Notat april 2019

DISKRIMINERING AV BDSM-ERE OG FETISJISTER:

PREFERANSE, IDENTITET ELLER ORIENTERING?

Av Svein Skeid (oppdartert 8.5.2019)

Regjeringens proposisjon 88L, 2013 om diskrimineringslovgivning, ekskluderer eksplisitt “særlige seksuelle preferanser eller aktiviteter […] som fetisjisme eller sadomasochisme”. (Prop 88L, 2013).

En stigmatisert og sårbar seksuell minoritet som identifiserer seg som fetisjister og BDSM-ere står dermed uten beskyttelse mot trusler, trakassering og hatmotivert vold til tross for at diskriminering av denne gruppen, ifølge Verdens helseorganisasjon, er i strid med FNs menneskerettigheter (WHO, 2018).

I følge internasjonale undersøkelser, der også norske informanter deltar, opplever hver tredje BDSM-er diskriminering. Dessuten lever tre av fire skjult med sin fetisj/BDSM-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering og miste omsorg for egne barn. Revise F65 (2013).

Hatmotivert vold mot lærhomser* skjedde senest utenfor lokalene til Norges første fetisj og BDSM-klubb SLM Oslo i juli 2017 (privat kilde).

Diskriminerende ytringer og hatmotivert vold mot en minoritet rammer hvert enkelt medlem av gruppen etterhvert som legningen blir en integrert del av hver enkelts identitet. Denne identitetsskapende utviklingen har skutt fart de siste årene etter de nordiske lands friskmeldinger av fetisjister og BDSM-ere i perioden 2009-2015. Kronen på verket var friskmelding av grovt kalkulert 150 millioner fetisjister og BDSM-ere verden over i regi av Verdens helseorganisasjon i juni 2018.

Norske og nordiske helsemyndigheter har siden 2010 offisielt benyttet begrepet ‘seksuelle identiteter’ som betegnelse på fetisj/BDSM-gruppen (Helsedirektoratet, 2010a).

Senterpartiets politiske rådgiver Lars Vangen poengterte overfor undertegnede 23. mai 2013 det prinsippielt uheldige i at de offisielle seksuelle minoritetene er forskjellsbehandlet i proposisjon 88L av 20.3.2013. Helsedirektoratet definerer 6 offisielle seksuelle minoriteter/identiteter/orienteringer; lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, fetisjister og BDSM-ere. Likevel er de to siste gruppene ekskludert i prop 88L (side 63, 110, 159).

Finske helsemyndigheter omtaler fetisjisme og sadomasochisme på linje med seksuelle orienteringer i tråd med praksis blant annet på Verdenskongressen i sexologi (WAS). Finland (2011).

Begrepet “seksuell orientering” er ment å være mer omfattende enn “seksuell legning”: sistnevnte er mer ensidig biologisk tuftet. Det er vanlig å inkludere fetisjisme, BDSM, trans m.m. i “seksuell orienterings”-begrepet, blant annet på Verdenskongressen i sexologi (WAS) (kilde tidligere leder for LHBT-senteret Hanne Grasmo 19.9.2011).

Ifølge Bufdir (2015) opplever mange BDSM som en seksuell orientering fordi det å leve med en BDSM-partner er viktigere enn kjønnet på partneren.

I forbindelse med de nordiske lands friskmeldinger av fetisjister og bdsm-ere 2009-2015, dro helsemyndighetene klare paralleller mellom homofiles og fetisjisters situasjon. Gruppene har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet (likhetskravet). Samtidig innebærer fetisj/BDSM-orientering vesentlige forhold ved en person som oppdages tidlig i livet, som verken kan behandles eller velges bort og som har stor betydning for personen det gjelder (vesentlighetskravet) (Vinæs, 1998:17; Wagenheim, 1998; Moser, 1999b; Hoff, 2003; Sverige, 2008). BDSM-identitet og BDSM-orientering dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør (Levitt et al., 1994:472; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Powers, 2007).

Revise F65 (2011) engelsk: Revise F65 sin litteraturgjennomgang til Verdens helseorganisasjon 11.11.2011.

En belgisk undersøkelse fra 2017 motsier også sterkt at BDSM kun skulle være en seksuell preferanse ettersom hele 7,6 prosent selv-identifiserte seg som BDSM-ere. I tillegg praktiserte 12,5% BDSM regelmessig, mens 46,8% hadde praktisert minst én BDSM-relatert aktivitet og ytterligere 22% hadde fantasier om det. Belgia (2017).

