Tag Archive: diagnosis

Support the ICD project SM is healthy Remove SM/fetish diagnoses

Support the ICD project SM is healthy Remove SM/fetish diagnoses

SM and Fetishism are positive and healthful parts of peoples lives. To accept one’s SM orientation, preference, sexuality and love is essential for a healthy life, identity and decisive for the ability to protect oneself against sexually transmitted diseases.


SM is love – not a disease
Europride in Cologne 2002. Photo by Svein Skeid,
Smia-Oslo.

Love and respect are basic parts of SM relationships. Stigmatizing minorities by diagnosing their sexual orientation is on the contrary as disrespectful as discriminating people because of their race, ethnicity or religion.

For many years homosexuality has been abolished as a disease by the World Health Organization (WHO). But did you know that leather men and SM dykes are still not reported off the sick list? SM sex is even now considered an illness by the WHO, despite the fact that US psychiatrists removed it from their DSM manual eight years ago.

In connection with Europride 2002 the ICD project asks for testimony, quoted reference and supporting evidence from psychiatrists, psychologists, sexologists and reseachers of human sexuality in order to remove Fetishism, Sadomasochism and Transvestic Fetishism as paraphilic diagnoses from ICD, The International Classification of Diseases published by the World Health Organization (WHO).

The initiative of individuals is always to be welcomed, but even more efficient would be the formation of local and national working groups which are able to approach to the professionals in question.

Women suffer the most harassment
Branding perfectly healthy sexuality is an unacceptable insult to the dignity and integrity of the people who enjoy these safe, sane and consensual practices. Stigmatizing minorities by diagnosing their sexual orientation is as disrespectful as discriminating people because of their race, ethnicity or religion.

Even though the paraphilias in question are very rarely used, the stigma of being diagnosed make harassment of sexual minorities legitimate. The U.S. Leather Leadership Conference documents that between one-third and one-half of the leather/SM population suffer discrimination, violence or persecution because of their sexual orientation and identity. As with other assaults, women suffer the most harassment, losing their job or even their children, because of their SM love, lifestyle and self-expression.

Because lesbians also experience physical attacks – approximately one out of every four SM dykes consider or actually commit suicide because of severe persecution by their fellow-sisters – the U.S. National Organization for Women, NOW in 1999 erased previous censure of sadomasochism from their “Delineation of Lesbian Rights” policy.

The United Nations High Commissioner for Human Rights in 2001 became involved in the question of such abuses, and has registered individual cases of violence against SM practitioners worldwide.

Healthy leather people
In recent years as more research has been published, also the mental health and medical communities have begun to accept that SM is a safe and legitimate pursuit.

Sadomasochism is considered to be a healthy form of sexual expression as long as it does not impair the daily functioning of the subject, according to the latest 1994 edition of American Psychiatric Association Diagnostic & Statistic Manual (DSM-IV).

Denmark, as the first European country, totally removed the diagnoses of Sadomasochism from their national version of ICD in 1995 because this non-violent and healthy activity was considered as a private matter by the Health Authority.

In the rest of Europe and the world, fetishists, SM’ers and transvestites are still considered among the mentally ill by the ICD psychiatric authorities.

ReviseF65 meets SM Germany

Report from Folsom Europe 2004

In 2004 the federal German organisation BVSM e.V. – Bundesvereinigung Sadomasochismus e.V. – started the work to remove the diagnoses of Sadomasochism, Fetishism and Transvestic Fetishism from their national version of ICD, International Classification of Diseases, published by the World Health Organisation, WHO. This is important because, as with the earlier diagnosis of Homosexuality, the more countries that stop using stigmatizing national SM and Fetish diagnoses, the bigger is the possibility that WHO will follow suit.

The ReviseF65 committee, located in Norway, had important talks with activists from German SM organisations both during Europride in Cologne in 2002, and held a workshop during the Folsom street weekend in Berlin September 3.-6., 2004. This brings hope to intensify the work towards SM/fetish prejudices in general, and the efforts to delete stigmatising SM and Fetish diagnoses from the ICD classification, in special.

ReviseF65 attended Europride in Cologne 2002. Among other things, we had important talks with german SM-activists, and was interviewed by the magazine of SMart-Rhein-Ruhr e.V.. This organisation is running 15 BDSM-communities within 11 towns in Germany. The SMart-Info brought a lot of information about the ReviseF65 efforts to delete stigmatising SM and Fetish diagnoses from the ICD classification published by the WHO – World Health Organisation.

Three weeks before the first Folsom Europe street fair in Berlin 2004, the ReviseF65 committee got a very warm invitation from the BVSM e.V. – Bundesvereinigung Sadomasochismus e.V. to meet them at their Folsom Street Fair booth to present and to inform people about our work. This Federal German organisation had been built up in the two years since I last visited Germany.

At a very short notice, together we were able to organise the production of 500 ReviseF65-flyers in both English and German which was distributed by Ole Johnsen and Svein Skeid from the ReviseF65 committee together with Erik Weisdal during the ten hour long Saturday street fair. As if there wouldn´t have been enough work organising the BVSM booth, Raven and Jayneway managed to organise the possibility for Svein to hold a lecture on Sunday, 5th, the day after the Folsom Europe. Within few days they found a space we could use for free and even organised a wonderfull buffet. Nearly 30 SM activists from organisations all over Germany, Austria and Holland visited the lecture and took part in the discussion afterwards. During the talks at the buffet it suddenly came to happen that what was planned as a nice afterhour for the Folsom weekend transformed into a network meeting of SM activists.

Before, during and after our stay in Berlin September 3.-6., 2004, we learned that central SMart-members I talked to in 2002, was founding member of the new federal SM organisation BVSM e.V., and that one of the main goals of BVSM is to work for the deletion of SM and Fetish diagnoses from the national version of the ICD in Germany. Both SMart-Rhein-Ruhr e.V. and BDSM-Berlin e.V. also support the ReviseF65 project.

This is very important because, as with the earlier diagnosis of Homosexuality, the more countries that stop using their national SM and Fetish diagnoses, the bigger is the possibility that the World Health Organization will follow suit. This far, the diagnoses of Sadomasochism and Transvestism is completely out of use in Denmark since 1995. In the U.S., Sadomasochism, Fetishism and Transvestic Fetishism is considered to be a healthy form of sexual expression as long as it does not impair the daily functioning of the subject.

The Gay Movement more than 30 years ago considered it of fundamental importance to first delete the diagnosis of homosexuality from the International Classification of Diseases (ICD), before any further major human rights improvement was possible. If a group is considered mentally ill, very few people will listen to your arguments aiming at reducing prejudice in society.

The ReviseF65 movement apply the same judgement today. We consider unprofessional and stigmatising SM and Fetish-diagnoses as possibly one of the biggest obstacles to the acceptance of our human rights. Abolishing them is a very important step in the effort to reduce prejudices towards the SM-Leather-Fetish-population.

The pansexual ReviseF65 committee, located in Norway, sets focus on the lack of scientific basis for today’s diagnoses and tries to stimulate the building-up of an international activist and professional network to delete these diagnoses.

One thing I am sure of. The BDSM community is able to reach our goal ourselves. We are not dependent of the Gay movement. But we can learn from their experiences as I referred to in my lecture during the Folsom weekend. Don’t expect anybody to fight for your freedom from discrimination, if you don’t do it yourself.

Like the earlier diagnosis of Homosexuality that is no longer applied by the WHO, the SM and Fetish diagnoses are rarely used in clinical practice as a means to assist people. On the contrary the stigma attached to the diagnoses justifies various forms of harassment and discrimination of this sexual minority by the society. The ReviseF65 group can document that people are losing their jobs, the custody of their children etc., because of their SM-love, lifestyle and self-expression. Much of the discrimination is directly or indirectly a result of the diagnoses.

The ReviseF65 representatives look upon the Folsom Street Fair in general, and the Sunday ReviseF65 lecture in special as a big success. We have got feedback from our German friends that this visit and our contact can lead to closer cooperation and stronger efforts to delete the sm/fetish diagnoses.

All european Leather-SM-Fetish communities were invited to participate. One of the goals with The Folsom Europe Street Fair (like the mother arrangements in the US and Canada) was to strengthen the bonds within the Leather-SM-Fetish community, to raise money to several social projects like hiv and aids, and to reduce SM-Fetish pre-judgements by stepping in to the open public. The arrangement was supported by the City of Berlin, the Berlin Police, the Industrial Chamber of Commerce and Industry in Berlin and the Berlin Tourism Office.

What impressed us Norwegians most, besides all the people at the lecture, the wonderful weather, the very well organised street fair and all the proud and friendly leather/SM people of all colors, interests and sexual orientations, was among other things, the booths with leather- and rubber-men fighting hiv and aids, the Association of Gay and Lesbian Police Officers Berlin-Brandenburg e.V., the police Berlin with it’s contact persons for homosexual lifestyles, and not least all the SM activists at the booths of BVSM e.V., BDSM-Berlin e.V. and SMart-Rhein-Ruhr e.V. .

Svein Skeid

Leader of the ReviseF65 commitee

Sikker, sunn og samtykkende SM er sunt Fjern fetisj- og sm-diagnosene

SM og fetisjisme er liksom annen likeverdig sex, en positiv og helsebringende faktor i menneskers liv. Erkjennelse av egen fetisj/sm-legning, seksualitet og kjærlighet er grunnleggende for identitet, levekår og evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

Homoseksualitet har i mange år vært avskaffet som sykdom av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Men visste du at lærmenn og sm-lesber fremdeles står på sykdomslisten? Sm-sex er fremdeles ansett som en mental lidelse av WHO, til tross for at amerikanske psykiatere fjernet det fra sin DSM-liste for åtte år siden.

Hensikten med denne siden er å få sm-grupper og profesjonelle verden over til å bygge nettverk av lokale og nasjonale arbeidsgrupper med det mål å fjerne fetisjisme, sadomasochisme og transvestittisk fetisjisme som diagnoser fra ICD, den internasjonale sykdomsklassifikasjonen utgitt av Verdens Helseorganisasjon WHO.

Initiativ fra enkeltpersoner er viktig, men det kan være mest effektivt å etablere lokale og nasjonale arbeidsgrupper for å identifisere fetisjvennlige fagfolk innen psykisk helsevern og forskning.

Kvinner hardest rammet
Å stigmatisere minoriteter ved å diagnostisere deres seksuelle orientering er like respektløst som å diskriminere mennesker på grunn av rase, etnisitet eller religion. Å fjerne undertrykkede parafilidiagnoser kan være et viktig første skritt for å bedre denne store minoritetens sosiale og rettslige stilling.

Selv om fetisj- og sm-diagnosene sjelden brukes, legitimerer slik stigmatisering trakassering og overgrep mot seksuelle minoriteter. Den amerikanske Leather Leadership Conference dokumenterer at mellom én tredel og halvparten av lær/SM-befolkningen utsettes for diskriminering, vold eller forfølgelse på grunn av sin seksuelle orientering og identitet.

Som ved andre overgrep er det kvinner som rammes hardest, mister arbeidet eller til og med barna sine på grunn av sin sm-kjærlighet, livsstil og legning.

Mange tør ikke anmelde forholdene til politiet i frykt for å bli ytterligere trakassert. Dette var bakgrunnen for at FNs høykommisær for menneskerettigheter i 2001 involverte seg i saken og foretok en verdenomfattende registrering av politivold mot fetisj/sm-ere.

Trakasseringen spesielt mot lær- og sm-lesber, førte til at den store amerikanske kvinneorganisasjonen NOW i 1999 fjernet sin tidligere fordømmelse av sadomasochisme.

Blant annet den unike sm-rapporten fra den offentlig oppnevnte britiske Lovkommisjonen i 1995 (no 139, punkt 10.38), slår fast at diskriminering og lav selvfølelse alvorlig hindrer lærhomsers evne til sikrere sex og til å beskytte seg mot hiv-smitte.

Sunne lærfolk
Etter som mer forskning er blitt publisert de siste årene, har flere miljøer innen psykisk helse og medisin begynt å akseptere at SM er en trygg og legitim aktivitet.

Sadomasochisme anses som et sunt seksuelt uttrykk så lenge det ikke svekker dagliglivets funksjoner, i følge siste utgave av den amerikanske psykiaterforeningens diagnoseliste (DSM-IV) fra 1994.

Som første europeiske land fjernet Danmark fullstendig diagnosen sadomasochisme fra sin nasjonale utgave av ICD i 1995 fordi denne ikke-voldelige og sunne aktiviteten ble ansett som et privat anliggende av helsemyndighetene.

I resten av Europa og verden blir fetisjister, sm-ere og transvestitter fremdeles ansett som mentalt syke av WHOs psykiatriske autoriteter.


Friske lærfolk
Bilde fra homoparaden på Island 2001

Sexual Freedom NOW (published 1996/98)

Testimony from Physicians and Psychiatrists
for the NOW S/M Policy Reform Statement

Physicians and psychiatrists about SM as a valid expression of adult consensual sexuality and an important part of people’s sexual orientation.


Psychiatrist Susan D. Wagenheim, M.D.

As a board-certified psychiatrist and supporter of the National Organization for Women, I write in support of amending the policy statement on consensual S/M. It is my understanding that S/M practice is a valid expression of adult consensual sexuality. In my private practice, I hear patients tell me frequently that they were “born this way”; ie submissive or dominant in sexual nature. Their experience is that S/M is their sexual ORIENTATION, and they “come out” to themselves much as homosexual and lesbian people do. With that understanding, there is no place in NOW for discrimination against a woman’s right to choose; her right to choose how, when and with whom to express her sexual self.
Charles Moser, Ph.D., M.D.

S/M practitioners have been victimized by society as a whole and by many groups that should know better. There is no credible evidence that S/M practitioners have any more problems or issues than other sexual orientations. There is no data to suggest that S/M leads to violence. All research so far, indicates that S/M practitioners are indistinguishable from individuals with other sexual orientations, except by their sexual behavior. The revision of the NOW policy is long overdue.
June M. Reinisch, Ph.D., with Ruth Beasley, MLS. The Kinsey Institute New Report on Sex

St. Martin’s Press, New York, 1990.

“Researchers estimate that 5 percent to 10 percent of the U.S. population engages in sadomasochism for sexual pleasure on at least an occasional basis, with most incidents being either mild or staged activities involving no real pain or violence. It appears that many more individuals prefer to play the masochist’s role than the sadist’s. It also appears that males are more likely to prefer sadomasochistic activities than females. This means that male sadists may have difficulty in finding willing masochistic females to be sexual partners.

“If partners are located, an agreement is reached about what will occur. The giving and receiving of actual or pretended physical pain or psychological humiliation occurs in most cares only within a carefully prearranged script. Any change from the expected scenario generally reduces sexual pleasure.

“Most often it is the receiver (the masochist), not the giver (the sadist), who sets and controls the exact type and extent of the couple’s activities. It might also interest you to know that in many such heterosexual relationships, the so-called traditional sex roles are reversed — with men playing the submissive or masochistic role. Sadomasochistic activities can also occur between homosexual couples.”
Havelock Ellis Studies of the Psychology of Sex (early 20th cent)

“The essence of sadomasochism is not so much “pain” as the overwhelming of one’s senses – emotionally more than physically. Active sexual masochism has little to do with pain and everything to do with the search for emotional pleasure.” Ellis believed that culture tries to stifle our “natural impulses, which become expressed through various emotional/physical representations of the heirarchal structure of society.”
Iwan Bloch 
Strange Sexual Practices (1933)

“Sexual abnormalities” were common in ordinary people, and that aberrations and deviations were as essential to life as the “sex impulse” itself. Masochism exists among socially powerful men for whom it was a “liberation from conventional pressure and the professional mask.”
Theodore Reik’s 
Masochism in Modern Man (1941)

“Pleasure is the aim, never to be abolished and the masochistic staging is but a circuitous way to reach that aim. The urge for pleasure is so powerful that anxiety and the idea of punishment themselves are drawn into its sphere.”
Bill Thompson 
Sadomasochism (1994)

“As SM devotees carefully refine these simple acts, by dressing them up in role-play, it is easy to see how they are deliberately manipulating various forms of stimulation in the service of sexual arousal; and how this consenting scene where the submissive’s pleasure is carefully planned is obviously very different from a truly coercive act like rape, which involves aggressive action designed to inflict acute pain on a non-aroused victim.”
Dolf Zillmann (1984) [D. Zillmann along with Park Elliot Dietz are two of the world’s leading authorities on the relationship between sex and aggression.]

“As the arousing capacity of novel partners is likely to fade and acute emotional reactions such as fear and guilt are improbable accompaniments of sexual activity, what can be done to combat the drabness of routine sexual engagements that is expected to result from excitatory habituation? Rough housing, pinching, biting and beating emerge as viable answers. In terms of a theory it is the controlled engagement of pain that holds promise of reliably producing excitatory reaction for transfer into sexual behavior and experience…. Pain then always can be counted on to stir up excitement, however, pain must be secondary to sexual excitedness. It must be dominated by sexual stimulation. Only when thus dominated can it be expected to enhance sexual excitedness.”
Park Elliot Dietz (1990) [P.E. Dietz is a forensic psychologist who consistently tries to point out the absurdity of the link between s/m devotees and psychotic criminals.]

According to Dietz, the five main differences between psychotic sadistic serial murderers and SM devotees:

1. Psychotics search for unwilling partners. S/M devotees use a “safeword” that the submissive can say at any time to end the scene, thus the submissive retains real control throughout the encounter.

2. Psychotics force their acts on the victim rather than aiming at pleasing the submissive (as in s/m). The psychotic sadistic acts are quite different from s/m practices, and usually include: forced anal penetration, forced fellatio, or violent vagina-penetration with various foreign objects -rather than the penis.

3. The sadistic offenders’ demeanor is diametrically opposed to s/m devotees: usually the psychotic is detached and unemotional throughout the torture, while the s/m dominant appears to achieve a “high” or pleasure equivalent during the scene.

4. Psychotic criminals torture their victims, inflicting serious and permanent injury, trying to arouse terror in their victims. S/M devotees skillfully enhance the sexual arousal of their partner, following the rules and guidelines that were established before the scene, thus creating only the illusion that the submissive is not in control.

5. Psychotics usually have a past history of sexual crimes such as rape or incest. S/M devotees are average people who typically don’t have criminal pasts.
The sociologists took their lead from the anthropologist Paul Gebhard, whose 1968 essay “Fetishism and Sadomasochism” undermined the idea of individual pathology by pointing to sadomasochism’s cultural roots, and the futility of defining a widespread and diffuse sexual practice by reference to a few “extreme” examples. He stated that S/M practices were “only prevalent in its organized form in literate societies full of symbolic meanings.” This means that far from being a manifestation of a base instinct, sadomasochism required a considerable amount of intelligence and organization.
1929 Hamilton survey on marriage habits: 28% males and 29% females admitted that they derived “pleasant thrills” from having some form of “pain” inflicted on them.
William A. Henkin, PhD.; November 1992 letter to the committee that advocated changes to the entries on sexual sadism and masochism in the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders.

“In conclusion: consensual sadomasochism offers its adherants an opportunity to explore paraphilic urges and fantasies, not in a dangerous or debilitating fashion, but in a safe and supportive manner, where those urges and fantasies can be pleasurably satisfied, and where their values in a person’s psychic life can be revealed.

“Within the past decade prominent clinicians and scholars in the fields of psychoanalysis, clinical psychology, and clinical sexology, eschewing the received wisdom of past masters who south to fit clinical observations to their theories, rather than the other way around, have instead made serious attempts to understand the activities of consensual sadomasochism as well as the dynamic processes that underlie them, and to devise theories that fit the evidence they found in the lab, in the consulting room, and in the field. They have proposed that consensual erotic power play is not a psychiatric disorder: that instead, it can simply be a form of sexual pleasure, and that as a path of psychological and spiritual development it can even be the evidence and experience of triumph over childhood adversity.

“Absent distress, harm, or functional impairment, to define such activity as a mental disorder is to place chains on the human spirit, and to produce a chilling effect on the very processes we as psychotherapists are trained and charged to abet: the healing and liberation of damaged and imprisoned personalities, and their integration in the full creative expression of human beings.”
Dr. William A. Henkin, 1989 presentation to the Society for the Scientific Study of Sex (now Sexuality) with Sybil Holiday, published in 1991 as “Erotic Power Play,” Sandmutopia Guardian.

A Clinical Introduction:

“Everyone accomplishes some degree of self-identification in the normal course of growing up. But the process of growing up is one of acculturation as well as one of maturation, so that as we are in the midst of discovering all those special attributes that make us who we are, we are simultaneously being trained to subdue, suppress, or otherwise disown important facets of ourselves. In the ensuing confusion, few people grow up whole. Instead we are to one degree or another dis-integrated, which the Oxford English Dictionary defines as being separated into component parts or particles; reduced to fragments; having had our cohesion or integrity broken up. Disintegration is the condition that as adults we either accept or try to alter.

“One of the most direct ways I know for a person to gain access to hidden facets of his self, and hence to move toward integration, is to explore his sexual personas ; and one of the most direct ways I know for a person to explore his sexual personas is to examine the attitudes he brings to sexual activity. But to examine sexual attitudes usually requires more than intellectual assessment: it first needs exposure, practice, and hands-on experience. It also requires a perspective concerning the variety of people’s experiences that is not influenced by cultural norms.”

On negotiation:

“Negotiation includes both initial and ongoing, verbal and non-verbal communications. In erotic power play, negotiation is the underpinning for consensuality: you cannot agree, or consent, to give something if you do not know it has been requested, or to accept something if you do not know it has been offered. In addition, the more completely and openly people negotiate about what they want or have to offer, the more they establish their parity, as it is difficult for unequals to negotiate truly: all parties know that ultimately the person with more inherent power can pull rank.”

On Ritual:

“A major function of ritual is to let us know who we are beyond the confines of our small, individual selves. Baptisms, confirmations, bar and bas mitzvahs, long pants, graduations, marriages – all ceremonies tell us, even as they announce it, who we are to ourselves, our families, our friends, our communities, and our world.

“Anthropologists, ethnologists, mythologists, and other psychologists of culture note that where a heritage of meaningful rites of passage does not exist, people will feel enough of a spiritual imbalance to make up rituals of their own. It’s become a cliché that our society offers us a paucity of rituals that touch the spirit, and that those that exist are for the most part competitive or not negotiated: football games, invasions of small islands, and the episodic opportunity to vote for more of the same.

“In erotic power play, rituals of substance can be conceived, developed, and executed in ways that can touch their participants on numerous levels at once: they can be physical, emotional, cognitive, or spiritual; sexual, political, and religious; they are simultaneously as sophisticated and creative as the human imagination can make them, and as basic and primitive as the psyche’s drives for power and sexual fulfillment.”

