Tag Archive: sexologi

Synspunkt: Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg!!!

Formann i SM-foreningen Det Sorte Selskab, Anders Sørensen, skrev i 1995 et brev til daværende sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen og ba henne fjerne sadomasochisme som diagnose i Danmark. Siden 1. mai samme år har ikke diagnosen vært i bruk i Danmark. Nedenunder finner du en artikkel Anders Sørensen skrev i tidsskriftet Nordisk Sexologi året etter.
Se også saken “Danmark fjerner SM som diagnose

Nordisk Sexologi nr 14 1996, side 250-254.

Synspunkt
Unnskyld forstyrrelsen,
men virkeligheten har forandret seg!!!

av Anders Sørensen, formann i Det Sorte Selskab

Relativt direkte oversettelse til norsk ved Svein Skeid

Jeg har gjennom en del år abonnert på Nordisk Sexologi fordi jeg finner det interessant å følge med på hva profesjonelle sexologer formidler av kunnskap til hverandre.

Dessverre er jeg ikke blitt imponert, inspirert eller har kunnet dra nytte av den formidlede viten i tidsskriftet i min rådgivning og støtte til andre mennesker. Men det kan være som det er. Det verste er at man som alminnelig innbygger ikke kan finne kunnskap i sin søken etter seksuell identitet, spesielt når det dreier seg om en seksualitet som går ut over det “normale”.

Jeg vil her avgrense min kritikk til utelukkende å omhandle det område som jeg kjenner mest til; sadomasochisme, eller erotisk dominans, som vi i Det Sorte Selskab kaller det.

Min personlige erfaring strekker seg tilbake til sommeren 1966, da jeg som 10-åring begynte å få fantasier om erotisk dominans, til jeg som voksen hadde et så stort behov for informasjon om min seksualitet, at jeg søkte medlemskap i SMil i 1987.

Her ble jeg formann for SMil i København et snaut år, før jeg sammen med andre mennesker startet Det Sorte Selskab høsten 1989. Min erfaringsperiode er altså 30 år med varierende viten. Men spesielt de siste 9 år har jeg gjennom mine foreningsmedlemsskap fått en både dyp og bred innsikt i hva erotisk dominans kan være. Min personlige kontaktflate har vært 3-4000 brev og et mer eller mindre personlig kjennskap til ca 250 mennesker gjennom Det Sorte Selskab i løpet av de siste 9 år. Jeg vil derfor i all beskjedenhet beskrive min innsikt i erotisk dominans som god.

Det karakteristiske gjennom de siste 15 år har vært at, mens “grasrot-sexologien” via de forskjellige foreninger har utviklet ny viten, avdramatisert myter, visualisert og beskrevet SM-seksualitetens utrolig vidtfavnende spektre, så har den etablerte vitenskap stått stille; ja jeg har inntrykk av at den profesjonelle sexologiverdenen ikke har forandret sin innsikt og forståelse av erotisk dominans siden Krafft-Ebing navnga seksualiteten i 1890.

Den etablerte vitenskap tar fremdeles sitt utgangspunkt i den viten som ble oppsamlet på slutten av 1800-tallet, og begynnelsen av 1900-tallet, og man bruker fremdeles de samme ord og begreper fra den tid i sin beskrivelse av dagens seksualitet.

Så er det altså jeg sier: Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg ikke så helt lite siden den gang.

Hvis jeg skulle dra en parallell, så er det umulig å beskrive en Mercedes-Benz produsert i dag, ved å beskrive den første Mercedes som ble produsert (visstnok) 1890. Det er riktig at man ikke kan sammenligne biler med mennesker. Men mennesker er, liksom biler, ikke statisk i sin utvikling. Mennesker har forandret seg i sin seksualitet, kultur og kjønnsrollemønstre.

Det har skjedd en utvikling blant annet på de nevnte områder, endog ganske dramatisk, og spesielt siden slutten av 1960-tallet til i dag. Ikke desto mindre tar dagens vitenskap utgangspunkt i de psykologer som for 70-100 år siden forsøkte å beskrive menneskets psykologi ved å bruke det menneskemateriale de hadde for hånden, nemlig det frusterte bedre borgerskap som kunne betale. Det er min bestemte oppfatning, at dagens dansker ikke har mye til felles med disse mennesker. Allikevel må jeg konstatere at datidens ordvalg, begrepsoppfatning og den derav følgende normalitetsoppfatning av seksualiteten fremdeles benyttes. Det er ord og begreper (1) som seksuell avviker, seksuelle avvikelser, pervers handling, den avvikende, den perverse seksualitet, seksuelle feilutviklinger og den perverse. Men det er kun småtingsavdelingen. For det er langt verre når man i all verdens litteratur beskriver mennesker med interesse for erotisk dominans, for å være uten selvrespekt, uten egenverd, at det er snakk om aggresjon, at det ikke er kjærlighet til det andre menneske som er drivkraften, eller at man ikke kan føle ømhet for partneren osv.!

