Tag Archive: ICD

Abstract Firenze Abstrakt Firenze

Abstract Firenze Abstrakt Firenze

Kjær, R.: ”Stigma, Psychiatry and the sadomasochism-fetish population”
Foredrag på World Psychiatric Association International Thematic
Conference:
” Treatment in Psychiatry: an update”. Symposium SS20.2 Firenze
11.11.2004
WPA Section “Psychiatry and Human Sexuality

Stigma, Psychiatry and the Sadomasochism – Fetish Population

The prevailing attitudes and related myths in the western societies about this population are presented, and contemporary stigma theory is used to analyze the relationship between the mechanisms of stigmatization, stereotyping and discrimination and these attitudes. Members of this population experience harassment, loss of jobs and custody of their children and this is often legitimized by lay people referring to the categorization of these three sexual orientations as diseases in the ICD system.

The ICD-10 diagnoses F-65.0 (fetishism), 65.1 (fetishistic transvestism) and 65.5 (sadomasochism) give occasion for labeling as mentally ill a large population that does not fill the ordinary scientific criteria for psychiatric disorders. Possible psychiatric problems and disorders in this population that are presented to the clinician can better be described as in any other population by using the ordinary diagnoses that are not connected to specific sexual behavior.

In contrast to the fight against stigma related to schizophrenia, the sadomasochism – fetish population as a minority group faces stigmatization, to which our non-updated psychiatric profession is contributing.

The shortcomings of the present three diagnoses in the ICD-10 are discussed. The use of diagnoses based on myths and not science also gives the psychiatric profession a bad reputation. A revision is suggested to reduce this double-stigma.

R. Kjaer
M.D. Psychiatrist. Private practice

SM-ere og fetisjister ut av diagnoselista – kampen fortsetter!

Den norske friskmeldingen av transvestitter, fetisjister og sadomasochister 1. februar 2010 er kjempet fram av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og bygger på 60 år gamle tradisjoner. Flere av homobevegelsens aller første tillitsvalgte var SM-ere selv om de måtte leve skjult overfor sine egne, akkurat som lesber og homser lenge har vært usynliggjort overfor storsamfunnet.

Av Svein Skeid
L
eder i Diagnoseutvalget Revise F65

Diagnoseutvalgets prisbelønte pionérarbeid startet i 1994 og fikk formelt mandat fra LLHs landsstyremøte november 1997. Arbeidet, som eksplisitt kom inn i prinsipprogrammet i 2004, er bekreftet av LLHs landsmøter i 1996, 1998, 2000, 2002, 2004, 2006 og 2010. Ved siden av LLH, har Revise F65 mandat fra ILGA Europe i 1999 og den europeiske lærhomseorganisasjonen ECMC i 2000. Diagnoseutvalget samarbeider med, og inkluderer helsearbeidere, psykologer, psykiatere og sexologer i tillegg til representanter fra SMil, SMia, SLM og LLH sentralt.

Den norske friskmeldingen er resultat av 16 års informasjons- og lobbyarbeid overfor fagmiljøer, helsepolitikere, homomiljø og befolkningen generelt. I tråd med mandatet, har Diagnoseutvalget dokumentert nasjonalt, internasjonalt og overfor Verdens helseorganisasjon at diagnosene transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme er overflødige, utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende. Den internasjonale innsatsen førte i 2009 til at Sverige tok bort de samme fetisj- og sm-diagnosene som Revise F65 anbefaler fjernet.

Ikke bare er gruppene nå slettet fra den norske versjonen av sykdomslista ICD, men de er ogsåerklært som ”seksuelle identiteter” på lik linje med andre offisielt aksepterte seksuelle minoriteter. En slik status som likeverdig normalvariant kan være første skritt på veien mot reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og vern mot diskriminering.

Gruppen fetisjister og SM-ere opplever fremdeles reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møtersanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og utfrysing slik homser og lesber opplevde for 30 år siden. LLHs landsmøte vedtok derfor våren 2010 å følge opp friskmeldingen med tiltak for å inkludere fetisjister og sm-ere i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering.

Dette er høyst påkrevet ettersom sm-lesber og lærhomser som minoritet i minoriteten blir usynliggjort og diskriminert også innad i homobevegelsen. For eksempel er gruppen helt utelatt fra Nova-undersøkelsen i 1999 og påfølgende handlingsplaner. Vi har derfor ikke statistikk på gruppens levekår. Gruppen har dobbel komme ut-problematikk og er antagelig overrepresentert blant annet med hensyn til nysmitte av hiv, alkohol- og rusproblematikk. Fortsatt innsats er derfor påkrevet både nasjonalt og internasjonalt overfor WHO, som for tiden oppdaterer sykdomslista ICD til versjon 11.
Referanser:

Reiersøl, O. (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for norsk psykologforening, juni 2008, vol 45.

Reiersøl, O. og Skeid, S. (2006). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. I P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures. Binghampton, New York: Harrington Park Press.

Helsedirektoratets pressemelding 1.2.2010: www.reviseF65.org/friskmelding.html

Nettstedet til Diagnoseutvalget Revise F65: www.reviseF65.org

Veien videre etter friskmeldingen

Veien videre etter friskmeldingen
Kunngjøringen mer enn bare en friskmelding!

Friskmeldingen av fetisjister og sm-ere som ble kunngjort av Helsedirektoratet 1. februar 2010, inneholder en godt skjult ”bonus”, et par tilleggsgevinster som ikke umiddelbart er så lett å oppdage, men som SMia og Diagnoseutvalget har lobbet myndighetene gjennom mange år for å få til.

Av Svein Skeid

Nå som vi er offisielt friskmeldt i Norge etter 16 års kamp, fikk jeg spørsmål av journalister og SMil-medlemmer: “Hva skal du kjempe for nå da?” “Hva skal Diagnoseutvalget gjøre nå som vi er friskmeldte?”

Nye muligheter åpner seg

Etter å ha tenkt meg litt om, svarte jeg: Friskmeldingen åpner nye muligheter. Det er nå jobben begynner! Dessuten har vi et internasjonalt mandat. Vi har allerede levert omfattende dokumentasjontil Verdens helseorganisasjon i Geneve med det mål at de også på sikt skal endre sine diagnoser.

Seksuell minoritet

Ved friskmeldingen 1. februar, slo Helsedirektoratet samtidig for første gang fast at fetisjister og sm-ere er “seksuelle minoriteter” på linje med lesbiske, homofile, bifile og transepersoner. De seksuelle minoritetene som handler om samtykke mellom voksne mennesker.

Seksuell identitet

Dessuten benyttet Helsedirektoratet for første gang begrepet “seksuelle identiteter” på lik linje med “seksuelle preferanser” som betegnelse på sm/fetisj-gruppen.

