Uncategorized

Rapportering til Helsedirektoratet for 2012

RAPPORTERING PÅ TILSKUDD 2012 – SMIA OSLO

STATSBUDSJETTET 2012 – KAPITTEL 719, POST 70 – NASJONAL HIVSTRATEGI ”AKSEPT OG MESTRING” – PROSJEKT ’FORSKNING, DISKRIMINERINGSVERN OG INTERNASJONAL FRISKMELDING’

 

SIDE 1 MOTTAKER

Skjema er utfylt av Svein Ola Skeid, fødselsdato 190950

Organisasjonsnummer 995 152 266

Organisasjonsnavn: SMia Oslo

Adresse: Postboks 2816, Tøyen

Postnr./-sted: 0608 Oslo

Organisasjonsform: Forening

E-postadresse: [email protected]

Webadresse: www.reviseF65.org

Kontonummer: 0536 45 47147

Merknad på utbetaling av tilskudd: SMia Oslo

Kopiadresse: Svein Skeid, Enerhauggata 7, 0651 Oslo.

Kontaktperson: Svein Skeid, mobil 95802985, 22 686 686, [email protected]

 

Samarbeidspartnere i prosjektet

SMia og Wish samarbeider med Revise F65 om tiltaket.

Hva består samarbeidet av?

SMia Oslo/Wish Oslo er undergruppe i LLH Oslo og Akershus.

Revise F65 er utvalg i LLH sentralt (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner).

Smia og Wish. Smia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, transpersoner og interseksuelle (etablert 2010), arrangerer bdsm og fetisj-workshops, seminarer, konferanser og arbeider seksualpolitisk for å følge opp friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere fra 2010. SMia Oslo, etablert 1995, er primus motor i LLHs bdsm- og fetisjutvalg ReviseF65 (Diagnoseutvalget).

Revise F65, etablert 1996, la grunnlaget for helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister, transvestitter og sadomasochister i Sverige, Norge og Finland 2009 – 2011. Ved siden av fortsatt arbeid overfor WHO, Verdens helseorganisasjon, følges friskmeldingen opp med arbeid for videre seksualreform, inkludert fortsatt helse- og seksualpolitisk arbeid for å bedre levekårene for målgruppen. Utvalget samarbeider med fagfolk innen sexologi, psykologi, psykiatri og jus, samt representanter for Smia-Oslo, Wish-Oslo, SLM-Oslo, SMil-Norge og UngBDSM. Begreper og organisasjoner er definert og presentert nærmere i søknaden for 2013 på side 3, prosjektbeskrivelse.

SMia/Wish/ReviseF65 har hatt totalt 45 samarbeidspartnere i 2012 og utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige. Mer om det under “Regnskap” og “Samarbeid og nettverksskapende arbeid”.

 

SIDE 2 TILSKUDDSORDNING

Tema for tilskuddet: Seksuell helse, Nasjonal hivstrategi – Aksept og mestring

År dere rapporterer for: 2012

Rapporteringsperiode: Årsrapport/sluttrapport

Saksnummer merket ”vår referanse” i siste brev dere mottok under ordningen: 2008001757

 

SIDE 3 RAPPORTERING

Rapportering på måloppnåelse

Tittel på prosjektet

’Forskning, diskrimineringsvern og internasjonal friskmelding’

I tillegg til måloppnåelse for tilskuddsåret 2012, er det naturlig å ta for seg måloppnåelse før og etter friskmeldingen av bdsm-ere og fetisjister i 2010 for å se helheten i tiltakene:

Måloppnåelse 2003-2010. Grunnmuren bygges. Friskmelding en forutsetning for psykisk helse og seksuell autonomi.

Helsedirektoratets friskmelding av bdsm-ere og fetisjister i 2010 innebar en fullstendig måloppnåelse av 16 års hiv- og helseforebyggende arbeid.

I utlysningen for 2013 vektlegger Helsedirektoratet prosjekter som synliggjør sammenhenger mellom utsatthet for hivsmitte og psykisk helse og rus. Disse sammenhengene har gjennomsyret SMias arbeid gjennom alle år. Allerede i 1997 skrev SMias leder Svein Skeid innlegg i SLMs medlemsblad Lenka med tittelen ”Fetisj er rus god nok”. Senest i 2011 produserte SMias samarbeidspartner Halvor Frihagen korsstingsplakaten ”No drugs” som henger i SLM-baren.

Sammenhengen mellom seksualpolitiske reformer, levekår og økt risiko for nysmitte av hiv hos en sårbar dobbeltminoritet går som en rød tråd gjennom SMia og ReviseF65 sine prosjekter også på 2000-tallet, hvilket utgjorde det faglige grunnlaget for fjerningen av fetisj- og bdsm-diagnosene.

Friskmeldingen 1.2.2010 var en forutsetning for videre helseforebyggende arbeid. Eller som Kim Friele poengterte på telefon fra Finse 14.6.2012: ”Man kan ikke begynne å bygge taket på et hus først. Man må starte med grunnmuren. Skal man bli hørt av øvrigheten, kan man ikke ha et stempel som mentalt syk.”

Helsedirektoratets friskmelding i 2010 innebar for SMias del derfor etter vår oppfatning en fullstendig måloppnåelse av 16 års seksualpolitisk arbeid, illustrert av de hiv-forebyggende prosjektene  “Sikker, sunn og samtykkende 2003”, “Diagnoser, diskriminering og hiv 2004”, “Informasjon og mestring 2005”, “Gjennombrudd 2006”, “Mangfold 2007”, “Stigma 2008” og “Friskmelding 2009”.

 

Måloppnåelse 2010-2012: “Fra diagnose til sextrend”

Har friskmeldingen dermed hatt noen innvirkning på målgruppens levekår og seksuelle autonomi?

SMia og ReviseF65 sin levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 antyder at friskmeldingen i 2010 og Helsedirektoratets påfølgende inkludering av fetisjister og bdsm-ere i gruppen ”seksuelle minoriteter” samme år, har begynt å gi resultater. Symbol- og signaleffekten av friskmeldingen har redusert den verste toppen av fordommer og lagt et grunnlag for bedre seksuell helse og mestring i målgruppen.

Tre år etter friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister kan det se ut som om norske advokater og rettsvesen ikke lenger anser bdsm-ere som uegnet til å oppdra barn. I motsetning til før 2010, har vi etter friskmeldingen ikke sett noen flere saker der foreldre er fradømt omsorgen for egne barn, for eksempel i forbindelse med skillsmisse.

Folk kan puste litt friere og kanskje ikke være fullt så redd for å miste jobb eller omsorg for egne barn”, slik Svein Skeid formulerte det på Tv2-nyhetene 19. januar 2009.

En vesentlig funksjon av reformer for seksuelle minoriteter vil være signaleffekten i forhold til normsetting og opinionsdannelse, ikke minst overfor presse og media. Vi ser flere positive reportasjer i media, ved siden av at flere bdsm-ere våger å stå offentlig fram, blant annet i høyt profilerte tv-programmer som NRK3s Trekant og Normal galskap på NRK1.

NRK Sørlandet oppsummerte sågar på årets siste dag i 2012 utviklingen de siste tre årene som ”Fra diagnose til sextrend” der fetisjisme og bdsm stadig oftere beskrives som en normalvariant i stedet for som et avvik.

SMia og Revise F65 sine hiv-forebyggende prosjekter “Synliggjøring, identitet og internasjonal friskmelding 2010” og “Veien videre etter friskmeldingen” (2011) beskriver behovet for fortsatte seksualpolitiske reformer hånd i hånd med opplysning og likemannsarbeid.

Selv om vi ikke har statistikk på det, så er vi ikke i tvil om at dette etterhvert vil føre til holdningsendringer, bedre levekår og økt seksuell mestring i en tungt stigmatisert og sårbar målgruppe.

 

Måloppnåelse i 2012. Oppfølging av friskmeldingen: Grunnmuren er på plass, bygget trenger vegger og tak. Krav om forskning og diskrimineringsvern.

Mens det store løftet i 2011 var litteraturgjennomgang om forskning på fetisjisme og sadomasochisme på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon for å sikre fortsatt kunnskapsbaserte tiltak, så dokumenterte tiltaket ’Forskning, diskrimineringsvern og internasjonal friskmelding’ i 2012 de levekår og den diskriminering målgruppen opplever. Slik dokumentasjon er etter vår vurdering helt avgjørende for å synliggjøre sammenhengen mellom utsatthet for hivsmitte og psykisk helse.

Diskriminerings- og levekårsrapporten fra SMia og ReviseF65 til Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012, viser at bdsm-ere og fetisjister er usynliggjort i offentlige levekårstiltak og seksualreformer som er en selvfølge for andre seksuelle minoriteter. Satsing på forskning og inkludering i antidiskrimineringslovverket er etter vår oppfatning en naturlig oppfølging av friskmeldingen i 2010. Grunnmuren er på plass og bygget trenger vegger og tak.

Til tross for at SMia og Revise F65 avdekket alvorlige menneskerettsbrudd i 2012, ser vi ingen vilje til å gi bdsm-ere diskrimineringsvern på linje med andre minoriteter. Dobbeltminoriteter med høy nysmitte av hiv blir ikke prioritert og eksisterende tiltak fjernes. Mens unge bdsm-jenter mobbes og voldtas, tier topper i departementer og lhbt-miljøer.

Vi lærte på Helsedirektoratets Midtveiskonferanse 16.-17. April, at dobbelminoriteten lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv, sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn. Ifølge seniorrådgiver i Helseutvalget Bera Moseng er dette et gjennomgående trekk over hele Europa. Det homofile lærmiljøet var spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er ifølge Moseng det antagelig fremdeles.

Følg viruset

Som fremgikk av SMia og Revise F65 sin presentasjon under Pride House 24. juni 2012, så får en ikke noe helhetlig hiv-forebyggende arbeid overfor gruppen Menn som har sex med menn dersom ikke de mest sårbare gruppene ivaretas. Det gamle prinsippet ”følg viruset” er etter vår oppfatning mer aktuelt enn noensinne. Den gruppen som er mest marginalisert og får minst oppmerksomhet, står antagelig for den største andelen av nysmitte. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen.

Til tross for alarmerende hivtall, valgte Helseutvalget og Helsedirektoratet i 2012 å fjerne brosjyren ’SM og fetisjsex mellom menn’ fra sine nettsider. Brosjyren er basert på brukermedvirkning, er produsert i nært samarbeid med medlemmer av SLM og SMia og er eneste skriftlige tiltak rettet mot målgruppen. På Helseutvalgets julebord 11.12.12 lovet Helseutvalgets leder Rolf Angeltvedt å linke brosjyren opp igjen på nett, men i skrivende stund glimrer brosjyren fremdeles med sitt fravær både på Helseutvalgets og Helsedirektoratets nettsider.

Rettighetsarbeid og helse

I et helsides intervju i oktoberutgaven 2012 av tidsskriftet Blikk, poengterte SMia og Revise F65s leder Svein Skeid hvordan diskrimineringsvern og menneskerettighetsarbeid overfor fetisjister og bdsm-ere er hivforebyggende arbeid. Dersom marginaliserte grupper ikke føler at de er noe verdt, er det også vanskeligere å ivareta egen helse. Bdsm-ere er ikke noen ressurssvak gruppe som folk skal synes synd på, men samtidig står vi overfor en sosialt stigmatisert og helsemessig sårbar gruppe som trenger både seksualpolitiske reformer og fortsatt holdningsdannende arbeid for bedre levekår.

Internasjonale undersøkelser indikerer at hver tredje bdsm-er opplever trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner.

Myten om vold

Tre år etter Helsedirektoratets friskmelding av fetisjister og bdsm-ere er myten om voldelige sadomasochister, ifølge psykolog Thore Langfeldt, fremdeles lys levende. Overgrep mot bdsm-ere, avdekket i 2012, dokumenterer dette.

Myten om at bdsm er vold, er blitt opprettholdt av psykiatrien gjennom over hundre år, og får alvorlige følger for gruppens levekår, når voldtekt mot unge jenter helt ned i 14 års alder henlegges av politiet fordi offeret er bdsm-er og ”må forventes å like slike overgrep”. Tre slike personlige beretninger kom fram på et møte om diskrimineringvern i regi av gruppa Kaffe, Kaker & Kink i Fredrikstad der undertegnede holdt innledning 23.11.2012.

Levekårsrapporten til Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 viser blant annet hvordan en kvinnelig bdsm-leder på en fest i et lokalt idrettslag ble holdt fast og tatt kvelertak på av en jevnaldrende mann med den begrunnelse at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”.

Sammen med flere eksempler og undersøkelser, beskriver rapporten blant annet hvordan en bdsm-ungdom ble mobbet ut av videregående skole og hvordan en funksjonshemmet bdsm-ere ble trakassert av hjelpepersonell i eget hjem.

SMia og Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt med å informere om forskjellen på bdsm og vold. Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke. Begrepet vold kan ikke bare forstås som bruk av makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade. Artikkelen “Forskjell på BDSM og vold” ble vesentlig oppdatert 22.11.2012.

På bakgrunn av den artikkelen, og på initiativ av SMil Norge, bestemte forsker og professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen, seg 29.10.2012 for å fjerne volds-betegnelsen på bdsm i sine fremtidige seksualvaneundersøkelser.

Det foregår en prosess i Verdens Helseorganisasjon WHO blant annet for å endre fetisj- og bdsm-diagnosene. Blant annet jobber Revise F65 for et skille mellom vold og sadomasochisme. 13. august 2012 bidro psykolog Odd Reiersøl til prosessen ved å kommentere et forslag til nytt kapittel F65.5: ”Coercive sadistic disorder” som erstatning for ”Sadomasochisme” slik det står i dag.

SMia og Revise F65s leder Svein Skeid fikk anledning til å forklare forskjellen mellom bdsm og overgrep blant annet i NRKs p3- dokumentar 12. april 2012, samt i avisa Nordlys 27. april 2012 som svar på et hatsk leserinnlegg av Marianne Store.

SMil Norges og Helsedirektoratets brosjyre “BDSM – berikende samspill” som ble presentert på bdsm-konferansen i Trondheim 3. mars 2012, bekrefter også forskjellen på bdsm og vold (bl.a. side 9) og refererer undersøkelser som viser at bdsm-ere ikke er mindre opptatt av likestilling enn andre. Brosjyren bygger blant annet på Revise F65’s forskningsrapport til Verdens helseorganisasjon fra 2011 (jfr side 43).

Krav om forskning og diskrimineringsvern

En første versjon av levekårsrapporten til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ble overlevert 11.10.2011. Etter en første positiv tilbakemelding fra statsråd Lysbakken, ser det imidlertid ikke så lyst ut i 2012 med ny minister ved roret. Mens Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 inkluderte fetisjister og bdsm-ere sammen med de andre seksuelle minoritetene, ser ikke Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet ut til å ha samme inkluderende holdning.

Det oppleves nesten som å starte på skratsj som da arbeidet med friskmeldingen startet i 1994. I motsetning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sitter Helse- og omsorgsdepartementet, etter alle disse årene med tett samarbeid, på kunnskap om fetisjister og bdsm-ere som seksuelle minoriteter som, i likhet med lhbt-gruppen, ”har vært diskriminert lenge og som har vært stigmatisert lenge”, slik Helsedirektoratets seniorrådgiver Ulla Ollendorff uttrykte det i Dagsnytt Atten 30. juli 2012. Ollendorff fremhevet også kjærlighet og forelskelse som vesentlige elementer i bdsm, miljøets eget fokus på sikkerhet og grensesetting, samt behovet for å ”styrke bdsm-gruppens identitet for å mestre sine seksuelle liv i det helseforebyggende arbeidet”.

Forskning er veien til kunnskap og kunnskap er nøkkelen til å bryte ned fordommer.  Vi er bekymret over rettssikkerheten til unge bdsm-ere lurer på hvordan myndighetene kan se på at gruppen skeive fetisjister gjennomsmittes av hiv. Til tross for alarmerende smittetall og menneskerettighetsbrudd, blir de mest sårbare gruppene ikke prioritert i forskning og antidiskrimineringslovverk.

Krav om, og dokumentasjon av behovet for, forskning og diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsm-orientering ble i 2012 fremmet av SMia og tre andre bdsm-foreninger i møte med LHBT-senteret 9. mars, overfor likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik personlig og per mail 18. og 19. april, i plenum overfor Barne, likestillings og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen på Homotinget 29. juni, skriftlig og personlig overfor Aps homonettverk 18. september, skriftlig overfor representantskapet i Oslo Arbeiderparti 30. oktober, skriftlig fra LLH i møte med Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet 28. september, samt av SMia i møte med LHBT-senteret og BUF-direktoratet 2. november 2012.

I tråd med Helsedirektoratets holdning, utgjør seksuelle minoriteter i Norge et mangfold som også inkluderer bdsm-ere og fetisjister. Overstående viser etter vår oppfatning at tiden er overmoden for synliggjøring, inkludering, forskning og seksualpolitiske reformer overfor målgruppen. Som også resten av denne rapporteringen viser, jobber SMia, Wish og Revise F65, med sine begrensede ressurser, kontinuerlig for målgruppens seksuelle helse og vi har i det overstående prøvd å dokumentere at vi beveger oss i riktig retning i forhold til måloppnåelse på seksuell autonomi og mestring. Som det også fremgår, er fordommene fremdeles sterke, og vi trenger alle gode krefters støtte for å nå det målet.

 

Annen rapportering

Øvrig medieprofilering og synliggjøring

Utifra sin 25 år lange mediaerfaring, holdt leder i SMia Oslo og ReviseF65, Svein Skeid, foredrag om ”Bdsm og media” under kink-konferansen i Trondheim 3. Mars 2012. For dette årelange arbeidet ble Skeid dagen etter utnevnt til hedersmedlem på livstid i SMil Norge. Fra før er Skeid æresmedlem i lærklubben SLM Oslo (2000) og innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003.

Årets største satsing på mediafronten var Svein Skeids opptreden på tv-sendingen til NRK Østlandssendingen 4. oktober, samt samarbeidet med Ingar Thomassen i siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november. Blant annet ble den årelange innsatsen bak Helsedirektoratets friskmelding i 2010 poengtert ved siden av bdsm-miljøets fokus på sikkerhet, grensesetting og samtykke. Dette verdigrunnlaget muliggjør den helsebringende effekt som bdsm-deltagere opplever, i programmet illustrert med sikrere sex-plakater støttet av Helsedirektoratet. Vi fikk dusinvis av positive tilbakemeldinger på Facebook, Gaysir, SMil-forum, Fetlife, PM, SMS, telefon og IRL. Vi ”knuste fordommer”, ”flørtet med kamera”, var”modige”, ”troverdige”, ”seriøse”, ”informative”, ”humoristiske”, ”sjarmerende” og ”pirrende”.

Wish Oslo og UngBDSM svarte på spørsmål om bdsm og den kommende bdsm-konferansen i Oslo på RadioRakel 3. oktober.

I papirutgaven av Adresseavisa 21. september 2012 var psykolog Odd Reiersøl ekspertkommentator.

Reiersøl holdt også foredrag på Pride House 24. juni sammen med Svein Skeid. Temaet var faren for at diagnosene som ble fjernet av Helsedirektoratet for tre år siden kan bli gjeninnført når WHOs reviderte ICD-11 om noen år skal oversettes til norsk.

Wish og SMia deltok på sexologikonferansen ved Universitetet i Agder 4. juni 2012 der temaet var forvaltning av seksuelle tenningsmønstre. Konferansen ga kompetanse på brukermedvirkning og likemannsarbeid overfor de mange av våre medlemmer som opplever følelse av skam og isolasjon.

3. september 2012 arrangerte Wish to workshops på Oslo Queer festival som vi også har samarbeidet med før. Den første workshopen handlet om bdsm og hadde ca. 15 deltakere. Den andre var et kurs i tau-bondage som varte 4 timer og hadde 22 deltakere.

Wish Oslo arrangerte 12.-14. oktober 2012 konferanse for for kvinner, trans- og intersex-personer med 27 deltagere. Temaene som ble tatt opp var forhandlinger, sikkerhet, psykisk helse, hygiene og fitter, pustekontroll, tau-bondage og hvordan å leke når man har traumer. Det var også flere samtalegrupper og erfaringsdelinger. Denne konferansen ble arrangert i samarbeid med SMil og LLH Oslo og Akershus.

Kinkseksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 30. juni 2012 krevde at fetisj- og bdsm-orientering må inkluderes i et nytt norsk diskrimineringsvern under ”seksuell orientering”. ReviseF65, SMia, Wish, SLM, SMil og UngBDSM bar et flott nytt banner med budskapet ”Sunn, sikker, samtykkende” og hva det innebærer av sikkerhet, grensesetting, samtykke og ikke minst glede og berikende samspill. Budskapet ble også formidlet i løpesedler som vi delte ut.

27. Juni 2012 arrangerte Wish fest i SLM sine lokaler under Skeive dager med 36 deltakere.

 

Samarbeid og nettverksskapende arbeid

SMia/Revise F65 har i 2012 utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige, hvorav 250 timer i regi av Wish Oslo. Les mer under ‘Regnskap’.

SMia, Wish og ReviseF65 har hatt 45 samarbeidspartnere i 2012:

SMil Norge, UngBDSM, SLM Oslo, LLH Oslo og Akershus, Pride House, Skeive dager, Skeiv Ungdom, LLH sentralt, Arbeiderpartiets homonettverk, Olafiaklinikken, Oslo Queer festival, Kaffe, Kaker & Kink Fredrikstad, Val Eyja Drammen, Troms BDSM og Fetisjklubb, Sol & Måne Trondheim, SM Bergen, Chains Møre og Romsdal, SM Sør Kristiansand, Telemark BDSM, Helsedirektoratet, Helseutvalget, LHBT-senteret, Diskriminerings- og likestillingsombudet, Universitetet i Agder, Menneskerettsalliansen, Kulturhistorisk museum, psykolog Odd Reiersøl, advokat Halvor Frihagen, psykolog Elsa Almås, lege Esben Esther Pirelli Benestad, advokat Oddvar Thorbjørnsen, Kim Friele, psykolog Thore Langfeldt, seksualvaneforsker Bente Træen, sosiolog Hanne Grasmo, sexolog Astrid Krog, sykepleier Sindre Ringvik, etnolog Tone Hellesund, førsteamanuensis Svein Gullbekk, fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty, Verdens helseorganisasjon WHO, svenske RFSU, tyske BVSM, Wish Gøteborg og amerikanske NCSF – National Coalition for Sexual Freedom.

Internasjonalt nettverksskapende arbeid

3. juli 2012. Mailkorrespondanse med Dr. Sam Winter som er medlem i en gruppe i Verdens Helseorganisasjon som jobber med endringer av kapittel F65 som inkluderer fetisj- og sm-diagnosene som Helsedirektoratet fjernet i 2010. Han hadde lest ReviseF65 sine to rapporter til WHO og var imponert over dem.

17. januar 2012. Revise F65 mottok en melding fra Jörg Reimers i den tyske landsomfattende bdsm-organisasjonen ‘BVSM e.v.’ der de ba om råd om hvordan de skulle fjerne de tilsvarende tyske fetisj- og bdsm-diagnosene. Vi fortalte hvordan vi hadde fjernet de norske og nordiske diagnosene, inkludert det faglige grunnlaget for denne seksualreformen som Helsedirektoratet sto for 1.2.2010.

17. januar 2012. Henvendelse fra en polsk bdsm- og transaktivist som prøver å organisere en lokal parallell til ReviseF65. Han forteller om et repressivt katolsk land der folk blir forfulgt og dømt for bdsm-sex i sine egne hjem. Vi hjalp ham blant annet med linker til våre seksualpolitiske ressursdokumenter.

28. april 2012. Henvendelse fra en tsjekkisk psykologistudent som trengte råd om hvordan starte en rådgivnings- og krisetelefon for bdsm- og lhbt-personer. Henvendelsen ble oversendt Smil Norge.

Wish Oslo deltok på oppstarten av Wish Gøteborg som er en av våre søster-nettverk i Sverige. Der var også RFSU fra stockholm som vi ønsker å samarbeide med for å drive med opplysning og erfaringsdeling og bdsm-politikk.

 

Tidligere artikler og rapporter publisert på nett i 2012

4. september 2012. VG måtte trykke beklagelse i papirutgaven 4.9.2012 for materiale de to dager tidligere hadde stjålet fra hjemmesiden til Revise F65 om ”Historiske SM/fetisjpersoner”.

Tror BDSM er vold”. – Nå som helsemyndighetene i hele Skandinavia har fjernet fetisj- og SM-diagnosene fra sykdomslisten ICD, må helsearbeidere, lærere, forskere og andre yrkesgrupper oppdatere sin kunnskap på området, skriver Hanne Grasmo i en artikkel publisert på Cupidonett 30. januar 2012. Hun refererer en artikkel i «Tidsskrift for Psykisk helsearbeid» nr 4-2010 av Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

4. januar 2012. “I 1991 kom Svein Skeid med den første pamfletten med ”Sikrere sex for lærhomser”. Fem år senere distribuerte Svein brosjyren ”Sikrere SM-sex” til alle medlemmene i norske sm/fetisjforeningene. I 2005 ble et lignende prosjekt støttet av Helsedirektoratet i brosjyre-form og på nettet.”  Portrettintervjuet ”Gummikledt frigjører” med Svein Skeid fra Cupido nr 1-2007 lagt ut på Cupidonett 4.1.2012.

11. august 2012. ”Ikke akkurat Cubus”. Tidligere Cupidointervju med blant annet Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, handler blant annet om fetisjisme som en form for degenetalisering, der fokuset ikke nødvendigvis behøver å være på mer eller mindre smittefarlig penetrerende sex.

Cupido 29. juni 2012: Flaut med følsomme bryst? Tidligere Cupidointervju med Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, fokuserer på erogene brystvorter som type sikker sex og alternativ til eller supplement til mer risikoutsatt penetrerende seksuell praksis.

14. april 2012. Tre offisielle rapporter fra Revise F65 oversendt for inkludering i LHBT-senterets nettbaserte kunnskapsbase.

Første rapport til Helsedirektoratet og WHO 2009

Faglig grunnlag for å fjerne SM- og fetisjdiagnoser etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon

http://www.revisef65.org/notat.html

http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Andre rapport til Helsedirektoratet og WHO 2011

Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon

http://www.revisef65.org/forskning.html

http://www.revisef65.org/supportWHO.html

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-orientering

Overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.11.2011. En vesentlig oppdatert rapport ble overlevert statsråd Inga Marte Thorkildsen 28. september 2012, samt overlevert LHBT-senterets kunnskapsbase 2.11.12.

http://www.revisef65.org/diskrimvern.html

27. april 2012. Kvinnegruppa Wish etablerte ny nettside http://www.clubwish.no

15. mars 2012: Nye oppdaterte linker på Helsedirektoratets orginale annonsering av friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere 1.2.2010 og inkludering av fetisjister og sadomasochister som ”seksuelle minoriteter” ifølge mail fra rådgiver Hilde Bryn i Helsedirektoratets faggruppe for seksuell helse:

http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

http://www.revisef65.org/friskmelding.html

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf

http://www.revisef65.org/supportWHO4.html

http://www.revisef65.org/forskning8.html

 

SIDE 4 REGNSKAP

Inntekter

Tilskuddsbeløp fra Helsedirektoratet: 40000 kroner

Utgifter

Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser: 23085

Konsulenttjenester: 1500

Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader: 5289

Driftsutgifter, forbruksmateriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi: 10298

Sum utgifter: 40000

Netto

Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter.

Tilskudd fra Helsedirektoratet: 40000

Sum utgifter: 40000

Ubrukt tilskudd på tidspunkt for rapporteringen: 0

Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd: 0

Egenfinansiering: 0

Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har lagt i prosjektet fra egen virksomhet.

Frivillig innsats:

SMia/Revise F65 har i 2012 utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige, hvorav 250 timer i regi av Wish Oslo. Dette tilsvarer ca 60 prosent av et årsverk på 1750 timer. Dette er et anslag basert på hver enkelt post og hver enkelt frivillig. Sannsynlig feilmargin +- 20%. Tidligere arbeid publisert på nett i 2012 ikke medregnet.

 

SIDE 5 VEDLEGG: ”Egenført prosjektrelatert regnskap for 2012”.

Revisoruttalelse. I tilskuddsbrevet er det ikke krav om revisoruttalelse. Jeg har forstått det slik at det ikke er noe krav om revisjon på søknadsbeløp under 50.000 kroner.

 

SIDE 6 GODKJENNING

Svein Ola Skeid

Leder i SMia Oslo og Revise F65

Stående ovasjoner for filmen Lærhomsen

 

Om filmen Lærhomsen i VG

0sveinfulda8242Foredrag på BVSM-kongressen ved Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid. Jeg var den eneste ikke-tysk-talende ved kongressen.

Filmen lærhomsen ble møtt med begeistring på sommerens kongress for Tysklands største SM-organisasjon BVSM. Nettstedet sklavenzentrale.com beskriver filmen som kongressens høydepunkt og forteller hvordan den ble møtt med stående ovasjoner for sin “avbalanserte blanding av innlevende dokumentasjon, situasjonskomikk, uventede vendinger og fremstilling av en intensiv SM-sesjon”.

BVSM er en landsomfattende organisasjon for tysktalende SM-ere fra Tyskland, Østerrike, Sveits og Nederland. Hvert år samles de til kongress på slottet Buchenau nær den tyske byen Fulda. I år var 70 deltagere samlet. Lederen for Diagnoseutvalget ReviseF65, Svein Skeid, holdt 2. juni 2007 foredrag på kongressen og viste filmen Lærhomsen (The Gay Leatherman) der han selv har hovedrollen.

“Kongressens uoffisielle høydepunkt var filmnatten med visningen av „The Gay Leatherman“. Den korte og absolutt severdige dokumentarfilmen er eksamensoppgaven ved en norsk filmskole.

Filmen viser en periode i livet til en homoseksuell SM-er. Hovedpersonen synliggjør ubesværet sitt heldekkende gummiantrekk i en offentlig park og gjør ablegøyer med gardistene ved et slott.

Filmen skildrer også kjærlig og med innlevelse en intern diskusjon mellom SM-aktivister og en fetisjists små praktiske hverdagsproblemer, for eksempel med å få på seg en slik gummidrakt.

Filmen Lærhomsen ble mottatt med stående ovasjoner for sin avbalanserte blanding av innlevende dokumentasjon, situasjonskomikk, uventede vendinger og fremstilling av en intensiv SM-sesjon.”

 

LES ALT OM FILMEN LÆRHOMSEN

Lærhomsen – en norsk SM-dokumentar (publisert 26. juni 2006)

 

Om filmen Lærhomsen i VG

Text in English

Filmen Lærhomsen er ikke til salgs eller tilgjengelig på annen måte. Filmskaperen har foreløpig heller ikke hatt noe ønske om offentlig publisering utenom enkelte visninger ved filmfestivaler og private arrangementer. 

 

SMfilm2En norsk dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom

Uten store ord, avvæpner den 25 minutter lange norske dokumentaren på en varm og humoristisk måte de vanligste mytene om SM og lærmiljøet som en minoritet i den homofile minoriteten. Diagnoseutvalgets leder Svein Skeid guider oss inn i de mørkeste kroker av Nonna i Grønlandsleiret og synliggjør fetisj ved sentrale maktinstitusjoner i Oslo.

Regissør Lars Joakim Ringom vant Big Brother 2001. Filmen er hans eksamensoppgave ved Høgskolen i Lillehammer juni 2006. Både filmen og de medvirkende medlemmer av SMia, SLM og LLH, fikk meget god evaluering av sensorene. De mente Ringom “hadde laget et morsomt/underholdende, og varmt portrett av noe som ellers blir sett på som skremmende, og “farlig””. Lars Joakim “hadde kastet seg ut på en vanskelig oppgave og klart det veldig bra”.

