarding legal safety, real freedom of speech, and less experienced discrimination based on fetish- and BDSM identity and orientation.

 

<!–nextpage–>

 

References

Albury, Kath (2002). Yes Means Yes. Getting explicit about heterosex. Allen & Unwin, Australia.

Alison, Laurence; Santtila, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2001). Sadomasochistically-oriented behavior: Diversity in practice and meaning. Archives of Sexual Behavior, 30, 1–12. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/g546j672m027t370/fulltext.pdf Retrieved November 11, 2011, from http://www.science20.com/alternate_allele/spanking_your_lover_improves_intimacy_finally_sadomasochism_gets_its_own_science_study

Apostolides, Marianne (1999). The Pleasure of Pain. Luc Granger, Ph.D. interviewed in Psychology Today, 32(5), 60-65. September 1999. Retrieved November 11, 2011, from http://www.psychologytoday.com/articles/199909/the-pleasure-pain

Bagemihl B. (1999). Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, New York: St. Martin’s Press, 1999. Retrieved April 29, 2011, from http://www.revisef65.org/febagemihl.html

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Basen, Anna & Langstrom, Niklas (2006). Pervers? Om sex utover det vanliga. [Perverse? On sex outside of the ordinary]. Bokforlaget DN, Stockholm.

Bass, Ellen & Davis, Laura (1988). The courage to heal: A guide for women survivors of child sexual abuse, New York: Harper Perennial.

Baumeister, Roy F. (1988a). Masochism as escape from self. Journal of Sex Research, 25, 28-59.

Baumeister, Roy F. (1988b). Gender differences in masochistic scripts. Journal of Sex Research 25, 478-499.

Baumeister, Roy F. (1989/1997). Masochism and the self. In J. K. Noyes, Ph.D. The mastery of submission: Inventions of masochism (p. 9). Ithaca, NY: Cornell University Press. (Original work published 1989).

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Bienvenue, Robert & Jacques, Trevor (1999). Patterns of Development and Practice in Today’s BDSM Subcultures. Results from a survey of SM practioners. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sexresearch.com/SSSS/PDFs/SSSS_AASECT_1999_B_Jacques.pdf

Blanchard, Ray (2009). The DSM Diagnostic Criteria for Transvestic Fetishism. Report submitted to the DSM-V Workgroup on Sexual and Gender Identity Disorders. American Psychiatric Association. Archives of Sexual Behavior. Retrieved November 11, 2011, from http://www.dsm5.org/Documents/Sex%20and%20GID%20Lit%20Reviews/Paraphilias/DSMV.TF.pdf

Bloch, Iwan (1933/1994). Anthropological studies in the strange sexual practices of all races in all ages [excerpts and summary of his book]. In B. Thompson, Ph.D. (Ed.), Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play? (1994, pp. 35-39). New York: Cassell. (Original work published 1933).

Blos, P. (1991). Sadomasochism and the defense against recall of painful affect. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 419-430.

Blum, H. P. (1991). Sadomasochism in the psychoanalytical process, within and beyond the pleasure principle: discussion. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 431-450.

Brame, Gloria (2000). BDSM/fetish demographics survey. Retrieved April 4, 2011, from http://www.gloria-brame.com/therapy/bdsmsurveyresults.html [Sorry, dead link]

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Breslow, Norman; Evans, Linda & Langley, Jill (1985). On the prevalence and roles of females in the sadomasochistic subculture: Report Of an empirical study. Archives of Sexual Behavior 14: 303-317. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/m7276ut047xg5316/

Breslow, Norman (1999). SM Research Report, v1.1. Online publication of accumulated data from over 1000 questionnaires collected between 1981 and 1990 from people living in all 50 US states, as well as some from Canada, Europe and South America. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sexuality.org/authors/breslow/nbres.html

Brodsky, Joel I. (1993/1995). The Mineshaft: A retrospective ethnography. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 195-218). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Journal of Homosexuality 1993: 24(3/4), 233-251).

Brown, G.R., Wise, T.N., Costa, P.T., Herbst, J.H., Fagan, P.J., & Schmidt, C.W. (1996). Personality Characteristics and Sexual Functioning of 188 Cross-Dressing Men. The Journal of Nervous and Mental Disorders 184, 265-273.

Bullough, Vern L., & Bullough, Bonnie (1977). Sin, sickness & sanity. The New American Library, Inc. New York.

Bullough, Vern L.; Dixon, Dwight, and Dixon, Joan (1994). Sadism, masochism and history, or when is behaviour sado-masochistic? In Roy Porter & Mikulás Teich. Sexual knowledge, sexual science. The history of attitudes to sexuality (pp. 47-62). Cambridge: Cambridge University Press.

Califia, Pat (1979/1995). A secret side of lesbian sexuality. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 139-149). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Advocate Dec. 17, 1979:19–23).

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Connolly, Pamela H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120. Retrieved November 11, 2011, from http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Cornog, Martha (2003). The Big Book of Masturbation. From Angst to Zeal. Down There Press, San Francisco.

Courtois, Chistine A. (1988). Healing the incest wound: Adult survivors in therapy. New York: W.W. Norton.

Courtois, Christine A. (1993). Adult survivors of child sexual abuse. Milwaukee: Families International.

Cross, Patricia (1998). Understanding sadomasochism: An examination of current perspectives. (Doctoral dissertation, Carleton University, 1998). Dissertation Abstracts International, Oct. 1998.

Cross, Patricia A. & Matheson, Kim (2006). Understanding Sadomasochism: An Empirical Explanation of Four Perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 133-166. New York: Harrington Park.

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Retrieved November 11, 2011, from http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Damon, Will (2003). Dominance, sexism, and inadequacy: Testing a compensatory conceptualization in a sample of heterosexual men involved in SM. J Psychol Hum Sex 2003;14:25–45.

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Dietz, Park Elliot (1990). Sexual Freedom Now. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Eisfeld, Justus (2011) Taking care of human rights: Placing Trans* healthcare in a framework of human rights (WHO symposium on (trans)gender identity disorder, human rights and health). Oral presentation at the 20th World Congress for Sexual Health, Glasgow, United Kingdom, June 13th, 2011.

Ellis, Havelock (1926/1995). Studies in the psychology of sex. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 37-40). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1926).

Ernulf, Kurt E. & Innala, Sune M. (1995). Sexual bondage; A review and unobtrusive investigation. Archives of Sexual Behavior 24, 631-654. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/m3g8571880712307

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Fantino, Edmund and Logan, Cheryl (1979): The Experimental Analysis of Behavior. A Biological Perspective, pp. 318-319, W.H. Freeman and Company, San Francisco.

Fedoroff, Paul J. MD (2008). “Sadism, Sadomasochism, Sex, and Violence”. Canadian Journal of Psychiatry (Canadian Psychiatric Association) 53 (10): 637–646.

Ford, C. S., & Beach, F. A. (1951). Patterns of sexual behavior. Scranton, Pennsylvania: Harper & Brothers.

Freud, Sigmund (1900/1954). The interpretation of dreams. London: Allen & Unwin.

Freud, Sigmund (1906/1953). My views on the part played by sexuality in the etiology of the neuroses. Standard Edition, VII. London: Hogarth.

Freud, Sigmund (1924/1961). The economic problem of masochism. In J. Strachey (Ed. And Trans.). The standard edition of the complete psychological works of Sigmund Freud, 19, 159-170.

Freud, Sigmund (1938). The basic writings of Sigmund Freud, trans. and ed. A. A. Brill. New York: Modern Library.

Gallagher, Bob (1989/1994). “Sex, Power and the Politics of Identity”. Interview in the Advocate. October 9, 1989, quoted in James Miller, The Passion of Michel Foucault, London: Flamingo, 1994, p.263.

Gamman, Lorraine and Makinen, Merja (1994). Female Fetishism, New York University Press.

Gebhard, Paul H. (1969/1995). Sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 41-45). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work “Fetishism and Sadomasochism” published 1969).

Gebhard, Paul H. (1976). Fetishism and sadomasochism. In M. Weinberg (ed.), Sex research. New York: Oxford University Press.

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris & Wilson, Glenn (1980). Sexual variations: Fetishism, transvestism and sado-masochism. Simon & Schuster NY.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuscript dated May 11, 1955.

Haines, Staci (1999). The survivor’s guide to sex: How to have an empowered sex life after child sexual abuse. San Francisco: Cleis.

Halperin, David M. (1995). Saint Foucault. Toward a Gay Hagiography. Oxford University Press, New York-Oxford.

Haymore, Carrie (2002). Sadomasochism: The Pleasure of Pain. University of North Carolina, Charlotte. Undergraduate Journal of Psychology, Volume 15, 2002. University of North Carolina At Charlotte. Department of Psychology.

Heckert, Jamie (2005). Resisting Orientation: On the Complexities of Desire and the Limits of Identity Politics. Sociology Ph.D. The University of Edinburgh. Retrieved November 11, 2011, from http://independent.academia.edu/JamieHeckert/Papers/272754/Resisting_Orientation_On_the_Complexities_of_Desire_and_the_Limits_of_Identity_Politics

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010 [The Norwegian Directorate of Health takes sexual minorities off the sick list. Press release from the Directorate of Health February 1, 2010]. Retrieved March 15, 2012, from http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter [Sexual minorities: Fetishists and Sadomasochists included in the Directorate of Health’ official list of sexual minorities]. Retrieved March 15, 2012, from http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Herburt, Kim (2009).  Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006 [Sadomasochism in Swedish Reference Books 1876-2006]. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Retrieved November 11, 2011, from http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Highleyman, Liz (1997). Playing with Paradox: the Ethics of Erotic Dominance and Submission. In P. Califia and D. Campbell (eds) Bitch Goddess. Greenery Press, San Fransisco. Retrieved November 11, 2011, from http://black-rose.com/articles-liz/bitchgoddess.html

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Retrieved November 11, 2011, from from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Hoff, Gabriele (2009). Therapy experiences of clients with BDSM sexualities: Listening to a stigmatized sexuality. Electronic Journal of Human Sexuality, 12. Retrieved November 11, 2011, from http://www.ejhs.org/Volume12/bdsm.htm

Holland, Janet et al. (1998) The Male in the Head: young people, heterosexuality and power. London, Tufnell Press.