World Psychiatric Association – Symposium S08.5

World Psychiatric Association International Thematic Conference
“Diagnosis in Psychiatry: Integrating the Sciences”
Vienna, Austria June 19-22, 2003

Symposium SO8.5
Classification of Sexual Disorders
WPA Section “Psychiatry and Human Sexuality”
Friday, 20 June, 2003

I World Psychiatric Association diskuteres det ulogiske i kriteriene for tre ICD-10 diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og F65.5 Sadomasochisme slik de nå er oppført, og man må forvente en betydelig endring av diagnosene ved neste revisjon av den internasjonale diagnosemanualen ICD-10, som utgis av Verdens Helseorganisasjon.

Spesialist i psykiatri, og faglig medlem av LLHs Diagnoseutvalg, Reidar Kjær, deltok 19.-22. juni 2003 på diagnosekongressen til World Psychiatric Association (WPA) i Wien i forbindelse med den forestående revisjon av diagnosemanualen ICD-10. Det er WPA som er den viktigste fagorganisasjon i revisjonsarbeidet med psykiatridelen av World Health Organization’s diagnoseliste som er offisiell liste i Norge.

Reidar Kjær deltok blant annet med foredraget:
”Do we need all the Paraphilias?” Det var plassert i symposiet Classification of Sexual Disorders (S08.5) og ble avholdt fredag 20.juni i kongressenteret i Hofburg i Wien.

Sammendrag (abstrakt) av Kjærs foredrag:

”Do we need all the Paraphilias?”
The ICD-10 diagnoses F-65.0 (fetishism), 65.1 (fetishistic transvestism) and 65.5 (sadomasochism) are no longer used in everyday Norwegian Psychiatry. But they still figure in the International and National ICD-10 manual. This paper addresses the pros et contras in the ongoing discussion about the revision of the diagnoses. A possible approach could be that national health authorities formally decided not to use these diagnoses, as was done in Denmark with 65.5 in 1995, and propose to delete them from the ICD list at the next revision. Parts of this discussion can be followed on the website www.revisef65.org

Abstraktene til denne konferansen ble trykket i et særnummer av bladet World Psychiatry som er Official Journal of The World Psychiatric Association.
WPA har mer enn 150.000 psykiatere som medlemmer fordelt på 106 medlemsland.

Dokumentasjon:
http://www.wpa2003vienna.at/home_E.htm

http://www.mednet.org.uy/spu/wp/WPA_Symposia.pdf

No more psychopathology among BDSM-people

There is no evidence that SM/fetish people have a higher degree of psychopathology than the rest of the population.

Link to Norwegian version: http://www.revisef65.net/2015/10/04/ikke-mer-sykelighet-blant-bdsm-ere/


Wismeijer & van Assen (2013):
More heathy BDSMers

A Dutch study of 902 BDSM practitioners, published in the Journal of Sexual Medicine, suggests that the BDSMers had more favorable psychological characteristics than a control group of 434 respondants.

The BDSM practitioners were less neurotic, more extraverted and had higher subjective well-being than the control group.

The study, that was publised May 16, 2013, also suggests that the BDSM group was more conscientious and less rejection sensitive. BDSMers were however less agreeable than the control group. The doms scored lower than both the subs and the control group with respect to agreeableness. BDSM scores on health were generally more favorably for those with a dominant than a submissive role, with least favorable scores for controls.

Andreas A.J. Wismeijer PhD, Marcel A.L.M. van Assen PhD: Psychological Characteristics of BDSM Practitioners. The Journal of Sexual Medicine, Volume 10, Issue 8, pages 1943–1952, August 2013.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jsm.12192/abstract

Psychological Characteristics of BDSM Practitioners
http://www.andreaswismeijer.nl/wp-content/uploads/2013/05/BDSM_JSM_Wismeijer_van-Assen.pdf

Brad Sagarin et al (2009):

The implication of two studies at the Northern Illinois University into hormonal changes associated with Sadomasochistic activities including spanking, bondage and flogging, suggest that it could bring consenting couples closer together. The increases in relationship closeness combined with the displays of caring and affection observed as part of the SM activities offer support for the modern view that SM, when performed consensually, has the potential to increase intimacy between participants. Sagarin, B. J. (picture), Cutler, B., Cutler, N., Lawler-Sagarin, K. A., & Matuszewich, L. (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200.
http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf
http://pubget.com/paper/18563549

Cross and Matheson (2006):

Cross and Matheson (2006) found no support for the traditional theories that sadomasochism is an illness.

The researchers found no evidence for the psychopathology/medical-model contention that masochists suffer from any kind of mental disorder and that SM-sadists are antisocial (Krafft-Ebing 1886/1965).

There was no support for the traditional psychoanalytic view of self-harming and guilt-ridden masochists or id-driven and psychopatic SM-sadists (Freud 1900/1906/1953/1954).

Cross and Matheson neither found any evidence for Baumeister’s contention that masochists were more inclined to engage in escapist behaviors such as drug-taking, day-dreaming, or fantasizing than the comparison group (Baumeister 1988, 1989).

Cross and Matheson did however find that SM participants were overall more likely than non-SM respondents to report bisexual/homosexual orientations.

No evidence was found suggesting that sadomasochists espoused anti-feminist, patriarchal values or traditional gender roles to a greater extent that the non-SM-group.

And the sadomasochists were relatively more likely to be in ongoing relationships than the comparison group.

Patricia A. Cross PhD and Kim Matheson PhD in the book “Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006), published simultaneously as the Journal of Homosexuality, Vol. 50, Nos. 2/3.)

Connolly et al (2006):

Results from a research project by Dr. Pamela Connolly (picture) et al, among a group with bondage and sadomasochistic interests (BDSM) showed that

“no evidence was found to support the notion that clinical disorders – including depression, anxiety, and obsessive-compulsion – are more prevalent among the sample of individuals with BDSM interests than among members of the general population. Moreover, this sample did not show evidence of widespread PTSD, trauma-related phenomena, personality disturbances, psychological sadism or psychological masochism”, disorders in which the sufferer either derives pleasure out of genuine cruelty (not the play-acting kind) or compulsively seeks out harmful levels of pain. ”Similarly, no prominent themes were found in a series of profile analyses.”

”There were, however, som exceptions to this general pattern, most notably the higher-than-average levels of nonspecific dissociative symptoms and narcissism in this sample. That said, this body of findings suggests that, contrary to longstanding assumptions in the psychoanalytic literature, there is very little support for the view that psychopathology underlies behavior.”

Connolly, P.H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120.
http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Richters et al 2005:

A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, showed that BDSM may actually make men happier. Men into BDSM scored significantly better on a scale of psychological wellbeing than other men.

BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse or coercion or anxiety than other Australians.

– This seems to imply that these men are actually happier as a result of their behaviour, though we’re not sure why, said Dr. Juliet Richters (picture), of the University of New South Wales. “It might just be that they’re more in harmony with themselves because they’re into something unusual and are comfortable with that. There’s a lot to be said for accepting who you are.”

Researchers said the study helps break down the reigning stereotype that people into bondage and discipline were damaged as children and were therefore “dysfunctional”.

Richters, J., & Rissel, C. (2005). Doing it down under: The sexual lives of Australians. Sydney: Allen & Unwin.
http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

http://www.foxnews.com/story/0,2933,266344,00.html

Martins & Ceccarelli (2003):

A study, presented at the 16th World Congress of Sexology in Cuba 10-14 March, 2003, suggests that non-conventional sexual practices cannot be used as a diagnosed criteria of any kind, which means that the only aspect that distinguishes these individuals from others is their sexual practices.

Picture: Maria Cristina Martins, Clinical Psychologist and Specialist in Human Sexuality. Campinas, SP, Brazil and Paulo Roberto Ceccarelli, Psychologist, Psychoanalyst, PhD in Psycopathology and Psychoanalysis by Paris VII, Paris, France.

www.revisef65.org/cuba1.html

Earlier studies:

According to Moser (1999), limited earlier studies show no differences in psychopathology between the S/M group and the control group. Gosselin & Wilson (1980), Miale (1986), Moser (1979).
http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT
C. Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Gosselin, C, & Wilson, G. (1980). Sexual variations. New York: Simon and Schuster.
Miale, J. P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego.
Moser, C. (1979). An exploratory-descriptive study of a self-defined S/M (sadomasochistic) sample. Unpublished doctoral dissertation, Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco.

SM as a sexual orientation

Physicians and psychiatrists about SM as a valid expression of adult consensual sexuality and an important part of people’s sexual orientation.
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html

Forskning om sadomasochisme

Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO www.revisef65.org/forskning.html

Andre rapport fra Revise F65 levert til WHO 11.11.2011 www.revisef65.org/supportWHO.html

Av Svein Skeid og Odd Reiersøl

De fem diagnosene som er fjernet i Norge, Sverige og Finland (Revise F65, 2011b)
F64.1 Transvestisme
F65.0 Fetisjisme
F65.1 Fetisjistisk transvestisme
F65.5 Sadomasochisme
F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalgI tillegg har Sverige fjernet F64.2 Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen. Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser henholdsvis i 1994 og 1995.

Sammendrag

Den forskningsbaserte kunnskapen i denne litteraturgjennomgangen viser at sadomasochisme og seksualisert vold er to ulike fenomener. Fetisj/SM-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier. Det finnes ingen “typiske sadomasochister”. Bortsett fra SM-orienteringen er sadomasochister som folk flest og representerer for eksempel ikke mer sykelighet enn befolkningen forøvrig. På denne bakgrunn bestemte helsemyndighetene at sadomasochisme (SM) ikke lenger skal benyttes som diagnose i de nordiske landene, blant annet fordi sykdomsstempelet bidro til å stigmatisere en vesentlig minoritet i samfunnet.

Norsk helsemyndigheter har inkludert fetisjister og SM-ere sammen med homofile i gruppen “seksuelle minoriteter”. Fetisj- og SM-orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort. Selv om kjærligheten er usynliggjort i psykiatribøker, oppslagverk og dagspresse, forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

SM-bevegelsen bygger på demokratiske verdier, men i motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, er makten i et SM-samspill fleksibel. Det konkluderes med at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten SM-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner. Samtidig må ethvert demokratisk samfunn vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter. Kunnskapsbasert forskning tilsier at fetisjister og BDSM-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt i befolkningen for øvrig. Seksualpolitiske reformer vil kunne ha helsebringende effekter og samfunnsmessig nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og SM-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og mulig lovmessig vern mot diskriminering på linje med andre seksuelle identiteter som homofile og transpersoner.

Innledning og definisjoner

Denne gjennomgangen av forskningsbasert kunnskap om sadomasochisme (SM) er norsk versjon av en rapport som LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 har skrevet på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til versjon ICD-11. Rapporten representerer en tverrfaglig samling av bidrag fra ledende forskere innen sexologi, psykologi, sosiologi, medisin og psykiatri, inkludert psykoanalytikere og kritisk tenkning fra historikere, filosofer, kunstnere, forfattere og representanter fra seksuelle minoriteter, samt rapporter, høringsdokumenter og vedtak fra offentlige myndigheter. Denne kanskje mest omfattende og oppdaterte studie som noensinne er skrevet om temaet sadomasochisme, vil også inneholde dokumentasjon på fetisjisme, transvestisme og transvestisk fetisjisme når den i løpet av høsten blir oversatt til engelsk og oversendt til WHO.

Begrepene “sadomasochisme”, “SM”, “S&M”, “S/M” og “BDSM” blir i denne rapporten brukt nærmest synonymt som betegnelse på et avtalt maktrollespill (“power exchange”) mellom samtykkende voksne (Reiersøl & Skeid, 2010).

Den østerrikske nevrolog og psykiater Sigmund Freud koblet begrepene “sadisme” og “masochisme” sammen til ”sadomasochisme” i 1938 (Moser & Madeson, 1996:23). Begrepet “BDSM” ble introdusert i 1991 som en motvekt mot begrepet “sadomasochisme” som mange assosierte med over hundre år gamle utdaterte sykdomsteorier (Wikipedia:a). Mens “sadomasochisme” ofte benevnes som “SM”, så innebærer akronymet “BDSM” en bredere definisjon av tre aktiviteter som kan forekomme, men ikke nødvendigvis alltid er til stede i sadomasochistisk praksis; “bondage og disiplin” (BD), “dominans og submission” (DS) og “sadisme og masochisme” (SM) (Ernulf & Innala, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Synonymt med “sadist” og “masochist”, bruker vi også betegnelsene “dominant” og “submissiv” (“underkastende”), “hersker” og “slave”, samt “utøver” og “mottager”. “Lærhomse” og “lærlesbe” bruker vi som betegnelser på homofile fetisj- og SM-orienterte menn og kvinner.

“SM-orientering” (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, ca. 1998; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007) brukes for å beskrive en persons legning, orientering eller interesse i forhold til sadomasochisme, SM, BDSM.

“Bondage” kan oversettes som binding, bindelek eller fangelek. “Spanking” betyr rising, oftest med hånden eller et lett redskap (Grønner Hanssen, 1992:199,202).

Ordene fetisjist og fetisjisme brukes noen ganger i denne rapporten. Sosiolog Bente Vinæs definerer fetisjisme som en seksuell orientering som innebærer lystfølelse ved syn, hørsel, lukt, smak eller berøring av bestemte gjenstander, klesstykker eller legemsdeler hos partneren (Vinæs, 1998:13)

Organisasjoner

LLH er Landsorganisasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt for å avskaffe stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser fra sykdomslista ICD, International Classification of Diseases. Deltagende organisasjoner er SLM-Oslo, SMia-Oslo, Wish Oslo, Ung BDSM og SMil Norge. Faglig ansvarlig er psykolog Odd Reiersøl.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og SM-interesserte menn, i denne rapporten også kalt lærhomser.

SMia-Oslo er en undergruppe i LLH-Oslo som arrangerer lekestuer og arbeider seksualpolitisk for SM-ere og fetisjisters rettigheter.

Wish Oslo er undergruppe av LLH Oslo som arrangerer fester og andre arrangementer for kvinner med interesse for BDSM og/eller fetisj.

Ung BDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom.

SMil Norge er en landsdekkende forening for sadomasochister og fetisjister.

Verken synd eller sykdom

I følge sexolog og historiker Vern Bullough (1928-2006), ble sadomasochisme verken betraktet som synd eller sykdom før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing publiserte boka “Psychopathia sexualis” i 1886 (Bullough & Bullough, 1977:210; Moser, 1999b; Bullough, 1997).

Krafft-Ebing introduserte etterhvert begrepene “sadisme” og “masochisme” etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. I brev til Krafft-Ebing protesterte Sacher-Masoch forgjeves over misbruket av hans familienavn (Moser & Madeson, 1996:22).

”Psykiatrien skulle ikke være dårligere enn den øvrige legevitenskap på slutten av attenhundretallet, og sykeliggjorde en rekke fenomener som tidligere nærmest var blitt ansett som personlige særegenheter”, skriver psykolog Svein Grønner Hanssen i den første, og enn så lenge, den eneste norskspråklige fagbok om sadomasochisme (Grønner Hanssen, 1992:122).

For å illustrere Bulloughs poeng om diagnosekåte psykiatere, så var Sacher-Masochs bok ”Venus i Pels” (1870) en prisbelønnet bestselger i sin samtid helt til Krafft-Ebing snaut 20 år senere koblet Sacher-Masochs navn til ”perversjoner”. ”Venus i Pels” ble etter dette ”redusert fra et kritikerrost mesterverk til en tabubelagt giftskapsroman” (Cavefors, 1994/2004:51).

 

Degenerasjon og dekadanse

Almås & Benestad påpeker at “på mange måter er psykologer, psykiatere og sexologer fremdeles preget av Krafft-Ebings måte å betrakte seksuelle tenningsmønstre (Almås & Benestad, 1997:478). Breslow skriver at mange av de mytene og misforståelsene om SM som det går “tretten på dusinet” av i dag, kan spores direkte tilbake til Krafft-Ebing og tidlige “skrivebordspsykoanalytikere” som brukte sykehistorier basert på Freudiansk teori for å beskrive sadomasochister som deprimerte, suicidale og farlige einstøinger (Breslow, 1999).

Perversjoner var ifølge Krafft-Ebing ”ethvert uttrykk (for det seksuelle instinkt) som ikke er i overensstemmelse med naturens hensikt, nemlig forplantningen” (Krafft-Ebing, 1906; Almås & Benestad, 1997:478). Samtidig er det åpenbart at Krafft-Ebings “vitenskap” om farene ved masturbasjon og viktigheten av seksuell avholdenhet var blåkopi av kristne dogmer opprinnelig formulert av kirkefedre som St. Augustin og Thomas Aquinas (Bullough & Bullough, 1977:23,34,35,207). 

I dag vet vi at Kraff-Ebing hypotese om sadomasochisme som en ondskapsfull perversjon (Krafft-Ebing 1886/1995:26) bygget på kriminelle overgripere, behandlingstrengende pasienter, (Stekel, 1965; Weinberg, 2006:18; Breslow, 1999) og Bénédict-Augustin Morels pseudovitenskapelige degenerasjonsteori om moralsk dekadanse (Morel, 1857; Krafft-Ebing 1884:6; Bullough & Bullough, 1977:207; Hermundstad, 1999:66; Pick, 1989).

Selv om Freud forkastet Morels og Kraff-Ebings degenerasjonslære til fordel for sin egen psykoanalyse, ble degenerasjonsdoktrinen ifølge Sulloway (1979:297), lenge opprettholdt som et sideordnet begrep av mange teoretikere, Freud inkludert, samtidig som Freud fastholdt og videreutviklet Krafft-Ebings perversjonbegrep (Freud, 1905/1995:242).

Den norske psykologen Gunvald Hermundstad beskriver hvordan Krafft-Ebings videreutvikling, popularisering og spredning av degenerasjonslæren førte til at en rekke mennesker som tidligere var betraktet som sunne, ble stemplet som syke. Eugenikk, rasehygiene, arvehygiene og senere nymoralisme er ektefødte barn av degenerasjonsteorien som også i Norge blir og har blitt brukt mot rettighetene til blant annet kvinner, etniske og ”dekadente” seksuelle minoriteter (Hermundstad, 1999:53,60; Warg, 2005).

Den medisinske språkbruken i degenerasjonslæren skapte ifølge Hermundstad en avstand til det å se andre som medmennesker. Gjennom å definere f.eks. etniske og seksuelle minoriteter som ”fremmede”, helt annerledes ”oss normale”, klarte psykiaterne å skape en avstand som muliggjorde stigmatisering, utstøting og overgrep (Hermundstad, 1999:68).

Etter 1933 ble degenerasjon en del av nazi-ideologien (Shorter, 1997:102; Hermundstad, 1999:62). De første sosiale sirkler av heteroseksuelle sadomasochister i USA kan spores tilbake til seksuelle flyktninger fra 30-årenes nazi-Tyskland (USA Today, 2002).

Dobbelt pervers 

Mens homoseksualitet fremdeles var rubrisert som en psykiatrisk diagnose, fulgte den amerikanske psykiateren David Reuben i 1969 i Krafft-Ebings fotspor, ved å påstå at ”personer som er en kombinasjon av homoseksuell og sadomasochist er blant de grusomste mennesker på denne jord.” Liksom Krafft-Ebing begrunnet sin nye ”vitenskap” med grusomhetene til romerske keisere, påsto Reuben at homoseksuelle sadomasochister tidligere fant seg jobb som torturister, bødler og gestapister (Reuben, 1969:135). Reubens bok ”Alt du alltid har ønsket å vite om sex”, fikk liksom Kraff-Ebings ”Psychopathia sexualis” enorm publisitet med anslagsvis 150 millioner lesere i over femti land.

Mens rasehygiene var en høyreorientert sosialpolitisk ideologi, målbar også den politiske venstresiden meninger om at visse mennesketrekk var mer høyverdige enn andre (Hermundstad, 1999:64,65).

Sentralkomiteen i Arbeidernes Kommunistparti, AKP(m-l), kom så sent som i 1979 med et “Framlegg til fråsegn om homofili” der homoseksualitet ble beskrevet som “borgerlig dekadanse” og et “uønsket seksuelt avvik” (Fellesrådsavisa, 1984). Mens SM-praksis blant lesbene i homoorganisasjonen LLH ble utskjelt av Kvinnegruppa Ottar som “uhørt dekadanse”, (Klassekampen, 1996) ble LLHs undergrupps SMia-Oslo nektet adgang til 8. mars-toget i 1997 (Revise F65, 2004b).

Etter mønster av den amerikanske kvinneorganisasjonen NOW, National Organization for Women, vedtok den norske Kvinnefronten på sitt årsmøte i 1997 å “bekjempe SM-ideologiens rettferdiggjøring og forherligelse av overordnings- og underordningsforhold.” Tidligere er åpne SM-lesber frosset ut av foreningen. Ironisk nok fjernet NOW to år senere fullstendig sin tidligere fordømmelse av SM-lesber og “verdsetter nå det store mangfoldet av temaer og erfaringer som påvirker kvinners liv” (SMia-Oslo, 2002a; Wright, 2006).

Seksualmoralsk hierarki

I tråd med degenerasjonsteoriens elitetenkning og seksualmoralske hierarki, observerte, kulturantropologen og kjønnsforskeren Gayle S. Rubin Ph.D. at seksuelle identiteter er rangert i et hierarkistisk system med monogame gifte heteroseksuelle øverst og sex-arbeidere, sadomasochister, fetisjister og transpersoner nederst. De som er på toppen av hierarkiet er priviligerte, mens de på bunnen blir stigmatisert og straffet (Rubin, 1984/1993).

Den svenske lesbiske fotografen Elisabeth Ohlson, som arrangerte utstillingen Ecce Homo i Oslo Rådhus i 1999, uttalte at “Lærhomser, transvestitter og hiv-positive er de grupper som har lavest status av alle. Derfor har jeg valgt dem i mine bilder”. “Bildet Veropet (se side 7), der Jesus er omkranset av fetisjister og sadomasochister, er min favoritt”, uttalte hun på den siste omvisningen i rådhuset 30. mai 1999. “I homomiljøer forekommer det at man rangordner hverandre. Og da havner lærhomser og transvestitter langt ned i hierarkiet, ettersom man skammer seg over dem som man ikke anser burde være en av oss”, sa Ohlson (Ohlson, 1999).

<!–nextpage–>

Fordommer forkledt som vitenskap

Den medisinske språkbruken kan ifølge Hermundstad, ikke bortforklare at det dreide seg om dyptsittende fordommer. Krafft-Ebing “gjorde ikke sammenlignende studier av hva som var normal seksualitet, men dro bastante konklusjoner på basis av en liten pasientpopulasjon – og egne fordommer” (Hermundstad, 1999:60,68). 