IDENTITET MED HISTORISKE RØTTER

Den moderne homofile kink, fetisj/BDSM-identiteten har røtter tilbake til 1920-årenes liberale Weimar-republikk, inntil nazistene kvalte Berlins homomangfold på begynnelsen av 1930-tallet.

De første sosiale sirkler av heteroseksuelle sadomasochister i USA kan spores tilbake til seksuelle flyktninger fra 1930-årenes nazi-Tyskland (USA Today, 2002).

Amerikanske lærhomser etablerte seg med utgangspunkt i amerikanske MC-miljøer etter 2. verdenskrig.

Den stolte identiteten til dagens lærhomser bygger ikke minst på kunstneren Tom of Finlands fotorealistiske tegninger av muskuløse og lærkledde homser 1957-1990. Toms menn er sterke, stolte og åpent homoseksuelle og legger ikke skjult på gleden ved sin seksualitet, ifølge Arbeiderbladet 27.5.1993, s 49, som fremhevet Tom of Finlands betydning for homofil identitet verden over.

Oppblomstringen av sosiale støtteorganisasjoner for lær-, fetisj og BDSM-organisasjoner har nær sammenheng med kvinne- homo- og borgerretts-bevegelsene på slutten av 1960-tallet som brakte skeive ut av årtiers anonymitet og fornedrelse. Bevegelsene er gjerne inspirert av hverandre i form av identitetsutvikling fra privat til offentlig, fra skam til stolthet og fra personlig preferanse til felles identitet.

Bare fire år etter den norske avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet i 1972, ble SLM (Scandinavian Leather Men) første norske fetisj/BDSM-forening 7. mai 1976. BDSM organisasjonen SMil Norge ble stiftet i 1988. 40 prosent av medlemmene er kvinner hvorav flere bifile (2003).

Elisabeth Ohlsons fotokunst synliggjorde lærhomser/lærlesber og kjærlighet i Oslo Rådhus i 1999.

Kort sagt kan en si at homsene og lesbene kom på offensiven og begynte å sette premisser for samfunnsdebatten på 1960/1970-tallet (1950-tallet var man på defensiven), mens kink, fetisj og BDSM var på defensiven på 1980-tallet, men startet synliggjøring og satte premisser fra 1990-tallet av.

LEATHER PRIDE

Fetisjister og BDSM-ere forelsker seg og danner  i dag kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Vi vaier stolte med våre lærflagg fra Washington til Warszawa. Fra Brasilia til Bergen. Lærmenn og BDSM-ere er mer synlige enn noensinne, i prideparader, gatefester og etter hvert stikker fler og fler hodet ut av skapet også på jobb og overfor familie.

Mottoet ‘Sunn, sikker, samtykkende’ (SSS) ble etablert av lærhomser i kjølvannet av aidsepidemien på 1980-tallet.

Lærflagget og mottoet SSS brukes i dag som identitetsmarkører av både hetero- og homofile fetisjister og BDSM-ere verden over – en gruppe som utgjør 5-15 prosent av befolkningen. Belgia (2017).

HELSEBRINGENDE OG SAMFUNNSMESSIG NYTTEVERDI

Fetisjister og BDSM-ere som seksuell minoritet har, i likhet med lhbt-gruppen, ”vært diskriminert lenge og har vært stigmatisert lenge”, slik Helsedirektoratets seniorrådgiver Ulla Ollendorff uttrykte det i Dagsnytt Atten 30. juli 2012. Ollendorff fremhevet også kjærlighet og forelskelse som vesentlige elementer i BDSM, miljøets eget fokus på sikkerhet og grensesetting, samt behovet for å ”styrke BDSM-gruppens identitetfor å mestre sine seksuelle liv i det helseforebyggende arbeidet”.

Identitetsskapende arbeid har de siste 35 årene vært et viktig virkemiddel for myndighetene for å motvirke uhelse og seksuelt overførbare sykdommer overfor homofile og fetisjister. Helsedirektoratet (2012).

I forarbeidene til fjorårets globale friskmelding av fetisjister og BDSM-ere, skiller WHOs arbeidsgruppe klart mellom BDSM og skadelig vold. Fetisjisme og sadomasochisme er normalvarianter på linje med homoseksualitet som ble friskmeldt i 1990. Videre fremgår det at psykiatriske diagnoser ikke lenger skal brukes til å trakassere eller diskriminere fetisjister og BDSM-ere. (WHO, 2018).

Ethvert samfunn må vurderes utifra hvordan det behandler sine minoriteter.