Hoople, Terry (1996). Conflicting visions: SM, feminism, and the law. A problem of representation. Canadian Journal of Law and Society 11(1), 177-220.

Jad Keres Report (1994). Violence Against S/M Women Within the Lesbian Community: A Nation-Wide Survey. Female Trouble, mars 1994. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

Johansen, Birgit (1988). Den skjulte lyst – en bog om fetishisme [The hidden desire – A book about fetishism]. Ekstra bladets Forlag, Copenhagen. .

Johansen, Birgit (1990). Smertens lyst [The Pleasure of Pain]. Om sadomasochisme. EkstraBladets Forlag, Copenhagen.

Kamel, G. W. Levi (1980). Leathersex: Meaningful aspects of gay sadomasochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal, 1, 171–191.

Kamel, G. W. Levi (1983). The leather career. On becoming a sadomasochist. In T. Weinberg and G.W.L. Kamel (Eds.). S&M: Studies in sadomasochism (pp. 73-79), N.Y.: Prometheus Books.

Kinsey, Alfred, Pomeroy, Wardell, Martin, Clyde, and Gebhard, Paul H. (1953). Sexual Behavior in the Human Female. Philadelphia: W.B. Saunders.

Kleinplatz, Peggy J. (2001). A critique of the goals of sex therapy, or, the hazards of safer sex. In P. J. Kleinplatz (Ed.) New directions in sex therapy: Innovations and alternatives, (pp. 109-132). Phila., Pa.: Brunner-Rutledge.

Kleinplatz, Peggy J. (2006). Learning from Extraordinary Lovers: Lessons from the Edge. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 325-348). New York: Harrington Park.

Kleinplatz, Peggy, & Moser, Charles (2004). Toward clinical guidelines for working with BDSM clients. Contemporary Sexuality, 38(6), 1–3.

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 301-324). Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Krafft-Ebing, Richard von (1886/1965). Psychopathia sexualis. (Franklin S. Klaf, Trans.). New York: Bell Publishing Company, Inc. (Translated from the 12th German edition; original work published 1886).

Krueger, Richard B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r/

Krueger, Richard B., & Kaplan, Meg S. (2002). Behavioral and psychopharmacological treatment of the paraphilic and hypersexual disorders. Journal of Psychiatric Practice, 8, 21–32.

Leather History Timeline (1999). Leather Archives & Museum, Chicago. Retrieved November 11, 2011, from http://www.leatherarchives.org/exhibits/deblase/timeline2.htm

Langstrom, Niklas & Zucker, Kenneth J. (2005) Transvestic Fetishism in the General Population: Prevalence and Correlates. Journal of Sex and Marital Therapy, 31, 87-95.

Lee, John Alan (1979). The social organization of sexual risk. Alternative Lifestyles, 2, pp. 69-100.

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725/

LLC (1998). The Leather Leadership Conference. Violence And Discrimination Against S/M Women. Retrieved November 11, 2011, from http://www.leatherleadership.org/library/violdiscwom.htm

Loge 70 (1990). Safer Sex für Ledermänner. Switzerland. Retrieved November 11, 2011, from http://schwulengeschichte.ch/inhalt/7-aids-und-seine-folgen/safer-sex-fuer-ledermaenner/

Magill, Martha S. (1982). Ritual and Symbolism of Dominance and Submission: The Case of Heterosexual Sadomasochism. State University of New York at Buffalo. (Unpublished manuscript)

Mains, Geoff (1984). Urban aboriginals: A celebration of leather sexuality. San Francisco: Gay Sunshine Press.

Maltz, Wendy (1991). The sexual healing journey: A guide for survivors of sexual abuse. New York: Harper Perennial.

Mass, Lawrence (1979). Coming to Grips with Sadomasochism. The Advocate, (April 5): 18-22.

McConaghy, Nathaniel (1999). Unresolved issues in scientific sexology. Archives of Sexual Behavior, 28, 285–318. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/t1235w82x7l20213/

Miale, Janet P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego. In C. Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Miller, Philip & Devon Molly (1995) Screw the Roses, Send Me the Thorns: The Romance and Sexual Sorcery of Sadomasochism. Fairfield, CT, Mystic Rose Books.

Moliniere, Pierre (n.d.). Catalogue essays by Baerwaldt, Gorsen and Wilson. Plug In editions, Winnipeg/ Smart Art Press, Santa Monica.

Morel, Bénédict-Augustin (1857). Traité des dégénérescences physiques, intellectiuelles et Morales de l’Espéce humaine.

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999a). Health Care Without Shame: A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers, Greenery Press, San Franscisco.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Retrieved November 11, 2011, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

Moser, Charles (2002, May). What do we really know about S/M: Myths and realities. Paper presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators, Counselors, and Therapists, Miami, Fla.

Moser, Charles & Levitt, Eugene E. (1987/1995). An exploratory-descriptive study of a sado-masochistically orientated sample. In T. Weinberg (Ed.). S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 93-112). Amherst, NY: Prometheus Books. (Reprinted from The Journal of Sex Research 23 (1987): 322-337.)

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J. (2002). Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2) 16-17.

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J. (2005). DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Journal of Psychology and Human Sexuality (2005), 17(3/4), 91-109. Retrieved November 11, 2011, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/GESUND/ARCHIV/MoserKleinplatz.htm

Moser, Charles & Madeson, J. (1996/1999). Bound to be free: The SM experience. (rev. ed.) New York: Continuum Publishing.

Naerssen, A.X. van; van Dijk, Mart; Hoogeveen, Geert & van Zessen, Gertjan (1987). Gay SM in pornography and reality. Journal of Homosexuality, 12 (2/3): 111-119.

NCSF (1999). The NCSF Violence & Discrimination Survey. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. Retrieved November 11, 2011, from http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

NCSF (2010). DSM Revision White Paper. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/key-programs/dsm-v-revision-project/dsm-revision-white-paper.html

Newitz, Annalee (2000). Whip me, spank me, gentrify me. Salon Magazine. January 15, 2000. San Francisco, US. Retrieved November 11, 2011, from http://dir.salon.com/health/sex/urge/2000/01/15/gentrification/index.html

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

Nichols, Margaret (2006). Psychotherapeutic Issues with “Kinky” Clients: Clinical Problems, Yours & Theirs. In P.J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 281-301). New York: Harrington Park.

Noyes, John K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism, p. 30. Ithaca, NY: Cornell University Press.

Ovesson, Charlotte (2011).  Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011 [Sexual Torture or Liberation: Constructions of Sadomasochism in Swedish Daily Newspapers 2007-2011]. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Retrieved November 11, 2011, from http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Pagh, Jørgen (1985). Behovet for spænding [The need of thrills]. Juvelen, Bagsværd, Denmark.

Panter, Amy L. H. (1999). An exploratory study of female sadomasochists’ sexuality: Behavior, fantasy, and meaning. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences & Engineering, 60, Oct (4-B), 1867.

Politiken (1995:A7). Sadomasochisme er ingen sygdom [Denmark withdraws SM from Diagnosis-list]. Politiken April 1, 1995. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/denmark.html

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Retrieved November 11, 2011, from http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Queen, Carol (1996). Women, sadomasochism and therapy. Women and Therapy, 19 (4), 65-73.

Ramsour, Paul J. (2002). Masochism, sexual freedom, and radical democrazy: A hermenneutic study of sadomasochism in psychoanalytic, sociological, and comtemporary texts. Retrieved November 11, 2011, from http://etd.library.vanderbilt.edu/available/etd-0320102-154155/unrestricted/etd.pdf

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press. Published simultaneously in Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Retrieved November 11, 2011, from http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet [From Public Enemy to Healthy Identity]. Tidsskrift for psykisk helsearbeid [Journal of Psychological Health Care], Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Retrieved November 11, 2011, from http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Reik, Theodor (1940). Aus Leiden Freuden. Imago, London 1940.

Reik, Theodor (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.

Reuben, David R. (1969). Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask). McKay Publications, Philadelphia, USA. Retrieved November 11, 2011, from http://www.goodasyou.org/good_as_you/2008/12/every-lie-you-n.html

Revise F65 (1997). Norske myndigheter om forebyggende helsearbeid [Norwegian health authorities about health preventive work for the BDSM minority]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Revise F65 (2004c). Discrimination and violence towards the SM/fetish population. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/discrimination.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende [Safe, sane, and consensual as a moral ethical principle and cornerstone of SM acticity]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2004f). Kink against racism. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/antinazi.html

Revise F65 (2005/2011). Sovende fetisj- og SM-diagnoser [Diagnoses not in use]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/sintef.html

Revise F65 (2007). SM versus abuse. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/violence.html

Revise F65 (2008). Fetish and SM diagnoses deleted in Sweden. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/Sweden.html

Revise F65 (2009e). ICD Revision White Paper. Proposal to the ICD-11 Revision of Chapter V, Mental and Behavioural Disorders, F65 and F64. September 24, 2009. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Revise F65 (2009g). The number of sm/fetish people. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/antall_eng.html

Revise F65 (2009h). Årsrapport for Diagnoseutvalget Revise F65 [The annual report for 2009/2010 from Revise F65 to The Norwegian Directorate of Health]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/2009rapport.html

Revise F65 (2009k). No more psychopathology among SM-people. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/psychopathology.html

Revise F65 (2010b). Transgender IML Winner Breaks Barriers and Makes History. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/Folsom2010_6.html

Revise F65 (2010c). SM and fetish off the Norwegian sick list. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

Revise F65 (2011a). Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og SM-orientering [Report on discrimination and violence towards the Norwegian SM/fetish population delivered to the Minister of Children, Equality and Social Inclusion, Audun Lysbakken, October 11, 2011]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/diskrimvern.html

Revise F65 (2011b). Finland joins Nordic sexual reform, May 12, 2011. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/finland_eng.html

Richters et al. (2007). Selected Abstracts of Presentations During the World Congress of Sexology, 2007: Demographic and Psychosocial Features of Participants in BDSM Sex: Data From a National Survey. Journal of Sex Research, 45(2), pp. 90–117. Australian Associated Press April 16, 2007. Retrieved November 11, 2011, from http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Richters et al. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68.