Disse to endringene ser SMia og Diagnoseutvalget på som vesentlige fremtidsrettede fremskritt og en viktig “bonus”, noe vi har oppnått i tillegg til selve friskmeldingen.

Ved offentlig å introdusere begrepet “seksuell identitet”, tar direktoratet høyde for at sm og fetisj for mange handler om noe dypt personlig som verken kan behandles eller velges bort. SM handler kanskje like mye om hvem vi er, som hva vi gjør.

Den massive pressedekningen i forbindelse med friskmeldingen illustrerer dette. Mens nyhetsmeldingen fra NTB var nøktern, saklig og avstigmatiserende, så signaliserte de redaksjonelle bildene noe sensasjonelt, spektakulært, for ikke å si vulgærpornografisk. Her har både SMil og Diagnoseutvalget en stor utfordring i å vektlegge respekt, tillit, kjærlighet, osv. også billedmessig. Fokusere menneskene i hver ende av pisken og mennesket bak fetisjen.

Som ”offentlig anerkjent seksuell minoritet” kan det etter friskmeldingen være lettere også for SMil Norge å bli inkludert i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering, problemer som kan tilta ettersom flere velger å leve åpent i kjølvannet av friskmeldingen.

Friskmeldingen gjør det mulig å jobbe for at lærebøker og oppslagsverk fremstiller ulike seksuelle identiteter som likeverdige normalvarianter, slik at ikke det første ungdom ser når de oppdager sin legning eller interesse, er at fetisj og sm dreier seg om sykelige avvik.

Dessuten kan fjerningen av diagnosene etter min oppfatning forebygge et backlash og demme opp for seksualfiendtlige krefter ved å danne en motvekt overfor motkrefter som roper på sensur og for eksempel vil forby privat besittelse av sm-bilder, slik vi ser i USA og Storbritannia.

Sist, men ikke minst, så må vi hindre at diagnosene blir gjeninnført! Det er en potensiell fare for at diagnosene som Helsedirektoratet fjernet 1. februar 2010 blir gjeninnført når Norge en gang i fremtiden skal oversette ny internasjonal ICD-11 til norsk. Det er ikke sikkert at internasjonal ICD-11 vil gå like langt som Norge, Sverige og Danmark har gjort. En direkte oversettelse av ICD-11 til norsk kan derfor bli et tilbakeskritt i forhold den reformen som Norge nå har gjennomført.

 

 

Se også:

Fra samfunnsfiende til friskmeldt

Leder i SMia og Diagnoseutvalget Svein Skeid (bildet) oppsummerer de store holdningsendringene som har skjedd fra norske helseautoriteters side i løpet av de femten årene som diagnoseutvalget har drevet informasjonsarbeid.

Her finner du kronologisk oversiktover arbeidet gjennom 15 år (engelsk tekst).

Se også:

Friskmeldingen fra Helsedirektoratet 1.2.2010.

Faglig grunnlag for friskmeldingen på norsk ogengelsk.

Bibliography 1 – ReviseF65


This bibliography is broken into two sections:

  1. Texts concerned with the F65 classification system
  2. Recommended general publications

This is an extract from Datenschlag’s BISAM bibliography. The complete version is available at www.datenschlag.org/english/bisam/. This version does not contain the abstracts, just the bibliographic notes.

Compiled by Kathrin Passig (picture left).
Please send corrections and additions tó [email protected].

This version: September, 2003

Bibliography 1 – ReviseF65
Texts concerned with the F65 classification system

[APA52] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1952.

[APA68] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Second Edition (DSM-II). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1968.

[APA80] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Third Edition (DSM-III). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1980.

[APA87] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Third Revised Edition (DSM-III-R). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1987.

[APA94] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Fourth Edition (DSM-IV). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 1994.

[APA00] American Psychiatric Association (ed.). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Fourth Edition, Text Revised (DSM-IV). American Psychiatric Association, Washington, D.C., 2000.

[Bay87] Ronald Bayer. Homosexuality and American Psychiatry: The Politics of Diagnosis. Princeton University Press, Princeton, New Jersey, 1987.

[Bre89] Norman Breslow. Sources of Confusion in the Study and Treatment of Sadomasochism. Journal of Social Behavior and Personality, 4(3), (1989), pp. 263-274.

[BRW93] Bernd Brosig, Klaus Rodewig, Regina Woidera. Die Klassifikation von Sexualstörungen in der ICD-10: Ergebnisse der ICD-10-Forschungskriterienstudie. In: Wolfgang Schneider (ed.), Diagnostik und Klassifikation nach ICD-10, Kap. V: eine kritische Auseinandersetzung; Ergebnisse der ICD-10-Forschungskriterienstudie aus dem Bereich Psychosomatik/Psychotherapie, vol. 17 of Monographien zur Zeitschrift für psychosomatische Medizin und Psychoanalyse. Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen, 1993. pp. 200-209.

[BB77a] Vern Bullough, Bonnie Bullough. Sin, Sickness, Sanity: A History of Sexual Attitudes. New American Library, New York, 1977.

[Bul76] Vern L. Bullough. Sexual Variance in Society and History. University of Chicago Press, Chicago, 1976.

[Bul94] Vern L. Bullough. Science in the Bedroom: A History of Sex Research. Basic Books, New York, 1994. www2.hu-berlin.de% /sexology/GESUND/ARCHIV/LIBRO.HTM.

[BDD94] Vern L. Bullough, Dwight Dixon, Joan Dixon. Sadism, masochism and history, or when is behavior sado-masochistic? In: Roy Porter, Mikulás Teich (eds.), Sexual Knowledge, Sexual Science: The history of attitudes to sexuality. Cambridge University Press, Cambridge, 1994. pp. 47-62.

[Cap91] Paula J. Caplan. How do they decide who is normal? The bizarre, but true, tale of the DSM process. Canadian Psychology, 32(2), (1991), pp. 162-170.

[FS99] L. Fischer, G. Smith. Statistical Adequacy of the Abel Assessment for Interest in Paraphilias. Sexual Abuse, 11(3), (1999), pp. 195-206.

[Gay97] J.J. Gayford. Disorders of sexual preference, or paraphilias: a review of the literature. Medicine, Science, and the Law, 37(4), (1997), pp. 303-315.

[Ger92] Bernard Gert. A sex caused inconsistency in DSM-III-R: the definition of mental disorder and the definition of paraphilias. Journal of Medicine and Philosophy, 17(2), (1992), pp. 155-171.

[HS02] Russell B. Hilliard, Robert L. Spitzer. Change in criterion for paraphilias in DSM-IV-TR. American Journal of Psychiatry, 159(7), (2002), p. 1249.

