Tag Archive: Ottar

Spannersaken – ny heksejakt

Spannersaken – ny heksejakt

– Sosialister og andre som vil kjempe for frigjøring må være klart imot at staten, eller andre skal grafse i eller kontrollere folks privatliv, skriver Internasjonale Sosialister i en kommentar til den statlige undertrykkingen og trakasseringen av homser, lesber og SMere i Spanner-saken.

Sakset fra Sosialistisk Arbeideravis 2.7.1996

Sado-masochister (SM) er de siste som fanges av politiets og moralistenes jakt på “avvikere”. Og det er homofil sado-masochisme de vil til livs. England kriminaliserer sm-sex mellom likestilte homofile parter. I 1993 ble en gruppe homser dømt i den såkalte Spanner-saken. Spanner var kodenavnet på en omfattende politiforfølgelse. Heteroseksuelle sadomasochister har blitt frifunnet for aktiviteter som piercing, tatovering og erotisk pisking, mens homser har fått fengselstraff for å ha “skadet samfunnsmoralen”.

Fra moralisme til trakassering

Spanner-dommen ble etterfulgt av trakassering og forfølgelse av lesbiske og homofile fetisj- og SM-foreninger. I januar i år gikk politiet løs på grupper som har anka Spannersaken inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg. På samme måte som norske homser og lesber møtte motstand på 50-tallet skremmer politiet klubbeiere fra å leie ut lokaler til dem, og hindrer dermed vanlig møtefrihet. Statlig undertrykking og trakassering av homser, lesber og SMere fører til at homofobien og seksualfiendtligheten ellers i samfunnet styrkes. Tre av ti unge som tar livet av seg er homofile.

Sex-politi

Mange organisasjoner i Norge har uttrykt sin støtte til de Spannerdømte, og det er samla inn 20 000 kroner til dem. Men Kvinnegruppa Ottar har stilt seg på politiets og moralistenes side. Ottar beskylder sado-masochister for vold og undertrykking. De skrev i et innlegg i Klassekampen at de ikke klarer å ta stilling til Spanner-dommen, men er for etterforskning av mulige overgrep! Ottar påstår også at homofile skader sin egen sak ved å forsvare SMere!

Sosialister og andre som vil kjempe for frigjøring må være klart imot at staten, eller andre skal grafse i eller kontrollere folks privatliv. Om saken tapes i Strasbourg vil det bety at politiet i hele Europa får enda friere tøyler til fortsatt trakassering og terror av dem de måtte anse som seksuelle avvikere. Støtte kan sendes til Verkstedet Smia, pb 6838 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

 


English
text


This Norwegian article was written in the bulletin of “Sosialistisk Arbeideravis”, representing the political group “International Socialists”.

The Spanner campain in Norway
From 1993 to 1997 Smia-Oslo campaigned and set about fund-raising (picture) in favour of the defendants in the British Spanner Case, which started in Manchester 1987. As part of an international campain, Smia gained support from several dozen Norwegian political organisations with many hundreds of thousands of members from both the political left and right, including women‘s rights groups and trade unions, not to mention the unanimous backing of the Lesbian and Gay movement. This was a broad mobilisation of people for important principles such as freedom from harassment and not being allowed to work in the public sector, the right to free expression and adult individuals’ right to take their own decisions regarding their bodies and sexuality.

About the Spanner process
A hundred years after the case against Oscar Wilde, England has been the only land in Europe to criminalise safe, sane and consenting SM-sex between equal gay partners. Heterosexual sadomasochists have been found not guilty for similar activities. In the European Commission of Human Rights, seven lands voted to free the Spanner gay men, while 11 wanted to convict them. Subsequently the court unanimously followed the majority vote in 1997. The tragedy here is that the Nordic lands would have counted in the balance of votes. If they had supported the Spanner defendants (picture), then the opposite outcome would have been achieved. The Norwegian representative didn’t even turn up to vote. In the English highest court of appeal (1993), the Spanner men were sentenced by three votes to one.

The Law Commission: SM is legal!
An official appointed British Law Commission in 1995 came to the conclusion that SM or sadomasochism, short of causing serious or permanently disabling injury, should be no crime between consenting adults. – Under the Law Commission’s new proposals, the Spanner men would never have been prosecuted, according to the director of the civil rights group Liberty, John Wadham (Pink Paper December 22, 1995).

SM – MYTER OG FAKTA

Av Svein Skeid, SMia-Oslo, Diagnoseutvalget ReviseF65, November 2005

Gaysir.no har gående en lengre SM-debatt der en del vanlige myter og fordommer kommer for en dag. Blant annet ble det forhold at sadomasochisme fremdeles er en diagnose i sykdomslista til Verdens helseorganisasjon, brukt til å karakterisere SM som en “personlighetsforstyrrelse”. Flere av debattantene følte dette som et angrep på dem selv, og debatten ble til tider svært personfokusert. Nedenunder vil jeg skissere en del av de vanligste myter og fakta om SM.

Å trykke psykiatriens diagnoser ukritisk til sitt bryst kan være et stort feilgrep. Psykiatriens skrivebordsteorier har gjennom historien ført til groteske overgrep overfor grupper og enkeltmennesker, blant annet på grunnlag av rase, kjønn og homofil orientering. Se blant annet Psykiatriens historie (Hermundstad 1999).

Det er etter min oppfatning et tankekors at seksuelle overgrep som for eksempel voldtekt, ikke diagnostiseres som seksuelle problemer, mens frivillig samtykkende aktivitet sykeliggjøres.

Psykiatrien er en ung vitenskap. Det de mangler i forskningsbasert kunnskap, tar de dessverre ofte igjen i arrogant påståelighet. Den amerikanske psykiaterforeningen er her et hederlig unntak, og beskriver i sin diagnoseliste DSM-IV, hvordan normalitet på seksualitetens område er kulturavhengig, og at psykiatrien må ta høyde for det. Foreningen tok i 1994 konsekvensen av nyere forskning, og friskmeldte fetisjisme og sadomasochisme, så lenge det ikke fører til betydelig funksjonstap psykisk, fysisk eller sosialt.

Det faktum at noen land, blant annet Danmark, har fjernet diagnosen, mens andre beholder den, er vel argument nok for at diagnosene ikke er noen absolutt sannhet. Det finnes ikke lenger én rett måte å lese psykiatri-bibelen på. Derfor kan det kanskje være på sin plass med litt ydmykhet fra de som dømmer andre med hånden på diagnoseboka. Norsk forening for klinisk sexologi støtter LLH og ReviseF65 i arbeidet med å fjerne diagnosene. Det samme gjør homofile og lesbiske legers forening og den internasjonale lesbe og homse-organisasjonen ILGA.

