Author Archive: Magnus

IML 2003 støtter ReviseF65 – UK rapport – August 2003

Rapport fra England august 2003
IML 2003 med offisiell støtte til ReviseF65

John Pendal, som er International Mr Leather 2003, har svart ja på å være offisiell støtteperson for diagnoseutvalget eller ReviseF65. Pendal vil dermed promotere arbeidet med å fjerne fetisj- og sm-diagnoser, når han reiser verden rundt i kraft av sin tittel.

Målet med utvalgets satsing i Manchester og London var å spre informasjon om arbeidet vi driver, samt å motivere andre til på sikt å engasjere seg for samme mål. Liksom satsingen under Europride i fjor, var det også viktig å få råd og tilbakemelding om det arbeidet vi driver.

I løpet av august holdt vi fire workshops med over femti deltagere totalt. SM Pride i London 2. august, Europride i Manchester 24. august – én generell og én for kvinner, samt på Central Station i London 28. august. På alle workshopene deltok ledere for ulike SM og fetisj initiativer fra flere land, inkludert USA, i tillegg til noen profesjonelle innen psykiatri/psykologi. Allerede dagen etter første workshop strømmet nye medlemmer til diskusjonslista vår. I løpet av august har antallet økt med 50 prosent og det har aldri vært så mange innlegg på lista i løpet av en måned. International Mr Leather, John Pendal (bilde tv), deltok overraskende på én av workshopene i Manchester. Samme dag erklærte han seg som offisiell supporter av ReviseF65 prosjektet, hvilket han 26. august presenterte på sin Support side. Vi håper at dette på sikt vil gjøre at flere blir oppmerksom på arbeidet vårt.

(Klikk på bildet av John Pendal for å se ham forrest i MSCs lærseksjon i Europride-paraden.)

At vi var to personer på siste del av reisen, Eric og Svein, gjorde den totale arbeidsbelastningen mindre, også i forhold til de mange timene som er gått med til forberedelser, skriving av individuelt rettede brev/mail til flere dusin organisasjoner og aviser.

I motsetning til under fjorårets Europride, fikk vi i år svar fra og kontakt med flere homofile lær- og rettighetsorganisasjoner – ECMC-klubber og Spanner Trust. I tillegg til heterofile SM-organisasjoner, sendte vi mail til endel britiske ECMC-klubber.

Sekretær i ECMC-klubben Midland Link, Anders D. C., har i denne forbindelse spilt en konstruktiv rolle. Under forberedelsene til vår reise, fikk vi en hyggelig tilbakemelding der Anders takket for vårt initiativ. Han kjente godt til det arbeidet som SLM har gjort gjennom årene for å stimulere det seksualpolitiske arbeidet i lær-sammenslutningen ECMC med sine 50 europeiske medlemsklubber. Og han verdsatte at formelle vedtak blir fulgt opp i praksis. Ettersom de britiske lærklubbene skulle avholde sitt regionale FUKC-møte 19. juli, påtok Anders seg å informere de andre lærklubbene om vårt besøk, hvilket vi senere har fått stadfestet at han gjorde. Anders satte oss også i direkte kontakt med sekretær Ian Allan i MSC Manchester Superchain. Dette skulle få stor betydning for resultatet av vårt besøk. Liksom flere andre vi møtte i London og Manchester, mente Anders at vi burde delta med en orientering om arbeidet til ReviseF65 på ECMCs årlige generalforsamling i Hamburg 3.-5. oktober. Han sendte derfor mailen til oss som cc til ECMC-sektretær Chris B..

Ved å inkludere hovedstaden London i årets Europride-satsing, nådde vi betydelig flere ressurspersoner, enn om vi bare skulle besøkt Manchester.

Vi fikk mediaomtale blant annet i homo-avisa The Pink Paper (bilde til høyre). Dette var den direkte foranledningen til at vi fikk kontakt med Ian Gurnhill i SM rettighetsorganisasjonen the Spanner Trust (bilde lenger ned). Han inviterte oss på middag og deltok på den siste workshopen i London 28. august. Ian G bodde i USA på begynnelsen av 90-tallet og kjente godt til Race Bannons DSM-prosjekt som endret den amerikanske diagnoselisten i 1994.

Vi var heldige og fikk gratis lokaler for å holde workshop på alle de fire ulike stedene 2/8, 24/8, 24/8 og 28/8.

Det ble både “representasjons”-middager, strategisamtaler og mailkontakt med blant annet Moira C. – leder av SM Pride, Yaz – leder i SM Dykes Manchester, Anders D. C – sekretær i lærklubben Midland Link, Ian A – sekretær i MSC Superchain, Ian Gurnhill i Spanner Trust og IML 2003 John Pendal. Disse personene har intern kontakt seg i mellom og informerte hverandre og omverdenen om våre besøk.

Under SM Pride fikk vi kontakt med Benita Roshall i den amerikanske SM-organisasjonen Society of Janus. Hun var svært interessert i vårt prosjekt. Hun ville bringe informasjon videre til medlemmene og skrive om oss i bladet deres. Også mer provinsielle britiske workshop-deltagere har i ettertid fått tekster med seg som de videreformidler til sine lokale klubber – hetero- som homofile.

Liksom i fjor, fikk vi også i år anledning til synliggjøring og parade-profilering av ReviseF65-parolen vår: “Safe, sane and consensual. Remove Fetish, BDSM, TV‘ism diagnoses! www.reviseF65.org”. Se bilder i høyre kolonne.

Dessuten fikk vi liksom i fjor tatt mange flotte bilder til nettsidene både fra SM Pride i London og Europride i Manchester, noe vi ser på som en viktig del av utvalgets presentasjon på internett.

Den type nettverksarbeid vi i år har drevet i England gir naturlig nok ikke umiddelbare resultater, men forhåpentligvis ringvirkninger på lengre sikt. Foruten støvelslikking, slavetrening og annen personlig inspirasjon, fikk vi blant annet synspunkter på at vi i revise-arbeidet bør konsentrere oss (mer) om intern jobbing overfor psykiatrien og definere den faglige delen av arbeidet bedre på våre nettsider. Utvalgets nettsider er derfor i september totalt omarbeidet med et klarere skille mellom fagartikler og menneskerettighetsnyheter. Se forøvrig forløpende oppdateringer påwww.revisef65.org/updates.html. En rekke helt nye fagartikler er også kommet til.

Et annet gjennomgående synspunkt var at diagnosearbeidet kan gjøre det lettere for britiske rettighetsorganisasjoner å fjerne diskriminerende lovverk overfor SM-ere (jfr Spanner-dommen fra 1993). Derfor fikk vi mye anerkjennelse for det arbeidet Revise-gruppen driver.

Et hjertesukk kom fra Ian Gurnhill i Spanner Trust (bilde th), som jobber med å endre den britiske SM-lovgivningen. Til tross for at de også de får støtte fra International Mr Leather, føler de ofte at de driver en ensom kamp der ikke så altfor mange lar seg engasjere.

En erfaring vi tar med oss i det videre arbeid, er å legge enda mer jobbing i individuelle henvendelser, samt om mulig å få enda tidligere kontakt for å bli en offisiell del av Europride-programmet, slik vi klarte i SM Pride-programmet.

Vennlig hilsen Eric Barstad og Svein Skeid

Removed page

During our move to the new platform the side you are trying to visit got removed. Please try our search function to find similar content or return to the front page.

I forbindelse med flytting til ny plattform ble siden du forsøker å besøke fjernet. Du kan søke etter lignende innhold med søkefunksjonen eller returnere til forsiden.

Synspunkt: Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg!!!

Formann i SM-foreningen Det Sorte Selskab, Anders Sørensen, skrev i 1995 et brev til daværende sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen og ba henne fjerne sadomasochisme som diagnose i Danmark. Siden 1. mai samme år har ikke diagnosen vært i bruk i Danmark. Nedenunder finner du en artikkel Anders Sørensen skrev i tidsskriftet Nordisk Sexologi året etter.
Se også saken “Danmark fjerner SM som diagnose

Nordisk Sexologi nr 14 1996, side 250-254.

Synspunkt
Unnskyld forstyrrelsen,
men virkeligheten har forandret seg!!!

av Anders Sørensen, formann i Det Sorte Selskab

Relativt direkte oversettelse til norsk ved Svein Skeid

Jeg har gjennom en del år abonnert på Nordisk Sexologi fordi jeg finner det interessant å følge med på hva profesjonelle sexologer formidler av kunnskap til hverandre.

Dessverre er jeg ikke blitt imponert, inspirert eller har kunnet dra nytte av den formidlede viten i tidsskriftet i min rådgivning og støtte til andre mennesker. Men det kan være som det er. Det verste er at man som alminnelig innbygger ikke kan finne kunnskap i sin søken etter seksuell identitet, spesielt når det dreier seg om en seksualitet som går ut over det “normale”.

Jeg vil her avgrense min kritikk til utelukkende å omhandle det område som jeg kjenner mest til; sadomasochisme, eller erotisk dominans, som vi i Det Sorte Selskab kaller det.

Min personlige erfaring strekker seg tilbake til sommeren 1966, da jeg som 10-åring begynte å få fantasier om erotisk dominans, til jeg som voksen hadde et så stort behov for informasjon om min seksualitet, at jeg søkte medlemskap i SMil i 1987.

Her ble jeg formann for SMil i København et snaut år, før jeg sammen med andre mennesker startet Det Sorte Selskab høsten 1989. Min erfaringsperiode er altså 30 år med varierende viten. Men spesielt de siste 9 år har jeg gjennom mine foreningsmedlemsskap fått en både dyp og bred innsikt i hva erotisk dominans kan være. Min personlige kontaktflate har vært 3-4000 brev og et mer eller mindre personlig kjennskap til ca 250 mennesker gjennom Det Sorte Selskab i løpet av de siste 9 år. Jeg vil derfor i all beskjedenhet beskrive min innsikt i erotisk dominans som god.

Det karakteristiske gjennom de siste 15 år har vært at, mens “grasrot-sexologien” via de forskjellige foreninger har utviklet ny viten, avdramatisert myter, visualisert og beskrevet SM-seksualitetens utrolig vidtfavnende spektre, så har den etablerte vitenskap stått stille; ja jeg har inntrykk av at den profesjonelle sexologiverdenen ikke har forandret sin innsikt og forståelse av erotisk dominans siden Krafft-Ebing navnga seksualiteten i 1890.

Den etablerte vitenskap tar fremdeles sitt utgangspunkt i den viten som ble oppsamlet på slutten av 1800-tallet, og begynnelsen av 1900-tallet, og man bruker fremdeles de samme ord og begreper fra den tid i sin beskrivelse av dagens seksualitet.

Så er det altså jeg sier: Unnskyld forstyrrelsen, men virkeligheten har forandret seg ikke så helt lite siden den gang.

Hvis jeg skulle dra en parallell, så er det umulig å beskrive en Mercedes-Benz produsert i dag, ved å beskrive den første Mercedes som ble produsert (visstnok) 1890. Det er riktig at man ikke kan sammenligne biler med mennesker. Men mennesker er, liksom biler, ikke statisk i sin utvikling. Mennesker har forandret seg i sin seksualitet, kultur og kjønnsrollemønstre.

Det har skjedd en utvikling blant annet på de nevnte områder, endog ganske dramatisk, og spesielt siden slutten av 1960-tallet til i dag. Ikke desto mindre tar dagens vitenskap utgangspunkt i de psykologer som for 70-100 år siden forsøkte å beskrive menneskets psykologi ved å bruke det menneskemateriale de hadde for hånden, nemlig det frusterte bedre borgerskap som kunne betale. Det er min bestemte oppfatning, at dagens dansker ikke har mye til felles med disse mennesker. Allikevel må jeg konstatere at datidens ordvalg, begrepsoppfatning og den derav følgende normalitetsoppfatning av seksualiteten fremdeles benyttes. Det er ord og begreper (1) som seksuell avviker, seksuelle avvikelser, pervers handling, den avvikende, den perverse seksualitet, seksuelle feilutviklinger og den perverse. Men det er kun småtingsavdelingen. For det er langt verre når man i all verdens litteratur beskriver mennesker med interesse for erotisk dominans, for å være uten selvrespekt, uten egenverd, at det er snakk om aggresjon, at det ikke er kjærlighet til det andre menneske som er drivkraften, eller at man ikke kan føle ømhet for partneren osv.!

Dette er så verdensfjernt som det overhodet kan bli. Det kan godt hende at behandlersystemet blir presentert for noen mennesker, som har psykiske problemer med å omgås andre mennesker og derfor reagerer uakseptabelt overfor sine partnere. Men det betyr ikke at den etablerte vitenskap har rett til å beskrive alle mennesker med den form for seksualitet i de uakseptable vendinger som er tilfelle. Man beskriver jo f.eks. ikke heteroseksuelle menns adferd med utgangspunkt i en beskrivelse av grove voldtektsforbrytere. Men det gjør den etablerte vitenskap, når temaet er sadomasochisme, og det i en forenklet, unyansert og karikert beskrivelse. Det er ganske enkelt uakseptabelt, og psykologien har som vitenskap, med sine gammeldagse begreper, isolert seg fra den virkelighet den påberoper seg å kunne beskrive.

Dessverre er det lite som tyder på at det er forandringer på gang. Tvertimot må jeg si. Da jeg skrev et brev til sundhedsminister Yvonne Herløv Andersen, der jeg ba henne slette sadomasochisme fra sykdomsregistreringen, fikk jeg et veldig positivt svar fra henne, der hun ga uttrykk for at seksuell preferanse er et helt privat anliggende, og at hun derfor ville be Sundhedsstyrelsen om å slette sadomasochisme fra den danske sykdomslisten.

Ja, slik skjedde det, på tross av Sundhedsstyrelsen og en rekke leger rundt om i landet. Faktisk kom det noen forbløffede kommentarer. Blant annet ville legene ikke lenger henvise til den danske sykdomslisten, men i stedet til den internasjonale liste (2), og derved kunne man fortsette som før.

Keine Hexerei, nur Behändigkeit! Ikke noe med å gå inn i en dialog om, hvorfor en lang rekke dansker ikke ønsker at legevitenskapen skal betrakte deres seksualitet som en sykdom. Nei da! “Lobbyvirksomhet overfor det politiske system fra interesseorganisasjoner”, lød de beklagende reaksjoner fra legeverdenen. (3) Ikke noe spørmål om ikke virkeligheten hadde forandret seg, og om ikke oppfatningen i samfunnet overfor seksualiteten hadde endret seg.

Bakgrunnen for den konservative oppfatning av seksuelle preferanser skal som nevnt søkes i den gammeldagse vitenskapelige oppfattelse av seksualitet. Når det ser ut som om det ikke er særlig mange mennesker som praktiserer en form for seksualitet, så kalles den for en perversjon. En betraktning som i samfunnet stort sett gjelder seksualitet. I alle andre av livets gjøremål og interesser hylles det spesielle; her er det opp til hver og én dersom man foretar seg noe som er utenom normen. La meg komme med et par eksempler.

I Danmark bor det ca 5,2 millioner mennesker. Tar vi et meget forsiktig anslag og sier at kun én prosent av befolkningen aktivt, med jevne mellomrom utfolder seg seksuelt på en måte der erotisk dominans inngår, så dreier det seg om 52.000 mennesker i Danmark. Hvis tallet er fem prosent (4), så er det snakk om 260.000 mennesker. I stort sett alle andre livsutfoldelser vil 52.000 mennesker være mange mennesker, og ville aldri bli kalt for minoritet eller perversitet bare fordi de ikke er flere. For eksempel ville 52.000 pensjonister foran Chistiansborg, som demonstrerte for høyere pensjon, bli betegnet som en folkebevegelse. Man beskriver heller ikke nedlatende den danske befolkning som en minoritet eller et avvik, selv om de i antall utgjør ca 30.000 personer. Det samme gjør seg gjeldende for piloter, profesjonelle “frømænd”, brannmenn, sykkelryttere etc.

Dersom fjellklatring var en seksuell variant, ville, utifra den freudianske teori, personer som dyrker denne sportsgren, bli betegnet som selvdestruktive, dødsfikserte og perverterte individer. Dette hindrer allikevel ikke tv i å sende timeslange overføringer der personer gjennomleve store pinsler for å bestige den ene umulige fjelltopp etter den andre.

Jeg vil anta at såfremt det å praktisere erotisk dominans hadde samme skades- og dødsstatistikk som rallykjøring og boksing, så ville det komme en lov som forbød denne seksuelle variant. Det ville også skje dersom B.T. og Ekstra Bladet kunne fylle sine forsider med budskapet om at man fikk like mange brudd- og leddbåndskader ved å praktisere erotisk dominans, som man får i idretter som fotball, håndball og badmington. Det kan de heldigvis ikke, men den alminnelige oppfatning er, at erotisk dominans er en farlig seksualitet med lakk, lær, mansjetter, pisker mv. Men ingen personer er døde av disse aktiviteter. Det finnes enkelte eksempler på at personer har fått hjertestopp under praktisering av erotisk dominans på grunn av opphisselse og/eller fysisk aktivitet. Men det gjør folk også når de ser en spennende fotballkamp på tv eller løper maraton. Men det er tydeligvis ikke så interessant mediemessig.

Mange mennesker har i kraft av blant annet SMils seriøse grasrotsexologi gjennom mer enn 15 år (selv om jeg ikke er enig i alle SMils betraktninger) og Det Sorte Selskab, funnet ut at den vitenskapelige og sensasjonspregede mediefremstilling av erotisk dominans dels ikke stemmer på dem selv, og heller ikke på andre mennesker de møter i ulike foreninger og på åpne arrangementer. Det som har skjedd i de siste 15 år er, at flere og flere mennesker står åpent fram og sier at de også er tiltrukket av erotisk dominans. Dette har fått ansikter, ansikter som man respekterer (f.eks. Anne Linnet), fordi de har en ærlighet og en åpenhet til de mange, mange spørsmål som naturligvis reiser seg når tingene ikke er, som vi som norm i samfunnet sier at de skal være.

Såfremt utviklingen fortsetter i samme tempo de neste 15 årene, så vil danske sexologer i samfunnet fremstå på likefot med den engelske forening som hevder at jorden er flat, og som stadig argumenter for dette. En alvorlig og åpenhjertig revurdering av de grunnleggende teoretiske vurderinger av erotisk dominans må snart finne sted, og gjerne sammen med de foreninger som i dag har kunnskap på området. For slik situasjonen er i dag, vil jeg ikke anbefale et menneske å henvende seg til en psykolog å fortelle om den delen av sin seksualitet som omhandler erotisk dominans. Dertil har det etablerte behandlingsapparat ingen oppdatert fordomsfri kunnskap.

De personer som især bruker den etablerte vitenskaps vurderinger, er de krefter i inn og utland, som vil kontrollere menneskers seksualliv gjennom normsettinger via moralske fordømmelser med argumenter hentet fra etablerte sexologer. Både i Danmark og i utlandet gjelder dette den ytterste politiske høyrefløy, visse rabiate venstreorienterte kvinnebevegelser, samt en del kristelige retninger.

I Danmark arbeider SMil og Det Sorte Selskab med full kraft for å imøtegå myter og fordommer om erotisk dominans. Flere og flere mennesker får kjennskap til grasrotsexologiens budskap om hva erotisk dominans blant annet kan være, og flere og flere mennesker finner ut at de også tenner seksuelt på denne preferansen. Jo flere mennesker som etterhvert åpent erkjenner overfor familie og arbeidskolleger at de hygger seg med denne delen av seksuallivet, desto større åpenhet og toleranse vil det bli, dels overfor erotisk dominanse, men også i forhold til andre seksuelle variasjoner.

Det hadde være fint om psykologer og sexologer i Danmark og Norden ville starte et konstruktivt samarbeid. Mange mennesker som henvender seg til de to sm-foreningene, har mange andre problemer enn seksuallivet, men skylder ofte på sex-livet. Det ville være bra om man kunne henvise disse mennesker til en profesjonell for å oppnå en helhet i disse menneskers liv. Foreningene er ikke i stand til å ta seg av slike problemer. Vi kan til en viss grad hjelpe personer med spørsmål relatert til erotisk dominans. På den annen side vil jeg ikke henvise noe menneske til det etablerte behandlingsapparatet med de holdninger og vurderinger som er fremherskende i dag. Å bli stemplet som syk, kun fordi man tumler rundt med noen problemer, er for stor risiko, med alle de samkjøringer av registre som finnes i dagens Danmark.

Spørsmålet er om de danske sexologer vil være med på å avlive myter, eller om de heller vil sitte tilbake på den flate jord og pleie de freudianske teorier sammen med nymoralistene?

I mellomtiden vil vi andre nyte livet i hjemmet, i våre foreninger og snakke med befolkningen. Alle tre ting er faktisk spennende, men “der bliver tabt nogle mennesker på gulvet”.

Diagnoseutvalget ReviseF65: Virksomhet 2004-2006

Til LLHs Sentralstyre/ Landsstyremøte/ Landsmøtet 10.-11. juni i Oslo
Sak 4: Landsstyrets beretning

Ad Diagnoseutvalget ReviseF65
Beretning for landsstyrets virksomhet i perioden 7.6.2004 – 10.5.2006

Oslo 6. juni 2006

Undertegnede ber herved om at nedenstående rapport legges til Landsstyrets beretning om Diagnoseutvalget Revise F65 og at setningen: ”Utvalget har hatt liten aktivitet i inneværende periode”, strykes.

Jeg viser til telefonsamtale med Trine Elvebakken i dag tirsdag 6. juni kl 1730.

Jeg må si jeg ble ganske paff da jeg ved en tilfeldighet oppdaget Beretning for landsstyrets virksomhet i perioden 7.6.2004 – 10.5.2006 på internett ved et Google-søk på ordet ”sadomasochisme”.
www.llh.no/filestore/Landsstyretsberetningforperioden04-06.pdf

Riktignok har både Reidar og jeg vært syke deler av landsstyreperioden, jeg etter mors død, og Reidar etter at han trakk seg fra sentralstyret. Men det betyr ikke at all virksomhet i Diagnoseutvalget har ligget død, snarere tvert imot.

Dette fremgår av rapporten Diagnoseutvalget sendte til sentralstyret og landsstyret 24. mars 2006 www.revisef65.org/10aar.html
Rapporten dekker hele perioden siden Diagnoseutvalget fikk sitt mandat i 1998/1999.

Nedenstående er bare en del av innsatsen i inneværende landsmøteperiode. Å beskrive dette som “liten aktivitet i inneværende periode” er, ved siden av at det er uriktig, svært ødeleggende for Diagnoseutvalgets renommé og videre arbeid, ikke minst fordi landsstyrets beretning er tilgjengelig for almenheten via internett.

Vi ber herved om at nedenstående rapport inkluderes i Beretning for landsstyrets virksomhet i perioden 7.6.2004 – 10.5.2006 både på internett og i trykt form.

Med vennlig hilsen Svein Skeid,
leder i Diagnoseutvalget Revise F65

 

KORT SAMMENDRAG

I landsmøteperioden 7.6.2004 – 10.5.2006 har Diagnoseutvalget ReviseF65 i samsvar med sitt mandat dokumentert det faglige grunnlag for videre arbeid, hvilket 31. mai 2006 ble publisert i verdens kanskje mest anerkjente homotidsskrift, the Journal of homosexuality. Lillesøster Norge har i landsstyreperioden fått storesøster Tyskland med sine 80 millioner mennesker til å kopiere vårt diagnosearbeid og arbeide mot samme mål som oss. Diagnoseutvalgets fagfolk har i landsstyreperioden fått verdens ledende psykiatere i tale og som det mest profilerte nettstedet for sm/fetisj-befolkingen i Norge blir www.reviseF65.org sitert og bidrar vesentlig til artikkel(serier) om fetisj/sm, blant annet i form av fire sm/fetisj-artikler i Dagbladet 26. mars til 16. april 2006.

Etter at rapporten ble oversendt 24. mars har SMia og Diagnoseutvalget spilt inn tv-dokumentar om diagnosearbeidet som blir ferdig redigert før LLHs landmøte finner sted. Vi har reagert skriftlig overfor diskriminering fra Arbeiderpartiet på selveste første mai (www.revisef65.org/1.mai_2006.html), og vi har hatt et viktig møte med Arbeiderpartiets homonettverk om den videre politiske delen av vårt arbeid (se virkemidler under).

DIAGNOSEUTVALGETS MÅL OG MANDAT SLIK DET FREMGÅR AV LLHS PLATTFORM, ARBEIDSPROGRAM OG LANDSSTYRETS MANDAT AV 03.10.1998:

MANDATETS MÅL: På sikt er det ambisiøse målet å fjerne ufaglige og stigmatiserende sm- og fetisjdiagnoser fra WHOs og norske helsemyndigheters ICD-lister.

MANDATETS VIRKEMIDLER:
1) Menneskerettslig og faglig kompetanseutvikling
2) Menneskerettslig og faglig kunnskapsdatabase på internett
3) Skape forutsigbare arbeidsforhold og øke takhøyden innad i homo- og sm-bevegelsen
4) Synliggjøring, holdningsdanning og kunnskapsformidling innad og utad
5) Nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt, blant annet få andre land til å starte tilsvarende arbeid
6) Faglig og seksualpolitisk støtte fra organisasjoner og miljøer
7) Arbeid overfor politiske helsemyndigheter

DIAGNOSEUTVALGETS ARBEID I LANDSSTYREPERIODEN 5.6.2004 – 10.5.2006

Journal of homosexuality

31.5.2006: I landsstyreperioden er viktige sider av Diagnoseutvalgets mandat oppnådd i form av faglig og menneskerettslig dokumentasjon på hvorfor de stigmatiserende sm- og fetisjdiagnosene må fjernes (jfr landsmøtevedtak 2000). 31. mai 2006 ble dette materialet publisert i the Journal of Homosexuality (dobbeltnummer om SM: Vol. 50, 2/3)).
https://www.haworthpress.com/journals/jdispresults.asp?sid=39MA6KALRAJP9PFHHJ5B02W33S3DF952&sku=J082
(mandatets punkter 1,4 og 5).

“Ledende autoriteter”

2006: Artikkelen publiseres i løpet av året parallellt i Haworth-boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” der artikkelforfatterne Skeid og Reiersøl på bokomslaget fremheves som “ledende autoriteter på området”. www.haworthpress.com/store/product.asp?sid=ECQ6A4851X9C9LXDJP0JD300C0WUD8VB&sku=5794&AuthType=4
(mandatets punkter 1,4 og 5).

Tyskland starter diagnosearbeid

29.10.2004. Tyskland, med sine 80 millioner innbyggere, har i landsstyreperioden sluttet seg til Revise F65 sitt arbeid i regi av den tyske BDSM-organisasjonen BVSM e.V, etter at Diagnoseutvalget holdt møter og foredrag for 30 sm-aktivister i Berlin 3.-5. september 2004 (i samsvar med mandatets punkter 2, 4 og 5).
www.sm-news.de/menu.php?link=news&newsid=2092 (29.10.2004)
www.bvsm.de/index.php?id=151&backPID=118&tt_news=39 (4.1.2005)

“Aktiv og synlig gruppe” (mandatets punkter 1, 2, 3 og 4)

Diagnoseutvalget ReviseF65 er, blant annet via nettsiden www.reviseF65.org, i løpet av inneværende landsstyreperiode blitt “den mest aktive og synlige gruppa som jobber med seksualpolitikk og menneskerettigheter i forhold til sadomasochister og fetisjister i Norge” (blant flere kilder: sitat fra Wikipedia www.wikipedia.org/wiki/ReviseF65). Et Google-søk 4.6.06 gir for eksempel “Revise F65” 5100 treff, “LLH-Oslo” 1770 treff og Norges største SM-organisasjon “SMil-Norge” 756 treff. Dette skyldes kontinuerlig oppdatering (www.revisef65.org/updates.html) i landsstyreperioden og oversettelse til et titalls språk, siste tilskudd var oversettelse til italiensk 29. mars 2005.
www.manettematte.org/modules.php?name=News&file=article&sid=366&mode=&order=0&thold=0

Kunnskapsdatabase (mandatets punkter 1, 2, 3 og 4)
www.revisef65.org/updates.html

I landsstyreperioden er flere artikler produsert og publisert på nettsidene av faglig og menneskerettslig betydning for diagnosearbeidet:
7. november og 29. desember 2004 kom Diagnoseutvalgets unike artikkel med case-materiale om vold mot og diskriminering av fetisj/sm-befolkingen i norsk og engelsk språkdrakt (www.revisef65.org/diskriminering.html) som allerede refereres i fagtidsskrifter (www.sexologinytt.se/2_05/4.htm). 29. desember kom flere egenproduserte artikler, blant annet om sm-bevegelsens historie og historien om lær/sm-homoer som minoritet i homominoriteten.www.revisef65.org/psykopatologi.html viser at det ikke er mer sykelighet blant sm-ere enn andre folk. www.revisef65.org/antall.html antyder at det finnes 5-10 prosent sm-ere i befolkningen. Diagnoseutvalget betalte over 6000 kroner for å få SINTEF-rapporten som viser at sm- og fetisj-diagnosene, liksom den tidligere homofili-diagnosen, i praksis er sovende – men misbrukes desto mer (lagt ut 9. mars 2005 www.revisef65.org/sintef.html). 28. oktober 2005 kom den diagnoserelaterte artikkelen “SM – myter og fakta” i kjølvannet av sm-debatten på Gaysirwww.revisef65.org/myter1.html. Denne folkeopplysningsartikkelen ble også lagt ut på Gaysir og LLH-Oslo sine nettsider.

Internasjonale kongresser

ReviseF65 var i landsstyreperioden representert med foredrag på to internasjonale psykiatri-kongresser i tillegg tll nasjonale fagkongresser. På nettsidene til den svenske sexologiforeningen, gir Xenu Cronström et grundig referat av diagnose-foredraget til psykiater Reidar Kjær ved den årlige konferansen til The Norwegian Society of Clinical Sexology i Trondheim september 2004.www.sexologinytt.se/3_04/3.htm (www.revisef65.org/firenze.html) (mandatets punkter 1, 4, 5 og 6)
Utvalgets leder har deltatt på to internasjonale menneskerettighetsarrangementer i landsstyreperioden: Møter og foredrag ved Folsom Europe i Berlin 3-5.9.2004 og Kinkfest i London desember 2004 (mandatets punkter 4, 5 og 6).


UTDRAG AV DET ØVRIGE ARBEID, KRONOLOGISK:

2004, 5.-6. juni. Etter 10 års kamp, ble dobbeltminoriteter og diagnosearbeidet til ReviseF65 inkludert i LLHs politiske plattform på landsmøtet i Trondheim (mandatets punkt 3)www.llh.no/Organisasjonen/Dokumenter/filestore/Politiskplattform.pdf

2004, 19. juni. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid holdt tale under åpningen av Skeive Dager i spikersuppa Oslo, hvilket også dannet grunnlaget for en kronikk om seksuelle dobbeltminoriteter i Blikks september-utgave (mandatets punkt 3 og 4).

2004, 19. juni. Som rollemodell og offentlig synlig lærhomse gjennom 25 år har Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid gjort noe med livet til ungdom i komme ut-fasen(e). Møte med “Kristopher” (25) fra Lillehammer på London Pub etter Åpningen av Skeive dager gjorde sterkt inntrykk. I en alder av 11 år var undertegnede eneste offentlige rollemodell og inspirasjonskilde for Kristopher, hvilket hadde avgjørende betydning for hans identitetutvikling (mandatets punkt 3 og 4).

2004, 26. juni. Sammen med byrådsleder i Oslo Erling Lae, delte Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid ut Homo ærespris 2004 på Rådhusplassen i Oslo (mandatets punkt 3 og 4).

2004, December 29. Oversikt over SM-bevegelsens historie lagt ut på Diagnoseutvalget sine nettsider www.revisef65.org/historie.html

2004, December 29. Oversikt over SM/fetisj og homobevegelsen 1886-2005 lagt ut på Diagnoseutvalget sine nettsider www.revisef65.org/homobevegelsen.html

2004, December 29. Sikker, sunn og samtykkende: Et moral-etisk verdigrunnlag for fetisj/sm-bevegelsen, lagt ut på Diagnoseutvalget sine nettsider www.revisef65.org/sikker.html

2005, 29. mars. Diagnoseutvalgets hovedartikkel oversatt til italiensk. I alt er våre nettsider nå oversatt til et titalls språk.
www.manettematte.org/modules.php?name=News&file=article&sid=366&mode=&order=0&thold=0

2005, mai. Lansering av sikrere sex-heftet ”SM- og fetisjsex mellom menn” utgitt av Helseutvalget for homofile i samarbeid med SMia og SLM og støttet av Sosial- og helsedirektoratet. Smia og Diagnoseutvalgets leder satt i redaksjonskomitéen.
www.helseutvalget.no/tpl.html?catid=33

2005, juni. Diagnoseutvalget var en aktiv og synlig del av mangfoldet under Europride i Oslo 2005 der distribusjon /utdeling av vårt ferske sikrere sex-hefte var en viktig del av innsatsen. Bildereportasje på www.revisef65.org/europrideoslobilder.html

2005, 22. juni. SMia-Oslo, som primus motor i Diagnoseutvalget, feirer 10 årwww.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=10627

2005, 23. juni. Diagnoseutvalgets foredrag ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo der viktige kontakter til diagnosearbeidet i Frankrike ble etablertwww.revisef65.org/europrideOsloLecture.html

2005, 27. oktober. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid deltok i paneldebatten ved oppstarten av fetisj/sm-gruppe for lesbiske i regi av LLH på på SinPecado i Oslo.

2005, 13. november holdt ReviseF65/ SMia og SLM foredrag for sexologistudenene ved Høyskolen i Agder.

2005, 8. desember. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid presenterte utvalget på LLHs seminar ved Universitetet i Oslo www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=11112

2006, april. Medarbeiderne hos klinikk Sexologen, med Dagbladets Gro Isachsen i spissen, støtter arbeidet til Diagnoseutvalget Revise F65 i annonser på samtlige av deres nettsiderwww.sexologen.no

2006, 24. april – 10. mai. Innspilling av tv-film om Diagnoseutvalgets og Smia-Oslo sitt arbeid. Opptak blant annet i lokalene til LLHs sentralstyre.

2006, 1. mai. Alle parolene til Diagnoseutvalget fjernet fra Arbeiderpartiets online 1. mai-tog. Reaksjon overfor Ap fra utvalget og SMil-Norge.

2006, 22. mai. Representanter fra LLHs sentralstyre, ReviseF65 og SMil-Norge hadde møte med Kjell Erik Øie og Arbeiderpartiets homonettverk for å meisle ut den videre politiske strategien for diagnosearbeidet.

2006, 31. mai. Svein Skeid og Diagnoseutvalgets psykolog Odd Reiersøls artikkel ”The ICD Diagnoses of Fetishism and Sadomasochism” publiseres i et dobbeltnummer om SM av the Journal of Homosexuality.

2006, 23. juni. Lars Joakim Ringoms SM-dokumentar “lærhomsen” har premiere på Nonna i Grønlandsleiret 23. Filmen får engelske undertekster i løpet av sommeren.

 

Preferanse eller identitet?

Fetisjisme og SM; er det noe vi gjør, eller noe vi er? I forbindelse med at det norske Helsedirektoratet 1. februar 2010 fjernet en rekke diagnoser fra den norske sykdomslista ICD, lanserte direktoratet samtidig begrepet “seksuell identitet” for å beskrive de fem diagnosene som ble tatt ut kodeverket.

Av Svein Skeid, leder i Diagnoseutvalget Revise F65

– Vi mener at det ikke er grunnlag verken i dagens samfunnsnorm eller helsefaglige tenkning for å klassifisere disse diagnosegruppene som sykdom, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (bildet). Ved å utelukke kodene for bruk i Norge ønsker direktoratet å bidra til å svekke en allmenn oppfatning om at enkelte seksuelle preferanser, seksuelle identiteter og kjønnsuttrykk kan sees på som en sykdomstilstander.

Blant fetisjister og sm-ere er det ulike oppfatninger om hvordan hver enkelt opplever sitt ståsted. Noen betrakter sin sadomasochistiske og/eller fetisjistiske interesse som en handling – en lek eller krydder på sex-livet. For andre er de en integrert del av identiteten som verken kan behandles eller velges bort.

Men for presse og media er alt ved det gamle. Da nyheten om friskmeldingen skulle publiseres 2. februar, valgte man bilder som i høy grad fokuserer på redskaper, utstyr og seksuelle handlinger. Dette står i sterk kontrast til innholdet i NTB-meldingen, som utelukkende fungerer av-stigmatiserende overfor en vesentlig seksuell minoritet i det norske samfunnet.

Under mottoet “Ta dagen tilbake”, har undertegnede i flere år prøvd å gi et annet bilde av norske seksuelle minoriteters virkelighet.

Noen av bildene kan du se her: (Alle foto ved Svein Skeid. Kan publiseres fritt hvis du oppgir kilde).

Fotogallerier:
Europride 2005 | Folsom Europe 2004 | Europride 2003 | SM Pride | Europride 2002


Lær og kjærlighet. Galleri:
Europride 2005.

Den nedenstående bildekollasjen viser et utvalg av oppslag i nettavisene i forbindelse med at Helsedirektoratet 1. februar friskmeldte norske seksuelle minoriteter. Bildene fokuserer på det sensasjonelle, i motsetning til tekstene som er avstigmatiserende. Klikk på to ganger på bildet for en større og lesbar versjon.


 

SM-ere og fetisjister ut av diagnoselista – kampen fortsetter!

Den norske friskmeldingen av transvestitter, fetisjister og sadomasochister 1. februar 2010 er kjempet fram av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og bygger på 60 år gamle tradisjoner. Flere av homobevegelsens aller første tillitsvalgte var SM-ere selv om de måtte leve skjult overfor sine egne, akkurat som lesber og homser lenge har vært usynliggjort overfor storsamfunnet.

Av Svein Skeid
L
eder i Diagnoseutvalget Revise F65

Diagnoseutvalgets prisbelønte pionérarbeid startet i 1994 og fikk formelt mandat fra LLHs landsstyremøte november 1997. Arbeidet, som eksplisitt kom inn i prinsipprogrammet i 2004, er bekreftet av LLHs landsmøter i 1996, 1998, 2000, 2002, 2004, 2006 og 2010. Ved siden av LLH, har Revise F65 mandat fra ILGA Europe i 1999 og den europeiske lærhomseorganisasjonen ECMC i 2000. Diagnoseutvalget samarbeider med, og inkluderer helsearbeidere, psykologer, psykiatere og sexologer i tillegg til representanter fra SMil, SMia, SLM og LLH sentralt.

Den norske friskmeldingen er resultat av 16 års informasjons- og lobbyarbeid overfor fagmiljøer, helsepolitikere, homomiljø og befolkningen generelt. I tråd med mandatet, har Diagnoseutvalget dokumentert nasjonalt, internasjonalt og overfor Verdens helseorganisasjon at diagnosene transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme er overflødige, utdaterte, uvitenskapelige og stigmatiserende. Den internasjonale innsatsen førte i 2009 til at Sverige tok bort de samme fetisj- og sm-diagnosene som Revise F65 anbefaler fjernet.

Ikke bare er gruppene nå slettet fra den norske versjonen av sykdomslista ICD, men de er ogsåerklært som ”seksuelle identiteter” på lik linje med andre offisielt aksepterte seksuelle minoriteter. En slik status som likeverdig normalvariant kan være første skritt på veien mot reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og vern mot diskriminering.

Gruppen fetisjister og SM-ere opplever fremdeles reell mangel på rettsvern dersom de våger å synliggjøre sin identitet og kjærlighet. Fetisjister som tar i bruk sin lovfestede ytringsfrihet møtersanksjoner i form av trusler, yrkesforbud, mobbing og utfrysing slik homser og lesber opplevde for 30 år siden. LLHs landsmøte vedtok derfor våren 2010 å følge opp friskmeldingen med tiltak for å inkludere fetisjister og sm-ere i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering.

Dette er høyst påkrevet ettersom sm-lesber og lærhomser som minoritet i minoriteten blir usynliggjort og diskriminert også innad i homobevegelsen. For eksempel er gruppen helt utelatt fra Nova-undersøkelsen i 1999 og påfølgende handlingsplaner. Vi har derfor ikke statistikk på gruppens levekår. Gruppen har dobbel komme ut-problematikk og er antagelig overrepresentert blant annet med hensyn til nysmitte av hiv, alkohol- og rusproblematikk. Fortsatt innsats er derfor påkrevet både nasjonalt og internasjonalt overfor WHO, som for tiden oppdaterer sykdomslista ICD til versjon 11.
Referanser:

Reiersøl, O. (2008). Fetisj og SM-diagnosene i ICD-10. Tidsskrift for norsk psykologforening, juni 2008, vol 45.

Reiersøl, O. og Skeid, S. (2006). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. I P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures. Binghampton, New York: Harrington Park Press.

Helsedirektoratets pressemelding 1.2.2010: www.reviseF65.org/friskmelding.html

Nettstedet til Diagnoseutvalget Revise F65: www.reviseF65.org

Veien videre etter friskmeldingen

Veien videre etter friskmeldingen
Kunngjøringen mer enn bare en friskmelding!

Friskmeldingen av fetisjister og sm-ere som ble kunngjort av Helsedirektoratet 1. februar 2010, inneholder en godt skjult ”bonus”, et par tilleggsgevinster som ikke umiddelbart er så lett å oppdage, men som SMia og Diagnoseutvalget har lobbet myndighetene gjennom mange år for å få til.

Av Svein Skeid

Nå som vi er offisielt friskmeldt i Norge etter 16 års kamp, fikk jeg spørsmål av journalister og SMil-medlemmer: “Hva skal du kjempe for nå da?” “Hva skal Diagnoseutvalget gjøre nå som vi er friskmeldte?”

Nye muligheter åpner seg

Etter å ha tenkt meg litt om, svarte jeg: Friskmeldingen åpner nye muligheter. Det er nå jobben begynner! Dessuten har vi et internasjonalt mandat. Vi har allerede levert omfattende dokumentasjontil Verdens helseorganisasjon i Geneve med det mål at de også på sikt skal endre sine diagnoser.

Seksuell minoritet

Ved friskmeldingen 1. februar, slo Helsedirektoratet samtidig for første gang fast at fetisjister og sm-ere er “seksuelle minoriteter” på linje med lesbiske, homofile, bifile og transepersoner. De seksuelle minoritetene som handler om samtykke mellom voksne mennesker.

Seksuell identitet

Dessuten benyttet Helsedirektoratet for første gang begrepet “seksuelle identiteter” på lik linje med “seksuelle preferanser” som betegnelse på sm/fetisj-gruppen.

Disse to endringene ser SMia og Diagnoseutvalget på som vesentlige fremtidsrettede fremskritt og en viktig “bonus”, noe vi har oppnått i tillegg til selve friskmeldingen.

Ved offentlig å introdusere begrepet “seksuell identitet”, tar direktoratet høyde for at sm og fetisj for mange handler om noe dypt personlig som verken kan behandles eller velges bort. SM handler kanskje like mye om hvem vi er, som hva vi gjør.

Den massive pressedekningen i forbindelse med friskmeldingen illustrerer dette. Mens nyhetsmeldingen fra NTB var nøktern, saklig og avstigmatiserende, så signaliserte de redaksjonelle bildene noe sensasjonelt, spektakulært, for ikke å si vulgærpornografisk. Her har både SMil og Diagnoseutvalget en stor utfordring i å vektlegge respekt, tillit, kjærlighet, osv. også billedmessig. Fokusere menneskene i hver ende av pisken og mennesket bak fetisjen.

Som ”offentlig anerkjent seksuell minoritet” kan det etter friskmeldingen være lettere også for SMil Norge å bli inkludert i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering, problemer som kan tilta ettersom flere velger å leve åpent i kjølvannet av friskmeldingen.

Friskmeldingen gjør det mulig å jobbe for at lærebøker og oppslagsverk fremstiller ulike seksuelle identiteter som likeverdige normalvarianter, slik at ikke det første ungdom ser når de oppdager sin legning eller interesse, er at fetisj og sm dreier seg om sykelige avvik.

Dessuten kan fjerningen av diagnosene etter min oppfatning forebygge et backlash og demme opp for seksualfiendtlige krefter ved å danne en motvekt overfor motkrefter som roper på sensur og for eksempel vil forby privat besittelse av sm-bilder, slik vi ser i USA og Storbritannia.

Sist, men ikke minst, så må vi hindre at diagnosene blir gjeninnført! Det er en potensiell fare for at diagnosene som Helsedirektoratet fjernet 1. februar 2010 blir gjeninnført når Norge en gang i fremtiden skal oversette ny internasjonal ICD-11 til norsk. Det er ikke sikkert at internasjonal ICD-11 vil gå like langt som Norge, Sverige og Danmark har gjort. En direkte oversettelse av ICD-11 til norsk kan derfor bli et tilbakeskritt i forhold den reformen som Norge nå har gjennomført.

 

 

Se også:

Fra samfunnsfiende til friskmeldt

Leder i SMia og Diagnoseutvalget Svein Skeid (bildet) oppsummerer de store holdningsendringene som har skjedd fra norske helseautoriteters side i løpet av de femten årene som diagnoseutvalget har drevet informasjonsarbeid.

Her finner du kronologisk oversiktover arbeidet gjennom 15 år (engelsk tekst).

Se også:

Friskmeldingen fra Helsedirektoratet 1.2.2010.

Faglig grunnlag for friskmeldingen på norsk ogengelsk.

The Law Commission

The British Law Commision says no to SM discrimination

An official appointed British Law Commission in 1995 came to the conclusion that SM or sadomasochism, short of causing serious or permanently disabling injury, should be no crime between consenting adults. After the 1993 Spanner verdict, Britain has been alone in Europe to criminalize safe, sane and consensual SM sex.

By Svein Skeid

The director of the civil rights group Liberty, John Wadham, welcomes the document, according to The Pink Paper 22. December 1995. – Under the Law Commission’s new proposals, he said, the Spanner men would never have been prosecuted.

The Commission’s document contains the most wideranging and detailed official survey ever conducted into SM activities. It includes evidence from a wide section of legal, medical and public opinion, and a number of women’s organizations stressing the importance of adult consent independant of religious, spiritual, athletic or sexual SM purpose.

Professor of Law, David Feldman, widely cited in academic literature and by international courts, say in the consultation paper paras 10.46, that:

“In his view the interest (whether public or private) in allowing people to express their sexuality, which forms a fundamental part of a person’s personality, is no less important than the interest in allowing people to pursue sports. Sport is fun, but sex for many people is more than fun: it is a form of selfexpression.”

Feminists Against Censorship’s Avedon Carol, (paras 10.51) commented on a Spanner seminar at the ICA on March 10 1994 that “prosecuting consenting SMers was not going to help the victims of real violence” and contrasted the resources spent on prosecuting the Spannermen with the lack of police interest in charging women-batterers.

Criminalisation and false reports on innocent people weakens the credibility of real victims of violence. This is not in the interest of women.

As with other assaults, women also seem to suffer the most violence because of their sexual SM orientation, love or selfexpression. More than one third of leather women have experienced harassment, persecution or physical assault – – much of this executed by other women. Within the women’s community, over half (56%) of the 539 lesbian and bisexual women surveyed experienced discrimination, harassment, or physical assault from other women because of their participation in consensual SM. (The “Jad Keres Report” 1994.). “The NCSF Violence & Discrimination Survey 1998 found that 1/3 of over 1000 leather/fetish/SM persons surveyed suffered violence, discrimination and persecution — losing their job or even their children because of their sexual lifestyle and identity.

Also the experiences of the norwegian SM support group Smia-Oslo show that several of ourfemale members haved tried to commit suicide because of bashing, harassment and discrimination from other lesbians and the society.

The 1995 Law Commission evaluated the infliction of consensual pain and roleplay in religion, sport and sado-masochism, and found no reason to legally discriminate people because of their sexual SM orientation. They will apply the same age limit to activities involving the infliction of pain-creating injury for the purposes of religious mortification or for spiritual motives as to similar activities for the purposes of sexual gratification.

According to the Times, the UK government is considering rewriting the 130-year-old “offences against the person” laws which were used to prosecute the Spanner SMers, based on The Law Commission’s recommendations.

SM Gays in Pink Paper welcomed the report, but said they would continue to press for the proposed age of consent to be lowered to 16.

The Law Commission report notes that SM sex acts are “engaged in by large numbers of people, many of whom are utterly respectable,” and that there are many more heterosexual people quietly having SM sex in the suburbs than there are gay leather men in London clubs.” They include a considerable number of politicians, lawyers and judges.

The Law Commission is an official Government body that produces among other things Consultation Papers about particularly difficult or unclear areas of the Law. The Law Commission reports are intended to clarify the situation and are used by Politicians to help them draw up future Parliamentary Bills in the particular area of concern. When the Law is clarified by a change of Law it is usually in line with the recommendations of The Law Commission Consultation Papers. It therefore follows that The Law Commission recommendations are most important in the formulation of English Criminal Law.

 

KVINNER OG SM

SM, dominans, bondage og håndjern
– 22 prosent har praktisert SM

Av Svein Skeid

Samlivsterapeut Eva Mohn og sosionom Frida Kahlisto har spurt 980 kvinner i alderen 18-84 år om deres seksuelle fantasier, og samlet noen av resultatene i boken «Venus» utgitt i november 2005. Og selv om utvalget ikke var representativt, mener forfatterne å kunne trekke i hvert fall en klar konklusjon:

Kvinner ser ut til å ha et rikt fantasiliv. Av de nærmere tusen kvinnene vi spurte, var det bare en som oppga at hun ikke hadde en eneste fantasi. Og mange av drømmene var dristige og vulgære, sier Mohn.

«Vanlig sex» i ulike settinger var naturlig nok den mest brukte fantasien, sammen med bruk av sexleketøy i ulike varianter. Deretter fulgte oralsex, trekant med to menn og en kvinne, fantasier om store peniser og om å bli tatt bakfra.

Det mest overraskende var nok at såpass mange hadde fantasier knyttet til dominans og underkastelse. Seksti prosent av de spurte kvinnene hadde voldtektsfantasier. Men dette handler selvfølgelig om den trygge voldtekten, et rollespill der kvinnen ikke har ansvar for den seksuelle aktiviteten, men lar mannen være de aktive, sier Kahlisto.

LES MER PÅ:
www.dagbladet.no/magasinet/2005/11/12/449115.html

41 prosent av kvinnene i undersøkelsen har fantasert om SM.
22 prosent har gjennomført det.

32 prosent av kvinnene i undersøkelsen har fantasert om dominans.
15 prosent har gjennomført det.

53 prosent av kvinnene i undersøkelsen har fantasert om bondage.
39 prosent har gjennomført det.

53 prosent av kvinnene i undersøkelsen har fantasert om håndjern.
41 prosent har gjennomført det.

Samlivsterapeut Eva Mohn og sosionom Frida Kahlistos sendte ut et spørreskjema om seksuelle fantasier til alle kvinnene de kjente. Disse sendte igjen skjemaet videre til andre. Totalt ble det 980 svar fra kvinner i alderen 18-84 år – med hovedvekt på aldersgruppa 23-45 år.

Størrelsen på sm/fetisj-populasjonen

Paraden under Oslo pride 2008. Foto: Svein Skeid

Størrelsen på fetisj/BDSM-befolkningen

 

 

 

 

 

BELGIA:

7.6% av befolkningen identifiserer seg selv som BDSM-ere og noe BDSM-interesse ble funnet i 70% av befolkningen!

Dette er konklusjonen fra en belgisk undersøkelse publisert i The Journal of Sexual Medicine i 2017.

Holvoet L, Huys W, Coppens V, et al. Fifty Shades of Belgian Gray: The Prevalence of BDSM-Related Fantasies and Activities in the General Population. J Sex Med 2017;14:1152–1159.

”Undersøkelsen tyder på en høy andel BDSM-interesse i befolkningen, hvilket er et sterkt argument mot stigmatisering og sykeliggjøring av denne gruppen”, fremhever forskerne.

46,8% av respondentene (N=1027) hadde praktisert minst én BDSM-relatert aktivitet og ytterligere 22% hadde fantasier om det. 12,5% praktiserte BDSM regelmessig. 26% var interessert i BDSM og 7,6% definerte seg selv som BDSM-ere.

Antallet som identifiserte seg selv som BDSM-utøvere (7,6%) stemmer godt overens med funnene til Bakker and Vanwesenbeeck (2006), som fant at 7% av befolkningen var selv-identifiserte BDSM-ere (Bakker F, Vanwesenbeeck I. Seksuele gezondheid in Nederland 2006. 1st ed. Deft, Netherlands: Eburon; 2006).

Undersøkelsen ble utført fra februar til mars 2017. Invitasjon ble mailet til 8041 personer av gallup-instituttet iVox (Leuven, Belgium), som har et panel av 150.000 belgiere som representerer et gjennomsnitt av befolkningen. Av de 8041 inviterte, åpnet 2764 undersøkelsen (34,4% respondenter), hvorav 1027 fullførte undersøkelsen, hvilket utgjør 1737 som ikke fullførte og 5277 som ikke svarte.

Lien Holvoet, MD, Wim Huys, MSc, Violette Coppens, MSc, PhD, Jantien Seeuws, MSc, Kris Goethals, MD, PhD, Manuel Morrens, MD, PhD. in The Journal of Sexual Medicine p 1152, July 9, 2017.

http://www.jsm.jsexmed.org/article/S1743-6095(17)31318-8/fulltext

 

 

CANADA/QUEBEC:

FETISJISME OG BDSM ER VERKEN ATYPISK, UVANLIG ELLER AVVIKENDE

De to forskerne Christian C. Joyal, Ph.D. og Julie Carpentier, Ph.D. (bildet) ved Université du Quebec à Trois-Rivières, Departement de Psychologie, publiserte i 2016 studien “The Prevalence of Paraphilic Interests and Behaviors in the General Population: A Provincial Survey” i The Journal of Sex Research.

Funnene motsier den amerikanske sykdomsmanualen DSM-5, ettersom flere lovlige seksuelle interesser og praksiser som anses som avvik i psykiatrien, faktisk er ganske vanlige i befolkningen. Joyal and Carpentier fant det uriktig å klassifisere lovlige seksuelle preferanser som fetisjisme og BDSM som parafilier, ettersom de verken er atypiske, uvanlige eller avvikende.