[McC99] Nathaniel McConaghy. Unresolved Issues in Scientific Sexology. Archives of Sexual Behavior, 28(4), (1998), pp. 285-318.

[Mon84] John Money. Paraphilias: Phenomenology and classification. American Journal of Psychotherapy, 38(2), (1984), pp. 164-179.

[Mos01] Charles Moser. Paraphilia: A Critique of a Confused Concept. In: Peggy J. Kleinplatz (ed.), New Directions in Sex Therapy: Innovations and Alternatives. Brunner-Routledge, Philadelphia, 2001. pp. 91-108.

[MK02] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2), (2002), pp. 16-17. http://home.netcom.com/~docx2/tf.html.

[MK03] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Paper presented on May 19, 2003 at the Annual Meeting of the American Psychiatric Association, 2003. http://home.netcom.com/~docx2/mk.html.

[MO+93] Aribert Muhs, Christina Öri, Ingrid Rothe-Kirchberger, Wolfram Ehlers. Die Klassifikation der Persönlichkeitsstörungen in der ICD-10. Ergebnisse der Forschungskriterienstudie. In: Wolfgang Schneider (ed.), Diagnostik und Klassifikation nach ICD-10, Kap. V: eine kritische Auseinandersetzung; Ergebnisse der ICD-10-Forschungskriterienstudie aus dem Bereich Psychosomatik/Psychotherapie, vol. 17 of Monographie zur Zeitschrift für psychosomatische Medizin und Psychoanalyse. Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen, 1993. pp. 132-149.

[PF+92] Harold Alan Pincus, Allen Frances, Wendy Wakefield Davis, Michael B. First, Thomas A. Widiger. DSM-IV and New Diagnostic Categories: Holding the Line on Proliferation. American Journal of Psychiatry, 149(1), (1992), pp. 112-117.

[PT94] Roy Porter, Mikulás Teich (eds.). Sexual knowledge, sexual science: the history of attitudes to sexuality. Cambridge University Press, Cambridge, 1994.

[SZ+96] H. Saß, M. Zaudig, I. Houben, H.-U. Wittchen. Einführung zur deutschen Ausgabe: Zur Situation der operationalisierten Diagnostik in der deutschsprachigen Psychiatrie. In: American Psychiatric Association (ed.), Diagnostisches und statistisches Manual psychischer Störungen DSM-IV. Hogrefe, Verlag für Psychologie, Göttingen, Bern, Toronto, Seattle, 1996. pp. IX-XXIV.

[Sch95] C.W. Schmidt. Sexual psychopathology and the DSM-IV. American Psychiatric Press Review of Psychiatry, 14, (1995), pp. 719-733.

[Sho97] Edward Shorter. A History of Psychiatry. John Wiley, New York, 1997.

[Sup84] Frederick Suppe. Classifying Sexual Disorders: The Diagnostic and Statistical Manual of the American Psychiatrical Association. Journal of Homosexuality, 9(4), (1984), pp. 9-28.

[WHO48] World Health Organization (ed.). Manual of the international statistical classification of diseases, injuries and causes of death: sixth revision of the International lists of diseases and causes of death, adopted 1948 / compiled under the auspices of the World Health Organization. WHO, Geneva, 1948.

[WHO57] World Health Organization (ed.). Manual of the international statistical classification of diseases, injuries, and causes of death: based on the recommendations of the Seventh Revision Conference, 1955, and adapted by the Ninth World Health Assembly under the WHO nomenclature regulations. WHO, Geneva, 1957.

[WHO67] World Health Organization (ed.). International classification of diseases: manual of the international statistical classification of diseases, injuries, and causes of death, based on the recommendations of the Eighth Revision Conference, 1965, and adopted by the Nineteenth World Health Assembly. WHO, Geneva, 1967.

[WHO77] World Health Organization (ed.). Manual of the international statistical classification of diseases, injuries and causes of death: based on the recommendations of the Ninth Revision Conference, 1975, and adopted by the Twenty-ninth World Health Assembly. WHO, Geneva, 1977.

[WHO92] World Health Organization (ed.). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders. Clinical descriptions and diagnostic guidelines, vol. I. WHO, Geneva, 1992.

[WHO93] World Health Organization (ed.). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research, vol. II. WHO, Geneva, 1993.

 

<!–nextpage–>

 


This bibliography is broken into two sections:

  1. Texts concerned with the F65 classification system
  2. Recommended general publications

This is an extract from Datenschlag’s BISAM bibliography. The complete version is available at www.datenschlag.org/english/bisam/. This version does not contain the abstracts, just the bibliographic notes.

Compiled by Kathrin Passig (picture left).
Please send corrections and additions tó [email protected].

This version: September, 2003

Bibliography 2 – Recommended general publications

[AS+01] Laurence Alison, Pekka Santtila, N. Kenneth Sandnabba, Nikolas Nordling. Sadomasochistically Oriented Behavior: Diversity in Practice and Meaning. Archives of Sexual Behavior, 30(1), (2001), pp. 1-12.

[All40] Clifford Allen. The Sexual Perversions and Abnormalities: A study in the psychology of paraphilia. Oxford University Press, London et al., 1940.

[Bau88] Roy F. Baumeister. Masochism as Escape from Self. Journal of Sex Research, 25, (1988), pp. 28-59.

[Bau89] Roy F. Baumeister. Masochism and the Self. Lawrence Erlbaum Associates, Hillsdale, 1989.

[Bau91] Roy F. Baumeister. Escaping the Self: Alcoholism, Spirituality, Masochism. Harper Collins, New York, 1991. 268 pages, masochism on pp. 115-138.

[Bau97] Roy F. Baumeister. The Enigmatic Appeal of Sexual Masochism: Why People Desire Pain, Bondage and Humiliation in Sex. Journal of Social and Clinical Psychology, 16(2), (1997), pp. 133-150.

[BB97] Roy F. Baumeister, Jennifer L. Butler. Sexual Masochism: Deviance without Pathology. In: Donald Richard Laws, William O’Donohue (eds.), Sexual Deviance: Theory, Assessment, and Treatment. Guilford Publications, New York, 1997. pp. ?-?

[Bie98] Robert V. Bienvenu II. The Development of Sadomasochism as a Cultural Style in the Twentieth-Century United States. Dissertation, Indiana University, 1998. www.americanfetish.net.

[BBJ93] Gloria G. Brame, William D. Brame, Jon Jacobs. Different Loving: The World of Sexual Dominance and Submission. Villard, New York, 1993.

[Bre89] Norman Breslow. Sources of Confusion in the Study and Treatment of Sadomasochism. Journal of Social Behavior and Personality, 4(3), (1989), pp. 263-274.