Den amerikanske forskeren og psykoanalytikeren Robert Stoller tar et tilsvarende oppgjør med psykoanalysens og Sigmund Freuds “forvirrende vokabular” om sadomasochisme, “som koker ihop en tynn suppe med altfor få ingredienser og forkler den som gourmetmat” (Stoller, 1991:4,5). Stoller advarer sine kolleger mot å akseptere som fakta et sett av antagelser om sadomasochisme som blir besnærende på grunn av stadige gjentagelser, men som ikke bygger på forskningbasert kunnskap. “Jeg mener det er umoralsk for psykoanalytikere å forkle sin moralisering mot sadomasochisme i sjangongmettede teorier” når vi har få eller ingen holdepunkter for våre antagelser, skriver Stoller, som forteller hvordan han endret holdning etter å ha studert bondage- og SM-miljøer. “Jeg betrakter ikke lenger disse menneskene som avvikere”. Psykoanalytiske forklaringer må bli mer presise, beskjedne og forankret i kliniske data. Når vi tar i betraktning den dårlige kvaliteten på vår forskning, må vi gå ut og samle mer kunnskap.” (Stoller, 1991:9,21).

Fordi empirisk forskning motbeviser gjeldende versjon av DSM, konkluderer The National Coalition for Sexual Freedom (NCSF), at tolkningen av parafili-kriteriene har vært politisk, og ikke vitenskapelig basert. “På dette grunnlag, blir BDSM-utøvere, fetisjister og transpersoner utsatt for fordommer, diskriminering og sosiale sanksjoner uten noe faglig fundament.” (NCSF, 2010)

Viktorianske stereotypier i media

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo hvordan denne formen for seksualitet stort sett fremstilles på en sensasjonspreget og lite informativ måte i mediene (Vinæs, 1998:36).

Ifølge kriminolog Bill Thompson (Thompson, 1994:20) var Richard von Krafft-Ebings teorier om sadisme og masochisme basert på en viktoriansk stereotypi om mannlige og kvinnelige seksuelle responser (Weinberg, 2006:18). Krafft-Ebing anså sadisme som en patologisk økning av den mannlige karakter og masochisme som en patologisk degenerering [sic] av kvinnelige trekk (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:48).

Charlotte Ovesson beskriver i sin studie i sosialpsykologisk orientert sosiologi hvordan Krafft-Ebing fortsatt lever i beste velgående i svenske oppslagsverk (Herburt, 2009) og dagsaviser (Ovesson, 2011:37,44).

Ord manipuleres og sitater tas ut av sin sammenheng for å øke salgstallene og bygge opp under stereotypien av den uberegnelige mannlige sadisten uten moralske grenser (Ovesson, 2011:26,31,33,37). Ord som “voldssex”, “tortur” og “sextorturnettverk” benyttes uansett om det forekommer samtykke eller ikke (Ovesson, 2011:37).

Media konstruerer også en stereotypi av kvinnen som offer selv om hun deltok aktivt og frivillig i SM-forholdet (Ovesson, 2011:23) samtidig som dominante kvinner forties og kvinner som nyter SM-sex usynliggjøres i viktoriansk ånd (Ovesson, 2011:32,40,44).

Selv der sadomasochisme beskrives på en positiv måte er det tydelig at det allikevel betraktes som avvikende fra den heteronormative seksualiteten (Ovesson, 2011:35). På grunn av internalisert skam, opprettholder også SM-ere selv stereotypier ved å gjenta fordommer. Sadomasochisme dras også inn i reportasjer om ulykker og forbrytelser som ikke har noe med sadomasochisme å gjøre (Ovesson, 2011:34).

Sammenblandingen av SM og vold gjennomsyrer også ordbøker og oppslagsverk. I en studie av sadomasochisme i svenske oppslagsverk 1876-2006, påpeker Kim Herburt ved Historisk fakultet Universitetet i Stockholm, hvordan oppslagsverkene sjelden beskrev sadomasochisme innen en frivillig og samtykkende kontekst (Ovesson, 2011:6; Herburt, 2009:418,419).

Ingen steder sto det sto det uttrykkelig at sadomasochisme og andre seksuelle avvik var sykdommer, men de beskrives på samme måte som sykdommer ved at årsaker og behandling tas opp. Dette leder til tolkningen at de faktisk betraktes som sykdommer (Herburt (2009:417; Ovesson, 2011:6).

Ikke mer sykelighet

Litteraturstudier av Schmidt (1995) og Schmidt et al. (1998) avdekket en “knapphet på data” til støtte for den rådende terminologien om at sadomasochisme er en sykdom. På bakgrunn av den manglende sammenheng mellom sadomasochisme og psykiatrisk patologi, foreslo McConaghy (1999), at sadomasochisme, liksom homoseksualitet, ikke skulle klassifiseres som en sykdom i den amerikanske diagnosemanualen DSM.

Diagnoseutvalgets litteraturgjennomgang viser at uansett om undersøkelsene er kvalitative eller kvantitative, om de foretas telefonisk, via internett eller ved personlige intervjuer, så viser de samme tendens: sadomasochister har ikke mer psykopatologi enn andre. Dette støttes f.eks. av Gosselin og Wilson (1980). De fant ikke noe patologisk ved SM-gruppen. Sadomasochister hadde heller ikke spesielt høyt skyld-nivå eller var mer tvangspreget enn andre mennesker. Breslow, Evans, & Langley (1985) fant heller ikke mer sykelighet hos sadomasochister. “Tallene indikerer at depresjon ikke spiller noen større rolle i sadomasochisters liv enn hos ikke-sadomasochister. Sadomasochister ser i bemerkelseverdig stor grad ut til å ha akseptert sine SM-interesser” (Breslow, 1999). Breslow presiserer at det ikke fins noen “typisk sadomasochist”. Den gjennomsnittlige sadomasochist er upåfallende politisk, religiøst, osv., han eller hun er akkurat som alle andre, bortsett fra sin SM-interesse (Breslow, 1999; Brame, 2000). Connolly et al. (2006) fant heller ikke mer sykdom, inkludert depresjon, angst, manisk depressiv sykdom eller tvangshandlinger i SM-kulturen enn i befolkningen forøvrig. Manglende psykopatologi hos sadomasochister er videre bekreftet i studier av Miale (1986), Moser & Levitt (1987/1995:109), Sandnabba et al. (1999), Spengler (1977), Levitt et al. (1994), Sandnabba et al. (2002), Damon (2003), samt Stiles et al. (2007). Se også samleside om psykopatologi (Revise F65, 2009k).

SM kontra vold

I et høringsnotet til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet fremhever Revise F65 at “Flere saker i inn og utland bekrefter et mønster av at det å tilhøre en fetisj- eller SM-minoritet blir betraktet nærmest synonymt med en kriminell og voldelig adferd. SM-ere blir nærmest ansett som potensielt skyldige til det motsatte er bevist.” (Revise F65, 2011a)

Først over hundre år etter Krafft-Ebing har vi fått mer forskningsbasert kunnskap slik Stoller etterlyste. Og empiriske studier tilbakeviser Kraft-Ebings og Sigmund Freuds teorier om individuell psykopatologi hos sadomasochister.

De kanadiske forskerne Cross og Matheson (2006:144-145) fant ikke bevis for Krafft-Ebings påstand om at masochister lider av noen form for psykisk sykdom eller at SM-sadister er antisosiale eller voldelige. (Krafft-Ebing, 1886/1965). De fant heller ikke støtte for Freuds teori om selvskadende masochister eller id-drevne psykopatiske SM-sadister. (Freud, 1900/1954, 1906/1953, 1924/1961).

De amerikanske forskerne Pamela Connolly et al. fant at SM-sadister ikke opplevde større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte (Connolly et al., 2006).

Forskerne Kurt E. Ernulf og Sune M. Innala ved Psykologisk Institutt i Gøteborg, fant at “en god Master er en empatisk person som med minst mulig tilbakemelding vet nøyaktig hvordan han skal bringe slaven til ekstase. Masteren nyter situasjonen tilsvarende.” (Ernulf og Innala, 1995:644).

”The Leatherman’s Handbook” av Larry Townsend fra 1972 var den første læreboken om SM og fikk enorm innflytelse i homofile lærmiljøer verden over. Nødvendigheten av gjensidig empati går som en rød tråd gjennom boka, der forfatteren poengterer at en S (sadist) umulig kan fungere i et SM-forhold uten å være i stand til å leve seg inn i den andre partens følelser (Townsend, 1972:28).

Forsker og professor i sosiologi Thomas S. Weinberg, påpeker at det er “illusjonen om vold, i motsetning til volden selv, som er opphissende for både sadister og masochister.” (Weinberg, 1995:291).

Luc Granger, Ph.D., leder for Psykologisk fakultet ved Universitetet i Montreal, Canada, har forsket både på overgripere og sadomasochister. Han stadfester at dette er to helt ulike grupper som ikke på noen måte kan sammenlignes (Apostolides, 1999).

Fedoroff, Paul J. MD (2008) bekrefter også at seksuell sadisme innen rammen av gjensidig samtykke ikke må forveksles med seksuell vold eller aggresjon. “Seksuell tilfredsstillelse fra samtykkende samspill som innebærer dominans må ikke sammenblandes med ufrivillig seksuelle handlinger.”

Krueger (2010) fremhever i forbindelse med den forestående revisjonen av diagnosemanualen DSM, viktigheten av å ”skille individer som praktiserer sadomasochisme som del av samtykkende seksuell aktivitet, fra individer som er arrestert for slik aktivitet og er i rettssystemet.” ”Man må anta at terapi for dem som praktiserer S&M må involvere andre temaer enn deres sadomasochisme og ”normalisere” og gjøre akseptabel deres seksuelle fantasier og adferd. Med kriminelle må fokus være på å kontrollere og undertrykke sadistisk tenning og adferd (Krueger & Kaplan, 2002).

Rettspsykologen Park Elliot Dietz, (Dietz, 1990) en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex, arbeider kontinuerlig for å opplyse om absurditeten ved å forveksle SM med vold. Han påpeker fem grunnleggende forskjeller mellom overgripere og sadomasochister:

1. Overgripere misbruker uvillige partnere, mens sadomasochister benytter et sikkerhetsord slik at masochisten hele tiden beholder kontrollen.
2. Psykopater bruker rå tvang uten hensyn til offeret, i stedet for å tilfredsstille slaven (som i SM-sex).
3. Overgriperen er fjern og ufølsom under torturen, mens SM-sadisten har glede av å kommunisere og leve seg inn i masochistens reaksjoner.
4. Psykopater påfører sine ofre alvorlig og varig skade, fysisk og psykisk. SM-sadisten hisser derimot partneren gradvis opp, i samsvar med forutgående avtaler, for å skape en illusjon om at slaven er uten kontroll.
5. Psykopaten har vanligvis en forhistorie med seksuelle overgrep som voldtekt og incest. SM-ere er derimot vanlige mennesker uten kriminelt rulleblad.

I følge klinisk psykolog Elsa Almås og lege Esben Esther Pirelli Benestad, ”kan all form for seksualitet perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke” (Almås, 1999; Revise F65, 2009a). ”Vold forstås vanligvis ikke bare som bruk av fysisk makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade. Den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-10 skiller ikke mellom samtykkende SM og skadelig vold. Dette står i motsetning til moderne forskning og bidrar til å opprettholde et tyngende stigma overfor vår gruppe” (Revise F65, 2009a).

John Noyes Ph. D. går videre og sier: “Sadomasochisme som iscenesatt aggresjon kan bidra til å redusere sosial vold og fremme alternative og sosialt levedyktige modeller for å mestre aggresjon på en måte som minimaliserer dens negative effekter” (Noyes, 1997:30).

Antropologisten Paul Gebhard, som også var direktør for Kinsey-instituttet, anså SM mer som sosial adferd og et kulturelt fenomen, enn som individuell patologi. Han påpekte i boka “Fetishism and Sadomasochism” fra 1969 at dominans og underkastelse på mange måter er grunnleggende for hele den menneskelige kultur. Organiseringen både i dyreriket og blant mennesker er generelt basert på dominanse og underkastelse. Gebhard påpekte at ”SM i organisert form bare forekommer i utviklede samfunn fulle av symbolsk innhold.” Dette betyr at SM i motsetning til å være et primitivt instinkt, krever betydelig intelligens og organisering (Gebhard, 1969/1995).

Få har kanskje beskrevet fenomenet sadomasochisme som kultivering av aggresjon bedre enn den australsk-amerikanske pianisten, komponisten og selvdokumenterte sadomasochisten Percy Grainger (Grainger, 1955):

“Liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samspill har erstattet fiendskap”.

Se også: Revise F65 (2007). Forskjellen på SM og overgrep.

Helsebringende SM

Den svenske psykiateren Lars Ullerstam argumenterte allerede i 1964 for at sadomasochisme, liksom homoseksualitet og andre samtykkende ”perversiteter” rommer store lykkemuligheter; ”Derfor er ”perversitetene” i seg selv gode og derfor bør de oppmuntres”, konkluderte han (Ullerstam, 1964).

Billledkunstneren Hans Petter Stubergh som har holdt en rekke foredrag og uttalt seg flere ganger på NRK radio om temaet sadomasochisme, oppfordrer kommende medisinstudenter om å forske på sadomasochisme: ”S/M kan virke terapeutisk, ja kanskje styrke immunforsvaret. Gå ut og forsk på dette medisinere!” (Utropia, 1996)

Femti år senere etter Lars Ullerstams bok, ser forskningen ut til å gi ham rett. Spesialist i klinisk psykologi og sexologi og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, Thore Langfeldt, uttalte til VG 30.4.1988 (side 21) at det “ofte er akademikere og andre høyt utdannede som lever i sm-forhold” (Langfeldt, 1988). Langfeldt støttet 23.11.2009 et opprop til norske helsemyndigheter om å fjerne transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser, hvilket ble innfridd av Helsedirektoratet to måneder senere (Revise F65, 2009b).

Selv om Moser & Madeson (1996:40) og Breslow (1999) advarer mot sannsynlige utvalgmessige skjevheter, så antyder forskning at sadomasochister er høyt utdannet og sosialt veltilpasset med høyere inntekter enn befolkningen forøvrig (Haymore, 2002; Sandnabba et al., 1999; Moser & Levitt, 1987/1995; Breslow et al., 1985; Levitt et al., 1994; Breslow, 1999).

Gosselin og Wilson (1980) fant ikke noe patologisk ved SM-gruppen. Tvert imot var de mer stabile karakterer enn kontrollgruppen. Connolly et al. (2006) skriver om sine egne studier: ”Om mulig, så antyder våre undersøkelser at medlemmer av BDSM-kulturen har mindre sykelighet enn andre”.

Til overmål, så viser en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, at SM gjør folk lykkeligere. SM-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn. SM-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere. “Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor”, sa Dr. Juliet Richters, ved Universitetet i New South Wales. “Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er” (Richters et al., 2008).

To studier ved Northern Illinois University i USA, som målte hormonendringer før, under og etter SM-seanser, tyder på at sadomasochisme kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene (Sagarin et al., 2009). Resultatet støttes av studier av Thomsen (2002) og Cutler (2003), som rapporterte økt selvfølelse og selvrespekt hos deltagerne, samt økt intimitet mellom partene.

Lyst og smerte

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) var den første som forsto at SM-ere søker nytelse, ikke smerte. Ellis forsto også at sadomasochistisk praksis begrenses til samtykkende seksuelle situasjoner. Blant annet (Thomsen, 2002). Iwan Bloch (Bloch, 1933/1994) og Theodor Reik (Reik, 1940, 1941) støttet også dette synet.

Morfinreseptorer som kan motta smertestillende endorfiner har vært kjent siden 1973 (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50). Den amerikanske legen og forfatteren Lawrence Mass spekulerte i 1979 på om de nyoppdagede endorfinene kunne ha innflytelse i SM-samspill (Mass, 1979:292). Den kanadiske forfatteren og bioingeniøren Geoff Mains beskrev i 1984 endorfinenes fysiologiske funksjon for å redusere kroppens smerteteskel (Mains, 1984:11,64). Den danske psykiateren Birgit Johansen påpekte i sin bok “Smertens lyst” fra 1990 hvordan smertestillende endorfiner kan være en mulig forklaring på smertetoleransen hos sadomasochister (Johansen, 1990).

Beverly Whipple, amerikansk medisiner og professor emeritus ved Rutgers Universitetet, presenterte i 1986 forskning som viser at smerteterskelen ved seksuell stimulering hos kvinner øker med 40 prosent og 100 prosent under en orgasme (Whipple, 1986). Ved seksuell opphisselse utsondres hormoner oxitocin som i sin tur øker endorfinnivået. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Forskningen er først og fremst gjort på kvinner. “Men det er sikkert at smerteterskelen forhøyes hos begge kjønn”, sier Per Olov Lundberg, sexolog og professor i nevrologi ved Uppsala akademiska sjukhus til Aftonbladet. “Bruker du hodepine som unnskyldning for å slippe sex? Den holder ikke nå lenger!”, skriver VG humoristisk 31.3.2002 (VG, 2002; tegning fra Østlendingen 29.7.99).

Bullough, Dixon & Dixon (1994:50) påpekte hvordan også forventningen om smerte kan aktivere en generell fysiologisk opphisselse som kan kanaliseres over til seksuelle følelser eller oppfattes slik av deltagerne. Hvorvidt smerten var reell eller tilsynelatende, mild eller sterk, var ikke vesentlig, kun oppfatningen deltagerne hadde av den (Weinberg, Williams & Moser, 1984).

Balansen mellom lyst og smerte hos SM-ere er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. I en doktoravhandlng i filosofi ved Universitetet i Vanderbilt, Nashville, Tennessee, poengterer Ramsour (2002:60) at det bare er omhyggelig og detaljert planlagt og riktig dosert smerte som fungerer i SM. Masochisten søker ikke tilfeldig smerte eller skade som kan oppstå, for eksempel ved at en gjenstand faller på tåen.

Sadomasochister har ikke noe mer glede av å gå til tannlegen enn andre mennesker. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50; Reiersøl & Skeid, 2010).

<!–nextpage–>

Noe å lære av SM-ere?

Er da smerte hovedessensen i SM? Sannsynligvis ikke. De kanadiske forskerne Patricia A. Cross Ph.D. og Kim Matheson Ph.D. (Cross & Matheson, 2006:158) fant i sine undersøkelser at, i motsetning til smerte, så er maktrollespillet kjernen i sadomasochisme (Gebhard, 1969/1995; Califia, 1979:21; Kamel, 1983b; Scott, 1980/1998; Scoville, 1984; Ernulf & Innala, 1995: Cross, 1998; Weinberg, 2006:33). ”Smerte er ikke det sentrale prinsippet i SM. Det er ikke en gang en forutsetning for sadomasochistisk praksis og når smerte forekommer, så ser den ut til å være svært begrenset” (Baumeister, 1988a:37; Weinberg, 1995:291). ”Smerte er langt fra ukjent i SM, men den kommer i annen rekke” (Vail & Goode, 2007:202).

Forskerne fant at smerte kun er ett av flere mulige virkemidler for å iscenesette illusjonen om dominans og underkastelse. ”Den eneste makten han har er den som jeg gir ham”, kommenterte én av deltagerne i undersøkelsen. Og en Master sa: ”Å si at jeg har makten og kontrollen er misledende. Vi er begge ute etter å tilfredstille hverandre” Cross og Matheson (2006:157). For ytterligere å markere sin autoritet, er det ikke uvanlig at utøveren tøyer grenser, hvilket også bidrar til mottagerens følelse av at det som foregår er ”ekte” (Weinberg, 2006:34).

Men som eksemplene over antyder, så ser ikke deltagerne på rollespillet som noe ”reelt” (Weinberg, 2006:33). Både fantasiens kraft og en felles forhåndsavtalt definisjon er påkrevet for å gjennomføre illusjonen om at den mottagende part er under fullstendig kontroll (Weinberg, 1995:300; Magill, 1982; Brodsky, 1993; Sandnabba et al., 1999; Lee, 1979:87,92).

“Imitasjonen av ytmykelse er omhyggelig konstruert for aldri å skape virkelig ytmykelse. Imitasjonen av skade, slik som ved iscenesettelse av ytmykelse, er ikke skadelig. Den vedvarende høye oppmerksomhet på partnerens opplevelse er mer omsorgsfull og trygg enn den klossete, utvitende og ikke-kommuniserende ufølsomheten som styrer så mange “normale” menneskers erotiske rutiner” (Stoller, 1991:21).

Ved siden av smerte, kan blant annet bondage (binding), ulike typer fetisjer og ansvar og omsorg fra sadistens side (Cross og Matheson, 2006:157) brukes for å øke opplevelsen av maktrollespillet som noe “virkelig” (Reiersøl & Skeid, 2010). I tråd med resultatene av sin egen forskning, fastslår Sagarin et al. (2009), at ulike aspekter av omsorg og intimitet er tilstede som egen kategori i alle stadier av BDSM (forspill, samspill og etterspill).

SM er en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner (Reiersøl & Skeid, 2010; Moser, 1988:50; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Baumeister, 1988b; Brame et al., 1993; Miller & Devon, 1995; Hoople, 1996).

Videre påpeker Weinberg (2006:33) at sadomasochistiske iscenesettelser er bygget på samtykke og samarbeid (Baumeister, 1988b; Hoople, 1996; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Weinberg, 1994/1995). ”Det som for en utenforstående kan se ut som spontan handling, er ofte nøye planlagt. Alle må være enige om å delta. Tvunget deltagelse blir ikke akseptert innen subkulturen; det er bare illusjonen om at noen blir tvunget som blir godtatt av sadomasochister” (Weinberg, 2006:34).

Som den amerikanske forfatteren Annalee Newitz uttrykker det: ”Leker der makt utveksles, praktiseres og ikke minst kontrolleres, kan lære deltagerne hvordan makt fungerer og hva det betyr å utfordre den. Som erfarne utøvere ofte rapporterer; SM handler like mye om å ha tillit til parneren og ta og gi fra seg makt, som blanke støvler og lekre pisker. Det er derfor prinsippet om samtykke er selve kjernen i SM-tenkning” (Newitz, 2000).

Forskerne Cross & Matheson (2006:147) fant ikke noe støtte for Baumeisters påstand om at masochisten primært søker hjelpeløshet og ansvarsfraskrivelse i form av rusmidler, fantasier og dagdrømming enn kontrollgruppen (Baumeister, 1988a, 1989). Den norske psykologen Svein Grønner Hanssen imøtegår også Baumeister teori om at masochisten primært flykter fra belastningen ved dagliglivets ansvar og kontroll. Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende, poengterer Hanssen. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene (Grønner Hanssen, 1992:120; Weinberg & Kamel, 1995b:19). Breslow fremhever at sadomasochister innehar et bredt spekter av yrker, inkludert, men ikke begrenset til: leger, advokater, universitetsprofessorer, psykologer, helsearbeidere, brannmenn, politibetjenter, håndverkere, dataprogrammere, finansanalytikere, skogvoktere, militært befal, kunstnere, husmødre, kontorfunksjonærer, postansatte, såvel som sosialhjelpmottagere. “Det er åpenbart at sadomasochister innehar et bredt spekter av yrker som omfatter alle sosioøkonomiske grupper, noe som avkrefter myten om at SM-interesser er begrenset til bedriftsledere med stressende jobber som trenger å bli dominert eller ytmyket for å flykte unna forretningslivets tyngende ansvar” (Breslow, 1999).