Ridinger, Robert B. (2006). “Negotiating Limits: The Legal Status of SM in the United States.” Sadomasochism: Powerful Pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press. Co-published simultaneously as Journal of Homosexuality 50(2/3):189- 216.

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Retrieved November 11, 2011, from http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka & Nordling, Nicklas (1999). Sexual behavior and social adaption among sadomasochistically-oriented males. The Journal of Sex Research. 36, 273-282.

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka; Alison, Laurence; Nordling, Nicklas (2002). Demographics, sexual behaviour, family background and abuse experiences of practitioners of sadomasochistic sex: a review of recent research. Sexual and Relationship Therapy, 17, 1, 39-55.

Santilla, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2000). Retrospective perceptions of family interaction in childhood as correlates to current sexual adaptation among sadomasochistic males. Journal of Psychology and Human Sexuality, 12, 69-87.

Schmidt, C. W. (1995). Sexual psychopathology and DSM-IV. Review of Psychiatry, 14, 719–733.

Schmidt, C. W., Schiavi, R., Schover, L., Segraves, R. T., & Wise, T. N. (1998). DSM-IV sexual disorders: Final overview. In T. A. Widiger, A. J. Frances, H. A. Pincus, R. Ross, M. B. First, W. Davis, & M. Kline (Eds.), DSM-IV sourcebook (Vol. 4, pp. 1087–1095). Washington, DC: American Psychiatric Association.

Schnarch, David M. (1991). Constructing the sexual crucible: An integration of sexual and marital therapy. New York: Norton.

Scott, Gina Graham, Ph.D. (1980/1998). Erotic power: An exploration of dominance and submission. (rev. ed.) Secaucus, NJ: Carol Publishing.

Scoville, John W. (1984). Sexual Domination Today: Sado-masochism and Domination-submission. New York: Irvington.

Shorter, Edward (1997). A History of Psychiatry. New York: John Wiley & Sons.

Slemmings, Barry (2005). A response to the 2005 Home Office Consultation on the possession of “extreme” pornographic material. Retrieved November 11, 2011, from http://www.scotland.gov.uk/Resource/Doc/1099/0021445.pdf

SMil-Norge (2010). Retrieved December 9, 2010, from http://www.smil-norge.no

Spengler, Andreas (1977). Manifest sadomasochism of males: Results of an empirical study. Arch Sex Behav 1977;6:441–456. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/xr3052m52714414n

Stein, David (2002). Safe, Sane, Consensual. The making of a Shibboleth (PDF). Retrieved November 11, 2011, from http://www.boybear.us/ssc.pdf

Stiles, Beverly; Clark, Robert E. & Hensley, John (2007). Aspects of healthy sexuality within the BDSM lifestyle. Paper presented to Achieving Health, Pleasure and Respect, 1st World Congress of Sexual Health (18th World Congress of World Association of Sexual Health), Sydney. Abstract OP2-11 in Abstract book, Boulogne Billancourt: Regimedia; 2007.

Stoller, Robert J. (1991). Pain & Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S & M. New York, Plenum Press.

Sulloway, Frank J. (1979). Freud, biologist of the mind: beyond the psychoanalytic legend. New York: Basic books.

Thompson, Bill., Ph.D. (1994). Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play?. New York: Cassell.

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Retrieved November 11, 2011, from http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

Tiefer, Leonore (1997). Towards a Feminist Sex Therapy. In Marny Hall, Ph.D. (ed), Sexualities, Binghampton, NY: Harrington Park Press.

Townsend, Larry (1972/1993). The Leatherman’s Handbook. Los Angeles, LT Publications. (Original work published 1972).

Ullerstam, Lars M.D. (1966). A Sexual Bill of Rights for the Erotic Minorities. Introduction by Yves de Saint-Agnes. Translated by Anselm Hollo. Grove Press, Inc.

USA Today (2002). Sex scores its own museum in the city. Maria Puente in ‘USA Today’ Sept. 30, 2002. Retrieved November 11, 2011, from http://www.usatoday.com/travel/news/2002/2002-09-23-sex-museum.htm

Vail, D. Angus & Goode, Erich (2007). S&M. An Introduction. Extreme Deviance, p.202. Los Angeles, CA: Pine Forge Press. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sagepub.com/upm-data/19083_PART_VII___Engaging_in_S&M_Sexual_Practices.pdf

VG (2002). Sex like bra som morfin mot smerte [Sex as good as morphine against pain]. The Norwegian newspaper VG, March 31, 2002. Retrieved November 11, 2011, from http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2918924

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Weinberg, Martin S., Williams, Colin J., and Moser, Charles (1984). The social constituents of sadomasochism. Social Problems 31: 379-389.

Weinberg, Thomas S. & Falk, Gerhard (1980). The social organization of sadism and masochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal 1, 379-393.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G.W. Levi (1983). “S&M: Studies in sadomasochism”, N.Y.: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. (1995). S&M: Studies in dominance and submission. Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G. W. Levi (1995b). S&M: An introduction to the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 15–24). Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1978/1995). Sadism and masochism: Sociological perspectives. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 119-137). Amherst, NY: Prometheus. (Original work published 1978).

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1994/1995). Sociological and social psychological issues in the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 289-303). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1994).

Weinberg, Thomas S. (2006). In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.32-35. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Whipple, Beverly (1986). Effects of Vaginal Stimulation on Pain Thresholds in Women, (Doctoral Dissertation, Rutgers, The State University of NJ, Newark, NJ), Dissertation Abstracts International, 47.

White, Chris. 2006. “The Spanner Trials and the Changing Law on Sadomasochism in the UK.” Sadomasochism: Powerful Pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press. Co-published simultaneously as Journal of Homosexuality 50(2/3):167-87.

Wiseman, Jay (1996). SM 101: A realistic introduction. San Francisco: Greenery Press. Arch Sex Behav (2009) 38:186–200.

Wright, Susan (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Wright, Susan (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/p1314043464r7560

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Also published as the article “S/M” in the Sweedish magazine Revolt #9, 1973.

 

Categories
Norsk Seksualpolitikk

Friskmeldingen og mulige konsekvenser for lærhomser

Friskmeldingen og mulige konsekvenser for lærhomser

Først vil jeg takke enkeltmedlemmer og klubben SLM som personlig og økonomisk har bidratt til Diagnoseutvalgets arbeid gjennom mange år. Diagnoseutvalget Revise F65 har i tillegg til flere fagpersoner og foreninger, også støtte fra den europeiske lærhomoparaplyen ECMC, European Confederation of Motorcycle Clubs og Mr Leather International 2003, John Pendal, som aktivt har promotert arbeidet på sine nettsider og på reise verden rundt. Ikke minst gjelder dette kanskje unge lærhomser i komme ut-fasen. Dette er i samsvar med SLM og ECMCs formålsparagrafer om å jobbe for gruppens menneskerettigheter.

Av Svein Skeid

Les også: Fra samfunnsfiende til friskmeldt

En av myndighetenes hovedbegrunnelser for å fjerne fetisj- og sm-diagnosene fra 1. februar 2010, er at de ”bidrar til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet.” Et av Diagnoseutvalget mange argumenter er at fjerning av stigmatiserende diagnoser kanskje er det enkelttiltak som kan ha størst betydning for sm/fetisj-gruppens selvfølelse og identitet på kort og lang sikt, med derav følgende mulighet til å ivareta egen helse og beskytte seg hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer. Dette samsvarer med myndighetenes hiv-forebyggende prinsipper og SLM formålsparagraf om å ”oppmuntre til sikker og ansvarlig sex.”

Ved friskmeldingen ble fetisjister og sm-ere samtidig for første gang inkludert i gruppen “seksuelle minoriteter” som handler om samtykke mellom voksne mennesker, en status som tidligere har vært forbeholdt lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Dessuten benyttet helsemyndighetene offiselt begrepet “seksuelle identiteter” på lik linje med “seksuelle preferanser” som betegnelse på sm/fetisj-gruppen. Ved å introdusere begrepet “seksuell identitet”, tar direktoratet etter vår oppfatning høyde for at sm og fetisj for mange handler om noe dypt personlig som verken kan behandles eller velges bort. SM og fetisj handler kanskje like mye om hvem vi er, som hva vi gjør. Homofiles historie viser vel at denne nyansen kan innebære forskjellen på marginalisering og samfunnsmessig aksept.

Som minoritet i minoritetene, er fetisj/sm usynliggjort i Novarapporten fra 1999 og dermed også fra handlingsplanen Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012. Vi er glemt i offentlige levekårsundersøkelser. Vi vet ingen ting om levekår, selvmord(sforsøk), diskriminering, osv. Vi kan bare ane litt om situasjonen utifra begrensede case-studier og egne observasjoner.