[BEL85] Norman Breslow, Linda Evans, Jill Langley. On the Prevalence and Roles of Females in the Sadomasochistic Subculture: Report of an Empirical Study. Archives of Sexual Behavior, 14, (1985), pp. 303-317.

[BEL86] Norman Breslow, Linda Evans, Jill Langley. Comparisons Among Heterosexual, Bisexual and Homosexual Male Sado-Masochists. Journal of Homosexuality, 13(1), (1986), pp. 83-107.

[BB77a] Vern Bullough, Bonnie Bullough. Sin, Sickness, Sanity: A History of Sexual Attitudes. New American Library, New York, 1977.

[BB94] Vern L. Bullough, Bonnie Bullough (eds.). Human sexuality: an encyclopedia. Garland, New York / London, 1994. www2.hu-berli% n.de/sexology/GESUND/ARCHIV/SEN/INDEX.HTM.

[Cap84] Paula J. Caplan. The Myth of Women’s Masochism. American Psychologist, 39(2), (1984), pp. 130-139.

[FM91] Gerald I. Fogel, Wayne A. Myers (eds.). Perversions and Near-Perversions in Clinical Practice: New Psychoanalytic Perspectives. Yale University Press, New Haven, Conn., 1991.

[Gat00] Katherine Gates. Deviant Desires. Juno Books, 2000.

[LC95] Law Commission. Consent in the Criminal Law: A Consultation Paper, vol. 139 of Law Commission Consultation Paper. Her Majesty’s Stationery Office, London, 1995.

[LMJ94] Eugene E. Levitt, Charles Moser, Karen V. Jamison. The Prevalence and Some Attributes of Females in the Sadomasochistic Subculture: A Second Report. Archives of Sexual Behavior, 23(4), (1994), pp. 465-473.

[Mos88] Charles Moser. Sadomasochism. Journal of Social Work \& Human Sexuality, 7(1), (1988), pp. 43-56. Special Issue: The Sexually Unusual: Guide to Understanding and Helping.

[Mos92] Charles Moser. Lust, lack of desire, and paraphilias: Some thoughts and possible connections. Journal of Sex and Marital Therapy, 18(1), (1992), pp. 65-69.

[Mos99] Charles Moser. Health Care Without Shame. A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers. Greenery Press, San Francisco, 1999.

[Mos99a] Charles Moser. The psychology of sadomasochism (S/M). In: Susan Wright (ed.), SM Classics. Masquerade Books, New York, 1999. pp. 47-61.

[Mos01] Charles Moser. Paraphilia: A Critique of a Confused Concept. In: Peggy J. Kleinplatz (ed.), New Directions in Sex Therapy: Innovations and Alternatives. Brunner-Routledge, Philadelphia, 2001. pp. 91-108.

[MK02] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2), (2002), pp. 16-17.. http://home.netcom.com/~docx2/tf.html.

[MK03] Charles Moser, Peggy J. Kleinplatz. DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Paper presented on May 19, 2003 at the Annual Meeting of the American Psychiatric Association, 2003.
http://home.netcom.com/~docx2/mk.html.

[ML87] Charles Moser, Eugene E. Levitt. An Exploratory-Descriptive Study of a Sadomasochistically Oriented Sample. Journal of Sex Research, 23, (1987), pp. 322-337. Also published in [Wei95].

[MM96] Charles Moser, J.J. Madeson. Bound to be Free: The SM Experience. Continuum, New York, 1996.

[Noy97] John K. Noyes. The Mastery of Submission. Cornell University Press, Ithaca et al., 1997.

[Oos00] Harry Oosterhuis. Stepchildren of Nature: Krafft-Ebing, Psychiatry, and the Making of Sexual Identity. University of Chicago Press, Chicago, 2000. 321 pages.

[Sar88] Thomas O. Sargent. Fetishism. Journal of Social Work \& Human Sexuality, 7(1), (1988), pp. 27-42. Special Issue: The Sexually Unusual: Guide to Understanding and Helping.

[Spe77] Andreas Spengler. Manifest Sadomasochism of Males: Results of an Empirical Study. Archives of Sexual Behavior, 6, (1977), pp. 441-456.

[Sto91] Robert Stoller. Pain and Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S\&M. Plenum Press, New York, 1991.

[Wei94a] Thomas S. Weinberg. Research in Sadomasochism: A Review of Sociological and Social Psychological Literature. Annual Review of Sex Research, 5, (1994), pp. 257-279. Also published in [Wei95], pp. 289-303.

[Wei95] Thomas S. Weinberg (ed.). S\&M – Studies in Dominance and Submission. Prometheus Books, New York, 1995.

[Wil87] Glenn Wilson (ed.). Variant Sexuality: Research and Theory. Johns Hopkins University Press, Baltimore, 1987.

[Wri99] Susan Wright (ed.). SM Classics. Masquerade Books, New York, 1999.


Love is no disease!

Text in this column by reviseF65

Europride Köln 2002. Photo: Smia-Oslo

Denmark withdraws SM from Diagnosis-list

Denmark has taken the political decision to remove SM as a diagnosis

In 1995, as the first European country, Denmark withdrew sadomasochism completely as a diagnosis by a political decision in the Government. The decision is founded on research showing SM or sadomasochism to be no disease. The Dual-role transvestism diagnosis were repealed in Denmark August 19, 1994.

– Not a disease

In a letter to Anders Sørensen, chairman of the SM association Det Sorte Selskab (The Black Society), the former Health Minister Yvonne Herløv Andersen (picture) wrote that she finds it deplorable that sadomasochism is included in the ICD, the International Classification of Diseases.

“I think there is good reason to abandon the international disease classification on this point,” wrote Andersen, who was the Danish Health Minister from 1994 to 1996, and Social Minister before that. The Minister agreed that sexual preferences are an entirely private matter. “The acceptance of people with a different sexuality has increased, and in this area Denmark is a pioneer country”, she concluded in her letter.

The Black Society’s chairman Anders Sørensen received the decision with enthusiasm. “Many sadomasochists all over the world wish that this attitude were current in their own country, including neighbours like Sweden, Norway and England, which in other matters are regarded as enlightened and civilised states with a human attitude in the administration of justice”, the SM chairman declaired to the Danish newspaper “Politiken” (The Politics 1995, April 1, p. A7).

In the picture at the bottom, you can see a facsimile of the letter from Sundhedsstyrelsen (the Danish Board of Health), where the decision to stop using the diagnose F65.5 Sadomasochism, is announced. Click the picture for a larger version of the letter, which naturally is written in Danish. (English translation below).

Violence and SM in the same diagnosis

In today’s ICD classification there is no difference at all between voluntary and consensual SM sex on one side, and violence, harassment and spouse abuse on the other.