Ifølge Reiersøl & Skeid (2010) må både dominante og submissive være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill for å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning (Grønner Hanssen, 1992:161; Pagh, 1985:56, Mains, 1985:65; Califia, 1979; Kamel, 1980; Lee, 1979; Weinberg, 1995:294). I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil (Moser, 1998; Califia-Rice, 1994/2000, 1993/2002; Miller, 1995; Wiseman, 1996). Denne fasen kan også foregå nonverbalt ved hjelp av påkledning, kroppsspråk og ulike signalkoder. 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet er gjerne usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Etterspillet eller landingsfasen gir anledning til å evaluere sesjonen, for eksempel med kos og godsnakk for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som SM gjerne gir (Reiersøl & Skeid, 2010).

Forfatteren Annalee Newitz skriver: ”Det er fra SM-teori at vi har utviklet begrepet ”stoppord” (”safe words”): etablerte uttrykk som signaliserer avslutning av et rollespill (mange bruker trafikklysenes farger som er lette å huske: ”gul” for å be om å ta det litt roligere og ”rød” for stopp). Men enda viktigere er det at SM-teori har innført helt nye prinsipper for seksuell kommunikasjon. I SM-samfunnet er kommunikasjon roten til all seksuell tilfredsstillelse” (Newitz, 2000).

Charlotte Ovesson skriver i sin studie av sadomasochisme i svenska dagsaviser 2007-2011, at “om sadomasochisme betraktes som sykt er det et problem for de menneskene som er sadomasochister, men det er også et problem for resten av samfunnet som ikke lærer slikt som mennesker med ikke-normativ seksualitet har kompetanse på” (Ovesson, 2011:28).

Klinisk psykolog Edith Thomsen Ph.D. mener at samfunnet kan ha mye å lære ved å forstå SM-forhandlinger fordi det handler like mye om sex som det handler om SM (Thomsen, 2002).

Den australske forskeren, forfatteren og tv-programlederen Kath Albury Ph.D. poengterer hvordan “BDSM tilbyr heteroseksuelle kvinner en struktur for seksuell forhandling som også kan underminere konvensjonene om tradisjonell tvangsmessig heteroseksualitet.” I motsetning til den store helserisikoen ved uønsket graviditet, seksuelt overførbare sykdommer, anger og utilstrekkelig samtykke ved tradisjonell heterosex, der sex “bare skjer” (Holland et al., 1998), så er BDSM generelt forventet å involvere avansert forhandling og forhåndsavtalte kodeord for å signalisere stopp eller ønske om å skru ned intensiteten. Denne deltagende tilnærmingen innebærer et radikalt alternativ til forhold, seksuelt og forøvrig i våre liv, der vi ikke føler oss i stand til å forhandle, verken seksuelt eller på annen måte.” (Albury, 2002:176-181). Oppsummert av Heckert (2005:25).

Sunn, sikker og samtykkende

Weinberg, Falk, Lee og Kamel (1983) studerte SM-miljøet i San Francisco og New York over en syvårsperiode fra 1976. De fant at SM-samfunnet hadde utviklet egne teknikker, regler, læresetninger, struktur, språk og organisasjoner for å redusere muligheten for skade (sitert i Thompson, 1994:122).

Likeledes fant klinisk psykolog Edith Thomsen i en kvalitativ undersøkelse (Thomsen, 2002) hvordan ”ulike SM-teknikker og aktiviteter bygger på regler som det er gjensidig enighet om på forhånd, og som bygger på tradisjoner i SM-samfunnet.”

For å oppnå virkelig seksuell og religiøs harmoni, har sadomasochististisk praksis, ifølge den svenske bokutgiveren og forfatteren Bo Cavefors, til alle tider og i alle kulturer vært vanlig blant sensuelt følsomme mennesker (Cavefors, 1994/2004:94). Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har slike uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv (Revise F65, 2004a).

Allerede Kama Sutra, den indiske læreboken i elskovskunst av Vatsyayana fra år 100-400 eKr., beskrev sikker utøvelse av flere typer seksuell aktivitet som vi idag kan kalle sadomasochisme; biting, klyping, skraping og erotiske slag, med diverse tilhørende smerteskrik. Ifølge Moser ”ser vi SM-adferd gjennom historien, tilbake til gamle Egypt og Hindukulturen i India…” (Moser & Madeson, 1996/1999:34). Det er ifølge Baumeister (1989/1997:9) ”bevis for den masochistiske siden av SM i 1500-tallets Europa, spredning på 1600-tallet og vid spredning på 1700-tallet.”

”I 1788 ga den franske legen Francois Amedee Doppet, på slutten av sin artikkel ”Das Beisseln und sein Auswirkunauf den Geschlechtstrieb”, sikkerhetstips for flagellanter. Det er den første kjente sikker SM-tekst i moderne tid” (Leather History Timeline, 1999).

Den profilerte britiske SM-aktivisten og journalisten Barry Slemmings skriver i en høringsuttalelse til det britiske innenriksdepartementet at “Før publiseringen av Richard von Krafft-Ebings bok Psychopathia Sexualis i 1886 ser BDSM ut tll å ha vært akseptert som en eksentrisitet (spesielt blant velstående mennesker) og som en form for ikke-penetrerende sikker sex i en tid da syfilis fremdeles var en dødelig sykdom. Blant arbeiderklassen ble aktiviteten ofte referert til som “a bit of slap and tickle”, hvilket indikerer at BDSM også ble godtatt og praktisert blant fattige og mindre utdannede mennesker” (Slemmings, 2005).

Larry Townsend med ”The Leatherman’s Handbook” fra 1972 var pionéren som beskrev psykologien, kommunikasjonen og forholdsreglene i SM. Tekniske og psykologiske ferdigheter ble overført fra erfarne til uerfarne lærhomser. Selv om verdien av Townsends bok er blitt trukket i tvil, av f.eks. Scott (1998:xi), så ga han de første sikkerhetstipsene som er blitt ført videre av senere generasjoner lærhomser (Townsend, 1972).

Som stigmatisert minoritet i den homofile minoriteten, rammet aids-epidemien på 1980-tallet lærhomsene hardt. Samtidig økte fokuset på ikke-penetrerende alternativer til usikker sex. Paradoksalt nok er SM relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Det kan ha bidratt til å øke sadomasochismens popularitet blant homofile (Newitz, 2000).

Townsends budskap om empati og praktiske SM-råd ble utvidet til å omfatte forebyggelse av hiv og aids. De 50 europeiske lærklubbene i European Confederation of Motorcycle Clubs (ECMC), produserte og distribuerte brosjyren ”Sikrere sex for lærhomser”, på en mengde språk, ofte finansiert av landenes helsemyndigheter. Sveits og Norge var først ute, henholdsvis i 1990 og 1991 (Loge 70, 1990). I Norge ble dette samarbeidet med helsemyndighetene den første spiren til friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister i 2010. Du beskytter ikke folk mot seksuelt overførbare sykdommer ved å stemple dem som syke (Revise F65, 1997).

Også i USA tok lærhomsene ansvar for aids-epidemien. 17. august 1983 benyttet en komité i den amerikanske homofile SM-gruppen GMSMA for første gang mottoet ”Safe, sane and consensual”, som etterhvert skulle bli et internasjonalt anerkjent moral-etisk verdigrunnlag og en strategi for å motvirke minoritetsstress og internalisert skam hos sadomasochister (Leather History Timeline, 1999; Stein, 2002). Oversatt til norsk i 2002 som ”Sunn, sikker, samtykkende” (Revise F65, 2004e).

I 2001 introduserte Gary Switch begrepet RACK (Risk-Aware, Consensual Kink) (Switch, 2001). Mottoet fokuserer på at begge parter gjennom informert samtykke er klar over de risikomomenter som BDSM kan innebære og er enig om hvordan de skal forebygges. ”Tilsammen viser de to etiske prinsippene SM-miljøets engasjement for å forebygge skade blant medlemmene” (Powers, 2007).

I kontrast til SM-miljøets fokus på sikkerhet, ser ikke det samme til å gjelde for eksempel endel ekstremsportutøvere. ”Forfengelige klatrere slår seg helseløse når de faller”, skriver Aftenposten, fordi mange i miljøet ikke syns det er tøft å bruke hjelm. Avisen slår opp at ”Risikosport fordobler ventetiden på Sunnaas sykehus” (Aftenposten 7.8.1997 side 6-7).

Moser & Kleinplatz (2005) poengterer at ”selv om enhver seksuell aktivitet kan føre til skade, så finnes det ingen data som antyder at sadomasochister oppsøker medisinsk nødhjelp oftere enn utøvere med annen seksuell atferd. En gjennomgang av idrettsmedisinsk og akuttmedisinsk litteratur avslører flere studier av skader innen idrett og andre aktiviteter. Dersom ”uvanlige seksuelle handlinger” resulterte i et betydelig antall skader, så ville antagelig de også være fremtredende i medisinsk litteratur.”

Faktumet at sm-utøvere ikke fyller medisinske akuttmottak hver weekend, er en indikasjon på at miljøenes eget sikrere sex-arbeid har effekt. Dersom sm-skader faktisk skjedde i stort omfang, ville åpenbart tabloidpressen kaste seg over det for å underholde sine lesere (Blikk, 1991).

Undersøkelser tyder på at SM-bevegelsens internasjonale normer, koder, sikkerhetsregler og etiske grunnverdier påvirker praksisen til den enkelte utøver (Kamel 1980; Brame et al. 1993; Weinberg, 2006; Thomsen 2002). Åtte av ti utøvere var helt eller delvis enige i at de følte seg trygge etter sin første SM-opplevelse i en undersøkelse av Sandnabba et al. (1999). Lee (1979:71,93) fant at homofile SM-ere følte seg tryggere enn heterofile på et vanlig utested.

<!–nextpage–>

Fremst i likestilling?

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for sadomasochister og fetisjister hadde nær sammenheng med homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og 70-tallet (Revise F65, 2004a). Norges første fetisj- og SM-forening, SLM, ble etablert i 1976 og SMil-Norge i 1988 (Revise F65, 2010a).

Den amerikanske forfatteren Annalee Newitz registerer at en av USAs eldste SM-organisasjoner, The Society of Janus fra 1971, med sin ”utdannelses- og støttegruppe”-politikk, opererer på samme måte som kvinnebevegelsens bevisstgjøringsgrupper på 1970-tallet. “Man deltar på foreningens møter for å dele erfaringer i en avslappet atmosfære, og som medlemsbrosjyren erklærer, for å lære mer om “seksualitet basert på et sunt, samtykkende og ikke-utnyttende maktrollespill mellom deltagerne”.” Dette språket er ifølge Newitz grunnleggende influert av 1970-tallets feminist-ideal om sikkerhet og ikke-utnyttelse i personlige forhold. (Newitz, 2000). I dag driver ikke-kommersielle SM-organisasjoner verden over med tilsvarende opplæring- og bevisstgjøringsvirksomhet og mottar myndighetenes støtte for dette, (Revise F65, 2002; Revise F65, 2010b), norske SMia inkludert (Revise F65, 2007).

Et annet eksempel er organisasjonen National Leather Association (NLA), som i 1998 startet Domestic Violence Project mot vold i hjemmet etter inspirasjon fra kvinnebevegelsen. På en tankevekkende måte og med konkrete råd illustrerer NLA forskjellen på et overgrepsforhold og et sunt, sikkert og samtykkende BDSM-forhold. Revise F65 er en av NLAs støttespillere, hvilket fremgår av deres hjemmeside (NLA-I DVP, 1998).

“Å stigmatisere, diagnostisere eller marginalisere samtykkende SM- og lærfolk, kommer ikke til å hjelpe ofre for vold i hjemmet. Tvert imot; falske anmeldelser, utpressing og diagnostisering av friske uskyldige mennesker svekker troverdigheten til reelle ofre for seksuelle overgrep.” (Smia-Oslo, 2002b). Samme poeng støttes av ”Feminists Against Censorship” i den britiske lovkommisjonens rapport No 139 1995, som inntil da var den mest omfattende og detaljerte undersøkelsen om SM som noensinne var utført på oppdrag fra en offentlig myndighet (Law Commision, 1995).

Lesbiske sadomasochister som forfatteren Pat Califia (Weinberger & Kamel, 1983) samt medlem av den tyske forbundsdagen Christina Schenk (Skeive Nyheter, 1998) kom etter hvert ut av skapet og ble forbilde for kvinnelige SM-eres rett til å bestemme over egen kropp.

Arbeidernes Kommunistparti, som tidligere hadde fordømt homoseksuelle, (Fellesrådsavisa, 1984) ”tok sjølkritikk” og ga nå, sammen med en rekke andre organisasjoner, sin fulle støtte til SM-kvinner og andre SM-eres rett til å bestemme over sin egen kropp i forbindelse med et opprop i regi av SMia Oslo til støtte for de dømte lærhomsene i den britiske Spannersaken (Blikk, 1996; SMia-Oslo, 1997).

Breslow (1999) påpeker at myten, som kan spores tilbake til Freud, om at kvinner ikke har SM-interesser, ikke holder mål. “Det er klart at det er tilstrekkelig med SM-kvinner til at mange menn og kvinner finner hverandre og inngår faste forhold.”

Ifølge Weinberg (2006:32), har tidlige antagelser om at det var få kvinner i BDSM-kulturen, blitt forkastet med økende tilfang av forskningsbasert kunnskap (Alison et al., 2001; Moser & Levitt, 1987/1995). Breslow, Evans, & Langley (1985) rapporterte et betydelig antall kvinner i BDSM-kulturen. Ved å kombinere data fra Breslow et al. (1985) og Levitt, Moser & Jamison (1994), kom man fram til et forhold på fire mannlige masochister for hver kvinnelig masochist (Moser & Kleinplatz, 2005). I en internett-basert studie av 6997 SM-utøvere, var 43 prosent kvinner og 57 prosent menn (Brame, 2000). Fetlife.com, dagens kanskje mest populære nettside for fetisjister og BDSM-ere med over en million registrerte medlemmer, har ifølge den uavhengige analysemotoren Findthebest 40 prosent kvinnelige besøkende (Findthebest, 2011). Og i den norske SM-organisasjonen SMil-Norge er 40 prosent av de 356 medlemmene kvinner (SMil-Norge, 2010). Samtidig ser vi at stadig flere nasjonale BDSM-organisasjoner har kvinnelige ledere (f.eks. Norge, Tyskland, USA). Utifra dette materialet kan man spørre seg om SM-bevegelsen er kommet lenger når det gjelder likestiling enn det man for eksempel finner i mange bedrifters styrerom.

En norsk undersøkelse blant 980 kvinner offentliggjort i Dagbladet 12.11.2005, viser at mellom 32 og 53 prosent av de spurte kvinnene hadde fantasert om SM, dominans, bondage eller håndjern. Mellom 22 og 41 prosent hadde gjennomført fantasiene i praksis (Dagbladet, 2005).

En annen norsk undersøkelse utført av MMI for Dagbladet 25.11.2000 blant 580 studenter, de fleste kvinner, ved Høgskolen og Universitetet i Oslo, viste at 28 prosent hadde blitt bundet eller bundet noen for sex, mens 10 prosent hadde praktisert dominans og underkastelse (S/M). (Dagbladet, 2000).

De kanadiske forskerne Cross og Matheson (2006:146), fant ikke bevis på at sadomasochister hadde mer anti-feministiske verdier eller tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere.

Flerkulturelt mangfold

Besøkende på en homofil lærbar eller en større SM-klubb vil i dag se et mangfold av hudfarger og høre tungemål fra de fleste verdenshjørner. Alle typer religiøs tilhørighet vil også være representert (Brame, 2000; Bienvenue & Jacques, 1999). Basert på egne observasjoner, medlemsbaserte BDSM-websider og informasjon fra ledere av fetisj- og BDSM-foreninger, ser vi at også muslimske brødre er på vei inn i miljøet, både som gjester og foreningsmedlemmer. Dessverre stilte verken Brame (2000), Bienvenue & Jacques (1999) eller Richters et al (2008) noen spørsmål om etnisk sammensetning i sine undersøkelser av BDSM-miljøet. Ranai (2009) lister imidlertid opp BDSM-forum også fra flere “ikke-vestlige” land som Russland, Tyrkia, Bulgaria, Indonesia, Ukraina, Hviterussland, Kina, Tsjekkia, Hellas, Israel og Japan. Revise F65-gruppen har gjennom årene hatt både profesjonell og ikke-faglig kontakt med og holdt foredrag overfor BDSM- og fagmiljøer verden over, inkludert ikke-engelsktalende land som Tyskland, Sveits, Nederland, Østerrike, Tsjekkia, Frankrike, Spania, Italia, Russland, Kuba, Taiwan, Hong Kong, Chile, Brazil, Sør-Afrika, Danmark, Finland, Island og selvfølgelig Norge (Revise F65 (2009d:2).

Vi ser også at homofile og heterofile fetisj/BDSM-grupper i stadig flere land deltar i årlige prideparader der slike tillates av myndighetene. Dermed synliggjøres både etnisk mangfold og det internasjonale lærflagget i såpass forskjellige byer og hovedsteder som for eksempel Bankok, Berlin, Bogota, Buenes Aires, Cape Town, Lima, Manila, Mexico City, New York City, Oslo, Praha, Roma, Sao Paulo, Taipei, Tokyo, Wellington, Zagreb og Xinjing i Kina (klikkbart bilde over til venstre).

Den europeiske fetisj/SM-bevegelsen har forøvrig lange tradisjoner når det gjelder arbeid mot rasisme og nazisme. I 1998 tok den homofile paraplyorganisasjonen ECMC, med sine 50 europeiske medlemsklubber, klart avstand fra ”rasistiske og nazistiske holdninger, ytringer, handlinger og medlemsskap i slike udemokratiske organisasjoner” som et håndslag til lærmiljøets flerkulturelle medlemmer. Slike manifestasjoner er i følge formålsparagrafen uforenlig med medlemsskap i ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) (Blikk november 1998; Fri Tanke 10.12.1998; Revise F65, 2004f).

Mer mangfold: I 2010 ble Tyler McCormick (bilde til høyre), transperson og rullestolbruker, valgt til International Mr. Leather i konkurranse med femti internasjonale deltagere (Revise F65 (2010b:6).

 

Diskriminering av SM-kvinner

I forbindelse med etableringen av SM-organisasjonen SMil-Norge i 1988, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG: “Vi må skille sterkt mellom sosial og kulturell kvinnekamp og SM. Det kan være ivrige kvinneforkjempere som finner tilfredsstillelse i å bli ydmyket. Ofte hersker det gjensidig respekt og stor kontroll i forholdet. Når den ene går over streken, vil den andre part straks merke det og reagere”, sier psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. (Langfeldt, 1988).

Til tross for dette, ser det ut til at SM-kvinner er spesielt utsatt for trakassering og overgrep, ikke minst fra sine egne medsøstre.

I følge Jad Keres-rapporten fra 1994, opplevde 56 prosent av 539 undersøkte lesbiske/biseksuelle kvinner diskriminering og vold fra andre kvinner i det lesbiske miljøet på grunn av sin SM-orientering (Jad Keres Report, 1994; LLC, 1998).

Den amerikanske forfatteren, SM-aktivisten og familieterapeuten Pat Califia (Patrick Califa-Rice) beskriver i nettavisen til den svenske homoorganisasjonen RFSL, forfølgelsen (trashing) av amerikanske SM-aktivister: ”Sm-lesber bankes opp og utestenges fra kvinners sosiale treffpunkter. Vår litteratur brennes, de ringer våre arbeidsgivere og sier vi er perverse slik at vi mister våre jobber. Omfanget av volden mot SM-lesber er skremmende. Det er vold som for det meste er planlagt og utføres av kvinner som hevder de er mot vold.” (RFSL, 1998).

Også i Norge forekommer det trakassering fra ytterliggående feministers side av fetisj- og SM-lesber på grunn av deres SM-orientering og arbeid for SM-rettighetsforeningen SMia. Og SM-lesber nektes også i her i landet adgang til kvinners sosiale treffpunkter (Revise F65, 2004b; Revise F65, 2011a).

<!–nextpage–>

Diskriminering mot SM-ere generelt

Diagnoseutvalget Revise F65 har, i samsvar med etablert stigma-teori, (Goffman, 1963) argumentert for at fetisj- og SM-diagnosene legitimerer fordommer, forutinntatte holdninger og stereotypier som fører til stigmatisering, marginalisering, usynliggjøring, internalisert skyld, skam, selvstigmatisering, minoritetsstress, diskriminering og vold overfor mennesker som tilhører de respektive gruppene (Revise F65, 2009f). Stigma blir til selvstigma. Som medlemmer av en seksuell minoritet “gjør vi jobben for samfunnet” ved å forakte og usynliggjøre oss selv.

Vi har også påpekt medias ansvar ved å formidle stereotype holdninger uten å la representanter for minoriteten slippe til for å nyansere det ensidige blidet som presenteres (Revise F65 (2011a). Stereotypien av en BDSM-er i fullt lærantrekk er antagelig like misvisende som om dragqueens skulle representere homoseksuelle generelt.

Ettersom stereotypier er forutsetningen for all diskriminering, gjengir jeg først et brev jeg mottok fra en norsk lærhomse for noen år siden:

“Vi må ikke forveksle det folk skryter av med det de faktisk gjør. Noen SM’ere går lengre enn andre. Men de aller fleste lever veldig normalt. De har vanlig jobb eller studier, familie, venner, fritidsaktiviteter… Ganske mange har barn. Underdanige/masochister flest lever ikke nakne eller i lenker døgnet rundt. Dominaer går ikke rundt i lærdrakt og høyhælte sko med pisk i hånden og brøler ordrer dagen lang. Mange Dominaer gjør det knapt i det hele tatt. De fleste SM’ere bedriver sin SM privat. Og de færreste har noen egen “dungeon”. Jeg vet at dette ikke passer inn i det bildet mange har av SM’ere. De fleste, eller iallfall svært mange SM’ere, er direkte kjedelige i forhold til mytene og de svære bildene som blir skapt av SM og SM’ere i media. SM’ere må også jobbe, ta eksamen, handle brød og pålegg, levere barn i barnehagen, og betale regninger” (privat mail 6.11.2005).

Det mest oppdaterte og største materialet vi har på diskriminering av fetisjister og sadomasochister, er en Internasjonal undersøkelse foretatt av the National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) i 2008 (N=3058). Den internettbaserte studien omfattet deltagere fra 41 land, inkludert Norge og Europa, i tillegg til USA (83,4%). 37,5 prosent hadde opplevd diskriminering, trakassering eller vold på grunn av sin SM interesse eller orientering (NCSF, 2008).  I NCSFs forrige undersøkelse fra 1999 hadde 36 prosent av 1000 spurte vært utsatt for det samme (NCSF, 1999). 11,3 prosent i 2008- studien hadde opplevd diskriminering fra fagfolk som leger og psykoterapeuter (NCSF, 2008). NCSF-leder Susan Wright mener mye av diskrimineringen skyldes stigmatiserende sykdomsdiagnoser. ”Patologiseringen av uvanlige seksuelle interesser har ført til øket diskriminering og skremt folk fra å oppsøke medisinsk og psykologisk behandling” (Wright, 2010).