Som ”offentlig anerkjent seksuell minoritet” kan det etter friskmeldingen være lettere å bli inkludert i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering.

Friskmeldingen gjør det mulig å jobbe for at lærebøker og oppslagsverk fremstiller ulike seksuelle identiteter som likeverdige normalvarianter, slik at ikke det første ungdom ser når de oppdager sin legning eller interesse, er at fetisj og sm dreier seg om sykelige avvik.

Friskmeldingen skjer i en tid da få eller ingen ledere i norske fetisj- og sm-organisasjoner står åpent fram og fronter medlemmenes interesser. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i skapet igjen fordi de fikk problemer med kunder, klienter, elever, osv. Åpenhet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.

Forhåpentlig kan fjerningen av fetisj- og sm-diagnosene bidra til at færre mennesker etterhvert trenger å leve skjult med sin identitet og sine preferanser. Dette er noe Helsedirektoratet også sterkt understreker i sin pressemelding om friskmeldingen.

Dessuten kan fjerningen av diagnosene etter min oppfatning forebygge et backlash og demme opp for seksualfiendtlige krefter ved å danne en motvekt overfor motkrefter som roper på sensur og for eksempel vil forby privat besittelse av sm-bilder, slik vi ser i USA og Storbritannia.

Sist, men ikke minst, så må vi hindre at diagnosene blir gjeninnført! Selv om Revise F65 jobber for full friskmelding overfor WHO, er det en potensiell fare for at diagnosene som Helsedirektoratet fjernet 1. februar 2010 blir gjeninnført når Norge en gang i fremtiden skal oversette ny internasjonal ICD-11 til norsk. Det er ikke sikkert at ICD-11 vil gå like langt som Norge, Sverige og Danmark har gjort. En direkte oversettelse av ICD-11 til norsk kan derfor bli et tilbakeskritt i forhold den reformen som Norge nå har gjennomført.

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge

SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge

  1. 1. februar 2010 kom meldingen om at Helsedirektoratet fjerner fem diagnoser på seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk fra den norske versjonen av diagnoselista ICD. Nedenunder kan du lese pressemeldingen som direktoratet offentliggjorde på sine hjemmesider.

    Bildet: Diagnoseutvalget feirer friskmeldingen på sitt møte 6.2.10: Foran: Svein Skeid (leder). Bak fra venstre: Kai T. Støyva, Ann Kristin Tangerud, Rolf Østvik, Anita Nyholt og psykolog Odd Reiersøl.

 

Den nedenstående teksten er sakset fra Helsedirektoratets nettsider 1.2.2010 (Helsedirektoratets linker oppdatert 27.11.2011):

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf
Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter

[01.02.2010 : Bente Steinnes] Helsedirektoratet har besluttet at enkelte diagnosekoder gjøres ugyldige for bruk i Norge ved å endre den norske versjonen av det internasjonale diagnoseregisteret (ICD-10).

Diagnosene som tas ut av registeret er fetisjisme, fetisjistisk transvestisme, sadomasochisme, mulitiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og transvestisme.

Seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk

– Vi mener at det ikke er grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglige tenkning for å klassifisere disse diagnosegruppene som sykdom, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (bildet). Ved å utelukke kodene for bruk i Norge ønsker direktoratet å bidra til å svekke en allmenn oppfatning om at enkelte seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk kan sees på som en sykdomstilstander.

 

Vil unngå stigmatisering

Helsedirektoratet legger stor vekt på at en rekke interesseorganisasjoner og fagmiljøer gjennom lang tid har frembrakt kunnskap om at diagnosene i seg selv av mange opplevelses som støtende og bidrar til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet.

De aktuelle diagnosene er utdaterte og ikke på høyde med de vitenskapelige standarder som ellers preger den internasjonale diagnosemanualen ICD-10.

Innholdet i de aktuelle diagnosene har ikke blitt vesentlig endret på over hundre år. De oppsto på bakgrunn av teorier basert på datidens kunnskaper om og syn på seksuelle variasjoner blant mennesker i samfunnet. I beste fall er diagnosene slik de står fullstendig overflødige. I verste fall virker de stigmatiserende på minoritetsgrupper i samfunnet.

Uhensiktsmessige diagnosekoder for helsetjenesten

Hovedformålet med klassifikasjonene av sykdommer og helseproblemer er å muliggjøre en oversiktlig og sammenlignbar statistikk for beskrivelse av helsehjelpen som ytes når en pasient er i kontakt med helsetjenesten. Diagnosene som nå fjernes rapporteres i praksis i svært liten utstrekning og har derfor liten relevans som grunnlag for statistikk basert på innholdet i Norsk pasientregister.

Beslutningen gjelder fra 1. februar 2010 og oppdateringen i kodeverket vil skje så raskt det praktisk lar seg gjøre.

Ved å foreta denne revideringen føyer Norge seg inn i rekken sammen med Danmark og Sverige som foretok tilsvarende revideringer i henholdsvis 1995 og 2009. Verdens helseorganisasjon, WHO, er i ferd med å utarbeide en ny versjon av diagnosemanualen; ICD-11. At alle de skandinaviske landene nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonal bruk vil være et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11.

Praktisk/teknisk gjennomføring

I praksis gjøres dette ved at man umiddelbart redigerer den nasjonale kodefilen og søkeverktøyet som ligger på nettet og de aktuelle kodene fjernes. Dette gjøres av KITH. Parallelt må både Helsedirektoratet og KITH informere sektoren om denne endringen. For at endringen skal virke, må den også effektueres i PAS-systemene i alle helseforetak.  På lengre sikt vil endringen også påvirke bokversjonen av ICD-10 slik at kodene ikke lenger er gyldige ved neste publikasjon.

Diagnosen transseksualisme forblir uendret

Diagnosene som omfatter transseksualisme hos voksne og barn (F64.0 og F642) er ikke berørt av denne revideringen. For disse gruppene finnes det konkrete behandlingstilbud. Helsedirektoratet skal i løpet av 2010 foreta en gjennomgang av behandlings- og oppfølgingstilbud til transseksuelle og transpersoner, samt vurdere eventuelle forbedringer av dagens praksis på feltet. Det vil i den forbindelse også være naturlig med en gjennomgang av diagnosekriteriene og bruken av disse.

[Publisert: 01.02.2010]

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Fra samfunnsfiende til friskmeldt (English summary at bottom)

FRA SAMFUNNSFIENDE TIL FRISKMELDT

Fjerning av norske fetisj- og sm-diagnoser er et sterkt signal om at vi er likeverdige samfunnsborgere og at færre mennesker etter hvert behøver å leve skjult med sin identitet og sine preferanser. Historien viser imidlertid at holdningsendringer tar tid.

Av Svein Skeid, leder i Diagnoseutvalget Revise F65.
Oppdatert versjon av et foredrag holdt ved Universitetet i Agder 13.11.2009.
Også publisert i Blikks februarnummer 2010 som kronikk av Svein Skeid og Andrès Lekanger.

I dag møtes lærhomsene på SLM i Rådhusgata, mens SMil og Oslo BDSM slår seg løs i Grønlandsleiret. SMia er undergruppe i LLH Oslo-Akershus og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 har nettopp lykkes i å fjerne sykdomsstempelet overfor alle gruppene.

Klimaet var annerledes på 1970-tallet. Avkriminalisering og fjerning av homofili som sykdomsdiagnose ga lesber og homser bedre levevilkår og i 1976 ble SLM stiftet som Norges første fetisj- og sm-forening for homofile.

Etableringen skapte debatt. Dagbladet og homogruppa Lambda advarte mot ”de sadomasochistiske lærgutta i SLM” og “en reaksjonær vind fra Amerika – en skummel subkkultur med sm, lær, uniformering og vold”.

Stort bedre var det ikke da SMil ble dannet i 1988. I følge norske psykiatere misjonerte vi for et sexliv der ”der vold inngår som en naturlig del” og vi ”kjennetegnes av manglende evne til å sette oss inn i andre menneskers følelser.” Sommeren 1991 var Dagbladets forside dekket av krigstypene ”Rå homosex i Oslo” og SLM-treff ble sammenlignet med ”gestapos julebord”. Sm-ere som stakk hodet fram opplevde trakassering, tap av jobb og utstøting fra familien. I et slikt klima var det ikke lett å oppnå friskmelding eller bedre levekår. Verdens helseorganisasjon hadde oppdatert sin sykdomsliste til versjon 10 (ICD-10). Og der sto transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme fremdeles oppført som diagnoser.

Men så begynte ting å skje. I 1994 ble den amerikanske diagnosemanualen DSM vesentlig forbedret og Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme fra sin sykdomsliste. LLH sendte flere brev til helsemyndighetene, men i en radiodebatt våren 1995 satte Statens Helsetilsyn ned foten for en slik menneskerettighetsreform. Da LLHs diagnoseutvalg formelt ble etablert et par år senere, var vi derfor innstilt på en langvarig kamp.

Diagnoseutvalgets vellykkede kamp er resultat av pionérarbeid på tvers av seksuell orientering der dusinvis av aktivister og fagfolk har bidratt i årenes løp. Vi har et bredt mandat fra nasjonale og internasjonale fetisj, homo- og sm-organisasjoner i tillegg til støtte fra fremtredende fagpersoner og deres organisasjoner.