The above-quoted documents how Denmark in 1995 withdrew SM as a diagnose, for the precise reason that research shows that SM’ers are no more unsound than other people.
http://www.revisef65.org/psychopathology.html

On the web site
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html/#Psychiatrists;
Park Elliot Dietz – one of the worlds leading authorities on the relationship between aggression and sex – documents the basic differences between violent sadism and SM sadism.

On the same web site, the Kinsey Institute’s research report from 1990 is referred to. This report shows that 5-10 percent of the population exercise some form of SM or sadomasochism.

National rejection of diagnoses

Also in Norway and other countries we have seen, in relation to homosexuality, that single countries may reject individual diagnoses in ICD, which is controlled by the World Health Organization, WHO. The more countries that succeed in rejecting the disease classification F65 on fetishism and sadomasochism, the greater the possibility that WHO will withdraw it.

Kink Aware Professionals

Changes in the diagnosis classification ICD are now taking place almost continuously. History shows that the DSM list of the American Psychiatric Association, APA, very often affects the international ICD.

You can find a list over “Kink aware professionals” on http://www.ncsfreedom.org/index.php?option=com_keyword&id=270

This list, originating in the USA, now includes the whole world, also Europe. A few European resources have already started to emerge. See also: Kink aware professionals Berlin http://www.bdsm-berlin.de/kap.html

Kink aware professionals Canada http://www.vancouverleather.com/kap

The letter from Sundhedsstyrelsen (the National Board of Health)

From the Board of Health

To: head physicians at psychiatric wards
The Psychiatric Central Register
The hospitals’ centres of information technology
County data
Ministry of Health

April 24, 1995

J.no. 6702-15 1994
Local no. 6201

 

From the Health Minister the Board of Health has received a request that the disease classification’s code for sadomasochism be no longer used in the indexing of diseases.

Consequently we request that the use of the code

DF65.5 Sadomasochism

be blocked for use with effect from May 1, 1995.

Best regards
head physician G. Shiøler (sign.)
Board of Health, Amaliegade 13, Po. box. 2020, DK-1012 Copenhagen K. Telephone 33 91 16 01.
sundhedsstyrelsenbrevstor

The former Health Minister Yvonne Herløv Andersen, who in 1995, on behalf of the Danish government, removed sadomasochism as a criteria of illness in Denmark.
“The acceptance of people with a different sexuality has increased, and in this area Denmark is a pioneer country”

Support the ICD project SM is healthy Remove SM/fetish diagnoses

Support the ICD project SM is healthy Remove SM/fetish diagnoses

SM and Fetishism are positive and healthful parts of peoples lives. To accept one’s SM orientation, preference, sexuality and love is essential for a healthy life, identity and decisive for the ability to protect oneself against sexually transmitted diseases.


SM is love – not a disease
Europride in Cologne 2002. Photo by Svein Skeid,
Smia-Oslo.

Love and respect are basic parts of SM relationships. Stigmatizing minorities by diagnosing their sexual orientation is on the contrary as disrespectful as discriminating people because of their race, ethnicity or religion.

For many years homosexuality has been abolished as a disease by the World Health Organization (WHO). But did you know that leather men and SM dykes are still not reported off the sick list? SM sex is even now considered an illness by the WHO, despite the fact that US psychiatrists removed it from their DSM manual eight years ago.

In connection with Europride 2002 the ICD project asks for testimony, quoted reference and supporting evidence from psychiatrists, psychologists, sexologists and reseachers of human sexuality in order to remove Fetishism, Sadomasochism and Transvestic Fetishism as paraphilic diagnoses from ICD, The International Classification of Diseases published by the World Health Organization (WHO).

The initiative of individuals is always to be welcomed, but even more efficient would be the formation of local and national working groups which are able to approach to the professionals in question.

Women suffer the most harassment
Branding perfectly healthy sexuality is an unacceptable insult to the dignity and integrity of the people who enjoy these safe, sane and consensual practices. Stigmatizing minorities by diagnosing their sexual orientation is as disrespectful as discriminating people because of their race, ethnicity or religion.

Even though the paraphilias in question are very rarely used, the stigma of being diagnosed make harassment of sexual minorities legitimate. The U.S. Leather Leadership Conference documents that between one-third and one-half of the leather/SM population suffer discrimination, violence or persecution because of their sexual orientation and identity. As with other assaults, women suffer the most harassment, losing their job or even their children, because of their SM love, lifestyle and self-expression.

Because lesbians also experience physical attacks – approximately one out of every four SM dykes consider or actually commit suicide because of severe persecution by their fellow-sisters – the U.S. National Organization for Women, NOW in 1999 erased previous censure of sadomasochism from their “Delineation of Lesbian Rights” policy.

The United Nations High Commissioner for Human Rights in 2001 became involved in the question of such abuses, and has registered individual cases of violence against SM practitioners worldwide.

Healthy leather people
In recent years as more research has been published, also the mental health and medical communities have begun to accept that SM is a safe and legitimate pursuit.

Sadomasochism is considered to be a healthy form of sexual expression as long as it does not impair the daily functioning of the subject, according to the latest 1994 edition of American Psychiatric Association Diagnostic & Statistic Manual (DSM-IV).

Denmark, as the first European country, totally removed the diagnoses of Sadomasochism from their national version of ICD in 1995 because this non-violent and healthy activity was considered as a private matter by the Health Authority.

In the rest of Europe and the world, fetishists, SM’ers and transvestites are still considered among the mentally ill by the ICD psychiatric authorities.

Wir brauchen ICD-Arbeitsgruppen Entfernt SM und Fetisch Diagnosen

Trotz neuer Forschungsergebnisse hat sich der Blick der Psychiatrie auf die Themen SM, Fetischismus und fetischistischer Transvestitismus (TV) kaum geändert in den letzten 100 Jahren.

Die meisten Wissenschaftler, die US Psychiater und der Staat Dänemark haben im letzten Jahrzehnt Lederleute als gesund eingestuft. Trotz dieser Tatsache werden Fetischismus, fetischistischer Transvestitismus und Sadomasochismus immer noch als Geisteskrankheit gebrandmarkt von der Weltgesundheitsorganisation (WHO), die nächste Revision des WHO Diagnosehandbuchs ICD-10 ist abzuwarten. Diese Revision wird in wenigen Jahren stattfinden.

In den Vereinigten Staaten von Amerika wurden 1994 die Diagnosen im DSM – dem Diagnostic & Statistical Manual – bedeutend überarbeitet. Sadomasochismus wird als eine gesunde Ausdrucksform der Sexualität betrachtet, so lange das Alltagsleben der betreffenden Person nicht beeinträchtigt wird.