Det finnes ingen tilsvarende undersøkelse fra Norge. Men Diagnoseutvalget Revise F65 har laget to rapporter med casestudier som bekrefter NCSF sine funn. Den første kom i 2004 (Revise F65, 2004c). Den siste rapporten er skrevet til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forslag til ny lov om helhetlig diskrimineringsvern (Revise F65, 2011a).

Høringsnotatet, som bygger på norske case-studier, viser, i samsvar med denne litteraturgjennomgangen, at fetisjister og BDSM-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men at vi står ovenfor ulike marginaliserte og sårbare grupper som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt verken for homofile og lesbiske, eller befolkningen for øvrig. (Revise F65, 2011a)

Høringsnotatet dokumenterer diskriminering og forskjellsbehandling blant annet i arbeidslivet, i forhold til omsorg for egne barn, i forhold til behandling hos terapeuter og terapeuters holdninger i det offentlige rom, diskriminering og trusler fra offentlige myndigheter, trusler og vold mot lærhomsers sosiale treffsteder, problemer i forhold til nærmeste familie, kvinner som trakasserer og utestenger SM-kvinner fra kvinners sosiale treffpunkter, stigmatisering i pressen og store vanskeligheter for BDSM-organisasjoners representanter overhodet å slippe til i media uten å måtte kle seg i lakk og lær og lage ”sirkus for folket”. Og sist, men ikke minst; hvordan det store flertallet lever skjult med sin fetisj- og BDSM-identitet i frykt for sosiale sanksjoner. (Revise F65, 2011a)

”Mye typer på at tilfeller vi kjenner til av vold, trakassering og diskriminering bare er toppen av et isfjell. Pr i dag er det oftest talspersoner for interesseorganisasjoner osv. som i kraft av sin synlighet opplever diskriminering.” ”Fetisjister og SM-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møter sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og sosial ekskludering slik homser og lesber opplevde for 30 år siden.” ”Ingen tillitsvalgte i norske fetisj- og SM-organisasjoner er åpne nok til å uttale seg i riksmedia. Ledere som tidligere har vært åpne, har gått inn i skapet igjen fordi de fikk problemer med arbeidsgivere, kunder, klienter, elever, osv. Synlighet var ikke forenlig med å fungere i jobb som lærer, arkitekt, osv.” (Revise F65, 2011a)

Usynliggjøring og skam

NCSFs internasjonale diskrimineringsstudie viser at 60 prosent av de 3058 spurte ikke var åpne om sine SM-interesse eller orientering. I likhet med hva NCSF påpeker i sin diskusjon av materialet, tilsier våre erfaringer at dette tallet antagelig er betydelig høyere (NCSF, 2008). Maskeringen i fetisj/SM-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 2011 kan symbolisere dette (bilde til høyre). Ansiktsløse skjuler styremedlemmer og medlemmer av SMil-Norge sin identitet fordi konsekvensene av åpenhet er for store. Selv om paraden skal være symbol på synliggjøring, valgte mange å maskere seg for ikke å bli gjenkjent av kolleger, familie, venner, osv. For SLM sin del, så deltok kun tre personer av foreningens over 300 medlemmer i fetisj/SM-seksjonen.

NCSFs undersøkelse forteller oss også ganske mye om hvorfor fetisjister og SM-ere føler seg tvunget til å leve et dobbeltliv i skapet. De fleste lever skjult i angst for å bli avslørt av familien. Andre var redde for å miste jobben, sosiale sanksjoner, å bli avvist av venner, frykt for trakassering, angst for å miste omsorgen for egne barn, frykt for avvisning av egen partner, klassekamerater, naboer eller romkamerater. Noen var også redde for represalier overfor egne barn (rekkefølge etter forekomst, den største forekomsten først) (NCSF, 2008).

Usynliggjøring er kanskje den verste form for diskriminering. Lærhomser og lærlesber har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Faktisk var SM-ere blant pionerene som startet bevegelsen og blant vinnerne av homo ærespriser som dramatisk forbedret homofile rettigheter i Norge. Men de måtte skjule sin SM-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet (Revise F65, 2004d).

Samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet eller å skulle komme ut av skapet, fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert SM-negativitet på linje med det lesbiske og homofile opplever (Nichols, 2006; Falco, 1991; Goffman, 1963; Revise F65, 2009a). Richters et al. (2008) påpeker også at psykologisk stress hos BDSM-utøvere kan forårsakes av sosial og profesjonell misbilligelse (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006). Dobbeltminoriteter er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som SM-er. (Reiersøl & Skeid, 2010).

Stigmakunnskap viser at mange psykiske, fysiske og sosiale problemer ikke skyldes personen selv, men tabuer, fordommer og diskriminering som man påføres av omgivelsene. (Reiersøl, 2002; Reiersøl & Skeid, 2006a:247; Revise F65, 2009a).

Faren for stigmatisering og selvstigmatisering overfor fetisjister og SM-ere ligger inne i forarbeidene til den norske friskmeldingen 1.2.2010 (Revise F65, 2009a) og er en vesentlig årsak til at de nordiske landene de siste årene har fjernet fetisj- og SM-diagnosene. (Revise F65, 2011b, 2010c).

Skade i barndommen?

Ifølge Powers (2007) har case-studier prøvd å påvise en sammenheng mellom sadomasochisme og patologiske familieforhold i barndommen, (Blos, 1991; Blum, 1991) men disse rapportene har manglet empirisk data for å støtte funnene. Andre teoretikere har hevdet at flertallet av BDSM-ere har opplevd seksuelle overgrep i barndommen (Bass & Davis, 1998). I virkeligheten er antallet SM-ere som rapporterer tidlig skade eller seksuelle overgrep på linje med resten av befolkningen (Santtila et al., 2000; Brame, 2000; Moser, 2002). SM-gruppen hadde heller ikke opplevd mer korporlig avstraffelse som barn (Gosselin og Wilson, 1980). Dr. Juliet Richters, (Richters et al., 2008) som ledet en en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, uttaler til The Sydney Morning Herald 16.4.2007, at deres forskning “kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn og derfor skulle være “dysfunksjonelle”.”

En skulle også tro at dersom sadomasochisme skyldes barndomstraumer, så skulle diagnosen være mer i klinisk bruk enn det den faktisk er. Tall fra nordiske helsemyndigheter viser at SM-diagnosen ikke er i praktisk bruk (Revise F65, 2005/2011). Amerikanske undersøkelser viser at av totalt 446 millioner polikliniske konsultasjoner til terapeuter og leger, ble ikke én eneste person diagnostisert med seksuell sadisme eller seksuell masochisme (Krueger, 2010).

Det er mulig at noen overlevende etter seksuelle overgrep bruker overgrepsfantasier og samtykkende maktrollespill som en mestringsstrategi for å gjenvinne sin seksualitet (Powers, 2007, Maltz, 1991). Mens tidlige traumer ikke er hyppigere hos BDSM-ere enn i resten av befolkningen, kan SM-samspill føre til ”transformerende, intrapsykisk, åndelig og mellommenneskelig vekst” (Powers, 2007, Schnarch, 1991). Dette er ikke overraskende, ettersom kliniske studier av overlevende etter seksuelle overgrep (Courtois, 1993) anbefaler teknikker som er parallelle med dem som brukes i SM-rollespill. Kontroll- og kommunikasjonsaspektene ved BDSM kan fungere helende på mennesker som har opplevd seksuelle overgrep ute av kontroll (Powers, 2007, Thomsen, 2002; Kleinplatz, 2006). Den indre dynamikken i et SM-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002). Kvalitative studier av Hoff (2003), Thomsen (2002) og Panter (1999) bekrefter at SM-samspill kan ha en slik styrkende (empowering) personlig og mellommenneskelig effekt på overgrepsofre med en selvidentifisert SM-orientering.

Fordomsfulle terapeuter

Reiersøl & Skeid (2010) skriver i Tidssskrift for psykisk helsearbeid at ”terapeuter med forutinntatte holdninger overfor BDSM i beste fall er ute av stand til å hjelpe sine klienter. I verste fall risikerer man å gjøre pasienten verre. Situasjonen tilsvarer de problemene som lesbiske og homofile tidligere opplevde i møte med helsevesenet.” (Revise F65, 2011a)

Kvalitative og kvantitative studier bekrefter at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som var åpne om sin BDSM-orientering, (Hoff, 2003, 2009; Kolmes, Stock og Moser, 2006) og at mange ikke er åpne overfor terapeuten i frykt for negative sanksjoner (Hoff, 2003; Moser & Levitt, 1987/1995; Moser, 1988; Queen, 1996; Kolmes, Stock og Moser, 2006). Nichols (2006) fant at stigma førte til at terapeuten begrenset fokuset av behandlingen til BDSM-seksualitet i strid med klientens ønske. Moser (1999a) poengterte at “helsepersonell kan ikke gi fullverdig behandling til mennesker med en seksuell identitet eller orientering de ikke forstår eller ikke godtar. Seksuelle minoriteter kan ikke få fullt utbytte av det helsevesenet har å tilby hvis de nekter å bruke systemet eller hvis de holder tilbake informasjon på grunn av frykt eller skam.”

<!–nextpage–>

Nordisk seksualreform 

Etter den finske friskmeldingen 12. mai 2011 (Revise F65, 2011b), så har “hele Norden” nå friskmeldt fetisjister og SM-ere. Diagnoseutvalgets mangeårige pionérarbeid (Revise F65 (2009d) har blitt en norsk suksesshistorie og internasjonal “eksportartikkel”. En seksuell reformbølge går over Norden og verden slik vi så for homoseksualitet for 30 år siden, og liksom den gangen, er det ikke lett å vite hvilket land som blir det neste til å avskaffe sine nasjonale versjoner av disse diagnosene.

Diagnoseutvalget Revise F65 ser på de nordiske landenes friskmelding av transvestitter, fetisjister og SM-ere er en viktig menneskerettighets-reform for en betydelig minoritet i samfunnet. Med et lavt anslag, kan en regne med at én millioner mennesker tilhører grupper som nå er direkte berørt av de nordiske landenes friskmeldinger basert på den norske Revise F65-modellen (Revise F65 (2009g).

Samtidig kan fjerningen av diagnosene etter vår oppfatning forebygge et backlash og demme opp for dobbeltmoralistiske motkrefter som gjør lærhomser, (SMia-Oslo, 1997) sm-lesber og heterofile BDSM-ere til seksualforbrytere, samt forbyr privat besittelse av egne eller andres SM-bilder, slik vi ser i USA og Storbritannia (Revise F65, 2006a; Revise F65, 2006b).

Sovende diagnoser

Seksuelle avvik, inkludert homoseksualitet, kom inn den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD i 1948. Sadomasochisme ble introdusert som sykdomsdiagnose i ICD sammen med blant annet fetisjisme og transvestisme i 1965 etter opprinnelig å ha blitt oppfunnet av Richard von Krafft-Ebing i 1886 (Krafft-Ebing, 1886/1995) og Sigmund Freud 1938 (Freud, 1938:570). Reiersøl & Skeid (2006a:244)

Så langt Revise F65 har brakt på det rene, var fetisj- og SM-diagnosene, liksom homofili-diagnosen for 30 år siden, i praksis sovende i rettspsykiatrien, som diagnostisk hjelpemiddel og som forskningsmessig kriterium i de nordiske landene inntil friskmeldingene kom i Sverige (Revise F65, 2008), Norge (Revise F65, 2010c) og Finland (Revise F65, 2011b). Det var i realiteten ingen presedens for å bruke dem, ifølge tall fra norske, svenske, finske (og amerikanske) helsemyndigheter (Revise F65, 2005/2011). Diagnosenes eneste funksjon var å stigmatisere seksuelle minoriteter (Revise F65, 2009c).

I følge generaldirektør Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (THL) “er disse fem diagnosene uklare og benyttes så sjelden at verken behandling, statistikk eller forskning tar skade av at de forsvinner.” (Revise F65, 2011b)

Identitetsskapende arbeid

SMia og Diagnoseutvalget Revise F65 har i samarbeid med norske helsemyndigheter drevet forebyggende helsearbeid overfor gruppen i 16 år nå – inkludert pionérarbeidet med å fjerne stigmatiserende sykdomsdiagnoser fra den internasjonale sykdomsklassifiseringen ICD.

I følge myndighetenes hiv-forebyggende planer, så kan en gruppes levekår påvirke evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. Et nøkkelbegrep som går igjen i helsemyndighetenes strategi mot hiv- og aids-epidemien er ”identitetsskapende arbeid”. En sentral strategi er å bygge opp marginaliserte og stigmatiserte gruppers ”kollektive selvrespekt” for å oppnå den følelse av egenverdi som er påkrevet for å setter hver enkelt i stand til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

Diagnoseutvalget har lenge argumentert overfor Helsedirektoratet om at fjerning av stigmatiserende fetisj- og SM-diagnoser kanskje er det viktigste og rimeligste hiv-forebyggende enkelttiltak ovenfor vår gruppe, blant annet i brev til Helsedepartementet 28.11.2003, der vi formelt ba om friskmelding. Det skulle ta over seks år før anmodningen ble innfridd (LLH, 2003).

”I likhet med slettingen av homofili-diagnosen i 1982/1990, er fjerning av nasjonale og internasjonale fetisj- og sm-diagnoser kanskje den menneskerettslige reform som kan ha størst betydning for sm/fetisj-populasjonens selvfølelse og identitet på kort og lang sikt, med derav følgende mulighet til å ivareta egen helse og beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer, inklusive hiv” (Revise F65, 2009h).

“Diagnoseutvalget er i dag den suverent mest aktive og synlige gruppa som arbeider med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge.” (Wikipedia:b)

Det norske Diagnoseutvalget Revise F65 arbeidet allerede i 1994 sammen med sentralstyret i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I 1996 ble samarbeidet formalisert i LLHs arbeidsprogram og etter hvert i prinsipprogrammet. Både hetero- og homofile deltok etter hvert i arbeidet sammen med fagpersoner innen sexologi, psykologi og psykiatri. Arbeidet med å bygge et nasjonalt og ikke minst internasjonalt nettverk skjøt fart etter etableringen av nettsider i 2002, hvilket også ga mulighet til å bygge opp en søkbar database med forskningsbasert kunnskap. Vi holdt foredrag verden rundt med det mål at enkeltland skulle fjerne sine nasjonale fetisj- og sm-diagnoser, på samme måten som da homofili ble avskaffet som sykdomsdiagnose av WHO i 1990. Så langt har det norske pionérprosjektet vært en suksesshistorie. Fra 2009 til 2011 har tre nordiske land fjernet sine fetisj- og SM-diagnoser. Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser henholdsvis i 1994 og 1995 (Revise F65, 2009d).

Faglig og helsepolitisk grunnlag

Det ligger et solid faglig og helsepolitisk grunnlag bak den nordiske seksualreformen. Ved siden av internasjonale studier, bygger helsemyndighetene også på et økende tilfang av nordisk forskning og fagmiljøer, f.eks. Sandnabba et al., 1999; Santilla et al., 2000; Alison et al., 2001; Sandnabba et al., 2002; Nordling et al., 2006; Harviainen, 2011 (Finland), Ernulf & Innala, 1995; Warg, 2005; Herburt, 2009; Ovesson, 2011 (Sverige), Johansen, 1990 (Danmark) og Vinæs, 1998; Reiersøl, 2002, 2008; Kjær & Skeid, 2005; Reiersøl & Skeid, 2006a,b, 2010 (Norge). Finske helsemyndigheter poengterer i sin pressemelding det grundige forarbeid som er foretatt før friskmeldingen ble vedtatt etter instruks fra generaldirektør Jorma Komulainen ved Det finske nasjonale instituttet for helse og velferd (Revise F65, 2011b). Videre er det faglige grunnlaget for den nordiske seksualreformen dokumentert i norsk og internasjonal fagpresse (Kjær & Skeid, 2005; Reiersøl, 2008; Reiersøl & Skeid, 2006a, b, 2010).

Den danske helseminister Yvonne Herløv Andersen mente at SM er en privatsak som samfunnet ikke har noe med å blande seg inn i. I følge avisen Politiken uttalte hun: “Toleransen overfor mennesker med en annerledes seksualitet er blitt større, og på dette punkt er Danmark et foregangsland”, da Danmark i 1995 som første land i verden fullstendig avskaffet sadomasochisme som sykdomsdiagnose (Politiken, 1995).

Hun fikk følge av generaldirektøren i den svenske Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm, da Sverige fjernet sine fetisj- og SM-diagnoser tretten år senere: ”Disse menneskenes seksuelle preferanser har samfunnet ikke noe med å gjøre” (Dagens Nyheter, 2008).

Den norske helsedirektør Bjørn-Inge Larsen føyde til at “Det er ikke noe grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglig tenkning for å kalle disse diagnosene for sykdom” (Nettavisen, 2008).

Fullverdige samfunnsborgere

Den svenske friskmeldingen skjedde blant annet fordi diagnosene ”kan medvirke til å bevare og forsterke fordommer i samfunnet, hvilket i neste omgang øker risikoen for sosial stigmatisering hos den enkelte. Dette vil vi bidra til å forandre”, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm. “Ved å endre den svenske klassifikasjonen vil Socialstyrelsen gi et tydelig signal om at disse diagnosene ikke skal ses på som sykdommer” (Socialstyrelsen, 2008).

En lignende forandring skjedde da homofilidiagnosen ble tatt bort for nesten 30 år siden.

– At vi fjernet homofilidiagnosen tror jeg til en viss grad har bidratt til at folk har et annet syn på homoseksuelle i dag enn på 60- og 70-tallet, uttalte generaldirektør Lars-Erik Holm til Dagens Nyheter. “Det ga de homoseksuelle en selvfølelse i og med at de ikke lengre hadde et sykdomsstempel på seg. Og det håper vi at denne reformen også skal føre til”, sa Holm.

– Det er veldig viktig for disse menneskene at samfunnet anerkjenner dem som fullverdige samfunnsborgere, påpekte han. “Socialstyrelsen vil med denne reformen understreke at dette er atferd som ikke er sykdommer og heller ikke er perverst”, sa Lars-Erik Holm (Dagens Nyheter, 2008).

Støtende og stigmatiserende

Norske og finske helsemyndigheter understreket også stigmatisering som en hovedgrunn til seksualreformen.

“Ved å utelukke kodene for bruk i Norge ønsker Helsedirektoratet å bidra til å svekke en allmenn oppfatning om at enkelte seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk kan sees på som en sykdomstilstand. Helsedirektoratet legger stor vekt på at en rekke interesseorganisasjoner og fagmiljøer gjennom lang tid har frembrakt kunnskap om at diagnosene i seg selv av mange opplevelses som støtende og bidrar til stigmatisering av gruppers og enkeltmenneskers seksualitet. De aktuelle diagnosene er utdaterte og ikke på høyde med de vitenskapelige standarder som ellers preger den internasjonale diagnosemanualen ICD-10. Innholdet i de aktuelle diagnosene har ikke blitt vesentlig endret på over hundre år. De oppstod på bakgrunn av teorier basert på datidens kunnskaper om og syn på seksuelle variasjoner blant mennesker i samfunnet. I beste fall er diagnosene slik de står fullstendig overflødige. I verste fall virker de stigmatiserende på minoritetsgrupper i samfunnet” (Helsedirektoratet, 2010a).

WHO reviderer ICD

Det norske Helsedirektoratet var forutseende da de i forbindelse med den norske friskmeldingen skrev: “At samtlige av de nordiske landene nå har fjernet de aktuelle diagnosene for nasjonalt bruk vil være et viktig faglig og helsepolitisk signal til WHO i arbeidet med utarbeidelsen av ICD-11” (Helsedirektoratet, 2010c).

Generaldirektør i den svenske Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm, er også opptatt av en felles nordisk holdning. Liksom Helsedirektoratet, (Blikk, 2009) lover han å jobbe for en friskmelding også internasjonalt i forbindelse med at Verdens helseorganisasjon nå har innledet arbeidet med neste versjon av sykdomsklassifikasjonen ICD-11 (Socialstyrelsen, 2008).

Etter invitasjon fra WHO og med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, sendte Revise F65, 24. september 2009 faglig dokumentasjon til Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen fra ICD-10 til ICD-11 (Revise F65, 2009e).

I følge ansvarlig for WHOs revisjon av ICD-10 Mental and Behavioural Disorders, Dr. Geoffrey M. Reed, er det vesentlig at forslag om endringer i sykdomsklassifikasjonen bygger på en bredest mulig koalisjon av forskningsbasert kunnskap og internasjonal helsefaglig støtte fra enkeltlands myndigheter. WHO anmodet derfor Revise F65 om ytterligere dokumentasjon.

I samsvar med vårt mandat, (Revise F65, 2009d) har derfor Diagnoseutvalget Revise F65 utarbeidet denne norske versjonen om sadomasochisme (SM), som er del av en mer omfattende engelskspråklig litteraturgjennomgang av alle de fem diagnosene, som vil bli sendt til Verdens helseorganisasjon i forbindelse med WHOs pågående ICD-revisjon.

<!–nextpage–>

SM og likeverd

Selv om Richard von Krafft-Ebings og Sigmund Freuds teorier om sadomasochisme som perversjon ikke støttes av moderne forskning, så forsto Freud, i motsetning til Krafft-Ebing, at seksuell sadisme og masochisme var fleksible roller der sadisten og masochisten ofte bytter på dominansen i løpet av samspillet, avhengig av type aktivitet, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid (Freud, 1938:570; Weinberg & Kamel, 1995b:17; Miller & Devon, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Ifølge Weinberg (1995:293), har mange forfattere funnet at et betydelig antall sadomasochister er fleksible med evne til å ”switche” i sine rollevalg (Breslow et al., 1985; Califia, 1979; Gebhard, 1969/1995; Kamel, 1980; Moser, 1988, Moser og Levitt, 1987; Naerssen et al., 1987; Spengler, 1977; Weinberg, 1978/1995). Weinberg påpeker derfor at det synes som om det for mange mennesker er innholdet i rollespillet som er det avgjørende og ikke hvilken spesiell rolle hver enkelt utøver (Weinberg, 1995:293).

“Sado-masochisme er et vanlig, men svært tabubelagt fenomen”, uttalte psykolog Thore Langfeldt til VG 30.4.1988. “Ofte skifter partnerne med å utøve dominans; det er slett ikke den vanligste formen at den ene hele tiden har kontroll, sier han. (Langfeldt, 1988).

I en studie av 184 finske sadomasochister oppga to av tre at de var fleksible og kunne bytte fra den masochistiske/mottagende til den sadistiske/utøvende rollen (Sandnabba et al., 2002).