Dette er så verdensfjernt som det overhodet kan bli. Det kan godt hende at behandlersystemet blir presentert for noen mennesker, som har psykiske problemer med å omgås andre mennesker og derfor reagerer uakseptabelt overfor sine partnere. Men det betyr ikke at den etablerte vitenskap har rett til å beskrive alle mennesker med den form for seksualitet i de uakseptable vendinger som er tilfelle. Man beskriver jo f.eks. ikke heteroseksuelle menns adferd med utgangspunkt i en beskrivelse av grove voldtektsforbrytere. Men det gjør den etablerte vitenskap, når temaet er sadomasochisme, og det i en forenklet, unyansert og karikert beskrivelse. Det er ganske enkelt uakseptabelt, og psykologien har som vitenskap, med sine gammeldagse begreper, isolert seg fra den virkelighet den påberoper seg å kunne beskrive.

Dessverre er det lite som tyder på at det er forandringer på gang. Tvertimot må jeg si. Da jeg skrev et brev til sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen, der jeg ba henne slette sadomasochisme fra sykdomsregistreringen, fikk jeg et veldig positivt svar fra henne, der hun ga uttrykk for at seksuell preferanse er et helt privat anliggende, og at hun derfor ville be Sundhedsstyrelsen om å slette sadomasochisme fra den danske sykdomslisten.

Ja, slik skjedde det, på tross av Sundhedsstyrelsen og en rekke leger rundt om i landet. Faktisk kom det noen forbløffede kommentarer. Blant annet ville legene ikke lenger henvise til den danske sykdomslisten, men i stedet til den internasjonale liste (2), og derved kunne man fortsette som før.

Keine Hexerei, nur Behändigkeit! Ikke noe med å gå inn i en dialog om, hvorfor en lang rekke dansker ikke ønsker at legevitenskapen skal betrakte deres seksualitet som en sykdom. Nei da! “Lobbyvirksomhet overfor det politiske system fra interesseorganisasjoner”, lød de beklagende reaksjoner fra legeverdenen. (3) Ikke noe spørmål om ikke virkeligheten hadde forandret seg, og om ikke oppfatningen i samfunnet overfor seksualiteten hadde endret seg.

Bakgrunnen for den konservative oppfatning av seksuelle preferanser skal som nevnt søkes i den gammeldagse vitenskapelige oppfattelse av seksualitet. Når det ser ut som om det ikke er særlig mange mennesker som praktiserer en form for seksualitet, så kalles den for en perversjon. En betraktning som i samfunnet stort sett gjelder seksualitet. I alle andre av livets gjøremål og interesser hylles det spesielle; her er det opp til hver og én dersom man foretar seg noe som er utenom normen. La meg komme med et par eksempler.

I Danmark bor det ca 5,2 millioner mennesker. Tar vi et meget forsiktig anslag og sier at kun én prosent av befolkningen aktivt, med jevne mellomrom utfolder seg seksuelt på en måte der erotisk dominans inngår, så dreier det seg om 52.000 mennesker i Danmark. Hvis tallet er fem prosent (4), så er det snakk om 260.000 mennesker. I stort sett alle andre livsutfoldelser vil 52.000 mennesker være mange mennesker, og ville aldri bli kalt for minoritet eller perversitet bare fordi de ikke er flere. For eksempel ville 52.000 pensjonister foran Chistiansborg, som demonstrerte for høyere pensjon, bli betegnet som en folkebevegelse. Man beskriver heller ikke nedlatende den danske befolkning som en minoritet eller et avvik, selv om de i antall utgjør ca 30.000 personer. Det samme gjør seg gjeldende for piloter, profesjonelle “frømænd”, brannmenn, sykkelryttere etc.

Dersom fjellklatring var en seksuell variant, ville, utifra den freudianske teori, personer som dyrker denne sportsgren, bli betegnet som selvdestruktive, dødsfikserte og perverterte individer. Dette hindrer allikevel ikke tv i å sende timeslange overføringer der personer gjennomleve store pinsler for å bestige den ene umulige fjelltopp etter den andre.