“Det er ingen tung film, men en underholdende. Det går raskt i svingene, og de som hadde negative oppfatninger før jeg viste den, syntes den var bra”, skriver Lars Joakim i en mail 19. juni 2006. “Noen kom bort til meg etterpå og sa at, så lenge begge parter er med, og det er frivillig, ser jeg ingen grunn til at de ikke kan drive med dette”.

Det er ingen hemmelighet at filmprosjektet møtte til dels stor motstand i høyskolemiljøet på Lillehammer før opptakene startet. Men Ringom sto på sitt, og det endelige resultatet ble altså godt mottatt i et filmmiljø som er kjent for å holde høy kvalitet.

Filmen balanserer bra mellom fokus på menneskene bak maska, enkel informasjon og skildring av SM-aktivitet uten å være “spekulativ” eller “pornografisk”.

 

lekestueoversiktCROP8Bilde fra filmopptakene på Nonna 26.4.2006. Foto: Lars Joakim Ringom. 

 

Lærhomsen (The Gay Leatherman)
En norsk 25 minutters dokumentar fra 2006 av Lars Joakim Ringom.
Medvirkende: Svein Skeid og medlemmer av SMia, SLM og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65.
Regi/klipp: Lars Joakim Ringom.
Foto/klipp: Elin Sørheim.
Lyd/klipp: Kristian Karlsen.
Animasjon: Espen Willander.
Veiledere: Aleksander Røsler, Rolv Håan, Thomas Østby og Geir Ove Thorsveen.
Produsert med støtte fra Fritt Ord, Høgskolen i Lillehammer og Film3 AS Kortfilmfondet v/Terje Gloppen.
Filmen forefinnes på DVD i HD-format 16:9 i norsk og engelsk tekstet versjon.
Engelske undertitler: Louise Hjorth.

Filmen Lærhomsen fikk hederlig omtale ved Dokumentarfilmfestivalen i Volda 26.4.2007.
VG 18.4.2007 www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=191045
Dagbladet 2.7.2006 www.revisef65.org/SMfilmGro.html
P4-nyhetene 19.4.2007 www.p4.no/story.aspx?id=228115
Skeive filmer 26.6.2007 http://www.oglff.org/2007/filmer/laerhomsen/
Blikk 18.4.2007 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=8021
Blikk 22.9.2006 www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=6417
Wikipedia om Lars Joakim Ringom http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Joakim_Ringom
Om Svein Skeid www.revisef65.org/fesveinhomoaerespris.html
“Lærhomsen” vises under homofestivalen Skeive dager i Oslo 26. juni 2007 og er valgt ut av Skeive Filmer-komiteen til å representere Norge på internasjonale homofestivaler i året som kommer.
Stående ovasjoner for filmen Lærhomsen i Tyskland 2.7.2007.

 

STÅENDE OVASJONER FOR “LÆRHOMSEN” (2.6.2007)
Filmen Lærhomsen ble møtt med begeistring på sommerens kongress for Tysklands største SM-organisasjon BVSM. Nettstedet sklavenzentrale.com beskriver filmen som kongressens høydepunkt og forteller hvordan den ble møtt med stående ovasjoner for sin “avbalanserte blanding av innlevende dokumentasjon, situasjonskomikk, uventede vendinger og og fremstilling av en intensiv SM-sesjon”.
LES MER

Les sexolog Gro Isachsens anmeldelse av “Lærhomsen” i Dagbladet 2. juli 2006.

 

skeivefilmer

 

 

The ICD-11 Revision: Scientific and political support for the Revise F65 reform Second report to the World Health Organization

The ICD-11 Revision:
Scientific and political support for the Revise F65 reform
Second report to the World Health Organization

Oslo, November 11, 2011

By Cand. Psychol Odd Reiersøl and Revise F65 leader Svein Skeid

Abstract

The interdisciplinary research-based knowledge in Revise F65’s second report to WHO, emphasizes that sadomasochism and sexualized violence are two different phenomena and that fetishists and sadomasochists do not present more psychopathology than the general population. The fetish/BDSM group is an equal contributor to the society and scores on the level with most people on psychosocial features and democratic values such as self control, empathy, responsibility, love, equality, and non-discrimination. Because the ICD fetish and SM diagnoses are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing to the fetish/BDSM minority, these diagnoses have been removed in nearly all of the Nordic countries. The diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics, nor research are affected by their abolition. The report concludes that a removal of the fetish- and SM diagnoses in the forthcoming edition of ICD-11, may have health promoting effects and be valuable to the society, in addition to an improved human rights situation regarding legal safety, real freedom of speech, and less experienced discrimination based on fetish- and BDSM identity and orientation.

Keywords: sadomasochism, fetishism, fetishistic transvestism, transvestism, SM and fetish identity, SM and fetish orientation, human rights

Background

As contributors to the book ‘Sadomasochism, Powerful Pleasures’, “Reiersøl and Skeid (2006) focused their efforts [with the Revise F65 reform project] and criticism on the ICD-10, concluding: The ICD diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism and Sadomasochism are outdated and not up to the scientific standards of the ICD manual. Their contents have not undergone any significant changes for the last hundred years. They are at best completely unnecessary. At worst, they are stigmatizing to minority groups in society” (Krueger, 2010).

May 7, 2007, Classification Coordinator Bedirhan Ustun, MD, at the World Health Organization in Geneva invited Revise F65 to cooperate with the work leading up to the ICD-11 revision.

In accordance with this invitation, Revise F65, September 24, 2009, sent the ‘ICD White Paper’ with the professional and health political foundation for completely removing fetishism, sadomasochism, transvestism and fetishistic transvestism in the new, revised version of the ICD, that is, the ICD-11 (Revise F65, 2009e).

In a mail to Revise F65 September 25, 2009, and a 40 minutes long phone conversation November 18, 2009, Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed, responsible for WHO’s revision of ICD-10 Mental and Behavioural Disorders, invited Revise F65 to provide additional scientific and political support for the Revise F65 reform to the ICD revision process.

Introduction

In accordance with this second invitation from WHO, additional scientific and political support follows for the Revise F65 sexual rights reform, consisting of research, empirical data, official national health decisions, law commissions and consultative statements, expert opinions, testimony and careful considerations from mental health professionals, researchers, historians, national health bodies and acknowledged fetish- and BDSM authorities.

In messages to WHO’s Senior Project Officer Dr. Geoffrey M. Reed February 4, 2010 and May 20, 2011, respectively, Revise F65 informed that Norway (Revise F65, 2010c) and Finland (Revise F65, 2011b), have completely removed their national versions of five SM and fetish diagnoses. Sweden removed six diagnoses of sexual behaviours in 2009 (Revise F65, 2008), among them the same classifications as Norway and Finland deleted. Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Politiken, 1995:A7).

Norway and Finland removed the following diagnoses February 1, 2010 and May 12, 2011, respectively:

F65.0 Fetishism
F65.1 Fetishistic transvestism
F65.5 Sadomasochism
F65.6 Multiple disorders of sexual preference
F64.1 Dual-role transvestism

Sweden, January 1, 2009 removed the following diagnoses:

F65.0 Fetishism
F65.1 Fetishistic transvestism
F65.5 Sadomasochism
F65.6 Multiple disorders of sexual preference
F64.1 Dual-role transvestism
F64.2 Gender identity disorder in youth
(Note: Revise F65 and Norwegian health authorities did not recommend deleting the F64.2 diagnosis because it may possibly give rights to children for important medical care).

Denmark, August 19, 1994 and May 1, 1995 respectively, removed the diagnoses:

F64.1 Dual-role transvestism
F65.5 Sadomasochism

Norwegian authorities describe BDSM and fetish as ‘sexual identities’. Finnish health authorities say that fetish/SM “has to do with sexual orientation”. The Swedish National Board of Health and Welfare says that as a fetishist or a BDSM practitioner, “You are not diseased. You are not perverse. You are a fully valued citizen!”

Definitions

The following terms are being used synonymously: ‘sadomasochism’, ‘SM’, ‘S/M’, and ‘BDSM’. They denote the phenomenon of consensual power exchange between adults.

Sigmund Freud connected the concepts of ‘sadism’ and ‘masochism’ into ‘sadomasochism’ in 1938 (Moser & Madeson, 1996:23). The concept of ‘BDSM’ was introduced in 1991 as a substitute for ‘sadomasochism’ which was often associated with an outdated notion of mental illness. While ‘sadomasochism’ is often abbreviated to ‘SM’, the acronym ‘BDSM’ implies a wider definition of three activities which may, but does not always, occur within sadomasochistic practice: ‘Bondage and Discipline’ (BD), ‘Dominance and Submission’ (DS), and ‘Sadism and Masochism’ (SM) (Ernulf & Innala, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

Synonymously with ‘sadist’ and ‘masochist’, we will use the terms ‘dominant’ and ‘submissive’, ‘master’ and ‘slave’, ‘giver’ and ‘receiver’, ‘S’ and ‘M’, plus ‘top’ and ‘bottom’. ‘Leathermen’ may be used synonymously with ‘homosexuals into fetish and BDSM’.

‘SM or fetish orientation’ (Levitt et al., 1994:472; Wagenheim, 1998; Moser 1999b; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007) includes inclination or interest for BDSM and fetishism.

We define ‘fetishism’ as a sexual orientation characterized by the desire for seeing, hearing, smelling, tasting or touching certain objects, pieces of clothing or body parts of a real or imagined partner.

The terms ‘Transvestic Fetishism’ and ‘Fetishistic transvestism’ are used interchangeably. The former is the DSM term which is widely used for research purposes, the latter is the ICD term supposedly used in diagnostic practices world wide.

Sadomasochism was normative before Krafft-Ebing

According to the American historian and sexologist Vern Bullough, sadomasochism was neither classified as a sickness nor a sin before the Austro-German psychiatrist Richard von Krafft-Ebing published the book ’Psychopathia sexualis’ in 1886 (Bullough & Bullough, 1977:210; Moser, 1999b). Bullough documents that our Christian cultural tradition is permeated with sadomasochistic behavior and that Krafft-Ebing constructed a new pathology of a behaviour which had been endemic and normative in Western culture (Bullough, Dixon & Dixon (1994:59,58).

Both physical and mental pain were important in the Judaeo-Christian tradition and punishment was best if the one who did the punishing did so on a person he loved. ”Accompanying the suffering were ecstatic visions which involved a ’high’ similar to what some participants in sado-masochistic activities of today recount” (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:57,54).

The Christian ideology accepting both pain and suffering as necessary has long made the Western world prone to accept and tolerate a wide variety of behaviors which have come to be called sadomasochistic but which before the term was coined were more or less normative in our culture. ”Krafft-Ebing, without quite knowing it, made much of Western history a study of pathological behaviour” (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:51-59).

This view is supported by a submission to the British Home Office (Slemmings, 2005):
”The history of modern prejudice against BDSM appears to date back to the publication of Psychopathia Sexualis by Richard von Krafft-Ebing in 1886. Prior to this date BDSM appears to have been accepted as an eccentricity (especially among the rich) and as a form of non-penetrative ‘safe sex’ at a time when syphilis was still a killer disease. Among the working classes the sexual act itself was often referred to as “a bit of slap and tickle” which implies BDSM was also acknowledged and practised even by the poor and less well educated.”

Degeneration, perversion, and moralistic hierarchy

Krafft-Ebing constructed the terms ‘sadism’ and ‘masochism’ from the authors Marquis de Sade and Leopold von Sacher-Masoch. In a letter to Krafft-Ebing Sacher-Masoch fruitlessly objected to the misuse of his family name (Moser & Madeson, 1996:22).

According to Thompson (1994:20), Krafft-Ebing’s theory was based on “a Victorian stereotype about male and female sexual responses”. According to Krafft-Ebing sadism was a pathological intensification of the masculine character and masochism a pathological degeneration of the distinctive psychical peculiarities of women (Bullough, Dixon, & Dixon, 1994:48).

In 1879 Krafft-Ebing wrote ’Lehrbuch der Psychiatrie’ that became ’the German bible of degeneration theory’.

He described sadism and masochism in terms of the theory of degeneration as published by Bénédict Morel. This stated that characteristics such as perversions can be inherited (Morel, 1857). In 1886, Dr. Krafft-Ebing defined SM as ‘a disturbance in the evolution of the psychosexual processes sprouting from the soil of psychical degeneration‘.

Even though Freud rejected the degeneration theory of Morel and Krafft-Ebing, and made his own theory of psychoanalysis, the doctrine of degeneration, according to Sulloway (1979:297), was long retained as a coordinate concept by many, including Freud. Freud also adhered to Krafft-Ebing’s concept of perversion and developed it further.

After 1933 degeneration became a part of the Nazi ideology (Shorter, 1997:102). The first social circles of heterosexual sadomasochists in the USA can be traced back to sexual refugees from Nazi Germany (USA Today, 2002).

“Those who combine homosexuality with sadistic and masochistic aberrations are among the cruelest people who walk this earth. In ancient times they found employment as professional torturers and executioners. More recently they filled the ranks of Hitler’s Gestapo and SS” (Reuben, 1969:135). In other words, Reuben is talking about a “double perversion” and so did several other educators. US psychiatrist Dr. David Reuben is probably the most well known. The title of his book ‘Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask)’ was one of the first sex manuals that entered mainstream culture in the 1960s, and it had a profound effect on sex education and in liberalizing attitudes towards sex. It was the most popular non-fiction book of its era and became part of the Sexual Revolution of modern America. The book was translated into 54 languages and sold in 52 countries and ultimately reached more than 150 million readers. In 1972 it was parodied by Woody Allen in the comedy film of the same name. The chapter on male homosexuality has received much criticism for perpetuating stereotypes and negative images of gay men as sex obsessed beings, of homosexual expression of sexuality as almost entirely impersonal, and of abusive “butch-queen” relationships as being typical where relationships exist at all. The author asserts very clearly that he considers homosexuality to be a perversion. Also calling into question the objectivity and usefulness of the book is its assertion that all prostitutes are lesbians and all lesbians are prostitutes.

The American National Organization for Women (NOW,) that initially condemned SM lesbians as perverse, removed their 20 years old official policy against SM from their ‘Delineation of Lesbian Rights’ policy in 1999 (Wright, 2006).

The feminist writer and cultural anthropologist Gayle S. Rubin Ph.D., observed that sexual identities are arranged in a hierarchical system ranging from monogamous married heterosexuality at the top to sex workers, sadomasochists, fetishists and those who desire across generational boundaries at the bottom. Those at the top of the hierarchy are privileged while those at the bottom are stigmatized and punished (Rubin, 1984/1993). Tiefer (1997) noted in her essay, ‘Towards a Feminist Sex Therapy’: “By ignoring the social context of sexuality, the DSM nomenclature perpetuates a dangerously naive and false vision of how sex really works,” separating what Gayle Rubin (1984) once called “the charmed circle [of] good, normal, natural, blessed sexuality” from “the outer limits [of] bad, abnormal, unnatural, damned sexuality.”

Prejudice disguised as science

The american psychoanalyst and researcher Robert Stoller (Stoller, 1991), cautioned his fellow psychoanalysts against accepting as facts about sadomasochism a set of assumptions made plausible by repetition but based on very little evidence.

He noted: “…psychoanalysts, Freud included, cooked up a soup with too few ingredients. For me, most psychoanalytic theories of sadism and masochism are boiled water masquerading as gourmet’s delight….Until recently, before loading up on facts, I had no reason to doubt the psychiatric and psychoanalytic wisdom… But then I began meeting sadomasochists…” (Stoller, 1991:9,21)

Stoller described how he changed his mind after having studied bondage and SM houses in California. “Presuming that almost everyone else is as I was, it may interest you to note my change in attitude”… “So, though I found my informants’ games unappealing (just as they may find our ‘vanilla’ practices), I no longer extrapolate and think these people are freaks” (p. 21). ”Psychoanalytic explanations will have to be more precise, more anchored in clinical data, and more modest…. it is immoral for psychoanalysts to hide their moralizing in jargon-soaked theory…. when we have little or no evidence, we do best, regarding theory making, to tread lightly, and…when we recognize the low quality of our evidence, we should go out and collect better evidence….” (Stoller 1991:9,21).

The National Coalition of Sexual Freedom (NCSF) criticizes the DSM for not considering the latest research: “Because the scientific evidence contradicts the statements currently within the DSM, we must conclude that the interpretation of the Paraphilias criteria has been politically – not scientifically – based.” “Because of this, BDSM practitioners, fetishists and cross-dressers are subject to bias, discrimination and social sanctions without any scientific basis” (NCSF, 2010).

Victorian stereotypes in the media

Charlotte Ovesson points out that Krafft-Ebing’s outdated theories are still alive in Swedish reference books (Herburt, 2009) and daily newspapers. She describes this thoroughly in a social psychological oriented sociological study (Ovesson, 2011:37,44).

Words are manipulated, and quotes are taken out of context to increase sales and to promote the stereotype of the unpredictable male sadist without moral limits (Ovesson, 2011:26,31,33,37). Phrases like “violent sex”, “torture”, and “sex torture networks” are being used regardless of consent or non consent (Ovesson, 2011:37).

The media also construct a stereotype of the woman as a victim even though she participated actively and voluntarily in the SM relationship (Ovesson, 2011:23). At the same time dominant women are non existing and women enjoying SM sex are made invisible in the spirit of the victorian stereotype (Ovesson, 2011:32,40,44).

Even where sadomasochism is described positively it is evident that it is considered as a deviation from the heteronormative sexuality (Ovesson, 2011:35). Due to internalized shame, many SM people retain the stereotypes by repeating the prejudices. The word ‘sadomasochism’ is being used in reports about accidents and crimes that have nothing to do with sadomasochism (Ovesson, 2011:34).

The confounding of SM with violence also permeates dictionaries and encyclopedias. In a study of sadomasochism in Swedish reference books 1876-2006, Kim Herburt at the Historical Faculty at the University of Stockholm points out how the reference books seldom describe sadomasochism within a consensual context (Ovesson, 2011:6; Herburt, 2009:418,419).

Nowhere was it clearly stated that sadomasochism and other sexual deviations were illnesses, but they were described in the same way as illnesses because causes and treatments were part of the articles. The reader will therefore interpret the described phenomena as illnesses (Herburt, 2009:417; Ovesson, 2011:6).

Research on pathology

The Revise F65 literature review shows that regardless of how the research is conducted, whether qualitative, quantitative, via telephone, via Internet, or by face to face interviews, there is the following tendency: sadomasochists do not have any more psychopathology than others. This is supported for example by Gosselin and Wilson (1980). They did not find anything pathological about the SM group. SM people did not display particularly high guilt levels nor were they more obsessional than other people. Breslow, Evans, & Langley (1985) also found SM play practitioners to be non-pathological. “These figures do not indicate that depression plays any greater part in the lives of sadomasochists than it does in non-sadomasochist’s lives. It can be concluded that, on the whole, sadomasochists seem to have accepted their SM interest” (Breslow, 1999). Breslow underlines that there is no typical sadomasochist. “The average sadomasochist is unremarkable, he or she is just like anyone else, with the one exception of having an interest in SM” (Breslow, 1999).

A lack of psychopathology is corroborated in studies by Miale (1986), Moser & Levitt (1987/1995:109), Sandnabba et al. (1999), Spengler (1977), Levitt et al. (1994), Sandnabba et al. (2002), Damon (2003), and Stiles et al. (2007).

Connolly et al. (2006), among a group with bondage and sadomasochistic interests (BDSM) showed that “no evidence was found to support the notion that major disorders — including depression, anxiety, mania/bipolarity, and obsessive-compulsivity — are more prevalent among the sample of individuals with BDSM interests than among members of the general population” (Connolly et al., 2006:117). Of special interest is the Connolly investigation of personality disorders. ”Paranoia and borderline pathology, the severe personality disorders described in the psychoanalytic literature as ubiquitous among BDSM practitioners, were remarkable in their absence from this sample” (Connolly et al., 2006:108). However, “While this finding does not support those psychoanalytic notions that imply a narcissistic personality structure is present in all, or even most, it does point to the likelihood that some BDSM practitioners (in this case 30.23%) are ‘clinically significant’ on this measure, indicating the presence of greater-than-average levels of narcissistic features and possibly suffer from narcissistic personality disorder” (Connolly et al., 2006:108). There was also evidence of a significantly higher level of histrionic features compared with general population estimates. The authors caution against interpreting this as pathology in the BDSM population, for example: “It has been noted that people in the Los Angeles BDSM community meet frequently for ‘play parties’ in which a high level of exhibitionism is deemed appropriate” (Connolly et al., 2006:109). On dissociative identity disorder (DID): “there is no evidence of a higher-than-average likelihood of DID” (Connolly et al., 2006:110). As with all other research there are methodological issues and the authors of this study have a thorough discussion about it. They conducted a very high number of comparisons: “After conducting over 100 statistical comparisons, a significant result on one or more disorders seemed almost guaranteed on the basis of chance alone” (Connolly et al., 2006:111).

Schmidt (1995) and Schmidt, Schiavi, Schover, Segraves, and Wise (1998) on the DSM-IV Sexual Disorders Workgroup reported that literature reviews completed for DSM-IV revealed a paucity of data supporting the scientific conceptual underpinning of current diagnostic terminology for sexual psychopathology. McConaghy (1999) suggested that, in view of the lack of a relationship of SM with psychiatric pathology, that sadomasochism, like homosexuality, should not be classified as a DSM disorder.

There is more information on the Revise website (Revise F65, 2009k). While the situation is better now than it was in 1998, we acknowledge there is still a paucity of data and that more research is welcome.

Health promoting sexuality

An early sexual rights reform advocate, the Swedish psychiatrist, Lars Ullerstam had a book published about the sexual minorities, including homosexuality, fetishism, transvestism, SM, as well as other ‘perversions’ that don’t harm anybody. He argues in length for the rights of these people to enjoy their sexuality: “One more thing we can be dead certain of: the “perversions” allow considerable chances to achieve human happiness. And therefore the “perversions” are in themselves good, and therefore they ought to be encouraged” (Ullerstam, 1966:43)

Even though Moser & Madeson (1996:40) and Breslow (1999) warn against probable sampling bias, research indicates that sadomasochists are well educated with higher income than the average population (Breslow et al., 1985; Moser & Levitt, 1987/1995; Levitt et al., 1994; Sandnabba et al., 1999; Breslow, 1999; Alison et al., 2001; Haymore, 2002; Connolly, 2006:88).

A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, showed that BDSM may actually make men happier. Men into BDSM scored significantly better on a scale of psychological well-being than other men. BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse, coercion or anxiety than other Australians. “This seems to imply that these men are actually happier as a result of their behaviour, though we’re not sure why”, said Dr. Juliet Richters, of the University of New South Wales. “It might just be that they’re more in harmony with themselves because they’re into something unusual and are comfortable with that. There’s a lot to be said for accepting who you are” (Richters et al., 2007, 2008).

The implication of two studies by Sagarin et al. (2009) into hormonal changes associated with sadomasochistic activities including spanking, bondage and flogging, at the Northern Illinois University, suggests that it could bring consenting couples closer together. The increases in relationship closeness combined with the displays of caring and affection observed as part of the SM activities offer support for the modern view that SM, when performed consensually, has the potential to increase intimacy between participants. This result is supported by a qualitative study by Thomsen (2002). Several SM techniques were helpful in gaining comfort with sexual intimacy, including control/power role play, communication, trust, a sense of safety, mutual respect, an emotional bond/intimacy, and being able to get in touch with one’s body. Respondents also gained self-esteem, self-respect, and knowledge of one’s self all of which are vital to achieving comfort with sexual intimacy. Cutler (2003) and Panter (1999) also found that SM participants use SM scenes to increase the intimacy of their relationships and experience a greater sense of personal and interpersonal empowerment.

 

| 1 2 3 4 | Next page>>

NEXT PAGE

 

SM versus violence

The Canadian researchers Cross and Matheson (2006:144-145) found no evidence for Krafft-Ebing’s claim that masochists suffer from psychiatric illness or that SM sadists are antisocial or violent (Krafft-Ebing, 1886/1965). They neither found any support for Freud’s theory about self mutilating masochists or id-driven psychopathic SM sadists (Freud, 1900/1954, 1906/1953, 1924/1961).

‘The Leatherman’s Handbook’ by Larry Townsend was the first pioneer book that describes the psychology, communication and precautions in SM. In this way he gave the first safety rules that have been carried on for generations of gay leather men world wide. Townsend points out that emotional involvement is just as prevalent in SM as in other sexual relationships, that empathy is “the key to the game” and that the S’s “degree of insight into the M’s responses will make or break the scene” (Townsend, 1972:28).

A study by Weinberg (1994/1995) of the type and nature of SM play practices, revealed the importance of control in SM play, as well as mutual concern among its practitioners. The actual power in BDSM may lie with the ‘bottom’, who typically creates the script, or at least sets the boundaries, by which the S&M practitioners play.

The researchers Ernulf and Innala (1995) observed discussions among individuals with such interests, one of whom described the goal of “hyperdominants“. “A good top is an empathetic person who knows how to tell with the least possible feedback exactly what will blow the bottom’s mind. The top enjoys his pleasure vicariously” (Ernulf & Innala, 1995:644).

Luc Granger, Ph.D., head of the Department of Psychology at the University of Montreal, created an intensive treatment program for sexual aggressors in La Macaza Prison in Quebec; he has also conducted research on the S&M community. “They are very separate populations,” he says (Apostolides, 1999)

Fedoroff, Paul J. MD (2008:644,637) points out that sexual sadism is a heterogeneous phenomenon and sexual sadism within the context of mutual consent should not be mistaken for acts of sexual violence or aggression. “Sexual arousal from consensual interactions that include domination should be distinguished from nonconsensual sex acts.”

While consensual sexual sadomasochism may include 5-10 percent of the population (Revise F65, 2009g), ‘‘virtually all of the published papers using DSM criteria for Sexual Sadism have been done on studies of forensic populations’’ (Krueger, 2010). Even if Krueger doesn’t want to remove any diagnoses, in a report for the forthcoming DSM-V, he stresses that it is important “to distinguish individuals practicing S & M as part of consensual sexual activity from individuals who have been arrested for such activity and are in the forensic system”. “One might anticipate that therapy for those practicing S & M may involve issues other than their S & M or involve ‘‘normalizing’’ (i.e., making acceptable) their sexual fantasies or behavior (Kleinplatz & Moser, 2004; Nichols, 2006). With forensic populations, the focus would be on controlling or suppressing sadistic arousal and behavior (Krueger & Kaplan, 2002)”.

Park Elliot Dietz is a forensic psychologist who consistently tries to point out the absurdity of the link between S/M devotees and psychotic criminals. According to Dietz (1990), there are five main differences between psychotic sadistic serial murderers and SM devotees:

1. Psychotics search for unwilling partners. S/M devotees use a ‘safeword’ that the submissive can say at any time to end the scene, thus the submissive retains real control throughout the encounter.

2. Psychotics force their acts on the victim rather than aiming at pleasing the submissive (as in S/M). The psychotic sadistic acts are quite different from S/M practices, and usually include: forced anal penetration, forced fellatio, or violent vaginal-penetration with various foreign objects – rather than the penis.

3. The sadistic offenders’ demeanor is diametrically opposed to S/M devotees: usually the psychotic is detached and unemotional throughout the torture, while the S/M dominant appears to achieve a “high” or pleasure equivalent during the scene.

4. Psychotic criminals torture their victims, inflicting serious and permanent injury, trying to arouse terror in their victims. S/M devotees skillfully enhance the sexual arousal of their partner, following the rules and guidelines that were established before the scene, thus creating only the illusion that the submissive is not in control.

5. Psychotics usually have a past history of sexual crimes such as rape or incest. S/M devotees are average people who typically don’t have criminal pasts.

John K. Noyes, Ph.D. sees SM play as symbolic acts in the form of staged aggression, a kind of consensual play or acting, as distinguished from actual aggression in the form of violent, nonconsensual behavior. “As a staged aggression, it may even be in a position to defuse social violence and to put forward alternative and socially viable models of coping with aggression in a manner that minimizes its negative effects” (Noyes, 1997:30).

The sociologists took their lead from the anthropologist Paul Gebhard, whose 1969 essay ‘Fetishism and Sadomasochism’ undermined the idea of individual pathology by pointing to sadomasochism’s cultural roots, and the futility of defining a widespread and diffuse sexual practice by reference to a few “extreme” examples. He stated that S/M practices were “only prevalent in its organized form in literate societies full of symbolic meanings.” This means that far from being a manifestation of a base instinct, sadomasochism required a considerable amount of intelligence and organization (Gebhard, 1969/1995).

In a manuscript dated May 11, 1955, the Australian composer, pianist and self-documented sadomasochist Percy Grainger wrote: “Flagellantic interests may be grouped together with such games as football, wrestling, boxing in this respect: they all represent something that originally was harsh, cruel, violent and destructive, but which have now become playful rather than cruel, teasing rather than destructive, friendly rather than hostile. In other words, they are typical of a world that has shed much of its warlikeness and become really peaceable, that has replaced competition and hostility with comradeship and co-operation” (Grainger, 1955/1999).

See also: SM versus abuse (Revise F65, 2007).

Pleasure and pain

The British psychologist and medical doctor Havelock Ellis (Ellis, 1926/1995) was among the first who understood that SM practitioners are seeking pleasure, not pain. He also understood that sadomasochistic practices are confined to consensual situations. Among supporters of these viewpoints were (Thomsen, 2002), Iwan Bloch (Bloch, 1933/1994), and Theodor Reik (Reik, 1940, 1941).

Morphine receptors in the brain have been known since the 1970s; these are designed to receive endorphins, morphine-like substances produced by the body that are both powerful pain-killers and antidepressants (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50). The American medical doctor Lawrence Mass was wondering if the newly discovered endorphins could influence SM interactions (Mass, 1979:292). The Canadian writer, Geoff Mains, introduced the notion of endorphins as a critical component of S/M sexuality (Mains, 1984:11,64). The Danish psychiatrist Birgit Johansen, in her book “Smertens lyst” (The pleasure of pain), pointed out how the painkilling endorphins can be a possible explanation for the pain management in sadomasochists (Johansen, 1990).

Professor Emerita, Beverly Whipple PhD, and her colleagues in the 1980s did research on women, sex and pain. They found that sexual stimulation elevates pain threshold by 40 per cent and over 100 per cent during an orgasm (Whipple, 1986). Before orgasm, oxytocin, which is released from the brain, surges up to five times the normal level, which in turn causes the release of endorphins, our natural pain-killing hormones. In addition to decreasing pain, endorphins produce a spiritually elevating effect and positive perception of the environment. Most surveys are done with women, but it is certain that the pain threshold before and after an orgasm is elevated in both men and women, according to Specialist in Neurology Per Olov Lundberg, MD, PhD (VG, 2002).

Even anticipation of pain can activate a general physiological arousal which can be channelled into sexual feelings or be regarded as such by its participants. Weinberg, Williams and Moser (1984) argued that whether pain was real or apparent, light or heavy, was not important to their definition but only to the interpretation that the participants put upon it. Their definition gives as much emphasis to the psychological as to the physical (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50).

The balance between pleasure and pain is dependent on the situation. In a philosophical dissertation at Vanderbilt University, Nashville Tennessee, Ramsour (2002) points out that the only pain that works is what is thoroughly planned and with the correct dosage. The masochist does not gain pleasure or sexual satisfaction from accidental pain. Sadomasochists do not obtain more pleasure than others by visiting the dentist. The intensity of the pain does not determine the pleasure, but the individual balance between pain and pleasure (Bullough, Dixon & Dixon, 1994:50; Reiersøl & Skeid, 2010).