Pat Califia (Califia, 1979/1995) diskuterer det forhold at menn oftest har ledende posisjoner i samfunnet og at det ikke nødvendigvis er tilfellet i SM. Hun føler at det er en av årsakene til at mange mennesker, og spesielt autoritetspersoner, misliker sadomasochisme (Thomsen, 2002).

Liz Highleyman (1997), argumenterer at ”SM-lek innebærer et mellommenneskelig maktrollespill, som er diametralt motsatt av samfunnets vanlige autoritære roller, som er typisk ensrettet. Én person er alltid på toppen og den andre alltid på bunnen. Bare unntaksvis har den som er prisgitt politiet, soldater eller fengselbetjenter mulighet til å ”bytte roller” på noen som helst måte” (Highleyman, 1997).

Sosiolog Bente Vinæs tolker i sin studie av norske lærhomser seksuell fetisjisme og sadomasochisme som en slags motmakt eller motstandsstrategi mot den rådende seksualdiskursen. Lærhomsene ønsker å gi begreper og situasjoner vi er vant til å forbinde med underkastelse eller makt nytt meningsinnhold. Det å skape sin egen seksualitet skal bidra til å ta brodden av alle former for makt som virker undertrykkende. Dermed blir makten brukt med motsatt fortegn. Med makt skal makt fordrives. Ved å bruke samfunnsmessig ladde symboler, og simulere undertrykkende situasjoner, tar man aktivt til motmæle mot at andre definerer hva som skal oppfattes som sunn, normal og utviklende sex (Vinæs, 1998:109).

Billledkunstneren Hans Petter Stubergh går et skritt lenger og uttaler til ”Praksis”, avisa til Arbeidernes Ungdomsfylking AUF, at ”sadomasochisme er sexens svar på sosialdemokratiet.” Dette begrunner han blant annet med enkeltmenneskets rett til å bestemme over egen kropp og med at fullstendig likestilling er en forutsetning for å drive med SM (Praksis, 1998). Med hensyn til nødvendigheten av likestilte og likeverdige SM-partnere, er Stubergh her på linje med anerkjente autoriteter på sexologi og historie.

Sexologen og historikeren Vern Bullough påpekte i det norske humanistbladet “Fri tanke” 1997 at sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet enn destruktiv og skadelig vold: “Liksom homoseksualitet, er absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd nøkkelordene også her”, sier Vern Bullough” (Bullough, 1997).

I motsetning til Krafft-Ebings utdaterte kjønnsstereotypier, så er ikke poenget i SM om kvinnen eller mannen er på toppen. Den tradisjonelt underpriviligerte blir Mester. SM-ere føler ikke at de i kraft av sitt kjønn, inntekt eller samfunnsmessig autoritet, har noen iboende rett til å kontrollere sin partner.

Den franske filosofen, sosiologen, historikeren og selverklærte sadomasochisten Michel Foucault sa at den dominans og makt som foregår i SM er en strategi for å produsere lyst, ikke en form for personlig eller politisk underkastelse:

”Det som slår meg er hvordan SM skiller seg fra sosial makt. Sistnevnte er strategiske forhold som er sedimentert via samfunnsmessige institusjoner og strukturer. De strategiske forholdene mellom mennesker er statiske (”rigid”). SM-forhold er interessante fordi de er strategiske, men alltid fleksible (”fluid”). Selvfølgelig er det roller, men alle vet at de kan reverseres. Noen ganger begynner leken med Master og slave, og på slutten kan slaven ha blitt Master. Og selv om rollene er stabile, så vet du at det alltid er en lek, om rollene endres eller det er avtale om hvor grensen går, enten eksplisitt eller underforstått” (Foucault sitert i Halperin, 1995:86; Gallagher, 1989/1994).

SM og kjærlighet

Baumeister (1989, 1997) har hevdet at langvarige forpliktende kjærlighetsforhold mellom SM-ere var sjeldne og ikke-funksjonelle. Det lille som fins av nyere forskning på dette området motsier denne antagelse. Faste forpliktende forhold mellom SM-ere er ifølge Cutler (2003) rapportert av en rekke forfattere (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Abernathy, 1996; Campbell, 2000). Det er ifølge Dancer et al. (2006:85) ingen grunn til å anta at dype og omsorgsfulle følelser står i motsetning til etablering og opprettholdelse av langvarige SM-forhold, som rapportert av Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson og Barrett (1987) og Moser (1988). Kvalitative og kvantitative undersøkelser av henholdsvis Cutler (2003) og Dancer et al. (2006:82) antyder at “SM-forhold er tallrike og ofte svært velfungerende” og at “SM-forholdene var langvarige og tilfredsstillende for partene”. Dette siste gjelder også forhold der partene lever i et døgnkontinuerlig såkalt 24/7-forhold. Bienvenu & Jacques (1999) fant at 89 prosent av 940 undersøkte SM-ere tidligere hadde levd i et forpliktende BDSM-forhold, mens 77,3 prosent av 816 levde i et BDSM-forhold da undersøkelsen ble foretatt. Brame (2000) fant at 55 prosent av 6997 SM-utøvere var gift, levde i partnerskap eller i forpliktende parforhold.

Studier av Thomsen (2002) og Sagarin et al. (2009) bekrefter at dynamikken i et SM-forhold kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Dette er ikke overraskende, ettersom kontroll- og kommunikasjonsaspektene i et SM-forhold vil inneholde elementer som forhandling, tillit, gjensidig respekt og grunnleggende trygghet (Brame et al., 1993; Thomsen, 2002).

Den britiske legen Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) var den første som forsto at sadomasochisme var motivert av kjærlighet og ikke ondskap (Bullough, Dixon, & Dixon, 1994:48). Grønner Hanssen (1992:145,156) beskriver inngående den gjensidige empatien, tilliten og innlevelsen i sadomasochistiske forhold som vesentlige aspekter av kjærlighet. Sammenfallende seksuell orientering er vesentlig for et fullverdig samliv. Selv om kjærligheten er usynliggjort både i psykiatribøker, tv-serier, oppslagverk (Herburt, 2009) og dagspresse (Ovesson, 2011), forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold.

Kjærligheten spør heller ikke etter seksuell orientering. Liksom resten av befolkningen, lever også lærhomser og SM-lesber sammen med eller opplever kjærlighetssorg overfor en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering, ikke minst etter lovreformene og holdningsendringene til homoseksualitet de siste tjue årene.

Den prisbelønte svenske fotografen Elisabeth Ohlson, som i 1999 blant annet stilte ut bilde av Jesus omkranset av lærhomoer i Oslo Rådhus (bilde til høyre), uttrykker seg slik: “Ingen andre steder har jeg lært så mye om vennskap, kjærlighet og tillit som av lærhomsene” (Ohlson, 1999). Eller som den norske journalisten og forfatteren Olav André Manum uttrykker det i homotidsskriftet Løvetann nr 5-1995: “Jeg vil heller leve i et samfunn hvor lær og uniformer står som symboler på tenning, seksualitet og kjærlighet mellom menn, enn på hat og krigføring, slik det er nå” (Revise F65, 2005).

Rent symbolsk, kan kjærlgheten i fetisj- og SM-forhold uttrykkes av det røde hjertet i Lærflagget (til venstre), et internasjonalt symbol på fetisj/SM-stolthet, skapt av kunstneren Tony DeBlase i 1989.

Kampen om definisjonsmakten

Sosiolog Bente Vinæs har i sin studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, viet et eget kapittel til det hun kaller ”kampen om å definere sin egen seksualitet”. Hun forteller hvordan hennes informanter, lærhomsene, ofte følte seg definert inn i en seksualitetsforståelse de ikke kjente seg igjen i (Vinæs, 1998:107,108).

Den lesbiske forfatteren Pat Califia (Patrick Califa-Rice) uttrykker seg slik:

“Det mest pinefulle med å være sadomasochist er at det som er vakkert, inspirerende og meningsfyllt for meg, virker stygt, hatefullt og latterlig for andre mennesker. Denne grunnleggende forskjellen i oppfattelsen av ting er det mest smertefulle med å være sadomasochist. Vi vet at vi er stygge før vi engang har sett oss selv, og urettferdigheten i dette, falskheten, sjokkerer meg (Califia, 1988/2009:51).

Foucault mener ifølge Vinæs, at seksualitet mye dreier seg om kunnskap og kamp om definisjoner, eller kamp om å være i en posisjon som legitimerer retten til å definere noe som normalt, og noe annet som unormalt (Vinæs, 1998:108).

Vinæs (1998:108) påpeker hvordan seksualmoralen har endret form og innhold gjennom århundrene. Som tidligere beskrevet, overtok psykiatrien mange av religionens dogmer da kirken mistet sin posisjon. Degenerasjonsteoriens lære om moralsk dekadans passet godt inn fascismens hatideologi på 1930-tallet. Etter hvert som psykiatriens stigmatiserende klisjéer har kommet til kort over overfor seksuelle minoriteter de siste 35 årene, fylte kommunister og radikalfeminister maktvakumet ved å overta de gamle maktinstitusjonenes undertrykkende begrepsapparat.

Det er etter vår oppfatning frigjørende å erobre retten til å bestemme over egen kropp og definere sin seksualitet og kjærlighet på egne premisser. Eller for å sitere den franske filosofen og nobelprisvinneren Albert Camus: “Liberty is the right not to lie” (Califia, 1988/2009:51). Det er en modningsprosess å komme ut som lærhomo eller sadomasochist fordi du må brøyte nye løyper “där du inga fotspår har att lita på”, slik den lesbiske forfatteren Karin Boye uttrykte det (Boye, 1924) og kanskje på tross av alle odds finner en livsledsager med sammenfallende seksuell orientering (Klassekampen, 1996:16).

– Språk er makt, heter det. SMia og Diagnoseutvalgets mangeårige identitetsskapende arbeid har båret frukter. I kjølvannet av de nordiske lands friskmeldinger, setter språket nye premisser i kampen for menneskeverd og like rettigheter. Støttet av forskningsbasert kunnskap er fetisjister og sadomasochister i ferd med å erobre definisjonsmakten over egen seksualitet og kjærlighet, slik kvinner og homofile har gjort før dem.

Fra avvik til normalvariant

Utilfra viktoriansk logikk, har det helt til våre dager vært vanlig i psykiatrien å definere ”uvanlige aktiviteter” som sykdom (Revise F65 (2009c). Diagnoseutvalget har argumentert med at ekstremsport og religiøs pisking også kan betraktes som uvanlige aktiviteter. Men så langt er verken basehoppere eller flagellanter blitt stemplet som perverse (Reiersøl & Skeid, 2006a:247).

Anders Sørensen, tidligere formann i Det Sorte Selskap og initiativtager til den danske friskmeldingen i 1995, (Politiken, 1995:A7) uttrykker seg slik i tidsskriftet Nordisk Sexologi:

“Dersom fjellklatring var en seksuell variant, ville, utifra den freudianske teori, personer som dyrker denne sportsgren, bli betegnet som selvdestruktive, dødsfikserte og perverterte individer. Dette hindrer allikevel ikke tv i å sende timeslange overføringer der personer gjennomleve store pinsler for å bestige den ene umulige fjelltopp etter den andre.” (Sørensen, 1996).

Så lenge du kan kalle det for eksempel sport, idrett, kunst, religion, manndomsprøve eller innvielsesrituale, så er det ikke måte på hvilken smerte og fornedrelse du kan utsette deg selv eller andre for. Så lenge du er kjendis, kan du gjøre nesten hva som helst på tv uten å få noe perversstempel. Kristopher Schau (40) har lekt offentlig med smerte og fornedrelse i 15 år. Når Schau tisser i buksa foran 776000 tv-seere (til venstre), blir han utropt til hele Norges sexsymbol. Når 33 år gamle sweatboy25 (til høyre) fra St. Petersburg gjør det samme, rammes han av diagnoselista til Verdens helseorganisasjon. Så lenge du kaller deg fakir (“Painsolution”), kan du få 300.000 i statsstøtte for å gjennomhulle deg selv med nåler og henge etter kroker gjennom huden. Tenner du derimot på det samme seksuelt, blir du stemplet som syk (men ikke lenger i Norden da) (Revise F65, 2005).

Homofiles kamp for friskmelding på 1970-tallet viser at det ikke er noen sykdom å være en minoritet eller annerledes enn flertallet. Det er gjort et utall av undersøkelser både i Norge og internasjonalt for å prøve å finne ut hvor mange SM-ere det er i samfunnet. Tallene varierer sterkt.

I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner mellom 15 og 19 prosent på ulike former for bondage og spanking. Når det gjelder bruk av håndjern/blindfold ligger nordmenn på topp. Hele 45 prosent norske menn og kvinner praktiserer det (Revise F65, 2009g)

Basert på anslag fra det amerikanske Kinsey-instituttet praktiserer antakelig 5-10 prosent av befolkningen en eller annen form for SM-sex (Kinsey Institute, 1990). Tallene antyder at det kan være flere sadomasochister enn homoseksuelle (Revise F65, 2009g).

Når BDSM ikke lenger er noen “unormal” aktivitet, blir det også vanskeligere å opprettholde avviksstempelet på gruppen. Viktoriatidens elitepregede klassesamfunn med britenes velkjente dobbeltmoral, henger nok fremdeles igjen med antihomolover og heksejakt på lærhomser helt opp til 1980-tallets thatcherisme. Senest i 1991 demonstrerte LLH foran den britiske ambassaden i Oslo (bildet) blant annet mot dommene i Spanner-saken der lærhomser ble dømt for samtykkende SM-sex, mens heterofile SM-ere gikk fri (SMia-Oslo, 1997).

Middelaldersk avviksteologi, viktoriansk avvikspsykiatri og radikalfeministisk nymoralisme er seiglivet, men må etterhvert vike for mangfold også på det språklige området. Ikke minst i Norden er ord som “normalvariant”, “annerledes” og “alternativ” nærmest blitt honnørord også i forhold til seksuelle minoriteter med et dertil hørende norsk “inkluderingsdepartement”.

Begrepet “unaturlig” har også fått et annet innhold etter at forskere gjennom de siste seksti årene har observert SM-lignende adferd i dyreriket.

Ford & Beach (1951) hevdet at biting og aggressiv atferd var vanlig i dyreriket. Kinsey et al. (1953) fant at SM-lignende atferd var alminnelig i ulike dyrekulturer. De noterte at tjuefire ulike pattedyr utenom mennesker, biter under samleiet, og Gebhard (1976:163) konkluderte at det fra et fylogenetisk synspunkt ikke var noe overraskende å finne sadomasochisme hos mennesker. I følge Bagemihl (1999) omfatter dyreriket et helt spekter av seksuell atferd som ulike former for fetisjisme, transkjønnethet, erotisk biting og ikke-voldelig lekeslåssing. Ifølge Nichols (2006:285) blir dette dyremangfoldet støttet av Kaschak & Tiefer (2001); Kleinplatz (2001, 2002); Morin (1995) og Nichols (2000).

SM-identitet og orientering

Etter at Finland også fjernet sine fetisj- og SM-diagnoser 12. mai 2011 (Revise F65 (2011b), så snakker Norden med én stemme: SM-identitet og SM-orientering (Levitt et al., 1994:472; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Powers, 2007) dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør. Homokampen viser at denne nyansen kan innebære forskjellen på marginalisering og samfunnsmessig aksept med reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og vern mot diskriminering.

Norske og nordiske helsemyndigheter benytter nå offisielt begrepet “seksuelle identiteter” (Helsedirektoratet, 2010a) som betegnelse på fetisj/SM-gruppen.

Nesten femti år etter at den svenske psykiateren Lars Ullerstam introduserte betegnelsen ”seksuelle minoriteter” i boka som ble oversatt til ufattelig mange språk og sett på som en seksuell rettighetserklæring, (Ullerstam, 1964, 1966) ble norske fetisjister og sadomasochister høsten 2010 for første gang offisielt eksplisitt og offisielt inkludert i gruppen seksuelle minoriteter sammen med den øvrige norske LHBT-befolkningen (Helsedirektoratet, 2010b).

Finske helsemyndigheter legger til at transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme har å gjøre med seksuell orientering (Revise F65, 2011b). Dette bekreftes av norsk og internasjonal forskning som konkluderer at BDSM, liksom homoseksualitet, kan være en seksuell orientering som oppdages tidlig i livet og som verken kan behandles eller velges bort. SM-ere må komme ut overfor seg selv og omverdenen på samme måte som homoseksuelle (Vinæs, 1998:17; Hoff, 2003; Wagenheim, 1998; Moser, 1999b). Brame (2000) fant at 81 prosent av 6997 undersøkte fetisjister og sadomasochister oppdaget sin fetisj/SM-orientering før de var 26 år og 58 prosent oppdaget interessen før 17 års-alder.

Friskmeldingen kan være første skritt på veien mot at sadomasochister og fetisjister kan oppleve reell ytringsfrihet, (Skeive nyheter, 1999) rettsikkerhet og vern mot diskriminering. Som ”offentlig anerkjent seksuell minoritet” kan det være lettere å bli inkludert i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering. Lærebøker og oppslagsverk vil etter hvert fremstille ulike seksuelle identiteter som likeverdige normalvarianter, slik at ikke det første ungdom får inntrykk av når de oppdager sin legning eller interesse, er at fetisj og SM dreier seg om sykelige avvik.

SM og demokratiske verdier

Den forskningsbaserte kunnskapen i denne litteraturgjennomgangen forteller oss at fetisj/SM-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier. Demokratiske idealer blant annet om retten til å bestemme over egen kropp og egne liv, bygger på homo-, kvinne- og borgerettsbevegelsene på 1960 og -70-tallet (Revise F65, 2004a; Revise F65, 2004d).

Litteraturgjennomgangen beskriver hvordan SM-bevegelsen har bygget opp flerkulturelle demokratiske institusjoner og foreninger basert på likestilling og aktiv deltagelse og via antirasistisk arbeid har motarbeidet autoritære holdninger. Utifra overordnede moral etiske verdier som “Sunn, sikker, samtykkende” driver BDSM-foreninger verden rundt informasjonsarbeid og undervisning som stimulerer enkeltpersoner til trygg seksuell praksis både med hensyn til SM-teknikker og for å hindre seksuelt overførbare sykdommer.

I motsetning til utbredte stereotypier i samfunnet, viser forskning at SM-bevegelsen og enkeltpersoners seksuelle praksis er bygget på likeverd, ikke-voldsverdier og gjensidig deltagelse i teori og praksis der enkeltpersoner utifra kunnskap og egne valg stimuleres til å ta ansvar for egen helse.

Vi har sett hvordan samarbeid, respekt og informert samtykke er påkrevet for å konstruere et SM-samspill, på samme måte som det er grunnleggende for dynamikken i et demokratisk samfunn. I motsetning til mange samfunnsinstitusjoner, så er imidlertid makten i et SM-samspill fleksibel. Det er vår og flere forskeres oppfatning at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten SM-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner.

Giddens (1992:3) ser en nær sammenheng mellom demokratiske verdier i den private sfære og samfunnets demokratiske verdier i den offentlige sfære. I likhet med Noyes (1997:30), ser han på SM som en mulig måte å nøytralisere aggresjon og sosial vold, samt stimulere selvutvikling og moralske konstruksjoner (Giddens, 1992:144). Ramsour (2002:147) konkluderer med at SM, bygget på bevegelsens egne moral-etiske normer, bør inkluderes sammen med frihetene i et liberalt demokratisk samfunn (”sadomasochism should be included under the wider expanses of liberal democratic freedom”).

Samtidig må ethvert demokratisk samfunn vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter. Fetisjister og BDSM-ere ikke er noen ressurssvak gruppe i seg selv, men vi står ovenfor en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt i befolkningen for øvrig. Seksualpolitiske reformer er derfor påkrevet for å gjøre gruppen til ”fullverdige samfunnsborgere”, slik generaldirektør Lars-Erik Holm i den svenske Socialstyrelsen uttrykte det i forbindelse med den svenske friskmeldingen av fetisjister og SM-ere 1. januar 2009. Dette vil etter vår oppfatning frigjøre menneskelige ressurser som vil komme samfunnet til gode. Ressurser som i dag blir brukt til å leve skjult i frykt for omgivelsenes sanksjoner vil kunne ha helsebringende effekter og samfunnsmessig nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og SM-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og mulig lovmessig vern mot diskriminering på linje med andre seksuelle identiteter som homofile og transpersoner.

<!–nextpage–>

Referanser: Abernathy – Johansen

Abernathy, Christina (1996). Miss Abernathy’s Concise Slave Training Manual. San Francisco: Greenery Press.

Albury, Kath (2002). Yes Means Yes. Getting explicit about heterosex. Allen & Unwin, Australia.

Alison, Laurence; Santtila, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2001). Sadomasochistically-oriented behavior: Diversity in practice and meaning. Archives of Sexual Behavior, 30, 1–12. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/g546j672m027t370/fulltext.pdf
Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.science20.com/alternate_allele/spanking_your_lover_improves_intimacy_finally_sadomasochism_gets_its_own_science_study

Almås, Elsa (1999). Friskmeld parafiliene! Skeive nyheter 7.11.1999. Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fefriskmeld.html

Almås, Elsa og Benestad, Esben (1997). Sexologi i praksis. Tano Aschehoug AS.

Apostolides, Marianne (1999). The Pleasure of Pain. Luc Granger, Ph.D. interviewed in Psychology Today, 32(5), 60-65. September 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.psychologytoday.com/articles/199909/the-pleasure-pain

Bagemihl, Bruce (1999). Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, New York: St. Martin’s Press, 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/febagemihl.html

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Bass, Ellen & Davis, Laura (1988). The courage to heal: A guide for women survivors of child sexual abuse, New York: Harper Perennial.

Baumeister, Roy F. (1988a). Masochism as escape from self. Journal of Sex Research, 25, 28-59.

Baumeister, Roy F. (1988b). Gender differences in masochistic scripts. Journal of Sex Research 25, 478-499.

Baumeister, Roy F. (1989/1997). Masochism and the self. In J. K. Noyes, Ph.D. The mastery of submission: Inventions of masochism (p. 9). Ithaca, NY: Cornell University Press. (Original work published 1989).

Baumeister, Roy F. (1997). The enigmatic appeal of sexual masochism: Why people desire pain, bondage, and humiliation in sex. Journal of Social and Clinical Psychology. 16 (2), 133-150.

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Bienvenue, Robert & Jacques, Trevor (1999). Patterns of Development and Practice in Today’s BDSM Subcultures. Results from a survey of SM practioners. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sexresearch.com/SSSS/PDFs/SSSS_AASECT_1999_B_Jacques.pdf

Blikk (1991). Pene piker pisker ikke. Månedsavisa Blikks homodagsutgave 26. juni 1991.

Blikk (1996). Økende støtte i Spannersaken. Månedsavisa Blikk april 1996.

Blikk (2009). – Gjør som svenskene. Blikk 19.1.09. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.blikk.no/arkiv/item/3859–gj-r-som-svenskene

Bloch, Iwan (1933/1994). Anthropological studies in the strange sexual practices of all races in all ages [excerpts and summary of his book]. In B. Thompson, Ph.D. (Ed.), Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play? (1994, pp. 35-39). New York: Cassell. (Original work published 1933).