Mer og mer materiale viser at de mer enn 100 år gamle teoriene ikke holder vann. Psykiatrien er på gli. Land etter land, endrer og fjerner de mest urimelige påstandene i sine nasjonale oversettelser av ICD-10 (International Classification of Diseases).

Jeg vil i det følgende ta for meg noen av de vanligste forestillingene som sm-ere møtes med, og besvare en del ubesvarte spørsmål i SM-debatten på Gaysir.

Er SM en legning?
SM eller sadomasochisme er en seksuell orientering eller praksis. Noen betrakter sin SM-interesse som en handling – en lek eller krydder på sex-livet. Men andre opplever sin sadomasochisme som en vesentlig del av personligheten, for noen viktigere enn den homo- eller heteroseksuelle identitet. SM-legning er en grunnleggende personlig ytringsform som ikke kan behandles eller velges bort. SMia-Oslo definerer SM som et samtykkende rollespill om dominans og erotisk underkastelse mellom likestilte parter med sammenfallende seksuell orientering eller praksis.

Kan alle like eller tenne på SM?
Det amerikanske Kinsey-instituttet regner med at mellom fem og ti prosent av befolkningen praktiserer en eller annen form for sadomasochisme. I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner mellom 15 og 45 (!) prosent på ulike former for bondage og SM. Antagelig har mange nordmenn et snev av sadomasochisme i sitt seksuelle spekter uten at de definerer seg som sadomasochister. Det kan være en glidende overgang fra elskovsbitt eller å bli holdt fast av partneren, via kjærlige klaps, kiling og klyping til bindeleker, rising eller erotisk pisking. www.revisef65.org/antall.html

Er fetisjisme å tenne på døde ting?
En av klærnes funksjoner er vanligvis å skjule visse kroppssignaler. I fetisjmiljøet kler vi oss tvertimot nettopp for å fremheve og understreke signaler og følelser. At fetisjister bare tenner på ”døde ting” er en myte, ikke minst bygget opp av psykiatrien. Både gjenstander, legemsdeler og aktiviteter kan være fetisjer. For de fleste skal det nok være et menneske med i bildet. Vi tenner på mannen i uniformen, kvinnen som pisker eller den sexy fyren som tisser på deg. I andre sammenhenger, blir menneskets evne til å bruke redskaper og utstyr, regnet som et av våre fremste fortrinn fremfor dyrene. Men når det kommer til sex, er tenning på ”døde ting” plutselig et problem! Industri forbindes ofte med fremgang og velstand, bare ikke ”sex-industrien”, som nærmest er et skjellsord.

”Hva har redskaper i vagina å gjøre?”
Kvinnegruppa Ottar i Månedsavisa Blikk (ca 1995).

De tidligst kjente dildoer av leire er forøvrig funnet i gravkamre fra antikkens Egypt og pisker ble brukt i oldtidens Tessalonika. Så dette er slett ikke noe nymotens påfunn.
www.dagbladet.no/magasinet/2002/07/02/340895.html

Er misbruk og overgrep vanlig blant SM-ere?
Overgripere og misbrukere vil fort bli skviset ut av norske SM-miljøer. Enhver form for seksualitet kan perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke. SM et dynamisk samspill mellom likestilte parter der utøverens virkemidler er avhengig av masochistens reaksjoner. Nøkkelen til sadistens autoritet er innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner slaven. Gjennom forspillet, samspillet og eventuelt stoppord er det masochisten som styrer tempoet, intensiteten og retningen ved å kommunisere sine behov og grenser.

Fins det fellestrekk mellom SM, sport og religion?
SM er ingen sport. Men liksom de fleste idretter, representerer sadomasochisme kanskje noe som opprinnelig var rått, brutalt og voldelig, men som er blitt mer lekende enn grusomt, pirrende istedet for destruktivt, der samarbeid har erstattet fiendskap.
Percy Grainger, australsk komponist.

Samfunnet arbeider for å bekjempe generell vold og undertrykkelse. At sex er inne i bildet gjør det vel ikke automatisk fritt for kritisk blikk?
Dette handler ikke om vold, men om seksuelle tabuer. Så lenge du kan kalle deg fakir (painsolution, bildet til venstre), kan du få 300.000 i statsstøtte for å gjennomhulle deg selv med nåler etc. Tenner du derimot på det samme seksuelt (bildet til høyre), blir du stemplet som syk. Kulturelle ritualer, ekstremsport, religiøs pisking og kulturelle innvielsesseremonier, har mange felles elementer med SM, uten at noen setter en diagnose på det.

Er SM en personlighetsforstyrrelse forårsaket av konflikter, forakt og intoleranse i tidlig barndom.
At man finner en sammenheng mellom SM og barndomstraumer, er vel ikke direkte overraskende hvis man forsker på pasientmateriale. Slik har man “funnet ut” at både SM-ere og homofile er syke. Forholdet er påpekt av homobevegelsen [les Karen Christine Friele] de siste tredve år, og førte i sin tid til at homo-diagnosen ble fjernet. Dersom slike skader faktisk forårsaker SM, er det undelig at diagnosen ikke er mer i klinisk bruk enn det den faktisk er. Like merkelig er det at forskere ikke klarer å finne mer sykelighet i gruppen enn ellers i befolkningen (snarere tvert imot). De fleste sm-ere har hatt en normal barndom og oppvekst, og mange kommer fra familier der seksualitet ble diskutert fritt og åpent.

SM, spenning og mestring
En, etter min mening, mer nærliggende forklaring på SM, er behovet for spenning, stimulering, sanseopplevelser og tilsynelatende risiko som motvekt til samfunnets kjedsomhet og kontroll, slik man for eksempel ser det i ulike typer (ekstrem-)sport, fornøyelsesparker, sirkus, opplevelsesturisme, såkalt jackass og andre former for tv-underholdning.

Den danske forfatteren Jørgen Pagh (1985) understreker i boka ”Behovet for spænding” nettopp behovet for den frydefulle skrekk som en årsak til SM-interesse. Fangeleker og rollespill skaper illusjoner som i berg- og dalbane, på sirkus eller i trickfilmer, hvor det virker vanvittig farlig, men egentlig er ganske harmløst. Mottakeren føres ut i et grenseland hvor det lett kan skje noe galt, men loses trygt igjennom av utøveren.

Giddens (1991) mener at slik spenningssøking i idrett spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da ”the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Noen mennesker (høystimulisøkere) oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer. En av forklaringene kan være at de i særlig grad har positive lystopplevelser knyttet til sterk stimulering, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse.