Utvalget fikk etterhvert representanter for SLM og SMil i gruppen, samt psykolog og psykiatere. Det internasjonale arbeidet skjøt fart etter etablering av nettside i 2002. Vi reiste Norge og verden rundt med foredrag og presentasjoner der vi argumenterte for at diagnosene er overflødige, utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende. Vi spilte inn filmen ”Lærhomsen” og bidro i boka ”Sadomasochism, Powerful Pleasures” (2006). Til tross for gjentatte henvendelser til departement og direktorat, fikk vi ikke noe svar tilbake.

Revise F65 hadde nå direkte kontakt med bestemmende myndigheter i Verdens helseorganisasjon som inviterte oss til å delta i WHOs forestående revisjon av ICD-10 til versjon 11.

Sverige opplevde samtidig en stille revolusjon. Inspirert av møter med representanter fra diagnoseutvalget, ble det etablert en arbeidsgruppe etter norsk mønster. RFSU vedtok å støtte saken og resultatet kjenner vi: Fra 1. januar 2009 fjernet Sverige de samme sm og fetisj-diagnosene som Revise F65 anbefaler.

Så var vi ikke samfunnsfiender lenger. ”Dere er ikke syke! Dere er ikke perverse! Dere er fullverdige samfunnsborgere”, erklærte generaldirektør Lars-Erik Holm i den svenske Socialstyrelsen. Norske helsemyndigheter fulgte opp med positive uttalelser og departementet påla Helsedirektoratet å utrede saken. Etter flere utsettelser, ble direktoratet på slutten av 2009 direkte instruert om å fjerne diagnosene.

Helsedirektoratets vedtak 1. februar 2010 er en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet i samfunnet. Offisiell friskmelding blir en milepæl i en samfunnsutvikling i retning av større åpenhet overfor seksuelle minoriteter. Slik sett har formelle endringer i lover, regler og diagnoser alltid gått hånd i hånd med holdningsendringer i befolkningen.

Men fjerning av diagnoser kan også være viktig for å demme opp for motkrefter som roper på sensur og vil forby privat besittelse av sm-porno, slik vi ser i USA og Storbritannia. Samtidig som disse landene strammer til, så er det viktig at det kommer andre signaler fra de skandinaviske landene så folk ikke kveles av moralpolitiet.

Målrettet diagnosearbeid har gjennom 16 år gått hånd i hånd med generell folkeopplysning. Slik sett er Diagnoseutvalget blitt den mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.

Dette skjer i en tid da få eller ingen ledere i norske fetisj- og sm-organisasjoner står åpent fram og fronter medlemmenes interesser. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i sm-skapet igjen fordi de fikk problemer med kunder, klienter, elever, osv. Åpenhet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.

Forhåpentlig kan fjerningen av fetisj- og sm-diagnosene bidra til at færre mennesker etterhvert trenger å leve skjult med sin identitet og sine preferanser. Dette er noe Helsedirektoratet også sterkt understreker i sin pressemelding om friskmeldingen.

På mange måter er vedtaket en naturlig oppfølging av myndighetenes mangeårige folkehelsearbeid for å bedre levekårene for seksuelle minoriteter. Direktoratet tar konsekvensen av sine egne strategi- og handlingsplaner om identitetsbyggende arbeid og økt selvrespekt som et viktig helseforebyggende virkemiddel også overfor fetisjister og sm-ere.

Nå ser vi at dominobrikkene faller i land etter land. Det gir inspirasjon til å gå videre overfor Verdens Helseorganisasjon som for tiden reviderer diagnoselisten ICD. Helsedirektoratet har uttalt at de ønsker å arbeide for at WHO gjør tilsvarende endringer i sitt kodeverk, dersom vedtaket gikk gjennom i Norge. Vi håper at direktoratet nå står ved sine lovnader.

This article describes the positive changes in the public opinion and changes of attitude of Norwegian health authorities the last 15 years regarding SM and fetishism.

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser

Oslo 29. januar 2009

Faglige og helsepolitiske argumenter for å fjerne norske SM- og fetisjdiagnoser

Engelsk versjon sendt til Verdens Helseorganisasjon 24.9.2009

Notat til Helsedirektoratet v/ seniorrådgiver Arild Johan Myrberg fra Diagnoseutvalget Revise F65

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

1. januar 2009 tok Socialstyrelsen bort diagnoser knyttet til ”vissa sexuella beteenden” og ”företeelser som har med könsidentitet att göra” fra den svenske versjonen av sykdomsklassifiseringen ICD-10, International Classification of Diseases (1).

Det norske Diagnoseutvalget Revise F65 har i flere år arbeidet med diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestisme og F65.5 Sadomasochisme. Det er disse vi primært ønsker fjernet fordi vi anser dem som overflødige, utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende.

Ettersom F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg er en kombinasjonsdiagnose der både F65.0, F65.1 og F65.5 inngår, bør denne også utgå.

Diagnoseutvalget har ikke jobbet med F64-diagnosene. Men vi anbefaler at Norge i likhet med Sverige også fjerner F64.1 Transvestisme.

  • De fem diagnosene som ønskes fjernet er (25):
  • F65.0 Fetisjisme
  • F65.1 Fetisjistisk transvestisme
  • F65.5 Sadomasochisme
  • F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg
  • F64.1 Transvestisme


HELSEPOLITISKE ARGUMENTER

Den nasjonale fjerningen av sm- og fetisj-diagnosene i Sverige (2009), samt transvestisme- og sm-diagnosene i Danmark (1994/95) ble vedtatt av helsemyndighetene med overveiende helsepolitisk, helseforebyggende og menneskerettslig argumentasjon. Det er også tungtveiende faglige grunner for å følge Sveriges eksempel. Det kan i det nedenstående være glidende overganger mellom helsepolitiske og faglige vurderinger.

  • Socialstyrelsen:
    “inte perverst” (2,3)
    “inte sjukdomar” (1,2)
    “privat angelägenhet” (2)
    “fullvärdiga medborgare” (2)
    “inte förstärka fördomar” (1,2,4)
    “stammar från tidligare tider” (2)
    “risk för social stigmatisering” (1,4)
    “skal få självkänsla liksom homosexuella” (2)

Privatsak

Det danske vedtaket i 1995 ble foretatt av sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen med den begrunnelse at denne type seksuell preferanse er et privat anliggende som samfunnet ikke har noe med å gjøre.

  • Herløv Andersen fant det beklagelig at sadomasochisme inngår i sykdomsklassifikasjonen ICD og var enig i at seksuell preferanse er et helt privat anliggende (5).
  • “De här individernas sexuella preferenser har samhället inte med att göra”. Generaldirektør i Socialstyrelsen Lars-Erik Holm i Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).
  • “Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle flere av disse diagnosene for sykdom”. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Nettavisen 17.11.08(3).

Stigmatisering

Den svenske endringen ble tatt av Socialstyrelsen ved generaldirektør Lars-Erik Holm, blant annet fordi sykdomsdiagnosene “kan bidra till att bevara och förstärka fördomar i samhället, vilket i sin tur ökar risken för social stigmatisering hos enskilda.” (1)

Det norske Helsedirektoratet skal ha ros for sitt arbeid med Antistigmaåret 2007 og det forhold at “stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter” siden 2008 har vært ett av hovedmålene ved tildelingen av offentlig tilskudd fra Kap. 719 post 70 (6).

  • Myndighetenes strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner fra november 2001 poengterer “farene ved stigmatisering og diskriminering av utsatte grupper i det forebyggende arbeid, samt viktigheten av en helhetlig tilnærming til seksuell identitet, seksuell helse og seksuell atferd.”

En norsk avdiagnostisering i tråd med det svenske vedtaket vil etter vår oppfatning bidra til å redusere stigmatiseringen av fetisjister og sm-ere slik myndighetenes fjerning av homofilidiagnosen bidro til i 1982.

  • “Att vi tog bort homosexdiagnosen tror jag till viss del har bidragit till att folk har en annan syn på homosexuella i dag än på 60- och 70-talet. Det gav de homosexuella en självkänsla i och med att de inte längre hade en sjukdomsstämpel på sig. Och det hoppas vi att den här förändringen också ska åstadkomma”, uttalte Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter 16.11.08 (2).

Helseforebyggende tiltak

Fjerning av diagnosene kan også styrke det ”identitetsskapende arbeidet” overfor sm/fetisj-populasjonen og bidra til den “kollektive selvrespekt” som er påkrevet for å nå gruppen med hiv- og sos-forebyggende tiltak.

  • “Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt … influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.” (fra myndighetenes tidligere Handlingplan mot hiv/aids-epidemien sidene 25,33).I tilskuddsbrev til SMia-Oslo fra Sosial- og helsedirektoratet 25.4.2002 til via kap. 719 post 70, poengterer Direktoratet at “Formålet med aktivitetene er å bedre sm-gruppens selvfølelse og identitet og derved skape grunnlag for å øke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.”

Diskriminering

En psykiatrisk diagnose kan ha stor innflytelse på en persons jobbmuligheter og vurdering av evne til omsorg for barn for eksempel ved skillsmisse. Ved å bli kvitt sykdomsstemplet kan seksuelle minoriteter puste litt friere og bli mindre redd for privat og offentlig diskriminering.

  • LLHs case-materiale viser at F65-diagnosene fungerer stigmatiserende og legitimerer diskriminering (7).
  • I brev til Diagnoseutvalget 11.6.2003 uttaler Norsk Forening for Klinisk Sexologi: “NFKS vil med denne støtteerklæringen markere at bruk av psykiatriske diagnoser i forhold til homofile, heterofile og bifile fetisjister, sadomasochister og transvestiske fetisjister er stigmatiserende, og dermed et overgrep mot denne gruppen i sin helhet.”