Blos, P. (1991). Sadomasochism and the defense against recall of painful affect. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 419-430.

Blum, H. P. (1991). Sadomasochism in the psychoanalytical process, within and beyond the pleasure principle: discussion. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 431-450.

Boye, Karin (1924). Du skal tacka. Fra diktsamlingen “Gömda land”. Stockholm. Albert Bonniers Förlag. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.karinboye.se/verk/dikter/dikter/du-ska-tacka.shtml

Brame, Gloria (2000). BDSM/fetish demographics survey. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.gloria-brame.com/therapy/bdsmsurveyresults.html

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Breslow, Norman; Evans, Linda & Langley, Jill (1985). On the prevalence and roles of females in the sadomasochistic subculture: Report Of an empirical study. Archives of Sexual Behavior 14: 303-317. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/m7276ut047xg5316

Breslow, Norman (1999). SM Research Report, v1.1. Online publication of accumulated data from over 1000 questionnaires collected between 1981 and 1990 from people living in all 50 US states, as well as some from Canada, Europe and South America. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sexuality.org/authors/breslow/nbres.html

Brodsky, Joel I. (1993/1995). The Mineshaft: A retrospective ethnography. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 195-218). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Journal of Homosexuality 1993: 24(3/4), 233-251).

Bullough, Vern L., & Bullough, Bonnie (1977). Sin, sickness & sanity. The New American Library, Inc. New York.

Bullough, Vern L.; Dixon, Dwight, and Dixon, Joan (1994). Sadism, masochism and history, or when is behaviour sado-masochistic? In Roy Porter & Mikulás Teich. Sexual knowledge, sexual science. The history of attitudes to sexuality (pp. 47-62). Cambridge: Cambridge University Press.

Bullough, Vern L. (1997). Humanister må ta ansvaret for den seksuelle revolusjon. Fri tanke. Bullough intervjuet i tidsskriftet til Human Etisk Forbund. April 1997. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/bullough.html

Califia Pat (1981). Feminism and Sadomasochism. Heresies 12.

Califia, Pat (1979/1995). A secret side of lesbian sexuality. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 139-149). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Advocate Dec. 17, 1979:19–23).

Califia, Patrick (1988/2009). Macho Sluts. Little Sister’s Classics. Vancouver: Arsenal Pulp Press.

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Cavefors, Bo I. (1994/2004). Dolda budskap. Svarta fanor. Celibat & erotik. Side 50-61. Opprinnelig publisert i Reporter nr 2, 1994. Lastet opp 22. august 2011 fra http://caveforspositionnr3nyasvartafanor.blogspot.com/2008/06/kattlika-plskvinnor.html

Cavefors, Bo I. (1994/2004). Sado-masochism och alternativet Det androgyna. Svarta fanor. Celibat & erotik. Side 94-101.

Connolly, Pamela H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Courtois, Christine A. (1993). Adult survivors of child sexual abuse. Milwaukee: Families International.

Cross, Patricia (1998). Understanding sadomasochism: An examination of current perspectives. (Doctoral dissertation, Carleton University, 1998). Dissertation Abstracts International, Oct. 1998.

Cross, Patricia A. & Matheson, Kim (2006). Understanding Sadomasochism: An Empirical Explanation of Four Perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 133-166. New York: Harrington Park.

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Lastet opp 22. august fra http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Dagbladet (2005). Kvinner og SM. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/venus.html

Dagbladet, 2000. Erfaringstoppen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dagbladet.no/dinside/2000/11/25/229723.html

Dagens Nyheter (2008). Nu ska Sara-Claes slippa bli stämplad som sjuk. Dagens Nyheter 17.11.2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.dn.se/nyheter/sverige/nu-ska-sara-claes-slippa-bli-stamplad-som-sjuk

Damon, Will (2003). Dominance, sexism, and inadequacy: Testing a compensatory conceptualization in a sample of heterosexual men involved in SM. J Psychol Hum Sex 2003;14:25–45.

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Dietz, Park Elliot (1990). Sexual Freedom Now. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Ellis, Havelock (1926/1995). Studies in the psychology of sex. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 37-40). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1926).

Ernulf, Kurt E. & Innala, Sune M. (1995). Sexual bondage; A review and unobtrusive investigation. Archives of Sexual Behavior 24, 631-654. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/m3g8571880712307

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Fedoroff, Paul J. MD (2008). “Sadism, Sadomasochism, Sex, and Violence”. Canadian Journal of Psychiatry (Canadian Psychiatric Association) 53 (10): 637–646.

Fellesrådsavisa (1984). Oppsummering av homofile marxist-leninisters og AKP (m-l)s virksomhet i homokampen 1973-1979. Fellesrådsavisa nr 2/1984. Fellesrådsavisa var fram til dannelsen av LLH i 1992, medlemsbladet til Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner i Norge.

Findthebest (2011). Compare IRC-Galleria vs Fetlife. Lastet opp 22. august 2011 fra http://social-networking.findthebest.com/compare/77-80/IRC-Galleria-vs-Fetlife

Ford, Clellan S., & Beach, Frank A. (1951). Patterns of sexual behavior. Scranton, Pennsylvania: Harper & Brothers.

Freud, Sigmund (1900/1954). The interpretation of dreams. London: Allen & Unwin.

Freud, Sigmund (1905/1995). Three Essays on the Theory of Sexuality. The Freud Reader (edited by Gay. P). London: Vintage.

Freud, Sigmund (1906/1953). My views on the part played by sexuality in the etiology of the neuroses. Standard Edition, VII. London: Hogarth.

Freud, Sigmund (1924/1961). The economic problem of masochism. In J. Strachey (Ed. And Trans.). The standard edition of the complete psychological works of Sigmund Freud, 19, 159-170.

Freud, Sigmund (1938). The basic writings of Sigmund Freud, trans. and ed. A. A. Brill. New York: Modern Library.

Gallagher, Bob (1989/1994). “Sex, Power and the Politics of Identity”. Interview in the Advocate. October 9, 1989, quoted in James Miller, The Passion of Michel Foucault, London: Flamingo, 1994, p.263.

Gallagher, Bob & Wilson, Alexander (1989). Sexualitet, makt och identitetens politik. Intervju med Michel Foucault. I Lambda Nordica nr 2. (Opprinnelig publisert i The Advocate 1984).

Gebhard, P. (1976). Fetishism and sadomasochism. In M. Weinberg (ed.), Sex research. New York: Oxford University Press.

Gebhard, Paul H. (1969/1995). Sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 41-45). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work “Fetishism and Sadomasochism” published 1969).

Giddens, Anthony (1992) The Transformation of Intimacy. Sexuality, love and eroticism in modern societies. Stanford CA: Stanford University Press.

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris & Wilson, Glenn (1980). Sexual variations: Fetishism, transvestism and sado-masochism. Simon & Schuster NY.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuskript datert 11. mai 1955.

Grønner Hanssen, Svein (1992). Den bakvendte erotikken. Sadisme og masochisme for nysgjerrige, begynnere og ille berørte. Sigma Forlag A.S.

Halperin, David M. (1995). Saint Foucault. Toward a Gay Hagiography. Oxford University Press, New York-Oxford.

Harviainen, J. Tuomas (2011). Sadomasochist Role-Playing as Live-Action Role-Playing: A Trait-Descriptive Analysis. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.marinkacopier.nl/ijrp/wp-content/issue2/IJRPissue2-Article5.pdf

Haymore, Carrie (2002). Sadomasochism: The Pleasure of Pain. University of North Carolina, Charlotte. Undergraduate Journal of Psychology, Volume 15, 2002. University of North Carolina At Charlotte. Department of Psychology.

Heckert, Jamie (2005). Resisting Orientation: On the Complexities of Desire and the Limits of Identity Politics. Sociology Ph.D. The University of Edinburgh. Lastet opp 22. august 2011 fra http://independent.academia.edu/JamieHeckert/Papers/272754/Resisting_Orientation_On_the_Complexities_of_Desire_and_the_Limits_of_Identity_Politics

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010. Lastet opp 15. mars 2012 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter. Lastet opp 15. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Helsedirektoratet (2010c). Endringer i norsk versjon av ICD-10. Notat til Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Lastet opp 15. mars 2012 fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf

Herburt, Kim (2009). Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Hermundstad, Gunvald (1999). Psykiatriens historie. Ad Notam Gyldendal.

Highleyman, L. (1997) ‘Playing with Paradox: the Ethics of Erotic Dominance and Submission’ in P. Califia and D. Campbell (eds) Bitch Goddess. Greenery Press, San Fransisco. Lastet opp 22. august 2011 fra http://black-rose.com/articles-liz/bitchgoddess.html

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Lastet opp 22. august 2011 fra from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Hoff, Gabriele (2009). Therapy experiences of clients with BDSM sexualities: Listening to a stigmatized sexuality. Electronic Journal of Human Sexuality, 12. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ejhs.org/Volume12/bdsm.htm

Holland, J., C. Ramazanoglu, et al. (1998) The Male in the Head: young people, heterosexuality and power. London, Tufnell Press.

Hoople, Terry (1996). Conflicting visions: SM, feminism, and the law. A problem of representation. Canadian Journal of Law and Society 11(1), 177-220.

Jad Keres Report (1994). Violence Against S/M Women Within the Lesbian Community: A Nation-Wide Survey. Female Trouble, mars 1994. Lastet opp 22. august 2011 fra https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

Johansen, Birgit (1990). Smertens lyst. Om sadomasochisme. EkstraBladets Forlag, Copenhagen.

Kamel, G. W. Levi (1980). Leathersex: Meaningful aspects of gay sadomasochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal, 1, 171–191.

Kaschak, E. & Tiefer, L. (2001). A new view of women’s sexual problems. New York: Haworth Press.

Kinsey Institute (1990). Reinisch, J. M., Ph.D. & Beasley, R. , M.L.S.. The 1990 Kinsey Institute New Report on Sex. New York: St. Martin’s Press, pp. 162-163).

Kinsey, A., Pomeroy, W., Martin, C., and Gebhard, P. Sexual Behavior in the Human Female. 1953. Philadelphia: W.B. Saunders.

Kjær, Reidar & Skeid, Svein (2005). SM, fetisj og transvestisme-diagnosene bør ikke lenger brukes. Psykologisk Tidsskrift nr 2-2005. Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim.

Klassekampen (1996). Likeverd – ikke likhet. Kronikk av SMia og LLHs leder Gro Lindstad i Klassekampen 2.12.1996 side 16.

Klassekampen (1996). Sado-masochisme er vold. Svar til LLH fra Kvinnegruppa Ottar 11. juni 1996.

Kleinplatz, Peggy J. (2001). A critique of the goals of sex therapy, or, the hazards of safer sex. In P. J. Kleinplatz (Ed.) New directions in sex therapy: Innovations and alternatives, (pp. 109-132). Phila., Pa.: Brunner-Rutledge.

Kleinplatz, Peggy J. (2002, May. Psychotherapy with kinky clients. Workshop presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators. Miami, Fla.

Kleinplatz, Peggy J. (2006). Learning from Extraordinary Lovers: Lessons from the Edge. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 325-348). New York: Harrington Park.

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 301-324). Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Krafft-Ebing, R. von (1886/1965). Psychopathia sexualis. (F. S. Klaf, Trans.). New York: Bell Publishing Company, Inc. (Translated from the 12th German edition; original work published 1886).

Krafft-Ebing, Richard von (1884). Psychopathia Sexualis. The F.A. Davis Company, Publishers. London.

Krafft-Ebing, Richard von (1886/1995). Psychopathia Sexualis. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S & m: Studies in dominance and submission (pp. 25-31). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1886)

Krueger, Richard B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r/

Krueger, Richard B., & Kaplan, Meg S. (2002). Behavioral and psychopharmacological treatment of the paraphilic and hypersexual disorders. Journal of Psychiatric Practice, 8, 21–32.

Langfeldt, Thore (1988). – Vanlig, men tabu. Psykolog Thore Langfeldt intervjuet i VG 30.4.1988, side 21.

Law Commision (1995). The British Law Commision says no to SM discrimination. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/lawcomm1.html

Leather History Timeline (1999). Leather Archives & Museum, Chicago. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.leatherarchives.org/exhibits/deblase/timeline2.htm

Lee, John Alan (1979). The social organization of sexual risk. Alternative Lifestyles, 2, pp. 69-100.

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725

LLC (1998). The Leather Leadership Conference. Violence And Discrimination Against S/M Women. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.leatherleadership.org/library/violdiscwom.htm

LLH (2003). Sm, fetisj og transvestisme-diagnosene bør ikke lenger brukes. Brev til Helseminister Dagfinn Høybråten 28.11.2003. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/helse.html

Loge 70 (1990). Safer Sex für Ledermänner. Switzerland. Lastet opp 22. august 2011 fra http://schwulengeschichte.ch/inhalt/7-aids-und-seine-folgen/safer-sex-fuer-ledermaenner

Magill, Martha S. (1982). Ritual and Symbolism of Dominance and Submission: The Case of Heterosexual Sadomasochism. State University of New York at Buffalo. (Unpublished manuscript)

Mains, Geoff (1984). Urban aboriginals: A celebration of leather sexuality. San Francisco: Gay Sunshine Press.

Maltz, Wendy (1991). The sexual healing journey: A guide for survivors of sexual abuse. New York: Harper Perennial.

Mass, Lawrence (1979). Coming to Grips with Sadomasochism. The Advocate, (April 5): 18-22.

McConaghy, Nathaniel (1999). Unresolved issues in scientific sexology. Archives of Sexual Behavior, 28, 285–318. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/t1235w82x7l20213

Miale, Janet P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego. In C. Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Miller, Philip & Devon Molly (1995) Screw the Roses, Send Me the Thorns: The Romance and Sexual Sorcery of Sadomasochism. Fairfield, CT, Mystic Rose Books.

Morel, Bénédict-Augustin (1857). Traité des dégénérescences physiques, intellectiuelles et Morales de l’Espéce humaine.

Morin, Jack (1995). The erotic mind. New York: Harper Collins.

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999). Health Care Without Shame: A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers, Greenery Press, San Franscisco.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

Moser, Charles (2002, May). What do we really know about S/M: Myths and realities. Paper presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators, Counselors, and Therapists, Miami, Fla.

Moser, Charles & Levitt, Eugene E. (1987/1995). An exploratory-descriptive study of a sado-masochistically orientated sample. In T. Weinberg (Ed.). S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 93-112). Amherst, NY: Prometheus Books. (Reprinted from The Journal of Sex Research 23 (1987): 322-337.)

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J., (2005). DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Journal of Psychology and Human Sexuality (2005), 17(3/4), 91-109. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www2.hu-berlin.de/sexology/GESUND/ARCHIV/MoserKleinplatz.htm

Moser, Charles & Madeson, J. (1996/1999). Bound to be free: The SM experience. (rev. ed.) New York: Continuum Publishing.

Naerssen, A.X. van; van Dijk, Mart; Hoogeveen, Geert & van Zessen, Gertjan (1987). Gay SM in pornography and reality. Journal of Homosexuality, 12 (2/3): 111-119.

NCSF (1999). The NCSF Violence & Discrimination Survey. Lastet opp 22. august 2011 fra https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

NCSF (2010). DSM Revision White Paper. Lastet opp 22. august 2011 fra https://ncsfreedom.org/key-programs/dsm-v-revision-project/dsm-revision-white-paper.html

Nettavisen (2008). Dette er ikke perverst lenger. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Nettavisen 17.11.2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.nettavisen.no/jobb/article2402153.ece

Newitz, Annalee (2000). Whip me, spank me, gentrify me. Salon Magazine. January 15, 2000. San Francisco, US. Lastet opp 22. august 2011 fra http://dir.salon.com/health/sex/urge/2000/01/15/gentrification/index.html

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

Nichols, Margaret (2006). Psychotherapeutic Issues with “Kinky” Clients: Clinical Problems, Yours & Theirs. In P.J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 281-301). New York: Harrington Park.

NLA-I DVP (1998). the National Leather Association International Domestic Violence Project. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.nlaidvproject.us

Nordling et al. (2006). Differences and similarities between gay and straight individuals involved in the sadomasochistic subculture. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.41-57. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Noyes, John K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism, p. 30. Ithaca, NY: Cornell University Press.

Ohlson, Elisabeth (1999). – Lærhomser mine læremestre. Nettavisa Skeive nyheter 1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Ovesson, Charlotte (2011). Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Lastet opp 22. august 2011 fra http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Pagh, Jørgen (1985). Behovet for spænding. Juvelen, Bagsværd.

Panter, Amy L. H. (1999). An exploratory study of female sadomasochists’ sexuality: Behavior, fantasy, and meaning. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences & Engineering, 60, Oct (4-B), 1867.

Pick, Daniel (1989). Faces of Degeneration: A European Disorder. New York: Cambridge University.

Politiken (1995:A7). Sadomasochisme er ingen sygdom. Politiken 1. april 1995. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/danmark.html

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Praksis (1998). Sadomasochist uten partipisk. Billledkunstner Hans Petter Stubergh intervjuet i Praksis, avisen til Arbeidernes Ungdomsfylking, AUF, 3. mai 1998.

Queen, Carol (1996). Women, sadomasochism and therapy. Women and Therapy, 19 (4), 65-73.

Ramsour, Paul J. (2002). Masochism, sexual freedom, and radical democrazy: A hermenneutic study of sadomasochism in psychoanalytic, sociological, and comtemporary texts. Lastet opp 22. august 2011 fra http://etd.library.vanderbilt.edu/available/etd-0320102-154155/unrestricted/etd.pdf

Ranai (2009). Kink Resources Long List. Lastet opp 22. august 2011 fra http://ranai.wordpress.com/kink-resources/

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006a). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press.

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006b). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 6, 2008, side 754-756. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=52392&a=2

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Reik, Theodor (1940). Aus Leiden Freuden. Imago, London 1940.

Reik, Theodor (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.

Reuben, David R. (1969).  Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask). McKay Publications, Philadelphia, USA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.goodasyou.org/good_as_you/2008/12/every-lie-you-n.html

Revise F65 (1997). Norske myndigheter om forebyggende helsearbeid. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Revise F65 (2002). Ordføreren hedrer lærmiljøet. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feportland.html

Revise F65 (2004a). SM-bevegelsens historie – en oversikt. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/historie.html

Revise F65 (2004b). Trashing: Sm-kvinner trakasseres av kvinner. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Revise F65 (2004c). Diskriminering og vold mot sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/diskriminering.html

Revise F65 (2004d). Homobevegelsen og sm/fetisj-minoriteten. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/homobevegelsen.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende som moral-etisk verdigrunnlag. Publisert første gang 29.12.2004. Oppdatert 2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2004f). Kink against racism. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antinazi.html

Revise F65 (2005). SM – Myter og fakta. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/myter1.html

Revise F65 (2005/2011). Sovende fetisj- og SM-diagnoser. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/sintef.html

Revise F65 (2006a). Storbritannia vil gjøre SM-ere til seksualforbrytere. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/2257_britisk2006.html

Revise F65 (2006b). Sikrere SM-sider stenger i USA. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/2257.html

Revise F65 (2007). Forskjellen på SM og overgrep. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/voldNY.html

Revise F65 (2008). Sverige fjerner SM- og fetisjdiagnoser. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/Sverige.html

Revise F65 (2009a). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 3. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat3.html

Revise F65 (2009b). Åpent brev til Helsedepartementet. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/opprop.html

Revise F65 (2009c). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 2. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat2.html

Revise F65 (2009d). Professional and health political work 1994-2009. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/aboutrevisef65.html

Revise F65 (2009e). ICD Revision White Paper. Proposal to the ICD-11 Revision of Chapter V, Mental and Behavioural Disorders, F65 and F64. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Revise F65 (2009f). Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser. Notat til Helsedirektoratet 29.1.2009, side 1. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/notat.html

Revise F65 (2009g). Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/antall.html

Revise F65 (2009h). Årsrapport for Diagnoseutvalget Revise F65. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/2009rapport.html

Revise F65 (2009k). Ikke mer sykelighet blant sm-ere. Lastet opp 22. august 2011 http://www.revisef65.org/psykopatologi.html

Revise F65 (2010a). Fra samfunnsfiende til friskmeldt. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/samfunnsfiende.html

Revise F65 (2010b). Greetings from the Mayor in Berlin. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/Folsom2010.html

Revise F65 (2010c). SM, fetisjisme og transvestisme ikke lenger sykt i Norge. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/friskmelding.html

Revise F65 (2011a). Høringsnotat til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Lastet opp 15. september 2011 fra http://www.revisef65.org/horingsnotat.html

Revise F65 (2011b). Finland slutter seg til nordisk seksualreform 12. mai 2011. Lastet opp 19. mai 2011 fra http://www.revisef65.org/finland.html

RFSL (1998). Samtal med Pat Califia. Del 1: Feminismen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.rfsl.se/?p=3815&aid=4757

Richters, Juliet; Richard O. de Visser; Rissel, C. E.; Grulich, A. E. and Smith, A. M. A. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka & Nordling, Nicklas (1999). Sexual behavior and social adaption among sadomasochistically-oriented males. The Journal of Sex Research. 36, 273-282.

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka; Alison, Laurence; Nordling, Nicklas (2002). Demographics, sexual behaviour, family background and abuse experiences of practitioners of sadomasochistic sex: a review of recent research. Sexual and Relationship Therapy, 17, 1, 39-55.

Santilla, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2000). Retrospective perceptions of family interaction in childhood as correlates to current sexual adaptation among sadomasochistic males. Journal of Psychology and Human Sexuality, 12, 69-87.

Schmidt, C. W. (1995). Sexual psychopathology and DSM-IV. Review of Psychiatry, 14, 719–733.

Schmidt, C. W., Schiavi, R., Schover, L., Segraves, R. T., & Wise, T. N. (1998). DSM-IV sexual disorders: Final overview. In T. A. Widiger, A. J. Frances, H. A. Pincus, R. Ross, M. B. First, W. Davis, & M. Kline (Eds.), DSM-IV sourcebook (Vol. 4, pp. 1087–1095). Washington, DC: American Psychiatric Association.

Schnarch, David M. (1991). Constructing the sexual crucible: An integration of sexual and marital therapy. New York: Norton.

Scott, Gina Graham, Ph.D. (1980/1998). Erotic power: An exploration of dominance and submission. (rev. ed.) Secaucus, NJ: Carol Publishing.

Scoville, John W. (1984). Sexual Domination Today: Sado-masochism and Domination-submission. New York: Irvington.

Shorter, Edward (1997). A History of Psychiatry. John Wiley & Sons.