Tillit, samarbeid, mestring blir dermed sentralt såvel i SM, som i andre spenningsaktiviteter. Forfatteren fremhever positive begreper som muligheter og frihet, endring, omstilling, fornyelse og utvikling, fremfor negative begreper som ofte assosieres med SM.

Slike høystimulisøkere har de ulike samfunn dradd nytte av til alle tider for å utvikle nye typer samfunnsformer og levemåter, påpeker Giddens.

Det er i denne sammenheng fristende å peke på den fremtredende rolle SM-ere har hatt i utviklingen av norsk homobevegelse. Sadomasochister og fetisjister var med å bygge bevegelsen vi alle er en del av både som spydspisser og arbeidsmaur, helt fra den første spede begynnelse til idag, og vi er fremdeles med og holder homohjulene igang fra landsende til landsende og fra topp til bånn i hierarkiet. Flere SM-ere av begge kjønn har faktisk vært blant våre viktigste pionerer som endret den norske homohistorien.

Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på de undersøkelser som viser at SM-ere (liksom homofile) har utdannelse, inntekt og formue noe over gjennomsnittet av befolkningen.

Giddens, A. (1990). The consequences of modernity. Stanford University Press. Stanford.
Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. Self and society in late modern age. Stanford University Press. Stanford.
www.idrottsforum.org/articles/breivik/breivik041214.html

Er SM selvdestruktivt eller skadelig for kropp og sjel?
Mye forskning gjenstår for å forklare den glede, energi, spenning og positive helseeffekt mange opplever ved sadomasochistisk samspill – eller “power exchange” som det kalles på engelsk. I motsetning til skadelige overgrep, er SM en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende hormoner. SM-ere fyller ikke opp norske akuttavdelinger. Paradoksalt nok er SM relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Liksom i mange sportsgrener er en også i sm avhengig av fortløpende kommunikasjon med en partner en har tillit til. ”Sikker, sunn og samtykkende” har i over 20 år vært et internasjonalt akseptert moral-etisk verdigrunnlag for SM-bevegelsen. Opplæring og utdanning i sikkerhet er en vesentlig del av seriøs SM (www.revisef65.org/sikker.html).

Sm, fetisjisme og bondage har mange muligheter i seg til sikrere sex fordi sm stimulerer mange nervebaner og tar hele kroppen i bruk som erogen sone. Mulighetene for seksuell variasjon er mange uten noen fare for hiv-smitte.

I sm tas hele kroppen i bruk som erogen sone og helsebringende endorfiner stimulerer balansen mellom lyst og smerte. Det er de samme endorfiner som produseres ved positive følelser i idrett, sport og religiøse opplevelser. Liksom i sport og idrett skal vevet varmes gradvis opp for å oppnå maksimal glede og unngå skader.

Er SM-ere sykere en andre?
Det vanlige i psykiatrien forøvrig, er å anse folk som friske, så lenge det ikke kan påvises alvorlig psykopatologi hos gruppen. Nyere forskning konkluderer med at SM-ere ikke er mer nevrotiske, deprimerte eller psykopatiske enn andre mennesker. USA og Danmark tok i 1994/95 konsekvensen av dette ved å fjerne sadomasochisme som sykdomsdiagnose.

Har diagnosen faktisk blitt brukt i norsk offentlig helsevesen så lenge ICD-10 har vært gyldig?
De tre diagnosene F65.0 Fetisjisme, F65.1 Fetisjistisk transvestittisme og F65.5 Sadomasochisme har ikke lenger klinisk betydning, noe som viser seg i den svært sjeldne bruk. SINTEF tall fra 2000, 2001 og 2002 er ufullstendige, men det dreier seg om ca 1-3 ganger per år for de tre diagnosene. Dette tilsvarer situasjonen da homofili ble fjernet som diagnose på 70-tallet. www.revisef65.org/sintef.html

Hvorfor er folk redde for SM, og hva betyr det for holdningene at SM er en diagnose.
Liksom den tidligere homofili-diagnosen, benyttes ikke sm-diagnosen i legenes kliniske hverdag. Diagnosens eneste funksjon blir derfor å undergrave menneskerettigheter, legitimere vold og diskriminering og svekke forebyggende helsearbeid overfor gruppen. Gruppen fetisjister og sm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet opplever sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og utfrysing slik homser og lesber opplevde for 20-30 år siden.
www.revisef65.org/forebyggende.html
www.revisef65.org/diskriminering.html
www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Lær dere å lev med diagnoselista til WHO. Den styrer ikke livene deres og forhindrer dere ikke å gjøre det dere vil.
Grunnen til at sykeliggjøring av samtykkende voksen sex er så viktig å få fjernet, er at de undergraver alt annet arbeid som vi ønsker å gjøre for å bedre gruppens levekår i samfunnet. Diagnoser på friske mennesker underminerer et hvert argument fra motdebattantens side. Uansett hva du sier, faller det verdiløst til jorden, “for du er jo syk” og vet ikke ditt eget beste. “Vi er jo syke, utilregnelige, hvis meninger ikke kan tillegges betydning.”
Stigmatiserende diagnoser ligger også i bunnen også når SM-ere nektes jobb, mister jobben, trues med det eller mister omsorgen for barn på grunn av sin legning eller interesse. Den som utfører diskrimineringen behøver ikke engang å vite at vi står oppført i noen liste. Det er jo noe “alle vet”. Det er igrunnen nok å slå opp i et gjennomsnitts leksikon, så “ser” du av vi er syke.
www.revisef65.org/forebyggende.html

Er SM kvinnesak?
Ved siden av å være et menneskerettighetsspørsmål, er sm-diagnosene i høyeste grad kvinnesak. Som ved andre overgrep, er kvinner mest utsatt for mobbing, yrkesforbud og tap av omsorgsrett for barn på grunn av sin sm-kjærlighet, livsstil og legning. En av kvinnebevegelsens hovedparoler har alltid vært retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. SM-kvinner er frie, selvstendige og ansvarlige mennesker som selv klarer å sette grenser og ta vare på hverandres liv, helse og integritet, uten at noen skal fortelle oss hva som er vårt eget beste eller politisk riktig seksualitet. www.revisef65.org/kvinnediskr.html

Er SM homosak?
SM er både homo- og hetero-politikk. Sadomasochister og fetisjister har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Etter at homofili-diagnosen gikk ut av bruk i Norge i 1977, er sadomasochister, fetisjister og transvestitter de eneste gruppene i homomiljøet som fremdeles har en psykiatrisk diagnose på grunn av sin seksuelle orientering. LLH jobber derfor for å fjerne sm- og fetisj-diagnosene fra listen til Verdens Helseorganisasjon.