Jeg vil anta at såfremt det å praktisere erotisk dominans hadde samme skades- og dødsstatistikk som rallykjøring og boksing, så ville det komme en lov som forbød denne seksuelle variant. Det ville også skje dersom B.T. og Ekstra Bladet kunne fylle sine forsider med budskapet om at man fikk like mange brudd- og leddbåndskader ved å praktisere erotisk dominans, som man får i idretter som fotball, håndball og badmington. Det kan de heldigvis ikke, men den alminnelige oppfatning er, at erotisk dominans er en farlig seksualitet med lakk, lær, mansjetter, pisker mv. Men ingen personer er døde av disse aktiviteter. Det finnes enkelte eksempler på at personer har fått hjertestopp under praktisering av erotisk dominans på grunn av opphisselse og/eller fysisk aktivitet. Men det gjør folk også når de ser en spennende fotballkamp på tv eller løper maraton. Men det er tydeligvis ikke så interessant mediemessig.

Mange mennesker har i kraft av blant annet SMils seriøse grasrotsexologi gjennom mer enn 15 år (selv om jeg ikke er enig i alle SMils betraktninger) og Det Sorte Selskab, funnet ut at den vitenskapelige og sensasjonspregede mediefremstilling av erotisk dominans dels ikke stemmer på dem selv, og heller ikke på andre mennesker de møter i ulike foreninger og på åpne arrangementer. Det som har skjedd i de siste 15 år er, at flere og flere mennesker står åpent fram og sier at de også er tiltrukket av erotisk dominans. Dette har fått ansikter, ansikter som man respekterer (f.eks. Anne Linnet), fordi de har en ærlighet og en åpenhet til de mange, mange spørsmål som naturligvis reiser seg når tingene ikke er, som vi som norm i samfunnet sier at de skal være.

Såfremt utviklingen fortsetter i samme tempo de neste 15 årene, så vil danske sexologer i samfunnet fremstå på likefot med den engelske forening som hevder at jorden er flat, og som stadig argumenter for dette. En alvorlig og åpenhjertig revurdering av de grunnleggende teoretiske vurderinger av erotisk dominans må snart finne sted, og gjerne sammen med de foreninger som i dag har kunnskap på området. For slik situasjonen er i dag, vil jeg ikke anbefale et menneske å henvende seg til en psykolog å fortelle om den delen av sin seksualitet som omhandler erotisk dominans. Dertil har det etablerte behandlingsapparat ingen oppdatert fordomsfri kunnskap.

De personer som især bruker den etablerte vitenskaps vurderinger, er de krefter i inn og utland, som vil kontrollere menneskers seksualliv gjennom normsettinger via moralske fordømmelser med argumenter hentet fra etablerte sexologer. Både i Danmark og i utlandet gjelder dette den ytterste politiske høyrefløy, visse rabiate venstreorienterte kvinnebevegelser, samt en del kristelige retninger.

I Danmark arbeider SMil og Det Sorte Selskab med full kraft for å imøtegå myter og fordommer om erotisk dominans. Flere og flere mennesker får kjennskap til grasrotsexologiens budskap om hva erotisk dominans blant annet kan være, og flere og flere mennesker finner ut at de også tenner seksuelt på denne preferansen. Jo flere mennesker som etterhvert åpent erkjenner overfor familie og arbeidskolleger at de hygger seg med denne delen av seksuallivet, desto større åpenhet og toleranse vil det bli, dels overfor erotisk dominanse, men også i forhold til andre seksuelle variasjoner.

Det hadde være fint om psykologer og sexologer i Danmark og Norden ville starte et konstruktivt samarbeid. Mange mennesker som henvender seg til de to sm-foreningene, har mange andre problemer enn seksuallivet, men skylder ofte på sex-livet. Det ville være bra om man kunne henvise disse mennesker til en profesjonell for å oppnå en helhet i disse menneskers liv. Foreningene er ikke i stand til å ta seg av slike problemer. Vi kan til en viss grad hjelpe personer med spørsmål relatert til erotisk dominans. På den annen side vil jeg ikke henvise noe menneske til det etablerte behandlingsapparatet med de holdninger og vurderinger som er fremherskende i dag. Å bli stemplet som syk, kun fordi man tumler rundt med noen problemer, er for stor risiko, med alle de samkjøringer av registre som finnes i dagens Danmark.