Wie früher die Diagnose Homosexualität, die bei der WHO nicht mehr existiert, werden die SM und Fetisch Diagnosen selten in der ärztlichen Praxis benutzt, um Menschen zu helfen. Im Gegensatz dazu rechtfertigt das Stigma, das diesen Diagnosen anhaftet, diverse Formen der Verfolgung und Diskriminierung dieser sexuellen Minderheit in der Gesellschaft. Die ReviseF65-Gruppe kann dokumentieren, dass Menschen ihre Arbeitsplätze, das Sorgerecht für ihre Kinder usw. verlieren wegen ihrer Vorliebe für SM, diesen Lebensstil und ihre Selbstentfaltung. Diese Diskriminierung ist großteils eine direkte oder indirekte Folge dieser Diagnosen.

Vor über 30 Jahren betrachtete die Schwulenbewegung es als eine wichtige Grundlage, zuerst die Diagnose Homosexualität aus der International Classification of Diseases (ICD) zu entfernen, bevor überhaupt weitere Verbesserungen in Bezug auf die Menschenrechtssituation möglich waren. Wenn eine Gruppe als geisteskrank betrachtet wird, hören nur sehr wenige Menschen Deinen Argumenten für den Abbau von Vorurteilen in der Gesellschaft zu.

Die ReviseF65 Bewegung hat heute dasselbe Ziel. Wir betrachten unprofessionelle und stigmatisierende SM- und Fetischdiagnosen als eines der größten Hindernisse, die dem entgegenstehen, dass für uns die Menschenrechte akzeptiert werden. Die Abschaffung dieser Diagnosen ist ein sehr wichtiger Schritt in den Bemühungen, Vorurteile gegenüber der SM-Leder-Fetisch-Bevölkerung abzubauen.

Das pansexuelle ReviseF65 Komitee mit Sitz in Norwegen konzentriert sich auf die fehlende wissenschaftliche Basis der heutigen Diagnosen und versucht, ein internationales Netzwerk von Aktivisten und Experten aufzubauen, um diese Diagnosen zu entfernen.

Was kannst Du in Deinem Land tun?

Wie früher bei der Diagnose Homosexualität; je mehr Länder ihre nationalen SM und Fetisch Diagnosen entfernen, desto größer ist die Wahrscheinlichkeit, dass die Weltgesundheitsorganisation folgen wird. Nationale ICD-Diagnosen können nur von Gruppen in den entsprechenden Ländern entfernt werden. Diese Arbeit muss von der SM-Leder-Fetisch-Bewegung selbst gemacht werden. Du kannst nicht erwarten, dass irgendwer für Deine Freiheit gegenüber solcher Diskriminierung kämpft, wenn Du es nicht selbst tust.

Die Hilfe von Individuen ist immer willkommen, aber effektiver ist es, lokale und nationale Arbeitsgruppen zu gründen, um die betreffenden Experten für mentale Gesundheit anzusprechen.

Beispiele für nationale Strategien

Wir denken, dass, abhängig von der fachlichen und politischen Situation des Landes, die Strategie entweder lokal oder national begründet sein sollt.

  • Erwerbt die Unterstützung von sexualwissenschaftlichen, psychologischen und psychiatrischen Gesellschaften auf nationaler Ebene. Die Erfahrung mit den Diagnosen über Homosexualität hat gezeigt, dass diese Organisationen der Schlüssel für die nationale Entfernung von Diagnosen sein können.
  • Beeinflusst die politische Gesundheitsverwaltung, die SM und Fetisch Diagnosen von der nationalen Liste der psychiatrischen Diagnosen zurückzuziehen, wie es der Dänische Gesundheitsminister 1995 getan hat.
  • Verbreitet die Information über die Arbeit von Revise F65 über die ICD und verlinkt die Webseite. Wenn Ihr informiert und Eure Stimme gehört werden soll, dann beteiligt Euch an der Email-Diskussionsgruppe auf http://www.revisef65.org/moderator.html und informiert andere darüber.
  • Kooperiert mit anderen schwullesbischen und Fetisch/SM Initiativen, um nationale Strategien für die Abschaffung der Diagnosen zu planen.

Unterstützung des ICD Projekts

Das ReviseF65 Projekt wurde aufgrund einer Initiative der nationalen Versammlungen der Norwegian National Association for Lesbian and Gay Liberation (LLH) 1996 und 1998 eingerichtet.

Die 21te Europäische Konferenz der ILGA in Pisa, Oktober 1999, entschied, das ReviseF65 Projekt zu unterstützen, und bat den Vorstand um Hilfe beim Zugang zu Informationskanälen.

Die Generalversammlung der ECMC in Milano, August 2000, beschloss einen Antrag auf Einrichtung einer Gruppe mit demselben Ziel.

Die Vorstände der Norwegian Association of Gay and Lesbian Physicians HLLF (rechts) und die Norwegian Society for Clinical Sexology NFKS (links) entschieden 2003, das ReviseF65 Projekt zu unterstützen.

Beteiligte Organisationen
Das ReviseF65 Projekt besteht aus SM/Leder/Fetisch Männern und Frauen, die Organisationen von Leder- und SM-Schwulen, -Lesben, -Bi- und -Heterosexuellen repräsentieren, sowie Experten aus der Sexualwissenschaft, Psychologie und Psychiatrie.

LLH, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring – Norwegian National Association for Lesbian and Gay Liberation

SLM-Oslo, Scandinavian Leather Men, Oslo

Verkstedet Smia-Oslo

SMil Norge


Gesunde Leder-Leute
Foto von der Europride in Köln 2002.

© ReviseF65.org

Ziel des ReviseF65 Projekts ist die Entfernung der Diagnoseschlüssel Fetischismus, Transvestitismus und Sadomasochismus aus der Internationalen Klassifizierung der Krankheiten, die von der Weltgesundheitsorganisation veröffentlicht wird.


Diagnoseschlüssel zur Diskriminierung – die ICD-10 und die sexuellen Minderheiten

Kink-Aware Professionals in Berlin

BVSM e.V. (Bundesvereinigung Sadomasochismus) kooperiert mit dem ReviseF65-Komitee bei den Bemühungen, die stigmatisierenden SM- und Fetischdiagnosen aus der von der WHO (Weltgesundheitsorganisation) veröffentlichten ICD zu entfernen. Die BVSM arbeitet an der Streichung dieser Diagnoseschlüssel in der nationalen ICD-Version von Deutschland.
Die Ziele der BVSM sind die Bereitstellung einer Plattform für Projekte und ein Netzwerk von Aktivisten, Wissen zu sammeln, Forschung und Lehre zu unterstützen, Information bereitzustellen, Interessenvertretung und Werben um Akzeptanz in der Öffentlichkeit.
BVSM-Archiv: wissenschaftliche BDSM-Bibliothek und historisches Archiv für die Szene.
AK Psychologie: der Arbeitskreis beschäftigt sich mit Psychologie, Sexualwissenschaft und verwandten Themen; der AK ist korporatives Mitglied der BVSM.