Mange bruker år av sine liv for å komme ut av skapet, først som lesbe/homse, og senere som fetisjist/sm-er. Erkjennelse av egen sm-legning, seksualitet og kjærlighet er grunnleggende for identitet, helse og evnen til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer. www.revisef65.org/forebyggende.html

All den stund dette sies å være et rollespill, så bør man vel skifte om på rollene også?
Erfaring, inkludert pilotundersøkelser i SLM og Smil-Norge, viser at mange bytter roller. Forskere ved The Institute of Human Sexuality i Berkeley fant at 87% av ett tusen amerikanske sadomasochister byttet på hersker og slave-rollene i SM-leker.

Er SM tillatt i Norge?
SM eller sadomasochisme er lovlig i Norge så lenge det gis samtykke og ingen påføres betydelig skade. Stoppord anbefales, for eksempel kan “Gul” bety midlertidig stopp og “Rød” full stopp. Er du kneblet, rister du på hodet om du vil ha knebelen fjernet umiddelbart. Les artikkel om SM og straffeloven på www.revisef65.org/loven.html

Er smerte og fornedrelse lystbetont i alle sammenhenger?
Nei. De fleste masochister går for eksempel til tannlegen uten spesiell vellyst og setter heller ikke pris på å bli brukt som dørmatte i hverdagen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte. Smerteterskelen varierer med personlig fysikk, fantasienes intensitet og forholdets erotiske spenning.

Sadister burde holde seg for gode til å utnytte usikre og egosvake mennesker som har vanskelig for å sette grenser.
Det er ingen ofre i sm-sex. De fleste masochister er stolte og sterke, og mange har ansvarsfulle stillinger. Det er bare på overflaten at utøveren dominerer og mottakeren er underkastende. Egentlig er det masochisten som har satt det meste i scene. Mottakeren er den nytende part, som utøveren paradoksalt nok må tjene. – Men hvem er da i realiteten hersker, og hvem er slave?, spør den kanadiske forfatteren Ian Young, og svarer : Hersker og slave må være likestilte for å gi den rette balansen mellom trygghet og spenning.

Erstatter gjenstander kjærligheten mellom mennesker?
Nei. Sadomasochister forelsker seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Den homoseksuelle kanadiske forfatteren Ian Young uttrykker kjærlighetens rolle i SM slik: ”Som så mange naive mennesker har jeg en tendens til å utvikle omsorgs- eller beskyttelsesfølelser for dem jeg setter pris på. Det er antagelig en viktigere ingrediens i sadistens forhold til sin partner, enn de herre/slave-fantasier som vi også opplever. Innslaget av kjærlighet og hengivenhet er sentralt i SM, og ofte meget dype følelser, men naturligvis like vanskelig å forstå for utenforstående, som den homoseksuelle kjærligheten er for mange heteroseksuelle”.

I porno er det vanskelig å se forskjell på SM og vold.
Liksom i krim og actionfilmer er forberedelser, sikkerhetsrutiner og grunnleggende kommunikasjon oftest kuttet ut i pornofilmer. En porno- eller videofilm fokuserer ikke retten til å tenne på, forelske seg i og dele livet med en av samme seksuelle orientering. Porno gjengir ikke avtalene, forberedelsene, kosen før og etter, kommunikasjonen underveis og latteren etter en orgasme.

Flørter SM-ere med nazi-symboler?
Seksuelle fantasier er sjelden politisk korrekte og noen tenner sikkert på slike effekter uten at det har noe å gjøre med ideologi. I SM- og fetisj-miljøene finner du hele spekteret av politiske oppfatninger. Nazi-fetisjer er ikke tillatt verken i LLH, SMia, eller SLM-Oslo. Den europeiske SM-paraplyen ECMC med over femti medlemsklubber, har en klar antinazistisk formålparagraf, forøvrig etter initiativ fra SLM-Oslo. www.revisef65.org/antinazi.html

SM er resultat av det samfunnet vi lever i med vold, sex og drap på TV.
Mye tyder på at SM har eksistert til alle tider. Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har sadomasochistiske uttrykksformer antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv. Allerede indiske Kamasutra beskrev for snart 2000 år siden dominans, spanking og smerteleker som elementer av kjærlighetens mangfold. Religiøst og erotisk inspirert bondage, piercing og erotisk pisking er skildret i fresker fra oldtidens Pompei og renessansens malerier.
Piercing er folkelig tradisjon når folk viser seg fram i Phuket Vegetarian Festival (bilde til venstre). Til høyre: en mindre utagerende versjon fra paraden under Skeive Dager i Oslo

Sadomasochistisk og fetisjistisk aktivitet er dokumentert blant homoseksuelle før den tysk-østerrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing samlet materiale til boka Psychopathia sexualis som kom i 1886. Krafft-Ebing, som introduserte begrepene sadisme og masochisme etter forfatterne Marki de Sade og Sacher-Masoch, innså forskjellen på overgrep og normal tøff sex-lek som begge parter har glede av.

Er det noen sammenheng mellom overgrep og sadomasochisme?
I følge rettspsykologen Park Elliot Dietz, en av verdens ledende autoriteter på sammenhengen mellom aggresjon og sex, er det fem grunnleggende forskjeller mellom overgripere og sadomasochister:
1. Overgripere misbruker uvillige partnere, mens SM-ere benytter et sikkerhetsord slik at masochisten hele tiden beholder kontrollen.
2. Psykopater bruker rå tvang uten hensyn til offeret, i stedet for å tilfredsstille slaven (som i SM-sex).
3. Den sadistiske overgriper er fjern og ufølsom under torturen, mens SM-sadisten har glede av å kommunisere og leve seg inn i masochistens reaksjoner.
4. Sadistiske psykopater påfører sine ofre alvorlig og varig skade, fysisk og psykisk. SM-sadisten hisser derimot partneren gradvis opp, i samsvar med forutgående avtaler, for å skape en illusjon om at slaven er uten kontroll.
5. Psykopaten har vanligvis en forhistorie med seksuelle overgrep som voldtekt og incest. SM-ere er derimot vanlige mennesker uten kriminelt rulleblad.
http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Noen vil mene at fetisj og SM er synd.
Andre kan mene at det er god moral å vise respekt for partnerens integritet og grenser. Det kan ligge mye omsorg i å ta sine dypeste følelser på alvor i gjensidig samspill med en partner med sammenfallende interesser.
Se også det moral-etiske grunnlaget Sunn, sikker, samtykkende og http://www.revisef65.org/feeccehomo.html

Fetisj/sm-nyheter 1997 og tidligere

Fetisj/sm 1997

Fetisj/sm 1998

Fetisj/sm 1999

Fetisj/sm 2000

Fetisj/sm 2001 og senere

Artiklene er hentet fra Skeive nyheter 1997

bodypaint
Skeive dager I Oslo 1997.   Foto: Svein Skeid.