Spørsmålet er om de danske sexologer vil være med på å avlive myter, eller om de heller vil sitte tilbake på den flate jord og pleie de freudianske teorier sammen med nymoralistene?

I mellomtiden vil vi andre nyte livet i hjemmet, i våre foreninger og snakke med befolkningen. Alle tre ting er faktisk spennende, men “der bliver tabt nogle mennesker på gulvet”.

Friskmeld parafiliene!

Av Elsa Almås,

Hentet fra Skeive nyheter 7.11.1999

All seksualitet kan perverteres, også heteroseksualitet. Det er grunn til å ha et behandlingsmessig beredskap i forhold til uhensiktsmessig eller skadelig forvaltning av seksualitet, dette bør imidlertid gjøres på et annet grunnlag enn ved sykeliggjøring og diagnostisering av harmløse seksuelle tenningsmønstre, skriver Elsa Almås i denne kronikken, som også har stått på trykk i avisa Fædrelandsvennen.

Diagnostikk er et medisinsk redskap som skal bidra til at sykdom skal kunne forstås og behandles korrekt. Feil behandling kan i verste fall føre til at man blir påført nye lidelser, noe som blir ansett som en så alvorlig feil, at ansvarlig behandlende instans kan bli strafferettslig ansvarlig.

Diagnostikk er et viktig instrument, og bør således evalueres og revideres i tråd med aktuell sykdomsforståelse. Forståelse av sykdom er et komplisert område, ikke minst fordi sykdom omfattes av trygderettigheter. Ved å fjerne en diagnose, fjerner man også trygderettighetene. Tradisjonell sykdomsforståelse innebærer en forestilling om at kroppen lider av for mye av noe, for lite av noe, eller at kroppen er utsatt for noe den ikke tåler, som bakterier, virus eller andre ødeleggense stoffer. Sykdom oppfattes generelt som en feil som bør rettes opp, vanligvis av en lege. Sykdommer i sinnet har vært beskrevet etter samme lest som somatiske sykdommer, selv om de samtidig har vært betraktet som svært forskjellige.

Moderne forståelse av psykiske lidelser har beveget seg langt bort fra tradisjonell sykdomsforståelse, for eksempel ved at man ofte ser at psykiske lidelser oppstår som resultat av et samspill mellom sosiale, psykiske og somatiske faktorer. Ofte kan en se at en psykisk lidelse heller kan betraktes som en normal reaksjon på en unormal situasjon, enn som en unormal reaksjon på en normal situasjon. Dette gjelder ikke minst stressrelaterte sykdommer, og reaksjoner på langvarig belastning. En type diagnoser som vanskelig kan beskrives ut fra noen av disse forståelsesmåtene, er diagnoser som har med kjønn og seksualitet å gjøre.

Homoseksualitet ble “friskmeldt”, det vil si tatt ut av diagnoselistene i Norge så sent som i 1979, men det finnes fremdeles en gruppe diagnoser under samlebetegnelsen “parafilier”, som bør fjernes fra diagnoselistene av samme grunn, nemlig fordi de ikke er syke, ingen trenger trygderettigheter på grunn av sin seksuelle lyst. Ordet parafili kommer fra gresk, og betyr direkte oversatt ved siden av kjærlighet. Under betegnesen parafilier, finner vi en rekke seksuelle tenningsmønstre som for eksempel ekhibisjonisme, fetisjisme, pedofili, seksuell masochisme, seksuell sadisme, transvestittisk fetisjisme og voyeurisme. Bakgrunnen for at disse ble betraket som sykdom, tidligere også sammen med homoseksualitet, er at kun seksuell adferd i forplantningens tjeneste ble betraktet som normal seksualitet. All annen seksualitet ble betraktet som “ved siden av” – eller altså parafil. Leser man historie, synes det å ha vært en sosial kunst i mange kulturer å forvalte sitt kjærlighetsliv på flere plan, både offisielt og “off records”.

Homoseksualitet har hatt mer eller mindre gunstige vilkår gjennom historien. Klostrene var i mange tilfeller fristeder for homoseksuell omgang “off records”, mens kirkens offisielle syn medførte forfølgelse, fordømmelse og lidelse for mange mennesker. Homoseksualitet, og en rekke seksuelle tenningsmønstre, ble beskrevet og definert av Richard von Krafft-Ebing på slutten av 1800-tallet, på grunnlag av mennesker som søkte hjelp fordi de opplevde seg som “feil”. Skrekken for avvisning, utstøtelse fra samfunnet førte til at mange utviklet problemer som vi nå betrakter som psykiske lidelser: Angst, depresjon, tvangstanker, tvangsmessig seksualitet. Seksuelle tenningsmønstrene kan være problematiske fordi de ikke aksepteres av den kulturen de befinner seg i, og får for usunne kår å utvikle seg innenfor, men med kulturelle endringer, skjer det også endringer i hvordan seksualiteten fungerer og oppleves.