SMart-Rhein-Ruhr e.V. unterstützt das ICD-Projekt und hat den Abbau von Vorurteilen gegenüber SM in der Gesellschaft zum Ziel. SMart arbeitet seit 1992 mit Nichtregierungsorganisationen zusammen, seit 1996 mit nationalen wissenschaftlichen Gesellschaften und kooperiert mit ReviseF65. SMart hat 15 BDSM-Communities in 11 Städten in Deutschland.
BDSM-Bibliothek & Archiv: Wissenschaftliche BDSM-Bibliothek mit Material über das DSM und die ICD, Medizin, Psychologie, Soziologie, Philosophie, Theorie, Literatur, Kunst, Geschichte und Kultur. Beinhaltet ein Archiv der BDSM-Subkultur in Deutschland und ein Pressearchiv.

BDSM-Berlin e.V. setzet sich in Zusammenarbeit mit der “Norwegian Association for Lesbian and Gay Liberation” (LLH) dafür ein, Fetischismus und Sadomasochismus als Diagnosen aus der ICD-10 entfernen zu lassen. BDSM-Berlin organisiert auch Öffentlichkeitsarbeit und ein Verzeichnis von deutschen “Kink Aware Professionals“.

Der Papiertiger. Encyclopedia of BDSM-terms. Eine Enzyklopädie des Sadomasochismus.

Die Datenschlag-Chronik des Sadomasochismus.

Sikker, sunn og samtykkende SM er sunt Fjern fetisj- og sm-diagnosene

SM og fetisjisme er liksom annen likeverdig sex, en positiv og helsebringende faktor i menneskers liv. Erkjennelse av egen fetisj/sm-legning, seksualitet og kjærlighet er grunnleggende for identitet, levekår og evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

Homoseksualitet har i mange år vært avskaffet som sykdom av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Men visste du at lærmenn og sm-lesber fremdeles står på sykdomslisten? Sm-sex er fremdeles ansett som en mental lidelse av WHO, til tross for at amerikanske psykiatere fjernet det fra sin DSM-liste for åtte år siden.

Hensikten med denne siden er å få sm-grupper og profesjonelle verden over til å bygge nettverk av lokale og nasjonale arbeidsgrupper med det mål å fjerne fetisjisme, sadomasochisme og transvestittisk fetisjisme som diagnoser fra ICD, den internasjonale sykdomsklassifikasjonen utgitt av Verdens Helseorganisasjon WHO.

Initiativ fra enkeltpersoner er viktig, men det kan være mest effektivt å etablere lokale og nasjonale arbeidsgrupper for å identifisere fetisjvennlige fagfolk innen psykisk helsevern og forskning.

Kvinner hardest rammet
Å stigmatisere minoriteter ved å diagnostisere deres seksuelle orientering er like respektløst som å diskriminere mennesker på grunn av rase, etnisitet eller religion. Å fjerne undertrykkede parafilidiagnoser kan være et viktig første skritt for å bedre denne store minoritetens sosiale og rettslige stilling.

Selv om fetisj- og sm-diagnosene sjelden brukes, legitimerer slik stigmatisering trakassering og overgrep mot seksuelle minoriteter. Den amerikanske Leather Leadership Conference dokumenterer at mellom én tredel og halvparten av lær/SM-befolkningen utsettes for diskriminering, vold eller forfølgelse på grunn av sin seksuelle orientering og identitet.

Som ved andre overgrep er det kvinner som rammes hardest, mister arbeidet eller til og med barna sine på grunn av sin sm-kjærlighet, livsstil og legning.

Mange tør ikke anmelde forholdene til politiet i frykt for å bli ytterligere trakassert. Dette var bakgrunnen for at FNs høykommisær for menneskerettigheter i 2001 involverte seg i saken og foretok en verdenomfattende registrering av politivold mot fetisj/sm-ere.

Trakasseringen spesielt mot lær- og sm-lesber, førte til at den store amerikanske kvinneorganisasjonen NOW i 1999 fjernet sin tidligere fordømmelse av sadomasochisme.

Blant annet den unike sm-rapporten fra den offentlig oppnevnte britiske Lovkommisjonen i 1995 (no 139, punkt 10.38), slår fast at diskriminering og lav selvfølelse alvorlig hindrer lærhomsers evne til sikrere sex og til å beskytte seg mot hiv-smitte.

Sunne lærfolk
Etter som mer forskning er blitt publisert de siste årene, har flere miljøer innen psykisk helse og medisin begynt å akseptere at SM er en trygg og legitim aktivitet.

Sadomasochisme anses som et sunt seksuelt uttrykk så lenge det ikke svekker dagliglivets funksjoner, i følge siste utgave av den amerikanske psykiaterforeningens diagnoseliste (DSM-IV) fra 1994.

Som første europeiske land fjernet Danmark fullstendig diagnosen sadomasochisme fra sin nasjonale utgave av ICD i 1995 fordi denne ikke-voldelige og sunne aktiviteten ble ansett som et privat anliggende av helsemyndighetene.

I resten av Europa og verden blir fetisjister, sm-ere og transvestitter fremdeles ansett som mentalt syke av WHOs psykiatriske autoriteter.


Friske lærfolk
Bilde fra homoparaden på Island 2001

Ikke mer sykelighet blant BDSM-ere

Det er ikke dokumentert at fetisjister og bdsm-ere har mer psykopatologi enn andre mennesker.

Wismeijer & van Assen (2013):
Kinky sex ikke det spor sykt

En hollandsk studie av 902 bdsm-ere, publisert i Journal of Sexual Medicine, antyder at at sadomasochistene var friskere enn kontrollgruppen på 434 repondenter. SM-erene var mindre nevrotiske, mer utadvendte og opplevde større velvære enn kontrollgruppen.

Undersøkelsen, som ble offentliggjort 16. mai 2013, antyder også at bdsm-ere er mer samvittighetsfulle og mindre følsomme for avvisning. SM-erne var imidlertid mindre vennlige enn kontrollgruppen. Særlig gjalt det den dominerende parten. De dominerende sm-erne hadde best helse, dernest kom sm-slavene og kontrollgruppen skåret dårligst.