Janet Jackson liker å bli bundet
– Kjettinger og håndjern er ikke helt min stil. Men jeg liker å bli bundet til senga, innrømmer Janet Jackson (31) overfor Dagbladet. Tidligere i år kom hun med den sterkt sm-inspirerte plata “The Velvet Rope”. Dagbladet 10.12.97

Sm-sensur på Geocities
Den svenske websiden Robin1 for lesber og homser ble sensurert av Geocities etterat Robin1 la ut temasider om fetisjisme. Her kan du lese Robins historie om sensuren og om sin egen komme ut-prosess som lærhomse. Skeive nyheter desember 1997

Smia Bergen informerte psykologistudenter
Hva som er normal seksualitet er til sjuende og sist er et kulturprodukt. Det kom fram på et seminar der psykologistudentene i Bergen hadde invitert Verkstedet Smia Bergen til å informere. Skeive nyheter 28.11.97

Nazister angrep RFSL
Nynazister skrek “bögjävlar” og gjorde Hitlerhilsen til lærhomsene. Nazihærverket mot homoforeningen RFSLs lokaler har satt i gang en debatt på riksnivå der RFSL krever at homoseksuelle skal omfattes av loven om hat mot folkegrupper. Qmagazine 19.10.97

Oslos Underliv
Boka “Oslos Underliv” med bilder av fotografen Anders Abel og tekst av Anya og Klassekampens tidligere journalist Brage Bragli Alstadheim, får stort sett god kritikk for sine bilder, og slakt for sin tekst i Cupido, Kulturkanalen Morgenbladet og av Nils Johan Ringdal i Dagbladet.

Fetisjismens verden [død link]
Fetisjisme handler om å balansere på grensen mellom det som er tillatt og det som er forbudt, og kanskje er det denne overskridelsen som er det viktigste for fetisjisten? Under Dusken nr 6 1997

Sexologer bør ta et oppgjør med Freud
Sexologer burde inngå et samarbeid med frigjøringsorganisasjonene for å hjelpe og støtte folk som opplever en sm-legning som en skam og et problem, mener dansken Anders Sørensen som er leder for Det Sorte Selskab. Nordisk sexologi nr 14 1996

Prisbelønnet sexolog bryter med sm-fordommer Sadomasochisme som stimulerende sexlek er noe annet vold. Absolutt frivillighet, gjensidighet og likeverd er nøkkelordene, uttaler Vern L. Bullough i Fri tanke 15.4.97

Intimsfæren truet
Den såkalte Spanner-dommen fra England har fått minimal omtale i norske media. Kulturkanalen omtaler dommen og trangsynte kvinnegrupper som seiler under progressivt flagg. Kulturkanalen 7.3.97

Verkstedet Smia
Gateavisa har besøkt lærhomsene og lærlesbene i Smia-Oslo midt under den verste Ottar-debatten i 1997. Gateavisa nr 159

Var Ibsens Hedda sadomasochist?
Det er vel mer enn indisier? – På at Hedda er sadomasochist, mener du? Det er i så fall ikke bevisst. Det er ikke valgt. – Kan man velge sin legning, da? – Nei. Det er et poeng. Jeg burde vite det, som er sadomasochist selv. VG 23.8.96

Spannersaken – ny heksejakt
– Sosialister og andre som vil kjempe for frigjøring må være klart imot at staten, eller andre skal grafse i eller kontrollere folks privatliv, skriver Internasjonale Sosialister i en kommentar til den statlige undertrykkingen og trakasseringen av homser, lesber og SMere i den britiske Spanner-saken. Sosialistisk Arbeideravis 2.7.96

Spannersaken
Etter spannerdommen i 1993 har en offentlig oppnevnt engelsk lovkommisjon i en omfattende rapport, foreslått at samtykkende sm-sex skal være lovlig på linje med diverse idrettsgrener. Gateavisa nr 156, 28.6.96

Ottars hersketeknikker
Kvinnegruppa Ottar benytter seg av tradisjonelle maktteknikker i sin kamp mot fetisj- og sm-minoriteten, skriver LLH i Klassekampen 17.6.96

Skummel sex i annerledeslandet
Dersom partene ikke føler positivitet overfor hverandre utøver man ikke sm, sier “Ivar” i SMil Norge som også omtaler den såkalte Spanner-saken i England. Under Dusken nr 6 1996

Homofile kriminaliseres
Hundre år etter rettsaken mot Oscar Wilde har England som eneste land i Europa kriminalisert sikker, ansvarlig og samtykkende sm-sex mellom homofile likestilte parter. Antifascistisk Aksjon nr 10 1996

Pisk og håndjern som terapi
Sm kan virke terapeutisk, ja kanskje styrke immunforsvaret. Gå ut og forsk på dette medisinere, oppfordrer Hans Petter Stuberg medisinerstudentene i Tromsø. Utropia nr 3 1996

Danmark fjerner SM som diagnose
Knapt et år etter at amerikanske psykiatere endret sine SM og fetisj-diagnoser, avregistrerte Danmark i 1995, som første EU-land, sadomasochisme fullstendig som diagnose ved et politisk vedtak i regjeringen. Smia-info 1.5.1995, oppdatert 2002.

Intimsfæren truet

Hentet fra Kulturkanalen Morgenbladet 07.03.97

Intimsfæren truet

Av Didrik Søderlind Kulturkanalen Morgenbladet 07.03.97

Den såkalte Spanner-dommen fra England har fått minimal omtale i norske media. Et lynkurs: I 1990 fikk femten homoseksuelle menn fire og et halvt års fengsel for sadomasochistiske handlinger. Dommen ble senere nedsatt til to og et halvt år, siden ingen av de tiltalte ante at de hadde gjort noe ulovlig. Tre av de dømte appellerte til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I forrige uke ga domstolene den engelske regjeringen rett på alle punkter. Alle handlingene var utført med fullt samtykke – det viktige skillet mellom S/M og seksuell vold – fra alle de involverte. Alle aktiviteter foregikk i private hjem. Alle var over den seksuelle lavalderen, som i England er to år høyere for homoseksuelle. Ingen penger skiftet hender. Ingen hadde anmeldt noen. Medisinske undersøkelser viste at ingen av de siktede var blitt skadet. Det var ingen ytre omstendigheter som gjorde akten rettsstridig.