Fetisjisme innebærer at ikke-levende objekter blir brukt som stimulans for å oppnå opphisselse og tilfredsstillelse. Mange mennesker vil kunne kjenne igjen grader av fetisjisme i sitt eget seksualliv, uten at de føler seg syke eller spesielt avvikende av den grunn. Seksuell sadisme og seksuell masochisme blir vanligvis forvaltet i relasjoner der seksualiteten utøves som et avtalt rollespill, der masochisten er den som setter grenser. Transvestitisk fetisjisme innebærer at han eller hun bruker klær som tilhører et annet kjønn, vanligvis er det menn som blir opphisset av å bruke kvinneklær som del av det seksuelle samvær.

Det er umulig å forby seksuelle fantasier og lyster, men det er mulig å forby seksuelle aktiviteter som innebærer at noen blir forulempet eller tar skade av det. Det er ikke noe argument for å akseptere seksuelle tenningsmønstre at de er “naturlige”. Selv om det er grunn til å betrakte pedofili som en naturlig seksuell lyst, vet vi at barn i altfor mange tilfeller tar skade av å bli brukt som objekt for voksen seksualitet, og vi har valgt å ikke akseptere slike seksuelle handlinger. Det at noe er naturlig betyr ikke at det er noe som finnes hos alle mennesker – det burde være kjent nok at naturen har mange måter å variere på, også på det seksuelle område.

Når det gjelder ekshibisjonisme (blotting) og voyerisme (titting) kan man stille spørsmålstegn ved hvor skadelig det er å bli utsatt for slik aktivitet. Dette er seksuelle tenningsmønstre som både finnes hos mentalt og sosialt velfungerende individer, der psykologisk eller psykiatrisk behandling har liten hensikt, og hos mindre veltilpassede mennesker. Noen ganger er det på sin plass å behandle, det vi kan behandle er imidlertid forvaltningen av en seksuell lyst, ikke den seksuelle lysten i seg selv.

Ordet parafili erstatter det litt eldre ordet perversjon. Det kan være grunner til å gå tilbake til igjen å bruke perversjonsbegrepet, og friskmelde parafiliene. Perversjon kan beskrives som sykelig eller skadelig forvaltning av seksualitet. Noen ganger er seksuelle perversjoner også uttrykk for dypere følelsesmessige forstyrrelser. All seksualitet kan perverteres, også heteroseksualitet. Det er grunn til å ha et behandlingsmessig beredskap i forhold til uhensiktsmessig eller skadelig forvaltning av seksualitet, dette bør imidlertid gjøres på et annet grunnlag enn ved sykeliggjøring og diagnostisering av harmløse seksuelle tenningsmønstre.

 

Relaterte saker:

Sex sykeliggjøres
Åshild Skogerbø som for tiden tar sin psykologpraksis hos Elsa Almås i Grimstad, skal snakke om menneskelig seksualitet og dens diagnoser på sexologi-seminaret i Grimstad. I dag sykeliggjør forskningen enkelte seksuelle legninger uten å ha hold for det. Kjærlighet ved siden av, kaller hun legningene. – Jeg mener det er farlig å ta inn fetisjisme, transvestikk-fetisjisme og sado-machosisme som sykelige legninger. Her finnes det ingen ofre. Likevel oppfattes disse i vitenskapelig forskning som syke og får medisiner. I positiv retning finnes det nå en teoretisk og praktisk utvikling som kalles queer politics. Denne retningen vil modernisere diagnostikken og legalisere disse seksuelle adferdene. – I dag er det akseptert å være homofil. Queer politics går ut på at flere andre legninger skal legaliseres på samme måte. Jeg vil komme med en liten snert av kritikk mot den homofile gruppen som har isolert seg og ikke vært med på å åpne for flere grupper, sier Skogerbø. Agderposten 18.9.99

Vil ha høyere utdanning i sexologi
Etter en sexologikongress i Grimstad i helgen, kommer forslaget om en spesialistutdanning innen klinisk sexologi opp på nytt. Espen Benestad håper på en åpning på Høgskolen i Agder. Sexologene har tidligere fått beskjed fra departementet om at de må avklare en del forhold knyttet til selve studiet, før det kan bli aktuelt å innlemme faget i planene til Høgskolen i Agder. Nettavisen 21.9.00