Sunn, sikker, samtykkende

Det er liten tvil om at SM-bevegelsen også har blitt ”voksen” de siste 20 årene med etablering av stoppord, sikkerhetsrutiner og andre normgivende tiltak slik som det internasjonalt anerkjente moralsk-etiske verdigrunnlaget ”Sunn, sikker, og samtykkende”. I motsetning til skadelige overgrep, er SM en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende og helsebringende hormoner.

  • Blant annet: Richters et al 2003 (8,9)

FAGLIGE ARGUMENTER

Diagnosene er overflødige

Eventuelle psykiske lidelser hos medlemmer av den aktuelle gruppen vil som for alle andre kunne dekkes av de vanlige psykiatriske diagnosene som for eksempel depresjon, tvang, angst, personlighetsforstyrrelse eller psykose.

Dersom en person for eksempel er så opptatt av sin fetisj at det blir et problem i hennes hverdag, så kan hun f.eks. diagnostiseres med “tvangslidelse”. Det er ikke fetisjen i seg selv som er hennes problem.

  • I forbindelse med fjerningen av homofili som diagnose i 1977 uttalte Norsk Psykiatrisk Forening det som ”betenkelig å anvende psykiatriske diagnoser på isolerte aspekter av atferd.” En person som utfører spesiell atferd får ikke diagnose etter atferden, men på bakgrunn av de symptomer han eller hun fremviser. ”Ideelt sett skulle psykiatriske diagnoser relateres til årsakssammenhenger i en videre forstand, et bredere aspekt av lidelse, nedsatt sosial funksjon og/eller et ønske om behandling”, uttalte de.

Sovende diagnoser

Liksom den tidligere homofilidiagnosen er fetisj- og sm-diagnosene sovende. De er ikke i bruk som redskap for å behandle folks sykdommer.

  • “The main objective of diagnosis is patient care”. (IGDA workgroup WPA 2003; The WPA International Guidelines for Diagnostic Assessment by the World Psychiatric Association 2003.)
  • I brev til SMil-Norge 19.12.2008 opplyser Helsedirektoratets Spesialisthelsetjenesteavdeling at “ingen av de aktuelle diagnosekoder er rapportert til Norsk pasientregister i 2007 eller 2008. Dette gir en sterk indikasjon på at kodene ikke brukes.”
    Helsedirektoratet opplyser til Dagens Medisin at ifølge Norsk pasientregister ble ingen av de tre tidligere nevnte kodene benyttet i fjor (10).
    Det ovenstående stemmer overens med tall fra den svenske Socialstyrelsen, samt norske SINTEF-data fra 2000, 2001 og 2002 innhentet av Revise F65 (1,11).

Diagnosenes eneste funksjon blir å stigmatisere en befolkningsgruppe og legitimere diskriminering. Dette bryter etter vår mening med legeyrkets hippokratiske etikk om ikke å volde skade (12).

Vitenskap og fordommer

Det vanlige i psykiatrien forøvrig, er å anse folk som friske, så lenge det ikke kan påvises alvorlig psykopatologi hos gruppen. Internasjonal forskning viser samme tendens om undersøkelsene er kvalitative eller kvantitative, om de foretas telefonisk, via internett eller ved personlige intervjuer: Sadomasochister har ikke flere psykiske problemer eller forstyrrelser enn andre. “Snarere tvert imot, psykologer og psykiatere har påvist en økt selvfølelse, ved at de tar egne følelser på alvor og aksepterer seg selv for den de er.”

  • Elsa Almås i Magasinet Dagbladet 10.1.09 (13a)

Det må etter vår oppfatning forventes at sykdomsdiagnoser på fetisjisme og SM i 2009 baserer seg på vitenskapelige bevis, ikke på kulturelt forutinntatte holdninger (8).

Sykdom å være annerledes?

Et etter vår mening svært uklart, verdiladet og uvitenskapelig kriterium for å stemple folk som syke i kapittel F65, er ifølge hovedkriterium G1: ”[] begjær og fantasier som involverer uvanlige objekter eller aktiviteter”.

Fetisjister og sm-ere representerer kanskje en gruppe på 5-10 prosent av befolkningen og betraktes mer og mer som en normalvariant i samfunnet (14).

  • I 2007 gjennomførte MMI en landsomfattende undersøkelse om nordmenns seksuelle preferanser. 1 prosent av de spurte svarte at de tenner på seksuell dominans og underkastelse i ”meget stor grad”, mens 14 prosent svarte at de tenner på dette i ”ganske stor grad” eller i ”mindre grad”. Magasinet Dagbladet 10.1.09 (13b).

Vi spør: Er begrepet “uvanlig” statistisk eller normativt ment? Tidligere ble en rekke seksuelle praksiser ansett som unormale. Dette var for eksempel tilfelle med homoseksualitet, onani, oral og anal-sex. Ekstremsport og religiøs pisking kan også betraktes som uvanlige aktiviteter. Men så langt er verken basehoppere eller flagellanter blitt stemplet som perverse (15).

Syk uten samleie?

I hiv-forebyggende arbeid anses ikke-penetrerende fetisj- og sm-sex som én av flere metoder for å redusere nysmitte i målgruppen. Dette står i motsetning til ICD-10 der manglende samleie er et av hovedargumentene for å stemple fetisjisme som patologisk.

  • “Fetisjistiske fantasier er vanlige, men de er først sykdommer når de fører til ritualer som er så tvingende og uakseptable at de hindrer seksuelt samleie […]” Fra retningslinjene til ICD-10 (F65.0 Fetisjisme).

Kanskje bør Verdens Helseorganisasjon begynne å se på ikke-penetrerende sex som en av flere måter å stoppe hiv-epidemien og verdens befolkningseksplosjon på?

  • “De här diagnoserna stammar från en tid då allt annat än heterosexuell missionärsställning sågs som sexuella perversioner.”
    Generaldirektör för Socialstyrelsen Lars-Erik Holm (2)

Sammenblanding av SM og vold

  • Enhver form for seksualitet kan perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke.
    Esben Esther Pirelli Benestad.

Vold forstås vanligvis ikke bare som bruk av fysisk makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade.

ICD-10 skiller ikke mellom samtykkende SM og skadelig vold. Dette står i motsetning til moderne forskning og bidrar til å opprettholde et tyngende stigma overfor vår gruppe.

“Seksuell sadisme er til tider vanskelig å skille fra grusomhet i seksuelle situasjoner eller sinne relatert til erotikk. Der vold er påkrevet for seksuell opphisselse, kan diagnosen klart fastslås.”
Kapittel F65.5 Sadomasochisme.

  • I en undersøkelse fra 2006 fant professor i psykologi Pamela Connolly at SM-sadister ikke opplever større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte (8).
  • Dette bekreftes av psykologene Cross og Mathesons undersøkelse fra 2006. De fant ikke noe bevis for påstander om antisosiale, psykopatiske eller voldelige SM-sadister (8).
  • John Noyes (1997) går videre og sier: “Sadomasochisme som en iscenesatt aggresjon kan endog bidra til å redusere sosial vold og fremme alternative og sosialt levedyktige modeller for å mestre aggresjon på en måte som minimaliserer dens negative effekter (16).
  • Se også: ”Forskjellen på SM og vold” (17).

Psykologisk stress

Et annet hovedkriterium for kapittel F65 er G2:

“The individual either acts on the urges or is markedly distressed by them.” Begrepet “distress” forekommer også som kriterium under “F65.0 Fetisjisme”.

Kriteriet tar ikke høyde for oppdatert stigmakunnskap. Samfunnets stigmatisering fører til selvstigma, skyld, skam og psykologisk stress i minoritetsgrupper (22). Det er ikke nødvendigvis sm eller fetisj-aktiviteten i seg selv som er problematisk.

Den amerikanske DSM-listen (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) innførte i 1994 et B-kriterium som sier at fetisjister og SM-ere ikke er syke med mindre det medfører vesentlige psykiske, fysiske eller sosiale problemer.

  • “The fantasies, sexual urges, or behaviors cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning.” (24)

DSM-revisjonen i 1994 ble den gang sett på som et fremskritt, men er langt fra tilfredsstillende. Stigmakunnskap viser at mange psykiske, fysiske og sosiale problemer ikke skyldes personen selv, men tabuer, fordommer og diskriminering som man påføres av omgivelsene. Se også Svein Skeid i Blikk online 19.1.2009 (23).

Ingen homogen helhet

Det er mulig at WHO sentralt foretrekker at enkeltdiagnoser ikke fravikes i perioden mellom hovedrevisjonene. Det er imidlertid et faktum at klassifiseringskoordinator Dr. Bedirhan Üstün MD ([email protected]) ved WHO i Geneve, i mail av 7.5.2007 ønsket Revise F65 velkommen til samarbeid om den forestående av ICD-revisjonen (ICD-11):

  • “The revision process of ICD from 10 to 11 is about to start and will be revised for the 11th version tentatively in 2015. The revision work will include special attention to Chapter V Mental and behavioural disorders (F00-F99). Thanks for your interest in the ICD work and we hope to collaborate with you in the revision process.” T. Bedirhan Ustun, M.D., Coordinator, Classifications, Assessment and Terminology, World Health Organization, Geneva, Switzerland.

Kapittel F65 representerer heller ikke noen homogen helhet. Ulike diagnoser uten logisk sammenheng kombineres på en uklar og uvitenskapelig måte kun fordi de er ”uvanlige fenomener”.
Hovedkriterium G1 for kapittel F65.

Det er tradisjon for at enkeltdiagnoser fjernes fra de nasjonale ICD-versjonene. Dette var svært utbredt i tiårene før WHO fjernet homofili-diagnosen i 1990. Nok en gang fraviker nå enkeltland fetisjisme, transvestisme og sadomasochisme i sine nasjonale ICD-versjoner. Også denne gang er de skandinaviske land pionérer.

Felles nordisk holdning?

  • Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm vil også kontakte sine nordiske kolleger. “Men jag vet inte hur framgångsrika vi kommer att vara. Det finns enormt olika uppfattningar om detta i olika länder, men det vore ju bra om åtminstone vi i Norden har en samsyn”, sier han til Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).

Revise F65 håper vi kan feire en norsk friskmelding under Skeive dager i slutten av juni 2009. Dernest håper vi at Helsedirektoratet i likhet med den svenske Socialstyrelsen vil arbeide for at Verdens Helseorganisasjon også fjerner tilsvarende diagnoser.

  • “Det framtidige målet blir at Verdens Helseorganisasjon (WHO) fjerner SM fra sine lister også, men dette vil eventuelt ikke skjer før om noen år”, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg til Blikk 19.1.2009 (23).
  • “Socialstyrelsen tänker nu arbeta för att samma förändring ska göras i det internationella diagnossystem som tas fram av WHO och som utgör grunden för det svenska systemet”, uttaler Socialstyrelsens generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter 16.11.2008 (2).

 

Se også:

Svein Skeid: ”SM – myter og fakta” (18).

Psykolog Odd Reiersøl (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 6, 754-756. (19).

 

Med vennlig hilsen

Svein Skeid (leder)                          Odd Reiersøl (psykolog)

Diagnoseutvalget Revise F65
Et utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) (21)

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 er nedsatt på tvers av kjønn og seksuell orientering med det mål å arbeide for at fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme ikke lenger bør anvendes som diagnoser. Utvalget består av fagfolk innen sexologi, psykologi og psykiatri, samt ressurspersoner fra norske sm og fetisj-organisasjoner (10,20,21).

LINKER OG FOTNOTER

Fotnote 1.

http://www.revisef65.org/Sweden.html [kun engelsk tekst]

Fotnote 2.

http://www.dn.se/nyheter/sverige/nu-ska-sara-claes-slippa-bli-stamplad-som-sjuk

Fotnote 3.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Fotnote 4.

http://www.qx.se/samhalle/8544/sa-blev-transvestiter-friska-over-en-natt

Fotnote 5.

http://www.revisef65.org/danmark.html

“Sadomasochisme er ingen sygdom”. (1.4.1995). Politiken, side A7.

Fotnote 6. (Helsedirektoratet: død link)

Fotnote 7.

http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Fotnote 8.

http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Fotnote 9.

http://www.revisef65.org/sikker.html

Fotnote 10.

http://www.dagensmedisin.no//nyheter/2008/11/17/transvetittisme-ikke-lenge/index.xml

Fotnote 11.

http://www.revisef65.org/sintef.html

Fotnote 12.

http://no.wikipedia.org/wiki/Hippokratiske_ed

Fotnote 13a.

Fotnote 13b.

Fotnote 14.

http://www.revisef65.org/antall.html

Fotnote 15.

Reiersøl og Skeid i ”Sadomasochism, Powerful Pleasures” (2006). Utgitt parallellt i The Journal of Homosexuality Volum 50, issue 2/3 2006.

Fotnote 16.

Noyes, J. K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism. Ithaca, NY: Cornell University Press, side 30.

Fotnote 17.

http://www.revisef65.org/voldNY.html

Fotnote 18.

http://www.revisef65.org/myter1.html

Fotnote 19.

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2&sok=1

Fotnote 20.

http://www.reviseF65.org

Fotnote 21.

http://no.wikipedia.org/wiki/ReviseF65

Fotnote 22.

Goffman, E. (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Fotnote 23.

http://www.blikk.no/arkiv/item/3859–gj-r-som-svenskene

Fotnote 24.

American Psychiatric Association (1994). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed.). Washington DC.

American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4th ed., Text Revised). Washington DC.

Fotnote 25.

World Health Organization (1992). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Clinical descriptions and diagnostic guidelines. Geneva, Switzerland.

World Health Organization (1993). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders. Diagnostic criteria for research. Geneva, Switzerland.

Fotnote 26.

Ansvar og omtanke – Strategiplan for forebygging av hiv og soi (bl.a. sidene 3, 13, 21, 26 og 40.)
[død link]

Fotnote 27.

Feilaktig informasjon på ABC-nyheter og Klikk.no:

http://www.abcnyheter.no/node/80935

http://www.klikk.no/samliv/sex/article394225.ece

Fotnote 28.

Brev til Helsedepartementet 28.11.03 som aldri ble besvart.

http://www.revisef65.org/helse.html

Fotnote 29.

SMia og ReviseF65: 15 års kamp for å fjerne sm- og fetisjdiagnosene.

http://web.mac.com/olavtrygg/iWeb/1ReviseF65/kamp.html [død link]

Fotnote 30.

SMias ”Sikrere SM ABC” 2002.

http://www.smia-oslo.no/sikrere1.html

Fotnote 31.

”SM- og fetisjsex mellom menn” 2005.

http://www.helseutvalget.no/tpl.html?catid=33

Fotnote 32.

http://www.revisef65.org/fesveinhomoaerespris.html

Fotnote 33. [se fotnote 9]

http://www.revisef65.org/sikker.html

Fotnote 36.

http://www.revisef65.org/indexnorsk.html

Fotnote 39.

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Høringer/2007/Felles%20ekteksapslov/Sosial_og_helsedirektoratet.pdf

Fotnote 40.

http://www.smia-oslo.no/

Fotnote 41.

http://www.revisef65.org/SMfilm.html

Fotnote 42.

Syke sadomasochister? Svein Skeid i tv-programmet Studio FEM 3.2.09

http://www.fem.no/programportaler/studio_5/studio_5_sesong_3/nyheter/164019

Fotnote 43.

Studio 5 med Svein Skeid på web-tv 3.2.09

http://www.fem.no/programportaler/studio_5/studio_5_sesong_3

Fotnote 44.

Er dette sykt?

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033658&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 45.

Hva er SM:

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033657&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 46.

Svenskene friskmelder SM

http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090033656&tag=item&words=sadomasochisme

Fotnote 47.

I tilskuddsbrev til SMia-Oslo fra Sosial- og helsedirektoratet 25.4.2002 via kap. 719 post 70, poengteres det at “Formålet med aktivitetene er å bedre sm-gruppens selvfølelse og identitet og derved skape grunnlag for å øke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.”

Fotnote 48.

“Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt […] influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.” Handlingplan mot hiv/aids-epidemien 1996 sidene 25,33).

Fotnote 49.

Helsedirektoratets utlysningstekst for tilskudd over kap. 719 post 70 der ett av tre hovedmål er å ”motvirke stigmatisering og diskriminering av seksuelle minoriteter […].

Fotnote 50.

Sosial- og helsedepartementet omtaler SLM direkte og SMia indirekte (som undergruppe i LLH) som sentrale aktører “i det hiv-forebyggende og identitetsskapende arbeidet.” Handlingplan mot hiv/aids-epidemien 1996 side 46).

Fotnote 51.

RFSUs henvendelse til Socialstyrelsen kom én måned etter de hadde mottatt dokumentasjon fra Revise F65

http://www.thelocal.se/13974/20080827/

Categories
Forside Norsk Seksualpolitikk

Sverige fjerner SM- og fetisjdiagnoser

Opprinnelig artikkel publisert 23.1.2009.
Norsk artikkel lagt ut på nytt 9.8.2011 etter å ha ligget nede i lengre tid.

Fetisjisme og sadomasochisme ikke lenger sykdomsdiagnoser i Sverige

 

 

Sverige fjerner fetisj- og bdsm-diagnoser

Som første land i verden fjernet den svenske Socialstyrelsen sadomasochisme, fetisjisme og fetisjistisk transvestisme som psykiatriske diagnoser fra 1.1.2009. Inspirasjonen kom fra Norge. Det samme gjorde de helsepolitiske og faglige premissene for vedtaket.

Av Svein Skeid

Svenskene har her fulgt de faglige rådene de har fått av det norske Diagnoseutvalget Revise F65. Det er gledelig å se at svenskene nå fjerner de samme diagnoser på samtykkende seksualitet som Revise F65 anbefaler. Argumentasjonen fra Socialstyrelsens generaldirektør, Lars-Erik Holm er ord for ord sammenfallende med den som det norske Diagnoseutvalgets har benyttet i bøker, tidsskrifter og på nettet.

Blant annet:

http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2&sok=1

Allerede 23. november 2006 henviste Mika Nielsen til det norske pionérarbeidet da hun i en artikkel i homoavisa QX oppfordret den svenske seksualpolitiske bevegelsen om å følge Norges eksempel. En arbeidsgruppe ble dannet etter norsk mønster med deltagere fra Club Sade, LASH, Club Sunrise, Dekadance and RFSL.

http://www.qx.se/nyheter/artikel.php?artikelid=4727

Arbeidsgruppen fikk innpass i RFSU, Riksförbundet för sexuell upplysning og Mika Nielsen fremhevet nok en gang, i Ottar nr 2-2007, Norges eksempel i deres blad “Ottar” [dessverre død link]:

http://www.rfsu.se/smisk_eller_vanilj_-_hur_gor_du_det_.asp

Vinteren 2007 vedtok RFSU kongress å arbeide for å fjerne sykdomsdiagnosene på fetisjisme og sadomasochisme og motvirke fordommer gjennom opplysning.

Under Europride i Stockholm 2008 ble jeg som leder i Revise F65, invitert til å ha samtaler med RFSU, delta i to paneldiskusjoner og ikke minst; presentere Diagnoseutvalgets arbeid overfor RFSU 29.7.08.

Vi overleverte dem i helhet vårt faglige materiale og vår menneskerettslige argumentasjon, inkludert argumentene om stereotyper og stigmatisering. En måned etter foredraget sendte RFSU 27.8.08 en henvendelse til Socialstyrelsen om å fjerne diagnosene med de norske argumentene. I brevet henviser de til samarbeidet med Revise F65 (“cooperating with an international group working to change the WHO’s classification.”)

http://www.thelocal.se/13974/20080827

BDSM-gruppen i RFSU har gjort en veldig bra jobb overfor den nytenkende generaldirektøren for Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm (bildet). Den svenske friskmeldingen ble vedtatt blant annet fordi sykdomsdiagnosene ifølge Holm ”kan bidra til å bevare og forsterke fordommer i samfunnet, hvilket i neste omgang øker risikoen for sosial stigmatisering hos den enkelte”. Dette vil vi bidra til å forandre”, sa generaldirektør Lars-Erik Holm. “Ved å endre den svenske klassifikasjonen vil Socialstyrelsen gi et tydelig signal om at disse diagnosene ikke skal ses på som sykdommer” (Socialstyrelsen, 2008).

En lignende forandring skjedde for nesten 30 år siden da homofilidiagnosen ble tatt bort i 1979.

– At vi fjernet homofilidiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksuelle i dag enn på 60- og 70-tallet, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter. “Det ga de homoseksuelle en selvfølelse i og med at de ikke lengre hadde et sykdomsstempel på seg. Og det håper vi at denne reformen også skal føre til”, sa Holm.

– Det er veldig viktig for disse menneskene at samfunnet anerkjenner dem som fullverdige samfunnsborgere, påpekte han. “Socialstyrelsen vil med denne reformen understreke at dette er atferd som ikke er sykdommer og heller ikke er perverst”, sa Lars-Erik Holm (Dagens Nyheter, 2008).

Revise F65 er stolt over å ha hjulpet svenskene til seier og vi håper at den svenske suksessen fører til at diagnosene også blir fjernet i Norge.

Så langt har helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (til venstre) uttalt seg i positive vendinger.

– Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle flere av disse diagnosene for sykdom, sier han til Nettavisen.

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg, sier til Blikk Nett at de stiller seg veldig åpne for at SM-diagnosene vil bli kuttet ut i Norge. – Svenskene bestemte seg for å kutte det ut, og vi i Norge ønsker også å følge opp, forteller Myrberg.

– Alle signaler går ut på at dette er en lite relevant diagnose som er en rest fra tidligere tiders syn på seksualitet. Norge ønsker å følge den faglige utviklingen og ser fram til en opprydding i dette. Det framtidige målet blir at Verdens Helseorganisasjon (WHO) fjerner SM fra sine lister også, men dette vil eventuelt ikke skjer før om noen år, sier Myrberg.

Nestoren blant norske sexologer, Thore Langfeldt (bildet), gir i en uttalelse sin uforbeholdne støtte til svenskenes vedtak. Det er første gang Langfeldt tar så klart standpunkt for å fjerne de stigmatiserende diagnosene.

http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Den svenske endringen trådte i kraft 1. januar 2009 og omfatter fetisjisme, sadomasochisme, transvestisme, fetisjistisk transvestisme, kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen og multiple forstyrrelser i seksuell preferanse. Bortsett fra kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen, så er dette de samme diagnosene som Revise F65 anbefaler fjernet.

– Annen seksuell adferd som for eksempel transseksualitet, ekshibisjonisme, voyeurisme og pedofili kommer fortsatt til å eksistere som diagnoser, sier Socialstyrelsens generaldirektør, Lars-Erik Holm. Transseksualitet trengs som diagnose for å kunne gjennomføre kjønnsskifteoperasjoner og de øvrige er kriminelle handlinger som skader andre, sier han.

Danske helsemyndigheter fjernet transvestisme og sadomasochisme som diagnoser i henholdsvis 1994 og 1995.

Tilsvarende endring skjedde da svenske og norske myndigheter fjernet homofili som sykdomsdiagnose henholdsvis i 1979 og 1982.

– At vi fjernet homosexdiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksualitet i dag enn på 60- og 70-tallet. Det ga de homoseksuelle selvfølelse i og med at de ikke lenger hadde et sykdomsstempel på seg. Og det samme håper vi at denne forandringen skal føre til, sier Lars-Erik Holm.

Den svenske Socialstyrelsen ønsker nå å arbeide for at samme endring skal skje i det internasjonale diagnosesystemet ICD som forvaltes av Verdens helseorganisasjon WHO. Lars-Erik Holm vil også kontakte sine nordiske kolleger.

Diagnoseutvalget Revise F65, et utvalg i Landsforeningen for lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner, startet allerede i 1997 arbeidet med å fjerne fetisj, sm- og transvestitt-diagnoser fra det nasjonale og internasjonale sykdomsregisteret.

Revise F65 har i en årrekke hatt kontakt med Helsedirektoratet med faglig foredrag og helsefaglig argumentasjon. I 2003 overleverte vi et formelt brev til Helseministeren som vi aldri fikk noe svar på.

(De tilsvarende norske fetisj- og SM-diagnosene ble fjernet av Helsedirektoratet 1.2.2010.)

Referanser:

Dagens Nyheter (2008). Nu ska Sara-Claes slippa bli stämplad som sjuk. Dagens Nyheter 17.11.2008.

Socialstyrelsen (2008). Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår. Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Retrieved April 29, 2011, fromhttp://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

 

Categories
English Norsk Seksualpolitikk Sexual politics

Spannersaken – ny heksejakt

Spannersaken – ny heksejakt

– Sosialister og andre som vil kjempe for frigjøring må være klart imot at staten, eller andre skal grafse i eller kontrollere folks privatliv, skriver Internasjonale Sosialister i en kommentar til den statlige undertrykkingen og trakasseringen av homser, lesber og SMere i Spanner-saken.

Sakset fra Sosialistisk Arbeideravis 2.7.1996

Sado-masochister (SM) er de siste som fanges av politiets og moralistenes jakt på “avvikere”. Og det er homofil sado-masochisme de vil til livs. England kriminaliserer sm-sex mellom likestilte homofile parter. I 1993 ble en gruppe homser dømt i den såkalte Spanner-saken. Spanner var kodenavnet på en omfattende politiforfølgelse. Heteroseksuelle sadomasochister har blitt frifunnet for aktiviteter som piercing, tatovering og erotisk pisking, mens homser har fått fengselstraff for å ha “skadet samfunnsmoralen”.

Fra moralisme til trakassering

Spanner-dommen ble etterfulgt av trakassering og forfølgelse av lesbiske og homofile fetisj- og SM-foreninger. I januar i år gikk politiet løs på grupper som har anka Spannersaken inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg. På samme måte som norske homser og lesber møtte motstand på 50-tallet skremmer politiet klubbeiere fra å leie ut lokaler til dem, og hindrer dermed vanlig møtefrihet. Statlig undertrykking og trakassering av homser, lesber og SMere fører til at homofobien og seksualfiendtligheten ellers i samfunnet styrkes. Tre av ti unge som tar livet av seg er homofile.

Sex-politi

Mange organisasjoner i Norge har uttrykt sin støtte til de Spannerdømte, og det er samla inn 20 000 kroner til dem. Men Kvinnegruppa Ottar har stilt seg på politiets og moralistenes side. Ottar beskylder sado-masochister for vold og undertrykking. De skrev i et innlegg i Klassekampen at de ikke klarer å ta stilling til Spanner-dommen, men er for etterforskning av mulige overgrep! Ottar påstår også at homofile skader sin egen sak ved å forsvare SMere!

Sosialister og andre som vil kjempe for frigjøring må være klart imot at staten, eller andre skal grafse i eller kontrollere folks privatliv. Om saken tapes i Strasbourg vil det bety at politiet i hele Europa får enda friere tøyler til fortsatt trakassering og terror av dem de måtte anse som seksuelle avvikere. Støtte kan sendes til Verkstedet Smia, pb 6838 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

 


English
text


This Norwegian article was written in the bulletin of “Sosialistisk Arbeideravis”, representing the political group “International Socialists”.

The Spanner campain in Norway
From 1993 to 1997 Smia-Oslo campaigned and set about fund-raising (picture) in favour of the defendants in the British Spanner Case, which started in Manchester 1987. As part of an international campain, Smia gained support from several dozen Norwegian political organisations with many hundreds of thousands of members from both the political left and right, including women‘s rights groups and trade unions, not to mention the unanimous backing of the Lesbian and Gay movement. This was a broad mobilisation of people for important principles such as freedom from harassment and not being allowed to work in the public sector, the right to free expression and adult individuals’ right to take their own decisions regarding their bodies and sexuality.

About the Spanner process
A hundred years after the case against Oscar Wilde, England has been the only land in Europe to criminalise safe, sane and consenting SM-sex between equal gay partners. Heterosexual sadomasochists have been found not guilty for similar activities. In the European Commission of Human Rights, seven lands voted to free the Spanner gay men, while 11 wanted to convict them. Subsequently the court unanimously followed the majority vote in 1997. The tragedy here is that the Nordic lands would have counted in the balance of votes. If they had supported the Spanner defendants (picture), then the opposite outcome would have been achieved. The Norwegian representative didn’t even turn up to vote. In the English highest court of appeal (1993), the Spanner men were sentenced by three votes to one.

The Law Commission: SM is legal!
An official appointed British Law Commission in 1995 came to the conclusion that SM or sadomasochism, short of causing serious or permanently disabling injury, should be no crime between consenting adults. – Under the Law Commission’s new proposals, the Spanner men would never have been prosecuted, according to the director of the civil rights group Liberty, John Wadham (Pink Paper December 22, 1995).