Kinky sex er ikke spor sygt. Ekstrabladet 22. mai 2013. http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1982549.ece

Andreas A.J. Wismeijer PhD, Marcel A.L.M. van Assen PhD: Psychological Characteristics of BDSM Practitioners. The Journal of Sexual Medicine, Volume 10, Issue 8, pages 1943–1952, August 2013.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jsm.12192/abstract

Psychological Characteristics of BDSM Practitioners
http://www.andreaswismeijer.nl/wp-content/uploads/2013/05/BDSM_JSM_Wismeijer_van-Assen.pdf

Brad Sagarin et al (2009):

To studier ved Northern Illinois University i USA tyder på at SM eller sadomasochisme som er praktisert på en samtykkende måte kan bidra til å bedre forholdet og øke intimiteten mellom partene. Sagarin, B. J. (bildet), Cutler, B., Cutler, N., Lawler-Sagarin, K. A., & Matuszewich, L. (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200.
http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf
http://ekstrabladet.dk/sex_og_samliv/article1155640.ece#ixzz15g8Ft0Gi

Cross and Matheson (2006):

Forskning publisert i boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006), spenner ben under psykiatriens tradisjonelle forestillinger om selvskadende masochister, antisosiale sadister og syke sadomasochister. Boka som utgis parallelt i verdens kanskje mest anerkjente homotidsskrift, the Journal of homosexuality, publiserer forskning som viser at sadomasochister ikke har mer sykelighet enn normalbefolkningen.

De kanadiske forskerne Cross and Matheson (2006) fant ikke noe bevis for Krafft-Ebings påstand om at masochister lider av noen form for psykisk sykdom eller at SM-sadister er antisosiale eller voldelige. De fant heller ikke støtte for Freuds teori om selvskadende masochister eller id-drevne psykopatiske SM-sadister.

Sadomasochister hadde heller ikke mer anti-feministiske patriarkalske verdier eller tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere.

Patricia A. Cross PhD and Kim Matheson PhD i boka “Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006) som ble utgitt parallellt i tidsskriftet The Journal of Homosexuality.

Connolly et al (2006):

De amerikanske forskerne Pamela Connolly (bildet) et al fant “ikke noe støtte for oppfatningen at det er mer sykelighet – inkludert depresjon, angst, manisk depressiv sykdom eller tvangshandlinger – blant medlemmer av BDSM-samfunnet enn i befolkningen forøvrig”.

SM-sadister opplevde ikke større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte.

Connolly, P.H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120.
http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Richters et al 2005:

Til overmål, så viser en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, at SM faktisk gjør folk lykkeligere. SM-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn.

SM-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere.

– Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor, sa Dr. Juliet Richters (bildet), ved Universitetet i New South Wales.

“Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er”.

Forskerne sier studien kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn og derfor skulle være “dysfunksjonelle”.

Richters, J., & Rissel, C. (2005). Doing it down under: The sexual lives of Australians. Sydney: Allen & Unwin.
http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

http://www.foxnews.com/story/0,2933,266344,00.html

Martins & Ceccarelli (2003):

En studie presentert på verdenskongressen for sexologer på Cuba 2003, antyder at ikke-konvensjonell seksuell praksis ikke kan brukes til noen form for diagnostiske kriterier. Det eneste som skiller BDSM-ere fra andre mennesker, er deres seksuelle praksis.

Bilde: Maria Cristina Martins, klinisk psykolog og spesialist i sexologi, Brasil.  Psykolog Paulo Roberto Ceccarelli. PhD i psykopatologi og psykoanalyse, Paris, Frankrike.

www.revisef65.org/cuba1.html

Tidligere studier:

I følge Moser (1999), viser tidligere mer begrensede studier ingen signifikant forskjell i psykopatologi mellom SM-gruppen og kontrollgruppen. Gosselin & Wilson (1980), Miale (1986), Moser (1979).
http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT
Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Gosselin, C, & Wilson, G. (1980). Sexual variations. New York: Simon and Schuster.
Miale, J. P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego.
Moser, C. (1979). An exploratory-descriptive study of a self-defined S/M (sadomasochistic) sample. Unpublished doctoral dissertation, Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco.


Freud og Krafft-Ebings (bildet) teorier om selvskadende masochister og antisosiale SM-sadister ble ikke støttet (Cross and Matheson 2006).

SM som seksuell orientering

Leger og psykiatere om SM som en normalvariant av voksen menneskelig seksualitet og en viktig del av folks seksuelle orientering.
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html

World Psychiatric Association – Symposium S08.5

World Psychiatric Association International Thematic Conference
“Diagnosis in Psychiatry: Integrating the Sciences”
Vienna, Austria June 19-22, 2003

Symposium SO8.5
Classification of Sexual Disorders
WPA Section “Psychiatry and Human Sexuality”
Friday, 20 June, 2003

I World Psychiatric Association diskuteres det ulogiske i kriteriene for tre ICD-10 diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og F65.5 Sadomasochisme slik de nå er oppført, og man må forvente en betydelig endring av diagnosene ved neste revisjon av den internasjonale diagnosemanualen ICD-10, som utgis av Verdens Helseorganisasjon.

Spesialist i psykiatri, og faglig medlem av LLHs Diagnoseutvalg, Reidar Kjær, deltok 19.-22. juni 2003 på diagnosekongressen til World Psychiatric Association (WPA) i Wien i forbindelse med den forestående revisjon av diagnosemanualen ICD-10. Det er WPA som er den viktigste fagorganisasjon i revisjonsarbeidet med psykiatridelen av World Health Organization’s diagnoseliste som er offisiell liste i Norge.

Reidar Kjær deltok blant annet med foredraget:
”Do we need all the Paraphilias?” Det var plassert i symposiet Classification of Sexual Disorders (S08.5) og ble avholdt fredag 20.juni i kongressenteret i Hofburg i Wien.

Sammendrag (abstrakt) av Kjærs foredrag:

”Do we need all the Paraphilias?”
The ICD-10 diagnoses F-65.0 (fetishism), 65.1 (fetishistic transvestism) and 65.5 (sadomasochism) are no longer used in everyday Norwegian Psychiatry. But they still figure in the International and National ICD-10 manual. This paper addresses the pros et contras in the ongoing discussion about the revision of the diagnoses. A possible approach could be that national health authorities formally decided not to use these diagnoses, as was done in Denmark with 65.5 in 1995, and propose to delete them from the ICD list at the next revision. Parts of this discussion can be followed on the website www.revisef65.org

Abstraktene til denne konferansen ble trykket i et særnummer av bladet World Psychiatry som er Official Journal of The World Psychiatric Association.
WPA har mer enn 150.000 psykiatere som medlemmer fordelt på 106 medlemsland.

Dokumentasjon:
http://www.wpa2003vienna.at/home_E.htm

http://www.mednet.org.uy/spu/wp/WPA_Symposia.pdf