Research by Alison et al. (2001:10) indicate that tops used flagellation as a method of administering pain rather than as a way to inflict humiliation: “for the gay male group the administration and reception of pain was a more intense and real perception and that the symbolic representation of pain (humiliation) was more important for the women and the heterosexual men.”

What SM can teach us

However, most other authors point out that contrary to pain, dominance and submission or power exchange is the essence of SM/BDSM (Gebhard, 1969; Califia, 1979; Scott, 1980/1998; Kamel, 1983; Scoville, 1984; Ernulf & Innala, 1995; Cross, 1998; Weinberg, 2006:33; Cross & Matheson, 2006:158). “Pain is not the central or guiding principle of S&M. Indeed, it is not even essential to sadomasochistic activities” (Baumeister, 1988a:37; Weinberg, 1995:291). “Pain is far from unknown in S&M, but the pain is secondary” (Vail & Goode, 2007:202).

This research indicates that pain is only one of several ways to stage the illusion of dominance and submission. “The only power he’s got is what I let him have”, one of the participants in a study commented. And one master said: “To say I have the power and the control is misleading. We are out to please each other” (Cross & Matheson, 2006:157). In order to emphasize his/her authority, it is not uncommon for the master to push the limits a little to add a feeling of authenticity to the scene (Weinberg, 2006:34).

But as the examples cited above indicate, the participants do not regard the role playing as “real” (Weinberg, 2006:33). Both the power of fantasy and a mutually agreed upon definition are required to fulfill the illusion that the receiver is under total control of the master (Weinberg, 1995:300; Magill, 1982; Brodsky, 1993; Sandnabba et al., 1999; Lee, 1979:87,92).

“The imitation of humiliation is carefully constructed never to produce true humiliation. The imitation of trauma, such as when being humiliated is enacted, is not traumatic. Constant, high attention to one’s partner’s experience is more caring and safer than the blundering, ignorant, noncommunicating obtuseness that governs so many “normal” people’s erotic motions” (Stoller, 1991:21).

Besides pain, for example bondage, various fetishes and responsibility and care on part of the (almost parental) sadist may be used to maintain the illusion of a power and status differential (Cross og Matheson, 2006:157; Reiersøl & Skeid, 2010:313). In line with the results of their research, Sagarin et al. (2009) state that various aspects of care and intimacy are present at every stage in BDSM (foreplay, interaction and aftercare).

SM is symbolic power playing where the receiver as an equal partner voluntarily transfers control to the master. The master takes and administrates the control, while adapting to the wishes and reactions of the receiver (Reiersøl & Skeid, 2010; Moser, 1988:50; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980; Baumeister, 1988b; Brame et al., 1993; Miller & Devon, 1995; Hoople, 1996).

Furthermore, Weinberg (2006:33) states that “sadomasochistic scenes are both consensual and collaboratively produced (Baumeister, 1988b; Hoople, 1996; Weinberg, 1978/1995; Weinberg & Falk, 1980). What may appear to the uninitiated observer to be spontaneous behavior is often carefully planned.” “All parties to the interaction must agree to participate. Forced participation is not acceptable within the subculture; it is only the illusion that individuals are coerced that is approved by sadomasochists” (Weinberg, 2006:34).

As expressed by the American author Annalee Newitz: “Games in which power is exchanged, granted and, most importantly, controlled, can teach players how power works and what it means to defy it. As experienced players often report, S/M games are as much about trusting your partner(s) to take or relinquish power as they are about shiny boots and luscious whips. It’s for this reason that theories of consent are at the very core of S/M thought” (Newitz, 2000).

The researchers Patricia A. Cross Ph.D. and Kim Matheson Ph.D. (Cross & Matheson, 2006:147) found no evidence for Baumeister’s contention that masochists were more inclined to engage in escapist behaviors such as drug-taking, day-dreaming, or fantasizing than the comparison group (Baumeister, 1988a, 1989). Breslow (1999): There is a myth that masochists are high level corporate executives who need to be dominated and humiliated in order to help relieve business pressures. The people responding to the questionnaire had a large range of occupations, including, but not limited to: Medical doctors, lawyers, college professors, psychologists, social workers, fireman, policeman, carpenters, computer programmers, communication systems analysts, forest service employees, members of the armed forces, artists, housewives, clerks, postal employees, as well as welfare recipients, etc. Although a myth exists that SM interests are limited to corporate executives who have high pressure jobs and need SM to “unwind,” or “relax,” it is apparent from this list that sadomasochists have a variety of occupations, which range across all socioeconomic groups.

According to Reiersøl & Skeid (2010) both the dominant and the submissive must be involved in all the phases of foreplay, interaction and aftercare to achieve the important balance of safety and excitement (Pagh, 1985:56, Mains, 1984:65; Califia, 1979; Kamel, 1980; Lee, 1979; Weinberg, 1995:294). During the foreplay, or negotiation phase, security procedures, personal limits and safe words are agreed upon, so that the game can be interrupted in case something feels wrong to either party (Moser, 1998; Califia-Rice, 1994/2000, 1993/2002; Miller, 1995; Wiseman, 1996). This phase may also be non verbal, communicated by clothing, body language and various signals. 90 percent of the communication that takes place during the interaction phase is probably non visible for the uninitiated. The authority of the master is dependent upon her ability to empathize and communicate, as well as knowledge about what turns the partner on. The aftercare, or the landing phase, gives an opportunity to evaluate the session, for example by talking and cuddling to get grounded after the high that was produced by the endorphins during the interaction phase.

The author Annalee Newitz writes: “It’s from S/M theory that we’ve developed the concept of ‘safe words’: established phrases that signal the end of a scene (many people use the easy-to-remember ‘yellow’ to request a slow down, and ‘red’ for stop). But more importantly, S/M theory has inaugurated a whole new way of engaging in sexual communication. In the S/M community, communication is at the root of all sexual satisfaction” (Newitz, 2000).

Charlotte Ovesson writes in her study of sadomasochism in Swedish daily newspapers, 2007-2011, that “when sadomasochism is regarded as sick, that is a problem for those who are sadomasochists, but it is also a problem for the rest of society that does not learn what people with a non normative sexuality know” (Ovesson, 2011:28). Clinical psychologist Edith Thomsen Ph.D. thinks that society could learn a lot by listening to SM negotiation, because it applies to sex in general just as much as to SM (Thomsen, 2002).

The australian writer, broadcaster and researcher Kath Albury Ph. D., points out how “the practice of BDSM offers heterosexual women a structure for sexual negotiation that can also be seen to undermine the conventions of compulsory heterosexuality. ”Unlike the high level of risks — of unplanned pregnancy, STIs, regret or insufficient consent — involved in traditional heterosex, where sex ‘just happens’ (Holland et al, 1998), BDSM is generally expected to involve advanced negotiation and preagreed signals (i.e., a ‘safeword’) to indicate slow down or stop (Califia-Rice, 2000, 2002; Miller, 1995; Wiseman, 1998). This participatory approach offers a radical alternative to relationships, sexual or otherwise, in our lives in which we do not feel empowered to negotiate, sexual or otherwise (Albury, 2002:176-181). Summary by Heckert (2005:25).

SM and equality

Unlike Krafft-Ebing, Sigmund Freud saw sadism and masochism as being two forms of the same entity, and he noted that they were often found in the same person. Sadism and masochism are flexible roles where the sadist and the masochist often switch the dominance during the interaction, depending on the type of activity, from time to time, or as a means of personal development (Freud, 1938:570; Weinberg & Kamel, 1995b:17; Miller & Devon, 1995; Reiersøl & Skeid, 2010).

According to Weinberg (1995:293) many authors have found that a significant number of sadomasochists are flexible, with the ability to switch their chosen role. (Breslow et al. 1985; Moser and Levitt, 1987; Califia, 1979; Gebhard, 1969/1995; Kamel, 1980; Moser, 1988; Naerssen et al., 1987; Spengler, 1977; Weinberg, 1978/1995). Weinberg points out that for many people it seems like the content of the role play is essential and not the particular role that each participant takes (Weinberg, 1995:293).

“Pat Califia (Califia, 1979/1995) discusses the politics of society, men usually being the ones in positions of authority, and how in SM play that is not necessarily the case. She feels that is one of the reasons that many members of society, especially those with authority, dislike SM play” (Thomsen, 2002). Liz Highleyman (1997), argued that, “SM play involves interpersonal power exchange, which is diametrically opposed to real world authoritarian roles, which are typically unidirectional. One participant is always on top, and the other is always on the bottom. Except in rare circumstances, the victim of the cop, soldier, or warden does not have the opportunity to ‘exchange’ any power whatsoever” (Highleyman, 1997). Research on 184 Finnish sadomasochistically oriented individuals found that two-thirds indicated having much flexibility in being able to switch from masochistic to sadistic positions (Sandnabba et al., 2002).

The French philosopher, sociologist, historian and self-identified sadomasochist Michel Foucault emphasizes how SM differs from social power: “What characterized power is the fact that it is a strategic relation that has been stabilized through institutions. (Through) courts, codes and so on . . . the strategic relations of people are made rigid. The SM game is very interesting because it is a strategic relation, but it is always fluid. Of course, there are roles, but everybody knows very well that those roles can be reversed. Sometimes the scene begins with the master and slave, and at the end the slave has become the master. Or, even when the roles are stabilized, you know very well that it is always a game: either the rules are transgressed, or there is an agreement, either explicit or tacit, that makes them aware of certain boundaries” (Halperin, 1995:86; Gallagher, 1989/1994).

The European Fetish and SM movement has a long tradition working against racism and Nazism. For example, in 1998 the homosexual umbrella organization ECMC, with its 50 European member clubs clearly condemned “racist and Nazi attitudes, statements, actions, and membership in such anti democratic organizations”. Such manifestations are according to their objectives incompatible with membership in ECMC (European Confederation of Motorcycle Clubs) (Revise F65, 2004f).

Tyler McCormick was elected International Mr. Leather 2010. McCormick, a female-to-male transgender man who uses a wheelchair, bested a field of 50 contestants, from across the U.S. and around the world. This is another example of non discrimination policies within the SM and fetish movement (Revise F65, 2010b:6).

Safe, sane and consensual

Weinberg, Falk, Lee and Kamel (1983) studied the SM environment in San Francisco and New York during a seven year period from 1976. They found that the SM community had developed their own techniques, rules, tenets, structures, language and organizations in order to reduce possible damage (Thompson, 1994:122).

Likewise, the clinical psychologist Edith Thomsen found in a qualitative study (Thomsen, 2002) how “the different techniques and activities involved with SM play are infused within a structure consisting of rules, that are mutually agreed upon in advance by the participants, and framed within a context of mores held by the SM community”.

Kama Sutra, written by Vatsysayana, year 100-400, described safe practice of several types of activity which we today can call sadomasochism: erotic striking, biting, scratching, and different accompanying cry of pain. According to Moser “SM behaviors are seen throughout history, dating back at least to ancient Egypt and the Hindu culture in India…” (Moser & Madeson 1996/1999:34). There is evidence of the masochistic side of SM play in the 1500s, in Europe, of its spreading during the 1600s, and being widespread by the 1700s” (Baumeister 1989/1997:9).

“In 1788, the French doctor Francois Amedee Doppet, at the end of his article “Das Beisseln und sein Auswirkung auf den Geschlechtstrieb”, gave safety tips for flagellants. This is the first known SM safety text in modern time.” (Leather History Timeline, 1999)

Larry Townsend who wrote “The Leatherman’s Handbook” in 1972 was the pioneer who described the psychology, communication and the safety rules in SM. Technical and psychological skills were transferred from experienced to inexperienced leathermen. Even though the value of Townsend’s book has been doubted, by for example Scott (1998:xi), he did give the first hints about security rules which have been taken, expanded, and carried further by later generations of leathermen (Townsend, 1972).

As a stigmatized minority within a minority, gay leathermen were hit hard by the AIDS crisis in the beginning of the 1980’s. Simultaneously the epidemic resulted in more focus on non-penetrative sexual practices as alternatives to unsafe sex. SM is relatively safe sex that does not produce children nor does it result in sexual diseases. The latter may have contributed to the increasing popularity of sadomasochism among homosexuals (Newitz, 2000).

In the wake of the AIDS epidemic, the American gay SM group GMSMA for the very first time used the phrase “safe, sane, consensual” in 1983. Since then “safe, sane, and consensual” has become one of several recognized moral ethical principles and cornerstones of SM activity (Stein, 2002; Revise F65, 2004e).

Townsend’s message about empathy and practical SM advice were expanded to contain prevention of HIV and AIDS. In Europe, the half hundred member clubs of the gay leather umbrella organization ECMC, European Confederation of Motorcycle Clubs, published Safer sex-manuals, in many countries financed by the national heath authorities. Switzerland and Norway were the first, in 1990 and 1991 respectively (Loge 70, 1990). In Norway, this cooperation with the health authorities was the first seed that in 2010 led to the repeal of the fetish and SM diagnoses. People are not protected against STDs by labelling them as ill (Revise F65, 1997).

BDSM women

According to Weinberg (2006:32), the assumption that there were few women in the BDSM culture has been rejected. There is an increasing amount of research on this issue (Alison et al., 2001; Moser and Levitt, 1987/1995). Breslow, Evans, & Langley (1985) reported a significant number of women in the SM subculture. By combining the data of Breslow et al. (1985) and Levitt et al. (1994), a ratio of four male masochists to each female masochist was found (Moser & Kleinplatz, 2005). Fedoroff (2008:640) argues that “surveys have found no difference in frequency of sadistic fantasies in men and women.” On an internet questionnaire of 6997 Fetish/BDSM practitioners, 43 percent were female and 57 percent male (Brame, 2000). In the national Norwegian fetish and SM association SMil Norway 40 per cent of the 356 members are female (SMil-Norge, 2010).

Breslow (1999) pointed out that the Freudian myth that women don’t have SM interests doesn’t stand up to examination. ”It is evident that there are enough SM women to allow many men and women to find each other and enter into long term relationships.” The Canadian researchers Cross, PhD and Matheson, PhD (2006:146) found no evidence suggesting that sadomasochists espoused anti-feminist, patriarchal values or traditional gender roles to a greater extent that the non-SM-group.

Female Fetishism

The ICD is stuck with the notion that fetishism is almost exclusively a male phenomenon. “Fetishism is limited almost exclusively to males” (from the diagnostic guidelines in the ICD-10).

Gamman and Makinen (1994) refer to numerous studies that document female fetishists. These authors have reviewed psychoanalytical reports. After extensive reading of clinical data they concluded: “women made up a significant number of the case studies cited and yet the clinicians each claimed their own female patient was a ‘rarity’” (Gamman and Makinen, 1994:6). “At least a third of the psychoanalytic literature we have looked at contains detailed references to women who fetishise” (Gamman and Makinen, 1994:96). They further claim that more examples of female fetishists have gone undetected. “This is because, on the whole, fetishists do not see their problem as abnormal; case studies tend to arise when a fetishist enters analysis because of some other personal problem” (Gamman and Makinen, 1994:98). They think that the “phallocentric” theory of fetishism in psychoanalysis contributes to the ignoring of female fetishism: “The primacy Freudian theory gives to the fear of castration and the phallic mother has, we feel, created a blindspot that prevents the analysts and psychologists from seeing the evidence in front of their own eyes” (Gamman and Makinen, 1994:98). Being psychoanalytically oriented themselves, they offer an alternative theory of the origin of fetishism based on conflict at the oral stage, resulting in separation anxiety which in turn can create fixation on certain objects that may be sexualized (Gamman and Makinen, 1994:117). A conflict at the oral stage could of course be at least as troublesome as at the phallic stage, but conflicts do not necessarily result in pathology. Neither do “fixations”. Developing fetishes might just as well be considered healthy adaptations.

Female fetishism is underestimated also because women traditionally, for cultural reasons, were more sexually inhibited than men. Women have in fact been regarded as non sexual. As women become more aware of their sexuality, they let themselves fantasize and take initiative to various types of sex. It is reasonable to assume that there will be a lot more evidence of female fetishists as the years pass by. Unfortunately there has been very little, if any, demographic research on fetishism.

There has been several studies on SM populations, but even in that area more research is needed. We have, in our experiences, encountered many fetishists, both men and women. In our experience it is not unusual that women get sexually turned on by wearing men’s clothing, for example male underwear.

The authors of the book Different Loving (Brame et al., 1993), say:

“We believe that both genders are equally likely to be fetishistic, but that from childhood on, men are apt to be more aware of the erotic connection because their arousal is visible. As adults they are more assertive in seeking out encounters and discussing the interest. Women are liable to be unaware of the connection between object or act and personal arousal. And since women are usually discouraged from acting on their sexual impulses, they probably are more likely to hide their desires, even from themselves” (pp. 360-361).
<< Previous page| 1 2 3 4 | Next page>>

NEXT PAGE

 

Discrimination

The American lesbian SM-group Female Trouble in Philadelphia in 1994 published the study “Violence against SM Women within the Lesbian Community” (The “Jad Keres Report”). Based on 539 questionnaires completed by lesbian sadomasochists, the study documents that 56% of them were subjected to some form of violence from vanilla lesbians because of their SM orientation (Jad Keres Report, 1994; LLC, 1998).

Even though it seems that women are more likely than men to be discriminated against, both men and women are targeted on a large scale. The NCSF Violence & Discrimination Survey, 1999, found that 1/3 of over 1000 leather/fetish/SM persons surveyed suffered violence, discrimination and persecution — losing their job or even their children because of their sexual lifestyle and identity (NCSF, 1999).

The most up to date and the largest material that we have found is an online, internet-based survey carried out by the National Coalition for Sexual Freedom with 3,058 respondents (NCSF, 2008), showed that 37.5% of the participants indicated that they had either been discriminated against, had experienced some form of harassment or violence, or had some form of harassment or discrimination aimed at their BDSM-leather-fetish-related business. 60% of the respondents were not ‘‘out’’ about their BDSM interests; the stress of being closeted and/or coming out promotes distress and impairment in these individuals, similar to that experienced by homosexuals. 11.3% of the total number of respondents reported being discriminated against by professional or personal service providers like medical doctors and mental health practitioners. The study included respondents from 41 countries, including Europe, in addition to the United States (83,4%). More women than men responded to the survey and more women than men were discriminated against (NCSF, 2008). Susan Wright states that “Legal complications and interpersonal difficulties are common consequences of the stigma and discrimination against BDSM practices.” “Pathologizing unusual sexual interests has led to increased discrimination and discouraged individuals from seeking treatment for physical and mental health problems” (Wright, 2010).

Revise F65 has written two reports, including case studies from Norway, that confirm the NCSF’s findings (Revise F65, 2004c; Revise F65, 2011a). The latter was submitted to the Norwegian Minister of Children, Equality and Social Inclusion, Audun Lysbakken, October 11, 2011.

NCSF’ finding that 60% of the respondents were not ‘‘out’’ about their BDSM interests, illustrate an important point about non visibility of the BDSM group. People in the pride parade in Oslo, 2011, typically wore masks as a protection against being identified. This is a problem when fighting against discrimination and for equal rights. We do not know how many of the BDSM people in Oslo who chose not to participate in the parade, were ashamed of showing themselves in public. But we do know that even though the diagnoses are removed from the Norwegian diagnostic register, there is still a danger of discrimination, for example in the work place. Shame is apparently a problem that is related to discrimination. When people are shamed by others, they often internalize that shame. This is particularly true for people in a group subject to discrimination. Knowledge on stigma (Goffman, 1963) shows that many psychological, physical, and social problems are not due to the person herself, but due to taboos, prejudices, and discrimination imposed by the surroundings (Reiersøl, 2002; Reiersøl & Skeid, 2010).

Repressed sexual desires and distress over BDSM interests may signify socially imposed, internalized BDSM negativity (Nichols, 2000) similar to feelings of shame and internalized homophobia sometimes experienced by gay clients (Nichols, 2006; Falco, 1991). Richters et al. (2008) point out that distress to BDSM participants also can be caused by legal persecution (Ridinger, 2006; White, 2006) or social or professional disapproval (Kolmes et al., 2006; Nichols, 2006). Double minorities are especially vulnerable. For example people who are both homosexual and fetishists may have to come out of at least two closets, first as homosexual, then as a fetishist, and maybe also as an SM practitioner (Reiersøl & Skeid, 2010).

Childhood trauma?

According to Powers (2007), various case studies have tried to show a connection between sadomasochism and pathological family relations during childhood (Blos, 1991; Blum, 1991), but these reports lack empirical data. Others have asserted that the majority of BDSM people have been subjected to childhood sexual abuse (Bass & Davis, 1998). Empirical studies indicate, however, that the frequency of SM people who report early damage or sexual abuse are about the same as for the rest of the population (Santilla et al., 2000; Brame, 2000; Moser, 2002). The SM group had not experienced more corporal punishment during childhood (Gosselin & Wilson, 1980). A survey using computer-assisted telephone interviews with 20,000 Australian men and women, BDSM’ers were no more likely to have suffered sexual difficulties, sexual abuse or coercion or anxiety than other Australians. Researchers said the study helps break down the reigning stereotype that people into bondage and discipline were damaged as children and were therefore “dysfunctional” (Richters et al., 2007, 2008).

One would think that if sadomasochism is due to childhood trauma, the SM diagnosis would be applied more than it actually is. Information from Norwegian, Swedish and Finnish health authorities show that the diagnosis has virtually not been in use in modern time (Revise F65, 2005/2011). American studies show that out of a total of 446 million outpatient ambulatory consultations to therapists and medical doctors, not a single person was diagnosed with sexual sadism or sexual masochism (Krueger, 2010).

A study by Powers (2007) indicate that some participants find BDSM activities to be an empowering, erotic exploration that resolves emotional or physical pain from childhood abuse, physical disability and illness. While trauma is no more common in BDSM participants than in the general population, erotic encounters can lead to “transformative intrapsychic, spiritual and interpersonal growth” (Powers, 2007; Schnarch, 1991; Maltz, 1991). In this way, healing may occur via corrective emotional experiences that transform and reintegrate a participant’s relationship with the past (Kleinplatz, 2001). This should not be surprising since clinical work with survivors of child sexual abuse (Courtois, 1993) suggests techniques paralleling those described by observers and practitioners of BDSM play (Powers, 2007; Kleinplatz, 2006; Thomsen, 2002). Adult survivors of childhood sexual abuse have difficulty trusting others and often have a great need to be in control (Courtois, 1988). The consensual exploration of trust and control are two integral elements of most BDSM play that allow participants to discover sexuality in an environment that may feel safer to them. It allows participants to consensually redefine past and present trauma through new, positive experiences (Haines, 1999). BDSM play provides a structure in which the participants can experiment with sexual activities and emotional intimacy within specific boundaries to overcome inhibitions that have evolved from part interactions (Thomsen, 2002). This may allow them to achieve emotional and sexual communication in ways that they had not been previously able to obtain. A qualitative study of eight SM practitioners in long-term committed relationships showed that SM enactments can be healing tools and tools for transformations (Hoff, 2003).

Prejudiced therapists

Reiersøl and Skeid (2010) write in the Journal of Psychological Health Work that “therapists holding prejudiced attitudes towards BDSM are at best unable to help their clients. In the worst case, they risk making their patients worse. This situation is parallel to the problems that lesbians and homosexuals used to encounter within the health care system” (Revise F65, 2011a).

Quantitative and qualitative studies confirm that psychotherapists show negative, uninformed and judgmental attitudes towards SM practice. The negative attitudes ranged from the therapist asking ignorant and judgmental questions to instances of client abandonment. Some of the SM practitioners reported avoiding any reference to SM to their psychotherapist because they feared the therapist’s reaction (Hoff, 2003, 2009; Moser & Levitt, 1987/1995; Moser, 1988; Queen, 1996; Kolmes, Stock and Moser, 2006). The psychologist and sex-therapist Margareth Nichols (2006) found that stigma will cause the practitioner to narrow the focus of therapeutic interaction to the BDSM sexuality against the will or desire of the client. Moser (1999a) stated that “health care professionals cannot give top-notch care to someone whose lifestyle they don’t understand or don’t approve of. Sexual minorities cannot get the best that the health care system has to offer if they refuse to use that system, or if they withhold information out of fear or shame.”

Animal kingdom

(Wiseman, 1996:14: “If you think there’s such a thing as “natural” sex, consider the variety of sexual expression found among animals.”)
Not only are SM and fetishism natural parts of human diversity. SM-type behavior is known even in the animal world where Ford & Beach (1951) contend that biting and aggressive behavior are common. Kinsey et al. (1953) found SM-type behavior prevalent in animal cultures. They noted that twenty-four different mammals other than humans bite during coitus, and Gebhard (1976:163) concluded that “from a phylogenetic viewpoint, it is no surprise to find sadomasochism in human beings”. According to Bagemihl (1999) the animal kingdom embraces a whole spectrum of sexual behaviour like different kinds of fetishism, transgenderism, erotic biting and even non-violent play-fights.

Ethology: Sign Stimuli.

Research by Tinbergen and others showed that stimuli stronger than the naturally appearing sign stimulus may be more effective in releasing behavior. For example, oyster catchers and other birds prefer to sit on a huge super-normal egg rather than on a normal-sized egg. This phenomenon is seen in other types of intimate behavior among birds. For example, an artificial, super-normal model of the beak of a herring gull has been perceived as more attractive than the real one (Fantino & Logan, 1979). In our thinking this can be interpreted that fetishism is a phenomenon occurring not only among humans, but also among other species. That means that fetishism is not uncommon. Rather it is a natural variation that may occur depending on the kind of exposure an individual is subjected to.

Birgit Johansen is a Danish psychiatrist who wrote a book about fetishism, largely based on her own psychotherapy practice. One of her objectives is to normalize fetishism. She equates a fetish with an ‘erotic pleasure point’. Such pleasure points can be animate and inanimate objects, scenarios, behaviors and erotic zones in a person’s body. In her thinking, everybody is a fetishist to some extent. She sees nothing problematic about fetishism. To the extent that people may be bothered by their inclinations, she helps them accept their sexuality and sometimes expand their range of pleasure points for more satisfaction (Johansen, 1988).

Transvestic fetishism/Transvestism

Blanchard (2009) acknowledges implicitly that there are ego-syntonic well-adjusted transvestites. He still argues for keeping the diagnosis with some alterations.

In his reference list is a survey by Langstrom and Zucker (2005). The sample for the study consisted of 2450 randomly selected men and women aged 18 to 60 from the general population of Sweden who agreed to participate in a larger study of sexual attitudes and behaviours. Items concerning cross-dressing behaviours were embedded in the survey questionnaire. One item asked (the dependent variable): “Have you ever dressed in clothes pertaining to the opposite sex and become sexually aroused by this?”

A total of 2.8% (n = 36) of the men and 0.4% (n = 5) of the women reported that they had ever become sexually aroused by cross-dressing. Most of these men (85.7%) reported that they were only sexually attracted to women and none reported a main or exclusive attraction to men. Among the variables that were NOT significantly associated with cross-dressing behaviour among men were socioeconomic status, history of sexual victimization, satisfaction with life in general, psychological and physical health, or current psychiatric morbidity. Among the variables that were significantly associated with cross-dressing among men were being separated from parents during childhood, being easily sexually aroused, having same-sex sexual experiences, use of pornography, and masturbation frequency.

Blanchard is following a traditional basic assumption about a “syndrome” of Transvestism (also called Transvestic Fetishism) consisting of four elements. “These four elements are: (1) cross-dressing (2) associated with sexual arousal (3) in a biological male (4) with a heterosexual orientation. ”This clinical consensus is supported by the available epidemiological data (Langstrom & Zucker, 2005)” (quotes from Blanchard, 2009). While Langstrom’s study supports the notion that there are more men than women who fit the (1) and (2) criteria above, it does not, however, support the idea that this constitutes a syndrome or that it should be diagnosed. If a phenomenon is to be called a “syndrome”, there must be strong enough evidence that this phenomenon constitutes medical or psychiatric pathology. In our opinion this is not sufficiently substantiated in Langstrom’s article. Blanchard does not refer to any other “epidemiological data” in the article mentioned.

Potentially problematic results from this study were: “Transvestic fetishism also was strongly related to experiences of sexual arousal from using pain, spying on others having sex, and exposing one’s genitals to a stranger.” There is no clarity in the report of what this really means, if for example these strangers were informed, whether they consented or not. The authors point out some limitations of this study, and cautions about the fallacy of drawing conclusions about cause and effect. One could speculate that people who get specially easily sexually aroused are more likely than others to be sexually aroused by just about anything, including “exhibitionism” and “voyeurism”. There is no reason to believe that problematic sexual behaviors or transgressions originate in transvestism. We will also argue that people who may have their sexuality diagnosed may be more likely to be sexually transgressive than others, because acting out some kind of alternative sexuality will likely be perceived as a transgression. A self image of somebody sexually transgressive could easily create self fulfilling prophesies. Also: diagnosing a specific kind of sexuality will probably increase the likelihood of becoming ego dystonic which in turn could increase the likelihood of transgressions.

An earlier study from 1996 (Brown, et. al., 1996) suggests that cross-dressers not seen for clinical reasons are virtually indistinguishable from non-cross-dressing men using a measure of personality traits, a sexual functioning inventory, and measures of psychological distress.

In an article, Moser and Kleinplatz provide a case study of a person who could be diagnosed with transvestic fetishism. They give a convincing argument for removing this diagnosis: “Should this behavior, which can be regarded as adaptive rather than distressing, be construed as psychopathological? The rationale for pathologizing a coping skill is questionable.” (Moser and Kleinplatz, 2002).

Basen together with Langstrom (2006) published a book about “unusual sex”. They try to evaluate the current thinking about the paraphilias including SM, fetishism and transvestic fetishism. Included in the book are interviews with several practitioners. ”Our goal when starting on this book was to try and understand sexual deviation or paraphilia. We encountered the project with some prejudice. We were mentally prepared for meeting “weird” people who could even be dangerous. But we met people who, apart from having statistically unusual sex, for the most part were obviously ‘usual’ ” (Basen & Langstrom, 2006: 255,256). “Socially speaking, we experienced people who comprised an average segment of the Swedish society” (Basen & Langstrom, 2006:256). “Our basic view is that every one has the right to assert his or her sexual peculiarity as long as it does no harm. It is of course not acceptable that people suffer due to intolerance and prejudice. If so, the attitudes of society should be targeted – rather than giving treatment to the individuals” (Basen & Langstrom, 2006:260, 261). We want to point out that one year after the survey by Langstrom and Zucker (2005), Langstrom in 2006 has taken a more accepting position to these sexual minorities. And we again want to emphasize that Blanchard (2009) mistakenly claims that Langstrom and Zucker’s article corroborates the notion of a “syndrome” of Transvestic Fetishism. We will further argue that such a claim could contribute to intolerance and prejudice.

According to Eisfeld, who in 2011 gave an oral presentation at the 20th World Congress for Sexual Health, there have been instances of Transvestic Fetishism being used against male to female transsexuals. People who have been seeking help for sexual reassignment have been rejected by psychiatrists who have diagnosed them with Transvestic Fetishism and therefore they have not been taken seriously as having Gender Identity Disorders. If the diagnosis of Transvestic Fetishism stands in the way of giving people appropriate treatment, this is in our opinion an additional reason to repeal that diagnosis. Eisfeld also had a comment concerning the B criteria of the paraphilias: It would be important to add that the distress, as expressed in the B criteria, is not caused by discrimination or external prejudice. (Eisfeld,J., 2011)

Masturbation

Since fetishism is very often practiced with masturbation, we have chosen to devote a section to this topic. Mostly, at least up till now, masturbation has been looked upon as a substitute for sexual intercourse. What if we reverse the order and say that intercourse could be a substitute for masturbation? There are indeed fetishists, and others, who prefer masturbation to intercourse, even if intercourse is available to them. That the ICD puts such a premium on intercourse (as seen in the definition of fetishism), sometimes creates a pressure to have intercourse for the sake of performing. These kind of performances are probably not the healthiest ones. Masturbation, whether performed as solo activities or in settings with a partner (or partners) may under certain circumstances be more satisfying, especially when it comes to fetishistic practicing.