Spanner-dommen handler om langt mer enn retten til å påføre sin egen kropp smerte, og om mer enn retten til å ha et seksualliv utenfor det alment aksepterte. Den berører såpass grunnleggende ting som råderett over egen kropp, hvorvidt voksne mennesker skal anses som myndige og ikke minst retten til privatliv.

Er det som foregår på ditt soverom et politianliggende? Hvis dominobrikkene begynner å falle, kan det bli riktig morsomt. Blir det forbudt å påføre kroppen sin smerte i nytelses hensikt, kan det i ytterste konsekvens bli forbudt å ta hull i ørene, hvis du “får noe ut av det”. Og hvordan skal politiet kunne finne ut dét?

England, landet der parlamentsmedlemmer blir funnet døde med appelsiner i munnen, har en lang tradisjon på denne typen tenkning. Særlig har homoseksuelle— fått føle jernhælen. Clause 28 tok ikke bare sikte på å stigmatisere homoseksuelle, men å utrydde homoseksualitet som begrep: Positive skildringer av homoseksualitet skulle renskes ut av skolebøker og kulturliv.

I Norge slutter nå Kvinnegruppa Ottar seg til samme tradisjon ved å ville forby S/M. Ottar er en marginal gruppe uten særlig innflytelse. Mer betenkelig er det derfor at Kvinnefronten nå følger opp. Riktignok i mer moderat form; kvinnefronten vil “ideologien”, hva nå dette måtte bety, til livs. Resonnementet er påfallende likt kirkens absurde skille mellom homofil legning og praksis. Å ville forby en seksualitet på denne måten plasserer Kvinnefronten i leir med konservative kirkelige krefter. Det er forsåvidt ikke noe nytt i dette; disse to fløyene har tidligere bevist at selv om de er “strange bedfellows”, kan de ha det riktig hyggelig under halmen. Menneskelig seksualitet er mangslungne saker. At det finnes mange som synes at alle skal være heteroseksuelle, er ikke noe nytt. Det er allikevel provoserende når trangsynte seiler under progressivt flagg. Politiet har andre ting å drive med enn å legge seg opp i voksne menneskers samtykkende seksualliv. For eksempel etterforske saker der mennesker har blitt utsatt for seksuelle handlinger mot sin vilje.

 



English
text


It is provoking when narrow-minded sail under the progressive flag”, Didrik Søderlind write about the Norwegian women group Kvinnefronten in Morgenbladet March 7, 1997.

The Spanner campain in Norway
From 1993 to 1997 Smia-Oslo campaigned and set about fund-raising (picture) in favour of the defendants in the British Spanner Case, which started in Manchester 1987. As part of an international campain, Smia gained support from several dozen Norwegian political organisations with many hundreds of thousands of members from both the political left and right, including women‘s rights groups and trade unions, not to mention the unanimous backing of the Lesbian and Gay movement. This was a broad mobilisation of people for important principles such as freedom from harassment and not being allowed to work in the public sector, the right to free expression and adult individuals’ right to take their own decisions regarding their bodies and sexuality.

About the Spanner process
A hundred years after the case against Oscar Wilde, England has been the only land in Europe to criminalise safe, sane and consenting SM-sex between equal gay partners. Heterosexual sadomasochists have been found not guilty for similar activities. In the European Commission of Human Rights, seven lands voted to free the Spanner gay men, while 11 wanted to convict them. Subsequently the court unanimously followed the majority vote in 1997. The tragedy here is that the Nordic lands would have counted in the balance of votes. If they had supported the Spanner defendants (picture), then the opposite outcome would have been achieved. The Norwegian representative didn’t even turn up to vote. In the English highest court of appeal (1993), the Spanner men were sentenced by three votes to one.

The Law Commission: SM is legal!
An official appointed British Law Commission in 1995 came to the conclusion that SM or sadomasochism, short of causing serious or permanently disabling injury, should be no crime between consenting adults. – Under the Law Commission’s new proposals, the Spanner men would never have been prosecuted, according to the director of the civil rights group Liberty, John Wadham (Pink Paper December 22, 1995).

Ottars hersketeknikker

Kronikk i Klassekampen 17. og 18. juni 1996

Av Svein Skeid, leder i Verkstedet Smia Oslo
Ruth Almedal, Verkstedet Smia Stavanger
Gro Lindstad, leder i LLH, Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring

I motsetning til respekt, benytter kvinnegruppa Ottar seg av klassiske undertrykkelsesmekanismer som latterliggjøring, sjikane, splitt og hersk, sykeliggjøring og kriminalisering i sin kamp mot lovlige seksuelle minoriteter.

Med sin udokumenterte og innholdsløse retorikk drives Ottar fra skanse til skanse i sm-debatten.

Vi noterer at Ottar allerede har tatt selvkritikk på sitt pedofili-utspill. Pedofili har ingen ting med samtykkende og likestilt seksualitet å gjøre. Ottar avslører sin uvitenhet om det enorme arbeid LLH har lagt ned for å fjerne pedofile organisasjoner fra internasjonale homonettverk, hvilket vi til slutt lyktes med. Her gikk norsk homobevegelse i bresjen og fikk med oss de andre nordiske homoorganisasjonene, hvilket resulterte i klare vedtak med 214 mot 30 stemmer på ILGAs verdenskonferanse i 1990 og 1994 om at “alle barn har rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep og misbruk” og videre at den internasjonale lesbe- og homse-organisasjonen “må bidra til å eliminere samfunnsforhold som gjør slikt misbruk mulig”.

Ikke-vold, antirasisme, antisexisme og anti-nazisme er grunnpillarer i Smias og LLHs arbeid. På ny er Ottar på bærtur når de påstår at vi ikke tar ansvar mot vold og overgrep. Dersom Ottar faktisk mener noe med utsagnet i Klassekampen 11/6 om at “dere viser oss respekt” må dere akseptere at vi står skulder ved skulder med Ottar i kampen for elementære menneskerettigheter mot offentlig og privat vold, overgrep, pedofili, incest, voldtekt og pornoindustriens undertrykking av kvinner. Vi skiller liksom Ottar heller ikke mellom psykisk og fysisk vold. Og vi vil ikke tas til inntekt for noen av delene. Det er heller ingen uenighet om påtalemyndighetens plikt til å ta ut offentlig tiltale ved anmeldelse av mishandling. Ettersom vi lever i en rettsstat har begge parter da krav på elementær rettssikkerhet uten uthengning eller forhåndsdømming i media.