Her er noen resultater om samtykkende ”parafilier”:

Joyal og Carpentier fant at 46.3% av respondentene (N=1040) hadde ønske om å praktisere en eller annen type fetisjisme og 22.8% hadde praktisert fetisjisme “noen ganger eller ofte”.

23.8% hadde ønsker om masochisme og 13,7% hadde praktisert masochisme noen ganger eller ofte.

7.1% hadde ønsker om å praktisere seksuell sadisme og 3,2% hadde praktisert sadisme noen ganger eller ofte.

Studien ga også ytterligere støtte (for eksempel Richters et al., 2008) for å avvise det vanlige synet at spesielt sadomasochisme er forårsaket av traume eller overgrep i barndommen.

Studien støtter også Khar (2008) and Brenot (2012) om at spesielt masochistiske submissive kvinner er de mest fornøyde, motiverte og aktive seksuelt.

Joyal sier til nettstedet Eurekalert at ”Vi har grunn til å anta at denne undersøkelsen basert på Quebecs befolkning like gjerne avspeiler forholdene i Nordamerika og Europa”.

Respondentene ble valgt ut og intervjuet av tre kvinnelige intervjuere fra det uavhengige firmaet The Bureau of Professional Interviewers (http://www. bip-sondage.com) mellom 9. august og 8. september 2014. Data ble samlet fra 1040 voksne mellom 18 og 64 år som var representative for befolkningen i Quebec-provinsen.

Christian C. Joyal & Julie Carpentier (2017):

The Prevalence of Paraphilic Interests and Behaviors in the General Population: A Provincial Survey. The Journal of Sex Research, Feb;54(2):161-171. DOI: DOI: 10.1080/00224499.2016.1139034. Epub 2016 Mar 3.

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00224499.2016.1139034

https://www.eurekalert.org/pub_releases/2016-03/uom-qst030816.php

Richters, J., De Visser, R. O., Rissel, C. E., Grulich, A. E., & Smith, A. (2008). Demographic and psychosocial features of participants in bondage and discipline, “sadomasochism,” or dominance and submission (BDSM): Data fra en nasjonal undersøkelse. Journal of Sexual Medicine, 5 (7), 1660–1668. doi:10.1111/j.1743-6109.2008.00795.x

Khar, B. (2008). Who’s been sleeping in your head? The secret world of sexual fantasies. New York, NY: Basic Books.
Kinsey, A. C., Pomeroy, W. B., & Martin, C. E. (1948). Sexual behavior in the human male. Indianapolis: Indiana University Press.

Brenot, P. (2012). Les femmes, le sexe et l’amour: 3000 femmes témoignent [Women, sex, and love: Report from 3,000 women]. Paris.

 

 

Høye tall for bondage- og smerte-leker blant unge kvinner og menn. Norsk undersøkelse av Bente Træen fra 2015.

Bondage

Nesten halvparten av unge, norske kvinner kan tenke seg å bli bundet opp i en frivillig sexlek. Tilsvarende tall for menn er 44 prosent.

Bente Træen. Foto:Terje Bringedal, VG.

Tallene kommer frem i en upublisert studie gjennomført av professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, Bente Træen. Studien omfatter 568 unge voksne mellom 18 og 29 år, i et representativt utvalg.

Dominans og underkastelse

Ifølge studien er det også relativt mange som kan tenke seg å bli seksuelt stimulert av leker som involverer dominans og underkastelse. 38,6 prosent av kvinnene og 28,4 prosent av mennene kunne tenke seg det.

Bondage i praksis

Ganske mange har også allerede prøvd sexlek som innebærer å bli bundet opp. Nærmere bestemt 21 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene.

Smerte

På spørsmål om de kunne tenke seg å bli seksuelt stimulert av å bruke dominans/ underkastelse/smerte etter overenskomst, svarer 14,9 prosent av mennene, og 18,8 prosent av kvinnene ja.

Kilde: VG 11.2.2015:

https://www.vg.no/rampelys/film/i/5xbLz/pisken-og-haandjernene-har-inntatt-norske-soverom-andrea-er-dominant-og-studerer-bdsm-sex-bra-for-psyken

 

 

Kinsey-instituttet antar at mellom 5-10 prosent av den amerikanske befolkningen praktiserer en eller annen form for SM:

“Researchers estimate that 5-10 percent of the U.S. population engages in sadomasochism for sexual pleasure on at least an occasional basis, with most incidents being either mild or stage activities involving no real pain or violence.”
The 1990 Kinsey Institute New Report on Sex (June M. Reinisch, Ph.D. with Ruth Beasley, M.L.S., New York: St. Martin’s Press, pp. 162-163).

 


12. oktober 2012: Norske kvinner mest sado: En undersøkelse utført av datingtjenesten C-date i 13 land, hvorav 1200 nordmenn, antyder at tre av 10 nordmenn eksperimenterer med bdsm-sex, mens hele 30 prosent liker å bli bundet. 35 prosent av kvinnene svarer at de liker å bli bundet, mot 28 prosent av mennene. Når det gjelder bdsm generelt, har 26 prosent av kvinnene latt seg dominere eller dominert, mot 19 prosent av mannfolka. 35 prosent norske kvinner mener det er ok å bli bundet, mens 27 prosent av de svenske kvinnene oppgir det samme. En av 10 nordmenn mener også at sex ikke er gøy uten smerte. Det totale tallet på tvers av alle land er hele 58 prosent som har blitt bundet under sexakten. Pressetalsmann for C-date i Norge, Martin Jensen, mener at boksuksessen ”Fifty Shades of Grey” bidrar til å gjøre bdsm mindre tabubelagt og derved kan forklare de høye tallene nasjonalt og internasjonalt.

 

 

I følge verdens største sex-undersøkelse, gjennomført av Durex i 2004 med mer enn 350.000 spurte i 41 land, tenner 22 prosent på håndjern og/eller blindfold, noe vi kanskje kan kalle “bondage”. 15 prosent praktiserer ulike rollespill og 13 prosent “dressing up”, som kanskje kan bety “fetisjisme”. 19 prosent praktiserer spanking, som vel er den mest vanlige sm-aktiviteten. Nordmenn følger stort sett verdensgjennomsnittet, bortsett fra håndjern/blindfold, som hele 45 prosent norske menn og kvinner praktiserer! http://www.dagbladet.no/dinside/2004/10/12/411042.html
http://www.durex.com/cm/GSS2004Results.asp [hentet 19.10.2004] [død link]

 

I en ikke-representativ undersøkelse foretatt blant 980 norske kvinner i 2005, svarte mellom 3-5 av ti at de hadde fantasert om SM, dominans, bondage og håndjern. Mellom 15 og 41 prosent hadde satt fantasiene ut i praksis.

En undersøkelse blant 850 voksne briter viser at 18 prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene sier de har interesse for bondage (describe themselves as ‘into bondage’). 16 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene var interessert i erotisk spanking (‘into’ bedroom spanks). 13 prosent av mennene og bare 5 prosent av kvinnene bekreftet at de hadde ulike fetisj-interesser. 8 prosent av begge kjønn hadde prøvd cross-dressing eller tranvestisme.
Mer på www.revisef65.org/fesurvey.html
Les hele undersøkelsen på
www.netdoctor.co.uk/special_reports/sexsurvey.htm

 

En norsk MMI-undersøkelse utført for Dagbladet i 2000 viser at 28 prosent av 580 studenter sier de har praktisert bondage eller fangelek. 13 prosent har hatt sex med en av samme kjønn, én av ti har sm-erfaring og seks prosent svarer at de har brukt gummi- eller lærklær. Tre av ti kvinner i undersøkelsen har blitt bundet eller bundet noen i bondage som del av et seksuelt rollespill.
Les mer i Dagbladet 25.11.00 www.dagbladet.no/dinside/2000/11/25/229720.html