Skeive Nyheter (1998). Nok en offentlig lesbe i den tyske forbundsdagen. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feschenk.html

Skeive nyheter (1999). Ytringsfrihet for hvem? Nettavisen Skeive nyheter 30.9.1999. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/feytringsfrihet.html

Slemmings, Barry (2005). A response to the 2005 Home Office Consultation on the possession of “extreme” pornographic material. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.scotland.gov.uk/Resource/Doc/1099/0021445.pdf

SMia-Oslo (1997). Den britiske Spannerdommen førte til mer usikker sex. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smia-oslo.no/spanner.html

SMia-Oslo (2002a). Feminister fjerner SM-fordømmelse. Lastet opp 5. september 2014 fra http://www.revisef65.org/now.html

Smia-Oslo (2002b). Fjern fetisj-diagnosene. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/europride3norsk.html

SMil-Norge (2010). Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.smil-norge.no

Socialstyrelsen (2008). Koder i klassifikationen av sjukdomar och hälsoproblem utgår. Pressemelding fra den svenske Socialstyrelsen 17.11.2008. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/socialstyrelsen.html

Spengler, Andreas (1977). Manifest sadomasochism of males: Results of an empirical study. Arch Sex Behav 1977;6:441–456. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/xr3052m52714414n

Stein David (2002). Safe, Sane, Consensual. The making of a Shibboleth (PDF). Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.boybear.us/ssc.pdf

Stekel, Wilhelm (1965). Sadism and masochism, the psychology of hatred and cruelty, vol. 2. New York: Grove Press. (Original work published in 1929).

Stiles, Beverly; Clark, Robert E. & Hensley, John (2007). Aspects of healthy sexuality within the BDSM lifestyle. Paper presented to Achieving Health, Pleasure and Respect, 1st World Congress of Sexual Health (18th World Congress of World Association of Sexual Health), Sydney. Abstract OP2-11 in Abstract book, Boulogne Billancourt: Regimedia; 2007.

Stoller, Robert J. (1991). Pain & Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S & M. New York, Plenum Press.

Sulloway, Frank J. (1979). Freud, biologist of the mind: beyond the psychoanalytic legend. New York: Basic books.

Switch, Gary (2001). SM origin of RACK: Rack vs. SSC. Prometheus Magazine #37. The Eulenspiegel Society. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.altsubmission.com/rackssc.html

Sørensen, Anders (1996). Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg. Formann i Det Sorte Selskab Anders Sørensen i Nordisk Sexologi nr 14 1996, side 250-254. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fenordisksexologi.html

Thompson, Bill., Ph.D. (1994). Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play?. New York: Cassell.

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Lastet opp 22. august 2011 fra http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

Townsend, Larry (1972). The Leatherman’s Handbook, The Other Traveller. New York.

Ullerstam, Lars (1964). De seksuelle minoriteter. Pax Forlag A/S, Oslo.

Ullerstam, Lars M.D. (1966). A Sexual Bill of Rights for the Erotic Minorities. Introduction by Yves de Saint-Agnes. Translated by Anselm Hollo. Grove Press, Inc.

USA Today (2002). Sex scores its own museum in the city. Maria Puente i USA Today 30.9.2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.usatoday.com/travel/news/2002/2002-09-23-sex-museum.htm

Utropia (1996). Pisk og håndjern som terapi. Studenttidsskriftet Utropia i Tromsø nr 3 1996. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/fepisksomterapi.html

Vail, D. Angus & Goode, Erich (2007). S&M. An Introduction. Extreme Deviance, p.202. Los Angeles, CA: Pine Forge Press. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sagepub.com/upm-data/19083_PART_VII___Engaging_in_S&M_Sexual_Practices.pdf

VG (2002). Sex like bra som morfin mot smerte. VG 31. mars 2002. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2918924

Vinæs, Bente (1998). Fetisjering av maskulinitet. En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn. Upublisert hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Warg, Lilja (2005). Sexuell degenereringsteori då och nu, Del 2. Sexologinytt nr 4/05. Svensk forening för sexologi. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.sexologinytt.se/4_05/7.htm

Weinberg, Martin S., Williams, Colin, & Moser, Charles (1984). The Social Constituents of Sadomasochism. Social Problems 31(4), 379-389.

Weinberg, Thomas S. & Falk, Gerhard (1980). The social organization of sadism and masochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal 1, 379-393.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G.W. Levi (1983). “S&M: Studies in sadomasochism,” Amherst, N.Y.: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. (1995). S&M: Studies in dominance and submission. Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G. W. Levi (1995b). S&M: An introduction to the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 15–24). Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1978/1995). Sadism and masochism: Sociological perspectives. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 119-137). Amherst, NY: Prometheus. (Original work published 1978).

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1994/1995). Sociological and social psychological issues in the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 289-303). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1994).

Weinberg, Thomas S. (2006). In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.32-35. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Whipple, Beverly (1986). Effects of Vaginal Stimulation on Pain Thresholds in Women, (Doctoral Dissertation, Rutgers, The State University of NJ, Newark, NJ), Dissertation Abstracts International, 47.

Wikipedia:a [uten årstall] “BDSM”. Lastet opp 22. august 2011 fra http://en.wikipedia.org/wiki/BDSM

Wikipedia:b [uten årstall]. ReviseF65. Lastet opp 22. august 2011 fra http://no.wikipedia.org/wiki/ReviseF65

Wiseman, Jay (1996). SM 101: A realistic introduction. San Francisco: Greenery Press. Arch Sex Behav (2009) 38:186–200.

Wright, Susan (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Wright, Susan (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230. Lastet opp 22. august 2011 fra http://www.springerlink.com/content/p1314043464r7560

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Also published as the article “S/M” in the Swedish magazine Revolt #9, 1973.

No more psychopathology among BDSM-people

There is no evidence that SM/fetish people have a higher degree of psychopathology than the rest of the population.

Wismeijer & van Assen (2013):
More heathy BDSMers

A Dutch study of 902 BDSM practitioners, published in the Journal of Sexual Medicine, suggests that the BDSMers had more favorable psychological characteristics than a control group of 434 respondants.

The BDSM practitioners were less neurotic, more extraverted and had higher subjective well-being than the control group.

The study, that was publised May 16, 2013, also suggests that the BDSM group was more conscientious and less rejection sensitive. BDSMers were however less agreeable than the control group. The doms scored lower than both the subs and the control group with respect to agreeableness. BDSM scores on health were generally more favorably for those with a dominant than a submissive role, with least favorable scores for controls.

Andreas A.J. Wismeijer PhD, Marcel A.L.M. van Assen PhD: Psychological Characteristics of BDSM Practitioners. The Journal of Sexual Medicine, Volume 10, Issue 8, pages 1943–1952, August 2013.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jsm.12192/abstract

Psychological Characteristics of BDSM Practitioners
http://www.andreaswismeijer.nl/wp-content/uploads/2013/05/BDSM_JSM_Wismeijer_van-Assen.pdf

Brad Sagarin et al (2009):

The implication of two studies at the Northern Illinois University into hormonal changes associated with Sadomasochistic activities including spanking, bondage and flogging, suggest that it could bring consenting couples closer together. The increases in relationship closeness combined with the displays of caring and affection observed as part of the SM activities offer support for the modern view that SM, when performed consensually, has the potential to increase intimacy between participants. Sagarin, B. J. (picture), Cutler, B., Cutler, N., Lawler-Sagarin, K. A., & Matuszewich, L. (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200.
http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf
http://pubget.com/paper/18563549

Cross and Matheson (2006):

Cross and Matheson (2006) found no support for the traditional theories that sadomasochism is an illness.

The researchers found no evidence for the psychopathology/medical-model contention that masochists suffer from any kind of mental disorder and that SM-sadists are antisocial (Krafft-Ebing 1886/1965).

There was no support for the traditional psychoanalytic view of self-harming and guilt-ridden masochists or id-driven and psychopatic SM-sadists (Freud 1900/1906/1953/1954).

Cross and Matheson neither found any evidence for Baumeister’s contention that masochists were more inclined to engage in escapist behaviors such as drug-taking, day-dreaming, or fantasizing than the comparison group (Baumeister 1988, 1989).

Cross and Matheson did however find that SM participants were overall more likely than non-SM respondents to report bisexual/homosexual orientations.

No evidence was found suggesting that sadomasochists espoused anti-feminist, patriarchal values or traditional gender roles to a greater extent that the non-SM-group.

And the sadomasochists were relatively more likely to be in ongoing relationships than the comparison group.

Patricia A. Cross PhD and Kim Matheson PhD in the book “Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006), published simultaneously as the Journal of Homosexuality, Vol. 50, Nos. 2/3.)

Connolly et al (2006):

Results from a research project by Dr. Pamela Connolly (picture) et al, among a group with bondage and sadomasochistic interests (BDSM) showed that

“no evidence was found to support the notion that clinical disorders – including depression, anxiety, and obsessive-compulsion – are more prevalent among the sample of individuals with BDSM interests than among members of the general population. Moreover, this sample did not show evidence of widespread PTSD, trauma-related phenomena, personality disturbances, psychological sadism or psychological masochism”, disorders in which the sufferer either derives pleasure out of genuine cruelty (not the play-acting kind) or compulsively seeks out harmful levels of pain. ”Similarly, no prominent themes were found in a series of profile analyses.”

”There were, however, som exceptions to this general pattern, most notably the higher-than-average levels of nonspecific dissociative symptoms and narcissism in this sample. That said, this body of findings suggests that, contrary to longstanding assumptions in the psychoanalytic literature, there is very little support for the view that psychopathology underlies behavior.”

Connolly, P.H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120.
http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Richters et al 2005:

A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, showed that BDSM may actually make men happier. Men into BDSM scored significantly better on a scale of psychological wellbeing than other men.

BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse or coercion or anxiety than other Australians.

– This seems to imply that these men are actually happier as a result of their behaviour, though we’re not sure why, said Dr. Juliet Richters (picture), of the University of New South Wales. “It might just be that they’re more in harmony with themselves because they’re into something unusual and are comfortable with that. There’s a lot to be said for accepting who you are.”

Researchers said the study helps break down the reigning stereotype that people into bondage and discipline were damaged as children and were therefore “dysfunctional”.

Richters, J., & Rissel, C. (2005). Doing it down under: The sexual lives of Australians. Sydney: Allen & Unwin.
http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

http://www.foxnews.com/story/0,2933,266344,00.html

Martins & Ceccarelli (2003):

A study, presented at the 16th World Congress of Sexology in Cuba 10-14 March, 2003, suggests that non-conventional sexual practices cannot be used as a diagnosed criteria of any kind, which means that the only aspect that distinguishes these individuals from others is their sexual practices.

Picture: Maria Cristina Martins, Clinical Psychologist and Specialist in Human Sexuality. Campinas, SP, Brazil and Paulo Roberto Ceccarelli, Psychologist, Psychoanalyst, PhD in Psycopathology and Psychoanalysis by Paris VII, Paris, France.

www.revisef65.org/cuba1.html

Earlier studies:

According to Moser (1999), limited earlier studies show no differences in psychopathology between the S/M group and the control group. Gosselin & Wilson (1980), Miale (1986), Moser (1979).
http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT
C. Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Gosselin, C, & Wilson, G. (1980). Sexual variations. New York: Simon and Schuster.
Miale, J. P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego.
Moser, C. (1979). An exploratory-descriptive study of a self-defined S/M (sadomasochistic) sample. Unpublished doctoral dissertation, Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco.

SM as a sexual orientation

Physicians and psychiatrists about SM as a valid expression of adult consensual sexuality and an important part of people’s sexual orientation.
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html

ICD Revision White Paper

Oslo, Norway, September 24, 2009
Dead links updated November 22, 2011

ICD Revision White Paper to WHO from Revise F65
(
Revise F65’s first report to WHO)

By Cand. Psychol Odd Reiersøl and Revise F65 leader Svein Skeid
Proposal to the ICD-11 Revision of Chapter V, Mental and Behavioural Disorders, F65 and F64.

Invitation from WHO to Revise F65

We want to thank classification coordinator Dr. T. Bedirhan Üstün M.D. at WHO in Geneva for inviting Revise F65 to collaborate with the work leading up to the ICD-11 revision.

In an email of May 7, 2007, Dr. Üstün wrote:
“The revision process of ICD from 10 to 11 is about to start and will be revised for the 11th version tentatively in 2015. The revision work will include special attention to Chapter V Mental and behavioural disorders (F00-F99). Thanks for your interest in the ICD work and we hope to collaborate with you in the revision process.”
T. Bedirhan Üstün, M.D., Coordinator, Classifications, Assessment and Terminology, World Health Organization, Geneva, Switzerland.

Revise F65 was formally established in Norway in 1997 with the purpose to abolish the SM and fetish diagnoses in the F65 category of the ICD.  Among the Revise F65 members are health care professionals and human rights activists. During these years, articles have been published and presentations have been given (1,2,3,4,5).

In our opinion the following four ICD diagnoses should be abolished:

  • F65.0 Fetishism
  • F65.1 Fetishistic transvestism
  • F65.5 Sadomasochism
  • F65.6 Multiple disorders of sexual preference

In addition the F64.1 Dual-role transvestism diagnosis should be abolished.


Health political and professional arguments for the human rights reform

In our opinion the five above mentioned diagnoses should be repealed because they are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing. The article by Reiersøl and Skeid in “Sadomasochism, Powerful Pleasures” (1) gives thorough argumentation for removing the F65.0, F65.1 and the F65.5 diagnoses.

As the F65.6 diagnosis combines several diagnoses including the three above mentioned, it should also be removed. The F64.1 diagnosis is a bit special in the sense that it is classified as a gender identity disorder type diagnosis, but it is very similar to the F65.1. A separate section describes the issue in more detail.

 

Health political arguments

The diagnoses were repealed at a national level in Sweden January 1, 2009 (6,7). The Dual-role transvestism and the SM diagnoses were repealed in Denmark respectively August 19, 1994 and May 1, 1995 (8). The health authorities in these two countries cited in their reasoning; health political, health promoting and human rights arguments.

The Swedish board of health used the following phrases:

  • “not perverse” (7,9,10)
  • “not illness” (7,9,11)
  • “private matters” (7,9)
  • “citizens entitled to equal rights” (9)
  • “no reinforcement of prejudices” (7,9,11,12)
  • “from earlier times in history” (7,9)
  • “risk of social stigmatizing” (11,12)
  • “entitled to self confidence in the same way as homosexuals” (9)

Private matter

The Danish decision was made by the health minister, Yvonne Herløv Andersen, referring to this type of sexual preference as a private matter that has nothing to do with society (8).

The newspaper Dagens Nyheter November 16, 2008 quoted the head of the Swedish National Board of Health and Welfare (Socialstyrelsen), Lars-Erik Holm: “Society has nothing to do with the sexual preferences of these individuals” (7,9).

According to Nettavisen November 17, 2008 the head of the Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet), Bjørn-Inge Larsen, said: “There is no basis, neither within today’s social norms nor within health political thinking, for labeling several of these phenomena as illnesses” (10).

Stigmatizing

The Swedish revision was done because these psychiatric diagnoses “may contribute to preserve and reinforce prejudices in society, which in turn increases the risk of social stigmatizing of individuals” (11).

“The abolition of  the diagnosis of homosexuality I believe to a certain extent has contributed to a different view than in the 60’s and 70’s of homosexuals in the general population. The abolition gave the homosexuals self confidence because they no longer have a psychiatric stigma. We hope that the current revision will give a similar result”, said  the head of the Swedish National Board of Health and Welfare (Socialstyrelsen), Lars-Erik Holm (9).

In a press release NCSF, National Coalition for Sexual Freedom, applauds the Swedish decision, and says:

“We know from the hundreds of requests for help that NCSF gets every year through our Incident Response program that the Sexual Sadism, Sexual Masochism, Fetishism and Transvestic Fetishism diagnoses in the DSM reinforce the negative stereotypes and stigma against alternative sexual behaviors.” (13)

The Norwegian Directorate of Health has since 1996 as a goal to work for counteracting the stigmatizing of sexual minorities (14).

The strategy plan for prevention of HIV and STD points out “the danger of stigmatizing and discriminating against vulnerable groups when doing  preventive work, and the importance of a holistic approach to sexual identity, sexual health and sexual behavior” (15) (pdf file).

Preventative measures

In our opinion, outdated and non scientific diagnoses such as these, constitute an infringement of the human rights of the minorities that are described, and they hinder prophylactic health care efforts that are needed in these groups of people. Deleting the diagnoses may strengthen the “identity building” of the SM/fetish population and contribute positively to the “collective self respect” which is necessary for reaching the group with preventative measures like HIV and STD prevention.

According to Norwegian health authorities “A person’s possibility for self protection against a virus that is sexually transmitted is only to a certain extent influenced by knowledge. The feeling of self value necessary for demanding or having a wish to protect oneself is influenced by societal factors, and only a few of these factors are under the control of the health authorities. We emphasize that the cooperation with marginalized and vulnerable groups has an influence on what could be called a collective self respect” (16).

The Norwegian health authorities have taken an active interest in improving the self respect and the identity of the SM group, to increase the ability of protection against sexually transmitted diseases (17).

Discrimination

For many people, SM and fetishism is more than just behavior, it is part of their sexual orientation and identity (23). In our opinion, stigmatizing minorities by considering their personal orientation as a psychiatric condition is as disrespectful as discriminating against people because of their race, ethnicity or religion.

Like the earlier diagnosis of Homosexuality that is no longer applied by the WHO, the SM and Fetish diagnoses are rarely used for therapeutic purposes. Instead, these definitions are abused to justify harassment and discrimination of the SM/fetish population from laymen and judicial institutions.

Much of the discrimination is directly or indirectly a result of the diagnoses. A psychiatric diagnosis may have a major influence on a person’s possibility of getting work and on the evaluation of a person’s ability to raise children, for example after a divorce.

As with other forms of abuse, women are the main sufferers, losing their jobs, or even their children, because of their SM/fetish love, lifestyle and self-expression (18).

The Norwegian National LGBT Association (LLH) and the National coalition for sexual freedom (NCSF), have published respectively a case study and a survey indicating the stigmatizing function of the F65 diagnoses and that these diagnoses legitimize discrimination (18,13,19).

By repealing the diagnoses, the sexual minorities in question may breathe a bit more easily and be less afraid of private and public discrimination.

In a letter of June 11, 2003 to Revise F65, the Norwegian Association for Clinical Sexology says:  “The Norwegian Association for Clinical Sexology in its support wishes to emphasize that the use of psychiatric diagnoses in relation to homosexual, heterosexual and bisexual fetishists, sadomasochists and transvestic fetishists is stigmatizing and therefore an encroachment upon this group as a whole”.

Safe, sane and consensual

There is no reason to doubt that the SM movement has  “grown up” and taken responsibility over the last 20-30 years, by establishing safe words, security routines, pride symbols and normative measures like the internationally recognized moral and ethical principle “Safe, sane and consensual”. As opposed to dangerous perpetration, SM activities are mutually wanted and consensual activities that produce health promoting and pleasurable hormones (20,21,22,23,38).

Delete SM and fetish diagnoses!

Despite new research, the views of psychiatry on the subject of SM, Fetishism and Fetishistic transvestism, have hardly changed in the last 100 years.

Leather people have been considered healthy the last ten years by most researchers, by US psychiatrists, and by the health authorities of Denmark and Sweden. Despite this fact, Fetishism, Fetishistic transvestism and Sadomasochism are still branded as mental illnesses by the World Health Organization (WHO), in expectation of the next revison of WHO’s diagnostic manual ICD-10. This revision is going to start fall 2009/winter 2010.

Sweden deleted their national fetish and SM diagnoses January 1, 2009. Denmark repealed Dual-role transvestism and the SM diagnoses fall 1994 and May 1995. The American Psychiatric Association, APA, considerably revised their Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) spring 1994.

Like the earlier diagnosis of Homosexuality that is no longer applied by the WHO, the SM and Fetish diagnoses are rarely used in clinical practice as a means to assist people. On the contrary the stigma attached to the diagnoses justifies various forms of harassment and discrimination of this sexual minority by the society. ReviseF65 can document that people are losing their jobs, the custody of their children etc., because of their SM-love, lifestyle and self-expression. Much of the discrimination is directly or indirectly a result of the diagnoses.

The Gay Movement more than 30 years ago considered it of fundamental importance to first delete the diagnosis of homosexuality from the International Classification of Diseases (ICD), before any further major human rights improvement was possible. If a group is considered mentally ill, very few people will listen to your arguments aiming at reducing prejudice in society.

ReviseF65 apply the same judgement today. We consider unscientic and stigmatising SM and Fetish-diagnoses as possibly one of the biggest obstacles to the acceptance of our human rights. Abolishing them is a very important step in the effort to reduce prejudices towards the SM-Leather-Fetish-population.

The pansexual ReviseF65 committee, located in Norway, sets focus on the lack of scientific basis for today’s diagnoses and tries to stimulate the building-up of an international activist and professional network to delete these diagnoses.

What can you do in your country?

As with the earlier diagnosis of Homosexuality; the more countries that drop their national SM and Fetish diagnoses, the greater is the possibility that the World Health Organization will follow suit. National ICD-diagnoses can only be abolished by groups in each country. This work must be done by the SM-Leather-Fetish-movement itself. Don’t expect anybody to fight for your freedom from such discrimination, if you don’t do it yourself.

The initiative of individuals is always very welcome, but the formation of local and national working parties would be even more effective in approaching the mental health professionals in question.

Examples of national strategies

We think that the strategy should be determined either locally or nationally, depending on the professional and political situation in each country.

  • Gain support from sexologist-, psychologist- and psychiatric-federations on a national level. Experience from the homosexual diagnoses show us that the latter organization can be the key to the national removal of diagnoses.
  • Lobby the political health administration to withdraw SM and Fetish diagnoses from the national list of psychiatric diagnoses as the Danish health minister did in 1995.
  • Spread the word about the ICD-work of ReviseF65 and make a link to the web page from your own website. To be informed and have your voice heard – join our e-mail discussion group at http://www.revisef65.org/moderator.html and inform others about it.
  • Cooperate with other gay&lesbian and fetish&SM groups to plan national strategies for the abolition of the diagnoses.

Support to the ICD project
The Revise F65 project was established on the initiative of the 1996 and 1998 National Conventions of the Norwegian National Association for Lesbian and Gay Liberation (LLH).

The 21st European Conference of ILGA in Pisa, October 1999, decided to support the Revise F65 project and ask the Board to assist by giving access to channels of information.

The General Assembly of the ECMC in Milano, August 2000 adopted a motion establishing a project group with the same mandate.

The Boards of the Norwegian Association of Gay and Lesbian Physicians HLLF (right), and the Norwegian Society for Clinical Sexology NFKS (left), decided to support the Revise F65 efforts in 2003.

Organizations involved
The Revise F65 project group consists of SM/Leather/Fetish men and women representing organizations of leather and SM gays, – lesbians, bi- and heterosexuals, as well as professionals in sexology, psychology and psychiatry.

LLH, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring – Norwegian National Association for Lesbian and Gay Liberation

SLM-Oslo, Scandinavian Leather Men, Oslo

Verkstedet Smia-Oslo

SMil Norge