Elsa Almås og Esben Benestad: Sexologi i praksis
Inge Jarl Støylen anbefaler sterkt læreboken i klinisk sexologi på grunn av sin faglige bredde og sin åpne og klokt reflekterende holdning til et vanskelig tema. Tidsskrift for norsk psykologforening

Sexologi i praksis
Psykologen Elsa Almås og legen Esben Benestad fletter på en elegant måte sammen medisinske og psykologiske problemstillinger. Samtidig trekkes det inn historiske, kulturelle, filosofiske og sosiologiske perspektiver som gjør store deler av denne boka lesverdig langt ut over legers og psykologers rekker. Utposten 4-98

Sex -helg i Grimstad
Fetisjister, transvestitter, sadomasochister, homofile og andre – både ut-grupper og in-trender tas opp i full bredde. Grimstad-konferansen er en lukket fagkongress for nordiske sexologiinteresserte. Dagbladet 19.9.99

Kurs med sado-masochister

Sexologigruppa på psykologi inviterer til foredrag om fetisjisme

Hentet fra Studentavisa StudVest november 1997

Fetisjisme, kjønnsdrift som vekkes ved syn, lukt, berøring av livløse ting, er tema for foredraget på bakgrunn av at sexologi ikke er å finne på fagplanen til embedsfagsstudentene i psykologi. Dette har sexologigruppa kjempet for uten resultater, og går nå egne veier.

– Vi mener det bør være sexologi på pensum, fordi vi som praktiserende psykologer vil møte problemer som bunner i seksuallivet, sier embedsstudiestudent Lesley Assersen. På møtet vil det komme en representant fra Smia (SM-interesseorganisasjon) som vil fortelle om SM generelt verden over og dets miljø i Bergen. Det vil også komme en representant fra butikken «Come Again», som selger fetisjistisk utstyr. Det vil bli snakket om hva fetisjisme er, og dens historiske røtter. Sexologigruppa jobber generelt for å belyse seksualitetens mangfold og gjennom dette forebygge urettmessige fordommer.

– Økt forståelse og innsikt i det tabubelagte tema håper vi vil få en positiv virkning på folks holdninger, sier Assersen, som lover at gruppa vil arrangere flere foredrag fremover. Møtet er åpent for alle og blir holdt på Det psykologiske fakultet i Christisgate. Etter møtet vil det bli diskusjoner og sosialt samvær på Fincken.

Øyvind Heier
Smia Bergen informerte psykologistudenter
Hentet fra Skeive nyheter 28.11.97

– Hva som er normal seksualitet er til sjuende og sist er et kulturprodukt. Det kom fram på et seminar der psykologistudentene i Bergen hadde invitert Verkstedet Smia Bergen til å informere. Bakgrunnen er at det seks og et halvt år lange psykologistudiet kun inneholder seks timer sexologi. Her kan du lese reportasjen i Bergens Tidende med journalist Idun Aamland:

Står på for mer sex på pensum

Psykologistudentene ønsket mer vekt på sex i undervisningen, men ble avvist av fakultetet. I går tok de derfor saken i egne hender og arrangerte fetisjisme-møte.

Psykologistudentene som ønsker seg mer sex i undervisningen, står på – til tross for fakultetets manglende lyst til å innføre en ukes obligatorisk sexologi-kurs for alle på psykologistudiet i Bergen. Pr i dag har psykologistudentene bare seks timer om sex i løpet av det seks og et halvt års lange studiet. – Og det er for lite, slår psykologistudent Line M. Tangen fast overfor Bergens Tidende. Det er bakgrunnen for at studentene nå selv har tatt initiativet til å øke sin sex-kunnskap. Og i går kveld inviterte de sine medstudenter til et møte om fetisjisme.

-Vi ønsker å sette søkelyset på spørsmål av typen “hvem er de normale”, sier Tangen. Gjennom foredrag fra representanter fra Smia, fetisjavdelingen i Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring, fikk studentene tegnet et bilde av fetisjisme og sadomasochisme gjennom historien – for eksempel hvordan symboler på makt til alle tider har hatt seksuelle undertoner. Kjekke menn i stramme uniformer er kanskje det mest kjente eksempelet. Og at hva som er normal seksualitet til sjuende og sist er et kulturprodukt.