Even though masturbation no longer has the kind of stigma that it used to a hundred years ago, when it was mostly thought to create severe illnesses and degeneration, it still is largely looked upon as a second rate activity. That is for example implied in the ICD definition of fetishism. We don’t see any advantage in always having intercourse as the ultimate goal of sexual activity in this day and age when the population explosion is threatening the planet. If masturbation is perceived as an equally valid sexual practice, much of the stigma connected to fetishism could be avoided, and the pathologizing of fetishism, due to lack of intercourse, would be absurd.

So far the most extensive written work we have found on masturbation is the 300 page plus book by Martha Cornog. It contains thorough accounts of the history of attitudes towards masturbation, as well as more modern viewpoints, whether solitary or shared pleasures (Cornog, 2003). Masturbation and intercourse may also blend into one unified act. A documented example with a known visual artist, who was a stocking fetishist, Pierre Moliniere, can be found in an essay by Peter Gorsen (Moliniere, p.22).

SM/fetish and love

Baumeister (1989, 1997) asserted that long lasting and committed love relations between SM people were rare and non functional. The sparse research in this area contradicts that assumption. Steady, committed, relationships between SM practitioners are according to Cutler (2003) reported by several authors (Young, 1973/1979; Baldwin, 1993; Califia, 1993/2002, 1994/2000; Bean, 1994; Campbell, 2000). According to Dancer et al. (2006:85), there is no reason to assume that deep and caring emotions contradict the establishing and maintaining of long lasting SM relationships, as reported by Brame et al. (1993), Gosselin, Wilson & Barret (1987) and Moser (1988). Qualitative and quantitative studies by Cutler (2003) and Dancer et al. (2006:82), respectively, indicate that “SM relationships are numerous and often highly functional” and that “SM relationships were long-lasting and satisfying to the respondents.” The latter consisted of committed relationships where the respondents live in a full-time so-called 24/7 SM slavery.

Bienvenu and Jacques (1999) found that 89% of 940 BDSM respondents had been involved in a BDSM relationship at some point in their lives and that 77,3% of 816 BDSM respondents were currently involved in a committed BDSM relationship. In a BDSM/Fetish Demographic Survey by Brame (2000) 55 per cent of 6997 respondents were ’permanent partnered/Married’ (38%) or lived in ’committed relationships’ (17%). It is, however, unclear whether the relationships in the Brame study were BDSM or ‘vanilla’ relationships.

Identity building

Norwegian health authorities have since 1996 pointed out the necessity in health preventive work to fight stigma and discrimination and give gay leathermen a positive SM-identity in order to stop the HIV and AIDS epidemic (Revise F65, 1997).

Revise F65 has all along cooperated with the Norwegian health authorities. This includes working on the repeal of the stigmatizing fetish and SM diagnoses. According to the governmental HIV prevention plans, the life circumstances of a group affects the ability to protect oneself against sexually transmitted diseases. One key concept in the prevention strategy is “identity building”. A central part of the strategy is to help marginalized and stigmatized groups to boost their “collective self respect” in order to empower the individual to feel the self value needed to protect oneself against STD.

“As for the repeal of the homosexuality diagnosis in 1982/1990, the deletion of the national and international fetish diagnoses is maybe the human rights reform that will have the highest significance for the self confidence and identity of the SM and fetish population. This gives increased possibilities for taking responsibility for own health and to protect oneself against sexually transmitted diseases, including HIV” (Revise F65, 2009h).

Nordic sexual reform

As Finland repealed the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and Dual-role transvestism May 12th 2011, these sexual preferences, sexual identities and gender expressions related to sexual orientation are no longer diseases in Norway, Sweden and Finland (Revise F65, 2011b). Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively (Politiken, 1995:A7). Revise F65 regards this as an important human rights reform affecting a sizable minority (a low estimate is probably one million people) of the Nordic population (Revise F65, 2009g).

SM and fetish identity

Norwegian and Nordic health authorities now officially use the concept of “sexual identities” to describe the fetish/SM population (Helsedirektoratet, 2010a). In 2010 fetishists and sadomasochists were explicitly and officially included in the group of sexual minorities together with the rest of the Norwegian LGBT population (Helsedirektoratet, 2010b).

There are several reasons to consider fetish and SM sex as identities or orientations. First of all, more and more of the people coming out tell us that they feel their sexuality as an orientation or identity. Secondly, this feeling of identity starts very early in life, during childhood. It is also common knowledge among clinicians trying to “cure” these conditions, that such efforts in general are futile. This is the same as for homosexuality (Hoff, 2003; Wagenheim, 1998; Moser, 1999b).

Conclusions

The interdisciplinary research-based knowledge in Revise F65’s second report to the World Health Organization concludes that sadomasochism and sexualized violence are two different phenomenona. The fetish/BDSM group is an equal contributor to the society and scores on the level with most people on psychosocial features and democratic values as self control, empathy, responsibility, love, equality, and non-discrimination. There is no typical fetishist, transvestite or sadomasochist. Except from the sexual interest and identity, he or she is like everyone else. These people do not present more clinical psychopathology or severe personality pathology than the general population.

Revise F65’s first report to the World Health Organization concluded that the ICD-10 does not distinguish between consensual SM and harmful violence, and that the ICD fetish and SM diagnoses are superfluous, outdated, non scientific and stigmatizing to the fetish/BDSM minority.

Research in this second report indicates that reference books, dictionaries, encyclopedias and daily newspapers, pass on this confounding of SM with violence, subjecting BDSM practitioners, fetishists and cross-dressers to discrimination and social sanctions because of their fetish/BDSM interest, identity and orientation.

Based on these professional and health political reasons, Sweden (2009), Norway (2010) and Finland (2011) decided to totally remove the diagnoses of Fetishism, Fetishistic transvestism, Sadomasochism, Multiple disorders of sexual preference and Dual-role transvestism. Denmark withdrew the diagnoses of dual-role transvestism and sadomasochism in 1994 and 1995, respectively. This sexual rights reform probably affects one million people of the Nordic population, as a low estimate, and the Finnish National Institute for Health and Welfare concludes that the diagnoses are so seldom in use, that neither care, statistics, nor research is harmed by their abolition.

This second report concludes that the society can have somewhat to learn from the participatory approach of people with an alternative and non normative sexuality. At the same time every democratic society must be evaluated on the basis of how it treat it’s minorities.

The Nordic countries and the rest of the world experience a wave of sexual reform that gives hope to millions of people with fetish and BDSM orientation. The World Health Organization is the only instance that has the power to remove the badge of stigma from the forehead of millions of people.

On the basis of these two reports, it is our opinion that a removal of the fetish- and SM diagnoses in the forthcoming edition of ICD-11, will liberate human resources which will benefit society. Resources that today are used to live disguised in fear of social sanctions, may in the future be used differently. Then these resources will have health promoting effects and contribute in valuable ways to the society. We will see an improved human rights situation regarding legal safety, real freedom of speech, and less experienced discrimination based on fetish- and BDSM identity and orientation.

<< Previous page| 1 2 3 4 | Next page>>

 

NEXT PAGE

 

References

Albury, Kath (2002). Yes Means Yes. Getting explicit about heterosex. Allen & Unwin, Australia.

Alison, Laurence; Santtila, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2001). Sadomasochistically-oriented behavior: Diversity in practice and meaning. Archives of Sexual Behavior, 30, 1–12. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/g546j672m027t370/fulltext.pdf Retrieved November 11, 2011, from http://www.science20.com/alternate_allele/spanking_your_lover_improves_intimacy_finally_sadomasochism_gets_its_own_science_study

Apostolides, Marianne (1999). The Pleasure of Pain. Luc Granger, Ph.D. interviewed in Psychology Today, 32(5), 60-65. September 1999. Retrieved November 11, 2011, from http://www.psychologytoday.com/articles/199909/the-pleasure-pain

Bagemihl B. (1999). Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, New York: St. Martin’s Press, 1999. Retrieved April 29, 2011, from http://www.revisef65.org/febagemihl.html

Baldwin, Guy (1993). The Ties That Bind. San Francisco: Daedalus Publishing Company.

Basen, Anna & Langstrom, Niklas (2006). Pervers? Om sex utover det vanliga. [Perverse? On sex outside of the ordinary]. Bokforlaget DN, Stockholm.

Bass, Ellen & Davis, Laura (1988). The courage to heal: A guide for women survivors of child sexual abuse, New York: Harper Perennial.

Baumeister, Roy F. (1988a). Masochism as escape from self. Journal of Sex Research, 25, 28-59.

Baumeister, Roy F. (1988b). Gender differences in masochistic scripts. Journal of Sex Research 25, 478-499.

Baumeister, Roy F. (1989/1997). Masochism and the self. In J. K. Noyes, Ph.D. The mastery of submission: Inventions of masochism (p. 9). Ithaca, NY: Cornell University Press. (Original work published 1989).

Bean, Joseph W. (1994). Leathersex, A Guide for the Curious Outsider and the Serious Player. Los Angeles: Daedalus Publishing Co.

Bienvenue, Robert & Jacques, Trevor (1999). Patterns of Development and Practice in Today’s BDSM Subcultures. Results from a survey of SM practioners. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sexresearch.com/SSSS/PDFs/SSSS_AASECT_1999_B_Jacques.pdf

Blanchard, Ray (2009). The DSM Diagnostic Criteria for Transvestic Fetishism. Report submitted to the DSM-V Workgroup on Sexual and Gender Identity Disorders. American Psychiatric Association. Archives of Sexual Behavior. Retrieved November 11, 2011, from http://www.dsm5.org/Documents/Sex%20and%20GID%20Lit%20Reviews/Paraphilias/DSMV.TF.pdf

Bloch, Iwan (1933/1994). Anthropological studies in the strange sexual practices of all races in all ages [excerpts and summary of his book]. In B. Thompson, Ph.D. (Ed.), Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play? (1994, pp. 35-39). New York: Cassell. (Original work published 1933).

Blos, P. (1991). Sadomasochism and the defense against recall of painful affect. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 419-430.

Blum, H. P. (1991). Sadomasochism in the psychoanalytical process, within and beyond the pleasure principle: discussion. Journal of the American Psychoanalytical Association, 39, 431-450.

Brame, Gloria (2000). BDSM/fetish demographics survey. Retrieved April 4, 2011, from http://www.gloria-brame.com/therapy/bdsmsurveyresults.html [Sorry, dead link]

Brame, Gloria G.; Brame, William D. & Jacobs, Jon (1993). Different loving: The world of sexual dominance and submission. New York: Villard Books.

Breslow, Norman; Evans, Linda & Langley, Jill (1985). On the prevalence and roles of females in the sadomasochistic subculture: Report Of an empirical study. Archives of Sexual Behavior 14: 303-317. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/m7276ut047xg5316/

Breslow, Norman (1999). SM Research Report, v1.1. Online publication of accumulated data from over 1000 questionnaires collected between 1981 and 1990 from people living in all 50 US states, as well as some from Canada, Europe and South America. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sexuality.org/authors/breslow/nbres.html

Brodsky, Joel I. (1993/1995). The Mineshaft: A retrospective ethnography. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 195-218). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Journal of Homosexuality 1993: 24(3/4), 233-251).

Brown, G.R., Wise, T.N., Costa, P.T., Herbst, J.H., Fagan, P.J., & Schmidt, C.W. (1996). Personality Characteristics and Sexual Functioning of 188 Cross-Dressing Men. The Journal of Nervous and Mental Disorders 184, 265-273.

Bullough, Vern L., & Bullough, Bonnie (1977). Sin, sickness & sanity. The New American Library, Inc. New York.

Bullough, Vern L.; Dixon, Dwight, and Dixon, Joan (1994). Sadism, masochism and history, or when is behaviour sado-masochistic? In Roy Porter & Mikulás Teich. Sexual knowledge, sexual science. The history of attitudes to sexuality (pp. 47-62). Cambridge: Cambridge University Press.

Califia, Pat (1979/1995). A secret side of lesbian sexuality. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 139-149). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published in Advocate Dec. 17, 1979:19–23).

Califia-Rice, Pat (1993/2002) Sensuous Magic 2 Ed: A Guide to S/M for Adventurous Couples. San Francisco, Cleis Press.

Califia-Rice, Pat (1994/2000) Public Sex: the culture of radical sex. San Francisco, Cleis Press.

Campbell, Drew (2000). The Bride Wore Black Leather… And He Looked Fabulous. San Francisco: Greenery Press.

Connolly, Pamela H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2006). Psychological functioning of bondage/domination/sado-masochism practitioners. Journal of Psychology and Human Sexuality, 18(1), 79-120. Retrieved November 11, 2011, from http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1300/J056v18n01_05

Cornog, Martha (2003). The Big Book of Masturbation. From Angst to Zeal. Down There Press, San Francisco.

Courtois, Chistine A. (1988). Healing the incest wound: Adult survivors in therapy. New York: W.W. Norton.

Courtois, Christine A. (1993). Adult survivors of child sexual abuse. Milwaukee: Families International.

Cross, Patricia (1998). Understanding sadomasochism: An examination of current perspectives. (Doctoral dissertation, Carleton University, 1998). Dissertation Abstracts International, Oct. 1998.

Cross, Patricia A. & Matheson, Kim (2006). Understanding Sadomasochism: An Empirical Explanation of Four Perspectives. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 133-166. New York: Harrington Park.

Cutler, A. Bert (2003). Partner selection, power dynamics, and sexual bargaining in self-defined BDSM couples. Unpublished doctoral dissertation, The Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco. Retrieved November 11, 2011, from http://www.submissiveguide.com/wp-content/uploads/2009/09/Power-Dynamics-in-BDSM-Couples.pdf

Damon, Will (2003). Dominance, sexism, and inadequacy: Testing a compensatory conceptualization in a sample of heterosexual men involved in SM. J Psychol Hum Sex 2003;14:25–45.

Dancer, Peter L., Kleinplatz, Peggy J., and Moser, Charles (2006). 24/7 Slavery. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 81-101). New York: Harrington Park.

Dietz, Park Elliot (1990). Sexual Freedom Now. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Eisfeld, Justus (2011) Taking care of human rights: Placing Trans* healthcare in a framework of human rights (WHO symposium on (trans)gender identity disorder, human rights and health). Oral presentation at the 20th World Congress for Sexual Health, Glasgow, United Kingdom, June 13th, 2011.

Ellis, Havelock (1926/1995). Studies in the psychology of sex. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 37-40). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1926).

Ernulf, Kurt E. & Innala, Sune M. (1995). Sexual bondage; A review and unobtrusive investigation. Archives of Sexual Behavior 24, 631-654. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/m3g8571880712307

Falco, Kristine L. (1991). Psychotherapy with lesbian clients: Theory into practice. New York: Brunner/Mazel.

Fantino, Edmund and Logan, Cheryl (1979): The Experimental Analysis of Behavior. A Biological Perspective, pp. 318-319, W.H. Freeman and Company, San Francisco.

Fedoroff, Paul J. MD (2008). “Sadism, Sadomasochism, Sex, and Violence”. Canadian Journal of Psychiatry (Canadian Psychiatric Association) 53 (10): 637–646.

Ford, C. S., & Beach, F. A. (1951). Patterns of sexual behavior. Scranton, Pennsylvania: Harper & Brothers.

Freud, Sigmund (1900/1954). The interpretation of dreams. London: Allen & Unwin.

Freud, Sigmund (1906/1953). My views on the part played by sexuality in the etiology of the neuroses. Standard Edition, VII. London: Hogarth.

Freud, Sigmund (1924/1961). The economic problem of masochism. In J. Strachey (Ed. And Trans.). The standard edition of the complete psychological works of Sigmund Freud, 19, 159-170.

Freud, Sigmund (1938). The basic writings of Sigmund Freud, trans. and ed. A. A. Brill. New York: Modern Library.

Gallagher, Bob (1989/1994). “Sex, Power and the Politics of Identity”. Interview in the Advocate. October 9, 1989, quoted in James Miller, The Passion of Michel Foucault, London: Flamingo, 1994, p.263.

Gamman, Lorraine and Makinen, Merja (1994). Female Fetishism, New York University Press.

Gebhard, Paul H. (1969/1995). Sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 41-45). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work “Fetishism and Sadomasochism” published 1969).

Gebhard, Paul H. (1976). Fetishism and sadomasochism. In M. Weinberg (ed.), Sex research. New York: Oxford University Press.

Goffman, Erving (1963) Stigma: notes on the management of spoiled identity. Englewood Cliffs, Prentice-Hall.

Gosselin, Chris & Wilson, Glenn (1980). Sexual variations: Fetishism, transvestism and sado-masochism. Simon & Schuster NY.

Gosselin, Chris; Wilson, Glenn, & Barrett, P.T. (1987). The sadomasochistic contract. In G. D. Wilson (Ed.), Variant sexuality: Research and theory (pp. 229-257). Baltimore: John Hopkins University Press.

Grainger, Percy (1955/1999). National characteristics in modern flagellantic literature, in ”Grainger on music”. Edited by Malcolm Gillies and Bruce Clunies Ross. Manuscript dated May 11, 1955.

Haines, Staci (1999). The survivor’s guide to sex: How to have an empowered sex life after child sexual abuse. San Francisco: Cleis.

Halperin, David M. (1995). Saint Foucault. Toward a Gay Hagiography. Oxford University Press, New York-Oxford.

Haymore, Carrie (2002). Sadomasochism: The Pleasure of Pain. University of North Carolina, Charlotte. Undergraduate Journal of Psychology, Volume 15, 2002. University of North Carolina At Charlotte. Department of Psychology.

Heckert, Jamie (2005). Resisting Orientation: On the Complexities of Desire and the Limits of Identity Politics. Sociology Ph.D. The University of Edinburgh. Retrieved November 11, 2011, from http://independent.academia.edu/JamieHeckert/Papers/272754/Resisting_Orientation_On_the_Complexities_of_Desire_and_the_Limits_of_Identity_Politics

Helsedirektoratet (2010a). Helsedirektoratet friskmelder seksuelle minoriteter. Pressemelding fra Helsedirektoratet 1.2.2010 [The Norwegian Directorate of Health takes sexual minorities off the sick list. Press release from the Directorate of Health February 1, 2010]. Retrieved March 15, 2012, from http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

Helsedirektoratet (2010b). Seksuelle minoriteter [Sexual minorities: Fetishists and Sadomasochists included in the Directorate of Health’ official list of sexual minorities]. Retrieved March 15, 2012, from http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx

Herburt, Kim (2009).  Sadomasochism i svenska uppslagsverk 1876-2006 [Sadomasochism in Swedish Reference Books 1876-2006]. Historisk tidsskrift, 129:3, s. 411-428. Retrieved November 11, 2011, from http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2009-3/pdf/HT_2009_3_411-428_herburt.pdf

Highleyman, Liz (1997). Playing with Paradox: the Ethics of Erotic Dominance and Submission. In P. Califia and D. Campbell (eds) Bitch Goddess. Greenery Press, San Fransisco. Retrieved November 11, 2011, from http://black-rose.com/articles-liz/bitchgoddess.html

Hoff, Gabriele (2003) Power and Love: Sadomasochistic Practices in Long-Term Committed Relationships. Electronic Journal of Human Sexuality (9). Retrieved November 11, 2011, from from http://www.ejhs.org/volume9/Hoff-abst.htm

Hoff, Gabriele (2009). Therapy experiences of clients with BDSM sexualities: Listening to a stigmatized sexuality. Electronic Journal of Human Sexuality, 12. Retrieved November 11, 2011, from http://www.ejhs.org/Volume12/bdsm.htm

Holland, Janet et al. (1998) The Male in the Head: young people, heterosexuality and power. London, Tufnell Press.

Hoople, Terry (1996). Conflicting visions: SM, feminism, and the law. A problem of representation. Canadian Journal of Law and Society 11(1), 177-220.

Jad Keres Report (1994). Violence Against S/M Women Within the Lesbian Community: A Nation-Wide Survey. Female Trouble, mars 1994. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/component/k2/item/453-violence-against-s/m-women-within-the-lesbian-community-a-nation-wide-survey.html

Johansen, Birgit (1988). Den skjulte lyst – en bog om fetishisme [The hidden desire – A book about fetishism]. Ekstra bladets Forlag, Copenhagen. .

Johansen, Birgit (1990). Smertens lyst [The Pleasure of Pain]. Om sadomasochisme. EkstraBladets Forlag, Copenhagen.

Kamel, G. W. Levi (1980). Leathersex: Meaningful aspects of gay sadomasochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal, 1, 171–191.

Kamel, G. W. Levi (1983). The leather career. On becoming a sadomasochist. In T. Weinberg and G.W.L. Kamel (Eds.). S&M: Studies in sadomasochism (pp. 73-79), N.Y.: Prometheus Books.

Kinsey, Alfred, Pomeroy, Wardell, Martin, Clyde, and Gebhard, Paul H. (1953). Sexual Behavior in the Human Female. Philadelphia: W.B. Saunders.

Kleinplatz, Peggy J. (2001). A critique of the goals of sex therapy, or, the hazards of safer sex. In P. J. Kleinplatz (Ed.) New directions in sex therapy: Innovations and alternatives, (pp. 109-132). Phila., Pa.: Brunner-Rutledge.

Kleinplatz, Peggy J. (2006). Learning from Extraordinary Lovers: Lessons from the Edge. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 325-348). New York: Harrington Park.

Kleinplatz, Peggy, & Moser, Charles (2004). Toward clinical guidelines for working with BDSM clients. Contemporary Sexuality, 38(6), 1–3.

Kolmes, Keely; Stock, Wendy & Moser, Charles (2006). Investigating bias in psychotherapy with BDSM clients. In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 301-324). Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Krafft-Ebing, Richard von (1886/1965). Psychopathia sexualis. (Franklin S. Klaf, Trans.). New York: Bell Publishing Company, Inc. (Translated from the 12th German edition; original work published 1886).

Krueger, Richard B. (2010). The DSM diagnostic criteria for sexual sadism. Archives of Sexual Behavior, 39, 325–345. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/l72260vlk7142g0r/

Krueger, Richard B., & Kaplan, Meg S. (2002). Behavioral and psychopharmacological treatment of the paraphilic and hypersexual disorders. Journal of Psychiatric Practice, 8, 21–32.

Leather History Timeline (1999). Leather Archives & Museum, Chicago. Retrieved November 11, 2011, from http://www.leatherarchives.org/exhibits/deblase/timeline2.htm

Langstrom, Niklas & Zucker, Kenneth J. (2005) Transvestic Fetishism in the General Population: Prevalence and Correlates. Journal of Sex and Marital Therapy, 31, 87-95.

Lee, John Alan (1979). The social organization of sexual risk. Alternative Lifestyles, 2, pp. 69-100.

Levitt, Eugene E.; Moser, Charles; Jamison, Karen V. (1994). The prevalence and some attributes of females in the sadomasochistic subculture: A second report. Archives of Sexual Behavior 3(4), 465-473. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/w3675ul343123725/

LLC (1998). The Leather Leadership Conference. Violence And Discrimination Against S/M Women. Retrieved November 11, 2011, from http://www.leatherleadership.org/library/violdiscwom.htm

Loge 70 (1990). Safer Sex für Ledermänner. Switzerland. Retrieved November 11, 2011, from http://schwulengeschichte.ch/inhalt/7-aids-und-seine-folgen/safer-sex-fuer-ledermaenner/

Magill, Martha S. (1982). Ritual and Symbolism of Dominance and Submission: The Case of Heterosexual Sadomasochism. State University of New York at Buffalo. (Unpublished manuscript)

Mains, Geoff (1984). Urban aboriginals: A celebration of leather sexuality. San Francisco: Gay Sunshine Press.

Maltz, Wendy (1991). The sexual healing journey: A guide for survivors of sexual abuse. New York: Harper Perennial.

Mass, Lawrence (1979). Coming to Grips with Sadomasochism. The Advocate, (April 5): 18-22.

McConaghy, Nathaniel (1999). Unresolved issues in scientific sexology. Archives of Sexual Behavior, 28, 285–318. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/t1235w82x7l20213/

Miale, Janet P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego. In C. Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.

Miller, Philip & Devon Molly (1995) Screw the Roses, Send Me the Thorns: The Romance and Sexual Sorcery of Sadomasochism. Fairfield, CT, Mystic Rose Books.

Moliniere, Pierre (n.d.). Catalogue essays by Baerwaldt, Gorsen and Wilson. Plug In editions, Winnipeg/ Smart Art Press, Santa Monica.

Morel, Bénédict-Augustin (1857). Traité des dégénérescences physiques, intellectiuelles et Morales de l’Espéce humaine.

Moser, Charles (1988). Sadomasochism. Journal of Social Work and Human Sexuality, 7(1), 43–56.

Moser, Charles (1999a). Health Care Without Shame: A Handbook for the Sexually Diverse and Their Caregivers, Greenery Press, San Franscisco.

Moser, Charles (1999b). The Psychology of Sadomasochism (SM). Originally published in: S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books, p. 47-61. Retrieved November 11, 2011, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT

Moser, Charles (2002, May). What do we really know about S/M: Myths and realities. Paper presented at the 34th conference of the American Association of Sex Educators, Counselors, and Therapists, Miami, Fla.

Moser, Charles & Levitt, Eugene E. (1987/1995). An exploratory-descriptive study of a sado-masochistically orientated sample. In T. Weinberg (Ed.). S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 93-112). Amherst, NY: Prometheus Books. (Reprinted from The Journal of Sex Research 23 (1987): 322-337.)

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J. (2002). Transvestic fetishism: Psychopathology or iatrogenic artifact? New Jersey Psychologist, 52(2) 16-17.

Moser, Charles & Kleinplatz, Peggy J. (2005). DSM-IV-TR and the Paraphilias: An Argument for Removal. Journal of Psychology and Human Sexuality (2005), 17(3/4), 91-109. Retrieved November 11, 2011, from http://www2.hu-berlin.de/sexology/GESUND/ARCHIV/MoserKleinplatz.htm

Moser, Charles & Madeson, J. (1996/1999). Bound to be free: The SM experience. (rev. ed.) New York: Continuum Publishing.

Naerssen, A.X. van; van Dijk, Mart; Hoogeveen, Geert & van Zessen, Gertjan (1987). Gay SM in pornography and reality. Journal of Homosexuality, 12 (2/3): 111-119.

NCSF (1999). The NCSF Violence & Discrimination Survey. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/component/k2/item/452-ncsfs-violence-and-discrimination-survey.html

NCSF (2008). Second National Survey of Violence & Discrimination Against Sexual Minorities. Retrieved November 11, 2011, from http://www.ncsfreedom.org/images/stories/pdfs/BDSM_Survey/2008_bdsm_survey_analysis_final.pdf

NCSF (2010). DSM Revision White Paper. Retrieved November 11, 2011, from https://ncsfreedom.org/key-programs/dsm-v-revision-project/dsm-revision-white-paper.html

Newitz, Annalee (2000). Whip me, spank me, gentrify me. Salon Magazine. January 15, 2000. San Francisco, US. Retrieved November 11, 2011, from http://dir.salon.com/health/sex/urge/2000/01/15/gentrification/index.html

Nichols, Margaret (2000). Therapy with sexual minorities. In S. Leiblum & R. Rosen, (Eds.), Principles and practices of sex therapy (3rd ed.) (pp 335-367). New York: Guilford.

Nichols, Margaret (2006). Psychotherapeutic Issues with “Kinky” Clients: Clinical Problems, Yours & Theirs. In P.J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 281-301). New York: Harrington Park.

Noyes, John K., Ph.D. (1997). The mastery of submission: Inventions of masochism, p. 30. Ithaca, NY: Cornell University Press.

Ovesson, Charlotte (2011).  Sextortyr eller frigjörelse: Konstruktioner av sadomasochism i svenska dagstidningar 2007-2011 [Sexual Torture or Liberation: Constructions of Sadomasochism in Swedish Daily Newspapers 2007-2011]. Mälardalens högskola, Akademin för hållbar samhälls- och teknikutveckling. Retrieved November 11, 2011, from http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:431502&rvn=2

Pagh, Jørgen (1985). Behovet for spænding [The need of thrills]. Juvelen, Bagsværd, Denmark.

Panter, Amy L. H. (1999). An exploratory study of female sadomasochists’ sexuality: Behavior, fantasy, and meaning. Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences & Engineering, 60, Oct (4-B), 1867.

Politiken (1995:A7). Sadomasochisme er ingen sygdom [Denmark withdraws SM from Diagnosis-list]. Politiken April 1, 1995. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/denmark.html

Powers, Heather J. (2007). BDSM in Psychotherapy: A Culturally Aware Curriculum. MS Thesis, Department of Psychology, California State University, East Bay, CA. Retrieved November 11, 2011, from http://www.heatherpowers.com/thesiscalstate.doc

Queen, Carol (1996). Women, sadomasochism and therapy. Women and Therapy, 19 (4), 65-73.

Ramsour, Paul J. (2002). Masochism, sexual freedom, and radical democrazy: A hermenneutic study of sadomasochism in psychoanalytic, sociological, and comtemporary texts. Retrieved November 11, 2011, from http://etd.library.vanderbilt.edu/available/etd-0320102-154155/unrestricted/etd.pdf

Reiersøl, Odd (2002). SM: Causes and diagnoses. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/reiersol3.html

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2006). The ICD diagnoses of fetishism and sadomasochism. In P. J. Kleinplatz & C. Moser (Eds.), Sadomasochism: Powerful pleasures (pp. 243-262). Binghampton, New York: Harrington Park Press. Published simultaneously in Journal of Homosexuality. Volume 50, Issue 2-3, 2006. Retrieved November 11, 2011, from http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1300/J082v50n02_12

Reiersøl, Odd & Skeid, Svein (2010). Fra samfunnsfiende til friskmeldt identitet [From Public Enemy to Healthy Identity]. Tidsskrift for psykisk helsearbeid [Journal of Psychological Health Care], Volum 7, Nr 4-2010, 312-320. Oslo, Universitetsforlaget. Retrieved November 11, 2011, from http://www.idunn.no/ts/tph/2010/04/art06

Reik, Theodor (1940). Aus Leiden Freuden. Imago, London 1940.

Reik, Theodor (1941). Masochism and modern man. New York: Toronto, Farrar & Rinehart.

Reuben, David R. (1969). Everything You Always Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask). McKay Publications, Philadelphia, USA. Retrieved November 11, 2011, from http://www.goodasyou.org/good_as_you/2008/12/every-lie-you-n.html

Revise F65 (1997). Norske myndigheter om forebyggende helsearbeid [Norwegian health authorities about health preventive work for the BDSM minority]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/forebyggende.html

Revise F65 (2004c). Discrimination and violence towards the SM/fetish population. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/discrimination.html

Revise F65 (2004e). Sikker, sunn og samtykkende [Safe, sane, and consensual as a moral ethical principle and cornerstone of SM acticity]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/sikker.html

Revise F65 (2004f). Kink against racism. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/antinazi.html

Revise F65 (2005/2011). Sovende fetisj- og SM-diagnoser [Diagnoses not in use]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/sintef.html

Revise F65 (2007). SM versus abuse. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/violence.html

Revise F65 (2008). Fetish and SM diagnoses deleted in Sweden. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/Sweden.html

Revise F65 (2009e). ICD Revision White Paper. Proposal to the ICD-11 Revision of Chapter V, Mental and Behavioural Disorders, F65 and F64. September 24, 2009. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Revise F65 (2009g). The number of sm/fetish people. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/antall_eng.html

Revise F65 (2009h). Årsrapport for Diagnoseutvalget Revise F65 [The annual report for 2009/2010 from Revise F65 to The Norwegian Directorate of Health]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/2009rapport.html

Revise F65 (2009k). No more psychopathology among SM-people. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/psychopathology.html

Revise F65 (2010b). Transgender IML Winner Breaks Barriers and Makes History. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/Folsom2010_6.html

Revise F65 (2010c). SM and fetish off the Norwegian sick list. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html

Revise F65 (2011a). Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og SM-orientering [Report on discrimination and violence towards the Norwegian SM/fetish population delivered to the Minister of Children, Equality and Social Inclusion, Audun Lysbakken, October 11, 2011]. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/diskrimvern.html

Revise F65 (2011b). Finland joins Nordic sexual reform, May 12, 2011. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/finland_eng.html

Richters et al. (2007). Selected Abstracts of Presentations During the World Congress of Sexology, 2007: Demographic and Psychosocial Features of Participants in BDSM Sex: Data From a National Survey. Journal of Sex Research, 45(2), pp. 90–117. Australian Associated Press April 16, 2007. Retrieved November 11, 2011, from http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html

Richters et al. (2008). Demographic and Psychosocial Features of Participants in Bondage and Discipline, “Sadomasochism” or Dominance and Submission (BDSM): Data from a National Survey. Journal of Sexual Medicine. 5(7):1660- 68.

Ridinger, Robert B. (2006). “Negotiating Limits: The Legal Status of SM in the United States.” Sadomasochism: Powerful Pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press. Co-published simultaneously as Journal of Homosexuality 50(2/3):189- 216.

Rubin, Gayle S. (1984/1993) ”Thinking Sex: notes for a radical theory of the politics of sexuality”. in H. Abelove, M Barale & D Halperin (eds) The Lesbian and Gay Studies Reader. New York, Routledge. P. 11-16.

Sagarin, Brad J., Cutler, Bert, Cutler, Nadine, Lawler-Sagarin, Kimberly A., & Matuszewich, Leslie (2009). Hormonal changes and couple bonding in consensual sadomasochistic activity. Archives of Sexual Behavior, 38, 186-200. Retrieved November 11, 2011, from http://www.niu.edu/user/tj0bjs1/papers/scclm09.pdf

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka & Nordling, Nicklas (1999). Sexual behavior and social adaption among sadomasochistically-oriented males. The Journal of Sex Research. 36, 273-282.

Sandnabba, N. Kenneth; Santtila, Pekka; Alison, Laurence; Nordling, Nicklas (2002). Demographics, sexual behaviour, family background and abuse experiences of practitioners of sadomasochistic sex: a review of recent research. Sexual and Relationship Therapy, 17, 1, 39-55.

Santilla, Pekka; Sandnabba, N. Kenneth & Nordling, Nicklas (2000). Retrospective perceptions of family interaction in childhood as correlates to current sexual adaptation among sadomasochistic males. Journal of Psychology and Human Sexuality, 12, 69-87.

Schmidt, C. W. (1995). Sexual psychopathology and DSM-IV. Review of Psychiatry, 14, 719–733.

Schmidt, C. W., Schiavi, R., Schover, L., Segraves, R. T., & Wise, T. N. (1998). DSM-IV sexual disorders: Final overview. In T. A. Widiger, A. J. Frances, H. A. Pincus, R. Ross, M. B. First, W. Davis, & M. Kline (Eds.), DSM-IV sourcebook (Vol. 4, pp. 1087–1095). Washington, DC: American Psychiatric Association.

Schnarch, David M. (1991). Constructing the sexual crucible: An integration of sexual and marital therapy. New York: Norton.

Scott, Gina Graham, Ph.D. (1980/1998). Erotic power: An exploration of dominance and submission. (rev. ed.) Secaucus, NJ: Carol Publishing.

Scoville, John W. (1984). Sexual Domination Today: Sado-masochism and Domination-submission. New York: Irvington.

Shorter, Edward (1997). A History of Psychiatry. New York: John Wiley & Sons.

Slemmings, Barry (2005). A response to the 2005 Home Office Consultation on the possession of “extreme” pornographic material. Retrieved November 11, 2011, from http://www.scotland.gov.uk/Resource/Doc/1099/0021445.pdf

SMil-Norge (2010). Retrieved December 9, 2010, from http://www.smil-norge.no

Spengler, Andreas (1977). Manifest sadomasochism of males: Results of an empirical study. Arch Sex Behav 1977;6:441–456. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/xr3052m52714414n

Stein, David (2002). Safe, Sane, Consensual. The making of a Shibboleth (PDF). Retrieved November 11, 2011, from http://www.boybear.us/ssc.pdf

Stiles, Beverly; Clark, Robert E. & Hensley, John (2007). Aspects of healthy sexuality within the BDSM lifestyle. Paper presented to Achieving Health, Pleasure and Respect, 1st World Congress of Sexual Health (18th World Congress of World Association of Sexual Health), Sydney. Abstract OP2-11 in Abstract book, Boulogne Billancourt: Regimedia; 2007.

Stoller, Robert J. (1991). Pain & Passion: A Psychoanalyst Explores the World of S & M. New York, Plenum Press.

Sulloway, Frank J. (1979). Freud, biologist of the mind: beyond the psychoanalytic legend. New York: Basic books.

Thompson, Bill., Ph.D. (1994). Sadomasochism: Painful perversion or pleasurable play?. New York: Cassell.

Thomsen, Edith (2002). Techniques of SM that are helpful in gaining comfort with sexual intimacy for survivors of child sexual abuse who practice SM play. Unpublished post-doctoral dissertation. Center for Psychological Studies: Berkeley. Retrieved November 11, 2011, from http://cpsphd.com/dp_ediththomsen.htm

Tiefer, Leonore (1997). Towards a Feminist Sex Therapy. In Marny Hall, Ph.D. (ed), Sexualities, Binghampton, NY: Harrington Park Press.

Townsend, Larry (1972/1993). The Leatherman’s Handbook. Los Angeles, LT Publications. (Original work published 1972).

Ullerstam, Lars M.D. (1966). A Sexual Bill of Rights for the Erotic Minorities. Introduction by Yves de Saint-Agnes. Translated by Anselm Hollo. Grove Press, Inc.

USA Today (2002). Sex scores its own museum in the city. Maria Puente in ‘USA Today’ Sept. 30, 2002. Retrieved November 11, 2011, from http://www.usatoday.com/travel/news/2002/2002-09-23-sex-museum.htm

Vail, D. Angus & Goode, Erich (2007). S&M. An Introduction. Extreme Deviance, p.202. Los Angeles, CA: Pine Forge Press. Retrieved November 11, 2011, from http://www.sagepub.com/upm-data/19083_PART_VII___Engaging_in_S&M_Sexual_Practices.pdf

VG (2002). Sex like bra som morfin mot smerte [Sex as good as morphine against pain]. The Norwegian newspaper VG, March 31, 2002. Retrieved November 11, 2011, from http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2918924

Wagenheim, Susan D. (1996/98). Testimony from Physicians and Psychiatrists for the S/M Policy Reform Statement from Susan D. Wagenheim, M.D. A board-certified psychiatrist. Retrieved November 11, 2011, from http://www.revisef65.org/NOWSM.html

Weinberg, Martin S., Williams, Colin J., and Moser, Charles (1984). The social constituents of sadomasochism. Social Problems 31: 379-389.

Weinberg, Thomas S. & Falk, Gerhard (1980). The social organization of sadism and masochism. Deviant Behavior: An Interdisciplinary Journal 1, 379-393.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G.W. Levi (1983). “S&M: Studies in sadomasochism”, N.Y.: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. (1995). S&M: Studies in dominance and submission. Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S. & Kamel, G. W. Levi (1995b). S&M: An introduction to the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 15–24). Amherst, NY: Prometheus Books.

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1978/1995). Sadism and masochism: Sociological perspectives. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (pp. 119-137). Amherst, NY: Prometheus. (Original work published 1978).

Weinberg, Thomas S., Ph.D. (1994/1995). Sociological and social psychological issues in the study of sadomasochism. In T. S. Weinberg, Ph.D. (Ed.), S&M: Studies in dominance and submission (1995, pp. 289-303). Amherst, NY: Prometheus Books. (Original work published 1994).

Weinberg, Thomas S. (2006). In Kleinplatz & Moser (Eds.) Sadomasochism: Powerful pleasures, p.32-35. Binghamton, NY: Harrington Park Press, Inc.

Whipple, Beverly (1986). Effects of Vaginal Stimulation on Pain Thresholds in Women, (Doctoral Dissertation, Rutgers, The State University of NJ, Newark, NJ), Dissertation Abstracts International, 47.

White, Chris. 2006. “The Spanner Trials and the Changing Law on Sadomasochism in the UK.” Sadomasochism: Powerful Pleasures. Binghamton, NY: Harrington Park Press. Co-published simultaneously as Journal of Homosexuality 50(2/3):167-87.

Wiseman, Jay (1996). SM 101: A realistic introduction. San Francisco: Greenery Press. Arch Sex Behav (2009) 38:186–200.

Wright, Susan (2006). Discrimination of SM-identified individuals. In P. J Kleinplatz & C. Moser (Eds.). Sadomasochism: Powerful pleasures, 217-231. New York: Harrington Park.

Wright, Susan (2010). Depathologizing Consensual Sexual Sadism, Sexual Masochism, Transvestic Fetishism, and Fetishism. Archives of sexual behavior. Volume 39, Number 6, 1229-1230. Retrieved November 11, 2011, from http://www.springerlink.com/content/p1314043464r7560

Young, Ian (1973/1979). Sado-Masochism. The New Gay Liberation Book. Len Richmond and Gary Noguera (Eds.). Ramparts Press, Palo Alto, Calif. Also published as the article “S/M” in the Sweedish magazine Revolt #9, 1973.


<< Previous page| 1 2 3 4 |

BDSM og grunnlovsjubileet 1814-2014

BDSM 1814-2014

“Jakten på Norsk BDSM” 1814-2014 kan du kanskje si har vært en berg og dal-bane, med klart oppadstigende kurve de siste årene der bdsm og fetisjisme har gått fra å være avvik til å bli en normalvariant og kanskje også en sextrend.

Norge er annerledeslandet som gjerne går foran i internasjonale menneskerettigheter. Så også når det kommer til fetisjisme og bdsm. Norske frihetskjempere har vært og er pionérer når det gjelder rettigheter for fetisjister og bdsm-ere.

Etter et grundig forarbeid og dokumentasjon fra ’Revise F65’ siden 1994, valgte den norske regjering og norske helsemyndigheter i 2010 å fjerne fetisjisme og sadomasochisme fra den norske listen over mentale sykdommer. Arbeidet til Revise F65 lå også til grunn for tilsvarende friskmeldinger i Sverige (2009) og Finland (2011).

Helsedirektoratet sørget samme år for at fetisjisme og sadomasochisme ble inkludert som seksuell identitet/orientering på likeverdig grunnlag med de andre offisielle norske seksuelle lhbt-minoritetene. Dermed blir det juridisk sett problematisk å gi rettigheter til noen av disse seks gruppene uten samtidig å gi samme rettheter til alle gruppene, inkludert fetisjister og bdsm-ere (kilde: blant annet Senterpartiets politiske rådgiver Lars Vangen overfor Revise F65 23.5.2013).

Bundet og fri

Bdsm kan betraktes som en avtalt maktrollelek mellom likeverdige samtykkende parter i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke. I motsetning til samfunnet forøvrig er makten i et bdsm-samspill fleksibel. Mange bytter på rollene, enten i samme setting, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid. Det er illusjonen om dominans og underkastelse som er essensen i bdsm. Bondage (fastbinding) og smerte kan øke opplevelsen av rollespillet som noe “virkelig”. Bdsm-ere søker nytelse, ikke smerte. Gevinsten kan være en indre frihet og opplevelsen av å ha overvunnet frykt og smerte.

Bdsm-identitet og orientering

Det er ikke bare nasjonen Norge som har hatt behov for å skape seg en identitet. Slik har det også vært for seksuelle minoriteter som homofile, lesbiske, fetisjister og bdsm-ere. Fetisj- og bdsm-orientering er liksom homoseksualitet for mange en del av identiteten som oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort. Fetisjister og bdsm-ere forelsker seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Bdsm-lek forhandles frem mellom likeverdige parter som blir enige om sikkerhetsrutiner og personlige grenser. Sub-en eller den mottagende parten har gjerne det avgjørende ordet i form av et stoppord. En litteraturstudie foretatt av Revise F65 på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon, viser at respekt, tillit og kommunikasjon er grunnleggende i et bdsm-samspill. Det amerikanske Kinseyinstituttet regner med at 5-10 prosent av befolkningen har en eller annen form for bdsm-interesse eller orientering. Fetisjister og bdsm-ere skiller seg ikke fra resten av befolkningen når det gjelder psykopatologi. I den grad vi avviker kan det faktisk se ut som om vi faktisk skårer høyere på mental helse enn kontrollgrupper fra resten av befolkningen.


BDSM – ”verken synd eller sykdom” i 1814

Med sin nære tilknytning til kunst, kultur, religion og sport, har bdsm-uttrykk antagelig eksistert like lenge som menneskeheten selv. Allerede Kama Sutra, den indiske læreboken i elskovskunst fra år 100-400 eKr., beskrev utøvelse av flere typer seksuell aktivitet som vi idag kan kalle sadomasochisme; biting, klyping, skraping og erotiske slag, med diverse tilhørende smerteskrik. Vi ser bdsm-adferd gjennom historien, tilbake til gamle Egypt og Hindukulturen i India. Det er bevis for den masochistiske siden av bdsm i 1500-tallets Europa, spredning på 1600-tallet og vid spredning på 1700-tallet.

Paradoksalt nok, fikk arbeidet til opplysningstidens Jean-Jaques Rousseau, stor betydning for frihetskriger og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet, bl.a. arbeidet med den norske grunnloven i 1814. Av spesiell interesse er hans åpenhjertige selvbiografi ’Confessions’. Rousseau forteller at han som elleveåring fikk ris av en kvinne, og at dette vakte slike følelser hos ham at han hadde lyst til å provosere henne til å bli straffet igjen. Han turde ikke det, men risefantasien dominerte hans seksualliv senere [Svein Grønner Hanssen: “Den bakvendte erotikken” side 38].

Hvordan det norske synet på bdsm-lignende aktiviteter var da fedrene på Eidsvoll forfattet den norske grunnloven i 1814, vet vi lite om. Det vi vet, er at sadomasochisme, ifølge sexolog og historiker Vern Bullough (1928-2006), verken ble betraktet som synd eller sykdom før den tyskøsterrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing publiserte boka “Psychopathia sexualis” i 1886 (Bullough & Bullough, 1977:210; Moser, 1999b; Bullough, 1997).

Krafft-Ebing introduserte begrepene “sadisme” og “masochisme” etter forfatterne Marquis de Sade og Leopold von Sacher-Masoch. I brev til Krafft-Ebing protesterte Sacher-Masoch forgjeves over misbruket av hans familienavn (Moser & Madeson, 1996:22). 

”Psykiatrien skulle ikke være dårligere enn den øvrige legevitenskap på slutten av attenhundretallet, og sykeliggjorde en rekke fenomener som tidligere nærmest var blitt ansett som personlige særegenheter”, skriver psykolog Svein Grønner Hanssen i den første, og enn så lenge, den eneste norskspråklige fagbok om sadomasochisme (Grønner Hanssen, 1992:122).

For å illustrere Bulloughs poeng, så ble Sacher-Masochs bok ”Venus i Pels” (1870) en prisbelønnet bestselger i sin samtid helt til Krafft-Ebing snaut 20 år senere koblet Sacher-Masochs navn til ”perversjoner”. ”Venus i Pels” ble etter dette ”redusert fra et kritikerrost mesterverk til en tabubelagt giftskapsroman” (Cavefors, 1994/2004:51).

Kildehenvisninger til overstående på http://www.revisef65.org/forskning.html og http://www.revisef65.org/supportWHO.html

Sacher-Masochs bok ”Venus i Pels” var den første til å introdusere avtalen mellom to samtykkende parter i bdsm og det er nærliggende å sammenligne bokens popularitet for nesten 150 år siden, med dagens opplagssuksess “Fifty shades of grey” som ifølge professor ved Universitetet i Oslo, Bente Træen, har utvidet normalitetsbegrepet for sex. Træens norske studie viser at én av tre tenner på “kinky sex”. Træen mener “det er positivt at fetisjer og bdsm nå har fått en større plass i samfunnet” og poengterer også at samtykkende bdsm ikke har noe med vold å gjøre.

Kilde: VG 31.12.2013 side 14-17. Også på VG+

http://pluss.vg.no/2013/12/31/1478/1478_22688522#xtor=CS1-2-22688522[Nordmenn+forteller%3A+Våre+hemmelige+lyster]


Frihet fra diskriminering

Men hva slags frihet har en befolkningsgruppe som i praksis må leve skjult med sin seksuelle orientering og identitet. Hvor reell er ytringsfriheten når en tvinges til å leve i skapet? Hvor reell er organisasjonsfriheten når styremedlemmer i bdsm-foreninger ikke våger å stå i Brønnøysundregisteret.

Som bildene til Lill-Ann illustrerer, så har bdsm-ere og fetisjister også begynt å besøke maktens korridorer, blant annet Stortinget.

Etter friskmeldingen av fetisjisme og sadomasochisme i 2010, har fetisjister og bdsm-ere begynt å stille krav om frihet fra diskriminering. Senest våren 2013 lobbet Revise F65 medlemmene av stortingets Familie- og kulturkomité i forhold til ny diskrimineringslov. Resultatet var at vi fikk en positiv komitémerknad som nevner gruppene spesifikt. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Høyre understreker at ”forskjellsbehandling på grunnlag av fetisjisme, sadomasochisme og liknende forhold som er omfattet av privatlivet ikke kan anses som saklig grunn i arbeidsmiljøloven, husleieloven og andre spesiallover, selv om det ikke er omfattet av det spesielle vernet i loven her.”

Til grunn for merknaden, ligger en kartlegging av gruppens levekår og faktisk diskriminering i det norske samfunnet, en rapport som vi har fått positive tilbakemeldinger på fra ulike politiske rådgivere i Stortinget.

En av de kanskje verste mytene omkring bdsm, er at det er vold. Unge jenter trakasseres og voldtas i dag med den begrunnelse at de er bdsm-ere uten at det får konsekvenser for gjerningsmennene. Voldtekt av jenter helt ned i 14 års alder henlegges av politiet med den begrunnelsen.

Seksuelle minoriteter må ha frihet til å elske som man vil og frihet fra å bli diskriminert på grunn av sin kjærlighet. Formell frihet og sosial frihet i samfunnet er to ulike ting. Kjønnsforskning bekrefter at fetisjister og bdsm-ere er nederst i det seksualmoralske hierarkiet (Rubin, 1984/1993).

Revise F65 mener at rettssikkerhet og frihet fra vold må være en grunnleggende menneskerettighet og at overgripere må straffes uansett om offeret er bdsm-er eller ikke. Sier ikke grunnloven eller andre lover noe om likeverdighet på dette området?

Dagens likestillings- og inkluderingspolitikk har bestått av mange kamper. Én av dem var kampen for kvinners frihet til å bestemme over egen kropp. Det samme prinsippet er et særs viktig argument også for fetisjister og bdsm-ere. Det er etter min oppfatning frigjørende å erobre retten til å bestemme over egen kropp og definere sin seksualitet og kjærlighet på egne premisser. Eller for å sitere den franske filosofen og nobelprisvinneren Albert Camus: “Liberty is the right not to lie” (Califia, 1988/2009:51).


Demokratiske verdier

Ramsour (2002:147) konkluderer med at bdsm, bygget på bevegelsens egne moral-etiske normer, bør inkluderes sammen med frihetene i et liberalt demokratisk samfunn (”sadomasochism should be included under the wider expanses of liberal democratic freedom”).

Revise F65 sin rapport på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon, konkluderer med at fetisj/bdsm-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier.

Det konkluderes med at samfunnet kan ha noe å lære av den deltagende måten bdsm-ere forhandler på i seksuelle og andre situasjoner. Samtidig må demokratisk samfunn respektere hver borgers frihet til å velge hva som er et bra liv for seg selv, sin kjæreste eller samboer og venner, i pakt med vedkommendes bdsm-identitet og orientering.

Kunnskapsbasert forskning tilsier at fetisjister og BDSM-ere er en marginalisert og sårbar gruppe som utsettes for forskjellsbehandling som ikke regnes som akseptabelt i befolkningen for øvrig. Økt samfunnsmessig inkludering vil kunne ha helsebringende effekter og samfunnsmessig nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og mulig lovmessig vern mot diskriminering på linje med andre seksuelle identiteter som homofile og transpersoner.

http://www.revisef65.org/forskning.html og http://www.revisef65.org/supportWHO.html

2013: Årsberetning for SMia og Revise F65

2013: Årsberetning for SMia og Revise F65

Årsrapport for 2013 kan leses på http://www.revisef65.org/2013rapport.html

SMia og Revise F65 sin søknad til Helsedirektoratet for 2013 kan leses på http://www.revisef65.org/2013soknad.html

SMia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, transpersoner og interseksuelle driver idéelt, sosialt, identitetsskapende og helsefremmende menneskerettsarbeid for sm/fetisj-befolkningen, inkludert workshops, seminarer, konferanser og seksualpolitisk arbeid for å følge opp friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere fra 2010. SMia Oslo er aktivitetsgruppe i LLH Oslo og Akershus, og er, i henhold til sitt mandat, primus motor i Revise F65, et utvalg i LLH sentralt.

Revise F65, etablert 1996, er et utvalg i LLH sentralt. Utvalget la grunnlaget for helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister, transvestitter og sadomasochister i Sverige, Norge og Finland 2009 – 2011. Ved siden av fortsatt arbeid overfor WHO, Verdens helseorganisasjon, følges friskmeldingen opp med arbeid for videre seksualreform, inkludert fortsatt helse- og seksualpolitisk arbeid for å bedre levekårene for målgruppen. Utvalget samarbeider med fagfolk innen sexologi, psykologi, psykiatri og jus, samt representanter for Smia-Oslo, Wish-Oslo, SLM-Oslo, SMil-Norge og UngBDSM.

SMia/Revise F65 har i 2013 jobbet i forhold til hiv-krisen blant lærhomser, blant annet ny brosjyre og flere andre tiltak. Mye tid har gått med å dokumentere Revise F65 sitt mandat overfor LLH sentralt samt lobbing av stortinget mht ny diskrimineringslov.


HIV-KRISEN I SLM

SMia/ReviseF65 er godt fornøyd med det hivforebyggende samarbeidet med Helseutvalget og SLM i 2013. Samtidig karakteriserer Helseutvalget i p3-dokumentaren ‘Hiv-jegeren’ 24.10.2013 SLM som én av flere høyrisikoarenaer med stort smittepress der ungdom ikke anbefales å debutere. Den norske EMIS-rapporten i 2012 viste at lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor forekomst av hiv, sammenlignet med resten av gruppen ’menn som har sex med menn’. Ifølge seniorrådgiver i Helseutvalget Bera Moseng er dette et gjennomgående trekk over hele Europa. Det homofile lærmiljøet var spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er ifølge Moseng det antagelig fremdeles.

Til tross for dette, fjernet Helseutvalget og Helsedirektoratet i 2012 tiltaket ‘SM og fetisjsex mellom menn‘ fra sine nettsider. Brosjyren som er basert på brukermedvirkning, ble produsert i nært samarbeid med medlemmer av SLM og SMia i 2005 og var eneste skriftlige tiltak rettet mot målgruppen.

SMia/ReviseF65 ved undertegnede slo alarm, og på Helseutvalgets julebord 11.12.2012 lovet HUs leder Rolf Angeltvedt å ta affære. Etter et tett samarbeid mellom SMia, Helseutvalget og SLMs informasjonssekretær, var en ny nettbasert brosjyre på plass 22. juni 2013. Da hadde Helseutvalget allerede gjennomført sin første hurtigtest-aften på SLM 8. juni 2013 (bilde) og klubbens lokaler ble oppdatert med hiv-forebyggende plakater og strategisk plasserte kondompakker med SLM og SMia sine logoer. 

Takket være midler fra Revise F65/Helsedirektoratet, ble det mulig for SLM å ha en flott stand på Pride park Rådhusplassen fra 26.-29. juni for første gang på flere år. Og Helsedirektoratet støttet opp ved å inkludere lærflagget (bildet) sammen med regnbueflagget og bamseflagget i banner-annonseringen for gratis kondomer på nettstedet Gaysir. I tillegg til tusener av info-brosjyrer og flyers, ga engasjementet SLM mediaeksponering blant annet på Gaysir og p3s Juntafil, ved siden av deltagelsen i paraden 29. juni.

Det er behov for fortsatt langsiktig holdnings- og helseforebyggende innsats overfor det norske lærhomse- og fistemiljøet. Ettersom SMia/Revise F65 heretter ikke lenger søker hiv-forebyggende midler, har undertegnede anbefalt SLM å søke midler fra Helsedirektoratets hiv-pott for 2014, noe som har støtte fra styret i SLM.

 

DELSEIER I STORTINGET

Etter tre års arbeid og lobbying fra Revise F65, sier et klart flertall på Stortinget nei til diskriminering av fetisjister og bdsm-ere. Men gruppene blir ikke inkludert i selve loven.

Diskrimineringsloven ble behandlet i Stortinget 10. juni 2013, og et flertall, bestående av Ap, SV, Sp og Høyre uttaler at ”forskjellsbehandling på grunnlag av fetisjisme, sadomasochisme og liknende forhold som er omfattet av privatlivet ikke kan anses som saklig grunn i arbeidsmiljøloven, husleieloven og andre spesiallover, selv om det ikke er omfattet av det spesielle vernet i loven”.

– Det som er viktig i denne loven er at den også peker på seksuelle uttrykk, som fetisjisme og BDSM, som er viktig fordi det kan være utgangspunkt for diskriminering, sa LLH-leder Bård Nylund til Blikk.no 11.6.2013. 

Senterpartiets politiske rådgiver Lars Vangen uttalte overfor Revise F65 23. mai 2013 at det er ”flere gode poenger” i Revise F65 sitt diskrimineringsnotat. Han fremhevet spesielt den prinsippielle siden ved saken ved at de offisielle norske minoritetene er forskjellsbehandlet i inkluderingsdepartementets proposisjon av 20.3.2013. Helsedirektoratet definerer 6 offisielle seksuelle minoriteter/identiteter/orienteringer. Likevel er 2 av dem ekskludert i prop 88L (side 63, 110, 159). 

Svein Skeid hadde æren av å bli invitert til mottagelse i Statsministerens representasjonsbolig (bilde) 27. juni i forbindelse med Skeive dager 2013. Her fikk jeg blant annet snakket med SVs representant i Familie- og kulturkomiteen Rannveig Kvifte Andresen. Dessuten kom Senterpartiets politiske rådgiver Ingvild Størksen bort og berømmet uoppfordret Revise F65 sin rapport som lå til grunn for Familie- og kulturkomiteens merknad. 

At Høyre valgte å slutte seg til de rødgrønnes merknad er spesielt hyggelig etter at vi hadde lobbet dem via Oktay Dahl og Bjørgulv Borgundvaag til Høyres representant i Familie- og kulturkomiteen, Olemic Thommessen. Vanligvis regner en med at en slik reform krever en ti års modningstid. I vårt tilfelle hadde vi knapt tre år på oss etter friskmeldingen i 2010.

 

FOREDRAG OM DISKRIMINERINGSVERN

Revise F65 ved Svein Skeid holdt to foredrag om diskrimineringsloven i 2013.

På SMil Norge sin Kinkferanse i Drammen 8.-10. mars 2013 ble jeg i detalj fortalt den hjerteskjærende historien (eksempel 30) om voldtektsmannen som gikk fri fordi det unge kvinnelige offeret er bdsm-er. Det er første gang jeg har måttet gå på do å gråte i den perioden jeg har samlet eksempler til diskrimineringsrapporten. Den etterfølgende presentasjonen besto av innledning, gruppearbeid og oppsummering og fikk meget god mottagelse i den påfølgende evalueringen, inkludert Fetlife. Mest oppmerksomhet fikk naturlig nok politiets opprørende henleggelse av voldtektssaken mot den unge kvinnen. 

Foredraget på Pride House 22. juni 2013 handlet om flertallsmerknaden i forbindelse med ny diskrimineringslov under tittelen: ”Nok et fremskritt for fetisjister og bdsm-ere”. Oppropet i forkant av komitebehandlingen fikk støtte fra 16 norske fetisj- og bdsm-organisasjoner for å snu regjeringens negative proposisjon til en positiv merknad fra familie- og kulturkomiteen. Dette sikrer at vi ikke får dårligere vern enn tidligere og for første gang er våre grupper synliggjort med en positiv vinkling. At vi nådde fram med deler av våre krav, er et godt utgangspunkt for inkludering av fetisj- og bdsm-orientering/identitet, i en ny universell likestillings- og antidiskrimineringslov, slik den blå-blå regjeringen varslet i sin politiske plattform. 

MIDORI I NORGE

I tråd med Smias formål, har SMil Norge, etter anmodning, mottatt 6500 kr som delfinansiering av fire sikrere sex-workshops i Oslo helgen 11-12. mai 2013 i regi av den skeive amerikanske seksualpedagogen Midori. Midori holdt fire workshops og foredrag som blant annet økte kompetansen i det norske bdsm-miljøet på forhandling og sikrere bdsm-sex, i tillegg til å gi trygghet til å leke med ulike roller i samspill med en eller flere partnere. Hvert av foredragene hadde mellom 10 og 20 deltagere, og samtlige tilbakemeldinger i etterkant var svært positive.

KUNST-PROSJEKTER

SMia/Revise F65 har vært engasjert i tre kunstprosjekter i 2013.

14. januar hadde Revise F65 ved Halvor Frihagen og Svein Skeid møte med blant annet fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty og førsteamanuensis Svein Gullbekk ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo i forbindelse med utstillingen “Frihet” som skal vises ved grunnlovsjubileet 2014. “Bdsm er frihet til å bestemme over egen kropp. Bdsm er frihet fra å bli diskriminert på grunn av sin kjærlighet. Bdsm er frihet til å sette grenser for seg selv og andre.” 16. juni tok Lill-Ann Chepstow-Lusty bilder av en pyntet fetisjgjeng med viftende norske flagg på Eidsvolds plass foran Stortinget.

Under Skeive dager 20. juni 2013 var det vernissage på utstillingen ”I See Rainbows” på galleri Kunstplass 5 med kronprinsesse Mette-Marit til stede. Blant bildene var serien ”10 blå menn” fra 1985 av Fin Serck Hansen, med blant annet fetisj-bildet av Svein Skeid, som er blitt del av den norske nasjonalkunstskatten på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Det hører med til historien at bildet av den lettkledte lærhomsen ble nektet opphengt i restaurant Metropols lokaler etter styrebehandling i DNF-48, til tross for at ”det tross alt er lærhomsene og skrullene som har gått i bresjen for oss” slik Fin Serck Hansen har uttrykt det til månedsavisa Blikk.

3. oktober 2013 hadde Svein Skeid et møte med arkitekt Martin Braathen og mailkorrespondanse med kunsthistoriker Even Smith Wergeland angående en planlagt utstilling på Henie-Onstad Kunstsenter om det omdiskuterte lokket over Arne Garborgs plass. Politiet gikk i 1960 imot prosjektet fordi ”en overbygget plass som denne utvilsomt vil bli et samlingssted for gauker, halliker og homoseksuelle..” Toalettet i muren under Deichmanske bibliotek hadde siden 1940 vært treffsted for byens homoseksuelle og stamgjestene med generalsekretær i DNF-48 Kim Friele i spissen holdt tale og la ned minnekrans ved stengningen i 1967.

Kilde: Oslo bystyre, “Sak nr. 233”, i Bystyrets forhandlinger, Oslo: Oslo kommune, 20. mai, 1960, s. 10.

 

”Fra pissoarer til statsministerboligen”

HOMOFILES KLASSEREISE

Historien gir kunnskap om nåtiden og videre strategier. Homoseksuelles historie er som en gedigen klassereise, som startet med uforpliktende treff på byens toaletter, hvilket dannet nettverk som etter hvert ble til en organisert homobevegelse med et mangfold av minoriteter i minoriteten. Og de aller første lederne og homopionerene, de var det vi i dag kaller bdsm-ere.

Hvert år under skeive dager inviterer Svein Skeid til homohistorisk byvandring ulike steder i hovedstaden. I år sendte Østlandssendingen direkte fra byvandringen på NRK p1 28. juni 2013. Turen i år gikk nedover Karl Johans gate med historier om hvordan homoseksuelle menn traff hverandre for over hundre år siden; galgenhumor, kallenavn og kampen mot politi og bøllegjenger. 

Homofiles klassereise illustreres også av en reportasje i lokalavisen Ditt Oslo dagen i forveien. Da var Svein Skeid, sammen med et hundretall andre homser, lesber, bifile, transpersoner, fetisjister og bdsm-ere invitert til mottagelse i statsministerens representasjonsbolig i Parkveien.

 

LLH OG LHBT-SENTERET

1950-tallets SM-ere måtte leve skjult overfor sine egne, akkurat som homofile generelt har måttet leve skjult overfor samfunnet for øvrig. Historien gjentar seg dessverre. Fremdeles må homoledere og andre leve skjult med sin fetisj- og bdsm-legning. 

Til tross for store helse- og levekårsutfordringer, var fetisjister og bdsm-ere utelatt fra Nova-undersøkelsen i 1999 og er heller ikke inkludert i levekårsundersøkelsen “Seksuell orientering og levekår” publisert 7.11.2013.  

Den gripende svenske tv-serien ”Tørk aldri tårer uten hansker” viser at det ikke er mer enn 20 år siden også homoseksuelle ble ansett som ”perverse”. Hvem er dere som kan sitte og se på at deres egne gjennomsmittes av hiv eller er rettsløse overfor overgripere?

Årsmøtet i Arbeiderpartiets homonettverk vedtok 11. februar 2013 at mandatet for LHBT-senteret må utvides til også å omfatte bdsm- og fetisjorientering. Ap-nettverket uttalte også at kompetansen om bdsm- og fetisjorientering må styrkes i helsevesen og skole og at bdsm- og fetisjorientering må inkluderes i arbeidet med antidiskrimineringslovverket på linje med kjønnsidentitet og homo- og bifil orientering.

Etter tre forsøk og utførlig dokumentasjon til LLHs sentralstyre 30.8.2013, fikk ‘Diagnoseutvalget Revise F65’ høsten 2013 omsider fornyet mandatet fra LLH sentralt. Vi har gjennom et års tid, men uten hell, også bedt om en navneendring til ‘BDSM og fetisj-utvalget Revise F65’ i tråd med vedtak på Landsmøtet 2012 om at skeive bdsm-ere og fetisjister som en særlig utsatt gruppe skal følges opp med helseforebyggende arbeid, forskning og tiltak mot diskriminering. 

 

WISH

I tråd med myndighetenes prinsipp om kjønnsperspektiv, er lærlesbene i bdsm-gruppen Wish (en del av SMia) også i år tilgodesett med sin del av midlene til SMia/Revise F65.

Wish har arrangert 4 fester i 2013, 1, mars, 24. mai, 14. juni og 7. september. Deltagertallet varierte fra det minste på 16 og det meste på 35 under skeive dager. Vi har for det meste hatt en god blanding av nye og gamle medlemmer. Alle arrangementene har vært rus og alkoholfrie.

Wish deltok som vanlig på Wish Sommerkonferansen i Smøgen i Sverige. Vi var 5 deltagere, Deltagerne var godt spredd utover og vi fikk deltatt på de fleste av workshopene. I tillegg fikk vi snakket litt om nordisk organisering osv. Tre av oss dro også på Wish Stockholms eget langhelg seminar i september.

Vi har hatt 6 styremøter og har vært 4 stykker i styret i løpet av året.

Tiltak for 2014: Få rekruttert til nytt styre etter at gammel leder trakk seg fordi han har andre prosjekter og går gjennom kjønnsbytte. Samtidig som han ikke er noen døgnflue som klarer å holde seg våken på fest etter kl 11. Noe som han mener rekrutterer godt fra trans*miljøene, men ikke så godt fra de lesbiske miljøene. Et nytt styre må opp å gå. Arrangere kvelder på lesbebaren SO, for å holde på medlemsmassen. Kanskje ha en fest under Skeive Dager, Europride, om vi kan finne finansiering.

SVEIN TAKKER FOR SEG

Revise F65 arrangerte 22. november 2013 en mottagelse på SLM i anledning av at Svein Skeid (tv på bildet) gir seg etter 35 år som homo- og bdsm-aktivist. Et 80-talls personer av alle kjønn, legninger, orienteringer og fetisjer med LLH, LHBT-senteret, Helseutvalget, SMil og SLM i spissen, hedret Svein med taler og gaver når han nå trekker seg som leder av SMia og ReviseF65. Svein er blant annet æresmedlem i SLM-Oslo, SMil Norge og innehaver av LLHs Homo ærespris 2003. Friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i 2010 er et høydepunkt. Men Sveins homoaktivisme strekker seg tilbake til 1978, blant annet gjennom Homofil bevegelse i Tromsø, LLH Hedmark, Fritt Fram/Blikk (1989-2001), Skeive nyheter (1998-2001) og LLH-Oslo og Akershus. Synliggjøring, identitets- og miljøskapende arbeid i forhold til hiv og helse, homohistorie, anti-nazi-arbeid, ungdom i komme ut-fasen, lesbiske generelt og lærlesber spesielt, teatergruppe, samtalegrupper, lekestuer, bok, foredrag og ikke minst, internasjonalt samarbeid med bortimot 30 land, spesielt nær kontakt med England, Finland, Canada, USA, Tyskland og Sverige. Gjennom årene har det blitt over 100 mediaoppslag, inkludert radio- og tv-opptredener, ikke minst for å redusere tabuer overfor fetisj- og bdsm-gruppen. 

FRA SKAM TIL RESSURS

Ved siden av Svein Skeid, er psykolog Odd Reiersøl (70) den som har lengst fartstid i Revise F65 og ble også hedret for sin mangeårige innsats 22.11.2013 (bilde). Odd sto åpent frem som fetisjist i Cupido nr 8/2010. Og da bladet ”Vi over 60” spurte om intervju, stilte Odd opp nok en gang 10. desember 2013. Artikkelen, som er planlagt publisert i mars 2014, handler om hvordan Odds nylonstrømpefetisj er en ressurs også på eldre dager og kan berike et parforhold når man ikke lenger er den samme sexakrobat som man var i yngre år. Odds kone, som også stiller opp i intervjuet, har en muskelsykdom som kan gjøre vanlig sex vanskelig, og da er vi heldig som har min fetisj som en erotisk variant, sa Odd Reiersøl til Cupido for tre år siden. Men slik har det ikke alltid vært. Fetisjisme var svært skambelagt for 40 år siden. Odd ble over 30 år før han for første gang fortalte et annet menneske om sin hemmelighet. 

FRIVILLIGTIMER

SMia/Revise F65 har i 2013 utført anslagsvis 1200 frivilligtimer fordelt på 80 ulike frivillige inkludert planlegging, avvikling og etterarbeid til hver enkelt aktivitet (se oversikt under). Styremøter (4), arbeidsmøter (8) og andre møter (9) kommer i tillegg. Her er ikke medregnet SLMs og SMils eget organisatoriske arbeid i samarbeid med Revise F65.

Revise F65 har hatt fire møter i 2013; 11. mars, 27. mars, 20. april og 11. september (felles styremøte mellom SMia og Revise F65).

Smia Oslo har siden siste årsmøte 26.8.2010 hatt et styre bestående av Svein Skeid (leder), Emil Wilmar (kasserer) og Finn Christen Hansen (styremedlem). Internrevisor er Vidar Nordberg.

SMias gruppe på Gaysir har pr 16.1.2014 158 medlemmer http://www.gaysir.no/interaktiv/grupper/visgruppe/index.cfm?&GID=5728

Frivilligtimer i samsvar med rapport til LLH OA:

Forklaring: Dato, varighet, tittel, antall deltagere inkludert ”publikum”, antall frivillige, antall frivilligtimer pr. frivillig (i parentes: antall frivilligtimer totalt).

11.02.2013. 2t. Vedtak homo-AP. Publikum 60. 4. (70 timer). 17,5.

00.03.2013. 16t. 4 x Wish, Nonna. 3. (66 timer). 22.

09.03.2013. 2,5t. Kinkferanse Drammen. 17. (60). 1. 60.

00.03.2013. 78t. Diskrim oppdatert rapport. 11. 2. (78). 39.

00.04.2013. 85t. Opprop diskrimvern. ”Publikum” 20. 6. 14,2.

11-12.05.2013. 6t. Midori i Norge. Publikum 30. (75). 4. 18,8.

00.05.2013. 55t. Lobbe storting. Lobbet 15 personer. 4. 13,8.

16.06.2013. 1,5t. Foto 200årsjub. 12 deltagere. 12 frivillige. (122). 10,2.

20.06.2013. 1,5t. Ti blå menn inkl tekst. Publikum 150. (40 timer). 2. 20.

22.06.2013. 1,5t. Foredrag Pride House. 15 deltagere. (15 timer). 1. 15.

22.06.2013. 44t. HU-brosjyre. 2500. 5 frivillige. 8.8.

25.06.2013. 5t. Wish konf. Publikum 30. (88 timer). 5. 17.6.

27.06.2013. 1,5t. Mottagelse statsministeren. Publikum 100. 1. 5.

29.06.2013. 2,5t. Paradefrokost 12 deltakere. (8). 5 frivillige. 1,6.

29.06.2013. 2,5t. Lærseksjon parade. (55). 30 personer. Publikum: 30000. 3. 18,3.

00.07.2013. 30t. Wish Stockholm. Publikum 150. (150 timer). 5. 30.

30.08.2013. 55t. Mandat LLH sentralt. Sendt til 10 mottagere. 1. 55.

14.10.2013. 11t. Ny SMil-brosjyre. 3000. 1. 11.

22.11.2013. 2t. Mottagelse SLM. (85). 60 publikum. 6. 14,2.

10.12.2013. 3t. Odd intervju ’Vi over 60’. 8000. (30). 2. 15.

28.12.2013. 33t. Rapport 2013. 40. (33). 1. 33.

SAMARBEIDSPARTNERE

SMia/Revise F65 har hatt 43 samarbeidspartnere i 2013:

SMil Norge, SLM Oslo, LLH Oslo og Akershus, Pride House, Skeive dager, Skeiv Ungdom, UngBDSM, LLH sentralt, Arbeiderpartiets homonettverk, SV, Ap, Sp og Høyres partiorganisasjoner/politiske rådgivere og representanter i Familie- og kulturkomiteen, Kaffe, Kaker & Kink Fredrikstad, Val Eyja Drammen, Troms BDSM og Fetisjklubb, Sol & Måne Trondheim, SM Bergen, Chains Møre og Romsdal, SM Sør Kristiansand, Telemark BDSM, Oslo BDSM, Helsedirektoratet, Helseutvalget, LHBT-senteret, Menneskerettsalliansen, psykolog Odd Reiersøl, advokat Halvor Frihagen, Tore Holte Follestad, Kim Friele, sexolog Astrid Krog, førsteamanuensis Svein Gullbekk Kulturhistorisk museum, fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty og hennes hund, arkitekt Martin Braathen og kunsthistoriker Even Smith Wergeland vedr. Henie-Onstad Kunstsenter, Bjørn Hatterud, Martin Halsos og historiker Runar Jordåen, svenske RFSU, Wish Stockholm og Gøteborg. Omsider en hjertelig takk til våre “egne” medier som Blikk, Gaysir og Cupido.


Beste hilsen Svein Skeid, avtroppende leder av SMia og Revise F65

Årsrapport for 2012: http://www.revisef65.org/2012LLHOA.html
Årsrapport for 2011: http://www.revisef65.org/2011LLHOA.html

Søknad Helsedirektoratet 2013

Hei igjen

Jeg viser til mail av 4. februar og telefonsamtale samme dag angående problemer med Altinn. Jeg sender herved søknaden for 2013 per mail som avtalt. Rapport og regnskap for 2012 kommer i neste mail.

Beste hilsen Svein Skeid

 

SØKNAD OM TILSKUDD – SMIA OSLO

STATSBUDSJETTET 2013 – KAPITTEL 719, POST 70 – NASJONAL HIVSTRATEGI ”AKSEPT OG MESTRING” – PROSJEKT ”FØLG VIRUSET”

 

SIDE 1 MOTTAKER

Skjema er utfylt av Svein Ola Skeid, fødselsdato 190950

Organisasjonsnummer 995 152 266

Organisasjonsnavn: SMia Oslo

Adresse: Postboks 2816, Tøyen

Postnr./-sted: 0608 Oslo

Organisasjonsform: Forening

E-postadresse: [email protected]

Webadresse: www.reviseF65.org

Kontonummer: 0536 45 47147

Merknad på utbetaling av tilskudd: SMia Oslo

Kopiadresse: Svein Skeid, Enerhauggata 7, 0651 Oslo.

Kontaktperson: Svein Skeid, mobil 95802985, 22 686 686, [email protected]

Organisasjonsstruktur. Moder-, søster- eller datterorganisasjoner

Fullstendig organisasjonsoversikt:

SMia Oslo/Wish Oslo er undergruppe i LLH Oslo og Akershus.

Revise F65 er utvalg i LLH sentralt (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner).

Smia og Wish. Smia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, transpersoner og interseksuelle (etablert 2010), arrangerer bdsm og fetisj-workshops, seminarer, konferanser og arbeider seksualpolitisk for å følge opp friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere fra 2010. SMia Oslo, etablert 1995, er primus motor i LLHs bdsm- og fetisjutvalg ReviseF65 (Diagnoseutvalget).

Revise F65, etablert 1996, la grunnlaget for helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister, transvestitter og sadomasochister i Sverige, Norge og Finland 2009 – 2011. Ved siden av fortsatt arbeid overfor WHO, Verdens helseorganisasjon, følges friskmeldingen opp med arbeid for videre seksualreform, inkludert fortsatt helse- og seksualpolitisk arbeid for å bedre levekårene for målgruppen. Utvalget samarbeider med fagfolk innen sexologi, psykologi, psykiatri og jus, samt representanter for Smia-Oslo, Wish-Oslo, SLM-Oslo, SMil-Norge og UngBDSM.

Svein Skeid er homo- og bdsm-aktivist gjennom over 30 år, blant annet innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003, æresmedlem i SLM (2000) og SMil Norge (2012). Svein er leder i SMia og LLHs Diagnoseutvalg Revise F65, som jobbet fram friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i 2010.

SMia/Revise F65: milepæler

1994 Arbeidet begynner uformelt
1996 Mandat fra LLH
2002 Etablert nettsider, reviseF65.org
2006 Boka Sadomasochism Powerful Pleasures
2010 Norsk friskmelding
2011 Nordisk friskmelding
2014 Diskrimineringsvern?
2015 Internasjonal friskmelding?

Samarbeidspartnere i prosjektet

SMia og Wish samarbeider med Revise F65 om tiltaket. Se over hva samarbeidet innebærer. Se også øvrige samarbeidspartnere under punktet ”Beskrivelse av samarbeid og brukermedvirkning” lenger ned i søknaden.

SMia/Wish/ReviseF65 har hatt 45 samarbeidspartnere i 2012 og utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige. Les mer om det i rapporten for 2012.

 

SIDE 2 TILSKUDDSORDNING

Tema for tilskuddsordningen:

Tilskuddsordning, Seksuell helse, Nasjonal hivstrategi – Aksept og mestring

År dere søker om å motta tilskudd: 2013

Nytt prosjekt

 

SIDE 3 PROSJEKTBESKRIVELSE

Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene.

Tittel for prosjektet: Følg viruset!

Kort beskrivelse:

“Følg viruset” er et hiv- og helseforebyggende prosjekt for en dobbeltminoritet som er så stigmatisert med sannsynlig høy nysmitte av hiv at seksualpolitiske reformer må gå hånd i hånd med informasjon og likemannsarbeid for å redusere minoritetsstress som middel til økt mestring og seksuell autonomi.

Bakgrunn for prosjektet. Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk.

Først en definisjon og kort presentasjon av relevante organisasjoner:

Begrepet ‘bdsm’ brukes i denne søknaden synonymt med ‘SM’ eller ‘sadomasochisme’, som en avtalt maktrollelek mellom samtykkende likeverdige parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke.

LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

SLM-Oslo (Scandinavian Leather Men) organiserer homofile fetisj- og bdsm-interesserte menn, i denne søknaden også kalt lærhomser.

SMil-Norge er en landsdekkende forening for bdsm-ere og fetisjister.

UngBDSM er et utvalg i Skeiv Ungdom med et rusfritt miljø for unge bdsm-ere.

 

Psykisk helse og rus

I følge utlysningen vektlegger Helsedirektoratet i 2013 prosjekter som synliggjør sammenhenger mellom utsatthet for hivsmitte og psykisk helse og rus, og prosjekter der brukermedvirkning og samarbeid med andre aktører på feltet er sentrale virkemidler.

Sammenhengen mellom utsatthet for hiv-smitte og psykisk helse og rus

Det er nettopp på grunn av den nære sammenhengen mellom utsatthet for hiv-smitte og psykisk uhelse og rus, at SMia/Revise F65 med høy mediaprofil gjennom mange år systematisk har jobbet for å bedre målgruppens levekår. Vi har ved flere anledninger tatt oss den frihet å kalle vårt banebrytende menneskerettighetsarbeid for både hiv- og helseforebyggende.

SMia og ReviseF65 sin oppdaterte rapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 dokumenterer hvordan samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet,  fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med andre sårbare minoriteter. Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer. Dobbeltminoriteter som opplever multippel diskriminering (interseksjonalitet) er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er.

Rapporten til departementet antyder blant annet at gruppen lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn. Dette er i følge Helseutvalget for bedre homohelse et gjennomgående trekk over hele Europa. Ifølge seniorrådgiver og nestleder i Helseutvalget Bera Moseng var det homofile lærmiljøet spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er det antagelig fremdeles.

Vi har kalt årets prosjektsøknad for ”Følg viruset”. Det er et gammelt slagord i kampen mot hiv, men mer aktuelt enn noensinne. Den gruppen som er mest marginalisert og får minst oppmerksomhet, står kanskje for den største andelen av nysmitte. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen. Vi får ikke noe fungerende helhetlig forebyggende hiv-arbeid dersom ikke de mest sårbare gruppene ivaretas.

Mht rus, så er det et følsomt tema både å snakke om og skrive om. Nova-rapporten fra 1999 beskriver økt forekomst av rus og dop blant homofile generelt. Selv om vi mangler forskning på det, så er det vel forsiktig sagt ingen grunn til å tro at målgruppen lærhomser er mindre utsatt på dette området enn homofile generelt.

SMia og ReviseF65 sin levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012 antyder at friskmeldingen i 2010 og Helsedirektoratets påfølgende inkludering av fetisjister og bdsm-ere i gruppen ”seksuelle minoriteter” samme år har begynt å gi resultater. Symbol- og signaleffekten av friskmeldingen har redusert den verste toppen av fordommer og tabuer og lagt et grunnlag for bedre seksuell mestring i målgruppen.

Allikevel ser vi at bdsm-ungdom mobbes ut av videregående skole og at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem. Ungdom helt ned i 14 års alder utsettes for voldtekt uten at politiet tar det på alvor med den begrunnelse at offeret var bdsm-er.

Fortsatte seksualreformer og identitetsskapende arbeid er påkrevet for å bedre gruppens seksuelle autonomi. Derfor har seks norske fetisj- og bdsm-organisasjoner, SMia/Wish, ReviseF65, SLM, SMil og UngBDSM, lagt frem en firepunktsplan for oppfølging av friskmeldingen fra 2010.

1. Bdsm- og fetisjorientering må inkluderes i arbeidet med antidiskrimineringslovverket på linje med kjønnsidentitet og homo- og bifil orientering.

2. Kompetansen om bdsm- og fetisjorientering må styrkes i helsevesen og skole i forhold til elevenes alder og utvikling, med vekt på grensesetting, sikkerhet og samtykke.

3. Mandatet for LHBT-senteret (Nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet) må utvides til også å omfatte bdsm- og fetisjorientering.

4. Norge må videreføre arbeidet med å fjerne bdsm- og fetisjdiagnosene fra WHOs diagnosesystem. Her har Helsedirektoratet uttalt at de vil følge opp saken, men så vidt oss bekjent har ingen ting skjedd.

Liksom det mangeårige arbeidet med friskmeldingen, er det ikke noe ”enten eller”, men et ”både og”. Arbeid for seksualreformer og formelle rettigheter går i samarbeid med andre aktører på feltet hånd i hånd med likemannsarbeid, brukermedvirkning, synliggjøring og informasjonsarbeid overfor målgruppen og storsamfunnet for å redusere stigmatisering, selvstigma, skam, minoritetsstress og internalisert bdsm-negativitet.

 

Målene (målsetting) for året dere søker om tilskudd. Hva vil dere oppnå? (måloppnåelse). Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette.

Beskrivelse av tiltaket og hvilke resultater som forventes

Målsettingen for tiltaket “Følg viruset” er gjennom informasjon og likemannsarbeid i alle tilgjengelige kanaler å løfte en stigmatisert gruppe og øke deres status for å oppnå større mestring og reduserte tall for nysmitte av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Dette er en prosess for bedre seksuell helse fra SMia og ReviseF65 sin side som har pågått nasjonalt og internasjonalt i snart 20 år og vil fortsette så lenge det er pust i oss. Så langt har norske helsemyndigheter vært en viktig medspiller i dette identitetsskapende arbeidet for fetisjister og bdsm-ere som få andre aktører dessverre later å engasjere seg nevneverdig i.

Helseutvalget har startet et nytt hurtigtest-tilbud som blant annet ble presentert på julebordet 11.12.12. Jeg snakket med Walter, som lovet at også lærhomsene i SLM vil bli tilbudt dette. Når det er sagt, så må jeg poengtere at kondomer, testing og kunnskap er viktige virkemidler, men jeg vet av egen erfaring at dette ikke tilstrekkelig dersom ikke målgruppen og enkeltpersonene føler at de er verdifulle og ivaretatt på en god måte av samfunnet. Så langt er vi på langt nær kommet dessverre, med den stigmatisering som fremdeles finnes, og som var Helsedirektoratets hovedbegrunnelse for friskmeldingen av målgruppen i 2010.

“Et menneskes mulighet til aktivt å beskytte seg mot et virus som smitter seksuelt […] influeres bare i noen grad av ren kunnskap. Den følelse av egenverdi som skal til for å stille krav om, eller selv ønske å beskytte seg, påvirkes av samfunnsmessige faktorer hvorav de fleste ikke er under helsemyndighetenes innflytelse. Det er lagt vekt på at samarbeidet med marginaliserte og sårbare grupper har innflytelse på det som kanskje kan kalles en kollektiv selvrespekt.”
Fra myndighetenes tidligere Handlingplan mot hiv/aids-epidemien side 25 og 33).

Formål – hvilke av handlingsplanens delmål tiltaket skal bidra til å oppnå

Av delmålene i strategiplanen “Aksept og mestring”, er delmål 3.3, “Redusere nysmitte – særlig blant sårbare grupper”, og delmål 3.1: “Øke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i befolkningen”, de som best dekker vårt arbeid og vår prosjektsøknad. Revise F65 sitt mangeårige arbeid overfor Verdens helseorganisasjon WHO, berører også delmål 3.7 om internasjonalt samarbeid. Vårt kunnskapsbaserte arbeid berører også delmål 3.8 om forskning og forebygging.

 

Målgrupper for tiltaket

I samsvar med myndighetenes prioriteringer, er primærmålgruppen for tiltaket grupper med høy sårbarhet for hiv, i vårt tilfelle stigmatiserte seksuelle minoriteter med seksuell identitet, orientering og praksis i forhold til fetisj og bdsm, med spesiell vekt på menn som har sex med menn, inklusive hivpositive. Dette er en gruppe med flere sårbarhetsgrunnlag ettersom lærhomser møter sterk stigmatisering i samfunnet og må komme ut av skapet både som homofile og eventuelt som fetisjister/sm-ere (og hivpositive).

Utifra prinsippet om kjønnsperspektiv, inkluderer vår målgruppe også lærlesbene, bdsm-lesbene og transpersonene i Wish Oslo, som i dagens samfunn, homomiljøet inkludert, møter den kanskje aller verste form for diskriminering, nemlig usynliggjøring. Diagnoseutvalgets forskningsrapport, skrevet på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon, tyder på at også bifile og heterofile fetisj/sm-folk bør inkluderes i vår målgruppe i likhet med tidligere års søknader. Overnevnte målgrupper er de samme som Helsedirektoratet samarbeidet med i forhold til friskmeldingen 1.2.2010.

I samsvar med Strategiplanens delmål 3.1, inkluderes også befolkningen som helhet som utvidet målgruppe med fokus på informasjon og holdningsdannelse, ikke minst gjennom ulike typer presse, radio og riksdekkende tv. Herunder inkluderes også studenter, helsepersonell, politiske og helsepolitiske myndigheter, inkludert Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon WHO, som for tiden reviderer sykdomslista ICD til versjon 11.

 

Beskrivelse av hvordan målgruppenes kjønn, alder, seksualitet, sosiale- og kulturelle bakgrunn blir tatt hensyn til i prosjektet

Kjønn: Kvinnegruppa Wish Oslo har siden starten i 2010 vært en del av SMia Oslo og ivaretar dermed kjønnsperspektivet (og bidrar til aldersspredning) i tiltaket.

Alder: En fin blanding av veteraner og unge har preget arbeidet i 2012 og vil gjøre det i 2013. Målgruppenes alder tas hensyn til blant annet ved at SMia samarbeider med UngBDSM, som fra 2011 er et utvalg i Skeiv Ungdom, om flere prosjekttiltak.

– Seksuell orientering/identitet: Takket være Helsedirektoratets friskmelding i 2010, ble fetisjister og bdsm-ere i direktoratets pressemelding benevnt som ’seksuelle identiteter’ og høsten 2010 inkludert sammen med andre ’seksuelle minoriteter’ på Helsedirektoratets nettsider. Finske helsemyndigheter, flere forskere og sexologikongressen WAS betegner fetisj- og bdsm-gruppen som en ”seksuell orientering”. SMia og Revise F65 sitt arbeid blant annet med diskrimineringsvern de siste to årene hadde ikke vært mulig uten Helsedirektoratets friskmelding av gruppen som ’seksuell identitet’.

Kulturell bakgrunn: SMias og Diagnoseutvalget Revise F65s statutter, mandat og arbeid er bygget på flerkultuelt mangfold, hvilket er viet et eget kapittel i Diagnoseutvalgets forskningsrapport til WHO (www.revisef65.org/forskning4.html).

 

Metoder, kunnskap eller erfaring. Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på.

Kunnskapsbasert tiltak

SMias og Revise F65 sitt arbeid har i alle år bygget på kunnskapsbaserte metoder, dokumentasjon og tiltak, hvilket fremgår av tidligere søknader og rapporter.

Ved siden av høyst kompetente seksualpolitikere, består Revise F65 sin ressursgruppe av sexolog, psykolog, jurist og psykiater (Astrid Krog, Odd Reiersøl, Halvor Frihagen og Reidar Kjær). Sistnevnte har pt permison fra utvalget, men har bidratt vesentlig til arbeidet gjennom mange år. Våre mer profilerte støttespillere spenner fra Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad, til Haakon Aars og Thore Langfeldt. http://www.revisef65.org/pressemelding.html

Revise F65 sin levekårs- og diskrimineringsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 28. september 2012 er blant annet forankret i verdens kanskje mest omfattende og oppdaterte litteraturstudie om sadomasochisme skrevet av Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon. Vårt faglige grunnlag er også dokumentert i Psykologisk Tidsskrift (Kjær & Skeid, 2005), Boken Sadomasochism: Powerful pleasures (Reiersøl & Skeid, 2006a), Journal of Homosexuality (Reiersøl & Skeid, 2006b), Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Reiersøl, 2008) og Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Reiersøl & Skeid, 2010). Det faglige grunnlaget er også publisert i elektronisk form: SM: Causes and diagnoses (Reiersøl, 2002), Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser (Revise F65 (2009a) på oppdrag av Helsedirektoratet, samt ICD Revision White Paper (Revise F65 (2009e) på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon.

Nettsidene til Revise F65 er todelte, en menneskerettighetsdel og en faglig/helsefaglig del. Tildels overlapper disse hverandre. Her finnes fagartikler og samlesider over forskning som ligger til grunn for vårt arbeid. ”Site map” gir fullstendig oversikt over all vår kunnskapbaserte informasjon. 

Revise F65 sin faglige plattform og forankring er grunnlaget for at vi blir tatt på alvor av norske og internasjonale helsemyndigheter og kanskje også noe av årsaken til at vi ikke har opplevd noe hylekor fra psykiatrien etter helsemyndighetenes friskmelding av fetisjister og sadomasochister i 2010.

 

Metoder i prosjektet

Metoden ”Følg viruset” handler om at de antatt mest sårbare gruppene prioriteres i det hiv- og helseforebyggende arbeidet. Slik er det dessverre ikke i dag. Forøvrig er forebyggingsstrategiene og metodene for SMia og Revise F65s hiv-forebyggende tiltak beskrevet i tidligere års søknader, blant annet i “Friskmelding 2009”, søknaden for 2010; “Synliggjøring, identitet og internasjonal friskmelding” og rapporten for tiltaket “Stigma 2008”. Vi har i alle år tilstrebet å benytte et bredest mulig mangfold av metoder og tiltak for å redusere antall nysmittede av hiv/soi, samt motvirke stigmatisering og diskriminering av målgruppen. Dette innebærer et mangfold av skriftlig, elektronisk og personlig informasjonsformidling med vekt på selvbestemt synliggjøring som forebyggingsstrategi, prinsippet om aktiv informasjon, inkludert fetisj- og bdsm-miljøets moralsk etiske prinsipp ”Sunn, sikker, samtykkende”, likemannsarbeid inkludert sosialisering til mestring via miljøets rollemodeller, kommunikasjonsprinsippet, kab-modellen Knowledge-attitude-behavior, fokusering på ikke-penetrerende lavrisikosex utifra miljøets mangfoldige interessespekter, bruk av internett og sosiale medier som en spesielt viktig arena for MSM, fortløpende samarbeid med berørte interesseorganisasjoner, samt fagpersoner og fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt for å ivareta en kunnskapsbasert plattform, prinsippet om likebehandling/kondombruk for alle uavhengig av aktuell hiv-status, CD4-tall og virusmengde for å motvirke stigmatisering av hivpositive, betydningen av å tilstrebe ”empowerment” på individ- og gruppenivå, herunder betydningen av å arbeide for minoriteters levekår og seksuelle autonomi ved å motarbeide stigmatisering og styrke den enkeltes handlingskompetanse, og sist, men ikke minst, verdien av seksualreformer for alternative seksuelle minoriteter nasjonalt og internasjonalt i samsvar med Helsedirektoratets eksplisitt uttrykte ønske, målsetting og norske friskmelding 1.2.2010.

 

Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd (tidsramme og fremdriftsplan). Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet.

De viktigste nasjonale utfordringene framover blir å følge opp målgruppens levekår etter friskmeldingen. Til tross for økende nysmitte av hiv blant MSM de siste årene, er det etter vår oppfatning viktig å fastholde kunnskapsbaserte metoder og tiltak i tråd med myndighetenes handlings- og strategiplaner og egen opparbeidet erfaring (jfr avsnittet Metode). SMia og Revise F65 tiltak for 2013, ’Følg viruset!’ foregår parallelt i flere informasjonskanaler.

Skriftlig informasjonsformidling består i denne sammenheng av blant annet av paradebannere, boka Sadomasochism – Powerful pleasures, profilering i presse og tidsskrifter og brosjyren ”SM og fetisjsex mellom menn” fra 2005.

Elektronisk informasjonsformidling skjer via sosiale medier, rådgivningstelefon og kontaktmail annonsert blant annet i Blikk og på Gaysir, kontakt med medlemmene på SMias temagruppe på Gaysir, mediaprofilering i presse, radio og fjernsyn, samt videreutvikling av nettbaserte databaser på norsk og engelsk www.revisef65.org/updates.html

Den elektroniske versjonen av brosjyren ’SM og fetisjsex mellom menn’, har ligget nede en stund, men Rolf Angeltvedt lovet på Helseutvalgets julebord 11.12.12 å linke den opp igjen på nett. Det samme håper vi at Helsedirektoratet gjør, da det er stor etterspørsel etter denne type informasjon tilpasset vår målgruppe.

Personlig informasjonsformidling skjer via samtaler, undervisning, holdningsdannelse og nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt. Synliggjøring og informasjonsarbeid overfor fagfolk innen psykisk og fysisk helsevern. Deltagelse i den årlige fetisj/bdsm-seksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo, deltagelse på kongresser, workshops og seminarer. En viktig del av jobben består også å være ressursperson, premissleverandør og vaktbikkje i utvalg, programkomitéer og landsmøter for foreninger og organisasjoner som LLH, SMil Norge og SLM Oslo.

Blant konkrete tiltak som jobbes med i 2013, som vi har oversikt over i skrivende stund, inkluderer blant annet paraden under Skeive dager, arbeidet for internasjonal friskmelding overfor Verdens Helseorganisasjon WHO og fortsatt arbeid for å få på plass et diskrimineringsvern. Blant annet planlegges et foredrag om diskrimineringvern på den landsomfattende bdsm-konferansen i Drammen i mars. Det budsjetteres og planlegges også for blant annet fem workshops, fem fester og én bdsm-konferanse i regi av Wish Oslo, i tillegg til en temakveld om psykisk helse og bdsm.

Forøvrig defineres arbeidet fra dag til dag i forhold til hvilke hiv- og helserelaterte saker som detter ned i fanget vårt.

 

Beskrivelse av samarbeid og brukermedvirkning

SMia og Revise F65 har i rapporten for 2011 og søknaden for 2012 gjort rede for 35 samarbeidspartnere og 26 samarbeidsland, samt hva dette samarbeidet består av.

Som nevnt over, har SMia/Wish/ReviseF65 hatt 45 samarbeidspartnere i 2012 og utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige. Dette beskrives i rapporten for 2012.

SMias likeverdige hovedsamarbeidspartner om dette tiltaket/søknaden er som tidligere år LLHs fetisj og bdsm-utvalg Revise F65 og Wish Oslo (etablert 2010) som er en del av SMia (se beskrivelse lenger opp).

Ved siden Revise F65 sitt brede faglige og seksualpolitiske nettverk nasjonalt og internasjonalt, står psykolog Odd Reiersøl i en særstilling som faglig hovedressurs. Dessuten er advokat Halvor Frihagen en hovedressurs på det juridiske området.

SMias samarbeidspartnere er videre primærmålgruppene for denne søknaden: SLM, Wish Oslo, SMil Norge og UngBDSM som alle er representert i LLHs fetisj- og bdsm-utvalg Revise F65.

På grunnlag av en meget foreløpig aktivitetsoversikt for 2012 (skrevet før 14.12.2012), har vi blant annet hatt følgende samarbeidspartnere i året som gikk:

LLH Oslo og Akershus, Pride House og Skeive dager, LLH sentralt, Helseutvalget for bedre homohelse, LHBT-senteret, Olafiaklinikken, Homonettverket i Arbeiderpartiet, Skeiv Ungdom, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet og Verdens Helseorganisasjon WHO.

Wish Oslo har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2012 og vi har samarbeidet både telefonisk og ved møter. Vi har hatt mange møter med psykolog Odd Reiersøl og blant annet samarbeidet om respons overfor Verdens helseorganisasjon WHO og i forhold til et profilert foredrag på Pride House under Skeive dager. Advokat Halvor Frihagen har vært en ressurs og pådriver i forhold til rapporten om diskrimineringsvern, i tillegg til at han har vært behjelpelig med å fremme forslag til inkludering av bdsm og fetisjisme i Arbeiderpartiets partiprogram. SLM har vi stadig personlig kontakt med, blant annet for å klargjøre om de er villig til samarbeid med Helseutvalget og Olafiaklinikken om testtilbud på klubben. Med SMil Norge og UngBDSM holder vi fortløpende kontakt om alt som måtte skje på det seksual- og helsepolitiske feltet. På den landsomfattende bdsm-konferansen i Trondheim 4.3.12 ble Svein Skeid utnevnt til Hedersmedlem på livstid! Svein holdt også et foredrag om mediastrategi. Vi har samarbeidet om SMils nye brosjyre ’BDSM – berikende samspill’ og mye mer som kommer i endelig årsrapport. SMia har deltatt på to aktivitetsgruppemøter i regi av LLH Oslo og Akershus. Dessuten har undertegnede deltatt på flere delegatmøter i regi av LLH Oslo og Akershus i forbindelse med LLHs landsmøte i Stavanger, der bdsm-rettigheter enstemmig ble stemt inn i arbeids- og prinsipprogram. SMia har deltatt på parademøte i regi av Skeive dager og vi har hatt kontakt med LLH sentralt ved flere anledninger, blant annet i forbindelse med oppdatering av diskrimineringsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Blant annet på Helsedirektoratets Midtveiskonferanse hadde vi nyttige samtaler med Rolf, Bera og Walter i Helseutvalget for bedre homohelse, samt Sindre Ringvik i Olafiaklinikken om mulig fortsatt samarbeid med lærhomsene i SLM Oslo, der undertegnede er æresmedlem. LHBT-senteret arrangerte et eget møte med norske bdsm-organisasjoner og psykolog Odd Reiersøl 9.3.12. Forøvrig har SMia deltatt på to kontaktmøter med BUFdir og brukerne av LHBT-senteret i 2012. SMia fikk direkte dialog med statsråd Inga Marte Thorkildsen på Homotinget 29.6.12 i regi av Homonettverket i Arbeiderpartiet. Møte i Homonettverket førte til at bdsm-rettigheter kan komme på dagsorden i partiprogrammet. Lederen i Skeiv Ungdom er en viktig støttespiller som vi treffer både på felles møter og ved besøk på homohuset i Tollbugata 24. Ved åpningen av homohuset 18.4.12 hadde vi en uformell samtale med likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik om muligheten for et nytt diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsmorientering. Helsedirektoratet er alltid en viktig samarbeidspartner. Blant annet ga de to møtene ifm Midtveiskonferansen 14. mars og 16-17. april, samt møtet med hiv-organisasjonene 20.11.12 god anledning til nettverksbygging. Ved det første møtet fikk jeg hyggelig kontakt med Aksept, som det hender jeg besøker på tirsdager, og ved det siste møtet benyttet undertegnede anledningen til å rose Ulla Ollendorff for hennes innsats i Dagsnytt Atten om den nye BDSM-brosjyren til SMil Norge. I tillegg er det flere samarbeidspartnere og mediehus som vi kommer tilbake til i den endelige årsrapporten på nyåret 2013.

Beskrivelse av brukermedvirkning

Jeg vet ikke om det er “brukermedvirkning” å få anledning til å informere om sunn, sikker og samtykkende bdsm i beste sendetid på NRK1, slik undertegnede gjorde i siste episode av programmet Normal Galskap 21. november 2012. I alle fall var tilbakemeldingene overveldende positive fra SMia og Revise F65 sine målgrupper. I et sekstitalls tilbakemeldinger på Facebook, Gaysir, Fetlife, SMil-forum, PM, SMS, telefon og IRL fikk jeg vite at jeg var ”modig”, ”troverdig”, ”seriøs”, ”informativ”, ”pirrende”, ”humoristisk”, ”sjarmerende”, ”flørtet med kamera” og ”knuste fordommer”. Slikt er jo mildt sagt svært motiverende for videre arbeid med gruppens rettigheter.

I all beskjedenhet må jeg kunne gi uttrykk for at jeg, om ikke daglig, så iallfall ukentlig, får skryt blant annet fra representanter i målgruppen for at jeg synliggjør gruppen på en representativ og positiv måte utad.

Personlig (unnskyld uttrykket) vasser jeg i hivpositive venner og ekskjærester som oppdaterer meg på hvilken utfordring det kan være å leve med viruset. De aller fleste av disse tilhører lærmiljøet der jeg har flere venner og bekjente. I tillegg besøker jeg Aksept litt oftere enn bare når det er hagekonsert under Skeive dager, oftest på tirsdager med en venn. Det samme gjelder SLM der det er fest annenhver lørdag.

Det er vel ikke helt galt å si at SMia/ReviseF65 ved ‘likemannsarbeid’ og ‘kommunikasjonsprinsippet’ i alle informasjonskanaler, inkludert sosiale medier og IRL, benytter erfaringen, holdningen, kunnskapen, nettverket og statusen til mentorene i miljøet for alt det er verdt til å lytte, til kommunikasjon, holdnings- og adferdspåvirkning (hederspriser, mediaprofilering og internasjonal anerkjennelse).

Homofile, og ikke minst lærhomser, er spesielt ivrige brukere av sosiale medier. Blant annet SMias gruppe på Gaysir med 187 medlemmer. Som eksempel på slik ‘brukermedvirkning’ kan jeg nevne samtalen med lærgutt ole (42) på Gaysir 27.8.2012.

”du som har vært i gamet så mange år, hvilke forholdsregler lønner det seg å ta for å unngå hiv smitte. Du får vel ikke hiv av å suge kuk, drikke sperm og piss, det er vel mer ved knulling uten kondom, er litt usikker.”

Jeg svarte:

”La oss ta det hyggelige først da. Piss er sterilt og skal være ufarlig å drikke. Jeg drikker iallfall piss uten å være noe redd for hiv.

Suge pikk regnes som lavrisiko så lenge man ikke svelger sæd. Svelging av sæd frarådes, men er ikke like risikofylt som knuliing uten kondom. Ubeskyttet analsex er grunnen til å hiv-epidemien fortsatt sprer seg.

Suger jeg så pikk uten kondom? Ja, enn så lenge gjør jeg det fordi smitterisikoen regnes som liten. Men snart blir antagelig gonoré umulig å behandle med antibiotika. Dersom det skjer, så vil jeg overveie å slutte med suging uten kondom.

Håper det hjalp.

Klem fra Svein”

Jeg presiserte også at mine valg er mine egne, og at han selv, og ingen andre, er ansvarlig for hans egne valg basert på tilgjengelig kunnskap. Det må også legges til at nettbrosjyren ”SM- og fetisjsex mellom menn”, som SMia har vært med å lage, på det tidspunktet dessverre var fjernet både fra Helseutvalget og Helsedirektoratets nettsider. Det er svært beklagelig, da det er så praktisk å kunne gi linken til interesserte i målgruppen. Helseutvalgets leder lovet 11.12.12 at brosjyren skal lenkes opp igjen og jeg håper at også Helsedirektoratet vil gjøre det samme.

Det blir mer uformell og formell brukermedvirkning i 2013, blant annet brukerrettede workshops og seminarer i regi av Wish og SMia.

 

Risikofaktorer. Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene?

Tja. En eller flere nøkkelpersoner kan jo bli syke, overarbeidet, utbrent, you name it. Bare å fylle ut denne søknaden innen fristen 14. desember er jo en prøvelse 😉 (i tillegg har jeg gått gjennom teksten nok en gang i uke 6 2013, etter beskjeden 4. februar 2013 om svikten i Altinn).

Det er sjelden at alle aktiviteter går som planlagt gjennom et prosjektår. Men så har man flere baller å spille på og vektlegger litt andre tiltak. Nå søker ikke akkurat SMia/Wish og ReviseF65 om noe millionbeløp. Jeg håper og tror at brukerne og Helsedirektoratet også i 2013 får uttelling for kronene vi søker om, et beskjedent beløp der mesteparten av utgiftene er til selvkost og storparten av arbeidet er ubetalt og frivillig.

Dessuten er det ingen hemmelighet at forebyggende helsearbeid generelt og hiv-forebyggende arbeid spesielt er en vanskelig øvelse. For vår del må vi, som tidligere nevnt, ta oss den friheten å se langsiktig på arbeidet, eller som Tor Albert Frøysland uttrykte det da han mottok frivillighetsprisen på Helseutvalgets julebord 11. desember 2012 (svært fritt og unøyaktig gjengitt etter hukommelsen): “Små positive endringer eller enkeltpersoners takk eller adferdsendring er belønning nok for strevet.” Tilsammen blir mange frivillige som jobber på ulike måter en stor å som kan snu den negative trenden.

 

Kontrolltiltak. Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås.

Jeg har forstått det slik at det ikke er noe krav om revisjon på søknadsbeløp under 50.000 kroner.

 

SIDE 4 BUDSJETT

Søknadsbeløp: 40.000,- kroner

Utgifter

Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser: 13000

Konsulenttjenester: 7000

Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader: 7000

Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi: 13000

Sum utgifter: 40000

Netto: 0

Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd: 0

Egenfinansiering: 0

 

SIDE 5 VEDLEGG: ingen vedlegg.

 

SIDE 6 GODKJENNING

Svein Ola Skeid

Leder i SMia Oslo og Revise F65

Fotostudenter desember 2012

Hei Erik

Her kommer svarene mine.

Beste hilsen fra Svein

Først:

Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig og for å skade. Fetisjisme og bdsm ble fjernet som psykiatriske diagnoser i Norge i 2010 etter innsats fra LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 der jeg er leder.

Når ble du interessert i bdsm?

Jeg fant ut at jeg var interessert i fetisj (gummi, lær, blant annet) og bdsm samtidig med at jeg kom ut av skapet som homofil, da jeg var 22 år gammel. Når du tilhører en dobbeltminoritet må du vanligvis komme ut av skapet to ganger, i mitt tilfelle først som homofil og deretter som fetisjist/bdsm-er. I dag kommer de fleste bdsm-ere ut på et vesentlig tidligere tidspunkt.

Er det noe du alltid har vært tiltrukket av?

Jeg kan huske episoder som tyder på at interessen for fetisj og bdsm oppsto ganske tidlig i livet. Slik er det nok for mange. Norsk og internasjonal forskning konkluderer med at at bdsm, liksom homoseksualitet, kan være en seksuell orientering som oppdages tidlig i livet og som verken kan behandles eller velges bort. Bdsm-ere må komme ut overfor seg selv og omverdenen på samme måte som homoseksuelle.

Er fetisj og bdsm noe du kommer til å legge på hyllen en dag?

For meg, som så mange andre lærhomser og bdsm-ere, så er fetisj og bdsm en verdifull og meningsfull del av mitt liv som jeg ikke vil være foruten. Seksuaiteten er vel for de fleste en livsberikende kraft som gir en glede og styrke. Slik er det også med bdsm, om en praktiserer det som et krydder i sexlivet eller om en, slik som meg, ser det som en del av ens seksuelle identitet og som en seksuell orientering på linje med andre minoriteter som transpersoner, bifile, lesbiske eller homoseksuelle.

Hvordan ble du interessert i bdsm?

Jeg fant ut av min fetisj- og bdsm-interesse via homomiljøet. Vi vet i dag at bdsm-ere har vært sentrale i homobevegelsen helt siden starten i 1950, men at de har måttet leve skjult overfor sine egne på samme måte som homofile har måttet leve skjult overfor heterosamfunnet.

Klarer du å si litt om hvorfor du har disse lystene? Har det vært noe som har trigget det?

Spørsmålet er selvfølgelig like umulig å svare på som om hvorfor mange blir heterofile eller bifile. Spørsmålet for meg blir mer hvorfor kan vi ikke kan få være som vi er så lenge vi praktiserer vår seksualitet på en sunn, sikker og samtykkende måte.

Når det er sagt, så regner idrettssosiologer med at én av ti er biologisk disponert for å ha et større behov for spenning i livet slik som blant annet kommer til uttrykk i ulike typer ekstremsport og kanskje også innen bdsm. Slike høystimulisøkende personlighetstyper har i særlig grad positive lystopplevelser knyttet til sterke sanseopplevelser og opplevd risiko, kanskje koblet med tilsvarende lavere fryktopplevelse. De oppsøker og trives med så sterk stimulering at de tilsynelatende er ute av likevekt og balanse, der angst, frykt og smerte kanskje dominerer.

Den britiske sosiologen Anthony Giddens mener høystimulisøkende personlighetstyper kjennetegnes av evne til tillit, samarbeid og mestring som grunnlag for endring, omstilling, fornyelse og utvikling og at denne gruppen til alle tider har vært innovative samfunnbyggere som har brøytet nye løyper. Giddens mener at spenningssøkingen spiller på strenger fra tidlig i barnets liv da “the courage to be”, motet til å eksistere, ble utviklet i en sosial kontekst. Motet er nettopp det som testes om igjen og om igjen i risikosport og kultivert risikotaking som for eksempel bdsm. Kanskje er denne innovative høystimulisøkende personlighetstypen også forklaringen på flere undersøkelser som viser at bdsm-ere har utdannelse, inntekt og formue over gjennomsnittet av befolkningen.

Foretrekker du å være dominant eller slave? Hvorfor?

Det er maktrolleleken, eller illusjonen om dominans og underkastelse som er vesentlig i bdsm og samtidig det som skiller det fra ufrivillig vold.

Selv er jeg, i likhet med en stor andel av bdsm-erne, switch. Det vil si at jeg liker begge roller i bdsm, både som Master og som slave. Det har jeg ifølge forskning til felles med en stor andel av bdsm-ere. Det kan derfor se ut som om det for mange mennesker er innholdet i bdsm-rollespillet som er det avgjørende og ikke hvilken spesiell rolle hver enkelt utøver.

For meg er det også felles interesser og gjenkjennelsen/empatien/innlevelsen i den andre personens følelser som er viktig uansett hvilken rolle jeg selv til enhver tid praktiserer. Mange bdsm-ere bytter på rollene, enten i samme setting, fra gang til gang, eller som en personlig utvikling over tid. Flere utøvere har tidligere praktisert den mottagende rollen – en viktig erfaring for å bli en god utøver.

Klarer du å svare på hva det er med det som gjør at det pirrer deg.

Rett og slett fordi det gir meg stor glede og god helse (liksom annen sex antagelig). Fetisj og bdsm har i motsetning til tradisjonell penetrerende sex, et stort register å spille på. Nesten som en goumetmeny der man har et nesten ubegrenset register å velge i av ulike aktiviteter. Dessuten stimulerer vi i bdsm, liksom i den helsebringende finske bjørkeris- og saunakulturen, store deler av kroppen, selv om det kun skjer med lett berøring på sårbare områder.

Sosiolog Bente Vinæs påpeker i sin hovedoppgave fra 1998 om seksuell fetisjisme og sadomasochisme blant homoseksuelle menn i Oslo, hvordan bdsm-ere defokuserer nytelse fra kjønnsorganene til å inkludere hele kroppen som erotisk felt. Den franske filosofen Michel Foucault kaller dette for degenetalisering av seksuell nytelse der ikke-genitale områder som brystvorter, anus og hele kroppsoverflaten tas i bruk. Bdsm representerer en revurdering av hva som skal være kroppens erotiske områder. I en bdsm-sammenheng spiller ikke penis hovedrollen. Den utgjør kun en liten del av en seksuell situasjon. Foucault kalte dette et oppgjør med det erotiske monopolet som har satt kjønnsorganene i sentrum. Mange bdsm-slaver bruker blindfold for øynene nettopp for å stenge ute ytre inntrykk og kunne fokusere på den kroppsllige stimuleringen. Kanskje er denne helhetlige tilnærmingen også noe av forklaringen på bdsm’s sannsynlige helsebringende effekt.

Har dere et kodeord dere bruker når det gjør for vondt?

Svaret er ja. Kodeordet eller stoppordet er nettopp et vesentlig forhold som skiller bdsm fra vold. Kodeordet er sikkerhetsnettet om du vil som man kan bruke dersom noe føles galt, fysisk eller psykisk. Noe som strammer på feil måte, hender som visner, etc. Sikkerheten er viktig, liksom i lagsport eller ekstremsport som har en del felles trekk med bdsm.

Bdsm starter i folks hoder. Både samarbeid og fantasiens kraft er påkrevet for å gjennomføre forestillingen om at den mottagende part er under utøverens nådeløse kontroll. Mer korrekt kan bdsm kanskje derfor beskrives som ”en iscenesatt illusjon om seksuell dominans og underkastelse”. Bdsm blir en symbolsk lek med makt der den mottagende part overfører kontroll til den utøvende part basert på eget valg som likeverdig deltager. Den utøvende part tar imot og forvalter kontrollen ved å tilpasse virkemidlene etter mottagerens ønsker og reaksjoner. Utøveren kan befale mottageren å utføre underdanige ritualer, som for eksempel å legge seg ned på gulvet og uttrykke hengivenhet. Det kan kombineres med fetisjistisk stimulering ved at mottageren for eksempel må slikke utøverens støvler.

Dessuten kan sadomasochisme innbefatte bondage (binding) og smerte for å øke opplevelsen av rollespillet som noe “virkelig”. Det er en myte at bdsm-ere primært er ute etter smerte, tvert i mot er det nytelsen man søker. På samme vis som det er en nytelse å motta, kan det være en nytelse å gi. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men den individuelle balansen mellom lyst og smerte. For ytterligere å markere sin autoritet, er det ikke uvanlig at utøveren tøyer grenser, hvilket ytterligere bidrar til mottagerens følelse av at det som foregår er “ekte”. Av sikkerhetsgrunner foregår pisking eller spanking gjerne på kjøttfulle steder som lår og rumpe.

For å oppnå den viktige balansen mellom trygghet og spenning, må deltagerne være involvert i alle faser av forspill, samspill og etterspill. I forspillet eller forhandlingsfasen avtaler man sikkerhetsrutiner, personlige grenser og stoppord, slik at leken kan avbrytes i tilfelle noe begynner å kjennes feil. Denne fasen kan også foregå nonverbalt ved hjelp av påkledning, kroppsspråk og ulike signalkoder. For eksempel kan et dominerende kroppsspråk og tøff påkledning med håndjern på venstre side signalisere at vedkommende inntar den utøvende rollen. 90 prosent av kommunikasjonen under samspillet er gjerne usynlig for en uinnvidd. Den utøvende partens autoritet står og faller på evnen til innlevelse, kommunikasjon og kunnskap om hva som tenner partneren. Etterspillet eller landingsfasen gir anledning til å evaluere sesjonen, for eksempel med kos og godsnakk for å komme ned på jorda igjen etter den endorfinrusen som bdsm gjerne gir.

Balansen mellom lyst og smerte

Nå viser en litteraturstudie foretatt av LLHs Diagnoseutvalg på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon at nettopp tillit, samarbeid og mestring er grunnleggende forutsetninger for at et bdsm-samspill skal lykkes ved omhyggelig og detaljert planlagt og riktig dosert smerte. Den gode bdsm-smerten starter i hodet og er omhyggelig iscenesatt av alle involverte som en kjærlighetens alkymi for å skape lyst og frigjøre indre energi. Balansen mellom lyst og smerte er avhengig av den lystbetonte situasjonen de oppstår i. Masochisten får ikke nytelse av tilfeldig smerte, skade eller påført ytre vold som for eksempel et besøk hos tannlegen eller ved at en gjenstand faller på tåen. Graden av smerte er ikke avgjørende for nytelsen, men balansen mellom lyst og smerte, som kan variere underveis, etter dagsformen og fra person til person. Bdsm-smerte er bare godt for den ene parten så lenge det også oppleves tilfredsstillende for den andre. Dette i kontrast til overgriperen som reduserer offerets selvtillit ved  å påføre uønsket skade.

Endorfiner øker smerteterskelen

Den britiske psykologen og legen Havelock Ellis (Ellis, 1926) var den første som forsto at bdsm-ere søker nytelse, ikke smerte. Ved seksuell stimulering øker smerteterskelen med opptil 100 prosent, hvilket kan forklare smertetoleransen hos sadomasochister. Dette skyldes ikke minst kroppens egne smertestillende endorfin-hormoner, som ble oppdaget i 1973. I tillegg tll å redusere smerte, fører endorfinene til økt stemningsleie og en positiv opplevelse av omgivelsene, på linje med følelse av velbehag i sport og idrett. Bdsm er altså ikke så tøft som det ser ut til. Dessuten varierer smerteterskelen med personlig fysikk, fantasienes intensitet, dagsform og forholdets erotiske spenning.

Hvor ofte holder du på med det?

Ofte i helgene, alene eller sammen med andre.

Har det noengang skjedd noen ulykker/gått for langt?

Mye forskning gjenstår for å forklare den glede, energi, spenning og positive helseeffekt mange opplever ved sadomasochistisk samspill – eller “power exchange” som det kalles på engelsk. I motsetning til skadelige overgrep, er bdsm en frivillig og samtykkende aktivitet som produserer lystfremmende hormoner. Bdsm-ere fyller ikke opp norske akuttavdelinger. Paradoksalt nok er bdsm relativt trygg sex som det verken blir barn eller kjønnssykdommer av. Liksom i mange sportsgrener er en også i bdsm avhengig av fortløpende kommunikasjon med en partner en har tillit til. ”Sunn, sikker og samtykkende” har i over 20 år vært et internasjonalt akseptert moral-etisk verdigrunnlag for bdsm-bevegelsen. Opplæring og utdanning i sikkerhet er en vesentlig del av seriøs bdsm.

En viktig del av “Sunn, sikker og samtykkende” er å holde rus/alkoholforbruker på et lavt nivå. Det er heller ingen god idé å praktisere avansert bdsm alene eller sette seg selv i bondage alene. En spesielt farlig variant er leker med pustekontroll på egen hånd. Her har det skjedd dødsfall også i Norge fordi man ikke har hatt noen partner til å redde en dersom det går galt.

Har du “vanlig” sex? Hvis “ja”, er det noe du klarer å forholde deg til, uten å ha bdsm-referanser i hodet?

Da jeg deltok i tv-programmet Studio FEM, fikk jeg nettopp det spørsmålet om vi også kan ha “normal” sex. Jeg pleier å svare at jeg velger det som er best for meg, i stedet for en unnskyldende forsikring om at “ja, da, vi har normal sex også”. Av den grunn har jeg MASSE deilig fetisj- og bdsm-sex!

Men ja, jeg har også “vanilje-sex”, også med bdsm-ere! Min beste venn i Bergen, var på besøk tidligere i høst. Han orket ikke så mye smerte, sa han, fordi han var så sliten den dagen. “Ok”, tenkte jeg. “Hva i all verden finner vi på da?” Enden på visa var at vi hadde den skjønneste “vanilje”-sex som jeg kan huske på lenge med masse kos, klem, berøring, penetrering og orgasme! Det var faktisk like bra som bdsm, bare på en annen måte. Det ene utelukker ikke det andre!

Du har ingen spørsmål om bdsm og kjærlighet:

Selv om kjærligheten er usynliggjort i psykiatribøker, oppslagverk og dagspresse, forelsker sadomasochister seg og danner kjærlighetsbånd liksom andre og mange lever i etablerte økonomiske og følelsesmessige forhold. Selv har jeg levd i et forpliktende samliv med en annen bdsm-er i 20 år (han døde i 2011).

Er det noen utenfor bdsm-miljøet som vet at du holder på med det?

Absolutt alle som måtte ha interesse av det, kjenner til min bdsm-orientering. Men så er jeg vel også Norges mest profilerte bdsm-er.

Dessverre lever de aller fleste bdsm-ere i skapet, i motsetning til mange homofile og lesbiske.

Du stiller heller ingen spørsmål om fetisjister og bdsm-ere som minoritet, slik man vanligvis gjør overfor andre minoriteter. Hvordan er det å leve som minoritet i samfunnet? Hvor mange bdsm-ere er det? Har samfunnet noe å lære av bdsm-ere og er bdsm-ere diskriminert? Derfor har jeg inkludert de spørsmålene.

Det amerikanske Kinseyinstituttet regner med at 5-10 prosent av befolkningen har en eller annen form for bdsm-interesse eller orientering.

Bdsm-ere er en ingen ressurssvak gruppe som man skal synes synd på. Gruppen skiller seg ikke ut fra normalbefolkningen når det gjelder selvkontroll, empati, kjærlighet, likeverd og likestilling. Samfunnet har opplagt noe å lære for eksempel av bdsm-eres verdier, forhandlinger og grensesetting.

Men det hjelper ikke det vesentlige mindretallet som opplever diskriminering på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Internasjonale undersøkelser viser at en tredel av den undersøkte bdsm-gruppen har fått redusert livskvaliteten eller begrenset sin livsutfoldelse på grunn av trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Dessuten oppgir 60 prosent av respondentene at de lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering. Grunner til denne kanskje verste form for undertrykkelse kan være angst for å bli avslørt av familie, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner (rekkefølge etter forekomst).

Har du noen andre interesser/hobbyer?

Byhistorie og homohistorie er to av dem. Har en bok i magen om homofile og erotiske oaser over hundre år tilbake i tiden. Mosjonsidrett inne og ute er en annen interesse (trylling og frimerker sluttet jeg med for 40 år siden ;-))

Hvilke filmer og musikk liker du?

Liker det meste av musikk. Favorittene er så mange at jeg ikke vet om jeg har plass. Beatles-fan var jeg tidlig. Deretter ble Queen den store favoritten. Den musikken var bare såå homo at jeg skjønte det første gangen jeg hørte Freddy Mercury på radioen. Ellers er det utrolig mange bra norske visesangere, Halvdan Sivertsen er én av dem. Mye bra nordnorsk musikk (jeg bodde to år i Tromsø og ble bitt av basillen). Filmer ser jeg lite av. Gjerne dokumentarer på tv som en kan lære noe av.

Hvordan tilbringer du en typisk søndag?

Halve dagen i bakrus ettersom jeg for tiden gjerne dater og går ut på byen lørdager for å ha det gøy, men også for å jakte på og date menn, etter at min samboer gjennom 20 år døde for snart to år siden. Ellers treffer jeg gode venner til middag, sånn som i dag, eller vi går tur i marka eller trener på Actic som har åpent på søndager også (tidligere Nautilus helsestudio).

Årsrapport 2012 for SMia, Wish og Revise F65

ÅRSRAPPORT 2012 FOR SMIA/WISH/REVISE F65

Bdsm-ere og fetisjister usynliggjort i offentlige levekårstiltak

Til tross for at ytterligere grove menneskerettsbrudd ble avdekket i 2012, ser vi ingen vilje til å gi bdsm-ere diskrimineringsvern på linje med andre seksuelle minoriteter. Dobbeltminoriteter med høy nysmitte av hiv blir ikke prioritert og eksisterende tiltak fjernes. Mens unge bdsm-jenter mobbes og voldtas, tier topper i departementer og lhbt-miljøer.

Vi lærte på Helsedirektoratets Midtveiskonferanse 16.-17. april, at dobbelminoriteten lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv, sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn. Ifølge seniorrådgiver i Helseutvalget Bera Moseng er dette et gjennomgående trekk over hele Europa. Det homofile lærmiljøet var spesielt hardt rammet av aids-epidemien fra første stund og er ifølge Moseng det antagelig fremdeles.

Følg viruset

Som fremgikk av SMia og Revise F65 sin presentasjon under Pride House 24. juni 2012, så får en ikke noe helhetlig hiv-forebyggende arbeid overfor gruppen Menn som har sex med menn dersom ikke de mest sårbare gruppene ivaretas. Det gamle prinsippet ”følg viruset” er etter vår oppfatning mer aktuelt enn noensinne. Den gruppen som er mest marginalisert og får minst oppmerksomhet, står antagelig for den største andelen av nysmitte. Hiv-viruset har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av lhbt-befolkningen. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av lhbt-gruppen.

Til tross for alarmerende hivtall blant skeive fetisjister, valgte Helseutvalget og Helsedirektoratet i 2012 å fjerne brosjyren ’SM og fetisjsex mellom menn’ (bildet) fra sine nettsider. Brosjyren er produsert i nært samarbeid med medlemmer av SLM og SMia og er eneste skriftlige tiltak rettet mot målgruppen. På Helseutvalgets julebord 11.12.12 lovet Helseutvalgets leder Rolf Angeltvedt å linke brosjyren opp igjen på nett, men i skrivende stund glimrer brosjyren fremdeles med sitt fravær både på Helseutvalgets og Helsedirektoratets nettsider.


Rettighetsarbeid og helse

I et helsides intervju i oktoberutgaven 2012 av tidsskriftet Blikk, fremhevet SMia og Revise F65s leder Svein Skeid hvordan diskrimineringsvern og menneskerettighetsarbeid overfor fetisjister og bdsm-ere er hivforebyggende arbeid. Dersom marginaliserte grupper ikke føler at de er noe verdt, er det også vanskeligere å ivareta egen helse. Bdsm-ere er ikke noen ressurssvak gruppe som folk skal synes synd på, men samtidig står vi overfor en sosialt stigmatisert og helsemessig sårbar gruppe som etter vår oppfatning både trenger seksualpolitiske reformer og fortsatt holdningsdannende arbeid for bedre levekår.

I følge internasjonale undersøkelser opplever hver tredje bdsm-er trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold. Tre av fire lever skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering grunnet angst for å bli avslørt av familie og kolleger, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner.


Myten om vold opprettholder overgrep

Tre år etter Helsedirektoratets friskmelding av fetisjister og bdsm-ere er myten om voldelige sadomasochister, ifølge psykolog Thore Langfeldt, fremdeles lys levende. Overgrep mot bdsm-ere, avdekket i 2012, dokumenterer dette.

Myten om at bdsm er vold, er blitt opprettholdt av psykiatrien gjennom over hundre år, og får alvorlige følger for gruppens levekår, når voldtekt mot unge jenter helt ned i 14 års alder henlegges av politiet fordi offeret er bdsm-er og ”må forventes å like slike overgrep”. Tre slike personlige beretninger kom fram på et møte i regi av gruppa Kaffe, Kaker & Kink i Fredrikstad der undertegnede holdt innledning 23.11.2012.

Blant annet viser en rapport fra LLH/ReviseF65 til Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet 28.9.2012, hvordan en kvinnelig bdsm-leder på en fest i et lokalt idrettslag ble holdt fast og tatt kvelertak på av en jevnaldrende mann med den begrunnelse at ”han trodde kvinnen likte sånt ettersom hun er bdsm-er”.

Sammen med flere eksempler og undersøkelser, beskriver den ferske rapporten blant annet hvordan en bdsm-ungdom ble mobbet ut av videregående skole og hvordan en funksjonshemmet bdsm-ere ble trakassert av hjelpepersonell i eget hjem.

SMia og Revise F65 arbeider nasjonalt og internasjonalt med å informere om forskjellen på bdsm og vold. Bdsm er en avtalt maktrollelek mellom samtykkende parter, i motsetning til vold som er ufrivillig der hensikten er å skade eller undertrykke. Begrepet vold kan ikke bare forstås som bruk av makt. Det må også foreligge manglende samtykke og et ønske om å skade. Artikkelen “Forskjell på BDSM og vold” ble vesentlig oppdatert 22.11.2012.

På bakgrunn av denne artikkelen, og på initiativ av SMil Norge, bestemte forsker og professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Bente Træen, seg 29.10.2012 for å fjerne volds-betegnelsen på bdsm i sine fremtidige seksualvaneundersøkelser.

Det foregår en prosess i Verdens Helseorganisasjon WHO blant annet for å endre fetisj- og bdsm-diagnosene. Blant annet jobber Revise F65 for et skille mellom vold og sadomasochisme. 13. august 2012 bidro psykolog Odd Reiersøl til prosessen ved å kommentere et forslag til nytt kapittel F65.5: ”Coercive sadistic disorder” som erstatning for ”Sadomasochisme” slik det står i dag.

SMia og Revise F65s leder Svein Skeid fikk anledning til å forklare forskjellen mellom bdsm og overgrep blant annet i NRKs p3- dokumentar 12. april 2012, samt i avisa Nordlys 27. april 2012 som svar på et hatsk leserinnlegg av Marianne Store.

SMil Norges og Helsedirektoratets brosjyre “BDSM – berikende samspill” som ble presentert på bdsm-konferansen i Trondheim 3. mars 2012, bekrefter også forskjellen på bdsm og vold (bl.a. side 9) og refererer undersøkelser som viser at bdsm-ere ikke er mindre opptatt av likestilling enn andre. Brosjyren bygger blant annet på Revise F65’s forskningsrapport til Verdens helseorganisasjon fra 2011 (jfr side 43 i brosjyren).


Krav om forskning og diskrimineringsvern

Det viktigste løftet i 2012 var overlevering av en vesentlig oppdatert levekårsrapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 28. september 2012. Etter positiv tilbakemelding fra departementet i 2011, ser det imidlertid ikke så lyst ut i 2012 med ny minister ved roret. Mens Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 inkluderte fetisjister og bdsm-ere sammen med de andre seksuelle minoritetene, ser ikke Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet ut til å ha samme inkluderende holdning.

Det oppleves nesten som å starte på skratsj som da arbeidet med friskmeldingen startet i 1994. I motsetning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sitter Helse- og omsorgsdepartementet, etter alle disse årene med tett samarbeid, på kunnskap om fetisjister og bdsm-ere som seksuelle minoriteter som, i likhet med lhbt-gruppen, ”har vært diskriminert lenge og som har vært stigmatisert lenge”, slik Helsedirektoratets seniorrådgiver Ulla Ollendorff uttrykte det i Dagsnytt Atten 30. juli 2012. Ollendorff fremhevet også kjærlighet og forelskelse som vesentlige elementer i bdsm, miljøets eget fokus på sikkerhet og grensesetting, samt behovet for å ”styrke bdsm-gruppens identitet for å mestre sine seksuelle liv i det helseforebyggende arbeidet”.

Forskning er veien til kunnskap og kunnskap er nøkkelen til å bryte ned fordommer. Vi er bekymret over rettssikkerheten til unge bdsm-ere og lurer på hvordan myndighetene kan se på at gruppen skeive fetisjister gjennomsmittes av hiv. Til tross for alarmerende smittetall og menneskerettighetsbrudd, blir de mest sårbare gruppene ikke prioritert i forskning og antidiskrimineringslovverk.

Krav om og dokumentasjon av behovet for forskning og diskrimineringsvern på grunnlag av fetisj- og bdsm-orientering ble i 2012 fremmet av fire bdsm-foreninger i møte med LHBT-senteret 9. mars, overfor likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik personlig og per mail 18. og 19. april, i plenum overfor Barne, likestillings og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen på Homotinget 29. juni, skriftlig og personlig overfor Aps homonettverk 18. september, skriftlig overfor representantskapet i Oslo Arbeiderparti 30. oktober, skriftlig fra LLH i møte med Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet 28. september, samt av SMia i møte med LHBT-senteret og BUF-direktoratet 2. november 2012.


Øvrig medieprofilering og synliggjøring

Utifra sin 25 år lange mediaerfaring, holdt leder i SMia Oslo og ReviseF65, Svein Skeid, foredrag om ”Bdsm og media” under kink-konferansen i Trondheim 3. Mars 2012. For dette årelange arbeidet ble Skeid dagen etter utnevnt til hedersmedlem på livstid i SMil Norge. Fra før er Skeid æresmedlem i lærklubben SLM Oslo (2000) og innehaver av homobevegelsens høyeste utmerkelse, Æresprisen 2003.

Årets største satsing på mediafronten var Svein Skeids opptreden på tv-sendingen til NRK Østlandssendingen 4. oktober, samt samarbeidet med Ingar Thomassen i siste episode av NRK1s profilerte serie Normal galskap 21. november. Blant annet ble den årelange innsatsen bak Helsedirektoratets friskmelding i 2010 poengtert ved siden av bdsm-miljøets fokus på sikkerhet, grensesetting og samtykke. Dette verdigrunnlaget muliggjør den helsebringende effekt som bdsm-deltagere opplever, i programmet illustrert med sikrere sex-plakat laget for SLM og støttet av Helsedirektoratet (bilde til venstre). Vi fikk dusinvis av positive tilbakemeldinger på Facebook, Gaysir, SMil-forum, Fetlife, PM, SMS, telefon og IRL. Vi ”knuste fordommer”, ”flørtet med kamera”, var”modige”, ”troverdige”, ”seriøse”, ”informative”, ”humoristiske”, ”sjarmerende” og ”pirrende” (klikk på bildene for større versjoner).

Wish Oslo og UngBDSM svarte på spørsmål om bdsm og den kommende bdsm-konferansen i Oslo på RadioRakel 3. oktober.

I papirutgaven av Adresseavisa 21. september 2012 var psykolog Odd Reiersøl ekspertkommentator.

Reiersøl holdt også foredrag på Pride House 24. juni sammen med Svein Skeid (bilde ovenfor). Temaet var faren for at diagnosene som ble fjernet av Helsedirektoratet for tre år siden kan bli gjeninnført når WHOs reviderte ICD-11 om noen år skal oversettes til norsk.

Wish og SMia deltok på sexologikonferansen ved Universitetet i Agder 4. juni 2012 der temaet var forvaltning av seksuelle tenningsmønstre. Konferansen ga kompetanse på brukermedvirkning og likemannsarbeid overfor de mange av våre medlemmer som opplever følelse av skam og isolasjon.

3. september 2012 arrangerte Wish to workshops på Oslo Queer festival som vi også har samarbeidet med før. Den første workshopen handlet om bdsm og hadde ca. 15 deltakere. Den andre var et kurs i tau-bondage som varte 4 timer og hadde 22 deltakere.

Wish Oslo arrangerte 12.-14. oktober 2012 konferanse for for kvinner, trans- og intersex-personer med 27 deltagere. Temaene som ble tatt opp var forhandlinger, sikkerhet, psykisk helse, hygiene og fitter, pustekontroll, tau-bondage og hvordan å leke når man har traumer. Det var også flere samtalegrupper og erfaringsdelinger. Denne konferansen ble arrangert i samarbeid med SMil og LLH Oslo og Akershus.

Kinkseksjonen i paraden under Skeive dager i Oslo 30. juni 2012 krevde at fetisj- og bdsm-orientering må inkluderes i et nytt norsk diskrimineringsvern under ”seksuell orientering”. ReviseF65, SMia, Wish, SLM, SMil og UngBDSM bar et nytt banner med budskapet ”Sunn, sikker, samtykkende” og hva det innebærer av sikkerhet, grensesetting, samtykke og ikke minst glede og berikende samspill. Budskapet ble også formidlet i løpesedler som vi delte ut.

27. Juni 2012 arrangerte Wish fest i SLM sine lokaler under Skeive dager med 36 deltakere.


Samarbeid og nettverksskapende arbeid

SMia/Revise F65 har i 2012 utført 1060 frivilligtimer fordelt på 60 frivillige, hvorav 250 timer i regi av Wish Oslo. Dette tilsvarer ca 60 prosent av et årsverk på 1750 timer. Dette er et anslag basert på hver enkelt post og hver enkelt frivillig. Sannsynlig feilmargin +- 20%. Tidligere arbeid publisert på nett i 2012 er ikke medregnet.

SMia Oslo/Wish Oslo

Smia Oslo, inkludert Wish Oslo for kvinner, trans og intersex, arrangerer bdsm og fetisjfester og workshops og arbeider seksualpolitisk for å følge opp friskmeldingen fra 2010 som primus motor i LLHs BDSM- og fetisjutvalg ReviseF65.

SMia Oslo: Svein Skeid, www.reviseF65.org, sskeid(a)online.no

Wish Oslo: www.clubwish.no, post(a)clubwish.no

Økonomi: Som andre aktivitetsgrupper jobber Smia Oslo/Wish Oslo frivillig og til selvkost. I 2012 mottok vi 40.000 kroner fra Helsedirektoratet for dekking av utgifter til vårt helseforebyggende arbeid (hiv-potten). Wish Oslo har også mottatt noen midler direkte fra LLH Oslo og Akershus.

SMia, Wish og ReviseF65 har hatt 45 samarbeidspartnere i 2012:

SMil Norge, UngBDSM, SLM Oslo, LLH Oslo og Akershus, Pride House, Skeive dager, Skeiv Ungdom, LLH sentralt, Arbeiderpartiets homonettverk, Olafiaklinikken, Oslo Queer festival, Kaffe, Kaker & Kink Fredrikstad, Val Eyja Drammen, Troms BDSM og Fetisjklubb, Sol & Måne Trondheim, SM Bergen, Chains Møre og Romsdal, SM Sør Kristiansand, Telemark BDSM, Helsedirektoratet, Helseutvalget, LHBT-senteret, Diskriminerings- og likestillingsombudet, Høyskolen i Agder, Menneskerettsalliansen, Kulturhistorisk museum, psykolog Odd Reiersøl, advokat Halvor Frihagen, psykolog Elsa Almås, lege Esben Esther Pirelli Benestad, advokat Oddvar Thorbjørnsen, Kim Friele, psykolog Thore Langfeldt, seksualvaneforsker Bente Træen, sosiolog Hanne Grasmo, sexolog Astrid Krog, sykepleier Sindre Ringvik, etnolog Tone Hellesund, førsteamanuensis Svein Gullbekk, fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty, Verdens helseorganisasjon WHO, svenske RFSU, tyske BVSM, Wish Gøteborg og amerikanske NCSF – National Coalition for Sexual Freedom.

Internasjonalt nettverksskapende arbeid

3. juli 2012. Mailkorrespondanse med Dr. Sam Winter som er medlem i en gruppe i Verdens Helseorganisasjon som jobber med endringer av kapittel F65 som inkluderer fetisj- og sm-diagnosene som Helsedirektoratet fjernet i 2010. Han hadde lest ReviseF65 sine to rapporter til WHO og var imponert over dem.

17. januar 2012. Revise F65 mottok en melding fra Jörg Reimers i den tyske landsomfattende bdsm-organisasjonen ‘BVSM e.v.’ der de ba om råd om hvordan de skulle fjerne de tilsvarende tyske fetisj- og bdsm-diagnosene. Vi fortalte hvordan vi hadde fjernet de norske og nordiske diagnosene, inkludert det faglige grunnlaget for denne seksualreformen som Helsedirektoratet sto for 1.2.2010.

17. januar 2012. Henvendelse fra en polsk bdsm- og transaktivist som prøver å organisere en lokal parallell til ReviseF65. Han forteller om et repressivt katolsk land der folk blir forfulgt og dømt for bdsm-sex i sine egne hjem. Vi hjalp ham blant annet med linker til våre seksualpolitiske ressursdokumenter.

28. april 2012. Henvendelse fra en tsjekkisk psykologistudent som trengte råd om hvordan starte en rådgivnings- og krisetelefon for bdsm- og lhbt-personer. Henvendelsen ble oversendt Smil Norge.

Wish Oslo deltok på oppstarten av Wish Gøteborg som er en av våre søster-nettverk i Sverige. Der var også RFSU fra stockholm som vi ønsker å samarbeide med for å drive med opplysning og erfaringsdeling og bdsm-politikk.


Tidligere artikler og rapporter publisert på nett i 2012

Tror BDSM er vold”. – Nå som helsemyndighetene i hele Skandinavia har fjernet fetisj- og SM-diagnosene fra sykdomslisten ICD, må helsearbeidere, lærere, forskere og andre yrkesgrupper oppdatere sin kunnskap på området, skriver Hanne Grasmo i en artikkel publisert på Cupidonett 30. januar 2012. Hun refererer en artikkel i «Tidsskrift for Psykisk helsearbeid» nr 4-2010 av Svein Skeid og psykolog Odd Reiersøl.

4. januar 2012. “I 1991 kom Svein Skeid med den første pamfletten med ”Sikrere sex for lærhomser”. Fem år senere distribuerte Svein brosjyren ”Sikrere SM-sex” til alle medlemmene i norske sm/fetisjforeningene. I 2005 ble et lignende prosjekt støttet av Helsedirektoratet i brosjyre-form og på nettet.” Portrettintervjuet ”Gummikledd frigjører” med Svein Skeid fra Cupido nr 1-2007 lagt ut på Cupidonett 4.1.2012.

11. august 2012. ”Ikke akkurat Cubus”. Tidligere Cupidointervju av Jostein Pedersen med blant annet Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, handler blant annet om fetisjisme som en form for degenetalisering, der fokuset ikke nødvendigvis behøver å være på mer eller mindre smittefarlig penetrerende sex.

Cupido 29. juni 2012: Flaut med følsomme bryst? Tidligere Cupidointervju med Svein Skeid, som nå er lagt ut på nett, fokuserer på erogene brystvorter som type sikker sex og alternativ til eller supplement til mer risikoutsatt penetrerende seksuell praksis.

4. september 2012. VG måtte trykke beklagelse i papirutgaven 4.9.2012 for materiale de to dager tidligere hadde stjålet fra hjemmesiden til Revise F65 om ”Historiske SM/fetisjpersoner”.

14. april 2012. Tre offisielle rapporter fra Revise F65 oversendt for inkludering i LHBT-senterets nettbaserte kunnskapsbase:

Første rapport til Helsedirektoratet og WHO 2009
Faglig grunnlag for å fjerne SM- og fetisjdiagnoser etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon
http://www.revisef65.org/notat.html
http://www.revisef65.org/icd_whitepaper.html

Andre rapport til Helsedirektoratet og WHO 2011
Litteraturgjennomgang av forskningsbasert kunnskap etter oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon
http://www.revisef65.org/forskning.html
http://www.revisef65.org/supportWHO.html

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og bdsm-orientering
Overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 11.11.2011. En vesentlig oppdatert rapport ble overlevert statsråd Inga Marte Thorkildsen 28. september 2012, samt overlevert LHBT-senterets kunnskapsbase 2.11.12.
http://www.revisef65.org/diskrimvern.html

27. april 2012. Kvinnegruppa Wish etablerte ny nettside http://www.clubwish.no

15. mars 2012: Nye oppdaterte linker på Helsedirektoratets orginale annonsering av friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere 1.2.2010 og inkludering av fetisjister og sadomasochister som ”seksuelle minoriteter” ifølge mail fra rådgiver Hilde Bryn i Helsedirektoratets faggruppe for seksuell helse:
http://www.revisef65.org/friskmelding_eng.html
http://www.revisef65.org/friskmelding.html
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Sider/default.aspx
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/seksuelle-minoriteter/Documents/endringer-i-norsk-versjon-av-icd-10-notat.pdf
http://www.revisef65.org/supportWHO4.html
http://www.revisef65.org/forskning8.html

Diskrimineringsvern for BDSM-ere

Diskrimineringsvern for BDSM-ere
Hvorfor trenger vi det og hvordan kommer vi dit?

Tanker etter minikonferansen i regi av Kaffe, Kaker & Kink 23.11.2012

Av Svein Skeid, leder i fetisj- og bdsmutvalget ReviseF65

Den desidert sterkeste opplevelsen på Kaffe, Kaker & Kink sin minikonferanse om diskrimineringsvern fredag 23. november 2012 var tre personlige beretninger om voldtekter som ble henlagt av politiet med den begrunnelsen at ofrene var bdsm-ere og måtte forventes å like slike overgrep. Historiene underbygger et bilde der bdsm-ungdom helt ned i 14 års alder risikerer trakassering, vold og sågar voldtekt på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Det er også uakseptabelt at bdsm-ungdom for eksempel mobbes ut av videregående skole eller at funksjonshemmede bdsm-ere trakasseres av hjelpepersonell i eget hjem.

Det var ifølge referatet fra møtet, enighet om at det trenges et diskrimineringsvern for bdsm-ere og fetisjister og at dette bør legges lunder diskrimineringsgrunnlaget “seksuell orientering” for å ha et likeverdig sikkerhetsnett med andre minoritetsgrupper slik at man ikke havner i en offerrolle. Dette er i samsvar med konklusjonen fra Revise F65 sin oppdaterte rapport til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD):

Se hele sammendraget av momenter fra konferansen her:
http://www.kaffekink.org/20121123Konferanse.pdf


Ressurser og sårbarhet

Bdsm-ere er ikke noen ressurssvak gruppe som folk skal synes synd på. Gruppen skiller seg ikke ut fra normalbefolkningen når det gjelder selvkontroll, empati, kjærlighet, likeverd og likestilling. Tvertimot kan samfunnet ha noe å lære av bdsm-eres verdier, forhandlinger og grensesetting.

Men det hjelper ikke det vesentlige mindretallet som opplever usaklig forskjellsbehandling på grunn av sin bdsm-preferanse eller orientering. Revise F65 sin rapport viser at norske bdsm-ere opplever diskriminering som reduserer livskvaliteten og begrenser livsutfoldelsen. Dette bekreftes av internasjonale undersøkelser foretatt av National Coalition for Sexual Freedom (NCSF) i 1999 og 2008 som viser at 36-37 prosent av den undersøkte bdsm-gruppen på flere tusen respondenter opplever trusler, trakassering, diskriminering og hatmotivert vold.

Dessuten oppgir 60 prosent av respondentene den kanskje verste formen for undertrykkelse, å måtte leve skjult med sin fetisj/bdsm-interesse eller orientering. Grunner til ikke å være åpen kan være angst for å bli avslørt av familie, miste jobb, oppleve trakassering, miste omsorg for egne barn og endog sosiale sanksjoner fra egen partner (rekkefølge etter forekomst).

Det private blir offentlig

Selv om sjansen for usaklig forskjellsbehandling er størst for de relativt få som velger å leve åpent, så er det å være i skapet ingen garanti mot diskriminering. Flere av de som lever skjult oppgir som grunn at ingen har noe med privatlivet deres. Samtidig ser vi at seksuell preferanse eller orientering ikke er noen privatsak dersom det brukes mot deg for eksempel i en arbeidskonflikt eller barnefordelingssak. Det private blir offentlig i det øyeblikket du utsettes for forskjellsbehandling eller sosiale sanksjoner. Myten om at det går an å skjule ethvert spor på at man er bdsm-er holder etter min oppfatning ikke stikk i virkeligheten. Man legger igjen spor som blir oppdaget av alt fra små barn til forsmådde partnere eller ektefeller.

Ingen har rett til å putte andre i båser. Enhver har rett til selv å definere sin egen seksualitet og identitet på egne premisser. Men rapporten til BLD viser at diskriminering rammer uavhengig av om du er åpen eller skjult, om bdsm er din identitet, om du lever 24/7 eller bdsm kun er et krydder i sexlivet.

Oppfølging av friskmeldingen

Friskmeldingen av fetisjister og bdsm-ere i Norge, Sverige og Finland de to siste årene skjedde på grunn av diskriminering og hatmotivert vold som gruppene opplever på grunn av sosiale stigma knyttet til deres seksuelle preferanse eller orientering. SMil, SLM, SMia, Wish og UngBDSM satte seg etter dette ned i regi av ReviseF65 for å meisle ut en strategi for oppfølging av den norske friskmeldingen. Etter initiativ av SLM, ble det utarbeidet en rapport om diskrimineringsvern som LLHs leder overleverte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i oktober 2011. Tilbakemeldingen fra daværende statsråd Lysbakken var positiv. Diskrimineringsvernet for lhbt-gruppen skulle styrkes og de rådene vi fikk var at bdsm bør inkluderes under diskrimineringsgrunnlaget “seksuell orientering”. Dette ble enstemmig vedtatt på LLHs landsmøte i 2011 med støtte fra blant annet Skeiv Ungdom og senere også av homonettverket i Arbeiderpartiet.

Etter at BLD skiftet statsråd ble det sommeren 2011 klart at saken ikke lenger lå på statsrådens bord. LLHs jurist Oddvar Torbjørnsen oppfordret oss til å styrke ReviseF65s rapport med flere eksempler og en vesentlig oppdatert rapport ble overlevert statsråd Thorkildsen 28. september 2011. SMil Norge jobber også med et eget innspill som skal overleveres departementet.

Jeg mener at dette er blitt en solid og nyansert rapport bygget på internasjonal forskning, referanser og norske eksempler som underbygger kvantitative funn. Rapporten er bedre dokumentert enn for eksempel høringsuttalelsene som førte til rettsvern for homofile i 1981. Den gang hadde man for eksempel ingen undersøkelser å vise til.

Rapporten er forankret i forskningsbasert kunnskap fra en litteraturgjennomgang skrevet av ReviseF65 på oppdrag av Verdens helseorganisasjon. Rapporten og litteraturgjennomgangen er kvalitetssikret av advokat Halvor Frihagen, LLHs jurist Oddvar Torbjørnsen og psykolog Odd Reiersøl.

Kvalitativt og kvantitativt

Som tidligere nevnt, er det rapportens styrke at kvalitative eksempler i hvert kapittel underbygges av forskning, litteraturstudier og kvantitative internasjonale undersøkelser. Det som kvalitative eksempler mangler i representativitet, oppveies av empirisk materiale i større kvantitative studier. Det kvalitativ statistikk mangler i dypde, utdypes av eksempler fra norsk virkelighet. Det gir derfor et ufullstendig bilde å løsrive isolerte eksempler fra sammenhengen de hører hjemme i.

Fortielse og usynliggjøring

En annen fallgrube er er å utelate de som lever skjult fra diskrimineringsmaterialet, ettersom denne vesentlige gruppen antagelig er vel så utsatt som de som opplever åpen diskriminering. Ettersom såpass mange ikke er åpne overfor familie, kolleger og sågar egne terapeuter, kan vi faktisk risikere økt diskriminering etter hvert som flere bdsm-ere kommer ut av skapet.

Rapporten til departementet dokumenterer hvordan samfunnets stigmatisering, det psykologiske stresset ved å leve i skapet,  fører til selvstigma, skyld, skam, psykologisk stress og internalisert bdsm-negativitet på linje med andre utsatte minoriteter. Slikt minoritetsstress kan i sin tur bidra til stressrelaterte lidelser som for eksempel angst, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk og seksuelt overførbare sykdommer. Dobbeltminoriteter som opplever multippel diskriminering (interseksjonalitet) er spesielt utsatt. For eksempel risikerer folk som er både homofile og fetisjister å måtte komme minst to ganger ut av skapet, først som homofil, deretter som fetisjist, og kanskje også som bdsm-er. Rapporten til departementet antyder blant annet at gruppen lærhomser kan ha opptil tre ganger så stor risiko for nysmitte av hiv, sammenlignet med resten av gruppen Menn som har sex med menn.

Saklig og usaklig forskjellsbehandling

For å kunne kvalifisere som diskriminering må det følge NOU 2009:14, foreligge en usaklig direkte eller indirekte forskjellsbehandling, eller  trakassering, basert på fordommer eller stereotypier som fører til at noen personer eller grupper  får en dårligere stilling i samfunnet enn andre. En slik hypotetisk saklig grunn til forskjellsbehandling kunne være dersom vedkommende har promotert seksuelt eksplisitte ytringer på nettet eller ellers.

Svært få, om noen, av eksemplene i rapporten til departementet er av en slik erotisk natur at de kunne klassifiseres som saklig grunn til forskjellsbehandling. Fem – 5 – av rapportens 36 eksempler handler om å avmystifisere eller informere om sikrere sex eller bdsm-metoder i tråd med en praksis Helsedirektoratet har støttet i 15 år (eks. 11, 16, 28, 34). Eksempel 15 handlet om en kvinne som mistet jobben fordi hun ble outet av en kollega etter å ha stilt opp som modell i en ikke-pornografisk sammenheng. Resten av sakene, 31 eksempler, handler om klart usaklig forskjellsbehandling eller  trakassering, basert på stigma og fordommer knyttet til vedkommendes fetisj-/bdsm-preferanse eller orientering.

Fordommer og diskriminering

Rapporten til BLD skiller tydelig mellom fordommer og diskriminering. Men i samsvar med NOU 2009:14 og moderne stigmaforskning, er det en dynamisk og flytende overgang mellom stereotypier, fordommer, selvstigmatisering, skam, usynliggjøring, hatmotivert diskriminering, vold og voldtekt. Manglende forståelse for mekanismene bak fenomenet diskriminering kan gjøre det vanskelig å forstå hva diskriminering innebærer uansett hvilken samfunnsgruppe vi snakker om.

Helse- og skadeforebyggende tiltak

I arbeidet med friskmeldingen så vi hvordan informasjon var halve jobben, både i forhold til vårt eget miljø og samfunnet. Gruppearbeidet på konferansen til Kaffe, Kaker & Kink viser at det samme gjelder et diskrimineringsvern. Det er ikke snakk om enten eller, men både og. Saklig informasjonsarbeid må gå hånd i hånd med synliggjøring, lovverk og opplysning, ikke minst i skolen, med vekt på verdier, grensesetting og samtykke. Det ble i gruppearbeidene advart mot sirkus og ekstreme aktiviteter som ikke treffer essensen i bdsm og som folk kjenner seg fremmede overfor.

Det helseforebyggende aspektet, ikke minst overfor ungdom, ble fremhevet som et sentralt argument for et rettsvern. Vi vet at redusert selvfølelse er risikofaktor for seksuelt overførbare infeksjoner. Når du f.eks. først er hiv-smittet, så er skaden allerede skjedd. Signaleffekten av lovverket sammen med tilpasset informasjon i skole, helsestasjoner, krisesentre og samfunnet forøvrig, skal forebygge helseskader slik at bdsm-ungdom for eksempel ikke blir seksuelle flyktninger. I dag må mange flytte til større byer og sågar utlandet for å kunne leve ut sin legning.

Et nei er et nei også om du er bdsm-er. Vårt samtykke er like mye verdt som andres. Politiet skal ikke har mulighet til å bruke bdsm-orientering eller tilknytning til bdsm-miljø som formildende omstendighet ved overgrepsanmeldelse. Det er helt uakseptabelt at bdsm-ere er rettsløse i forhold til f.eks. voldtekt og at politiet ikke tar anmeldelser på alvor fordi man er bdsm-er. Én av de tilstedeværende på møtet, som selv hadde opplevd å få saken sin henlagt, uttrykte det slik: “Vi er vanlige mennesker. Det at jeg velger å leke seksuelt med noen jeg stoler på og gir tillatelse, betyr ikke at noen skal ha rett til å begå overgrep mot meg.”

Helsemessig gevinst

Inkludering av bdsm- og fetisjorientering i antidiskrimineringslovverket innebærer ingen særbehandlng, men bringer gruppen på linje med kjønnsidentitet, homo- og bifil orientering under fellesbetegnelsen “seksuell orientering”. En slik sidestilling og likestilling vil være en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet og signalisere at samfunnet ikke anser fetisj- og bdsm-orientering som noen ”legitim” grunn for mobbing eller forskjellsbehandling. Et diskrimineringsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og bdsm-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.