“Alle antipatier er ikke fordommer”, skriver Ottar. Fordommer er forutinntatte holdninger bygget på systematisk feilinformasjon og siling av kunnskaper ved å opprettholde avstand til de personene som en har fordommer mot. Ottar er et godt eksempel på dette. Kjente Ottar en eneste sm-er før dere 28. mai begynte å svinge pisken over mennesker med en annerledes seksuell orientering?

1. Latterliggjøring er en av de mest benyttede undertrykkelsesmetoder overfor seksuelle minoriteter og en hersketeknikk som de fleste lesber og homser har kjent på kroppen. Vi vet idag at tre av ti unge som tar livet av seg er homofile og lesbiske. Når Smia ut i fra egne erfaringer antar at tallet på sm-homser og lesber er enda større, stempler Ottar dette som “sutring”. Det vitner om grov ansvarsløshet og forakt for seksuelle minoriteters liv og helse når Ottar med sin maktarroganse nører opp under selvmordsstatistikken for lærlesber og lærhomser.

2. Sjikane. Skjellsord som “sm-vold” og “uhørt dekadanse” gjennomsyrer Ottars tre kronikker når de skal beskrive vår seksuelle orientering. Det første kommer vi tilbake til dobbeltkronikkens del to. Men begrepet dekadanse vil vi knytte et par kommentarer til. All kamp for menneskelig frigjøring og rettigheter er blitt forsøkt skandalisert, stemplet som moralsk forfall eller dekadanse av samfunnets maktelite. Det gjalt forrige århundres kvinnekamp, 70-tallets homokamp var “borgerskapets dekadanse”, nå er det sm-ernes tur i Ottars tirsdagskronikk. Det illustrerer hvordan Ottar i denne saken er havnet på (plasserer seg selv) undertrykkernes side i kampen for minoriteters borgerrettigheter og menneskeverd.

3. Splitt og hersk-teknikker. Med skjellsord som “sm-lobby” prøver Ottar i to av tre kronikker å sette LLHs nyeste undergruppe opp i mot resten av homobevegelen med splitt og hersk-teknikker. Ottars budskap om at noen lesber og homser er bedre enn andre homoer smaker av ren rasisme. I motsetning til Ottars “sm-lobby” står et enstemmig LLH-landsmøte og en enstemmig homobevegelse bak støtten til de engelske spannerofrene, samt arbeidet med å fjerne sm og fetisjisme som diagnoser. Smia og andre “sm-lobbyister” tvang seg på ingen måte “udemokratisk” inn i 8. mars-toget i Oslo. Smia deltok som en fullt legal del av Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring med en sak som det var svært viktig å sette søkelyset på (Spannersaken).

4. Sykeliggjøring. Sykeliggjøring er en avskyelig debatt-teknikk med det mål å underminere et hvert argument fra motdebattantens side. Homofile har som kjent vært utsatt for denne umyndiggjøring inntil for få år siden. Uansett hva du sier, faller det verdiløst til jorden, “for du er jo syk” og vet ikke ditt eget beste.

Men bingo: her er det mor Ottar kommer inn i bildet. En av kvinnebevegelsens hovedparoler har alltid vært kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Men nå vet ikke kvinnen lenger sitt eget beste og da er det godt vi har Ottar til å fortelle oss hva som er politisk riktig seksualitet. Akkurat som abortsøkende har vært prisgitt nemnders premisser og makt for å avgjøre hva som er hennes eget beste, kommer Ottars sentralkomité oss til unnsetning som moralsk veileder og fantasipoliti.

Den konvensjonelle, ritualiserte og grå misjonærstillingen godt gjemt under dynen med lyset slokket passer ikke for alle (for de færreste?).

“Det private er politisk”, skriver Ottar som et påskudd for å grafse i seksuelle minoriteters privatliv. Engelsk sex-politi er gjentatte ganger blitt dømt nettopp for brudd på privatlivets fred. Det samme sier vi til våre norske barnepiker: Vi vil ha oss frabedt Ottars grafsing i våre soverom! Hva to likestilte parter gjør i senga (eller på kjøkkenet?) har Ottar ingen ting med! Likeverdig seksuelt samspill mellom voksne mennesker er en privatsak, voldtekt, incest og brudd på fetisjisters menneskerettigheter er det ikke!

Ottars formyndermentalitet bygger på angst for frie, selvstendige og ansvarlige mennesker som selv klarer å sette grenser og ta vare på hverandres liv, helse og integritet. (Dokumentasjon i artikkel II). Nivået på hva Ottar kan kan godta framgår av et innlegg i Månedsavisa Blikk: “Hva har redskaper i vagina å gjøre?”, spør Ottar. De tidligst kjente dildoer av leire er funnet i gravkamre fra antikkens Egypt. Så dette er slett intet nymotens påfunn Ottar.

Ottar må igjen bite i gresset stilt overfor amerikanske helsemyndigheters friskmelding av sunn, gjensidig og frodig sm-sex. Beviset finner Ottar i biblioteket på samtlige norske psykiatriske sykehus der den innflytelsesrike læreboka DSM IV har fjernet sm og fetisjisme som sykdomsdiagnoser. Som første EU-land er Danmark også i ferd med å fravike den den internasjonale sykdomsklassifiseringen ICD-10.

5. Kriminalisering. Den femte og groveste av Ottars hersketeknikker er det dårlig kamuflerte forsøket på å nykriminalisere deler av homobevegelsen tiår etter at homoseksualitet ble lovlig i Norge i 1972.

Omfattende undersøkelser viser at hver fjerde lesbe tenner på fetisjisme og sm. Kanskje er fetisjister og sadomasochister en større gruppe enn homoseksuelle. En “fare av verdensdimensjoner” Ottar? Mener Ottar at hver fjerde homofil skader hverandre fysisk og psykisk?

Kvinnegruppa Ottar har en lang vei å gå. Allerede legen Richard von Krafft-Ebing som for over hundre år siden introduserte begrepene sadisme og masochisme, innså forskjellen på normal tøff sex-lek som begge parter har glede av, og de skrekkelige forbrytelser som han fikk med å gjøre i sitt yrke.

Kronikken 11. juni viser igjen Ottars mangelende evne og vilje til å skille mellom fysisk, psykisk og sosial undertrykkelse på den ene siden og samtykkende seksuelt rollespill på den andre siden. “Sm er vold”, sier Ottar. Men er det ikke da underlig at engelsk sex-politi etter to års etterforskning av flere hundre homofile sadomasochister ikke klarte å påvise et eneste tilfelle av behandlingstrengende skade!

Dette bekrefter menneskerettighets?kommisjonens rapport om at ofrene for den offentlige engelske spannervolden var erfarne og ansvarlige homofile menn som tok ansvar for egen og andres helse. Men frie mangfoldige mennesker som selv setter grenser er en trussel mot kvinnebevegelsens selvoppnevnte maktelite.

Randi Mobæk avslører igjen sin uvitenhet når hun prøver å innbille norske ukeslutt-lyttere at “sm langt ifra er lovlig i Norge”. Amanuensis Hans Kristian Bjerke ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo bekrefter i følge VG at norsk lovverk er klart i forhold til sadomasochisme. Dersom en person gir sitt samtykke til gjensidig sm-spill, er dette ikke straffbart. Forutsetningen er selvfølgelig at det hele holdes innenfor rammene for det som er avtalt.

I den mest omfattende offentlige utredning som noensinne er foretatt av temaet sadomasochisme, konkluderer en engelsk lovkommisjon også med at sm er likestilt samspill og ikke vold. Samme slutning finner vi hos amerikanske og danske helsemyndigheter, samt i en foreløpig uttalelse fra menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg.

Ottar fokuserer en pågående rettsak i Trondheim der en kvinne har anmeldt sin tidligere samboer for mishandling. Saken har en dansk parallell der en kvinnelig masochist anmeldte sin partner for voldtekt. Mannen ble frifunnet med den begrunnelse at kvinnen var masochist. Dette er fullstendig uakseptabelt! Forholdet handler ikke om to likeverdige parter! Men saken sier ganske mye om kvinners, og for den saks skyld også masochisters manglende rettssikkerhet i dagens samfunn.

Gruppen fetisjister og sm-ere opplever en reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet opplever sanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og utfrysing slik homser og lesber opplevde for ti-tjue år siden. Mange anmelder heller ikke overgrep på grunn av dårlig erfaring og tidligere sjikanering fra politiets side.

Ottars konsekvente sammenblanding av porno og menneskers sadomasochistiske orientering tjener dem til liten ære. En kan nesten få inntrykk av at Ottar bruker porno som brekkstang for å knekke sm-eres menneskerettigheter.

Det er mye helse i å akseptere sin natur slik den er. Allerede i 1700-tallets londonklubber pisket medlemmene hverandre under stor munterhet og hevdet at det var sunt. I dag vet vi at smerte og nytelse ligger nær hverandre i nervesystemet. I sm tas hele kroppen i bruk som erogen sone og helsebringende endorfiner stimulerer den spennende balansen mellom lyst og smerte.

Mange opplever sin sadomasochistiske orientering som en integrert del av personligheten, for noen viktigere enn den homo- eller heteroseksuelle identitet. Den lesbiske forfatteren Pat Califia er kanskje eksempel på det sistnevnte: Hun erklærer seg åpent som kvinnelig sadist, og mer sadist enn lesbisk. Hun beskriver i intense ordelag det nære samspillet med sine masochistiske partnere, og at hun ikke kunne være utøver overfor noen hun ikke har aktelse og beundring for.

Lærlesber og sm-homser forelsker seg og danner kjærlighetsbånd som andre, og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold, ikke minst etter lovreformene og holdningsendringene til homoseksualitet de siste tjue årene.

Mange finner ikke bare en ny seksuell sanseevne, men også en kjærlighetsevne. Den homoseksuelle kanadiske forfatteren Ian Young uttrykker kjærlighetens rolle i sm slik: “Som så mange naive mennesker har jeg en tendens til å utvikle omsorgs- eller beskyttelsesfølelser for dem jeg setter pris på. Det er antagelig en viktigere ingrediens i sadistens forhold til sin partner, enn de herre/slave-fantasier som vi også opplever. Innslaget av kjærlighet og hengivenhet er sentralt i sm, og ofte meget dype følelser, men naturligvis like vanskelig å forstå for utenforstående, som den homoseksuelle kjærligheten er for mange heteroseksuelle”.

Det ligger mye omsorg og ansvar i sadist- eller S-rollen. Hun må i høyeste grad ha følehornene ute for å registrere masochistens signaler og grenser. På mange måter er det masochisten eller M-en som er den bestemmende og nytende parten.

En kanadisk studie viser at lav selvfølelse fører til farlig sex. Dette bekreftes av norske Annick Prieurs undersøkelse fra 1988. Åpne homoseksuelle som aksepterer sin seksuelle orientering har mindre risikofyllt sex enn skjulte homser med dårlig sosialt nettverk. Og nettopp sosialt fellesskap og trygge nettverk er viktig i en tid med nysmitte av hiv-virus både blant homo- og heteroseksuelle. Derfor ser norsk lærbevegelse det i sitt 20-års-jubileumsår som en av sine viktigste oppgaver å gjøre terskelen minst mulig for “unge ubefestede homofile” som søker sin seksuelle identitet. Det er viktig at de får trygge nettverk og solide kunnskaper både i forhold til smittevern og sikrere sm-teknikker. Også her tar Verkstedet Smia ansvar for liv og helse.

Ottar er imot polititrakassering og diskriminering av homofile. Ved sine hersketeknikker og tomme fraser om at sm er vold, går Ottar allikevel den engelske undertrykkelsesstatens ærend. Dette bekreftes av at Ottar ikke er villig til å støtte de spannerdømtes ankesak innfor menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Tvertimot har Ottar startet en motkampanje mot Smias støtteaksjon! Med sin argumentasjon bekrefter Ottar at de vil kriminalisere og straffe samtykkende sm-sex mellom likestilte parter også i Norge. I en situasjon der lærhomser og lærlesber står overfor en av sine største trusler noensinne, velger Ottar å stille seg på undertrykkernes side.

Ottar ønsker å kle av andre. Da er det ugreit når de selv blir stående nakne og æresløse tilbake. I anstendighetens navn bør Ottar be Smia og LLH om unnskyldning for sine løgner og skitne hersketeknikker. Det er seksuelle minoriteter som må ta støyten for Ottars ansvarsløse spill på fordommer.

Ottar trodde de skulle få en lett match med å knekke en liten tabuisert undergruppe i LLH-Oslo. I stedet er det Smia som sympatien strømmer foran homofiles internasjonale solidaritetsdag 27. juni. Kanskje er det håp også for Ottar! Fobi mot sm-følelser kan kureres med nærkontakt, synliggjøring og kunnskap. Ottar og andre interesserte kan få mer informasjon ved henvendelse til Smia/LLH.