Et lovmessig vern mot diskrimineringpå linje med andre seksuelle minoriteter vil etter vår oppfatning kunne ha helsebringende effekter og samfunnsmessig nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og BDSM-gruppens ikke ubetydelige størrelse.  Belgia (2017).

Det er på høy tid at FNs menneskerettigheter implementeres i norsk antidiskrimineringslov på dette området.

 

*DEFINISJONER

Begrepene ‘sadomasochisme’ og ‘BDSM’ blir her brukt synonymt som betegnelse på et avtalt maktrollespill (“power exchange”) mellom samtykkende voksne (Reiersøl & Skeid, 2010).

Den østerrikske nevrolog og psykiater Sigmund Freud koblet begrepene ‘sadisme’ og ‘masochisme’ sammen til ‘sadomasochisme’ i 1938 (Moser & Madeson, 1996:23). Begrepet ‘BDSM’ ble introdusert i 1991 som en motvekt mot begrepet ‘sadomasochisme’ som mange assosierte med over hundre år gamle utdaterte sykdomsteorier (Wikipedia:a). Mens ‘sadomasochisme’ ofte benevnes som ‘SM’, så innebærer akronymet ‘BDSM’ en bredere definisjon av tre aktiviteter som kan forekomme, men ikke nødvendigvis alltid er til stede i sadomasochistisk praksis; ‘bondage og disiplin’ (BD), ‘dominans og submission’ (DS) og ‘sadisme og masochisme’ (SM) (Ernulf & Innala, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

‘BDSM-orientering’ (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, ca. 1998; Moser, 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007) brukes for å beskrive en persons legning, orientering eller interesse i forhold til sadomasochisme, SM, BDSM.

‘Lærhomse’/’lærlesbe’ og ‘lærklubb’ brukes som betegnelser på homofile kink, fetisj- og BDSM-orienterte menn og kvinner og deres treffsteder.

“Kink” kan brukes som fellesbetegnelse på lær, fetisj, BDSM og annen ikke-konvensjonell seksualitet.

 

REFERANSER

Belgia, 2017: Størrelsen på fetisj/bdsm-befolkningen. https://revisef65.net/2015/10/11/storrelsen-pa-smfetisj-populasjonen/

Bufdir, 2015: Lhbtiq-ordlista/B/BDSM: https://www.bufdir.no/lhbt/LHBT_ordlista/B/BDSM

Cutler, 2003: Se Revise F65 (2011), engelsk).

Ernulf & Innala, 1995: Sexual bondage. A review and unobtrusive investigation. https://link.springer.com/article/10.1007%2FBF01542185

Finland, 2011: Revise F65 2011: https://revisef65.net/2015/10/11/finland-slutter-seg-til-nordisk-seksualreform/

Helsedirektoratet, 2010a. Dessverre død link.

Helsedirektoratet, 2012: ReviseF65: Norske myndigheter om forebyggende helsearbeid. https://revisef65.net/2012/03/06/diskriminering-og-stigmatisering/

Hoff, 2003: Se Revise F65 (2011), engelsk).

Levitt et al., 1994:p. 472: Se Revise F65 (2011), engelsk).

Moser, 1999b: Se Revise F65 (2011), engelsk).

Powers, 2007: Se Revise F65 (2011), engelsk).

Proposisjon 88L av 20.3.2013, side 63, 110, 159.

Reiersøl & Skeid, 2010. The ICD Diagnoses of Fetishism and Sadomasochism. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Revise F65, 2011, engelsk: Revise F65 sin litteraturgjennomgang til Verdens helseorganisasjon 11.11.2011: https://revisef65.net/2011/11/11/icd-11-revision-scientific-political-support-revise-f65-reform-second-report-world-health-organization-2/

Revise F65 norsk, 2011: Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens helseorganisasjon WHO. https://revisef65.net/2011/11/11/forskning-om-sadomasochisme/

Revise F65 2013: Innspill til ny lov om diskrimineringsvern. https://revisef65.net/2013/04/06/bdsmdiskrimineringsvern

Sverige, 2008: Sverige fjerner fetisj- og BDSM-diagnoser. https://revisef65.net/2009/01/23/sverige-fjerner-sm-og-fetisjdiagnoser/

USA Today (2002). Sex scores its own museum in the city. Maria Puente i USA Today 30.9.2002.

Vinæs, Bente (1998): ”Fetisjering av maskulinitet, En studie av seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn” i lærklubben SLM Oslo”.

Wagenheim, 1998: Se Revise F65 (2011), engelsk.

WHO, 2018. WHO takes 150 million BDSM and fetish people off the sick list globally. https://revisef65.net/2018/06/20/who

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *